Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1Virkeområde
(1) Denne lov gjelder- formuesskatt til stat og kommune
- inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune
- grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fylkeskommune og kommune
- tonnasjeskatt til staten
(2) Stortinget kan fastsette unntak fra denne lov for skatt til staten som nevnt i første ledd. § 1-2Hvem som pålegger skatt
(1) Kommunestyret pålegger skatt til kommunen.(2) Fylkestinget pålegger skatt til fylkeskommunen.(3) Stortinget pålegger skatt til staten.Endret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (med virkning for skatt f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009). § 1-3Forbud mot særinnrømmelser
§ 1-4Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven skal ikke gjelde for behandling av saker etter denne lov. Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang
§ 2-1Person bosatt i riket
(1) Plikt til å svare skatt har enhver person som er bosatt i riket.(2) Person som- i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller
- i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode,
anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt i henholdsvis a og b.
Bestemmelsen i b gjelder ikke for person bosatt på Svalbard.
(3)- For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.
- For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.
(4) Med nærstående menes en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn.(5) Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig.(6) Med bolig menes:- boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og
- enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.
Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.
(7) Plikten til å svare formuesskatt er betinget av at skattyteren bor i riket 31. desember året før skattefastsettingsåret.(8) Utsendt utenrikstjenesteansatt som har stilling ved en norsk utenriksstasjon, anses som bosatt i Norge. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.(9) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket og i utlandet.(10)- En person som nevnt i første ledd som har et arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punktum også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder.
- Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold etter bokstav a. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt per hele måned i inntektsåret. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager. For utreise- og hjemreiseår skal antall dager beregnes ut fra antall hele måneder personen har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret.
- Bestemmelsen i bokstav a kommer ikke til anvendelse for:
- inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge.
- inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med arbeidsopphold på annen stats territorium.
- For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, gjelder bestemmelsen i bokstav a bare skatt til kommune og fylkeskommune.
- Med riket og Norge menes i dette ledd norsk territorium, norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven og sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven.
(11) Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler for gjennomføringen av bestemmelsen i tiende ledd og bestemmelser om fritak fra skattlegging i Norge i skatteavtaler med andre stater.Endret ved lover 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2001), 21 juni 2002 nr. 31 (f o m inntektsåret 2002), 21 juni 2002 nr. 31 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2004, se dens IX for overgangsregler), 15 des 2006 nr. 81, 29 juni 2007 nr. 60, 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023, se endringslovens del X for overgangsregler), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026). Kapittel 3. Skattested
§ 3-1Personlig skattyter og dødsbo
(1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommunen med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel.(2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren er bosatt ved utløpet av 1. januar i inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted på dette tidspunktet. Skattyter som ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. januar i inntektsåret, skal svare skatt av formue og inntekt til den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold.(3) Dødsbo svarer skatt av formue og inntekt til den kommunen som ville blitt ansett som avdødes bostedskommune, hvis ikke formue eller inntekt etter annen bestemmelse i dette kapittel skal skattlegges i noen annen kommune her i riket.(4) Personlig skattyter anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet som følge av arbeid eller av andre grunner endrer ikke bosted med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha sitt hjem på det nye oppholdsstedet.(5) Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem.(6) Person uten fast oppholdssted anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem. Person som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende var skattepliktig på utflyttingstidspunktet. Norsk sjømann som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i rederiets kontorkommune dersom vedkommende ble overført til ligning i denne kommunen for inntektsåret 2003 eller tidligere.(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om skattemessig bosted for personlige skattytere.Endret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2019 nr. 34 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024), 20 juni 2025 nr. 56 (i kraft 1 okt 2025). Kapittel 4. Formue
Fellesregler for formue
§ 4-1Hovedregel om formue
(1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.(2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter forskriftsbestemmelse vedtatt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8-16 skal formuesfastsettelsen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i skattefastsettingsåret.Endret ved lover 15 des 2000 nr. 95, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 12 jan 2024 nr. 4 (i kraft 1 jan 2024). § 4-2Eiendeler som ikke medregnes
(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas følgende eiendeler:- rettighet som er avhengig av at en betingelse inntrer,
- tidsbegrenset bruksrett,
- tidsbegrenset rett til periodisk ytelse,
- krav på lønn, rentetermin eller utbytte av aksje, andel i verdipapirfond og annet verdipapir, så lenge kravet ikke er forfalt til betaling,
- rett til åndsverk eller patent, så lenge retten ikke er gått ut av opphaverens eller oppfinnerens eie,
- forretningsverdi,
- teknisk, merkantil eller annen kunnskap,
- avling som er nødvendig for gårdsdriften,
- eierandelskapital, samt overkursfond og utjevningsfond i sparebanker,
- livsforsikringspolise som er tegnet for å oppfylle kravet til tvungent innskudd i pensjonskasse eller enkekasse.
- Fordring på gevinst som nevnt i § 5-50 annet ledd som ikke er forfalt til betaling.
(2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, skal livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav d, medtas ved fastsettelse av skattepliktig formue, forutsatt at forsikringen er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Dette omfatter likevel ikke rettigheter etter folketrygdloven, foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, samt rettigheter etter offentlige tjenestepensjonsordninger og andre pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov. Det samme gjelder kollektiv livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav f, samt uforfalt krav i tilknytning til uførepensjon under utbetaling.(3) Departementet kan gi forskrift om at også andre arter av livsforsikring og pensjonsspareprodukter enn nevnt under første ledd j ikke skal tas med i formuen.Endret ved lover 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 19 des 2017 nr. 121, 21 juni 2019 nr. 34, 20 des 2022 nr. 105. Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter
Fellesregler for inntekt
§ 5-1Hovedregel om inntekt
(1) Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente.(2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum.(3) Som skattepliktig inntekt anses underkurs som långiver godtgjør låntaker ved førtidig innfrielse av fastrentelån.Endret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 1 jan 2005). § 5-2Uttak
(1) Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen. Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er nevnt i § 9-7 fjerde ledd. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9.(2) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10-33 eller § 10-46.Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 17 juni 2005 nr. 74 (ikr. 17 juni 2005 med virkning for uttak foretatt i perioden 26 des 2004 til 31 des 2005), 9 des 2005 nr. 116 (ikr. 8 okt 2005 til 31 des 2005 for nytt fjerde ledd), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2006 for nytt annet ledd), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 19 juni 2009 nr. 54, 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014, se dens VIII), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78. Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag
Fellesregler for fradrag
§ 6-1Hovedregel om fradrag
(1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10 til 6-32.(2) Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold. § 6-2Tap
(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.(2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.(3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd, gis ikke fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom skyldneren er et selskap som nevnt i § 2-38 annet ledd a og b og selskapene må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap som nevnt i § 10-40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter § 10-41. Første og annet punktum gjelder ikke når skattyters eierandel i skyldner er omfattet av § 2-38 tredje ledd a såfremt fordringens skyldner har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid, eller er omfattet av tredje ledd g. Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av dette ledd.Endret ved lover 9 des 2011 nr. 52 (f o m 6 okt 2011), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012). Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig
Overskriften endret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005).Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbolig
§ 7-1Skattefritak for egen bruk
(1) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker eiendom som egen bolig er ikke skattepliktig. Fritaket omfatter:- selveid enebolig, to- eller flermannsbolig, rekkehus, leilighet, mv.,
- boenhet i boligselskap, jf. § 7-3,
- våningshus på gårdsbruk.
(2) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker fritidsbolig selv er ikke skattepliktig. Det samme gjelder for andelshavere i boligselskap, jf. § 7-3.Endret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005). Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer
Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer
§ 8-1Jordbruk, fiske, akvakultur m.v.
(1) Som inntekt regnes ikke- tilvekst i beholdning av fisk, akvatiske organismer i akvakultur, pelsdyr og rein,
- tilskudd bevilget av Stortinget til kondemnering av eldre, uhensiktsmessig fiske- og fangstfartøy i den utstrekning tilskuddet overstiger fartøyets nedskrevne verdi. Utbetaling av tilskudd hvor Statens Fiskarbank har overtatt eiendomsretten til fartøyet for alternativ anvendelse, regnes som kondemneringstilskudd,
- tilskudd som stat, kommune eller selskap med offentlig støtte yter til bureising, planering, nydyrking eller overflatedyrking,
- formuesforøkelse vunnet ved planering, nydyrking eller overflatedyrking av jord.
(2) Det gis fradrag for innbetaling til medlemskonto i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond. Utbetaling fra medlemskontoen er skattepliktig inntekt. Departementet kan gi forskrift om den skattemessige virkningen av inn- og utbetalinger på slikt fond.(3) Det gis fradrag for kostnad ved planering for jordbruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-84.(4) Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk, reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæringen, anses som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder akvatiske organismer i akvakultur.(5) Ved fastsettelsen av årets positive alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 99 600 kroner per driftsenhet per år. I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget velges å ta med nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder vedproduksjon. For inntekt over 99 600 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 208 900 kroner. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Minst en av de personer som får fradrag må være registrert som bosatt på en av de landbrukseiendommene som driftsenheten består av. Hver skattyter kan til sammen ikke gjøre krav på mer enn ett helt fradrag. Ektefeller med bopel på samme driftsenhet kan ikke kreve fradrag for annen driftsenhet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.(6) Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 99 600 kroner per år. For inntekt over 99 600 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av den overskytende inntekten opp til et samlet fradrag på 208 900 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.(7) Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. For inntekt over 54.200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 142.000 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 530.000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider 530.000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride 208 900 kroner.(9) Den kapitaliserte verdi av føderådsytelser anses ikke som en del av kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne ved fordeling av inngangsverdi på de enkelte eiendeler som følger overdragelsen.(10) Underskudd ved drift av våningshus i jordbruk oppstått i inntektsåret 2004 eller tidligere kan fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring.Endret ved lover 15 des 2000 nr. 95, 20 des 2002 nr. 99, 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 119 (i kraft 1 jan 2026 med virkning fra inntektsåret 2026). Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v.
§ 9-1Anvendelsesområde
Med mindre annet er bestemt eller følger av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i dette kapittel fastsettelse av gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekt- utenfor virksomhet, jf. § 5-1 annet ledd og § 6-2
- i virksomhet, jf. § 5-30 og § 6-2.
§ 9-2Hva realisasjon omfatter
(1) Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, herunder blant annet:- salg og gavesalg
- tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning og tvangssalg
- makeskifte og bytte
- innfrielse eller bortfall av fordring
- endelig avkall på rettighet
- tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse
- utrangering
- innløsning av aksje og oppgivelse av aksje ved likvidasjon etter § 10-37
- – – –.
(2) Likestilt med realisasjon er:- stiftelse av varig rettighet i formuesobjekt mot engangsvederlag
- overføring av eierandeler og finansielle instrumenter mellom kundeportefølje og selskapsportefølje i selskaper mv. som driver forsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv.
(3) Realisasjon omfatter ikke blant annet:- gaveoverføring
- arveovergang ved dødsfall
- skifte av dødsbo
- overdragelse mellom ektefeller
- skifte av felleseie mellom ektefeller
- oppløsning av tingsrettslig sameie (uten utløsning av eller mellomlag til noen sameier)
- jordskifte etter jordskiftelova
- overføring av konkursdebitors eiendeler til konkursboet.
Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 7 des 2012 nr. 76 (ikr. 8 okt 2012), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018). Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.
§ 10-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattlegging av aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v
(1) Bestemmelsen i §§ 10-2 til 10-4 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer.(2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten fastsatt etter § 7-3.Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 23 juni 2020 nr. 103. Kapittel 11. Omorganisering
Overskriften endret ved lov 10 juni 2011 nr. 16.Fusjon og fisjon av selskaper
§ 11-1Anvendelsesområde for bestemmelsene om fusjon og fisjon av selskaper
(1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper gjelder alminnelige regler om inntektsbeskatning med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.(2) Bestemmelsene i § 11-2 til 11-10 gjelder hvor selskapene som inngår i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen i § 11-11 gjelder for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte.Endret ved lover 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 10 juni 2011 nr. 16 (f o m inntektsåret 2011). § 11-2Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.
(1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13-2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.(2) To eller flere samvirkeforetak kan fusjoneres uten skattlegging av foretakene eller deltakerne når fusjonen skjer etter reglene i samvirkeloven kapittel 8.(3) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i § 10-1, kan fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning. Er overdragende selskap en sparebank, skal vederlag i form av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken i forbindelse med sammenslåingen, likestilles med vederlag til eier av et overdragende selskap.(4) Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten skattlegging.Endret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 20 des 2023 nr. 98 (med virkning fra inntektsåret 2023), 22 des 2025 nr. 119 (med virkning fra 15 okt 2025). Kapittel 12. Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
§ 12-2Hva personinntekt omfatter
Personinntekt omfatter:- fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10,
- pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser. Som personinntekt regnes likevel ikke barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger og etterlønn og etterpensjon etter § 5-40 første ledd. Som personinntekt regnes heller ikke utbetaling fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er tatt til inntekt etter § 5-12 sjette ledd og § 12-2 første ledd bokstav a.
- arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A.
- engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
- engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.
- godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting,
- beregnet personinntekt etter §§ 12-10 til 12-13.
- introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5 og kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
- støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
- uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
- omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.
Endret ved lover 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (med virkning f o m 11 okt 2001), 4 juli 2003 nr. 80 (ikr. 1 sep 2003), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2007), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 26 okt 2007 nr. 97, 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 7 des 2012 nr. 76, 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221 for ny j), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2019 nr. 34, 22 des 2021 nr. 152, 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 juni 2025 nr. 58 (med virkning fra inntektsåret 2025), 23 juni 2026 nr. 66 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 13. Interessefellesskap og omgåelse
Overskrift endret ved lov 29 nov 2019 nr. 73 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra 1 jan 2020).§ 13-1Interessefellesskap
(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.(2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS, og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle. Første punktum får tilsvarende anvendelse når den andre personen, selskapet eller innretningen er bosatt eller hjemmehørende i en stat innenfor EØS, dersom Norge ikke kan kreve opplysninger om vedkommendes formues- og inntektsforhold i medhold av folkerettslig overenskomst.(3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget.(4) Når det foreligger interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i Norge og utlandet, og deres kommersielle eller finansielle samkvem er underlagt armlengdebetingelser nedfelt i skatteavtale mellom de respektive stater, skal det ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter første ledd og ved skjønnsmessig fastsettelse av formue eller inntekt etter tredje ledd, tas hensyn til retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter som er vedtatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Disse retningslinjer bør, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til i andre tilfeller enn foran nevnt. Det foranstående gjelder bare i den utstrekning Norge har sluttet seg til retningslinjene og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet.Endret ved lov 29 juni 2007 nr. 72 (ikr. 1 jan 2008). Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
§ 14-1Inntektsperioder
(1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret.(2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyteren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf. § 2-1 annet til sjette ledd, fastsettes inntekten til det beløpet som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom.(3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og tredje punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar det året skatten fastsettes.(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal skattlegges og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.(5) Går skattyteren over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse skattlegges særskilt. Det gis fradrag for avskrivninger i denne perioden med en forholdsmessig del etter hvor mange påbegynte måneder skattyteren har benyttet det nye regnskapsåret.Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (ikr. 1 juli 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78. Kapittel 15. Skattesatser
§ 15-1Satser for statsskatt
Stortinget fastsetter hvert år satser for skatt til staten av formue og inntekt, herunder skatt av utbytte betalt til aksjonær bosatt i utlandet etter § 10-13. § 15-2Satser for kommunal og fylkeskommunal skatt
Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i skatt for pensjonsinntekt
Overskriften tilføyd ved lov 24 juni 2011 nr. 23.§ 16-1Skattefradrag for pensjonsinntekt
(1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med et beløp som fastsettes av Stortinget, for skattyter som- mottar alderspensjon etter folketrygdloven,
- mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger,
- mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og har fylt 67 år, eller
- er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt i bokstav a, b og c, fra annen EØS-stat.
(2) Fradraget reduseres- tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven,
- tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og
- tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret.
(3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt mv. etter § 12-2 bokstav b, i og j overstiger fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes med 19,1 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pensjonsinntekt mv. som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter annet ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt mv. etter dette ledd. I samlet pensjonsinntekt mv. etter dette ledd inngår ikke ytelser som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstav j og § 17-1 første ledd forut for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret.(4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skattefradrag etter denne paragrafen og for skattebegrensning etter §§ 17-1 eller 17-4 i samme inntektsår, får skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skatt.(5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerde ledd kan kreve skattefradrag etter denne paragraf dersom- skattyteren er bosatt i annen EØS-stat,
- Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og
- hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.
(6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere beløp enn summen av fastsatte inntektsskatter og trygdeavgift.(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.Opphevet ved lov 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), tilføyd igjen ved lov 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), endret ved lover 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 23 juni 2020 nr. 103 (ikr. 1 okt 2020), 22 des 2021 nr. 152, 25 juni 2024 nr. 61 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025), 23 juni 2026 nr. 66. Kapittel 17. Skattebegrensning
Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
§ 17-1Begrensning ved lav alminnelig inntekt
(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det for skattyter som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A, ikke fastsettes skatt eller trygdeavgift.(2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal summen av- inntektsskatt til kommunen,
- inntektsskatt til fylkeskommunen,
- fellesskatt til staten,
- trinnskatt til staten fastsatt etter de to laveste prosentsatsene,
- trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt.
(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters nettoformue ved statsskattefastsettingen, utover 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue.(4) Har skattyter hatt opphold i riket bare en del av inntektsåret, skal alminnelig inntekt – med tillegg etter tredje ledd – omregnes til årsinntekt på grunnlag av det antall hele måneder oppholdet har vart før det foretas skattebegrensning. Skattebegrensningen skal deretter reduseres forholdsmessig.(5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 fjerde ledd kan kreve skattebegrensning etter denne paragraf dersom- skattyteren er bosatt i annen EØS-stat
- Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og
- hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge.
(6) Ved bruk av alminnelig inntekt etter denne paragraf medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-21, § 10-31, § 10-42 og § 10-44.Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 6 mars 2009 nr. 14 (f o m inntektsåret 2010), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 19 feb 2010 nr. 5 (f o m inntektsåret 2010), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter ftrl § 15-6 tidligst fra 1 apr 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31 mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter ftrl § 15-6 fra inntektsåret 2017, se dens VIII), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221, se lov 19 des 2014 nr. 87 for overgangsregel), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 17 juni 2016 nr. 40 (f o m inntektsåret 2016), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel). Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak
§ 18-1Anvendelsesområde
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft og vindkraft på land i Norge.(2) Definisjoner:- Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg. Produksjonslinjer skal likevel regnes som en del av kraftanlegget.
- Med kraftverk menes selve kraftstasjonen.
- Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter.
- Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft.
- Med vindkraftanlegg menes en eller flere vindturbiner, med tilhørende elektrisk utrustning for produksjon av elektrisk energi fra vindenergi, herunder interne elektriske anlegg (kabler eller luftledninger), interne transformatoranlegg og produksjonslinjer, samt andre bygningstekniske konstruksjoner, styrings- og overvåkningsanlegg mv. som hører til anlegget.
Endret ved lover 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 12 jan 2024 nr. 2 (med virkning fra inntektsåret 2024). Kapittel 19. Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet
Kapittel tilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023).§ 19-2Skattesubjekt
Innehaver av akvakulturtillatelser som nevnt i § 19-1 skal svare grunnrenteskatt til staten etter reglene i dette kapittelet. Dette gjelder selv om innehaveren har leid ut tillatelsen etter akvakulturloven § 19 tredje ledd.Tilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (med virkning fra inntektsåret 2023). Kapittel 20. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)
Kapittel tilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere kapittel 19, med virkning fra inntektsåret 2023).§ 20-1Anvendelsesområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder beskatning av person for inntekt som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd d-f eller § 2-3 annet ledd.Tilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-1, med virkning fra inntektsåret 2023). § 20-2Fradrag
Det gis ingen fradrag i inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i dette kapittel. Det gis heller ingen fradrag i fastsatt skatt.Tilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 19-2, med virkning fra inntektsåret 2023). Kapittel 21. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
Overskriften endret ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), endret ved lov 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere kapittel 19), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere kapittel 20, med virkning fra inntektsåret 2023).§ 21-2Overgangsbestemmelser
(1) Til bestemmelsene i kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv., gjelder følgende overgangsbestemmelser:- For egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 § 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte:
- Inngangsverdien for egenkapitalbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991.
- For andre egenkapitalbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien.
- – – –
(2) Til bestemmelsene i kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak, gjelder følgende overgangsbestemmelser:- Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte:
- Ved realisasjon kommer tap bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av:
- aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller
- aksjens historiske kostpris.
- Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til § 10-34 slik den lød frem til 1. januar 2006 før endring i henhold til lov 10. desember 2004 nr. 77, og § 10-35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende.
- Skattemyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter rettidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2002.
- – – –
- – – –
- – – –
- Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland.
(3) Til bestemmelsene i kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt, gjelder følgende overgangsbestemmelser:- – – –
- – – –
- Avskrivning på forretningsverdi etter reglene i §§ 14-40 til 14-48 kan bare kreves for forretningsverdi ervervet fra og med 1. januar 1992.
- – – –
- Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 44 A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og egenkapitalbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 § 44 A.Ved realisasjon av aksje, andel eller egenkapitalbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord-Norge eller til Namdalen, jf tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging § 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv.
(4) – – –(5) – – –(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsene.Tilføyd ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), endret ved lover 23 juni 2000 nr. 45 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 46 (opphevet (4), ikr. 15 juni 2001, annet ledd, a, nr. 1 f o m inntektsåret 2001), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121. 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2), 20 des 2022 nr. 105, 16 juni 2023 nr. 44 (tidligere § 20-2, med virkning fra inntektsåret 2023).