Kapittel 1. Formål, verkeområde, definisjonar, saksinnhald og sakstilknyting
I. Formål, verkeområde og definisjonar
§ 1-1Formålet med lova
Formålet med lova er å leggje til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve, klarlegg og fastset grenser og rettar, og behandlar skjønn og andre avgjerder etter denne og andre lover.Lova skal òg leggje til rette for rettferdig, forsvarleg, rask, effektiv og tillitsskapande behandling av sakene gjennom offentleg rettargang for uavhengige og upartiske jordskifterettar. § 1-2Verkeområde for lova m.m.
Lova gjeld for fast eigedom og rettar over fast eigedom, vassdrag og sjø i heile landet, om ikkje anna er fastsett i denne eller andre lover.Kongen kan fastsetje at lova heilt eller delvis skal gjelde for Svalbard eller Jan Mayen, og kan da fastsetje særskilde tilpassingar etter tilhøva på staden.Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av folkeretten eller av avtale med framand stat. § 1-3Definisjonar
I denne lova tyder- jordskifteområdet: den geografiske avgrensinga av jordskiftet, jf. § 6-9 første ledd
- tiltaksjordskifte: jordskifte som følgje av iverksetjing av offentlege og private tiltak, jf. § 3-2 første ledd andre punktum
- vernejordskifte: jordskifte som følgje av offentleg regulering av eigarrådvelde, jf. § 3-2 første ledd tredje punktum.
II. Saksinnhald og sakstilknyting
§ 1-4Kva det kan reisast sak om for jordskifteretten
Jordskifteretten kan behandle krav om- endring i eigedomstilhøve og rettar for å skape meir tenlege tilhøve, jf. kapittel 3
- fastsetjing av eigedomstilhøve og rettar, jf. § 4-1
- fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2 og 4-3
- skjønn og andre avgjerder etter andre lover, slik det går fram av kapittel 5 og av reglane i særlovene.
§ 1-5Kven som kan reise sak
Krav om sak kan setjast fram av den som eig fast eigedom, eller har rett knytt til fast eigedom, eller av festar.I område med reindrift etter reindriftsloven, kan distriktsstyret, jf. reindriftsloven § 43, siidastyret, jf. reindriftsloven § 52, leiar av siidaandel, jf. reindriftsloven § 10 og leiar av sideordna rekrutteringsandel, jf. reindriftsloven § 12, krevje sak der det går fram av reindriftsloven.Offentleg styresmakt og andre tiltakshavarar med heimel til å ekspropriere til tiltak og anlegg, kan krevje jordskifte etter kapittel 3.Offentleg styresmakt med heimel til å regulere eigarrådvelde, kan krevje jordskifte etter kapittel 3 og grensefastsetjing etter § 4-2.Retten til å krevje sak kan ein ikkje skrive frå seg.Endret ved lov 6 juni 2025 nr. 28 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 6 juni 2025 nr. 946). Kapittel 2. Jordskifterettane
I. Organisering av jordskifterettane
§ 2-1Jordskiftesokn (verneting)
Kongen deler riket inn i jordskiftesokn for jordskifterettane. § 2-2Tilhøvet til domstolloven
Domstolloven gjeld for jordskifterettane om ikkje anna er fastsett, jf. domstolloven § 2 andre ledd. § 2-3Bemanning
Jordskifteretten skal ha ein jordskifterettsleiar som òg er jordskiftedommar, og så mange jordskiftedommarar som til kvar tid er bestemt.Jordskifteretten skal ha teknisk personale. For teknisk personale gjeld reglane i kapittel 6 i domstolloven så langt dei høver. Domstoladministrasjonen kan skipe ei eiga eining med faglege og tekniske støttefunksjonar for jordskifterettane. Eininga kan anten vere sjølvstendig eller vere knytt til ein domstol.Jordskifteretten kan ha minst ein jordskiftedommarfullmektig som kan utføre oppgåver på vegner av jordskiftedommaren. Domstoladministrasjonen kan gi forskrift om kva for myndigheit dommarfullmektigen skal ha, og kven som kan gi slik myndigheit til dommarfullmektigen.Domstolloven § 19 andre ledd gjeld ved tilkalling av jordskiftedommarar. Kapittel 3. Jordskifte
I. Utenlege eigedomstilhøve og bruk av verkemiddel i jordskifte
§ 3-1Verkemiddel for å bøte på utenlege eigedomstilhøve
§ 3-2Utenlege eigedomstilhøve
Kapittel 4. Rettsutgreiing og grensefastsetjing og anna
§ 4-1Rettsutgreiing
Jordskifteretten kan fastsetje innhaldet i rettar og eigedomstilhøve som eiga sak- i sameige
- i område der det er sambruk mellom eigedommar eller uklart om det er sambruk
- ved registrering av uregistrert jordsameige
- i område med reindrift i det samiske reinbeiteområdet
- i område der det er sambruk av uteareala som ligg til eigarseksjonar.
§ 4-2Grensefastsetjing
Jordskifteretten kan fastsetje grenser for fast eigedom og rettar som eiga sak, mellom anna grenser for- grunneigedom, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav a
- anleggseigedom, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav b
- uteareal som inngår i eigarseksjon, jf. matrikkellova § 4 første ledd siste punktum
- jordsameige, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav d
- festegrunn, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav e
- offentleg regulering av eigarrådvelde
- samisk reinbeite.
Jordskifteretten skal merkje og koordinatfeste grenser etter § 6-29. Kapittel 5. Skjønn og andre avgjerder etter andre lover
§ 5-1Skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte
Jordskifteretten held skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte. Dette gjeld ikkje slike jordskifte i vassdrag. § 5-2Skjønn i samband med jordskifte som følgje av tiltak fastsett av jordskifteretten i vassdrag
Jordskifteretten held skjønn til fastsetjing av erstatninga eigedommar utanfor jordskifteområdet skal ha som følgje av tiltak etter § 3-9. § 5-3Skjønn og andre avgjerder etter andre lover i samband med sak for jordskifteretten
Kapittel 6. Reglar om saksbehandling
I. Tilhøvet til tvisteloven og lov om skjønn og ekspropriasjonssaker
§ 6-1Saksbehandlinga og tilhøvet til tvisteloven og lov om skjønn og ekspropriasjonssaker
Reglane om saksbehandling i dette kapitlet gjeld for jordskiftesak etter kapittel 3, rettsutgreiing og grensefastsetjing etter kapittel 4, og skjønn og andre avgjerder etter §§ 5-1 til 5-3 i samband med sak for jordskifteretten.Desse delane, kapitla og paragrafane i tvisteloven gjeld slik det går fram av paragrafane i lova her, og elles så langt dei høver: kapittel 2, 3 og 8, § 9-6 første og andre ledd, tredje ledd første og andre punktum og fjerde ledd, §§ 9-10 og 9-13 til 9-17, § 10-5 første og andre ledd, kapittel 11, § 12-1 første til tredje ledd, § 13-1 andre til sjette ledd, §§ 13-3 og 13-4, kapittel 13 II, kapittel 14, § 15-2 første ledd bokstav b, §§ 15-6 til 15-8, kapittel 16 I, II og III, § 16-18, kapittel 17, §§ 18-1 og 18-2, kapittel 19 og 20, femte del og sjette del.Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld for behandlinga av skjønn og andre avgjerder som eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, jf. § 5-7 andre ledd.Endra med lover 11 des 2015 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 11 des 2015 nr. 1445), 17 juni 2022 nr. 58 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1035). Kapittel 7. Sakskostnader og gebyr
I. Sakskostnader
§ 7-1Sakskostnader
For sak etter kapittel 3 og 4 skal partane betale- gebyr etter §§ 7-2 til 7-5
- godtgjering til jordskiftemeddommarar etter domstolloven § 105 a
- kostnader til grensemerke
- godtgjering til ekstrahjelp til verdsetjing etter § 3-14 og til måling og merking av grenser etter §§ 4-2 og 6-29
- godtgjering til rettstolkar og til sakkunnige oppnemnd av retten etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse
- kostnader til utskrifter eller kopiar av tinglyste dokument eller dokument frå statsarkivet som jordskifteretten hentar inn på vegner av partane
- sideutgifter etter rettsgebyrloven § 2 andre ledd.
For skjønn og andre avgjerder i samband med jordskifte gjeld reglane om sakskostnader i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjeld slik det går fram av lova her, eller så langt ho høver. Kapittel 8. Rettsmiddel med vidare
§ 8-1Rettsmiddel og kva for prosessreglar som gjeld ved bruk av rettsmiddel
Avgjerd teken av jordskifteretten kan prøvast med anke til lagmannsretten.Ved anke over dom, orskurd eller vedtak, gjeld reglane i tvisteloven.Ved anke over jordskifteavgjerd etter § 6-23 gjeld reglane i kapittel 6 så langt dei høver. I tillegg gjeld tvisteloven slik det går fram av paragrafane i kapitlet her.Ved anke over skjønn eller andre avgjerder tekne i medhald av §§ 5-1 til 5-3 gjeld reglane i tredje ledd.Skjønn eller andre avgjerder tekne av jordskifteretten i eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, kan prøvast ved krav om overskjønn til lagmannsretten etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.Er det i same sak anka over fleire avgjerder etter § 6-23 samtidig, kan anken behandlast som ei sak for lagmannsretten. Førstelagmannen avgjer om anken skal behandlast som ei sak. Avgjerda kan ikkje ankast.Avgjerd etter lova her kan gjenopnast etter § 8-14. § 8-2Når avgjerd kan ankast, og utsett iverksetjing av jordskiftet
Med dei unntaka som denne paragrafen nemner, kan anke berre brukast når jordskifteretten har avgjort heile saka.Ein orskurd kan ankast når han er avsagd.Jordskifteretten kan gjere vedtak om at det kan ankast før heile saka er avgjord. Når dom gjeld eigedom eller bruksrett for ein som ikkje er godkjend som eigar eller bruksrettshavar i jordskifteområdet, skal slik avgjerd kunne ankast før heile saka er avgjord. Det same gjeld for nabo til jordskifteområdet. Tvisteloven § 29-3 tredje ledd gjeld for vedtak om å tillate anke før heile saka er avgjord.Er det brukt rettsmiddel mot ei avgjerd, må iverksetjing av jordskiftet utsetjast til saka er rettskraftig avgjord. Kapittel 9. Ymse reglar
§ 9-1Utbetaling av pengevederlag
Pengevederlag for eigedom eller rett som det ligg hefte på, eller som er beslaglagd, må ikkje utbetalast til eigaren eller rettshavaren utan samtykke frå dei som har slikt hefte eller beslag.Lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve gjeld tilsvarande for deponering av pengevederlag som ikkje kan utbetalast etter første ledd. § 9-2Skyldnader knytte til eigedom som er med i jordskifte
Ein skyldnad som ligg på ein eigedom for anlegg som er sett i verk med offentleg tilskott, som for eksempel skogplantings-, senkings-, uttappings- eller førebyggingsarbeid, skal følgje det grunnstykket skyldnaden har samanheng med, om det let seg gjere utan avgjerande ulempe for det som er formålet med jordskiftet. Det same gjeld skyldnad til å halde ved like andre anlegg som for eksempel gravplassar. § 9-3Meldeplikt etter kulturminnelova
Medan jordskiftet blir halde, har jordskiftedommaren meldeplikt etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, ved sida av eigar og brukar.