Tvisteloven – tvl

1. familiesaker, unntatt saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær,
2. saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art,
3. saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,
4. saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik,
5. saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller
6. andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksrådet ikke finner sted.

1. tvistesummen er minst kr 200 000, og begge parter har vært bistått av advokat,
2. utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomført,
3. tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse, eller
4. det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part i saken.

1. forliksrådet,
2. navn og adresse på parter, eventuelle stedfortredere etter §§ 2-3 til 2-5 og prosessfullmektiger,
3. det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som bestemt angir det resultat klageren i tilfelle krever ved dom, og
4. en begrunnelse som alltid må angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte bygger på.

1. advokat og autorisert advokatfullmektig,
2. jurist,
3. inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken,
4. ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,
5. ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder,
6. en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.

1. myndig person som er ansatt hos og står under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter første ledd bokstav a til c, eller
2. medlem av utvalget av faste møtefullmektiger etter sjette ledd.

1. utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller
2. driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd.

1. vilkårene for fraværsdom er oppfylt, eller
2. klagemotparten i sak om pengekrav ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

1. når det er gått ett år,
2. hvis motparten på forhånd har samtykket, eller
3. hvis nemndbehandling som nevnt i annet ledd er avsluttet.

1. gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
2. reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,
3. et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
4. et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil et halvt rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
5. et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

1. sakskostnader, rettsgebyr eller salærfastsettelse, eller
2. endring av en dom i videre utstrekning enn § 19-8 eller § 19-9 tillater.

1. saken reiser særlig kompliserte faktiske eller rettslige spørsmål, eller andre forhold tilsier det, eller
2. partene har avtalt en slik behandling og etter avtalen har frafalt retten til anke og sakens tvistegjenstand ligger over grensen for anke til lagmannsrett etter § 29-13.

1. parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere, og det vil være urimelig å nekte endringen,
2. motparten har tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, å ivareta sine interesser etter endringen, eller
3. nektelse vil kunne påføre parten et urimelig tap.

1. alle saker hvor tvistesummen er under kr 250 000,
2. saker med tvistesum på kr 250 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og
3. saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling.

1. gruppesøksmål etter kapittel 35,
2. saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov,
3. søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller
4. saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess.

1. partens reise til rettsmøte,
2. rettsgebyr,
3. bevisføring som ikke anses unødvendig eller uforholdsmessig, og
4. rettshjelp og fagkyndige meddommere.

• domstolen,
• sakens nummer,
• partene,
• prosessfullmektigene og
• bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.

1. sluttinnlegg etter § 9-10,
2. innlegg etter § 9-9 annet til fjerde ledd, § 15-8 annet ledd, § 29-16 tredje til femte ledd, § 30-10 annet og fjerde ledd og § 30-13 annet ledd,
3. bevis som er påberopt under muntlige forhandlinger eller i innlegg som nevnt i bokstav b,
4. hjelpedokumenter etter § 9-14 annet ledd.

1. saker etter ekteskapsloven,
2. saker etter barneloven,
3. saker mellom personer som er eller har vært samboere, om fordeling eller tildeling av formuen, og
4. saker etter denne lov kapittel 36.

Retten kan ved særlige grunner beslutte at innsyn helt eller delvis skal gis.

1. hensynet til statens forhold til en fremmed stat krever det,
2. hensynet til privatlivets fred eller strengt personlige forhold krever det,
3. særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning, og det derfor er påkrevd å nekte innsyn, eller
4. i krigstid hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.

Dersom det likevel gis innsyn, kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse.

1. forretningshemmeligheter,
2. opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat,
3. forhold undergitt lovbestemt taushetsplikt,
4. rettsforhandlinger hvor det er gitt pålegg om hemmelighold, eller
5. betroelser til særlige yrkesutøvere.

1. når en part motsetter seg innsyn,
2. når det av hensyn til andre enn sakens parter kan gjelde regler om taushetsplikt eller taushetsrett.

1. kravene hører under norsk domsmyndighet,
2. domstolen er rett verneting for ett av kravene, og
3. kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler. Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten på grunn av behandlingen av ett av kravene skal settes med meddommere eller flere fagdommere. Hvis saken da deles etter § 16-1, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de krav hvor dette er særskilt begrunnet.

1. vilkårene i § 15-1 første ledd bokstav a til c er oppfylt, og
2. ingen parter har innsigelser, eller det er så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak.

1. vilkårene i § 15-1 første ledd bokstav a og c er oppfylt, og
2. tredjeperson vil nedlegge selvstendig påstand om det som er tvistegjenstand i saken, eller vil fremme et krav som har så nær sammenheng med det opprinnelige kravet at det bør behandles i saken.

1. den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og
2. foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter § 1-4.

1. foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formål og naturlige virkeområde, eller
2. et offentlig organ innenfor sitt ansvarsområde.

1. samtykker i dette,
2. ikke har inngitt tilsvar, eller
3. har påstått behandlingen av kravet avvist.

1. om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
2. om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
3. om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

1. fram til det blir inngitt stevning eller tilsvar, eventuelt anke eller anketilsvar,
2. fram til hovedforhandling eller muntlig sluttbehandling, eventuelt ankeforhandling, tar til, og
3. fram til sakens avslutning for instansen.

1. ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, eller
2. skyldes at retten er vesentlig å bebreide.

Er partens sakskostnader påført ved at feilen har fått virkning for en avgjørelse i saken, må også vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt.

1. vedkommende selv,
2. slektning nevnt i § 22-8 første ledd og dennes ektefelle eller samboer,
3. nåværende og tidligere ektefelle eller samboer og dennes slektninger i rett opp- og nedstigende linje samt søsken, eller
4. person som er gift eller samboer med noen som er omfattet av bokstav c.

1. andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri, og
2. medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

1. har medvirket til inngrep,
2. har vært i besittelse av en vare som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet,
3. har brukt en tjeneste som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet,
4. har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep som ledd i næringsvirksomhet, eller
5. er utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav a til d, som involvert i produksjon eller distribusjon av en vare, eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet gjelder.

1. navn og adresse til produsenter, distributører, leverandører og andre som har hatt varene i sin besittelse, eller levert eller mottatt tjenestene,
2. navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere, og
3. opplysninger om hvor mye som har blitt produsert, levert, mottatt eller bestilt, og om hvilken pris som er blitt betalt og oppnådd for varene eller tjenestene.

1. avvise en anke hvor det foreligger feil som må lede til avvisning,
2. heve en sak eller en del av den fordi den ikke hører under domstolene eller er rettskraftig avgjort,
3. oppheve en avgjørelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 29-21 annet ledd, og
4. oppheve en avgjørelse av andre grunner dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er grunnlag for oppheving.

1. hvis en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, har deltatt i behandlingen av saken,
2. hvis en dommer, noen som har utført arbeid eller oppdrag for domstolen, motparten eller noen som har handlet i saken for motparten, med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken,
3. hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring,
4. hvis det i klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastslått at saksbehandlingen har krenket en konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov, eller
5. når parten ikke møtte ved behandlingen av saken fordi parten ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær.

1. domstolen,
2. navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
3. den avgjørelse som kreves gjenåpnet,
4. om begjæringen gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den,
5. grunnlaget for gjenåpning etter §§ 31-3 og 31-4,
6. en faktisk og rettslig begrunnelse for at grunnlaget gir rett til gjenåpning,
7. de bevis som vil bli ført for retten til gjenåpning,
8. det krav som vil bli gjort gjeldende i gjenåpningssaken, og en påstand som angir det resultat saksøkeren krever for begjæringen og for gjenåpningssaken,
9. de bevis som vil bli ført i gjenåpningssaken,
10. grunnlaget for at retten kan behandle begjæringen dersom det kan være tvil om dette, og
11. saksøkerens syn på den videre behandling av saken.

1. når det blir tatt utlegg for saksøkerens krav i det arresterte formuesgode,
2. når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet eller for å reise søksmål om eller begjære tvangsfullbyrdelse av kravet, og fristen oversittes,
3. når det ikke er satt frist for søksmål eller begjæring om tvangsfullbyrdelse, og søksmål ikke er reist eller tvangsfullbyrdelse begjært ett år etter avsigelsen av arrestkjennelsen,
4. når saksøkte oppfyller pengekravet, eller det faller bort på annen måte, eller saksøkte rettskraftig er frifunnet for kravet,
5. når saksøkeren gir avkall på sin rett etter arresten, eller
6. når saksøkeren har fått fullbyrdelsesdom for kravet og utlegg ikke blir begjært innen en måned etter at dommen ble rettskraftig.

1. når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller
2. når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for.

1. når en fastsatt tid for forføyningen er løpt ut,
2. når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet eller for å reise søksmål om kravet, og fristen oversittes,
3. når kravet er avgjort ved rettskraftig dom,
4. når saksøkte oppfyller kravet, eller det faller bort på annen måte, eller
5. når saksøkeren gir avkall på sin rett etter forføyningen.

1. anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak,
2. det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger,
3. det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller
4. dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av nemnda.

1. fysiske personers rettslige status,¹ rettsevne og rettslige handleevne, formuerettigheter som følge av ekteskap, testament og arv;²
2. konkurs, avvikling av insolvente selskaper, foreninger og stiftelser, offentlige gjeldsforhandlinger (akkord) og liknende ordninger;³
3. sosiale trygdesaker;
4. voldgift.⁴

1. vedtektsbestemte sete, eller
2. hovedadministrasjon, eller
3. hovedforretningssted.

1. dersom saken ble reist i opphavsstaten etter at Luganokonvensjonen av 16. september 1988 trådte i kraft både i opphavsstaten og i mottakerstaten;
2. i alle andre tilfeller, dersom domstolenes kompetanse bygde på regler som er i samsvar med reglene i enten kapittel II eller i en konvensjon som var i kraft mellom opphavsstaten og mottakerstaten da saken ble reist.

1. i spørsmål om domstolenes kompetanse, når saksøkte har bosted i en stat der konvensjonen her får anvendelse, men ikke et instrument nevnt i nr. 1, eller der artiklene 22 eller 23 i konvensjonen her overfører kompetansen til domstolene i en slik stat;
2. i spørsmål om litispendens eller konnekse krav som nevnt i artiklene 27 og 28, når sak reises i en stat der konvensjonen her får anvendelse, men ikke et instrument nevnt i nr. 1, og i en stat der konvensjonen her får anvendelse, så vel som et instrument nevnt i nr. 1;
3. i spørsmål om anerkjennelse og fullbyrdelse, når enten opphavsstaten eller mottakerstaten ikke anvender et instrument nevnt i nr. 1.

1. dersom søksmålet gjaldt eiendomsretten eller besittelsesretten til formuesgodet, råderetten over det eller en annen tvist vedrørende formuesgodet, eller
2. dersom formuesgodet er stilt til sikkerhet for en gjeld som er sakens gjenstand.

1. De stater som etter at konvensjonen er åpnet for undertegning, blir medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund, på de vilkår som er fastlagt i artikkel 71;
2. Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som handler på vegne av visse territorier utenfor Europa som er en del av vedkommende medlemsstats territorium, eller for hvis internasjonale forbindelser vedkommende medlemsstat er ansvarlig, på de vilkår som er fastlagt i artikkel 71;
3. enhver annen stat, på de vilkår som er fastlagt i artikkel 72.¹

1. skal sende inn de opplysninger som kreves i henhold til konvensjonen her;
2. kan avgi erklæringer i samsvar med artiklene I og III i protokoll 1.

1. skal sende inn den informasjonen som kreves for å anvende konvensjonen her;
2. kan avgi erklæringer i samsvar med artiklene I og III i protokoll 1; og
3. skal især gi depositaren informasjon om:

   1. sitt rettssystem, herunder informasjon om utnevnelse av dommere og om deres uavhengighet;
   2. sin interne rett hva angår sivil rettergang og fullbyrdelse av dommer; og
   3. sin internasjonale privatrett hva angår sivil rettergang.

1. deponeringen av ethvert ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument;
2. datoene for ikrafttredelsen av konvensjonen her i forhold til konvensjonspartene;
3. enhver erklæring mottatt i henhold til artiklene I til IV i protokoll 1;
4. enhver meddelelse etter artikkel 74 nr. 2, artikkel 77 nr. 1 og punkt 4 i protokoll 3.

• «med mindre saksøkte unnlot å påklage dommen mens han hadde mulighet til det».

1. den rett som er nevnt i nr. 1, og
2. retten for en myndighet som nevnt i artikkel 39, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 41, til å undersøke av eget tiltak om noen av grunnene til å nekte anerkjennelse og fullbyrdelse av en dom er til stede eller ikke.

• drøfte forholdet mellom konvensjonen her og andre internasjonale instrumenter;
• drøfte anvendelsen av artikkel 67, herunder tilsiktede tiltredelser til instrumenter om særskilt avgrensede saksfelter i samsvar med artikkel 67 nr. 1 og lovforslag i samsvar med protokoll 3;
• vurdere tiltredelse av nye stater. Komiteen kan særlig stille tiltredende stater som omhandlet i artikkel 70 nr. 1 bokstav c) spørsmål om deres rettssystem og gjennomføringen av konvensjonen. Komiteen kan også vurdere mulige endringer av konvensjonen som eventuelt må til for at den skal kunne anvendes i de tiltredende stater;
• godkjenne nye, gyldige språkversjoner i henhold til artikkel 73 nr. 3 i konvensjonen her og de nødvendige endringer av vedlegg VIII;
• drøfte revisjon av konvensjonen etter artikkel 76;
• drøfte endringer av vedlegg I til IV og vedlegg VII etter artikkel 77 nr. 1;
• vedta endringer av vedlegg V og VI etter artikkel 77 nr. 2;
• trekke tilbake forbehold og erklæringer fra konvensjonspartene etter protokoll 1 og nødvendige endringer av vedlegg IX.