Første del. Generelle bestemmelser
Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde
§ 1-1Lovens formål
Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse.Loven skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Loven skal også legge til rette for kommunenes og fylkeskommunenes utøvelse av offentlig myndighet. Videre skal loven bidra til at kommuner og fylkeskommuner er effektive, tillitskapende og bærekraftige. § 1-2Lovens virkeområde
Loven gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Kapittel 2. Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret
§ 2-1Kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre
Norge er inndelt i kommuner og fylkeskommuner med en egen folkevalgt ledelse.Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar.Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov. § 2-2Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret
Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.Offentlige oppgaver bør fortrinnsvis legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne.Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Kapittel 3. Kommuneinndeling og kommunenavn mv.
§ 3-1Kommuneinndeling og kommunenavn
Hver kommune hører til et fylke. Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune.Endringer i den kommunale og fylkeskommunale inndelingen gjøres etter regler som er fastsatt i lov.Vedtak om endring av kommunenavn fattes av Kongen. Før spørsmål om navneendring kan avgjøres, skal den eller de kommunene som er berørt, få uttale seg.Fylkeskommunen skal ha samme navn som fylket. § 3-2Kommunevåpen og kommuneflagg
Kommunestyret fatter selv vedtak om kommunevåpen og kommuneflagg. Fylkestinget fatter selv vedtak om fylkesvåpen og fylkesflagg.Kommunale og fylkeskommunale våpen og flagg skal ikke kunne forveksles med eksisterende kommunale eller fylkeskommunale våpen eller flagg, andre kjennetegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b eller § 166, et statsflagg eller noe som kan oppfattes som slike kjennetegn eller flagg.Kommunen og fylkeskommunen skal uten ugrunnet opphold sende vedtak om kommunale eller fylkeskommunale våpen og flagg til Nasjonalarkivet. Nasjonalarkivet skal publisere mottatte våpen og flagg uten ugrunnet opphold. Departementet kan gi forskrift om innsendingen og publiseringen.Endret ved lov 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510). Kapittel 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet
§ 4-1Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet
Kommuner og fylkeskommuner skal aktivt informere om egen virksomhet og om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner og fylkeskommuner. De skal også legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon. Andre del. Folkevalgte
Kapittel 5. Kommunal organisering. Folkevalgte organer
§ 5-1Folkevalgte organer
Folkevalgte organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter bestemmelser om slike organer i andre lover.Folkevalgte organer etter denne loven er- kommunestyre og fylkesting
- formannskap og fylkesutvalg
- kommuneråd og fylkesråd
- utvalg, inkludert kommunedelsutvalg og kontrollutvalg
- arbeidsutvalg
- felles, folkevalgt nemnd i vertskommunesamarbeid
- kommunestyre- og fylkestingskomiteer
- styret for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten i parlamentarisk styrte kommuner eller fylkeskommuner
- representantskap og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd
- representantskap for et kommunalt oppgavefellesskap
- et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov.
Folkevalgte organer som er nevnt i andre ledd bokstav a til d og g, skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der. I navnet kan betegnelsen by eller herad brukes i stedet for betegnelsen kommune.Med folkevalgte menes i denne loven- medlemmer av kommunestyret og fylkestinget
- personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ etter § 5-2
- medlemmer til kommunedelsutvalg valgt ved direkte valg etter § 5-8
- kommunerådsleder og fylkesrådsleder utpekt av ordføreren etter § 10-5 første ledd
- medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet som er utnevnt av kommunerådslederen eller fylkesrådslederen etter § 10-5 andre ledd.
Personer nevnt i § 7-3 første ledd bokstav b og c og som er valgt inn i underordnet styringsorgan i kommunalt oppgavefellesskap, er likevel ikke å anse som folkevalgte.Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 55. Tredje del. Innbyggerdeltakelse
Kapittel 12. Innbyggerdeltakelse
§ 12-1Innbyggerforslag
Innbyggerne i kommunen eller fylkeskommunen kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget hvis minst to prosent av innbyggerne står bak det. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om det aktuelle forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet. Denne tidsfristen gjelder ikke hvis forslaget blir henvist til behandling i forbindelse med en pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om vedtak som treffes, og om tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag med samme innhold som et tidligere innbyggerforslag. Det kan heller ikke fremmes innbyggerforslag med samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om et forslag kan fremmes.Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragrafen, og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan bare påklages dersom forvaltningsloven eller annen lov gir klagerett. Fjerde del. Administrasjonen
Kapittel 13. Administrasjonen
§ 13-1Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver
Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv en kommunedirektør, som skal være leder av kommunens og fylkeskommunens administrasjon.Kommunedirektøren skal lede den samlete kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir.Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte.Kommunedirektøren har møte- og talerett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Kommunedirektøren kan la en av sine underordnete utøve denne retten på sine vegne.Et folkevalgt organ kan gi kommunedirektøren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.Kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Femte del. Økonomi
Kapittel 14. Økonomiforvaltning
§ 14-1Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen
Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid.Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide samordnete og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for lokalsamfunnets eller regionens utvikling.Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall. § 14-2Kommunestyrets og fylkestingets plikter
Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta- økonomiplanen og årsbudsjettet
- årsregnskapene og årsberetningene
- finansielle måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi
- regler for økonomiforvaltningen (økonomireglement)
- regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement).
Sjette del. Interkommunalt samarbeid
Kapittel 17. Interkommunalt samarbeid
§ 17-1Interkommunalt samarbeid
Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid.Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til.Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser. Kapittel 18. Interkommunalt politisk råd
§ 18-1Interkommunalt politisk råd
To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd.Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger.Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd eller forkortelsen IPR.De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for interkommunale politiske råd.Endret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 81 (i kraft fra den tiden Kongen bestemmer). Syvende del. Egenkontroll
Kapittel 22. Kommunestyrets og fylkestingets kontrollansvar
§ 22-1Kommunestyrets og fylkestingets kontrollansvar
Kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens og fylkeskommunens virksomhet.Kommunestyret og fylkestinget kan kreve at enhver sak skal legges fram til orientering eller avgjørelse.Kommunestyret og fylkestinget kan omgjøre vedtak som er truffet av andre folkevalgte organer eller av administrasjonen, hvis disse selv kunne ha omgjort vedtaket. Kapittel 23. Kontrollutvalgets virksomhet
§ 23-1Kontrollutvalget
Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg som skal føre løpende kontroll på deres vegne.Kommunestyret og fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til utvalget. Lederen kan ikke være medlem av samme parti eller tilhøre samme gruppe som ordføreren. Utvalget skal ha minst fem medlemmer. Minst ett medlem skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer.Utelukket fra valg er- ordfører og varaordfører
- medlemmer og varamedlemmer av formannskap eller fylkesutvalg
- medlemmer og varamedlemmer av folkevalgt organ med beslutningsmyndighet. Medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret eller fylkestinget er likevel valgbare
- medlemmer av kommuneråd eller fylkesråd
- medlemmer og varamedlemmer av kommunestyrekomité eller fylkestingskomité
- ansatte i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen
- personer som har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av styret eller bedriftsforsamlingen, i et selskap som kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i
- personer som har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av styret i et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap.
Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst velge medlemmer til utvalget på nytt. Hvis ett eller flere medlemmer av utvalget skal skiftes ut, skal alle medlemmene velges på nytt. Åttende del. Statlig kontroll og tilsyn
Kapittel 27. Lovlighetskontroll
§ 27-1Lovlighetskontroll
Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Et slikt krav må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Fristreglene i forvaltningsloven § 30 gjelder. Kravet skal settes fram for det organet som traff vedtaket. Hvis organet opprettholder vedtaket, skal saken sendes til departementet.Hvis særlige grunner tilsier det, kan departementet på eget initiativ kontrollere om et vedtak er lovlig.Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 55. § 27-2Hva som kan lovlighetskontrolleres
Følgende kan lovlighetskontrolleres:- endelige vedtak som er truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen
- vedtak om et møte skal holdes for åpne eller lukkete dører
- vedtak som gjelder spørsmål om inhabilitet.
Følgende kan ikke lovlighetskontrolleres:- andre prosessledende avgjørelser enn de som er omtalt i første ledd bokstav b og c
- vedtak om ansettelse, oppsigelse eller avskjed
- spørsmål om et vedtak er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser.
- avgjørelse om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven § 15-2 første ledd og § 15-3 første ledd.
Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553). Niende del. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
Kapittel 31. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 31-1Ikrafttredelse
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner.Kongen kan sette i kraft og oppheve de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.