Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1Folkeregisteret
Det skal være et sentralt personregister for Norge, kalt Folkeregisteret. § 1-2Formål
Lovens formål er å legge til rette for sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger om den enkelte, herunder hvilke personer som er bosatt i Norge. Loven skal sikre at registreringspliktige personer tildeles et unikt identifikasjonsnummer. Loven skal bidra til at opplysningene i Folkeregisteret skal kunne brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov. § 1-3Folkeregistermyndighet
Skattekontoret er registermyndighet i første instans. Skattedirektoratet er sentral registermyndighet og behandlingsansvarlig for registeret.Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 51. Kapittel 2 Registreringspliktige personer, identifikasjonsnummer
§ 2-1Hvem som skal registreres
I Folkeregisteret registreres alle personer som:- er eller har vært bosatt i Norge,
- er født i Norge eller
- har fått tildelt fødselsnummer eller d-nummer.
§ 2-2Identifikasjonsnummer
Ved første gangs registrering i Folkeregisteret tildeles en person som er bosatt eller født i Norge, et fødselsnummer. Fødselsnummer kan også tildeles norsk statsborger bosatt i utlandet. For andre personer kan det tildeles et d-nummer etter regler fastsatt i forskrift.Fødselsnummeret består av elleve siffer. De seks første sifrene er personens fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag, to for måned og to for år. De fem siste sifrene er individsiffer og kontrollsiffer. D-nummer er bygget opp på samme måte, likevel slik at første siffer er tillagt fire.Fødselsnummeret skal endres når fødselsdato eller kjønn endres, eller dersom det er besluttet i medhold av reglene i politiloven. Fødselsnummer kan ellers endres når adopsjonsmyndigheten har bedt om nytt fødselsnummer der det er innvilget adopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14.Det kan registreres fødselsnummer til bruk ved etablering av dekkidentitet til politiet eller forsvarspersonell, når det er besluttet av kompetent politi- eller forsvarsmyndighet.Departementet kan gi forskrift om oppbygging av individ- og kontrollsiffer, hvem som kan tildeles d-nummer og krav til dokumentasjon og saksbehandling.Endret ved lover 22 juni 2018 nr. 72, 20 des 2024 nr. 90. Kapittel 3 Hvilke opplysninger som registreres
§ 3-1Hvilke opplysninger som kan registreres
Til hvert enkelt fødselsnummer eller d-nummer kan følgende opplysninger registreres:- navn
- fødselsdato
- kjønn
- adresser
- elektronisk kontaktinformasjon
- kontaktopplysninger for dødsbo
- fødested
- statsborgerskap
- foreldre
- ektefelle eller registrert partner
- sivilstand
- barn
- foreldreansvar
- adopsjon
- familienummer
- tilknytning til Sametingets valgmanntall
- samiske språk
- vergemål
- stadfestet fremtidsfullmakt
- oppholdsstatus
- utenlandsk identifikasjonsnummer
- utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer
- registreringsstatus
- dødsdato
I tilknytning til den enkelte opplysning kan det registreres merknader. Historiske opplysninger kan bevares i registeret.Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke underkategorier og tilleggsopplysninger som kan registreres til den enkelte opplysning. Kapittel 4 Hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge
§ 4-1Hovedregel om å være bosatt i Norge
En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i eller i medhold av dette kapittel.Departementet kan gi forskrift om at personer som oppholder seg lovlig i en norsk kommune på grunnlag av unntak fra kravet om oppholdstillatelse fastsatt i medhold av utlendingsloven § 5 tredje ledd, ikke skal regnes som bosatt i Norge.Endret ved lov 20 des 2024 nr. 94 (i kraft 1 jan 2025). § 4-2Innflytting
En person som flytter til en norsk kommune, registreres som bosatt når han eller hun har lovlig opphold i norsk kommune og har til hensikt å bli her i minst seks måneder. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig.En person som tar opphold i en norsk kommune på grunn av inntektsgivende aktivitet, og som dokumenterer pendling fra bolig i et annet land innenfor EØS, kan unntas registrering som bosatt i Norge. Ved avgjørelsen av om en person fyller vilkårene for pendling, gjelder bestemmelsene for pendlere tilsvarende.Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende når en person som flytter til Norge, oppholder seg skiftevis på den norske kontinentalsokkelen og i en norsk kommune.En person som trenger oppholdstillatelse, kan ikke registreres som bosatt før det er innvilget oppholdstillatelse på minimum seks måneder. Kapittel 5 Bosted
§ 5-1Hovedregel om bosted
En person registreres med bosted der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile.En person som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, registreres med bosted der vedkommende tar sin overveiende døgnhvile i løpet av enhver tolvmånedersperiode.Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf og kan fastsette unntak fra hovedregelen. § 5-2Ektefeller og barn
En person som har felles hjem med ektefelle eller barn, registreres med bosted der ektefelle eller barn er bosatt.Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 5-3Pendlere
Opphold utenfor registrert bosted som følge av arbeid eller av andre grunner, endrer ikke bosted, med mindre forholdene ellers er slike at personen må registreres med bosted på det nye stedet.Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Kapittel 6 Den enkeltes meldeplikt til Folkeregisteret
§ 6-1Flyttemelding
Den som endrer bosted innen en norsk kommune eller mellom norske kommuner, skal innen åtte dager etter flyttingen melde dette til skattekontoret. § 6-2Melding om innflytting
Den som flytter til Norge for å bosette seg i en norsk kommune, skal innen åtte dager etter ankomsten personlig melde dette på skattekontoret og vise frem pass eller tilsvarende legitimasjon. § 6-3Melding om utflytting
Den som flytter til et land utenfor Norden for å bosette seg der eller oppholde seg der i minst seks måneder, skal før utreisen melde dette til skattekontoret.Melding i forbindelse med flytting til et annet nordisk land reguleres av overenskomst 1. november 2004 nr. 41 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om folkeregistrering. Kapittel 7 Meldeplikt for offentlige myndigheter og virksomheter
§ 7-1Offentlige myndigheters og virksomheters meldeplikt
Offentlige myndigheter og virksomheter skal uten hinder av taushetsplikt gi de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen. Samme plikt gjelder når de i sitt arbeid blir kjent med opplysninger som avviker fra det som er registrert i Folkeregisteret.Offentlige myndigheter og virksomheter skal gi melding til registermyndigheten når de måtte bli kjent med endringer eller feil i tidligere gitte opplysninger.Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Kapittel 8 Registrering av opplysninger
§ 8-1Innføring i Folkeregisteret
Registermyndigheten skal kontrollere om fremlagte opplysninger er i samsvar med reglene i denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i loven. Straks opplysningene er funnet å være i slikt samsvar, skal de føres inn i registeret. § 8-2Meldinger fra offentlige myndigheter og virksomheter
Opplysninger som meldes inn fra offentlige myndigheter og virksomheter, føres inn i registeret etter en formell kontroll. § 8-3DNA-testing
Dersom det er nødvendig for registreringen å fastslå at det eksisterer en familierelasjon, kan det stilles krav om dokumentasjon ved hjelp av DNA-test. Dette gjelder bare dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen. Kapittel 9 Saksbehandlingsregler
§ 9-1Taushetsplikt
Enhver som behandler personopplysninger etter denne lov, plikter å bevare taushet om det han eller hun får kjennskap til i sitt arbeid.Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer, grunnlaget for registrert identitet etter § 3-2, adresse, kontaktopplysninger for dødsbo, fødested, statsborgerskap, sivilstand, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt og dødsdato, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige. Det samme gjelder historiske opplysninger om navn og adresse.Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra taushetsplikten for opplysninger om registreringsstatus, jf. § 3-1 første ledd bokstav w. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvilke nærmere opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt som skal omfattes av taushetsplikt.Endret ved lover 18 juni 2021 nr. 110, 31 mars 2023 nr. 5 (i kraft 1 april 2023 iflg. res. 31 mars 2023 nr. 445). § 9-2Retting av feil i registeret
Registermyndigheten skal rette registreringer når det foreligger en åpenbar registreringsfeil, eller når registreringsgrunnlaget er feil.Registrerte opplysninger skal rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er korrekte. Eventuell retting av en opplysning som er meldt inn fra offentlig myndighet eller virksomhet, forelegges denne dersom rettingen har betydning for vedkommende myndighet eller virksomhet.En opplysning som er meldt inn fra offentlig myndighet eller virksomhet, skal rettes i samsvar med korrigert melding fra vedkommende myndighet eller virksomhet.Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder gi særskilte regler om endring av registrert fødselsdato. Kapittel 10 Utlevering av opplysninger fra registeret
§ 10-1Utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt
Offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, og finansforetak, kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer.Andre private virksomheter og aktører kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer. Opplysning om fødselsnummer og d-nummer utleveres kun dersom det angis et begrunnet behov. Opplysninger for oppdatering av eksisterende registre kan likevel gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister basert på fødsels-nummer og d-nummer.Den enkelte registrerte person skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. Dette gjelder ikke for søk foretatt av pressen, ved utlevering av opplysninger gjennom lister som nevnt i første og annet ledd, og ved annen form for utlevering av opplysninger til oppdatering av eksisterende registre.Departementet kan gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering, og kan fastsette unntak fra den enkeltes tilgang til opplysninger om søk foretatt på egen person. § 10-2Utlevering av taushetsbelagte opplysninger
Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter og til private virksomheter som har hjemmel i lov til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom lister basert på fødselsnummer og d-nummer.Registermyndigheten kan til privatpersoner og bobestyrere utlevere taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige i forbindelse med skifte av dødsbo.Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til en annen stat etter overenskomst som bestemmer at slik utlevering kan skje uten hinder av taushetsplikt.Departementet kan gi forskrift om vilkår og betaling for utlevering. Kapittel 11 Kontroll av opplysninger
§ 11-1Opplysningsplikt om egne forhold
Etter henvendelse fra registermyndigheten plikter personer over 15 år som oppholder seg i Norge, å gi følgende opplysninger om seg og sin husstand: fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn, sivilstand, foreldreansvar, adresse, yrke, arbeidssted og statsborgerskap.Har en person gitt uriktige eller ufullstendige meldinger eller opplysninger, plikter han eller hun etter oppfordring å møte på skattekontoret for å gi nærmere forklaring om forholdet. Er det grunn til å tvile på riktigheten av opplysninger som gis eller er gitt, kan registermyndigheten kreve at vedkommende for egen kostnad skaffer de attester eller den dokumentasjon som trengs.Registermyndigheten kan om nødvendig kreve politiets bistand til å innhente opplysninger etter denne loven. § 11-2Kontroll av bostedsadresse
Dersom registermyndigheten har mistanke om at en registrert bostedsadresse er feil, eller at et oppgitt bosted i flyttemelding er feil, kan den- be om en nærmere redegjørelse fra vedkommende selv om dennes bostedsforhold
- innhente opplysninger fra en huseier eller utleier om hvem som bor eller oppholder seg på eiendommen
- innhente opplysninger fra posttilbyder, ekomtilbyder, nettselskap og strømleverandør om vedkommendes kundeforhold.
For å avdekke feil i bostedsregistreringen, kan registermyndigheten innhente opplysninger fra posttilbyder om et antall registrerte personer for elektronisk sammenligning med opplysninger i registeret. Opplysninger innhentet ved slik masseinnhenting skal slettes så snart kontrollen er gjennomført. Kapittel 12 Sanksjoner
§ 12-1Overtredelsesgebyr
Registermyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr overfor:- den som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 11-1,
- den som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 11-2 bokstav b og c og
- den som bryter vilkår for utlevering av opplysninger etter kapittel 10.
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.Overtredelsesgebyret for første ledd bokstav a og b skal ikke utgjøre mer enn 15 ganger rettsgebyret og for bokstav c ikke mer enn 100 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.Et overtredelsesgebyr kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor overtrederens kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner knyttet til ileggelsen tilsier det.Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen og utmålingen av overtredelsesgebyret.Endret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967). Kapittel 13 Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 13-1Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
§ 13-2Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:– – –