Kapittel I. Mål, oppgaver m.v.
§ 1Ansvar og mål
Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politiet.Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.Endret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146). § 2Politiets oppgaver
Politiet skal- beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet
- forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet
- avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov
- yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig
- på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane
- samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette
- utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til namsfogden.
Endret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146). § 3Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmede stater. Kapittel II. Om utførelsen av polititjenesten
§ 4Politimyndighet
Myndighet etter dette kapittel kan utøves av den som har eller er gitt politimyndighet etter denne lovs § 20. § 5Plikten til å følge politiets pålegg
Enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir i medhold av bestemmelsene i kapittel II i denne lov. § 6Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres
Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak.Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste. Politidirektoratet gir nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte.Når tjenestehandlingen berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.Endret ved lover 7 juni 2024 nr. 28 (i kraft 7 juni 2024 iflg. res. 7 juni 2024 nr. 929), 20 juni 2025 nr. 87 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1111). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 51 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Kapittel IIa – regler om fiktiv identitet
Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613).§ 14 aTillatelsen
En person som er registrert i folkeregisteret, og som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet, kan gis tillatelse til å benytte andre personopplysninger om seg selv enn de virkelige (fingerte personopplysninger).Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan bare gis dersom andre tiltak ikke kan gi tilstrekkelig vern.Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan også gis til andre personer som bor i samme husstand som en person som gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger.I tillatelsen kan det settes vilkår dersom dette er nødvendig for å begrense ulemper som bruken av fiktive personopplysninger kan medføre for andre.Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613). § 14 bSaksbehandling og kompetanse
Politidirektoratet avgjør om en person skal gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger.Politidirektoratet skal bistå søkeren med å innhente og tilrettelegge informasjon mv. som kan ha betydning for vurderingen av søknaden.Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justisdepartementet.Politidirektoratet kan delegere myndighet etter annet ledd samt etter §§ 14d, 14e, 14g og 14h femte ledd til Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos).Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 107 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1613), endret ved lov 17 des 2010 nr. 87 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1608). Kapittel III. Politiets organisasjon
§ 15Politiets sentrale ledelse
Politiet er et rikspoliti som ledes av det departement Kongen bestemmer. Departementets myndighet etter loven her kan legges til Politidirektoratet. Departementet bestemmer hvilken myndighet og hvilke oppgaver som skal legges til Politidirektoratet.Politidirektoratet ledes av politidirektøren.Endret ved lover 25 feb 2000 nr. 12 (ikr. 25 feb 2000 iflg. res. 25 feb 2000 nr. 109), 24 apr 2009 nr. 21. § 16Distriktsinndeling m.v.
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være for den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på.Politidistriktene inndeles i politistasjonsdistrikter. Inndelingen fastsettes av Kongen.Kongen kan bestemme- at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer,
- at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter,
- at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan,
For øvrig gir departementet organisatoriske bestemmelser. Departementet kan herunder fastsette samarbeidsordninger mellom distrikter, gi bestemmelser om bruk av politistyrker ut over distriktsgrenser og om ordninger som nevnt i tredje ledd nr. 3 når dette skjer for en bestemt anledning eller for et avgrenset tidsrom.Endret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 4 sep 2015 nr. 88 (ikr. 4 sep 2015 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1024), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146). Kapittel III a. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering, oppgaver, forebyggende bruk av tvangsmidler og båndlegging
Kapittel IV. Politiets administrasjon og personale
Kapittel IVa. Politihøgskolen. Organisasjon, oppgaver, opptak, utvisning mv.
Kapitlet tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066).§ 24aOrganisasjon og oppgaver
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet og har et styre som øverste organ. Sjefen for Politihøgskolen har på vegne av styret det overordnede ansvaret for og ledelsen av høgskolens virksomhet. Departementet gir nærmere regler om valg til styret, styremedlemmenes oppnevning, sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering og virksomhet.Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066), endret ved lov 21 des 2005 nr. 130. § 24bOpptak
Opptak av studenter til Politihøgskolens grunnutdanning foretas av en opptaksnemnd oppnevnt av styret. Opptak forutsetter at søkeren har plettfri vandel, oppfyller fastsatte formelle krav og fremstår som skikket for tjeneste i politiet. Søkerne må fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Det kan også innhentes opplysninger om henlagte straffesaker eller andre forhold som kan ha betydning for søkerens skikkethet. Departementet gir nærmere regler om opptaksnemndas sammensetning, saksbehandling, spesielle opptakskrav, opptaksprøve og nærmere kriterier for opptak og rangering av søkere.Opptak til videreutdanning og høyere grads studier foretas av Politihøgskolen. Politihøgskolen kan fastsette krav om plettfri vandel for opptak til videreutdanninger og studier som nevnt i første punktum. Dersom det er fastsatt krav om plettfri vandel for opptak, skal det kreves fremlagt uttømmende og utvidet politiattest fra søkeren, jf. politiregisterloven § 41. Departementet gir nærmere regler om saksbehandling og opptakskrav, herunder dokumentasjon av kompetanse.Vedtak om avslag på søknad om opptak kan påklages til Politihøgskolens styre eller til en klagenemnd oppnevnt av styret. Klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven. Tildeling av studiested er ikke gjenstand for klage.Tilføyd ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066), endret ved lover 20 juni 2014 nr. 47 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 792), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146), 19 juni 2026 nr. 46 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1283). Kapittel V. Forskjellige bestemmelser
§ 25Særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer
Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester, konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lignende, kan arrangøren pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun kreves dekning for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres i umiddelbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i direkte forbindelse med avviklingen av arrangementet.Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 60 (ikr. 2 juli 2004 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1066). § 26Forbud mot privat rettshåndhevelse
Det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted.Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at det etableres vakthold som tilsikter å beskytte person eller eiendom eller verne om naturen. Forbudet er heller ikke til hinder for at en arrangør av allment tilgjengelig sammenkomst eller tilstelning etablerer vakthold for å opprettholde ro og orden under arrangementet. Kapittel VI. Sluttbestemmelser
§ 31Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.Forskrifter, herunder kommunale vedtekter, som er gitt med hjemmel i lover som oppheves i § 32 nr. 1, forblir gjeldende inntil de er erstattet med nye forskrifter såfremt de ikke strider mot bestemmelse i denne lov. § 32Endring i andre lover