Datokode

LOV-1989-06-16-65

DokumentID

NL/lov/1989-06-16-65

Departement

Justis- og beredskapsdepartementet

I kraft fra

1990-01-01

Ikrafttredelse av siste endring

2022-12-20

Sist endret ved

lov/2022-12-20-115

Rettsområde

Siste rettelse

2024-05-13 (§ 2 struktur)

Korttittel

Yrkesskadeforsikringsloven – yforsl

Tittel

Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)

Annet om dokumentet

Se også ftrl. kap. 13. Lovens tittel endret ved lov 17 juni 2022 nr. 50 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1038).

RefID

lov/1989-06-16-65

Innhold

Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)

Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)

Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner.

§ 1. Lovens virkeområde.

Loven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgivere i riket.

Kongen kan gi nærmere regler om virkeområdet, herunder om lovens anvendelse på

norske arbeidsgivere i utlandet,
utenlandske arbeidsgivere i Norge,
arbeidstakere på skip, boreplattformer o.l.

§ 2. Definisjoner.

I loven menes med

arbeidsgiver: det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste,
arbeidstaker: enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, også ombud i offentlig virksomhet, tjenestepliktige i Forsvaret og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l.

Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778), .

Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

§ 3. Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring.

Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av yrkesskade og yrkessykdom som nevnt i kapittel 3. Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.

Staten er unntatt fra forsikringsplikten. Departementet kan samtykke i at kommuner eller fylkeskommuner unnlater å tegne yrkesskadeforsikring.

Arbeidstakere i staten eller i en kommune eller fylkeskommune som er unntatt fra forsikringsplikten, kan kreve erstatning for skade som nevnt i kapittel 3 direkte av arbeidsgiveren.

§ 4.¹ Nærmere om yrkesskadeforsikringen.

Yrkesskadeforsikring skal tegnes i et forsikringsselskap eller i en forsikringspool av solidarisk ansvarlige forsikringsselskaper. Forsikringsgivere må godkjennes av Kongen. Kravet om godkjenning gjelder ikke for forsikringsgivere som har hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og som er godkjent i sitt hjemland. Forsikringsvilkårene må meddeles Kongen før de anvendes.

Forsikringsvilkårene og annen nødvendig informasjon om forsikringsforholdet må foreligge på norsk. Forsikringsgivere skal motta og besvare henvendelser fra arbeidstakere om erstatning etter loven, på norsk. Arbeidstakeren kan kreve at erstatning etter loven utbetales i norsk valuta.

Yrkesskadeforsikringen skal i forholdet mellom forsikringsgiveren og forsikringstakeren anses som en ansvarsforsikring, selv om forsikringstakeren selv ikke er ansvarlig for de skader som dekkes av loven.

Forsikringsgivere som tilbyr forsikring etter loven, må være tilsluttet en forening av slike forsikringsgivere (Yrkesskadeforsikringsforeningen). Foreningen skal ha vedtekter som er godkjent av Kongen.

Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 40 (ikr. 1 juli 1994).

§ 5. Direkte krav mot forsikringsgiveren, hvilken forsikringsgiver som svarer.

Yrkesskadeforsikringen gjelder direkte til fordel for skadelidte.

Forsikringsgiveren til den arbeidsgiver som skadelidte har når skaden eller sykdommen blir konstatert, er ansvarlig for å utbetale erstatning etter loven. Dette gjelder selv om skaden må anses forårsaket mens arbeidstakeren var i tjeneste hos en annen arbeidsgiver. En skade anses konstatert på det første tidspunkt da skadelidte enten

døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp,
første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen, eller
første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av skaden eller sykdommen.

Dersom arbeidstakeren ikke lenger er i arbeid, svarer forsikringsgiveren til arbeidstakerens siste arbeidsgiver.

§ 6. Opphør av en forsikringsavtale.

Opphører en forsikringsavtale å gjelde svarer forsikringsgiveren likevel inntil ny forsikringsavtale trer i kraft. Forsikringsgiverens ansvar faller likevel bort senest fire måneder etter opphøret av avtalen.

Forsikringsgiveren skal i betalingsvarsel eller oppsigelse gjøre arbeidsgiveren kjent med de følger som manglende forsikring kan ha.

§ 7.¹ Manglende forsikring.

Dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter §§ 5 eller 6, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av skadesummen mellom dem.

Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 40 (ikr. 1 juli 1994 iflg. res. 1 juli 1994 nr. 534).

§ 8. Personlig ansvar, regress.

Arbeidsgiveren hefter ikke overfor arbeidstakeren for krav etter loven. Arbeidstakeren kan likevel kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler for skader eller sykdommer som ikke går inn under loven.

Forsikringsgiveren kan kreve regress hos en arbeidsgiver som forsettlig har voldt skaden eller sykdommen. Regressadgangen omfatter også refusjon til folketrygden. Når forsikringsgiverne i fellesskap har utbetalt erstatning etter reglene i § 7, kan de kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren uten hensyn til skyld.

Kan arbeidstakeren etter alminnelige erstatningsregler kreve at en tredjeperson erstatter tap som omfattes av loven, inntrer forsikringsgiveren i arbeidstakerens rett overfor denne tredjepersonen.

Endret ved lov 21 des 1990 nr. 80.

§ 9. Registreringsplikt, innsynsrett.

Forsikringsgiverne skal registrere krav som følge av yrkesskade og yrkessykdom. Offentlige myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner kan kreve innsyn i registeret for bruk i skadeforebyggende arbeid. Kongen kan gi nærmere regler om registreringen, herunder om at opplysninger av personlig karakter ikke skal registreres, og om taushetsplikt overfor andre enn dem som etter annet punktum har innsynsrett.

Kapittel 3. Skader som skal dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.

§ 10. Dekningsområdet.

Yrkesskadeforsikringen skal, med de unntak som følger av § 11, dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

§ 11. Skader og sykdommer som skal dekkes av forsikringen.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke

skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade),
Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade.
annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Skade og sykdom som nevnt i første ledd bokstav b skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet.

Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skal det ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

Endret ved lov 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).

§ 12. Tap som omfattes.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-5.

Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 13. Erstatningsutmåling.

Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 kap. 3 gjelder så langt ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne lov.

Kongen kan gi regler om utmålingen av erstatning etter loven.

§ 14. Medvirkning.

Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning. Skadeserstatningsloven § 5-1 gjelder tilsvarende så langt den passer.

§ 15. Foreldelse.

Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.

Foreldelsesfristene i forsikringsavtaleloven og foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr. 18 § 9 gjelder ikke. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer.

Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at arbeidstakeren har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 20-3 gjelder tilsvarende. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.

Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)

Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner.

§ 1. Lovens virkeområde.

§ 2. Definisjoner.

Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

§ 3. Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring.

§ 4.¹ Nærmere om yrkesskadeforsikringen.

§ 5. Direkte krav mot forsikringsgiveren, hvilken forsikringsgiver som svarer.

§ 6. Opphør av en forsikringsavtale.

§ 7.¹ Manglende forsikring.

§ 8. Personlig ansvar, regress.

§ 9. Registreringsplikt, innsynsrett.

Kapittel 3. Skader som skal dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.

§ 10. Dekningsområdet.

§ 11. Skader og sykdommer som skal dekkes av forsikringen.

§ 12. Tap som omfattes.

§ 13. Erstatningsutmåling.

§ 14. Medvirkning.

§ 15. Foreldelse.

Kapittel 4. Ufravikelighet, saksbehandling, forholdet til andre lover, straff.

§ 16. Ufravikelighet.

§ 17. Fullmakt til å gi saksbehandlingsregler.

§ 18. Forholdet til andre lover.

§ 19. Straff.

Kapittel 5. Ikrafttredelse og overgangsregler.

§ 20. Ikrafttredelse.

§ 21. Overgangsregler.

Lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven)

Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner.

§ 1. Lovens virkeområde.

§ 2. Definisjoner.

Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

§ 3. Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring.

§ 4.1 Nærmere om yrkesskadeforsikringen.

§ 5. Direkte krav mot forsikringsgiveren, hvilken forsikringsgiver som svarer.

§ 6. Opphør av en forsikringsavtale.

§ 7.1 Manglende forsikring.

§ 8. Personlig ansvar, regress.

§ 9. Registreringsplikt, innsynsrett.

Kapittel 3. Skader som skal dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.

§ 10. Dekningsområdet.

§ 11. Skader og sykdommer som skal dekkes av forsikringen.

§ 12. Tap som omfattes.

§ 13. Erstatningsutmåling.

§ 14. Medvirkning.

§ 15. Foreldelse.

Kapittel 4. Ufravikelighet, saksbehandling, forholdet til andre lover, straff.

§ 16. Ufravikelighet.

§ 17. Fullmakt til å gi saksbehandlingsregler.

§ 18. Forholdet til andre lover.

§ 19. Straff.

Kapittel 5. Ikrafttredelse og overgangsregler.

§ 20. Ikrafttredelse.

§ 21. Overgangsregler.

§ 4.¹ Nærmere om yrkesskadeforsikringen.

§ 7.¹ Manglende forsikring.