Kapittel 1 Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1Formål
Loven skal- sikre Forsvarets operative evne gjennom allmenn verneplikt og tjenesteplikt
- sikre Forsvaret egnet bemanning
- legge til rette for at bemanningen kan brukes slik at Forsvarets nasjonale og internasjonale oppgaver blir gjennomført
- ivareta de vernepliktige og de tjenestepliktige.
§ 2Hva og hvem loven gjelder
Loven gjelder tjenesteplikt i Forsvaret og rettigheter og plikter knyttet til den. Alle som har verneplikt, militært tilsatte, militære studenter og andre som har inngått kontrakt om tjeneste med Forsvaret, har tjenesteplikt.Verneplikten er den plikten som norske statsborgere og utenlandske statsborgere etter § 6 har til i fred og krig å gjøre tjeneste i Forsvaret hvis Forsvaret finner dem skikket til tjeneste.Tjenesteplikten er plikten til i fred og krig å utføre de oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet Forsvaret bestemmer.Loven gjelder sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater der det er fastsatt i loven her.Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 55 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 877). § 3Definisjoner
I denne loven menes med- styrkeoppbygging: klargjøring og aktivering av militære styrker
- militært tilsatte: offiserer, befal, grenaderer og konstabler som har inngått kontrakt om tilsetting i Forsvaret
- internasjonale operasjoner: bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet.
- militære studenter: personer som tar utdanning på bachelornivå i Forsvaret.
Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 55 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 877). § 4Begrensninger i tjenesten for dem som er under 18 år
De som er under 18 år og som gjør tjeneste i Forsvaret, skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet. De som er under 18 år kan heller ikke bli satt til ekstraordinær tjeneste etter § 17 tredje ledd.Når Norge er i krig, når krig truer eller når Forsvaret har satt i gang styrkeoppbygging, skal de som er under 18 år straks fritas for tjeneste. § 5Organiseringen av Forsvaret
Forsvaret er organisert i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret (forsvarsgrenene), Heimevernet og fellesinstitusjoner. Stortinget bestemmer Heimevernets organisasjon og innpassing i Forsvaret.Heimevernet skal delta i territorielle operasjoner som en del av nasjonale fellesoperasjoner, og i vernet av heimtrakten. Landsrådet for Heimevernet, distriktsrådene, områdeutvalgene og heimevernsnemndene skal sikre Heimevernets samarbeid med sivilbefolkningen. Kongen kan gi forskrift om virksomheten til rådene, utvalgene og nemndene. Kapittel 2 Verneplikten
§ 6Hvem som har verneplikt
Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år. Norske statsborgere som også er statsborgere av et annet land, har verneplikt i Norge så lenge de er bosatt her, og så lenge avtale med det andre landet ikke er til hinder for det.Norske statsborgere som også er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med, er fritatt for tjeneste i Forsvaret.Utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke avtale med landet de er statsborgere av, er til hinder for det. De er fritatt for tjeneste i Forsvaret når Norge er i krig med det landet de er statsborgere av.Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1. januar 1997.Verneplikten gjelder ikke for ordinerte prester i Den norske kirke og prester og forstandere i registrerte tros- og livssynssamfunn som ikke har gjort tjeneste i Forsvaret.Kongen kan gi forskrift om vilkår for og fritak for verneplikten. Kapittel 3 Tjenesteplikten for vernepliktige og personer med kontrakt om tjeneste
§ 17Tjenesteplikten
Tjenesteplikten for vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, omfatter ordinær tjeneste og ekstraordinær tjeneste. Denne tjenesteplikten går foran annen lovpålagt tjenesteplikt.Ordinær tjeneste er- førstegangstjeneste
- repetisjonstjeneste
- årlig heimevernstjeneste
- offisers-, befals- og spesialistopplæring.
Ekstraordinær tjeneste er- tjeneste for å avverge og begrense naturkatastrofer eller alvorlige ulykker
- vakthold og sikring av objekter og infrastruktur
- tjeneste for å ivareta andre vesentlige samfunnsinteresser
- særlige øvelser som skal styrke Forsvaret
- beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging.
Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, kan kalles inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og om hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.Endret ved lov 20 des 2022 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 15 des 2023 nr. 2049). Kapittel 4 Fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner
§ 35Vilkår for fritak
Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem. § 36Søknad om fritak
Vernepliktige kan søke om fritak tidligst når de møter på sesjon, eller etter at det på annen måte er bestemt om de er skikket til tjeneste.Departementet kan gi forskrift om krav til søknadene og behandlingen av dem. § 37Fritak for tjeneste mens søknaden behandles
En vernepliktig som har søkt om fritak, skal ikke innkalles til tjeneste mens søknaden behandles. Mottas søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan Forsvaret opprettholde innkallingen og bestemme at tjenesten skal fortsette inntil søknaden er behandlet. Søkeren kan bare bli pålagt å fortsette i tjenesten i inntil fire uker.En vernepliktig som har søkt om fritak, er likevel ikke fritatt for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste etter § 17 tredje ledd, eller fritatt for tjenesteplikten i krig eller når krig truer.Departementet kan gi forskrift om hva tjenesten skal inneholde, og hvordan den skal gjennomføres mens en søknad behandles. Kapittel 5 Særregler for militært tilsatte
§ 44Tilsettingsvilkår for militært tilsatte
Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på de vilkår som er fastsatt i statsansatteloven med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov. Militært tilsatte kan tilsettes på vilkår som avviker fra reglene om verneplikt og tjeneste i kapittel 2 og 3.Generalmajor, kontreadmiral eller høyere utnevnes som embetsmenn på åremål.Militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd.Militært tilsatte skal ha norsk statsborgerskap.Militært tilsatte plikter å overholde reglene om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte.Departementet kan gi forskrift om hvem som er tilsettingsmyndighet, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Forskriftene kan fravike fra statsansatteloven.Departementet kan gi forskrift om unntak fra krav til statsborgerskap.Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utnevning av embetsmenn i åremålsstillinger.Endret ved lover 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002), 20 juni 2025 nr. 65 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1114). Kapittel 6 Tjeneste i internasjonale operasjoner
§ 49Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner
Militært tilsatte kan bli beordret til tjeneste i internasjonale operasjoner når Forsvaret krever det.Tjenesteplikten etter helseberedskapsloven § 4-1 går foran plikten til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner.Departementet kan gi forskrift om at sivile som er tilsatt etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier i Forsvarsdepartementet og underliggende etater, kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner.Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, beordring, tjenestevilkår og maksimal tjenesteperiode for tjeneste i internasjonale operasjoner. § 50Tjenesteplikt etter kontrakt
Andre enn de som er nevnt i § 49, og som er norske statsborgere, kan inngå kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner.De som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner, kan si opp kontrakten med 3 måneders oppsigelsesfrist etter at vedkommende er beordret til tjeneste.Departementet kan bestemme at utenlandske statsborgere kan inngå kontrakt om tjeneste for Forsvaret i en internasjonal operasjon, med de begrensningene som følger av folkeretten eller avtale med de landene som de utenlandske statsborgerne er borgere av.Departementet kan gi forskrift om innholdet i kontraktene. Kapittel 7 Fellesbestemmelser
§ 57 aBehandling av personopplysninger
Forsvaret kan behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret kan behandle personopplysninger som nevnt i første ledd når det er nødvendig ved klagebehandling etter loven her.Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.Tilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875). § 58Forsvarets rett til å innhente personopplysninger og andre aktørers plikt til å gi opplysninger til Forsvaret
Forsvaret kan innhente personopplysninger om norske statsborgere og personer som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere, når det er nødvendig for å- avgjøre hvem som anses skikket til tjeneste
- innkalle tjenestepliktige til tjeneste
- holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert
- utbetale godtgjøring til tjenestepliktige.
Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan innhentes fra offentlige og private registre fra det året personer fyller 17 år. Opplysningene registreres i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister.Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner, prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn skal på forespørsel fra Forsvaret og uten hinder av lovpålagt taushetsplikt gi opplysninger som nevnt i første ledd, om personer som er knyttet til dem eller registrert hos dem. Det kan ikke kreves betaling for slike opplysninger. Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan gis fra det året personene fyller 17 år.Endret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875). Kapittel 8 Refselse og straff
Kapittelet endret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).§ 65Hvilke handlinger det kan ilegges refselse for
Den som overtrer eller forsømmer militære tjenesteplikter som følger av lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre, kan refses disiplinært.Det samme gjelder den som overtrer eller forsømmer seg mot militær skikk og orden.Refselse kan også ilegges den som gjør seg skyldig i andre straffbare forhold- på militært område, jf. militærpolitiloven § 5
- overfor tjenestepliktige, jf. § 2 første ledd
- mot eller ved bruk av militært materiell.
Endret ved lover 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875), 24 nov 2023 nr. 85 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 876). Kapittel 9 Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 85Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.Endret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875, tidligere § 67).