Yrkesskadetrygdloven

1. Den som her i landet arbeider i annens tjeneste for lønn, eller godtgjørelse som helt eller delvis består i penger, hvis arbeidsforholdet etter dets art kan få en varighet av minst 6 dager og vedkommendes aktuelle lønn eller godtgjørelse svarer til en årlig arbeidsinntekt på over 2.000 kroner. Det kreves ikke at arbeidstiden er sammenhengende eller utgjør hele dagsverk.

   Vilkåret om arbeidsforholdets varighet gjelder ikke for den som utfører arbeid for en arbeidsgiver i hans næring. Departementet kan ellers fravike vilkårene i første ledd for enkelte grupper arbeidstakere hvis særlige grunner taler for det.
2. den som utenfor landet arbeider i annens tjeneste på norsk skip, norsk fangstekspedisjon, norsk fangststasjon eller som flygende personell eller stasjonsbetjening i norsk sivilt luftfartsselskap.
3. reder i stilling ombord på norsk fartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer eller på 8 meter største lengde eller mer dersom det vesentlig går i passasjerfart. Det samme gjelder den som er lott-taker eller som driver virksomhet for egen regning ombord på slikt fartøy.
4. den som er på reise til eller fra fartøy som nevnt i bokstav b for å tiltre eller fratre tjenesten ombord dersom reisen bekostes av statskassen eller rederen.
5. den som er under opplæring til sjømannsyrket i statsunderstøttede kurs på skoleskip og øvelsesfartøy.
6. fiskere, fangstmenn m.v. som er tatt opp i det manntall som er nevnt i § 4.
7. elever og studenter ved stats-, kommunal- eller fylkeskommunal skole eller kurs, som har alminnelig undervisning eller yrkesopplæring som formål, samt ved privat skole med samme formål hvis skolen har eksamensrett eller får bidrag av staten til driften.
8. den som er utskrevet til tjeneste i brannvesenet i medhold av brannlovens § 11 annet ledd eller som på forlangende eller tilsigelse yter hjelp etter samme lovs § 31 første ledd eller § 32 nr. 2.
9. den som søker å redde menneskeliv eller avverge større kulturelle eller materielle tap. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvem som skal anses trygdet.
11. norske militærpersoner (befal og menige), vernepliktige etter lov av 17. juni 1937 om vernepliktige civilarbeidere, tjenestepliktige etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952, og tjenestepliktige etter lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953.

1. – – –
2. den som er fremmed stats tjenestemann og ikke er norsk statsborger,
3. den som er i tjeneste hos fremmed stats tjenestemann og ikke er norsk statsborger,
4. den som ifølge utenlandsk lov er sikret stønad ved yrkesskade under sitt opphold her i landet.
5. arbeidstaker som på særlige vilkår gjør tjeneste ombord istedenfor eller i tillegg til vanlig mannskap og som er ansatt spesielt for tjeneste i den tid skipet går i fart på det fjerne østen eller i tropiske farvann. Arbeidstakeren har likevel rett til sykehusbehandling etter denne lov, såfremt slik behandling ikke skjer for folketrygdens regning. Likeledes har rederen rett til å få godtgjort av arbeids- og velferdsetaten utlegg til begravelse etter reglene i folketrygdloven dersom han etter skipsarbeidsloven § 8-2 første ledd har måttet bekoste begravelsen.

1. fiskere og fangstmenn som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring, alene eller sammen med annen næring, dersom det fartøy som nyttes er under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Det samme gjelder mannskapet på slike fartøy.
2. personer som helt eller delvis ernærer seg ved arbeid i småskipsfart eller transportbedrift med lekter dersom fartøyet er på 8 meter største lengde eller mer, men under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Manntallet gjelder for det følgende kalenderår.

1. Selvstendig næringsdrivende som i sin ervervsmessige virksomhet har en antatt årlig arbeidsinntekt på over 2.000 kroner, kan tegne frivillig trygd.
2. Skoler og kurs som ikke går inn under § 1, punkt 1 g, kan tegne frivillig trygd for sine elever.

1. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 a og b, mens han er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

   Den som er ansatt ombord på skip på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer eller er flygende personell, anses for å være i arbeid for sin arbeidsgiver sammenhengende i tidsrommet fra tiltredelsen til fratredelsen, herunder medregnet tidsrom som nevnt i § 1, punkt 1 d.

   Det samme gjelder den som utenfor landet er knyttet til norsk fangstekspedisjon eller norsk fangststasjon,
2. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 c, i den tid han er ombord. Punkt 1 a, annet ledd gjelder tilsvarende,
3. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 e, i den tid han er ombord,
4. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 f, under utøvelse av slik næring som betinger opptakelse i manntallet, eller under seilas utenfor næringen dersom den trygdede dør som følge av skaden. For pliktig trygdet ombord på fiske- eller fangstfartøy under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto som ikke er tatt opp i manntallet, gjelder det samme for det tidsrom hvori han er knyttet til vedkommende fartøy.
5. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 g, på undervisningsstedet i undervisningstiden. Ved internatskole gjelder trygden hele det tidsrom eleven er under skolens eller internatets tilsyn,
6. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 h, i tidsrom hvori han utfører pålagt hjelp eller bistand,
7. pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 i, under redningsaksjonen,
8. frivillig trygdet som nevnt i § 5, punkt 1 a, under utøvelsen av den ervervsmessige virksomhet,
9. frivillig trygdet som nevnt i § 5, punkt 1 b, på undervisningsstedet i undervisningstiden.
11. pliktig trygdet som nevnt i § 1, k, under tjenestegjøringen.

1. For pliktig trygdet som nevnt i § 1 punkt 1 a-d og punkt 1 h-k, skal trygdet arbeidsinntekt svare til den antatte årlige arbeidsinntekt. For pliktig trygdet som nevnt i § 1 punkt 1 k, skal trygdet arbeidsinntekt ikke settes lavere enn 21.000 kroner. For trygdet som er ombord på fiske- eller fangstfartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer og som ikke hører til det egentlige skipsmannskap, skal trygdet arbeidsinntekt være 18.000 kroner, i tilfelle med tillegg av beløp som det måtte være tegnet frivillig tilleggstrygd for etter § 6.

   For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse, manglende praksis eller liknende hadde liten inntekt på skadetidspunktet, skal trygdet arbeidsinntekt være 14.000 kroner og etter hvert forhøyes i samsvar med den arbeidsinntekt som det må antas at han ville oppnådd dersom yrkesskaden ikke var inntruffet.
2. For pliktig trygdet som nevnt i § 1, punkt 1 f, skal trygdet arbeidsinntekt være 14.000 kroner, med tillegg av det beløp som det måtte være tegnet frivillig tilleggstrygd for etter § 6. Det samme gjelder for pliktig trygdet på fiske- eller fangstfartøyer under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto, selv om vedkommende ikke går inn under § 1 punkt 1 f.
3. For pliktig trygdet som nevnt i § 1 punkt e og g, og for frivillig trygdet som nevnt i § 5 punkt 1 b, skal trygdet arbeidsinntekt fastsettes på tilsvarende måte som bestemt for ungdom i punkt 1 a tredje ledd. For elever som ikke får opplæring i noe bestemt yrke, skal trygdet arbeidsinntekt settes til 14.000 kroner fra fylte 18 år, stigende med 3.500 kroner for hvert år til 21.000 kroner.
4. For frivillig trygdet som nevnt i § 5 punkt 1 a, skal trygdet arbeidsinntekt svare til den antatte årlige arbeidsinntekt i den ervervsmessige virksomhet.

1. lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v. av 23. juli 1894, lov om ulykkesforsikring for industriarbeidere m.v, av 13. august 1915 og lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. av 24. juni 1931,
2. lov om ulykkesforsikring for sjømenn av 18. august 1911 og lov om ulykkestrygd for sjømenn av 24. juni 1931,
3. lov om ulukketrygding for fiskarar frå 10. desember 1920,

regnes om til pensjoner etter satsene i denne lov. For slike skadetilfelle får §§ 12-14, 16, 17 og 19-22 anvendelse.

1. uføregrad etter fastsettelse som nevnt i punkt 3 b er lavere enn 30 prosent,
2. den skadede ved denne lovs ikrafttreden er fylt 70 år.

1. den arbeidsinntekt som opprinnelig ble lagt til grunn ved fastsettelsen av rentebeløpet, justeres under omsyn til senere endringer i lønnsnivået. Kongen fastsetter nærmere regler for justeringen,
2. uføregraden (invaliditetsgraden) fastsettes på nytt etter bestemmelsene i § 12, punktene 2 og 3.