Statens pensjonskasseloven – stpkl

Kapittel 1. Formål og organisasjon. Samordning.

Overskriften endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 1

Statens pensjonskasse er en statsgarantert kasse til dekning av de pensjoner som etter denne eller andre lover skal utbetales av kassen.

Formålet med pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er å sikre medlemmene tjenestepensjon ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjon til etterlatte.

Når det er fastsatt ved lov eller bestemt av departementet, skal Pensjonskassen i tillegg administrere andre ordninger, herunder

andre pensjonsordninger
boliglånsordningen i staten
gruppelivsordningen i staten
erstatningsordninger i staten.

Endret ved lover 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 4 des 2020 nr. 132.

§ 2

Pensjonskassen hører administrativt under det departement som Kongen bestemmer.

Pensjonskassen gir årlig en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Pensjonskassen skal til departementet gi særskilte beretninger om de forsikringstekniske oppgjør.

Midler tilhørende Pensjonskassens fond forvaltes av Finansdepartementet.

Endret ved lover 17 juni 1960 nr. 5 § 7, 8 juni 1973 nr. 54, 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

§ 3(Opphevet)

Opphevet

Opphevet ved lov 26 mai 2000 nr. 37.

§ 4

Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd igjen ved lov 26 mai 2000 nr. 37.

Kapittel 2. Medlemskap.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 5

Arbeidstakere ansatt i statens tjeneste er medlemmer av Pensjonskassen.

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlemmer i Statens pensjonskasse, og kan fastsette særlige vilkår for dette.

Departementet avgjør i tvilstilfelle hvilke stillinger som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen.

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten ikke lenger skal være medlemmer i Pensjonskassen.

Kongen kan i forskrift bestemme at grupper av arbeidstakere skal være unntatt fra medlemskap i Statens pensjonskasse.

Endret ved lover 21 mai 1982 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 63, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 15 juni 2001 nr. 32 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 662), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 18 des 2015 nr. 107 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 mars 2016 nr. 267), 24 nov 2023 nr. 83 (i kraft 10 jan 2025 med virkning fra 1 jan 2025 iflg. res. 10 jan 2025 nr. 12).

Kapittel 3. Pensjonsgrunnlag.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 11

Arbeidstakerens pensjonsgrunnlag er den faste arbeidsinntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen. Ved tariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningene kan det bestemmes at også annen fast arbeidsinntekt skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.

Ved tariffavtale fastsettes videre pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har varierende inntekter, hvilke tillegg til inntekten som skal regnes med og hvor lenge et medlem må ha hatt slikt tillegg for at det skal regnes med. For de arbeidstakergrupper som ikke omfattes av tariffavtaler inngått i medhold av lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958, fastsetter Pensjonskassen hvilken inntekt og tillegg til inntekten som skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.

Kun arbeidsinntekt fra arbeidsforhold med særaldersgrense skal inngå i beregningen etter §§ 26 o, 26 p og 26 r. Første punktum gjelder ikke for arbeidsinntekt før 1. januar 2025.

Endret ved lover 23 mai 1958 nr. 4, 17 juni 1966 nr. 13, 21 mai 1982 nr. 27, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

Kapittel 4. Tjenestetid.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 19

Når tjenestetid inngår i beregningen av pensjon, skal den tiden arbeidstakeren har vært medlem av Pensjonskassen legges til grunn. Kun tjenestetid i stillinger med særaldersgrense skal inngå i beregningen etter §§ 26 o, 26 p og 26 r. Andre punktum gjelder ikke for tjenestetid før 1. januar 2025. Det kan fastsettes ved tariffavtale at kortere tjenesteperioder ikke skal regnes med.

Ved beregning av pensjon etter kapittel 5, § 26 n, kapittel 6 og 7 avrundes samlet tjenestetid slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. En større brøkdel regnes som et helt år.

Tjenestetid etter kapittel 5 a og 5 b, unntatt etter § 26 n, fastsettes i antall år, avrundet til én desimal.

Er den samlede tjenestetid lengre enn det som kreves for full pensjon, skal det ved pensjonsberegningen ses bort fra den overskytende tjenestetid som har lavest pensjonsgrunnlag.

Endret ved lover 24 juni 1958 nr. 12, 21 juni 1974 nr. 57, 11 juni 1976 nr. 81, 21 mai 1982 nr. 27, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

Kapittel 5. Alderspensjon – bruttopensjon.

Overskriften endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 20 a

Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1962 eller tidligere.

Tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).

§ 21

Et medlem får alderspensjon når vedkommende helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får vedkommende alderspensjon såfremt summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, eller vedkommende ved fratreden har fylt 67 år.

Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1.

Alderspensjon etter tredje og fjerde ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje og fjerde ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje og fjerde ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.

Endret ved lover 21 des 1956 nr. 1, 15 des 1972 nr. 86, 21 apr 1989 nr. 16, 11 juni 1993 nr. 64, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 20 des 2022 nr. 100 (i kraft 1 jan 2023), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Kapittel 5 a. Alderspensjon – påslagspensjon mv.

Kapitlet tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 26 aVirkeområde

Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1963 eller senere.

Tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 26 bOpptjening av alderspensjon – påslagsbeholdning

Alderspensjon tjenes opp fra og med 1. januar 2020 med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp og en tilleggssats på 18,1 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Det er gjeldende grunnbeløp som legges til grunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningen en forholdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstilling. Det gis pensjonsopptjening fram til og med måneden medlemmet fyller 75 år.

Det gis pensjonsopptjening for tiden med midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 6. Til medlemmer som har fått midlertidig uførepensjon eller uførepensjon erstattet av alderspensjon ved særaldersgrense før 1. januar 2026, gis det pensjonsopptjening som om de mottok midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av. For perioder hvor et medlem har hatt annen opptjening etter første og tredje ledd, skal opptjening på grunnlag av uførepensjonen reduseres med slik opptjening. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, skal opptjening etter dette leddet ikke overstige opptjening basert på pensjonsgrunnlaget uførepensjonen er beregnet av, justert for uføregraden.

Det gis pensjonsopptjening for den tiden medlemmet har ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiver vurderer er relevant for stillingen. Det gis også pensjonsopptjening for den tiden medlemmet har annen permisjon uten lønn, eller på annen måte midlertidig har fratrådt tjenesten, og hvor det ved tariffavtale inngått med hovedsammenslutningene er bestemt at tiden skal gi pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra eller midlertidig har fratrådt. Ved delvis permisjon skjer opptjeningen forholdsmessig.

Opptjeningen skjer løpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet. Pensjonsopptjeningen akkumuleres i en påslagsbeholdning.

Tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

Kapittel 5 b. Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense

Kapittelet tilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

§ 26 mVirkeområde

Kapittelet gjelder alderspensjon for personer født i 1963 eller senere og omfatter tidligpensjon og særalderspåslag til personer med lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen etter lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. (særaldersgrense).

Tilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

§ 26 nSærskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 til 1969

Personer født i 1963 og 1964 med særaldersgrense to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen ved eller etter fylte 65 år, se likevel fjerde ledd. Rett til tidligpensjon etter første punktum har også personer født i 1963 eller 1964 som i løpet av de siste 10 årene har gått over fra en stilling med lavere aldersgrense til en stilling med høyere aldersgrense når

vedkommende har hatt lavere aldersgrense i minst 15 år,
den lavere aldersgrensen er begrunnet i forhold som er omhandlet i lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 første ledd andre punktum bokstav a, og
vedkommende ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stillingen.

Personer født i perioden 1963 til 1966 med særaldersgrense fire år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen ved eller etter fylte 63 år, se likevel fjerde ledd.

Personer født i perioden 1963 til 1969 med særaldersgrense syv år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden har rett til tidligpensjon når de fratrer stillingen ved eller etter fylte 60 år, se likevel fjerde ledd.

Fratrer et medlem tre år eller kortere tid før alderen nevnt i første til tredje ledd, har vedkommende rett til tidligpensjon dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.

Det er et vilkår for rett til tidligpensjon etter denne paragrafen at medlemmet ikke mottar eller har mottatt særalderspåslag og ikke mottar avtalefestet pensjon, pensjon etter kapittel 5 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning.

Tidligpensjonen løper fra den første dagen i måneden etter at medlemmet ikke mottar lønn. For øvrig gjelder bestemmelsene om utbetaling i § 26 første ledd andre og tredje punktum og andre ledd.

Tidligpensjonen gis fram til medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Tidligpensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 22 første, andre, fjerde og femte ledd, § 25 og § 26 tredje ledd tredje og fjerde punktum, fjerde og femte ledd.

Tilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).

Kapittel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Overskriften endret ved lover 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 27

Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.

Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.

Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.

Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har minst tre års samlet tjenestetid og har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.

Endret ved lover 19 des 1958 nr. 9, 15 des 1972 nr. 86, 21 mai 1982 nr. 27, 26 mai 2000 nr. 37, 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

Kapittel 7. Familiepensjon.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 32

Når et medlem dør, har den gjenlevende ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst tre år, se §§ 19 og 20.

Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil kjennelse foreligger, kan Pensjonskassen gi ektefellen hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.

Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassen gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.

Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon, og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.

Endret ved lover 4 juni 1976 nr. 67, 11 juni 1993 nr. 64, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 17 des 2021 nr. 146.

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser.

Kapitlet endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54 (kapitel 8 ble kapitel 9 og §§ 41-43 og 43-50 til §§ 47-55 – tidligere § 44 ble opphevd ved lov 6 juli 1957 nr. 27), 21 mai 1982 nr. 27 (opphevet kapitel 8 og endret kapitel 9 til nytt kapitel 8 og §§ 47-55 til §§ 41-49), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 41

Pensjonskassens årlige utgifter utredes av medlemmenes innskott og avkastningen av Pensjonskassens fond med det nødvendige tilskott av staten.

Pensjonskassens fond skal opprettholdes med det beløp som pensjonsfondene for Statens pensjonskasse, Pensjonskassen for Statens Tjenestemenn og Den Norske Enkekasse¹ tilsammen utgjør ved denne lovs ikrafttreden.

Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).

§ 42

Endringshistorikk

71 endringer siden 2001

Endringslov til folketrygdloven mv.

Kunngjort:: 12. juni 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0594
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 22. desember 2025 nr. 117 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026 m.m.)

Kunngjort:: 22. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1837
Ikrafttredelse:: 2025-12-22, 2026-01-01, 2026-07-01, 2026-07-01 med virkning fra 2026-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til folketrygdlova og enkelte andre lover

Kunngjort:: 22. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1733
Ikrafttredelse:: 2025-12-22, med virkning fra 2026-01-01, med virkning fra 2026-01-01, 2026-07-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven)

Kunngjort:: 10. juni 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0593
Ikrafttredelse:: 2026-01-01, 2027-01-01
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Ikraftsetting av lov 10. juni 2025 nr. 31 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense)

Kunngjort:: 10. juni 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0591
Ikrafttredelse:: 2026-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til lov om Statens pensjonskasse mv.

Kunngjort:: 10. juni 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0556
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ikraftsetting av lov 27. mai 2025 nr. 17 om endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten)

Kunngjort:: 27. mai 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0516
Ikrafttredelse:: 2026-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl.

Kunngjort:: 27. mai 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0474
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innkrevingsloven

Kunngjort:: 25. april 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0368
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Finansdepartementet

Ikraftsetting av lov 24. november 2023 nr. 83 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (opphevelse av minstegrensen for rett til medlemskap)

Kunngjort:: 10. januar 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-0022
Ikrafttredelse:: 2025-01-10, med virkning fra 2025-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2024 nr. 81 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2025 m.m.)

Kunngjort:: 20. desember 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-1621
Ikrafttredelse:: 2024-12-20, 2025-01-01, 2025-07-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til folketrygdlova mv.

Kunngjort:: 20. desember 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-1474
Ikrafttredelse:: 2024-12-20, 2024-12-20 med verknad frå 2024-10-01, 2025-01-01, 2025-07-01, Kongen fastset
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Fremskynding av ikrafttredelsestidspunkt for lov 12. april 2024 nr. 14 om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon)

Kunngjort:: 23. september 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-1008
Ikrafttredelse:: 2024-10-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ikrafttredelse av lov 12. april 2024 nr. 15 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger)

Kunngjort:: 12. april 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0365
Ikrafttredelse:: 2024-04-12
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ikrafttredelse av lov 12. april 2024 nr. 14 om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon)

Kunngjort:: 12. april 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0364
Ikrafttredelse:: 2025-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til lov om Statens pensjonskasse mv.

Kunngjort:: 12. april 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0333
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til lov om avtalefestet pensjon mv.

Kunngjort:: 12. april 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0332
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover

Kunngjort:: 24. november 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-1234
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 35 om endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden)

Kunngjort:: 16. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0662
Ikrafttredelse:: 2024-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser mv

Kunngjort:: 16. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0581
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

Kapittel 1. Formål og organisasjon. Samordning.

Overskriften endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 1

Statens pensjonskasse er en statsgarantert kasse til dekning av de pensjoner som etter denne eller andre lover skal utbetales av kassen.

Formålet med pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er å sikre medlemmene tjenestepensjon ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjon til etterlatte.

Når det er fastsatt ved lov eller bestemt av departementet, skal Pensjonskassen i tillegg administrere andre ordninger, herunder

andre pensjonsordninger
boliglånsordningen i staten
gruppelivsordningen i staten
erstatningsordninger i staten.

Endret ved lover 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 4 des 2020 nr. 132.

§ 2

Pensjonskassen hører administrativt under det departement som Kongen bestemmer.

Pensjonskassen gir årlig en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Pensjonskassen skal til departementet gi særskilte beretninger om de forsikringstekniske oppgjør.

Midler tilhørende Pensjonskassens fond forvaltes av Finansdepartementet.

Endret ved lover 17 juni 1960 nr. 5 § 7, 8 juni 1973 nr. 54, 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

§ 3(Opphevet)

Opphevet

Opphevet ved lov 26 mai 2000 nr. 37.

§ 4

Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd igjen ved lov 26 mai 2000 nr. 37.

Kapittel 2. Medlemskap.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 5

Arbeidstakere ansatt i statens tjeneste er medlemmer av Pensjonskassen.

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlemmer i Statens pensjonskasse, og kan fastsette særlige vilkår for dette.

Departementet avgjør i tvilstilfelle hvilke stillinger som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen.

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten ikke lenger skal være medlemmer i Pensjonskassen.

Kongen kan i forskrift bestemme at grupper av arbeidstakere skal være unntatt fra medlemskap i Statens pensjonskasse.

Kapittel 3. Pensjonsgrunnlag.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 11

Kun arbeidsinntekt fra arbeidsforhold med særaldersgrense skal inngå i beregningen etter §§ 26 o, 26 p og 26 r. Første punktum gjelder ikke for arbeidsinntekt før 1. januar 2025.

Kapittel 4. Tjenestetid.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 19

Tjenestetid etter kapittel 5 a og 5 b, unntatt etter § 26 n, fastsettes i antall år, avrundet til én desimal.

Er den samlede tjenestetid lengre enn det som kreves for full pensjon, skal det ved pensjonsberegningen ses bort fra den overskytende tjenestetid som har lavest pensjonsgrunnlag.

Kapittel 5. Alderspensjon – bruttopensjon.

Overskriften endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 20 a

Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1962 eller tidligere.

§ 21

Et medlem får alderspensjon når vedkommende helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får vedkommende alderspensjon såfremt summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, eller vedkommende ved fratreden har fylt 67 år.

Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1.

Kapittel 5 a. Alderspensjon – påslagspensjon mv.

Kapitlet tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 26 aVirkeområde

Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1963 eller senere.

Tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 26 bOpptjening av alderspensjon – påslagsbeholdning

Opptjeningen skjer løpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet. Pensjonsopptjeningen akkumuleres i en påslagsbeholdning.

Tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782), endret ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

Kapittel 5 b. Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense

Kapittelet tilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

§ 26 mVirkeområde

Tilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

§ 26 nSærskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 til 1969

vedkommende har hatt lavere aldersgrense i minst 15 år,
den lavere aldersgrensen er begrunnet i forhold som er omhandlet i lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. § 2 første ledd andre punktum bokstav a, og
vedkommende ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stillingen.

Fratrer et medlem tre år eller kortere tid før alderen nevnt i første til tredje ledd, har vedkommende rett til tidligpensjon dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.

Tidligpensjonen gis fram til medlemmet når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.

Tidligpensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 22 første, andre, fjerde og femte ledd, § 25 og § 26 tredje ledd tredje og fjerde punktum, fjerde og femte ledd.

Tilføyd ved lov 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965, se endringsloven del V for overgangsregler).

Kapittel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Overskriften endret ved lover 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 27

Kapittel 7. Familiepensjon.

Overskrift endret ved lov 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

§ 32

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser.

§ 41

Pensjonskassens årlige utgifter utredes av medlemmenes innskott og avkastningen av Pensjonskassens fond med det nødvendige tilskott av staten.

Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).

Statens pensjonskasseloven – stpkl

Kapittel 1. Formål og organisasjon. Samordning.

§ 1

§ 2

§ 3(Opphevet)

§ 4

Kapittel 2. Medlemskap.

§ 5

Kapittel 3. Pensjonsgrunnlag.

§ 11

Kapittel 4. Tjenestetid.

§ 19

Kapittel 5. Alderspensjon – bruttopensjon.

§ 20 a

§ 21

Kapittel 5 a. Alderspensjon – påslagspensjon mv.

§ 26 aVirkeområde

§ 26 bOpptjening av alderspensjon – påslagsbeholdning

Kapittel 5 b. Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense

§ 26 mVirkeområde

§ 26 nSærskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 til 1969

Kapittel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

§ 27

Kapittel 7. Familiepensjon.

§ 32

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser.

§ 41

§ 42

Endringshistorikk

Kapittel 1. Formål og organisasjon. Samordning.

§ 1

§ 2

§ 3(Opphevet)

§ 4

Kapittel 2. Medlemskap.

§ 5

Kapittel 3. Pensjonsgrunnlag.

§ 11

Kapittel 4. Tjenestetid.

§ 19

Kapittel 5. Alderspensjon – bruttopensjon.

§ 20 a

§ 21

Kapittel 5 a. Alderspensjon – påslagspensjon mv.

§ 26 aVirkeområde

§ 26 bOpptjening av alderspensjon – påslagsbeholdning

Kapittel 5 b. Alderspensjon – tidligpensjon og særalderspåslag til personer med særaldersgrense

§ 26 mVirkeområde

§ 26 nSærskilt tidligpensjonsordning til personer i årskullene 1963 til 1969

Kapittel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

§ 27

Kapittel 7. Familiepensjon.

§ 32

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser.

§ 41

§ 42

§ 6

§ 7(Opphevet)

§ 8

§ 9

§ 10(Opphevet)

§ 12(Opphevet)

§ 13

§ 14

§ 15

§ 16

§ 17

§ 18

§ 20

§ 21 A

§ 22

§ 23

§ 24

§ 24 a

§ 24 b

§ 24 c

§ 25

§ 26

§ 26 cUttak av alderspensjon

§ 26 dNy opptjening