Kapitel I. Omfang.
§ 1
1. Norsk statsborger som ikke kommer inn under loven om krigspensjonering for militærpersoner og er påført skade ved krigsulykke i riket eller er påført slik skade på et tidspunkt da han var forhyrt eller i tjeneste på norsk skip eller i fiendtlig politisk fangenskap, har rett til ytelser etter denne lov. Det samme gjelder etterlatte etter person som nevnt, som er død som følge av slik skade.Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i særlige tilfelle tilstå ytelser helt eller delvis etter denne lov også til norske statsborgere i utlandet eller på utenlandske skip og til personer her i riket eller på norsk skip, selv om de ikke har norsk statsborgerrett.2. Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik.Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.Reglene i denne paragraf om nekting av ytelser gjelder tilsvarende for ektefelle, barn eller forsørget som ville vært berettiget til ytelse etter denne lov.3. Vedtak som Arbeids- og velferdsdirektoratet treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.Endret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). § 2
Krigsulykke vil si enhver skade på person som er følge av krigshendinger så som ildgivning, flyangrep, bombe- eller granateksplosjoner, torpedering og minesprengning og videre skade på person påført på grunn av patriotisk arbeid eller holdning.Når det finnes rimelig kan det også for andre skader som er påført en person ved hendinger som skyldes krigen ytes hel eller delvis erstatning etter denne lov. § 3
De personer denne lov gjelder inndeles i tre grupper:- Gruppe 1.
- Personer som har stått i hjemmestyrkene eller for øvrig tatt aktiv del i patriotisk arbeid eller som har vært antatt til tjeneste av norsk eller alliert militærmakt, eller tvangsmessig tatt til tjeneste av annen militærmakt, det sivile luftverns personale og sanitetspersonell som har stått i godkjente frivillige hjelpeforeningers tjeneste og under tjenesten vært særlig utsatt for krigsulykker.
- Sjømenn, kystloser, statsloser, losgutter og postfunksjonærer på skip.
- Gruppe 2.Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som antas å ha vært særlig utsatt for krigsulykker.
- Gruppe 3.Andre sivilpersoner og personer som hører under foran nevnte grupper, når ulykken er uten sammenheng med de nevnte tjeneste- eller arbeidsforhold.
Endret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631). Kapitel II. Ytelser under sykdom.
§ 4
Under krigsbetinget sykdom, jfr. kapittel I ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, jfr. dog § 24 sjette ledd.Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov.Endret ved lover 18 des 1964 nr. 12, 13 juni 1980 nr. 45, 14 juni 2002 nr. 22. § 5
Sykebehandlingen består i nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – fra skaden inntraff og så lenge det trenges. Videre betales nødvendige utgifter i anledning av reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt.For politiske fanger tilståes hjelp etter første ledd fra det tidspunkt de slapp ut av fangenskapet. § 6
1. Til person som har fylt 18 år ytes sykepenger i form av invalidepensjon beregnet pr. dag etter nr. 3. Ved delvis sykmelding avkortes sykepengene forholdsmessig.Får den skadede full lønn under sykdom, har arbeidsgiveren rett til å kreve sykepengene utbetalt, begrenset til lønnens størrelse, eller til å gjøre et tilsvarende fradrag i lønnen.2. Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til person under 18 år. Ved fastsetting av sykepenger skal det tas hensyn til vedkommendes alder og til om vedkommende får tillegg etter §§ 7 og 11 eller pensjon etter § 19.3. Sykepenger etter nr. 1 beregnes ved at årspensjonen divideres med 312. Ytelsen gis for alle dager unntatt søndager.4. Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden forpleiningen tok til. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg.Ved forpleining ut over nevnte tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av den fulle invalidepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første ledd. For den som forsørger ektefelle og barn, skal slik stønad ut over nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt familiestønad etter reglene i §§ 17 og 19, dog ikke mer enn nevnt i første ledd.Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.Kongen kan gi nærmere regler om ytelser under fri kur og pleie etter denne lov.Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder på tilsvarende måte.Bestemmelsen etter annet ledd om full minsteytelse på 37 prosent skal også gjelde ved innleggelse i sykehjem m.v.Endret ved lover 12 juni 1959 nr. 4, 18 des 1964 nr. 12, 16 des 1966 nr. 12, 17 apr 1970 nr. 20, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 21 des 1990 nr. 80, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799). Kapitel III. Ytelser under invaliditet.
§ 8
Får den skadede, etter endt sykebehandling, mén som medfører fullstendig eller delvis tap av ervervsevnen, har han etter fylte 18 år rett til invalidpensjon.Barn som får mén som nevnt i første ledd, kan også før fylte 18 år, når det finnes rimelig, tilståes invalidpensjon som fastsettes skjønnsmessig etter invaliditetsgraden og vedkommendes alder. Pensjonen skal ikke overstige minstepensjon for den gruppe vedkommende tilhører.Ved bedømmelsen av tapet av ervervsevne skal det tas hensyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter skaden. Det kan også tas særskilt hensyn til skadens medisinske art og størrelse.Har en skadet rett til delvis invalidepensjon når tilbakefall (forverrelse) inntrer, er arbeidsgiverens rett til å kreve refusjon i eller gjøre fradrag for sykepenger, jfr. § 6 nr. 1 og nr. 4, begrenset til det beløp som kontantstønaden forhøyes med på grunn av tilbakefallet (forverrelsen).Endret ved lover 12 juni 1959 nr. 4, 1 feb 1963 nr. 3, 18 des 1964 nr. 12, 16 des 1966 nr. 12. § 9
Invalidpensjonen beregnes til 75 % av pensjonsgrunnlaget.Ved fullstendig tap av ervervsevnen ytes hel pensjon og ved nedsatt ervervsevne avkortet pensjon. Den skadede har dog ikke rett til invalidpensjon hvis ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 8 1/3 prosent.Endret ved lov 18 des 1964 nr. 12. Kapitel IV. Ytelser ved dødsfall.
§ 16
Til flytting av grav kan ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.Endret ved lover 16 des 1966 nr. 12, 22 mars 1968 nr. 4, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997). § 17
1. Til etterlevende enke ytes pensjon etter følgende regler:Full pensjon for enke utgjør 2/3 av den fulle invalidepensjon som svarer til mannens pensjonsgrunnlag.Oppebar avdøde ved dødsfallet invalidepensjon regnet etter en uføregrad på minst 20 prosent, ytes pensjon til enken med så stor del av full enkepensjon som svarer til den uføregrad som er lagt til grunn for invalidepensjonen. Har uføregraden variert i løpet av de siste 24 måneder, legges til grunn den høyeste uføregrad i nevnte tidrom. Enkepensjonen skal likevel utgjøre minst 2/3 av full enkepensjon, dog ikke mer enn den invalidepensjon mannen oppebar etter høyeste uføregrad som nevnt ovenfor.Er dødsfallet forårsaket av krigsskade, ytes dog enkepensjon med 2/3 av full pensjon selv om uføregraden var lavere enn 20 prosent eller selv om avdøde ikke oppebar invalidepensjon ved dødsfallet.Var avdøde skilt, får tidligere hustru rett til pensjon etter reglene i ekteskapsloven §§ 86 til 89. En fraskilt hustru som hadde rett til enkepensjon etter de regler som gjaldt før disse reglene trådte i kraft, kan kreve sin pensjon regulert etter de nye regler. Dette berører ikke pensjonsretten for gjenlevende enke eller annen fraskilt hustru.2. Til etterlevende enkemann kan det ytes pensjon etter reglene i nr. 1, når mannen har vært forsørget av hustruen og han på grunn av alder eller helbred ikke med rimelighet kan ventes å forsørge seg selv. Pensjonen kan gjøres tidsbegrenset og settes lavere enn bestemt i nr. 1.3. Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke hvis ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og ekteskapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner taler for det, kan det tilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år.Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap.Bestemmelsene gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.Enkepensjonen løper fra og med den måned da mannen dør og til og med måneden etter den måned hvori enken dør.Gifter enken seg igjen, løper pensjonen til og med den måned da det nye ekteskap inngås.Får enken fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden da forpleiningen tok til. Ved forpleining ut over dette tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av full enkepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For den som forsørger barn, skal slik stønad ut over nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt barnepensjon etter denne lovs § 19 annet ledd, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 6 nr. 4 fjerde og sjette ledd tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.Endret ved lover 30 nov 1956 nr. 3, 19 des 1958 nr. 20, 6 apr 1962 nr. 16, 1 feb 1963 nr. 3, 18 des 1964 nr. 12, 16 des 1966 nr. 12, 22 mars 1968 nr. 4, 18 mai 1973 nr. 23, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799). Kapitel V. Pensjonsgrunnlag.
Kapitel VI. Om fradrag i ytelsene.
Overskriften endret ved lov 13 juni 1980 nr. 45.§ 23
1. Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal den delen av tilleggspensjon som svarer til uføregraden på grunn av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjon etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens fulle krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt 50 prosent. For øvrig gjelder samordningsloven § 24.Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter § 19 annet ledd.Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.2. Pensjon etter denne lov settes ned med uføre-, alders- og etterlattepensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Er pensjonen etter loven her gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.I tillegg til den resterende pensjon gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp eller en forholdsmessig del av dette beløp dersom pensjonen etter loven her er gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegg gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 19 første ledd.Departementet kan gi regler om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge samordning og begrensning skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.Opphevet ved lover 19 juni 1953 nr. 2, 6 juli 1957 nr. 36. Tilføyd ved lov 16 des 1966 nr. 12, endret ved lover 29 mars 1968 nr. 3, 19 des 1969 nr. 92, 17 mars 1972 nr. 10, 15 des 1972 nr. 86, 13 juni 1980 nr. 45, 23 des 1988 nr. 110, 26 mai 1989 nr. 24, 16 juni 1994 nr. 22, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 6 juni 1997 nr. 36 (ikr. 1 jan 1998), 21 des 2001 nr. 118 (ikr. 1 jan 2002), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 16 juni 2023 nr. 35 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 904). Kapitel VII. Dekning av utgifter.
§ 25
Utgiftene til ytelser etter denne lov og til administrasjon dekkes av staten.Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 12, tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 80. § 26(Opphevet)
OpphevetEndret ved lover 25 feb 1949 nr. 3, 18 juni 1954 nr. 3, 31 mai 1956 nr. 4, 6 juli 1957 nr. 18, opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 12. § 27(Opphevet)
OpphevetEndret ved lover 6 juni 1957 nr. 18, 12 des 1958 nr. 14, opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 12. Kapitel VIII. Forskjellige bestemmelser.
§ 28
Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- og velferdsetaten.Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer.Endret ved lover 16 des 1966 nr. 10, 29 jan 1971 nr. 8, 21 des 1990 nr. 80, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631). § 29(Opphevet)
OpphevetOpphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10. § 30(Opphevet)
OpphevetOpphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10. Kapitel IX. Overgangsbestemmelser.
§ 44
1. Følgende lover får ikke anvendelse på skader som kommer inn under denne lov:- – – –
- – – –
- – – –
- – – –
2. – – –3. Følgende lover og bestemmelser oppheves eller faller bort for så vidt angår skade som skyldes krigsulykke:- Kongelig resolusjon av 22 desember 1939 om krigsforsikring for fiskeflåten, for så vidt angår regelen om erstatning for liv og invaliditet.
- Bestemmelser av 12 mars 1941 om ulykkestrygd for kystloser i løsfart, statsloser og losgutter.