Lov om krigspensjon for militærpersoner

Kapitel I. Omfang.

§ 1

Denne lov gjelder pensjonering av militærpersoner som har fått mén som følge av skade eller sykdom som de er påført under tjenstgjøring i krig. Likeså omfatter loven pensjonering av etterlatte til militærpersoner som er død av skade eller sykdom de er påført under tjenestgjøringen.

Som militærperson anses enhver som deltar i krigen (krigsdeltaker) etter bestemmelsene i forsvarsloven eller som frivillig. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at norsk statsborger som deltar i krigen i alliert lands tjeneste, helt eller delvis skal ha rett til ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet.

Endret ved lover 19 juni 1953 nr. 6, 17 des 1993 nr. 130, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

§ 2

Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.

Reglene i denne paragraf om nekting av ytelser gjelder tilsvarende for ektefelle, barn eller forsørget som ville vært berettiget til ytelse etter denne lov.

Vedtak som Arbeids- og velferdsdirektoratet treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.

Endret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Kapitel II. Ytelser under sykdom og invaliditet.

Overskriften endret ved lov 16 des 1966 nr. 13.

§ 3

1. Under krigsbetinget sykdom jfr. kapittel I ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i denne paragraf, jfr. dog § 18 a sjette ledd.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov.

2. Sykebehandling består i nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – fra skaden inntraff og så lenge det trenges. Videre betales nødvendige utgifter i anledning av reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt.

3. Til person som har fylt 18 år ytes sykepenger i form av invalidepensjon beregnet pr. dag etter siste ledd. Ved delvis sykmelding avkortes sykepengene forholdsmessig.

Får den skadede full lønn under sykdom, har arbeidsgiveren rett til å kreve sykepengene utbetalt, begrenset til lønnens størrelse, eller til å gjøre et tilsvarende fradrag i lønnen.

Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til person under 18 år. Ved fastsetting av sykepenger skal det tas hensyn til vedkommendes alder og til om vedkommende får tillegg etter nr. 5 og § 5 eller pensjon etter § 15.

Sykepenger etter første ledd beregnes ved at årspensjonen divideres med 312. Ytelsene gis for alle dager unntatt søndager.

4. Får den skadede fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden forpleiningen tok til. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg.

Ved forpleining ut over nevnte tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av den fulle invalidepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første ledd. For den som forsørger ektefelle og barn, skal slik stønad ut over nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt familiestønad etter reglene i §§ 13 og 15, dog ikke mer enn nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Kongen kan gi nærmere regler om ytelser under fri kur og pleie etter denne lov.

Bestemmelsen i nr. 3 annet ledd gjelder på tilsvarende måte.

Bestemmelsen etter annet ledd om full minsteytelse på 37 prosent skal også gjelde ved innleggelse i sykehjem m.v.

5. Barnetillegg ytes med kr. 1.350 årlig for det første forsørgede barn under 18 år, og kr. 900 årlig for hvert følgende forsørget barn, når sykepengene svarer til full invalidepensjon. Ved delvis sykmelding reduseres tillegget tilsvarende.

For adoptivbarn og fosterbarn som forsørges av den skadede, ytes ikke barnetillegg etter de virkelige foreldre.

Forlenget barnetillegg ytes etter bestemmelsen i lov av 29 juni 1951 nr. 34 avsnitt III nr. 3.

Endret ved lover 12 juni 1959 nr. 5, 1 feb 1963 nr. 2, 18 des 1964 nr. 11, 16 des 1966 nr. 13, 17 apr 1970 nr. 19, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 21 des 1990 nr. 80, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 14 juni 2002 nr. 22, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Kapitel III. Ytelser ved dødsfall.

§ 11(Opphevet)

Opphevet

Endret ved lov 16 des 1966 nr. 13, opphevet ved lov 22 mars 1968 nr. 3.

§ 12

Til flytting av grav kan det ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Endret ved lover 16 des 1966 nr. 13, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).

§ 13

Til etterlevende enke ytes pensjon etter følgende regler:

Full pensjon for enke utgjør 2/3 av den fulle invalidepensjon som svarer til mannens pensjonsgrunnlag.

Oppebar avdøde ved dødsfallet invalidepensjon regnet etter en uføregrad på minst 20 prosent, ytes pensjon til enken med så stor del av full enkepensjon som svarer til den uføregrad som er lagt til grunn for invalidepensjonen. Har uføregraden variert i løpet av de siste 24 måneder, legges til grunn den høyeste uføregrad i nevnte tidsrom. Enkepensjonen skal likevel utgjøre minst 2/3 av full enkepensjon, dog ikke mer enn den invalidepensjon mannen oppebar etter høyeste uføregrad som nevnt ovenfor.

Er dødsfallet forårsaket av krigsskade, ytes dog enkepensjon med 2/3 av full pensjon selv om uføregraden var lavere enn 20 prosent eller selv om avdøde ikke oppebar invalidepensjon ved dødsfallet.

Var avdøde skilt, får tidligere hustru rett til pensjon etter reglene i ekteskapsloven §§ 86 til 89. En fraskilt hustru som hadde rett til enkepensjon etter de regler som gjaldt før disse reglene trådte i kraft, kan kreve sin pensjon regulert etter de nye regler. Dette berører ikke pensjonsretten for gjenlevende enke eller annen fraskilt hustru.

Rett til enkepensjon inntrer ikke hvis ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og ekteskapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner taler for det, kan det tilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år.

Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap.

I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.

Enkepensjonen løper fra og med den måned da mannen dør og til og med måneden etter den måned hvori enken dør.

Gifter enken seg igjen, løper pensjonen til og med den måned da det nye ekteskap inngås.

Får enken fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden da forpleiningen tok til. Ved forpleining ut over dette tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av full enkepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For den som forsørger barn, skal slik stønad utover nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt barnepensjon etter denne lovs § 15 annet ledd, dog ikke mer enn nevnt i først punktum. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3 nr. 4 fjerde og sjette ledd tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Endret ved lover 30 nov 1956 nr. 2, 19 des 1958 nr. 19, 6 apr 1962 nr. 15, 1 feb 1963 nr. 2, 18 des 1964 nr. 11, 16 des 1966 nr. 13, 22 mars 1968 nr. 3, 18 mai 1973 nr. 23, 13 juni 1980 nr. 45, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 26 mai 1989 nr. 24, 4 juli 1991 nr. 47, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Kapitel IV. Pensjonsgrunnlaget.

§ 17

Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt i 1946) skal være kr 10.000.

Endret ved lover 22 mars 1968 nr. 3, 13 juni 1980 nr. 45, 24 mai 1985 nr. 34, 20 des 1991 nr. 90, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 mai 1995), 18 des 1998 nr. 86 (ikr. 1 sep 1999).

Kapitel V. Om fradrag i ytelsene.

Overskriften endret ved lov 13 juni 1980 nr. 45.

§ 18

1. Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og pensjon fra folketrygden som inneholder tilleggspensjon, skal den delen av tilleggspensjonen som svarer til uføregraden på grunn av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjonen. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens fulle krigspensjon tillagt 50 prosent, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt 50 prosent. For øvrig gjelder lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser 6. juli 1957 nr. 26 (samordningsloven) § 24.

Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd, annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.

Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter § 15 annet ledd.

Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.

2. Pensjon etter denne lov settes ned med uføre-, alders- og etterlattepensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Er pensjonen etter loven her gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.

I tillegg til den resterende pensjon gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp, eller en forholdsmessig del av dette beløp dersom pensjonen etter loven her er gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegg gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 15 første ledd.

Departementet kan gi regler om gjennomføring av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge samordning og begrensning skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.

Opphevet ved lover 19 juni 1953, 6 juli 1957 nr. 35, tilføyd ved lov 16 des 1966 nr. 13, endret ved lover 29 mars 1968 nr. 2, 19 des 1969 nr. 91, 17 mars 1972 nr. 9, 15 des 1972 nr. 86, 13 juni 1980 nr. 45, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1994 nr. 22, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 6 juni 1997 nr. 36 (ikr. 1 jan 1998), 21 des 2001 nr. 118 (ikr. 1 jan 2002), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 16 juni 2023 nr. 35 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 904).

Kapitel VI. Forskjellige bestemmelser.

§ 19

Utgiftene ved krigspensjoneringen etter denne lov utredes av staten.

§ 20

Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer.

Utgiftene ved krigspensjoneringens administrasjon utredes av staten.

Endret ved lover 16 des 1966 nr. 10, 29 jan 1971 nr. 7, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 21(Opphevet)

Opphevet

Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10.

§ 22

Kapitel VII. Overgangsbestemmelser.

§ 35

1. Denne lov trer i kraft straks.

Den omfatter krigsulykker som er inntruffet i tiden fra 2 september 1939 til 31 desember 1945, dog med unntak for okkupasjonsstyrker som nevnt i § 1 første ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også yte erstatning etter loven for skader inntruffet under opprydding og lignende etter krigen og okkupasjonen, selv om skadene er inntruffet etter 31 desember 1945. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet. Loven får med hensyn til ytelser virkning fra 1 juli 1946.

4. De ytelser som utbetales etter denne lov, skal ikke i noe tilfelle være mindre enn de ville ha blitt etter provisorisk anordning av 4 mai 1945 og Stortingets vedtak av 28 februar 1946 om krigspensjonering for militærpersoner.

Endret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 36

1. Opphevelse av §§ 6 og 7 i denne lov gjør ingen endring for tidligere tilstått tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag.

2. Opphevelse av §§ 10 annet ledd og 14 i denne lov gjør ingen endring i vilkårene for tidligere tilstått kontanterstatning.

3. Fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget for tiden før 1. september 1999 foretas etter dagjeldende bestemmelser i denne loven § 17.

Tilføyd ved lov 18 des 1998 nr. 86 (ikr. 1 sep 1999).

Endringshistorikk

17 endringer siden 2001

Endringslov til lov om krigspensjonering for militærpersoner mv.

Kunngjort:: 24. mai 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0462
Ikrafttredelse:: 2024-06-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 35 om endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden)

Kunngjort:: 16. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0662
Ikrafttredelse:: 2024-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser mv

Kunngjort:: 16. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0581
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til folketrygdloven, sosialtjenesteloven mv

Kunngjort:: 20. desember 2018
Kunngjøringsnummer:: 2018-1222
Ikrafttredelse:: 2019-01-01, 2019-03-01, 2019-07-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og sosialdepartementet

Straffelovens ikraftsettingslov

Kunngjort:: 19. juni 2015
Kunngjøringsnummer:: 2015-0544
Ikrafttredelse:: 2015-06-19
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Delt ikrafts. av endringslov til ftrl. mv.

Kunngjort:: 23. juni 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0577
Ikrafttredelse:: 2015-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og sosialdepartementet

Endringslov til folketrygdloven mv

Kunngjort:: 20. juni 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0541
Ikrafttredelse:: 2014-06-20, Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og sosialdepartementet

Endringslov til folketrygdloven mv.

Kunngjort:: 16. desember 2011
Kunngjøringsnummer:: 2011-0960
Ikrafttredelse:: 2011-12-16, 2012-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeidsdepartementet

Endringslov til div. pensjonslover

Kunngjort:: 25. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0568
Ikrafttredelse:: 2011-01-01
Ansvarlig departement:: Arbeidsdepartementet

Ikrafts. av lov 2008:106, endr i folketrygdloven mfl

Kunngjort:: 23. februar 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0142
Ikrafttredelse:: 2010-03-01
Ansvarlig departement:: Arbeidsdepartementet

Endringslov til folketrygdloven mv.

Kunngjort:: 19. desember 2008
Kunngjøringsnummer:: 2008-1128
Ikrafttredelse:: 2008-12-19, Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Kunngjort:: 16. juni 2006
Kunngjøringsnummer:: 2006-0450
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Endringslov til folketrygdloven mv.

Kunngjort:: 17. desember 2004
Kunngjøringsnummer:: 2004-1435
Ikrafttredelse:: 2005-01-01, 2005-05-01, 2005-07-01
Ansvarlig departement:: Arbeids- og sosialdepartementet

Endringslov til folketrygdloven m.m.

Kunngjort:: 20. juni 2003
Kunngjøringsnummer:: 2003-0595
Ikrafttredelse:: 2004-01-01
Ansvarlig departement:: Sosialdepartementet

Lov om retting av feil m.m. i lovverket

Kunngjort:: 20. juni 2003
Kunngjøringsnummer:: 2003-0618
Ikrafttredelse:: Kongen fastset.
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endringslov til folketrygdloven mv.

Kunngjort:: 14. juni 2002
Kunngjøringsnummer:: 2002-0538
Ikrafttredelse:: 2002-06-14, 2003-01-01
Ansvarlig departement:: Sosialdepartementet

Endringslov til folketrygdloven m.v.

Kunngjort:: 21. desember 2001
Kunngjøringsnummer:: 2001-1458
Ikrafttredelse:: 2001-12-21, 2002-01-01, 2002-05-01, 2002-08-01, 2003-01-01
Ansvarlig departement:: Sosialdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)