Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 - Forskrifter - Lov Norge

Fritak for og begrensninger i skatteplikt

§ 2-30. Fritak for skatteplikt for visse personer og institusjoner

§ 2-30-1. Fritak for skatteplikt for fremmede staters diplomatiske og konsulære tjenestemenn mv.

(1) Formues- og inntektsskatt til stat og kommune kan ikke pålegges:

Sjefen for fremmed stats diplomatiske stasjon i riket, samt personer som tilhører stasjonens diplomatiske personale.
Medlemmer av familien til personer som nevnt under a, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere.
Fremmed stats lønte (ikke-honorære) konsuler.
Medlemmer av familien til personer som nevnt under c, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere.
Personer som tilhører det administrative eller tekniske personale ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller fremmed stats konsulære stasjoner, forutsatt at vedkommende ikke er norsk borger eller fast bosatt i riket.
Medlemmer av familien til personer som er nevnt under e, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere eller er fast bosatt i riket.

(2) Skattefriheten etter første ledd omfatter ikke formue og inntekt mv. av kilder som omhandlet i skatteloven § 2-3.

(3) Ved skattlegging av inntekt som omhandlet i skatteloven § 2-3 første ledd d, settes skattyter i klasse 1 eller høyere i samsvar med de alminnelige regler for personfradrag. Hvis skattyter også mottar lønn eller annen godtgjørelse for personlig arbeid som er fritatt for skatt etter første ledd, settes vedkommende likevel i klasse 0. Ved skattlegging av formue og inntekt fra kilder som omhandlet for øvrig i skatteloven § 2-3, settes skattyter i klasse 0.

(4) Skatt av inntekt kan ikke pålegges følgende personer, når de ikke er norske borgere eller fast bosatt i riket:

Fremmed stats honorære konsuler for så vidt gjelder godtgjørelse som utbetales fra senderstaten for utøvelse av konsulær virksomhet,
Personer som tilhører hjelpe- eller tjenerpersonalet ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller ved fremmed stats konsulære stasjoner som ledes av en lønnet (ikke-honorær) konsul, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar ved stasjonen,
Privat tjener hos skattefri person som nevnt i første ledd a, c og e, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar som tjener.

(5) Hvis en fremmed stat overfor personer som er tilknyttet en norsk utenriksstasjon anvender skatteregler som medfører større skattebyrde enn bestemmelsene i denne paragraf, kan departementet bestemme at tilsvarende restriksjoner skal anvendes overfor personer som er tilknyttet vedkommende fremmede stats diplomatiske stasjon eller dens konsulære stasjoner i riket.

§ 2-30-2. Salg av non-invasiv prenatal test (NIPT)

Med salg av non-invasiv prenatal test (NIPT) forstås å yte NIPT-tjenester mot pasientbetaling, jf. forskrift 20. desember 2016 nr. 1848, som overstiger halvparten av summen av helseforetakets kostnader ved tilbudet og markedsmessig avkastning.

Tilføyd ved forskrift 16 juni 2025 nr. 1019 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 2-36. Fritak for formuesskatt for forskningsstiftelse og stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra Staten

Tilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008).

§ 2-36-1. Anvendelsesområde

Forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet. Som forskningsaktiviteter regnes grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Slik særlig og nær tilknytning foreligger bl.a. for aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv. Skattefritaket gjelder videre for driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvide, finansielle eiendeler som stiftelsen eier, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l. Fritaket etter foregående punktum er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008).

§ 2-36-2. Beregning av skattefordelen

Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet formuesskatt på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsstiftelsens forskningsaktiviteter. Skattefordelen tilsvarer skatten av nettoformuen på de formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter. Ved beregningen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjektene som kommer inn under unntaket og andre objekter som inngår i forskningsstiftelsens skattepliktige formue. Grunnlaget for og beregningen av skattefordelen skal fremgå av skattemeldingen.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2008 nr. 1438 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 2-38. Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2013 nr. 659 (fom inntektsåret 2012), opphevet ved forskrift 20 des 2018 nr. 2197 (med virkning fra inntektsåret 2018), tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 2-38-1. Verdipapirfond

Som verdipapirfond etter skatteloven § 2-38 første ledd b, anses verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i andre stater. Bestemmelsen i § 10-20-1 gjelder tilsvarende.

§ 2-38-2. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2013 nr. 659 (fom inntektsåret 2012), endret ved forskrift 29 jan 2014 nr. 76 (fom inntektsåret 2013), opphevet ved forskrift 20 des 2018 nr. 2197 (med virkning fra inntektsåret 2018).

Kapittel 3. Skattested

§ 3-1. Personlige skattytere og dødsbo

Endret ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

A. Skattemessig bosted for pendlere

Overskriften tilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001), endret ved forskrift 7 juli 2005 nr. 806 (fom inntektsåret 2005).

§ 3-1-1. Hovedregel om det skattemessige bosted for pendlere

(1) En person anses bosatt der vedkommende har sitt hjem. Bestemmelsene i denne forskrift § 3-1 regulerer nærmere hvilken bolig som anses som hjemmet når personen pendler mellom flere boliger.

(2) Når ikke annet følger av loven eller av bestemmelsene nedenfor i § 3-1, anses den boligen hvor en person tar sin overveiende døgnhvile å være denne personens hjem.

Endret ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

§ 3-1-2. Familiependlere

(1) En person anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom denne boligen er felles. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre.

(2) Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, anses de å ha sitt hjem i den ene av boligene etter følgende rangorden:

den boligen som de også har felles med barn,
den boligen som er selvstendig etter kriteriene i § 3-1-4,
den boligen hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile.

Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett andre og tredje strekpunkt kreve å beholde sin registrering dersom vilkårene i § 3-1-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene.

Tilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

§ 3-1-3. Enslige pendlere

(1) Som enslig regnes person som ikke går inn under § 3-1-2.

(2) Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, anses bosatt i foreldrehjemmet. Fyller personen 22 år eller mer i inntektsåret, og den andre boligen er selvstendig etter § 3-1-4, anses vedkommende likevel som bosatt i den selvstendige boligen.

(3) Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. januar i inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret.

(4) Med foreldrehjem forstås det skattemessige bostedet til foreldre eller andre som personen har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for personen, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd i forholdet mellom disse.

(5) Skattyter som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom

boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen, og
skattyter eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. Skattyter som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med skattyter som tar til å pendle fra en eid eller leid bolig dersom skattyter er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt.

Bolig i boenhet der det bor flere, anses å ha som areal av primærrom boenhetens totale areal av primærrom delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. andre og tredje ledd gjelder så langt de passer.

§ 3-1-4. Selvstendig og uselvstendig bolig

(1) Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som

har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom, og
har innlagt vann og avløp, og
pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
pendleren har tilgang til alle ukens dager.

I boenhet der det bor mer enn en, settes kravet til areal av primærrom til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.

(2) Skattyteren må dokumentere boligenes areal av primærrom, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som skattemyndighetene finner tilfredsstillende. Skattemyndighetene kan legge bruksarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn areal av primærrom.

(3) Dersom personen leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år.

(4) Bolig som ikke anses selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.

Tilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001), endret ved (fom inntektsåret 2008), (i kraft 1 jan 2017).

§ 3-1-5. Krav til pendling (besøkshyppighet)

(1) For familiependlere, jf. § 3-1-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem.

(2) For enslige, jf. § 3-1-3, kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som fyller 22 år eller mer i inntektsåret, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

Tilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

§ 3-1-6. Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet

Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av § 3-1 i denne forskrift.

Tilføyd ved forskrift 10 nov 2000 nr. 1107 (fom inntektsåret 2001).

§ 3-1-7. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 20 des 2024 nr. 3405, opphevet ved forskrift 16 sep 2025 nr. 1845 (i kraft 1 okt 2025).

B. Skattemessig bosted for personer med institusjonsopphold

Overskrift tilføyd ved forskrift 7 juli 2005 nr. 806 (fom inntektsåret 2005).

§ 3-1-10. Skattemessig bosted for personer på alders- og sykehjem

Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen hvor de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass.

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2005 nr. 806 (fom inntektsåret 2005).

C. Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse

Overskrift tilføyd ved forskrift 28 aug 2018 nr. 1269 (med virkning fra inntektsåret 2017).

§ 3-1-11. Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse

Med strengt fortrolig adresse menes adresse hvor det vil kunne forårsake betydelig skade for enkeltperson at adressen blir kjent for uvedkommende. Politiet bestemmer om en persons adresse skal anses som strengt fortrolig.

Skatteetaten kan bestemme at personer som har strengt fortrolig adresse, skal anses å ha skattemessig bosted i en annen kommune enn den kommunen hvor de har sitt bosted.

Tilføyd ved forskrift 28 aug 2018 nr. 1269 (med virkning fra inntektsåret 2017).

§ 3-5. Særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

Tilføyd ved forskrift 16 sep 2025 nr. 1845 (i kraft 1 okt 2025).

§ 3-5-1. Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

(1) Med fullverdig bolig menes låsbar boenhet til boligformål som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager.

(2) Der eid boenhet kun delvis brukes av representant mv. med husstand, øker arealkravet etter første ledd med 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer over 15 år. Representant mv. må disponere minst halvparten av boligen regnet etter boligens utleieverdi, og ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom.

(3) Boenhet som ikke oppfyller arealkravene etter første og annet ledd, kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen.

(4) Leid rom i bofellesskap (kollektiv) kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom og det må være et bofelleskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje.

(5) Det kreves normalt minst tre hjemreiser i året.

(6) Ved etablering av bosted etter skatteloven § 3-5 tredje ledd annet punktum, kan følgende forhold begrunne bosted etter særregelen:

etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt,
etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn,

Kapittel 4. Formue

Fellesregler for formue

§ 4-2. Eiendeler som ikke medregnes

Bestemmelser til utfylling av skatteloven § 4-2 er også gitt i § 6-47-11.

Endret ved forskrift 18 nov 2009 nr. 1384.

§ 4-2-1. Midler i visse pensjonsavtaler

Midler i individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning og i avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d, er fritatt fra formuesbeskatning.

Tilføyd ved forskrift 18 nov 2009 nr. 1384, endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 4-10. Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler).

I. Andel i boligselskap

Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009).

§ 4-10-1. Andel i boligselskap

Bestemmelser om fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskap er gitt i denne forskrift § 7-3.

Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009).

II. Næringseiendom

Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler).

§ 4-10-2. Næringseiendom

(1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter og næringseiendom i utlandet.

(2) Fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet anses som utleid næringseiendom etter skatteloven § 4-10.

(3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10:

bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd
andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 femte ledd
jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11
kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.

III. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2020), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023), opphevet ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 4-10-12. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2020), endret ved forskrifter 22 des 2021 nr. 3855 (med virkning fra og med inntektsåret 2022), 28 okt 2022 nr. 1808 (med virkning fra og med inntektsåret 2022, tidligere § 4-10-11), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023), opphevet ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

Særlige verdsettelsesregler

§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond

Formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

§ 4-12-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

Bestemmelsene i denne forskrift § 4-12 gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 annet ledd.

Endret ved forskrift 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005).

§ 4-12-2. Selskapets skattemessige formuesverdi

(1) Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

(2) Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av tredje og fjerde ledd.

(3) I selskapets formue medregnes også utenlandsk formue, selv om slik formue er unntatt fra direkte beskatning i Norge. Gjeldsfordeling etter skatteloven § 4-31 gjennomføres ikke for selskapet.

(4) Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13, uten prosentvis reduksjon som der bestemt.

Endret ved (fom inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006), (i kraft 1 jan 2017), .

Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter

Arbeidsinntekt

§ 5-11. Utgiftsgodtgjørelse

Tilføyd ved forskrift 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003).

Godtgjørelse av private kostnader og utgiftsgodtgjørelse til pendlere som får standardfradrag

Tilføyd ved forskrift 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

§ 5-11-1. Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig

(1) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.

(2) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 18 des 2023 nr. 2098.

Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-11-10. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester

Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i § 5-12-20 og § 5-12-21 tilsvarende så langt de passer, dog slik at overskuddet ikke skal settes høyere enn beløpet som er godtgjort.

Dersom arbeidstaker også disponerer elektronisk kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal summen av overskudd etter første ledd og fordel etter § 5-12-21 ikke overstige 4392 kroner.

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-12. Naturalytelse

A. Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

Endret ved forskrift 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003).

§ 5-12-1. Rimelig lån i deler av året

Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned.

§ 5-12-2. Långiver

Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som yter lån til låntaker som nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån i arbeidsforhold anses dermed også lån fra

andre selskaper i et konsern,
andre virksomheter som drives av arbeidsgiveren eller i fellesskap med andre,
andre hvor arbeidsgiveren garanterer for lånet,
pensjonskasser, fondsinnretninger o.l. som arbeidsgiver har opprettet, eller som følger av arbeidsavtale.

§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

Kapitlet endret ved forskrift 10 jan 2000 nr. 19 (fom skatteåret 2000).

§ 5-13-1. Hvilke biler bestemmelsene gjelder for

Bestemmelsene i § 5-13 i denne forskrift gjelder for alle typer biler herunder varebiler, kombinerte biler, lastebiler og busser.

Bestemmelsene gjelder likevel ikke for følgende biler:

lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser.
biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise.
biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise.

Fordelen ved bruk av biler som nevnt i annet ledd fastsettes på grunnlag av faktisk bruk etter skatteloven § 5-10.

Når den ansatte disponerer bil som oppfyller krav til varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6, og det foreligger tjenstlig behov for en slik bil, fastsettes fordelen etter dette ledd. Fordelen fastsettes etter skatteloven § 5-13, men med et bunnfradrag i beregningsgrunnlaget. Fordelen kan alternativt fastsettes individuelt ved å multiplisere antall kilometer bilen er brukt privat i inntektsåret med en kilometersats. Individuell fastsettelse forutsetter at det føres elektronisk kjørebok. I arbeidsforhold må kjøreboken administreres av arbeidsgiver og individuell fastsettelse må være brukt ved beregning av forskuddstrekk mv. Elektronisk kjørebok skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom total kjørelengde og yrkeskjøring anses som privat bruk.

§ 5-14. Særlig om opsjoner og aksjer ervervet ved opsjoner i arbeidsforhold

Endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3880 (med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 5-14-1. (Opphevet)

Endret ved forskrift 3 jan 2001 nr. 4 (fom inntektsåret 2000), opphevet ved forskrift 22 des 2021 nr. 3880 (med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 5-14-10. (Opphevet)

Endret ved forskrift 3 jan 2001 nr. 4 (fom inntektsåret 2000), opphevet ved forskrift 22 des 2021 nr. 3880 (med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 5-14-11. Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold

(1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan for innløsnings- eller salgsåret fastsettes til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.

(2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen fristen for levering av skattemeldingen.

Endret ved forskrift 3 jan 2001 nr. 4 (fom inntektsåret 2000), opphevet ved forskrift 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), tilføyd igjen ved forskrift 20 des 2017 nr. 2377 (med virkning fra inntektsåret 2018).

§ 5-15. Skattefri arbeidsinntekt

A. Forskjellige ytelser

§ 5-15-1. Gaver i arbeidsforhold

(1) Gaver fra egen arbeidsgiver til en verdi av inntil 8 000 kroner regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven gis etter minst 20 års tjenestetid i bedriften og består av annet enn pengebeløp. Det samme gjelder når slike gaver gis etter minst 10 års ytterligere tjenestetid.

(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 4 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgaver regnes gaver i anledning av at

bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,
mottakeren gifter seg,
mottakeren fyller 50 år, og deretter hvert tiende år,
mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon.

(3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 5 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp.

(4) Dersom beløpsgrensene etter de foregående leddene overstiges, er overstigende beløp skattepliktig inntekt. Beløpsgrensene i annet og tredje ledd gjelder samlet for gaver både fra egen arbeidsgiver og tredjeparter.

Kapitalinntekt

§ 5-20. Fordel vunnet ved kapital

Avkastning på sparedelen av en livsforsikring (kapitalforsikring)

I. Alminnelige bestemmelser om kapitalforsikring

§ 5-20-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om kapitalforsikring

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 5-20 gjelder kapitalforsikring i norsk livsforsikringsselskap som skal utbetales enten på et fastsatt fremtidig tidspunkt eller ved forsikredes tidligere død eller uførhet. Bestemmelsene gjelder selv om beløpet skal utbetales i flere terminer.

(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 5-20 gjelder også kapitalforsikring som skal utbetales bare dersom den forsikrede lever på et fastsatt fremtidig tidspunkt (opplevelsesforsikring).

§ 5-20-2. Skattesubjekt

(1) Plikten til å svare inntektsskatt av årlig avkastning av sparing under en kapitalforsikring påhviler forsikringstakeren.

(2) Er det flere forsikringstakere under samme forsikring, fordeles avkastningen mellom dem i samme forhold som premien for forsikringen fordeles i det innbyrdes forhold mellom dem. Når ikke annet fremgår, fordeles avkastningen med en like stor del på hver.

Pensjon, periodiske ytelser mv.

§ 5-41. Livrente

§ 5-41-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om livrente

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-41 får anvendelse når livrente ifølge polisen er tegnet i selskap som har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, og det ikke har vært gitt fradrag for premien ved fastsettingen av skatt. Bestemmelsene gjelder ikke kollektiv livrente som er tegnet før inntektsåret 2007.

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-41 om beregning av skattepliktig inntekt gjelder tilsvarende så langt de passer for:

livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9,
livrente som er tegnet etter lov om tjenestepensjon § 6-4,
livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring utgått fra kommunal pensjonsordning,
livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning § 5-3,
livrente som er tegnet etter overgangsbestemmelsene i denne forskrift § 6-47-41.

Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag

Fellesregler for fradrag

§ 6-2. Tap

Tap på utestående fordringer i virksomhet

§ 6-2-1. Endelig konstatert tap

(1) Tap på utestående fordring som nevnt i skatteloven § 6-2 annet ledd anses endelig konstatert i den utstrekning

foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller
fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller
offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller
det ellers er helt klart at fordringen ikke kan bli oppfylt på grunn av skyldners manglende betalingsevne.

(2) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2888 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 6-2-2. Avskjæring av fradrag ved tap på utestående fordring

(1) Kreditorselskapet og debitorselskapet anses som nærstående når kreditorselskapet på noe tidspunkt i fordringens levetid, men likevel ikke lenger tilbake enn 1. januar det fjerde året forut for realisasjonsåret, har eid 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i debitorselskapet. Det samme gjelder ved indirekte eie der kravet til eierandel er oppfylt i hvert ledd i eierkjeden. Kreditorselskap og debitorselskap anses også som nærstående når kreditorselskapet sammen med ett eller flere andre nærstående selskap, oppfyller kravet til eierandel i debitorselskapet. Kreditor- og debitorselskap som begge eies av et selskap med eierandel som nevnt i første eller annet punktum, anses som nærstående. Forrige punktum gjelder likevel ikke dersom debitorselskapet eier 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i kreditorselskapet.

(2) Avskjæring av tap på utestående fordring etter skatteloven § 6-2 tredje ledd gjelder ikke for:

kundefordringer,
utestående fordringer hvor verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for kreditorselskapet eller selskap som etter første ledd er nærstående til kreditorselskapet,
fordring der fradragsretten følger av skatteloven § 11-7 tredje ledd,
tap som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g, når fordringen er en del av kreditors ordinære utlånsvirksomhet,

Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt

§ 6-12. Bilhold

§ 6-12-1. Beregning av bilholdskostnader ved reduksjon av fradrag for privat bruk

(1) Samlede kostnader ved bilhold etter skatteloven § 6-12 annet ledd beregnes på følgende måte:

Som kostnader regnes de faktiske utgifter skattyter har hatt vedrørende bilen i året. Finansieringsutgifter medregnes likevel ikke, med unntak for leievederlag.
Eier skattyter bilen, tillegges for verdiforringelse 17 prosent saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.
For skattyter med leiet bil tillegges ikke beregnede kostnader for verdiforringelse.
Regnes det med privatkjøring bare for en del av den perioden skattyteren har hatt bilen, avkortes kostnadene forholdsmessig ved beregning av maksimalt tilbakeføringsbeløp.

(2) Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

§ 6-13. Opphold utenfor hjemmet

Minstefradrag

§ 6-31. Hvilke inntekter det gis minstefradrag i

§ 6-31-1. Minstefradrag i utbetaling fra fond for idrettsutøvere

Minstefradrag kan også kreves i utbetaling fra fond for idrettsutøvere.

§ 6-31-2. Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-31 første ledd bokstav d delegeres til Skattedirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Særlige bestemmelser om fradrag

§ 6-40. Gjeldsrenter

Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp

§ 6-40-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om kredittkjøpskostnader mv.

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 regulerer adgangen til fradrag for renter og kostnader ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp) som nevnt i fjerde ledd nr. 1 og 2.

(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer beregnet for videresalg eller bruk i næringen.

(3) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kontokjøp, jf. fjerde ledd nr. 2, hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 40 kapittel 3.

(4) I denne forskrift menes med

kredittkjøp:
1. kjøp av løsøre der det er avtalt utsettelse med betaling av kjøpesummen eller noen del av den,

Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper

§ 6-60. Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk

§ 6-60-1. Arbeidsinntekt av fiske eller fangst

(1) Som arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6-60 første ledd regnes også lott eller part som er vederlag for arbeid eller for bruken av redskap som skattyter holder, jf. skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav c første punktum. Dessuten medregnes verdien av fisk til eget bruk etter takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet.

(2) Ved beregningen av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten etter skatteloven § 6-60 første ledd gjøres det ikke fradrag for skattyters kostnader til trygdepremier, personlig utstyr som arbeidsklær og lignende samt reisekostnader eller eventuelle merkostnader ved opphold utenfor hjemmet.

(3) Minstefradrag kommer ikke til fradrag ved beregningen av netto arbeidsinntekt etter skatteloven § 6-60 første ledd.

Endret ved forskrift 13 des 2021 nr. 3487.

§ 6-60-2. Vilkårene om hovedbeskjeftigelse og minst 130 dagers deltakelse i fiske eller fangst i samme inntektsår

(1) Vilkåret om minst 130 dager deltakelse i fiske eller fangst i inntektsåret anses oppfylt for skattyter som har en arbeids- eller oppdragsavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dagers deltakelse pr. år. For fisker med ansvar for det fartøyet fisket skal utføres fra (selvstendig næringsdrivende), kan alternativt den forutsatte varighet dokumenteres med driftsopplegg for fartøyet. Det kreves i tillegg at fiske eller fangst er skattyters hovedbeskjeftigelse.

(2) Det gis fradrag etter selv om fisket eller fangsten avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret, forutsatt at deltakelsen for øvrig oppfyller vilkårene i første ledd.

Særfradrag og arbeidsfradrag i alminnelig inntekt

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 6-83. Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom

Bestemmelser til utfylling av skatteloven § 6-83 er fastsatt av Helsedirektoratet. Se forskrift av 14. april 1988 nr. 295 om vilkår for særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter ved behandling mv. i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen.

§ 6-86. Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 6-86-1. Nærmere om utvelgelsen

(1) Arbeidsfradrag etter skatteloven § 6-86 gis til et tilfeldig utvalg på 8 prosent av personlige skattytere som er registrert som skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, er født i årene 1991–2006 og som trekkes av skattemyndighetene etter en randomisert metode.

(2) Trekningen gjennomføres som følger:

Skattemyndighetene sammenstiller opplysninger om alle skattepliktige personer som er født i årene 1991–2006, og deler disse inn i undergrupper etter kjønn, fødselsår, inntekt og bosatt-status. Innad i hver av disse undergruppene trekkes 8 prosent av skattyterne tilfeldig ut til å få rett til arbeidsfradrag gjennom hele forsøket.
Trekningen foregår ved hjelp av en programkode (algoritme) som trekker tilfeldige tall, som igjen danner grunnlaget for hvem som skal få og ikke få rett til arbeidsfradrag. Programkoden som skal brukes, er offentlig tilgjengelig på regjeringen.no.

Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom

Hele kapitlet endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005).

§ 7-3. Andelshavere i boligselskaper

A. Vilkår for fastsetting av skatt på andelshavernes hånd

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 7-3-1. Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 7-3 fjerde og femte ledd delegeres til Skattedirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-1), 22 des 2021 nr. 3843.

B. Fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper

§ 7-3-10. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 7-3 del B gjelder fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskaper, jf. skatteloven § 4-10 tredje ledd og § 7-3. Formue i form av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd i boligselskapet omfattes ikke av denne forskriften.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-10), 23 juni 2010 nr. 959 (fom inntektsåret 2010), 26 okt 2010 nr. 1375 (fom inntektsåret 2010).

§ 7-3-11. Definisjoner

I denne forskrift § 7-3 del B betyr:

Boligselskap: Selskap som omfattes av skatteloven § 7-3.
Langsiktig fellesgjeld: Fellesgjeld i boligselskapet hvor hele eller deler av beløpet forfaller til betaling mer enn ett år etter gjeldsstiftelsen.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-11).

§ 7-3-12. Valg av fordelingsmetode

(1) Inntekt og formue fordeles mellom andelshaverne etter en av disse metodene:

Husleiebrøk, jf. § 7-3-13
Andelsbrøk og andelskonto, jf. § 7-3-14.

(2) Vedtak om valg av fordelingsmetode og om fastsettelse av fordelingen treffes av generalforsamlingen i samsvar med lov om borettslag og alminnelige vedtaksprinsipper.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-12).

§ 7-3-13. Fordeling etter husleiebrøk

Ved fordeling etter husleiebrøk fordeles alle inntekts- og formuespostene unntatt formuesverdien av boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, på andelshaverne etter forholdet mellom påløpt husleie for den enkelte boenhet i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året. Som påført husleie for samtlige boenheter regnes også beregnet husleie i året for boenheter som er pålagt brukt som bolig for andelshaverne, men som ikke er ferdigstilt eller solgt.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-13), 23 juni 2010 nr. 959 (fom inntektsåret 2010), 26 okt 2010 nr. 1375 (fom inntektsåret 2010), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 7-3-14. Fordeling etter andelsbrøk og andelskonto

(1) Følgende formues- og inntektsposter kontoføres:

Langsiktig fellesgjeld: For hver enkelt boenhet føres en egen konto med boenhetens andel av langsiktig fellesgjeld. I nye boligselskaper settes inngående verdi på kontoen til boenhetens andel av fellesgjelden slik den er beregnet av selskapet. Kontoen korrigeres for senere nedbetalinger mv. fra andelshaver.
Renter av langsiktig fellesgjeld: Rentene fordeles på samme måte som gjelden.

(2) Øvrige inntekts- og formuesposter unntatt formuesverdien av andelshavers boenhet omfattet av skatteloven § 4-10 annet ledd, fordeles etter andelsbrøk. Andelsbrøk fastsettes etter det opprinnelige forholdet mellom den enkelte boenhetens innskudd med tillegg av andel fellesgjeld og samlet innskudd med tillegg av samlet fellesgjeld.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-14), 23 juni 2010 nr. 959 (fom inntektsåret 2010), 26 okt 2010 nr. 1375 (fom inntektsåret 2010), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 7-3-15. Endring av fordelingsmetode

Ved overgang fra husleiebrøk til andelsbrøk og andelskonto gjelder:

Poster som skal fordeles etter andelskonto: Inngående verdi på kontiene skal fastsettes i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår.
Poster som skal fordeles ved andelsbrøk: I stedet for den fordeling som følger av § 7-3-14 annet ledd, kan generalforsamlingen vedta at fordeling skal skje i samsvar med husleiebrøken for siste inntektsår.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-15).

§ 7-3-16. Realisasjon av andel

Ved realisasjon av andel i året fordeles inntekter og utgifter forholdsmessig mellom den nye og den tidligere andelshaveren. Fordelingen skjer etter antall hele måneder hver har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til den nye andelshaveren.

Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 7-12-16).

§ 7-3-17. Overgangsregel til oppheving av skatteloven § 7-3 femte ledd bokstav d

Kostnader og inntekter som er fastsatt på andelshavernes hånd etter skatteloven § 7-3 femte ledd bokstav a til c for inntektsår til og med 2009, men som ikke er fordelt til skattlegging eller fradrag hos andelshaverne, skal tas til inntekt eller føres til fradrag i sin helhet hos andelshaverne for inntektsåret 2010.

Tilføyd ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1168.

§ 7-11. Forskjellige bestemmelser

Departementets myndighet etter skatteloven § 7-11 delegeres til Skattedirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 8 feb 2005 nr. 217 (fom inntektsåret 2005).

§ 7-11-1. Tidfesting av inntekter ved energiproduksjon

Inntekter som beskattes etter skatteloven § 7-11 første ledd, tas til inntekt når skattyteren har en ubetinget rett til ytelsen, jf. skatteloven § 14-2 første ledd, men tidligst på det tidspunktet vederlaget blir beløpsmessig bestemt.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3405 (med virkning fra inntekstsåret 2024).

Kapittel 8. Særregler om fastsettelse av inntekt i visse næringer

Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer

§ 8-1. Jordbruk, fiske, oppdrett mv.

A. Markedsutjevning i pelsdyrnæringen

Overskrift tilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004).

§ 8-1-1. Markedsutjevningskonto i pelsdyrnæringens markedsutjevningsfond

(1) For medlemmer av Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond regnes ut- og innbetalinger på medlemskonto i fondet gjennom skinnavregninger som tillegg til, henholdsvis fradrag i, skattyterens inntekt av pelsdyrnæringen på inn-/utbetalingstidspunktet, jf. skatteloven § 8-1 annet ledd. Eventuelle renter som godskrives på markedsutjevningskontoen følger bestemmelsen i første punktum.

(2) Ved opphør av næring mv. gjelder følgende særregler:

Eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det tiende inntektsår etter at skattyteren har oppnådd full alderspensjon.
Ved opphør av pelsdyrnæring og ellers ved utmelding av fondet før oppnådd pensjonsalder, jf. a, skal eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det femte inntektsår etter opphøret/uttredenen.
Ved dødsfall skal restbeløpet på konto skattlegges i dødsåret. Gjenlevende ektefelle som fortsetter pelsdyrnæringen, kan likevel fortsatt la midlene stå ubeskattet på konto, slik at gjenlevende skattlegges ved uttak etter vanlige regler.

(3) Skattytere som har innestående midler på markedsutjevningskonto, eller har gjeld til fondet, skal alltid levere utfylt pelsdyrskjema.

B. Jordbruksfradrag

Tilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004).

§ 8-1-10. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-1 del B gjelder beregning av jordbruksfradrag, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd.

Tilføyd ved forskrift 15 des 2004 nr. 1727 (fom inntektsåret 2004). Endret ved forskrift 25 sep 2012 nr. 908 (fom inntektsåret 2012).

§ 8-1-11. Definisjoner

I skatteloven § 8-1 femte ledd betyr:

Jord- og hagebruk: Virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Som jord- og hagebruk regnes også:
1. gartneridrift
2. dyrking av blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast og lignende, samt tiltrekking av planter
3. pelsdyrnæring

§ 8-2. Skogsdrift

§ 8-2-1. Skattefordel ved bruk av skogfond til bestemte formål

(1) Generelt

Skattefordel ved bruk av skogfond etter skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a, gjelder for det samlede beløp som en skattyter får utbetalt fra skogfondet i løpet av kalenderåret til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndtlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser.
For en skattyter som har skogeiendom i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på hver enkelt kommune i forhold til skogfond brukt med skattefordel i vedkommende kommune. For skogeier som etter avtale med skattemyndighetene fører felles regnskap for sine skoger, skal imidlertid den beregnede skattefrie delen av skogfondet fratrekkes i sin helhet før driftsresultatet fordeles etter avtalen.
De investeringene som foretas, skal være faglig og økonomisk forsvarlige, og investeringene må ikke være i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk.
Kostnader som ikke kan dokumenteres f.eks. eget arbeid og bruk av eget driftsapparat, forutsettes kontrollert av kommunen slik at skattefordel ved bruk av skogfond bare gis for kostnader som ikke overstiger det som anses normalt ved en rasjonell arbeidsordning, og som er i tråd med ordinært kostnadsnivå for innkjøp og entreprenørarbeid på vedkommende område.

§ 8-5. Forsikringsvirksomhet

§ 8-5-1. Hovedregel

Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak gis fradrag i inntekt som nevnt i skatteloven § 8-5 fjerde ledd etter bestemmelsene i § 8-5-2.

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2018 nr. 2197 (med virkning fra inntektsåret 2018).

§ 8-5-2. Fradragsgrunnlag og fradragsberegning

(1) I grunnlaget for beregning av fradrag etter § 8-5-1 inngår følgende inntekter som tilflyter livsforsikringsselskap og pensjonsforetak:

Andel av overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 tredje ledd,
Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 7-1,
Andel av overskudd etter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 4-1,
Nettoinntekt ved samlet kapitalforvaltning etter forsikringsvirksomhetsloven § 3-11 niende ledd.

Skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper

§ 8-11. Krav til eiendeler i selskapet

A. Skip i fart

Overskriften tilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005).

§ 8-11-1. Skip i fart

(1) Som skip i fart etter skatteloven § 8-11 første ledd a regnes ikke:

skip under 100 brutto registertonn,
skip uten eget fremdriftsmaskineri, med mindre skipet drives i tilknytning med skip i fart med eget driftsmaskineri,
skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver,
skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, likevel slik at taubåt anses som skip i fart når fartøyet driver virksomhet som nevnt i mindre enn halvparten av inntektsåret. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet.
losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l. i eller mellom norske havner,

Kapittel 9. Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv.

§ 9-3. Skattefritak for visse realisasjonsgevinster

Tilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

§ 9-3-1. Oppregulering av kostpris ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk

(1) Bestemmelsene i § 9-3-2 gjelder oppregulering av kostpris ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, og som per 31. desember 2004 var omfattet av skatteloven § 9-3 sjette ledd om skattefrihet for gevinst, slik den da lød.

(2) Reglene om kostprisregulering gjelder bare den del av kostpris og tillegg som etter fordeling ikke faller på avskrivbare driftsmidler eller våningshus som bebos av den som realiserer eiendommen.

Tilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

§ 9-3-2. Satser

(1) Ved realisasjon av eiendom som faller inn under § 9-3-1 skal kostprisen pr. 31. desember 2004 fastsettes ved en oppregulering av historisk kostpris basert på en gjennomsnittlig årlig prisvekst for eiendommen. Den årlige prosentvise prisveksten (P) fastsettes med utgangspunkt i historisk kostpris (K), salgsprisen (S) og antall år selger har eid eiendommen (n) etter følgende formel:

\(P=[(S/K)^{1/n}-1]\cdot100\%\)

(2) Salgsprisen må justeres forholdsmessig for den delen som faller på eiendeler hvor kostprisen ikke skal oppreguleres. Ervervsåret og salgsåret skal regnes som hele år uavhengig av når på året ervervet eller salget skjedde.

(3) Har selgeren trinnvis skaffet seg eller påkostet eiendommen, skal hver økning i kostprisen beregnes særskilt, etter at salgsprisen er henført til de forskjellige eiendeler.

Tilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

§ 9-3-3. Frist for å benytte oppregulering

Benytter skattyter oppregulert kostpris i henhold til bestemmelsen i § 9-3-2 som inngangsverdi, må nødvendig dokumentasjon leveres sammen med skattemeldingen for det inntektsåret eiendommen realiseres.

Tilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005), endret ved forskrifter 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 26 nov 2012 nr. 1094 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 9-3-4. Tidligere oppreguleringer av kostpris

Tidligere oppregulering av kostpris på jord- eller skogbrukseiendom i henhold til denne forskrift § 9-8-3 annet ledd bokstav d, legges til grunn i de tilfellene oppregulering kan kreves med hjemmel i § 9-3-1.

Tilføyd ved forskrift 21 des 2005 nr. 1658 (fom inntektsåret 2005).

§ 9-5. Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap

Departementets myndighet etter skatteloven § 9-5 delegeres til Skattedirektoratet.

§ 9-8. Oppregulering av inngangsverdi

I. Eiendel ervervet ved arv før 1. januar 1992

§ 9-8-1. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 9-8 del I gjelder oppregulering av inngangsverdien for arvet eiendel hvor skattyter pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet ved avhendelse etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven.

§ 9-8-2. Alternative inngangsverdier

For eiendel som nevnt i § 9-8-1 kan skattyteren kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992:

fastsettes på grunnlag av takst som er levert til skattemyndighetene i bostedskommunen innen 1. juli 1994, i henhold til tidligere forskrift 13. januar 1993 nr. 20, eller
settes til arveavgiftsgrunnlaget oppregulert etter bestemmelsene i § 9-8 del II.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

II. Fast eiendom ervervet før 1. januar 1992

§ 9-8-3. Anvendelsesområde for bestemmelsene om kostprisregulering

§ 9-10. Finansiell opsjon

§ 9-10-1. Anvendelsesområde

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 9-10 gjelder fastsettelse av omsetningsverdien for finansielle opsjoners underliggende objekt ved beregningen av gevinst og tap etter skatteloven § 9-10 tredje og fjerde ledd.

(2) Med mindre annet er uttrykkelig sagt, gjelder reglene uavhengig av om opsjonen og/eller det underliggende objektet er norsk eller utenlandsk.

§ 9-10-2. Børsnotert finansiell opsjon

For børsnotert finansiell opsjon settes omsetningsverdien av opsjonens underliggende objekt til sist noterte omsetningskurs for det underliggende objekt på innløsningsdagen, eventuelt tidligere dersom det ikke er notert omsetningskurs denne dagen. Er gjenstående kjøperkurs høyere eller gjenstående selgerkurs lavere enn sist noterte omsetningskurs, skal denne benyttes. Foregående punktum gjelder uavhengig av om sist noterte omsetningskurs skriver seg fra innløsningsdagen eller tidligere.

§ 9-10-3. Ikke-børsnotert finansiell opsjon

(1) For ikke-børsnotert finansiell opsjon med børsnotert underliggende objekt gjelder prinsippene i § 9-10-2 tilsvarende.

(2) For andre ikke-børsnoterte finansielle opsjoner settes omsetningsverdien av opsjonens underliggende objekt til antatt salgsverdi på innløsningsdagen.

§ 9-10-4. Offentliggjøring

Oslo Børs sørger for at omsetningsverdien av de underliggende objekter for norske børsnoterte opsjoner offentliggjøres på en hensiktsmessig måte.

§ 9-14. Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde

Tilføyd ved forskrift 19 mai 2009 nr. 538 (fom inntektsåret 2008).

§ 9-14-1. Unntak for fysiske driftsmidler med kortvarig tilknytning til norsk beskatningsområde

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst åtte måneder i løpet av de tre siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, omfattes ikke av skatteplikten etter § 9-14 første ledd. Det skal likevel leveres oppgave som nevnt i § 9-14-3 første ledd.

(2) Tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde i til sammen minst åtte måneder i løpet av de tre siste årene forut for tidspunktet som nevnt i skatteloven § 9-14 første ledd første punktum, gir ikke rett til fradrag etter skatteloven § 9-14 sjuende ledd.

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i tilfeller der eiendelen er anskaffet senere enn to år forut for tidspunktet for første gangs inntak til norsk beskatningsområde.

(4) Gevinst og tap på eiendel som nevnt i skatteloven § 9-14 tredje ledd a som tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde, reduseres forholdsmessig for den del av skattyters eiertid som driftsmidlet ikke har hatt tilknytning til norsk beskatningsområde. Dersom skattyter kan kreve fradrag i skatt etter skatteloven § 9-14 tolvte ledd, skal det ikke foretas reduksjon av gevinst etter dette ledd for den tidsperioden som gevinstskatten til den andre staten knytter seg til. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for tilfeller som nevnt i tredje ledd. Bestemmelsen gjelder heller ikke i tilfeller der eiendelen har fått ny inngangsverdi etter skatteloven § 9-14 ellevte ledd.

Kapittel 10. Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak

Skattlegging av utbytte

§ 10-11. Skatteplikt for utbytte

§ 10-11-1. Unntak fra reglene om at lån fra selskap til aksjonær skal anses som utbytte

Lån fra selskap til aksjonær skal ikke anses som utbytte i følgende tilfeller:

Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3.
Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt.
Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt.
Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel.

Tilføyd ved forskrift 5 feb 2016 nr. 100 (i kraft 7 okt 2015).

§ 10-11-2. Samvirkeforetak – unntak fra skatteplikt

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil 100 kroner. Dersom beløpet overstiger 100 kroner, regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

Endret ved forskrifter 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), 5 feb 2016 nr. 100 (i kraft 7 okt 2015, tidligere § 10-11-1).

§ 10-12. Skjerming i utbytte mv. til personlig skattyter

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006). Endret fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 14 des 2005 nr. 1463.

§ 10-12-1. Skjermingsrente

(1) Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den publiseres av Norges Bank, med et tillegg på 0,5 prosentenheter. Renten nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt og skal avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.

(2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), 3 jan 2007 nr. 2, 11 sep 2014 nr. 1169, 2 des 2016 nr. 1431, 31 mai 2017 nr. 673.

§ 10-12-10. Nedre grense for andelskapital i samvirkeforetak

Andelskapital på inntil 3000 kroner i samvirkeforetak kan ikke danne grunnlag for skjerming. Andelskapital utover grensen etter første punktum inngår i sin helhet i grunnlaget for skjerming. Det samme gjelder når renten på andelskapitalen overstiger grensen for skatteplikt etter forskriften § 10-11-2.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 19 aug 2020 nr. 1664.

§ 10-13. Utenlandsk aksjonær

Tilføyd ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1253 (i kraft 1 jan 2008).

§ 10-13-1. Delegering

Departementets myndighet etter skatteloven § 10-13 første ledd annet punktum delegeres til Skattedirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1253 (i kraft 1 jan 2008).

Verdipapirfond og aksjesparekonto

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 10-20. Skattlegging av verdipapirfond og andelseiere

Opphevet ved forskrift 19 okt 2012 nr. 984, tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 10-20-1. Verdipapirfond

(1) Ved vurderingen av om et verdipapirfond som er etablert etter lovgivningen i en annen stat, tilsvarer et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven, skal det legges vekt på om fondet:

retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1,
gir adgang til å kreve innløsning av andeler, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-12,
gir andelseierne rådighet og ansvar tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-16,
er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 6 og 7,

Gevinstbeskatning av aksjer mv.

§ 10-32. Beregning av gevinst og tap (gitt med hjemmel i skatteloven § 10-70)

Oppregulering av inngangsverdi

Ved beregning av gevinst og tap kan skattytere, som med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juni 1991 nr. 65 § 10-2 kunne kreve oppregulering av inngangsverdien på aksjen, velge å benytte oppregulert verdi i stedet for anskaffelsesverdien som aksjens inngangsverdi pr. 1. januar 1992.

§ 10-34. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 19 okt 2012 nr. 984.

Skattlegging av deltakere i ansvarlige selskap, kommandittselskap mv.

§ 10-42. Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 10-42-1. Skjermingsrente

Skjermingsrenten fastsettes som nevnt i § 10-12-1.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 10-42-2. Avkortning av skjermingsgrunnlaget i stiftelsesåret

I selskapets stiftelsesår avkortes verdien av skjermingsgrunnlaget forholdsmessig. Avkortning gis for antall måneder i stiftelsesåret før stiftelsesmåneden.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015).

§ 10-42-3. Overføring av skjerming mellom virksomheter

Ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-42 niende ledd, kan overføres mellom deltakerlignede selskaper når

begge selskapene driver virksomhet innenfor ett eller flere av følgende områder

Samvirkeforetak

Tilføyd ved forskrift 12 jan 2000 nr. 25 (i kraft 1 jan 2000).

§ 10-50. Fastsettelse av inntekt fra medlemmene og krav til legitimasjon

Departementets myndighet etter skatteloven § 10-50 delegeres til Skattedirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 12 jan 2000 nr. 25 (i kraft 1 jan 2000).

Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskattland

Tilføyd ved forskrift 9 feb 2005 nr. 122 (med virkning fra og med 1. januar 2004 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a, og med virkning fra 1. januar 2006 for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a).

§ 10-63. Lavskattland

Finansdepartementets myndighet etter lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 10-70 til å fastsette og ajourføre listene over land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland, samt gi utfyllende bestemmelser om dette, er delegert til Skattedirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 9 feb 2005 nr. 122 (fom 1. januar 2004 og 1. januar 2006 jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd a). Endret ved forskrift 3 okt 2005 nr. 1102 (fom inntektsåret 2006).

§ 10-68. Regulering av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 10-68-1. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 10-68 gjelder ved realisasjon av aksje mv. i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap som er hjemmehørende i lavskatteland.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

.

Kapittel 11. Omdanning

Fusjon og fisjon av selskaper

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (se endringsforskriften for overgangsregler).

§ 11-2. Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper mv.

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (se endringsforskriften for overgangsregler).

§ 11-2-1. Innfusjonering av aksjeselskap i borettslag

Aksjeselskap kan ikke innfusjoneres i borettslag uten skattlegging.

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861 (se endringsforskriften for overgangsregler).

Annen omdanning

§ 11-20. Skattefri omdanning av virksomhet

Skattefri omdanning av visse selskaper og foretak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap mv.

Endret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

§ 11-20-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefri omdanning

(1) Med omdanning menes endring av et selskap eller foretaks juridiske form, der all virksomhet og det vesentligste av tilhørende eiendeler og gjeld i selskap eller foretak overføres til et nystiftet selskap som har en annen juridisk form.

(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 11-20 gjelder skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap av:

enkeltpersonforetak,
virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune,
interkommunalt selskap,
deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40,
samvirkeforetak,
statsforetak,
norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e.

(3) Bestemmelsene og prinsippene i denne forskrift § 11-20 gjelder tilsvarende så langt de passer ved omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40.

Endret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013).

§ 11-20-2. Hovedregel

Omdanning kan foretas uten beskatning når nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overtar virksomhet, eiendeler og eventuelt gjeld og trer inn i de skatteposisjoner som knytter seg til virksomheten. Det er en forutsetning at gjennomføringen skjer på de vilkårene som følger av § 11-20-3 til § 11-20-11.

Endret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

§ 11-20-3. Overføring til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

(1) Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av igangværende virksomhet med eiendeler og eventuelt gjeld til hel eller delvis dekning av aksjekapitalen.

(2) Overføring kan også skje til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd, og hvor den personlig næringsdrivende, eller eierne av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g, eier alle aksjene. Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet såfremt det ikke har drevet noen form for aktivitet før overføringen.

(3) Det må fremlegges for skattemyndighetene erklæring fra revisor om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn virkelige verdier. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap nystiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet.

(4) Aksjekapitalens pålydende kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de verdien ved skattefastsettingen, inkludert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet til egenkapital i aksjeloven § 3-1 første ledd eller allmennaksjeselskapsloven § 3-1 første ledd må være oppfylt både etter skattefastsatte og virkelige verdier.

Endret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 11-20-4. Virkningstidspunkt

(1) Overgang til selskapsfastsetting kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsfastsetting gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen, må vedlegges skattemeldingen.

(2) Omdanning av norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e kan bare ha virkning fra 1. januar i et inntektsår. Er det overtakende selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan det overtakende selskapet, på tilsvarende vilkår som i første ledd, skattlegges for f hele den overførte virksomheten mv. fra 1. januar samme år.

Endret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 11-20-5. Overføring av eiendeler og forpliktelser

(1) Med de unntak som er fastsatt i denne paragraf, må aktivitet, driftsmidler og forpliktelser i den virksomhet som omdannes, i det vesentlige overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

(2) Selskapsandeler som nevnt i skatteloven § 2-2 annet ledd, kan bare overføres sammen med aktiv annen virksomhet.

(3) Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges skattemeldingen.

(4) Ved omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder følgende:

Fast eiendom som er eiendel i virksomheten, kreves ikke overført. Forutsatt at aktiviteten ved drift av den faste eiendommen har et slikt omfang at den i seg selv vil bli å anse som virksomhet, kan det i forbindelse med omdanningen stiftes et særskilt aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som den faste eiendom og driften av denne overføres til. Forskriftens bestemmelser gjelder også for overføring til slikt særskilt eiendomsaksjeselskap.
Aksjer og andre finansaktiva kan fritt overføres.
Bolig- eller fritidseiendom som den næringsdrivende selv bruker, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet i forbindelse med omdanningen. Det samme gjelder andre eiendeler hovedsakelig bestemt for privat bruk.
Gjeldsposter kreves ikke overført.

§ 11-20-6. Rett og plikt til skattemessig kontinuitet

(1) Det overtakende selskap viderefører de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende foretaks øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap.

(2) Ved ombytting av eierandeler i overdragende selskap til aksjer i det overtakende selskap, skal samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlag i form av aksjer eller andeler settes lik samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for eierandeler mv. i det overdragende selskap. I tilfeller der det overdragende selskapet ikke avvikles eller slettes, skal inngangsverdiene på eierandelene eller aksjene i selskapene fordeles i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene.

(3) Opptjente ikke skattlagte inntekter og pådratte ikke fradragsførte kostnader må overføres i den utstrekning postene kan henføres til den næring som overføres. Det samme gjelder rett til fradrag ved inntektsansettelsen etter skatteloven § 14-6 første ledd for underskudd ved skattefastsettingen i tidligere år.

Endret ved forskrifter 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 11-20-7. Skatteposisjoner som ikke kan overføres

Skatteposisjoner som er forbeholdt personlig næringsdrivende, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

Endret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 11-20-8).

§ 11-20-8. Kontinuitet på eiersiden

(1) Den tidligere personlige eier av enkeltpersonforetak må tegne aksjer i selskapet tilsvarende verdien av aksjeinnskuddet og inneha en tilsvarende andel av stemmeretter.

(2) Omdanning må ikke medføre forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital og stemmeretter må fordeles i samsvar med hver enkelt deltakers eierandel eller tilsvarende rettigheter før overføringen.

Endret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 11-20-9).

§ 11-20-9. Skatteplikt for annet vederlag enn aksjer og andeler

Skattefritaket ved omdanning omfatter ikke annet vederlag til eiere eller rettighetshavere i det overdragende selskapet enn aksjer og andeler i det overtakende selskapet.

Tilføyd ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

§ 11-20-10. Avvikling av overdragende selskap

Når omdanning innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap, skal det overdragende selskapet så langt mulig oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. Ved omdanning av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g er det likevel tilstrekkelig at selskapet så langt det er mulig oppløses og avvikles innen fristen for å levere skattemeldingen.

Tilføyd ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), endret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 517 (fom inntektsåret 2013), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 11-20-11. Solidaransvar for skatter

De tidligere eiere er personlig solidarisk ansvarlige – en for alle og alle for en – for de skatteforpliktelser som måtte oppstå på selskapets hånd som følge av at investeringsforpliktelser ikke overholdes for overførte avsetninger.

Endret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 11-20-10).

§ 11-21. Skattefri overføring av eiendeler mv. mellom selskaper

Endret ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012).

§ 11-21-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefri overføring av eiendeler

(1) Bestemmelsene i § 11-21 i denne forskrift gjelder overføring av eiendeler mv. mellom norske aksjeselskaper som inngår i konsern hvor et morselskap på overføringstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Selskap der morselskapet sammen med datterselskap eller ett eller flere datterselskaper til sammen har eier- og stemmerettsandel som nevnt i første punktum, anses som datterselskap etter forskriften. Bestemmelsene i § 11-21 gjelder også overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1 første ledd er morselskap.

(2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende så langt de passer ved overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40 første ledd.

(3) Bestemmelsene gjelder også ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav d og e.

(4) Ved overføring av eiendeler og forpliktelser som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav c gjelder § 11-21-11.

(5) Forskriften gjelder ikke ved overføring av eiendel fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 5.

(6) Bestemmelsene i § 11-21 gjelder ikke ved overføring av finansaktiva som nevnt i første ledd bokstav c, som mottas av selskap i de inntektsår selskapet beskattes etter reglene i flg. Regelen i første punktum gjelder bare ved overføring fra selskap som faller utenfor ordningen i flg.

Kapittel 12. Personinntekt

Fellesregler for personinntekt

§ 12-2. Hva personinntekt omfatter (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om hvilke ytelser som skal anses som personinntekt etter skatteloven § 12-2.

Beregnet personinntekt

§ 12-9. (Opphevet)

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-10. (Opphevet)

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-11. (Opphevet)

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-12. Særlig om skjermingsfradraget (gitt med hjemmel i skatteloven § 12-20)

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

I. Eiendeler i skjermingsgrunnlaget

§ 12-12-1. Krav til eiendeler i skjermingsgrunnlaget, jf. skatteloven § 12-12 annet ledd a

Eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget må ha virket i virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 12-12-2. Særlig om leiet eiendom mot innskudd

(1) Eier skattyter aksje eller andel i boligselskap som fastsetter skatten etter skatteloven § 7-3 med tilknyttet leierett til lokaler som skattyteren selv benytter i sin næring, kan et fastsatt reduksjonsbeløp regnes som kapitalinntekt i forhold til skatteloven § 12-11 tredje ledd a og trekkes fra ved beregningen av personinntekt. Det samme gjelder hvor skattyteren eier obligasjon med tilhørende bruksrett til slike lokaler, og leien som følge av obligasjonen utgjør maksimalt 50 prosent av markedsleien. Reduksjonen anses ikke å være en følge av obligasjonen hvis lokalene eies av personer innenfor den krets som er nevnt i skatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum eller selskaper eller innretninger som direkte eller indirekte eies av personer innenfor denne krets.

(2) Reduksjonsbeløpet fastsettes som differansen mellom beregnet brutto avkastning av innskuddet og faktisk leie mv. Som faktisk leie regnes også kostnadsført andel av tidligere betalt engangsleie o.l.

(3) Beregnet brutto avkastning etter annet ledd fremkommer ved at verdien av den faste eiendommen, så langt den omfattes av bruksretten, multipliseres med skjermingsrenten etter skatteloven § 12-12 tredje ledd, jf. § 12-12-10 nedenfor. Verdien fastsettes som om de leide lokalene var eiet av leietaker. Bestemmelsene i denne forskrift § 12-12 del II gjelder tilsvarende så langt de passer for slik leiet eiendom. Utgjør denne en del av en større eiendom, kan en forholdsmessig del av eiers verdi av hele eiendommen tilregnes den leide delen.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 12-12-3. Særlig om leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder, jf. skatteloven § 12-12 annet ledd d

(1) Med kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder menes enhver kreditt og forskuddsbetaling vedrørende omløpsmidler, driftsmidler som inngår i skjermingsgrunnlaget og tjenester.

(2) Kreditt og forskudd i utenlandsk valuta omregnes etter kursen på de aktuelle tidspunktene.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

II. Verdsettelse av skjermingsgrunnlaget

§ 12-12-4. Forholdet mellom utgående og inngående verdi

(1) Inngående verdi for et inntektsår settes lik utgående verdi for foregående inntektsår.

(2) Første gangs verdsettelse av eiendel ervervet i inntektsåret gjelder utgående verdi dette året. Ved inntreden av plikt til beregning av personinntekt fra et bestemt inntektsår, gjelder første gangs verdsettelse inngående verdi for eiendel som skattyteren hadde ved inngangen til dette inntektsåret.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 12-12-5. Valgadgang med hensyn til verdsettelsesmetode

(1) Det kan velges forskjellig verdsettelsesmetode for forskjellige eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget.

(2) Eiendeler ført på samlesaldo, jf. skatteloven § 14-41 fjerde ledd første punktum, må med unntak som nevnt i § 12-12-9 annet ledd, likevel verdsettes på samme måte. Verdsettelsen skal også gjelde eiendeler som tilkommer senere på samlesaldoen.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 12-12-6. Middelverdiberegningen

(1) Eiendelenes verdi skal fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse (inngående verdi) og verdien ved inntektsårets avslutning (utgående verdi). Dette gjelder også når skattyteren er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår.

III. Skjermingsrenten

§ 12-12-10. Skjermingsrenten

(1) Den maksimale skjermingsrenten for enkeltpersonforetak fastsettes av Finansdepartementet som nevnt i § 10-12-1 første ledd første punktum og annet ledd. Renten avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.

(2) Valg av skjermingsrente for det enkelte inntektsår må gjøres senest ved innsending av skattemeldingen innen fristen. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter. Dersom det ikke er gjort et klart valg innen fristens utløp, legges den maksimale skjermingsrenten til grunn.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 12-13. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), opphevet ved forskrift 10 mars 2021 nr. 641.

§ 12-13-1. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), opphevet ved forskrift 10 mars 2021 nr. 641.

§ 12-13-2. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), opphevet ved forskrift 10 mars 2021 nr. 641.

§ 12-14.

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-15.

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-16.

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-17.

Opphevet fra inntektsåret 2006, jf. forskrift 9 sep 2005 nr. 1042.

§ 12-20. Forskjellige bestemmelser

Bestemmelser med hjemmel i skatteloven § 12-20 er også gitt i denne forskrift § 12-2, § 12-9, § 12-12 og § 12-13.

Endret ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 12-20-1. Felles beregning av personinntekt og samordning av beregnet personinntekt

For felles beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak, gjelder reglene i denne forskrift § 10-42-3 tilsvarende så langt de passer. Personinntekten kan likevel ikke beregnes under ett for flere næringer når det for disse næringene er fastsatt forskjellige satser for trygdeavgift, jf. folketrygdloven § 23-3. Beregnet negativ personinntekt fra en næring kan imidlertid komme til fradrag i beregnet personinntekt fra en annen næring dersom vilkårene i § 10-42-3 er oppfylt. Trygdeavgiften beregnes av nettoresultatet etter en sats som gjelder for den næringen som har gitt positiv personinntekt vedkommende inntektsår.

Endret ved forskrifter 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), 29 juni 2007 nr. 746 (fom inntektsåret 2007).

Kapittel 14. Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt

Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting

§ 14-3. Tidfesting av arbeidsinntekt mv.

A. Beregning av skatt ved etterbetaling av visse ytelser

§ 14-3-1. Beregning av skatt på etterbetalte pensjoner og trygdeytelser

Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser som utbetales gjennom trygdemyndighetene i henhold til lov, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

B. Skattlegging av utbetalt bonus

§ 14-3-10. Bonus ved åremåls tilsettinger i Forsvaret

Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens slutt, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som bonus er beregnet av. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-3-11. Bonus til flyvere i Luftforsvaret – forskuddsbetaling

(1) Bonus som forskuddsbetales til flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret, skattlegges i utbetalingsåret.

(2) Skatten beregnes ved at flygerens øvrige inntekt dette år tillegges 1/4 av utbetalt bonus og skatten av denne 1/4 multipliseres med 4.

(3) Luftforsvaret skal

snarest mulig opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, om kontraktstidens lengde og om størrelsen av og tidspunktet for utbetaling av den første bonus,
innen 1. november året før annen og tredje periodes begynnelse opplyse skattemyndighetene om den bonus som utbetales i begynnelsen av det kommende år,
opplyse om bonusutbetalingen sammen med flyverens lønnsoppgave,
melde fra om endring/avbrytelse av kontrakten sammen med oppgave over eventuell tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg.

(4) Skattemyndighetene skal på grunnlag av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter tredje ledd

sørge for en forskuddsutskriving som tar hensyn til den særlige skatteberegning etter annet ledd for det år bonus utbetales,
foreta endelig beregning av skatten for utbetalingsåret i samsvar med annet ledd.

(5) Ved pliktig tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg skal tidligere innkrevet skatt på disse inntektene refunderes skattyteren.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-3-12. Bonus til flyvere i Luftforsvaret – etterskuddsbetaling

(1) Bonus i form av engangsbeløp som flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret skal ha utbetalt ved kontrakttidens utløp, skal skattlegges i utbetalingsåret. Skatten beregnes til det beløp den ville ha utgjort dersom bonusen var blitt tillagt inntekten det enkelte kontraktsår med et forholdsmessig beløp.

(2) Luftforsvaret skal

opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, kontrakttidens lengde og bonusbeløpets størrelse. Denne informasjonen gis sammen med flyverens lønnsoppgave for det året tjenestekontrakten er inngått. På tilsvarende måte skal det gis melding om eventuell endring/avbrytelse av kontrakten,
hvert år innhente oppgave fra skattemyndighetene over beregnet skatt som ville blitt fastsatt på den forholdsmessige andel av bonusen, jf. tredje ledd,
ved utbetaling av bonusen foreta et trekk basert på summen av oppgaver innhentet i medhold av b over beregnet skatt. Har flyveren vært skattepliktig til flere kommuner i tjenestekontraktstiden, fordeles trekkbeløpet på disse i henhold til oppgaver innhentet i medhold av b.

(3) Skattemyndighetene skal på bakgrunn av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter annet ledd, hvert år beregne den skatten som ville blitt fastsatt på bonusen dersom denne var tillagt inntekten det enkelte år i kontrakttiden med et like stort beløp. Melding om skatteberegningen sendes Luftforsvaret

Endret ved forskrifter 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-5. Nærmere om tidfesting av varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer mv.

A. Særlige regler for vurdering av varebeholdning, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd

§ 14-5-1. Bokhandler- og forlagsbransjens beholdning av bøker

(1) Denne paragraf gjelder skattemessig verdsettelse av beholdning av bøker hos bokforlag og bokhandlere som følger bestemmelsene om lagerhold i Bransjeavtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Bestemmelsen omfatter bare bøker som kan omsettes i siste ledd uten merverdiavgift, jf. forskrift av 20. desember 1969 nr. 2 om gjennomføring av avgiftsfritaket på bøker.

(2) Bokhandlere kan ved verdsettelsen av beholdningen av bøker ha ett eksemplar av hver tittel nedskrevet til null.

(3) Forlagenes beholdning av bøker som er eldre enn tre år, kan verdsettes til null. Ved vurderingen av om en bok er eldre enn tre år, skal siste trykningsår for tittelen legges til grunn.

(4) Utgivelser med vesentlig enklere eller vesentlig dyrere utstyr regnes som ny tittel i forhold til ordinær utgave.

§ 14-5-2. Varelager for billedkunstnere

Beholdning av egenproduserte kunstverk som angitt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 3-7 (4), verdsettes til null.

Endret ved forskrift 8 jan 2019 nr. 11.

.

Avskrivningsgrupper (saldogrupper)

Tilføyd ved forskrift 20 aug 2009 nr. 1097 (fom inntektsåret 2009).

§ 14-41. Overgangsregel til skatteloven § 14-41 første ledd bokstav j

Tilføyd ved forskrift 20 aug 2009 nr. 1097 (fom inntektsåret 2009).

§ 14-41-1. Overgangsregel ved utskillelse av faste, tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe

(1) Saldo for bygg som inneholder faste, tekniske installasjoner pr. 31. desember 2008, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav h og i, skal fordeles mellom saldo for bygning og ny saldo for faste, tekniske installasjoner i saldogruppe j etter bestemmelsene i annet og tredje ledd. De nye saldi etter fordeling blir inngående saldi før avskrivning for inntektsåret 2009.

(2) For bygning som var skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008, skal 40 prosent av saldoverdien pr. 31. desember 2008 henføres til ny saldo for bygningens faste, tekniske installasjoner. Dersom faste, tekniske installasjoner er helt ubetydelige, gjelder tredje ledd tilsvarende.

(3) For bygninger som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2008 fordeles faktisk kostpris, herunder senere påkostninger, mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner. For bygninger som har skiftet eier etter 31. desember 2008 fordeles kostpris mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi.

Tilføyd ved forskrift 20 aug 2009 nr. 1097 (fom inntektsåret 2009). Endret ved forskrift 4 des 2009 nr. 1451 (fom inntektsåret 2009).

§ 14-43. Avskrivningssatser

Tilføyd ved forskrift 2 nov 2015 nr. 1274 (fom inntektsåret 2015), endret ved .

Driftsmiddel som tas inn og ut av norsk beskatningsområde

§ 14-62. Lineær avskrivning

§ 14-62-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om lineær avskrivning

Bestemmelsene i denne forskrift § 14-62 gjelder lineær avskrivning på driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde, jf. skatteloven § 14-60 flg. Dette omfatter både beregnet avskrivning etter skatteloven § 14-62 første ledd for fastsetting av inntaksverdi, og faktisk avskrivning etter skatteloven § 14-62 annet ledd til fradrag etter inntak i norsk beskatningsområde.

§ 14-62-2. Avskrivningssatser

(1) Det anvendes følgende avskrivningssatser:

Kontormaskiner, verktøy, rekvisita o.l.: 20 prosent.
Større data-anlegg, instrumenter, inventar, biler, vogntog o.l., rullende og faste maskiner og materiell med kostpris under 2 millioner kroner: 12 prosent.
Rullende og faste maskiner og materiell, herunder dykkerutstyr, sveisestasjoner, kraner, pumper, kompressorer o.l., så fremt driftsmidlet har en kostpris på minst 2 millioner kroner: 10 prosent.

Betinget skattefritak

§ 14-70. Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon

§ 14-70-1. (Opphevet fom inntektsåret 2009, jf. forskrift 13 nov 2009 nr. 1368.)

Kapittel 16. Fradrag i skatt og refusjon

Fradrag i skatt for forsørgelse av barn

§ 16-1. (Opphevet ved forskrift 1 okt 2001 nr. 1131, fom inntektsåret 2001.)

Fradrag i skatt ved visse spareformer

§ 16-10. Skattefradrag ved boligsparing for ungdom (BSU)

§ 16-10-1. Vilkår for opprettelse av konto

(1) Skattyter kan bare ha én boligsparekonto for ungdom (BSU-konto), og kan ikke ha benyttet seg av ordningen tidligere, unntatt i tilfeller som nevnt i § 16-10-5 annet ledd c og d.

(2) Ektefeller må opprette hver sin sparekonto.

(3) Skattyter som eier bolig per 31. desember i inntektsåret, kan ikke få skattefradrag for innbetalte sparebeløp dette året. Dette gjelder ved eie av primær- og sekundærbolig i Norge og i utlandet, men ikke ved eie av fritidsbolig.

Endret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021).

§ 16-10-2. Sparebeløp

(1) En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c eller d, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger beløpsgrensen i skatteloven § 16-10 tredje ledd annet punktum.

(2) Påløpte renter regnes ikke som innbetalt sparebeløp og regnes ikke med i beløpsgrensene foran. Det kan ikke innbetales nye sparebeløp etter at skattyter anvender sparemidler (jf. § 16-10-4) eller bryter kontrakten (jf. § 16-10-5).

Endret ved forskrifter 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), 15 des 2008 nr. 1365 (fom inntektsåret 2009).

§ 16-10-3. Beregning av skattefradrag

(1) Når ektefeller skattlegges etter skatteloven § 2-10 og § 2-11, gis fradrag først i den skatt som fordeles på den av ektefellene som har inngått kontrakten. Overstigende beløp kommer kun til fradrag i skatten til den andre ektefellen dersom sistnevnte ektefelle oppfyller vilkåret om ikke å eie bolig.

(2) Det gis ikke fradrag i skatten fra og med det inntektsåret skattyter anvender sparemidler (jf. § 16-10-4) eller bryter kontrakten (jf. § 16-10-5).

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 26 juni 2020 nr. 1406, 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021).

§ 16-10-4. Anvendelse av sparemidler

(1) Innbetalt sparebeløp må anvendes til å dekke kostnader til erverv av, påkostning på eller vedlikehold av egen bolig. Det samme gjelder renter på slike innskudd påløpt frem til og med det inntektsåret skattyteren fyller 33 år. Uttak kan fordeles over flere inntektsår.

(2) Med egen bolig menes den boligen som skattyter bruker som sin faste bopel (hjem).

(3) Bolig ervervet til eget bruk regnes som egen bolig selv om skattyter på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner som skattyteren ikke kjente eller burde kjenne på ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd b annet punktum.

(4) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og utbetaling på nødvendig aksje, andel eller obligasjon.

(5) Som kostnad til erverv av egen bolig regnes også betaling av renter og avdrag på lån til boligen eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon o.l.

(6) Innbetalt sparebeløp og renter på slike innskudd kan også anvendes til å betale renter og avdrag på lån til påkostning på eller vedlikehold av egen bolig.

Endret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra og med inntektsåret 2021), 7 sep 2021 nr. 2693 (med virkning fra og med inntektsåret 2021),

§ 16-10-5. Kontraktsbrudd

(1) Vilkårene for boligsparingen anses brutt

ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt frem til og med det året skattyter fyller 33 år, til annet formål enn det som følger av § 16-10-4,
ved overdragelse,
ved frivillig sikkerhetsstillelse,
for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig. I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest akkumulerte renter,
hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat.

(2) Vilkårene for boligsparing anses ikke brutt

ved uttak av årets innbetalte sparebeløp senest 31. desember i inntektsåret,
ved uttak av renter som påløper etter det inntektsåret skattyter fyller 33 år,

§ 16-10-6. Rett til boliglån

(1) Banker er ved opprettelse av BSU-konto forpliktet til å tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen.

(2) Banken skal tilby spareren førsteprioritets pantelån til bolig, begrenset oppad til fire ganger det innestående beløpet på BSU-kontoen (sparebeløp inklusiv opparbeidede renter). Det pliktige lånebeløpet er begrenset til å ligge innenfor 80 prosent av det laveste av boligens kjøpesum og lånetakst. Vilkårene på boliglånet skal følge de rente- og avdragsbetingelsene som banken til enhver tid ellers tilbyr for lån med tilsvarende sikkerhet.

(3) Utlånsforpliktelsen inntrer når spareren ønsker å anvende det oppsparte beløpet på BSU-kontoen til erverv av egen bolig. Det stilles ikke krav om at spareren etablerer seg for første gang i egen bolig.

(4) Bankens plikt til å tilby førsteprioritets pantelån til bolig bortfaller dersom spareren bryter boligsparekontrakten, eller spareren på annen måte misligholder sine løpende betalingsforpliktelser overfor banken eller annen finansinstitusjon. Spareren plikter, når lån skal opptas, å gi nødvendige opplysninger om sin økonomi. Bankens utlånsplikt bortfaller dersom spareren ikke kan dokumentere økonomisk evne til å betale renter og avdrag på lånet.

(5) Ved overføring av BSU-konto til annen bank, plikter den nye banken å tilby lån under de forutsetningene som er nevnt i bestemmelsen her.

(6) Ved overføring av BSU-konto til spareinstitusjon som ikke er forpliktet til å tilby lån, bortfaller utlånsforpliktelsen.

Endret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021).

§ 16-10-7. Spareinstitusjonens og skattyterens opplysningsplikt når BSU-kontoen er opprettet i annen EØS-stat

Ved opprettelse av BSU-konto i annen EØS-stat, jf. skatteloven § 16-10 første ledd første punktum, fastsetter Skattedirektoratet nærmere regler om hvilke opplysninger spareinstitusjonen skal gi og på hvilken måte opplysningene gis. Skattedirektoratet fastsetter også nærmere regler om hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon som kreves av skattytere som har opprettet BSU-konto i annen EØS-stat.

Endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2004), 22 feb 2021 nr. 502 (fom inntektsåret 2021).

§ 16-10-8. Skattyters død

(1) Ved skattyters død anses boligsparekontrakten bortfalt, slik at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelige og investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller.

(2) Gjenlevende ektefelle som oppfyller vilkårene for å få skattefradrag ved BSU, har likevel rett til å overta kontrakten, jf. § 16-10-5 annet ledd bokstav c.

Tilføyd ved forskrift 19 des 2002 nr. 1716 (fom inntektsåret 2002), endret ved forskrift 22 feb 2021 nr. 502 (med virkning fra inntektsåret 2021, tidligere § 16-10-9).

§ 16-11. (Opphevet ved forskrift 21 des 2001 nr. 1624, fom inntektsåret 2002.)

Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat

§ 16-29. Metoder for å forebygge internasjonal dobbeltbeskatning og dokumentasjonsplikt

Endret ved forskrifter 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28).

A. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet og dokumentasjonsplikt

Tilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000).

I. Generelt

§ 16-29-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet

Bestemmelsene i § 16-29 del A i denne forskrift gjelder fradrag i norsk skatt etter reglene i skatteloven § 16-20 flg. eller skatteavtale, for skatt betalt til fremmed stat.

Endret ved forskrifter 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-1).

II. Beregning av fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet

§ 16-29-2. Skatt betalt til fremmed stat

Som krediterbar skatt betalt til fremmed stat regnes utenlandsk skatt av skattyterens inntekt med kilde i utlandet når denne inntekten også er skattepliktig til Norge.

Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap

§ 16-30. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap

Departementets myndighet etter skatteloven § 16-30 delegeres til Skattedirektoratet.

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)

Kapitlet tilføyd ved forskrift 4 mars 2002 nr. 220 som ble opphevet uten å ha blitt satt i kraft. Endret ved forskrift 28 juni 2002 nr. 756 som ble opphevet uten å ha blitt satt i kraft. Tilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347, i kraft 20 des 2002 med virkning for inntektsåret 2002, jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626.

§ 16-40. Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)

Tilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626).

§ 16-40-1. Anvendelsesområde

(1) Bestemmelsene i § 16-40 gjelder ved krav om fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt.

(2) Støtte etter skatteloven § 16-40 og denne forskrift § 16-40 er forenlig med forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j og forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen) artikkel 25.

Tilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 19 aug 2009 nr. 1096, 4 mars 2015 nr. 192 (fom inntektsåret 2015).

Kapittel 18. Særregler ved skattlegging av kraftforetak

Kapittel endret ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

Vannkraftverk

Overskrift tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-2. Naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen

I. Alminnelige bestemmelser

§ 18-2-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om naturressursskatt

Bestemmelsene i § 18-2 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse og betaling av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, jf. skatteloven § 18-2.

§ 18-2-2. Plikt til å svare naturressursskatt

Eier av vannkraftverk skal svare naturressursskatt, jf. skatteloven § 18-2 første ledd.

Endret ved forskrift 14 des 2003 nr. 1574.

§ 18-2-3. Beregningsenhet for naturressursskatt

(1) Kraftverket er beregningsenhet for naturressursskatten, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd.

(2) Generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.

Endret ved forskrift 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014).

II. Beregning av naturressursskatt

§ 18-2-4. Beregningsgrunnlaget

(1) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående årene, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd. Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang.

(2) For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger beregnes naturressursskatten på grunnlag av faktisk produksjon målt ved generatorklemme, med fradrag av 1,5 prosent. Fradraget anses å utgjøre summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering.

(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.

(4) Total produksjon for kraftverket skal reduseres med medgått pumpekraft, i verket eller i separate pumper. Medgått pumpekraftkvantum som har vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare naturressursskatt for, skal fordeles på de enkelte kraftverkene. Fordelingen skal gi samsvar mellom andel av medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til.

(5) Beregningsgrunnlaget for kraftverket avrundes nedover til nærmeste 1.000 kWh.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 18-2-5. Ombygging

(1) Ombygging av et kraftverk medfører ikke at kraftverket anses som nytt i forhold til innfasingen av naturressursskatten, jf. annet ledd.

III. Samordning av naturressursskatt og fellesskatt

Endret ved forskrift 26 jan 2009 nr. 80 (fom inntektsåret 2009, tidligere IV).

§ 18-2-9. Samordning av naturressursskatt mot fellesskatt til staten

Fastsatt naturressursskatt som overstiger skattyterens utlignede fellesskatt for inntektsåret, kan fremføres med rente til fradrag i fellesskatt for senere år, jf. skatteloven § 18-2 fjerde ledd. Skattyters adgang til å fremføre naturressursskatt til fradrag i fellesskatt for senere år, opphører ikke ved skattyters realisasjon av kraftverket, eller ved at kraftverket tas varig ut av produksjon.

Endret ved forskrifter 26 jan 2009 nr. 80 (fom inntektsåret 2009, tidligere § 18-2-10), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 18-3. Grunnrenteskatt til staten

I. Alminnelige bestemmelser

§ 18-3-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om grunnrenteskatt

Bestemmelsene i § 18-3 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt i vannkraftverk i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-3. Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved fastsettelsen av formuesverdien i kraftverket, jf. skatteloven § 18-5 første og annet ledd.

§ 18-3-2. Plikt til å svare grunnrenteskatt

Eier av vannkraftverk skal svare grunnrenteskatt, jf. skatteloven § 18-3 første ledd.

Endret ved forskrift 14 des 2003 nr. 1574.

§ 18-3-3. Beregningsenhet for grunnrenteskatt

(1) Kraftverket er beregningsenhet for grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-3 første ledd. For kraftforetak som skattlegges etter en bruttometode fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-3 ellevte ledd.

(2) Generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.

Endret ved forskrifter 9 des 2009 nr. 1486 (fom inntektsåret 2009), (fom inntektsåret 2014), (i kraft 1 jan 2017).

§ 18-5. Verdsettelse av kraftanlegg

I. Alminnelige bestemmelser

§ 18-5-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om verdsettelse

Bestemmelsene i § 18-5 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av formuesverdien i kraftanlegg i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-5 første og annet ledd.

§ 18-5-2. Beregningsenhet ved fastsettelse av formuesverdi

(1) Kraftanlegget er beregningsenhet ved fastsettelse av formuesverdien, jf. skatteloven § 18-5 første ledd. For kraftverk som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes likevel formuesverdien for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-5 femte ledd.

(2) Generatorer tilkoblet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.

Endret ved forskrifter 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

II. Nåverdiberegningen

§ 18-5-3. Beregnet markedsverdi

(1) Den takserte markedsverdien fastsettes som nåverdien over uendelig tid av et rullerende gjennomsnitt av kraftverkets brutto salgsinntekter for de fem siste inntektsårene, fastsatt etter annet ledd med overgangsregler, samt og del III i denne forskrift, fratrukket kraftverkets driftsutgifter i henhold til tredje ledd a nr. 1 og 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskiftning av driftsmidler etter første ledd annet punktum, jf. også § 18-5-9, § 18-5-10 og § 18-5-11.

§ 18-8. Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak (gitt med hjemmel i skatteloven § 18-2 fjerde ledd, § 18-3 tredje ledd b og niende ledd a og § 18-5 niende ledd)

Overskriften endret ved forskrifter 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 26 jan 2009 nr. 80 (fom inntektsåret 2008).

§ 18-8-1. Normert risikofri rente

Den normerte risikofrie renten skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007.

Endret ved forskrift 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 12 des 2025 nr. 2585 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-8-2. Normrente ved fremføring av overskytende naturressursskatt

Rentesatsen etter skatteloven § 18-2 fjerde ledd fjerde punktum settes til renten etter § 18-8-1 tillagt 0,5 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt.

Endret ved forskrifter 16 aug 2005 nr. 894 (fom inntektsåret 2005, tidligere § 18-8-3), 31 jan 2008 nr. 90 (fom inntektsåret 2007), 14 okt 2013 nr. 1222 (fom inntektsåret 2014).

§ 18-8-3. Normrente for friinntekt, for fremføring av negativ grunnrenteinntekt og for tilbakeføring av negativt skattegrunnlag ved realisasjon

Rentesatsen etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b settes til renten etter § 18-8-1, korrigert til renten etter skatt. Renten etter fjerde ledd annet punktum settes til renten etter tillagt 2 prosentpoeng, korrigert til renten etter skatt. Renten etter niende ledd a settes til renten etter , korrigert til renten etter skatt.

Vindkraftanlegg

Overskrift tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-10. Grunnrenteskatt til staten for vindkraftanlegg

Tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-10-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om grunnrenteskatt

Bestemmelsene i § 18-10 i denne forskrift gjelder ved fastsettelse av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg i henhold til bestemmelsene i skatteloven § 18-10.

Tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-10-2. Plikt til å svare grunnrenteskatt

Eier av vindkraftanlegg skal svare grunnrenteskatt, jf. skatteloven § 18-10 første ledd.

Tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-10-3. Beregningsenhet for grunnrenteskatt

Vindkraftanlegget er beregningsenhet for grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-10 første ledd. For vindkraftanlegg som skattlegges etter en bruttometode, fastsettes likevel grunnrenteinntekt for hver deltaker, jf. skatteloven § 18-10 niende ledd.

Kapittel 19. Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet

Endret ved forskrifter 18 des 2023 nr. 2098, 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5. Skatteavregningspriser og prisråd for havbruk

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-1. Bruk av skatteavregningspriser i grunnrenteskatten

Til bruk ved skattefastsettingen kan prisrådet for havbruk fastsette skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret fra grunnrenteskattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 19-1.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-2. Verdsetting av kontrakter for løpende salg og salg til fastpris mv.

(1) Skatteavregningsprisen skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked. Med uavhengige parter menes parter som ikke er i et interessefellesskap som kunne ha påvirket avtalt pris, jf. skatteloven § 13-1. Ved verdsettingen skal det blant annet tas hensyn til oppnådde og noterte priser for laks, ørret og regnbueørret, med nødvendig justering for kvalitetsforskjeller og transportkostnader mv. til aktuelle markeder, leveringstid, betalingstid og vilkår for øvrig, oppnådde og noterte priser for solgt produkt med nødvendig justering for bearbeiding mv. og eventuelle andre sammenlignbare priser eller verdsettinger. Det skal tas hensyn til om interessefellesskap eller andre forhold kan ha påvirket prisfastsettingen.

(2) Skatteavregningsprisen for henholdsvis fastpriskontrakter og avtaler om finansiell sikring, jf. skatteloven § 19-5 første ledd bokstav d, skal svare til hva laks, ørret og regnbueørret ved merdkanten kunne ha vært omsatt for mellom uavhengige parter i et fritt marked på tidspunktet for kontraktsinngåelsen.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-3. Fastsettingen av skatteavregningspriser

(1) Skatteavregningspriser som fastsettes av prisrådet etter § 19-5-2, fastsettes etterskuddsvis, for laks, ørret og regnbueørret som selges i et bestemt tidsrom, av en bestemt kvalitet og vekt. Skatteavregningspriser fastsettes fire ganger årlig, etter utløpet av hvert kvartal. Skatteavregningsprisene kan likevel settes med et annet intervall dersom prisrådet finner det hensiktsmessig.

(2) Skatteavregningspris fastsettes normalt for en enkelt uke. Skatteavregningspris kan fastsettes for en kortere eller lengre periode enn en enkelt uke dersom prisrådet finner det hensiktsmessig og det ikke er urimelig.

(3) Prisrådet kan unnlate å fastsette skatteavregningspris for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder når særlige hensyn tilsier det.

(4) Departementet kan bestemme at skatteavregningspris ikke skal fastsettes for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-4. Forberedende saksbehandling

(1) Grunnrenteskattepliktig etter skatteloven § 19-2 kan innen fire uker etter hvert kvartal gi uttalelse om skatteavregningspriser for vedkommende kvartal. Prisrådet kan også innkalle de skattepliktige til drøfting og innhenting av ytterligere opplysninger.

(2) Prisrådet skal deretter, enten skriftlig eller i møte med de berørte grunnrenteskattepliktige, gi en foreløpig vurdering av prisingsspørsmålet. Etter at de foreløpige vurderinger er kunngjort for de berørte grunnrenteskattepliktige, kan disse avgi uttalelse innen to uker. Når prisrådet finner grunn til det, kan det settes lengre frister for uttalelse.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-5. Særlige regler om partsinnsyn

Skjønnsmessige holdepunkter og tallfesting av disse i tilknytning til skjønnet anses ikke som faktiske opplysninger og bearbeiding av faktum etter forvaltningsloven § 18c. Øvrige berørte parter har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokumenter som er lagt frem for prisrådet av en part, med mindre parten ønsker dokumenter eller deler av disse gjort kjent for andre berørte parter.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-6. Taushetsplikt

(1) Skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd gjelder tilsvarende for medlemmer i prisrådet, sekretariatet for prisrådet og klageorganet. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 13a til § 13e som utfyllende regler, likevel slik at reglene i § 19-5-5 om partsinnsyn går foran.

(2) Opplysninger som prisrådet får etter § 19-5-9 kan gis til skattemyndighetene uten hinder av taushetsplikten.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-7. Klage

Prisrådets vedtak om skatteavregningspris kan påklages til Fiskeridirektoratet. Klage må være innkommet til prisrådet for havbruk innen 30 dager etter at vedtaket er fattet. De øvrige parter skal uten ugrunnet opphold underrettes om klagen og ha anledning til å slutte seg til klagesaken, selv om de ikke har påklaget vedtaket innen fristens utløp. § 19-5-5 gjelder tilsvarende. Fiskeridirektoratet kan ikke instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker, når det behandler klager på prisrådets vedtak.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-8. Søksmål

Søksmål til prøving av gyldigheten av vedtak om skatteavregningspris kan ikke reises med mindre klagemulighetene etter denne forskriften er utnyttet. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 27b annet punktum.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-9. Opplysnings- og dokumentasjonsplikt

(1) Grunnrenteskattepliktige etter skatteloven § 19-2 plikter å gi alle opplysninger som kreves for fastsetting av skatteavregningspris. Vedkommende skal også gi ytterligere opplysninger dersom disse må antas å være av betydning for verdsetting av laks, ørret og regnbueørret etter skatteloven § 19-5 tredje ledd.

(2) Opplysninger om salg mv. av laks, ørret og regnbueørret kan bl.a. kreves gitt på særskilt prisoppgaveskjema som fastsettes av departementet. Prisoppgaven skal innsendes til prisrådet. Departementet fastsetter frist for innsending av prisoppgave.

(3) Endringer i innsendte opplysninger skal meddeles prisrådet innen 15 dager etter at den oppgavepliktige er blitt kjent med endringen.

(4) Prisrådet kan pålegge skattepliktig etter skatteloven § 19-2 å sende inn kopi av avtale om salg av laks, ørret og regnbueørret. Dersom salg har skjedd til nærstående part, kan skattepliktig pålegges å sende inn kopi av avtale om nærstående selskaps salg til uavhengig part.

(5) Skatteforvaltningsloven § 14-1 og § 14-2 gjelder tilsvarende ved overtredelse av bestemmelsene i de foregående ledd.

(6) Dersom skattepliktig ønsker å få lagt til grunn ved skattefastsettingen skatteavregningspris for avtaler om finansiell sikring fastsatt av prisrådet, jf. § 19-5-2 annet ledd, må skattepliktig rapportere slaktevolum, kontraktspris og dato for kontraktsinngåelse senest én uke etter bindende inngått kontrakt med uavhengig part, på en av rådet nærmere fastsatt måte.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-10. Prisråd for havbruk

(1) Prisrådet skal bestå av minst fem medlemmer, hvorav en leder og en nestleder.

(2) Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er to år. I det enkelte tilfelle kan det fastsettes en annen funksjonstid for å sikre kontinuitet i rådet.

(3) Rådet kan fatte vedtak når minst fire av rådets medlemmer eller deres varamedlemmer er til stede, og et flertall av de tilstedeværende stemmer for vedtaket.

(4) Drøftelser med berørte parter eller innhenting av opplysninger kan, etter rådets nærmere bestemmelse, overlates til et medlem eller et utvalg, eller til rådets sekretariat.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-5-11. Definisjoner

(1) Med fastpriskontrakt menes bindende inngått avtale om levering av laks, ørret og regnbueørret med en varighet på minimum én måned.

(2) Med slaktevolum menes kilogram sløyd fisk, omregnet etter forskrift om særavgifter § 3-24-2.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-7. Rentebestemmelse for skattlegging av havbruksvirksomhet

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 19-7-1. Rente for fremføring av negativ grunnrenteinntekt

Den risikofrie renten ved fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 19-7 annet ledd, skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2238 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2585 (med virkning fra inntektsåret 2025).

Kapittel 20. Særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning)

Tilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere kapittel 19).

§ 20-1. Anvendelsesområde

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-1).

§ 20-1-1. Begrensninger i anvendelsesområdet

Personer som anses bosatt på Svalbard etter skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav a, omfattes ikke av særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2003 (med virkning fra inntektsåret 2019), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-1-1).

§ 20-3. Inntektstak

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-3).

§ 20-3-1. Inntektstakets størrelse

Har skattyter årlig brutto arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 20-1, som overstiger trinn 3 i trinnskatten, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler for hele inntekten.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-3-1).

§ 20-5. Forholdet til bostedsregler

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-5).

§ 20-5-1. Inntektstak for kapitalinntekter

Har skattyter som blir bosatt i riket, jf. skatteloven 2-1, brutto kapitalinntekter som overstiger 10 000 kroner, skal skattlegging skje etter skattelovens alminnelige regler.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-5-1).

§ 20-6. Valgadgang

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-6).

§ 20-6-1. Overgang til alminnelige regler

(1) Skattyter kan velge å tre ut av kildeskatteordningen innenfor inntektsåret som kildeskatten blir fastsatt for. Slikt valg tas ved å søke om skattekort for skattlegging etter skattelovens alminnelige regler.

(2) Skattyter kan også tre ut av kildeskatteordningen etter utløpet av det inntektsåret kildeskatten er fastsatt for. Slikt valg må tas innen tre år etter utløpet av inntektsåret kildeskatten er fastsatt for.

(3) Skattyter som har valgt skattlegging etter skattelovens alminnelige regler, kan ikke tre inn i kildeskatteordningen innenfor samme inntektsår.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrifter 11 jan 2021 nr. 81 (med virkning fra 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 19-6-1).

Kapittel 21. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

Endret ved forskrifter 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere kapittel 19), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere kapittel 20).

§ 21-1. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2000.

Endret ved forskrifter 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-1), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-1).

§ 21-2. Overgangsbestemmelser

Endret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2).

Inntekts- og fradragsføring av differanser ved overgang fra brutto- til nettoligning i § 19-2

§ 21-2-1. Alminnelige bestemmelser om differansesaldi (jf. skatteloven § 19-2 annet ledd c)

(1) Deltaker som fikk en høyere skattemessig verdi på sin andel som følge av overgang fra bruttoligning til nettoligning ved innføring av reglene i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 kapittel 6, skal inntektsføre slike differanser etter reglene i denne paragraf. Deltaker som fikk en lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av overgang fra bruttoligning til nettoligning, kan fradragsføre slike differanser etter reglene i denne paragraf.

(2) Differansene føres på særskilte differansesaldi inndelt i følgende grupper:

kontormaskiner og lignende
ervervet forretningsverdi
vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede
personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.
skip, fartøyer, rigger mv.
fly, helikopter
bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv.
forretningsbygg
ikke avskrivbare eiendeler.

(3) Hver saldo etter annet ledd er eget grunnlag for inntekts- eller fradragsføring. Årets saldo består av saldo etter forrige års inntekts- eller fradragsføring.

(4) Differanser til inntektsføring inntektsføres med minst de satsene som er nevnt i a – h. Differanser til fradragsføring kan fradragsføres med inntil de satsene som er nevnt i a – h:

kontormaskiner og lignende, 30 prosent
ervervet forretningsverdi, 30 prosent
vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, 25 prosent
personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv., 20 prosent
skip, fartøyer, rigger mv., 20 prosent
fly, helikopter, 12 prosent
bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv., 5 prosent
forretningsbygg, 2 prosent.

(5) Differanser som gjelder ikke avskrivbare eiendeler, jf. annet ledd i, skal ikke inntekts- eller fradragsføres etter denne paragraf.

(6) Differanser som gjelder forretningsbygg og bygg med kort levetid, som etter skatteloven § 14-43 annet ledd kan avskrives etter en høyere sats, inntekts- eller fradragsføres med denne satsen.

(7) Realiserer selskapet driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-41 første ledd a – d, får dette ingen virkning for inntekts- eller fradragsføring av differansesaldi knyttet til driftsmidlet etter annet ledd a – d. Realiserer selskapet driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-41 første ledd e – h eller ikke-avskrivbart driftsmiddel, skal differansesaldo til inntektsføring etter annet ledd e – i tas til inntekt, mens differansesaldo til fradragsføring kan føres til fradrag. Slik inntekts- og fradragsføring gjøres ved at beløpet føres på skattyterens gevinst- og tapskonto.

(8) Behandling av differansesaldi ved realisasjon og annen overdragelse av selskapsandel behandles på følgende måte:

Dersom deltakeren realiserer andel i selskapet, skal deltakerens gjenstående differansesaldo til inntekts- eller fradragsføring behandles henholdsvis som under- eller overpris ved gevinst- eller tapsoppgjøret etter skatteloven § 10-44.
Dersom deltakeren overdrar andel i selskapet på annen måte enn nevnt i a, skal deltakerens gjenstående differansesaldo derfra overføres til deltakerens gevinst- og tapskonto vedrørende selskapet og følge reglene i skatteloven § 14-45.

(9) Differansesaldo til inntektsføring skal inntektsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn 15.000 kroner. Differansesaldo til fradragsføring kan fradragsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn 15.000 kroner.

(10) Endelig oppgjør av differansesaldi skal skje i inntektsåret 2002. Gjenværende differansesaldi skal gjøres opp eller overføres til deltakerens gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 14-45.

Endret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2-1), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2-1).

§ 21-2-2. Særlig om differanser i norsk-kontrollerte selskaper hjemmehørende i lavskatteland (jf. skatteloven § 19-2 annet ledd e)

Aksjonær som fikk andel i høyere eller lavere skattemessige verdier ved innføringen av reglene i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 kapittel 7, inntekts- eller fradragsfører differansen ved overføring til gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven § 14-45. Ved realisasjon av aksjene eller ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-60 til § 10-68, behandles differansene på følgende måte:

Ved realisasjon av aksjene eller ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-60 til § 10-68, faller gjenværende differanser bort.
Realiseres bare en del av aksjene, faller en forholdsmessig del av differansene bort.
Ved realisasjon av aksjer, skal inntektsført differanse legges til aksjenes inngangsverdi. Tilsvarende skal fradragsført differanse trekkes fra inngangsverdien.

Endret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2-2), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2-2).

§ 21-2-3. Utfyllende bestemmelser til skatteloven § 19-2 tredje ledd e

Reglene i skatteloven § 19-2 tredje ledd e siste punktum om 50 prosent fradrag i inngangsverdien får også virkning for aksjer som ble ervervet i investeringsselskaper og aksjefond som:

var skattepliktige til en kommune i et område som pr. 31. desember 1992 var omfattet av distriktsskatteloven § 10 med forskrift, og
utelukkende har til formål å investere i samme område.

Endret ved forskrift 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 19-2-3), 18 des 2023 nr. 2098 (tidligere § 20-2-3).

§ 4-16. Livsforsikringspolise

Fastsettelse av livsforsikringers gjenkjøpsverdi

§ 4-16-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om livsforsikringers gjenkjøpsverdi

Når gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise ikke er tilfredsstillende opplyst fastsettes den etter bestemmelsene i denne forskrift § 4-16.

§ 4-16-2. Betaling av premie i hele forsikringstiden

(1) For forsikringer hvor det etter avtalen skal betales premie i hele forsikringstiden, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:

Gjenstående tid til forsikringens opphør	Gjenkjøpsverdi i prosent av innbetalte premiebeløp
Til og med 5 år	97
Fra og med 6 til og med 10 år	85
Fra og med 11 til og med 15 år	74
Fra og med 16 til og med 20 år	64
Fra og med 21 til og med 25 år	56
Fra og med 26 til og med 30 år	49
Fra og med 31 til og med 35 år	43
Fra og med 36 år og over	40

(2) For livsvarige poliser regnes opphørstidspunktet ved fylte 90 år.

(3) I polisens første fem år antas polisen ikke å ha gjenkjøpsverdi.

(4) Beregningen skal utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonusandeler som selskapet utbetaler til den forsikrede, i form av avdrag på premiekvitteringen eller på annen måte.

§ 4-16-3. Fullt betalt forsikring

(1) For fullt betalte forsikringer, dvs. forsikringer med engangspremie, fripoliser eller med kort premiebetalingstid som er sluttført, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:

Gjenstående tid til forsikringens opphør	Gjenkjøpsverdi i prosent av forsikringssummen
	Forsikring tegnet før 1.1.1939:	Forsikring tegnet etter 1.1.1939:
Til og med 5 år	83	86 (89)
Fra og med 5 til og med 10 år	70	75 (80)
Fra og med 11 til og med 15 år	59	66 (71)
Fra og med 16 til og med 20 år	50	58 (64)
Fra og med 21 til og med 25 år	43	51 (57)
Fra og med 26 til og med 30 år	37	46 (52)
Fra og med 31 til og med 35 år	33	41 (47)
Fra og med 36 til og med 40 år	30	37 (43)
Fra og med 41 til og med 45 år	27

§ 4-16-4. Når betaling skal stanse før forsikringstidens utløp

For forsikringer hvor premiebetalingen ennå løper, men hvor den etter polisen skal stanse flere år før forsikringstidens utløp, gjelder følgende:

Før premie er betalt for fulle fem år, skal det ikke fastsettes noen gjenkjøpsverdi.
Etter fem år fastsettes gjenkjøpsverdien til 2/3 av den innbetalte premiesummen, så lenge premiebetalingen løper.
Når premiebetalingen er avsluttet, faller forsikringen inn under reglene i § 4-16-3.
For øvrig skal beregningen utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonus.

§ 4-16-5. Formuesverdi

En livsforsikringspolises formuesverdi skal fastsettes til en viss brøkdel av den gjenkjøpsverdien som den etter forsikringens art faktisk har. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikring ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning.

§ 5-12-5. Beregning av normrenten

(1) Normrenten fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Uttrekket tar utgangspunkt i et standard annuitets boliglån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet, med avdragstid på 30 år, en låntaker på 45 år og for landsdekkende markedsområde. Boliglån hvor det er krav om at også andre produkter er omfattet av kundeforholdet, for eksempel lønnskonto, inngår ved uttrekket av priser, men det kan ikke stilles krav om spesiell yrkestilknytning eller medlemskap i organisasjoner. Ved uttrekk av lån kan det ses bort fra lån som inneholder vilkår om kjøp av tjenester som antas egnet til å påvirke prisen på boliglånet.

(2) Ved beregning av basisrenten skal hver finansinstitusjon bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Uttrekk foretas på angitte observasjonstidspunkter i observasjonsperioden på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Observasjonstidspunktene er hver tirsdag i observasjonsperioden, eller påfølgende hverdag dersom tirsdagen faller på en hellig- eller høytidsdag.

(3) Basisrenten utgjør det aritmetiske gjennomsnittet av de fem laveste prisene på boliglån for hver av observasjonstidspunktene i observasjonsperioden. Gjennomsnittet regnes ut med tre desimaler. Basisrenten fastsettes innen utløpet av den tiende dagen etter observasjonsperioden. Finanstilsynet publiserer basisrenten på tilsynets hjemmeside på Internett.

(4) Normrenten fastsettes av Skattedirektoratet senest den 12. dagen etter utløpet av observasjonsperioden for fastsettelse av basisrenten og er lik den fastsatte basisrenten med et fradrag på 0,15 prosentenheter og deretter avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet. Normrenten skal bare endres dersom basisrenten etter fradraget på 0,15 prosentenheter, men før avrunding, tilsier en endring på minst 0,1 prosentenhet sammenlignet med den gjeldende normrenten. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett og gjelder fra et tidspunkt 2 kalendermåneder etter utløpet av observasjonsperioden.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2003 nr. 1641 (fom inntektsåret 2004), endret ved forskrifter 12 des 2013 nr. 1492 (fom 1 mars 2014), forskrift 15 des 2014 nr. 1678 (fom 1 mars 2015), 18 des 2015 nr. 1768 som endret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 167 (fom 1 mars 2016).

C. Fordel ved arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), overskrift endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-12-20. Virkeområde

Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Videre gis det særlige bestemmelser om den skattemessige behandlingen av fellesfakturerte varer og tjenester mv.

Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5.

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-12-21. Fastsettelse av fordelen

Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv.

Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel.

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-12-22. Privat bruk del av året

Ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste i del av inntektsåret, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten.

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006). Endret ved forskrift 25 jan 2006 nr. 73 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-12-23. Sporadisk bruksadgang

Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke som sporadisk bruksadgang.

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrift 10 des 2013 nr. 1422 (fom inntektsåret 2014).

§ 5-12-24.

Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 5-12 C.

Tilføyd ved forskrift 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006).

D. Verdsettelse av fordel ved fri bolig i utlandet

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-30. Virkeområde mv.

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-12 D gjelder verdsettelse av skattepliktig fordel for arbeidstaker som disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet. Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-8 kapittel C gjelder ikke, med mindre verdsettelsen skal skje etter bestemmelsen i § 5-12-31 første ledd annet punktum.

Fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet skal fastsettes til den laveste av verdiene fastsatt i samsvar med § 5-12-31 om individuell verdsettelse eller § 5-12-32 om sjablonmessig verdsettelse. Sjablonmessig verdsettelse gjennomføres dersom arbeidstakeren ikke krever individuell verdsettelse innen fristen for skattemeldingen.

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 26 april 2017 nr. 517 (med virkning fra inntektsåret 2017).

§ 5-12-31. Individuell verdsettelse

Verdien av fordel av fri eller subsidiert bolig kan fastsettes til arbeidsgivers kostnad til leie av boligen. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal fordelen fastsettes til hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet.

Dekker arbeidsgiver kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.), skal kostnadene for dette legges til den fastsatte verdien etter første ledd.

Fordelen fastsettes til 9/10 av den samlede verdien etter første og annet ledd.

Er det rom i boligen som hovedsakelig anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste, skal det ikke fastsettes fordel av det areal som benyttes til disse formålene. Fordelingen skal skje forholdsmessig etter det areal som anvendes til henholdsvis bolig og representasjon/kontor.

Fordelen fastsettes pr. måned. Det skal bare regnes fordel av hele måneder.

Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien etter første og annet ledd.

Fordelen skal omregnes til norske kroner etter kjøpskursen på utlønningstidspunktet.

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-32. Sjablonmessig verdsettelse

I stedet for verdsettelse etter § 5-12-31 kan månedlig verdi for bolig med ett og to rom settes til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G). For bolig med tre eller flere rom kan månedlig verdi settes til 1/8 av G.

Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved fastsettelse etter første ledd.

Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom etter første ledd. Det ses også bort fra rom som nevnt i § 5-12-31 fjerde ledd.

Bebos boligen normalt bare av én person, settes fordelen etter første ledd ikke høyere enn for bolig med inntil to rom.

Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien.

Verdsettelsen etter denne paragraf inkluderer kostnader som nevnt i § 5-12-31 annet ledd. Verdsettelse etter sjablon omfatter ikke kostnader til drift av telefon, Internett og fjernsyn.

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-33. Skifte av bolig

Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden.

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-34. Flere deler bolig

Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem.

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

§ 5-12-35. Unntaksregel for uselvstendig bolig

Det skal ikke fastsettes fordel for bolig som etter § 3-1-4 ikke anses som selvstendig.

Tilføyd ved forskrift 16 april 2008 nr. 363 (fom inntektsåret 2008).

(1) Som selskap i oppstarts- og vekstfasen etter skatteloven § 5-14 annet ledd anses aksjeselskap hjemmehørende i Norge som oppfyller følgende vilkår:

selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre, og samlede driftsinntekter var 80 millioner kroner eller mindre og balansesum var 200 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet,
selskapet er ikke eldre enn tolv år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annet punktum tilsvarende. For selskap som har vært part i fusjon, benyttes alderen til det eldste selskapet,
ett eller flere offentlige organer kontrollerer ikke alene eller til sammen 25 prosent eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet på tildelingstidspunktet,
selskapet driver ikke kull- eller stålvirksomhet,
selskapet driver hovedsakelig annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning,
maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende:
- aktiviteter omfattet av næringshovedområde L «Finansiell tjenesteyting» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering,
- omsetning av eiendom eller råvarer,
- langtidsutleie av lokaler eller boliger,
- juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og
selskapet har ikke utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte og var ikke i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet.

Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, må vilkårene i dette ledd også være oppfylt for konsernet sett under ett. Samtlige selskap i konsernet må være aksjeselskap. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS eller et land Norge har inngått folkerettslig overenskomst med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling, og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.

§ 5-15-5. Enkelte andre naturalytelser mv.

(1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(2) Dersom arbeidsgiver dekker et måltid til en verdi av inntil 200 kroner for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet, regnes dette ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver kjøper inn måltidet eller dekker arbeidstakerens dokumenterte kostnader.

(3) Fordel ved privat tilgang til en eller flere aviser dekket av arbeidsgiver skal ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstaker når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Med aviser menes aviser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-1 første ledd.

(4) Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(5) Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting skattlegges ikke for kostbesparelse i hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining.

(6) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

(7) Fordel ved redusert årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften. Skattefritaket gjelder bare kort som det er et tjenestlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader.

(8) Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002), regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(9) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(10) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger beløpsgrensen per ansatt som gir slike organisasjoner fritak for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-2. Når skattyter får refundert reisekostnader, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag. Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser for kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv. som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Videre er det et vilkår at bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde opplysninger som nevnt i skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 ellevte ledd.

(11) Bestemmelsene i foregående ledd gjelder tilsvarende ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv.

(12) Fordel i form av at arbeidsgiver:

yter eller godtgjør utgifter til skjermet transport,
installerer eller dekker utgifter til installasjon av sikkerhetstiltak i ansattes bolig eller fritidsbolig, eller
yter eller godtgjør utgifter til særlig sikker bolig, regnes ikke som skattepliktig inntekt når sikkerhetstiltaket er tilrådd av politiet eller av Politiets sikkerhetstjeneste. Tilrådingen skal gjelde en angitt enkeltperson og eventuelt personer i samme husstand. Tilrådingen skal angi hva tiltaket skal bestå av og for hvilket tidsrom det skal gjelde. For tiltak under bokstav c er det en forutsetning for skattefritaket at den ansatte med sin husstand disponerer en egen privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig leieinntekt av denne etter skatteloven § 7-2 første ledd. Er dette vilkåret ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av den private fordelen.

(13) Fordel ved arbeidsgivers dekning av personalforsikringer som overstiger den enkelte ansattes forholdsmessige andel av arbeidsgivers samlede premie til ordninger den ansatte er omfattet av, regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(14) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter.

Endret ved forskrifter 27 aug 2001 nr. 998 (fom inntektsåret 2001), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), 25 jan 2006 nr. 73 (fom inntektsåret 2006), 26 mai 2008 nr. 506 (fom inntektsåret 2008), 6 jan 2015 nr. 13 (fom inntektsåret 2015), 4 april 2016 nr. 351 (fom inntektsåret 2016), 13 jan 2017 nr. 23 (fom inntektsåret 2016), 26 april 2017 nr. 517 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 2376 (med virkning fra inntektsåret 2018), 18 des 2018 nr. 2048 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 5-15-6), 18 des 2018 nr. 2130 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 1 juli 2019 nr. 951 (med virkning fra og med inntektsåret 2019), 19 des 2019 nr. 2003, 26 juni 2020 nr. 1406, 24 feb 2021 nr. 541, 20 des 2021 nr. 3731, 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023), 18 des 2023 nr. 2098, 22 des 2025 nr. 2861.

B. Særlig om fri utdanning

§ 5-15-10. Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefritak for utdanning i arbeidsforhold

Denne forskrift § 5-15 del B gjelder vilkår for skattefritak for ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold.

§ 5-15-11. Skattefrie ytelser til utdanning

(1) Skattefritaket omfatter arbeidsgivers dekning av kostnader til

undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen,
reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem. Reglene i skatteloven § 6-13 gjelder tilsvarende.

(2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse til dekning av utdanning, omfatter skattefritaket den del av godtgjørelsen som dekker ovennevnte kostnader. Det er et vilkår at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Dersom utbetalingen foretas før kostnaden pådras, må arbeidstaker før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

(3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse for at skattyter skal gjennomføre en utdanning uten at legitimasjonskravene i annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt kreve fradrag for kostnader som nevnt i første ledd. Fradraget er begrenset til denne godtgjørelsen. Kostnader som nevnt i første ledd a inngår i minstefradraget etter skatteloven § 6-30.

§ 5-15-12. Utdanningens tilknytning til skattyters arbeid

(1) Skattefritaket gjelder bare dersom utdanningen

gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver, eller
dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

(2) Skattefritak etter første ledd b begrenses til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Endret ved forskrifter 4 april 2001 nr. 387 (fom inntektsåret 2001), 12 des 2003 nr. 1543 (fom inntektsåret 2004).

§ 5-15-13. Særlig om intern utdanning

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, regnes ytelse i form av intern utdanning som skattefri.

(2) En utdanning anses som intern dersom den arrangeres av arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys til arbeidstakere hos arbeidsgiver. Utdanning arrangert av annet foretak enn det arbeidstaker er ansatt i skal anses arrangert av arbeidsgiver dersom vilkårene i forskrift av 4. desember 1997 nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i kommuner og fylkeskommuner anses utdanning som er arrangert av den kommune eller fylkeskommune vedkommende er ansatt i som arrangert av arbeidsgiver. For ansatte i staten anses utdanning arrangert av enhet underlagt samme departement som den enhet vedkommende er ansatt i, som arrangert av arbeidsgiver.

§ 5-15-14. Særlig om annen utdanning

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, regnes utdanning som ikke omfattes av § 5-15-13 som skattefri etter reglene i denne paragraf.

(2) Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

(3) For kurs med varighet over to måneder, er det et vilkår for skattefritaket etter denne paragraf at arbeidstakeren har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

(4) Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har fått dekket utdanning hos tidligere arbeidsgiver.

(5) For vurderingen av hvem som er skattyters arbeidsgiver gjelder bestemmelsene i § 5-15-13 annet ledd annet til fjerde punktum tilsvarende.

II. Beregning av årlig avkastning

§ 5-20-4. Kontoføring

(1) Selskapet skal opprette og føre en konto for hver forsikring. Er det flere forsikringstakere under en forsikring, føres særskilt konto for hver av dem.

(2) Kontoen skal opprettes når forsikringen tegnes.

(3) Kontoen for en forsikring skal for hvert år vise

sparesaldoen ved utgangen av foregående år,
sparesaldoen ved utgangen av året,
årsavkastningen,
skattetrekk foretatt av selskapet til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av årsavkastningen,
utbetaling av forsikringsbeløp i løpet av året,
verdien av forsikringen ved utgangen av året.

§ 5-20-5. Beregning av sparesaldoen

(1) Sparesaldoen for en forsikring skal utgjøre summen av

bruttoreserven for forsikringen beregnet etter det beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen, og
forsikringens andel av selskapets overskudd (overskuddsandelen).

(2) Med Finanstilsynets godkjennelse kan nettoreserven fratrukket godkjent gjenkjøpsfradrag her anses som en forsikrings bruttoreserve. Overskuddsandelen for en forsikring er en andel av det samlede overskuddet selskapet har opparbeidet som følge av høyere avkastning av selskapets midler og andre avvik fra beregningsgrunnlaget for selskapets premier.

(3) Ved beregning av overskuddsandelen skal det ikke tas hensyn til overskudd på risikopremier. Slikt overskudd skal anvendes som tillegg til de forsikringssummene som skal utbetales ved død eller uførhet.

(4) Selskapets retningslinjer for beregningen av overskuddsandelen og for anvendelsen av overskudd på risikopremier skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette slike retningslinjer ved forskrift eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

(5) Tredje ledd, jf. fjerde ledd, trer i kraft etter særskilt bestemmelse av Finanstilsynet.

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-20-6. Årsavkastningen

(1) Selskapet skal for hvert år beregne årsavkastningen under forsikringen.

(2) Årsavkastningen utgjør det beløpet som fremkommer etter at det fra sparesaldoen ved årets utgang er gjort fradrag for

sparesaldoen ved utgangen av foregående år,
premien, fratrukket risikopremien og risikoomkostningsdelen,
renter som i løpet av året er belastet den skattetrekkskontoen som er knyttet til forsikringen.

(3) Har selskapet foretatt utbetaling under forsikringen i løpet av året, gjelder reglene i annet ledd tilsvarende for beregning av avkastningen frem til utbetalingstidspunktet og for beregning av avkastningen fra utbetalingstidspunktet og til årets utløp.

§ 5-20-7. Skattepliktig årsavkastning

Årsavkastningen er ikke skattepliktig med mindre sparesaldoen for forsikringen ved årets utløp er større enn summen av alle premier betalt under forsikringen med fradrag av summen av alle risikopremier og risikoomkostningsdeler som premiebetalingene dekker.

§ 5-20-8. Meldinger til forsikringstakere

(1) Hvert år skal selskapet innen 1. mai sende forsikringstakerne kontoutskrift eller annen oversikt over avkastningen i foregående år. Selskapet skal samtidig gjøre oppmerksom på

forsikringstakerens rett til å be om at selskapet foretar skattetrekk, jf. § 5-20-9 og § 5-20-11,
hvordan forsikringstakeren skal gå frem for å få foretatt skattetrekk og fristen for å be om trekk,
andre opplysninger som forsikringstakerne vil ha bruk for når de skal ta standpunkt til spørsmålet om skattetrekk.

(2) Har en forsikringstaker allerede krevet skatt trukket for det aktuelle året, jf. § 5-20-9 første ledd annet punktum, plikter selskapet ikke å sende melding som nevnt i første ledd.

(3) Selskapet skal for hver forsikringstaker lage en årsoversikt som viser samlet avkastning under de forsikringene vedkommende har i selskapet og samlet skattetrekk. Dessuten skal det i årsoversikten gis annen informasjon som forsikringstakeren trenger for å kunne bedømme sine rettigheter under forsikringen i fremtiden.

(4) Hvert år skal selskapet før utgangen av året sende forsikringstakeren kontoutskrift og årsoversikt for foregående år.

III. Skattetrekk

§ 5-20-9. Selskapets plikt til å trekke skatt

(1) Selskapet skal foreta årlig skattetrekk til dekning av forsikringstakerens inntektsskatt av skattepliktig årsavkastning i det foregående år, jf. skattebetalingsloven § 5-4 og § 5-6. Krav om skattetrekk gjelder inntil ny foreholdsordre er gitt.

(2) Selskapet skal føre egen skattetrekkskonto for hver forsikring. Trekkbeløp forrentes etter selskapets gjennomsnittsrente som beregnet etter tredje ledd, og føres til fradrag ved beregning av årsavkastningen.

(3) Selskapet skal for hvert år beregne avkastningen ved forvaltningen av dets midler i form av en gjennomsnittsrente. Beregningen skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette slike retningslinjer ved forskrift eller gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

Endret ved forskrifter 22 des 2008 nr. 1582 (i kraft 1 jan 2009), 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-20-10. Trekkprosent

Skattetrekket skal beregnes etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-5 fjerde ledd.

Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1582 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-20-11. Skattetrekk og oppgjør ved utbetaling av forsikringen

(1) Dersom forsikringstakeren har bedt om at det skal foretas trekk i henhold til § 5-20-9, skal selskapet ved utbetaling av forsikringen foreta skattetrekk av forventet avkastning i utbetalingsåret, og av foregående års beregnet eller forventet avkastning når trekk ikke allerede er foretatt. Trekket beregnes etter § 5-20-10.

(2) Når forsikringssummen utbetales ved forsikringens opphør, skal det gjøres fradrag for saldoen på skattetrekkskontoen. Forsikringstakeren er uten ansvar overfor selskapet for skattetrekkbeløp som ikke kan dekkes på denne måte.

§ 5-20-12. Unntaksregler

(1) Selskapets plikt til å trekke skatt i henhold til § 5-20-9 og § 5-20-11 gjelder ikke forsikringer hvor det i henhold til forsikringsvilkårene foreligger alminnelig adgang til uttak fra forsikringens sparekonto. Finanstilsynet skal godkjenne den enkelte forsikringsordning som unntas fra trekkplikten.

(2) Dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner, har selskapet ikke plikt til

å foreta skattetrekk etter reglene i § 5-20 del III, og
å sende oppgave over avkastningen til skattemyndighetene etter skatteforvaltningsloven § 7-10.

Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 18 des 2014 nr. 1792 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 5-20-13. Innbetaling av skattetrekk – trekkoppgave mv.

Når trekkåret er ute, skal selskapet for hver forsikringstaker sende opplysninger over summen av det skattetrekk som er foretatt i trekkåret etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav f. Skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved forskrifter 18 des 2014 nr. 1792 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 5-20-14. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1582 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-20-15. Forenklede løsninger

Hvis et selskap på grunn av tekniske forhold ikke kan etterkomme bestemmelsene i denne forskrift § 5-20 fullt ut, kan det søke Finanstilsynet om godkjennelse for tekniske tilpasninger vedrørende beregningsmåte og lignende forhold.

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-20-16. Utfyllende bestemmelser fastsatt av Finanstilsynet

Bestemmelser til utfylling av denne forskrift § 5-20 er fastsatt av Finanstilsynet i forskrift av 20. august 1987 nr. 4052 om beregning for risikopremien og årlig avkastning av sparing under kapitalforsikring.

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

§ 5-22. Ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap mv.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-22-1. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-22 gjelder ekstra skatt på renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap mv. som nevnt i skatteloven § 5-22. Bestemmelsen i skatteloven § 5-22 gjelder ikke for renter på spareinnskudd i samvirkeforetak.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006). Endret ved forskrift 15 des 2006 nr. 1466 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-22-2. Skattepliktig renteinntekt

(1) Det skal svares ekstra skatt på renteinntekter for de dager i kalendermåneden hvor den effektive rentesatsen overstiger satsen for skjermingsrenten etter denne forskrift.

(2) Grunnlaget for beregning av skattepliktige renteinntekter er faktiske påløpte renter i kalendermåneden. Hvis skattyter har ytet flere lån til samme selskap, skal renteinntektene på alle lånene inngå i grunnlaget.

(3) Grunnlaget etter annet ledd reduseres med satsen for skatt på alminnelig inntekt.

(4) Det gjøres deretter fradrag for skjerming fastsatt etter denne forskrift.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-22-3. Skjermingsfradrag

(1) Det beregnes et skjermingsfradrag den siste datoen i hver kalendermåned det skal svares ekstra skatt på renteinntekter.

(2) Skjermingsfradraget utgjør lånesaldoen den første i samme måned multiplisert med skjermingsrenten etter denne forskrift. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden legges lånesaldoen ved opptaksdatoen til grunn. Ved utstedelse av fordring til underkurs skal utstedelseskursen legges til grunn som utgangspunkt for lånesaldoen.

(3) Skjermingsfradraget tilordnes den som er kreditor den datoen lånesaldoen beregnes.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006).

§ 5-22-4. Skjermingsrente

(1) Skjermingsrenten er rentegrunnlaget etter annet ledd nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng.

(2) Rentegrunnlaget er den rentesatsen som publiseres av Norges Bank den 15. eller nærmeste påfølgende virkedag i februar, april, juni, august, oktober og desember på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, med et tillegg på 0,5 prosentenheter.

(3) Skjermingsrenten fastsettes av departementet innen utgangen av de månedene som er nevnt i annet ledd og skal gjelde for de to påfølgende kalendermånedene. Den skal bare endres dersom rentegrunnlaget etter annet ledd fører til en endring av skjermingsrenten på minst ¼ prosentpoeng.

(4) Skjermingsrenten og endringer i denne publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2005 nr. 1042 (fom inntektsåret 2006), endret ved forskrifter 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2006), 11 sep 2014 nr. 1169, 2 des 2016 nr. 1431, 31 mai 2017 nr. 673.

§ 5-41-2. Definisjoner

I § 5-41 i denne forskrift betyr:

Livrente: Forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder, jf. forsikringsavtaleloven § 10-2. Skal terminbeløp utbetales inntil personen når en bestemt alder, må den avtalte forsikringstiden (tiden fra tegningstidspunktet til siste avtalteutbetaling) være minst tolv år regnet fra tegningstidspunktet. Utbetalingstiden (tiden fra første til siste utbetaling) må i disse tilfellene være seks år eller mer. Tegnes livrenteforsikringen av arbeidsgiver for å finansiere førtidspensjonering av arbeidstaker frem til arbeidstaker når lovhjemlet pensjonsalder, kan kravene til forsikringstid og utbetalingstid fravikes i den grad de ikke kan oppfylles frem til lovhjemlet pensjonsalder. Den avtalte utbetalingstiden må likevel være minst to år regnet fra den kalendermåneden utbetalingene begynner å løpe. Når kravene til forsikringstid eller utbetalingstid fravikes etter de to foregående punktumene, kan det ikke foretas utbetaling etter at lovhjemlet pensjonsalder er nådd. Premieinnbetalingen kan ikke overstige 66 prosent av arbeidstakers lønn i det siste året før fratredelsestidspunktet, likevel maksimalt 66 prosent av tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (G), multiplisert med antall utbetalingsår etter polisen. Annet til og med syvende punktum gjelder ikke for kollektiv livrente.
Livrente med rett til tilbakebetaling: Livrente som ved forsikredes død gir rett til tilbakebetaling av de innbetalte premiene uten renter, og der livrentebeløp som er utbetalt, skal trekkes fra premiebeløpet.
Livrente uten rett til tilbakebetaling: Livrente som ved forsikredes død ikke gir rett til tilbakebetaling av de innbetalte premiene.
Livrente med garanti: Livrente som etter forsikringsavtalen i alle tilfelle vil bli utbetalt minst i et garantert antall år. I tillegg til garantiperioden må det være avtalt en ugarantert utbetalingsperiode på minst fem hele år. Ved tegning av livsvarige livrenter kan den garanterte perioden ikke overstige statistisk forventet gjenstående levetid.
Overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død, og så lenge den andre forsikrede lever, eventuelt til et avtalt tidligere opphørstidspunkt.
Livsvarig overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død og som opphører ved forsikredes død.
Opphørende overlevelsesrente: Livrente som tar til å løpe ved en bestemt persons død og frem til et avtalt tidspunkt, men ikke lenger enn til forsikredes død.
Ektefellerente: Overlevelsesrente som er tegnet i tilknytning til livrenter som nevnt i a – d.
Barnerente: Overlevelsesrente som er tegnet i tilknytning til annen livrente og som skal løpe til den måned barnet er 25 år, eventuelt utover denne alderen hvis barnet blir varig ufør. I en kollektiv livrente kan det avtales lavere aldersgrense.
Uførerente: Risikoforsikring som ikke omfatter sparing.
Innbetalt premie: Det beløpet som er betalt for forsikringen medregnet beløp som er kreditert som premiefritak ved uførhet. Overskudd anvendt til premiereduksjon, regnes ikke som innbetalt premie. I en kollektiv livrente er innbetalt premie det beløpet som er skattepliktig etter skatteloven § 5-12 sjette ledd. Ved ervervsmessig uførhet regnes også arbeidsgivers premiefritak som innbetalt premie.
Avbruddsverdi: Forsikringens brutto matematiske verdi på det tidspunktet et forsikringsforhold avbrytes, dvs. de innbetalte premier med fradrag for risiko og omkostninger, og med tillegg av renter.
Gjenkjøpsverdi: Det beløpet forsikrede får utbetalt hvis forsikringsforholdet avbrytes.
Kollektiv livrente: Forsikring i arbeidsforhold som omfatter flere personer i en nærmere angitt gruppe, og eventuelt ektefelle, barn eller lignende, jf. forsikringsavtaleloven § 10-2.

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1703 (fom inntektsåret 2010).

B. Særlig om merkostnader for skattyter med hjem i annen stat

Overskrift endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

§ 6-13-10. Anvendelsesområde og forholdet til andre fradrag

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til kost, losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1.

(2) Fradrag etter denne forskrift § 6-13 del B inngår i eventuelt fradrag etter skatteloven § 6-70.

(3) Ved krav om fradrag etter denne forskrift § 6-13 del B bortfaller rett til fradrag for eventuelle merutgifter ved å pendle mellom boliger i Norge.

Endret ved forskrifter 20 des 2002 nr. 1800 (fom inntektsåret 2003), 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

§ 6-13-11. Fradragsvilkår

Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk sokkel, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster § 1, eller mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.

Endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1709 (fom inntektsåret 2005), 14 des 2005 nr. 1463 (fom inntektsåret 2005), 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

§ 6-13-12. Dokumentasjonsplikt

(1) Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en annen stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Enslige må dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligenes standard.

(2) Bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift § 6-13 del A gjelder tilsvarende når kravet til virkelig hjem i en annen stat er oppfylt. Antallet besøksreiser til det utenlandske hjemmet kan kreves dokumentert med kvitteringer, bilag mv. Ved bruk av bil innrømmes fradrag etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.

(3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne paragraf fremlegges i notarialbekreftet kopi sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

(4) Utgifter betalt i utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner etter en årlig gjennomsnittskurs.

Endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 6-41. Begrensning av rentefradrag mellom nærstående

Tilføyd ved forskrift 24 april 2014 nr. 570 (fom inntektsåret 2014).

§ 6-41-1. Terskelbeløpet for den norske delen av konsernet

(1) Med den norske delen av konsernet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum menes selskap mv. som i utgående balanse i et konsernregnskap for inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje dersom IFRS hadde vært anvendt, for så vidt de på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktige til Norge.

(2) Hvis selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, ved utgangen av inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert i et konsernregnskap som nevnt i første ledd, gjelder terskelbeløpet i skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum for det enkelte selskapet mv.

(3) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 6-41 ellevte og tolvte ledd skal ikke medregnes i den norske delen av konsernet etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum.

Tilføyd ved forskrift 6 des 2019 nr. 1649 (med virkning fra inntektsåret 2019), endret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2099 (med virkning fra inntektsåret 2019).

§ 6-41-2. Konsernregnskapet

Med det øverste selskapet i konsernet i skatteloven § 6-41 åttende ledd b nr. 3, menes det øverste selskapet i konsernet som kan utarbeide konsernregnskap etter regnskapsspråk som nevnt i § 6-41 åttende ledd b nr. 2.

Tilføyd ved forskrift 6 des 2019 nr. 1649 (med virkning fra inntektsåret 2019).

§ 6-41-3. Sikkerhetsstillelse fra nærstående part

Bestemmelsen i skatteloven § 6-41 syvende ledd a gjelder ikke:

i tilfeller der selskapet eller innretningen som har stilt sikkerhet, er eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren.
i tilfeller der sikkerheten fra den nærstående parten er stilt i form av pant i eierandel i låntakeren eller fordring på låntakeren.

Tilføyd ved forskrift 24 april 2014 nr. 570 (fom inntektsåret 2014), endret ved forskrift 6 des 2019 nr. 1649 (med virkning fra inntektsåret 2019, tidligere § 6-41-1).

§ 6-41-4. Nærstående part utenfor samme konsern som den skattepliktige

(1) Med nærstående part utenfor samme konsern i skatteloven § 6-41 niende ledd menes følgende:

i tilfeller der den skattepliktige er unntatt fra avskjæring av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 åttende ledd, menes nærstående part som ikke er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. skatteloven § 6-41 åttende ledd b,
i tilfeller der den skattepliktige er unntatt fra avskjæring av rentefradrag etter skatteloven § 6-41 fjerde ledd annet punktum, men er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap som oppfyller kravene i skatteloven § 6-41 åttende ledd b, menes nærstående part som ikke er konsolidert linje for linje i dette konsernregnskap, og
i tilfeller der det ikke foreligger konsernregnskap som nevnt i denne bestemmelse første ledd b, menes nærstående part som for regnskapsåret før inntektsåret ikke kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i samme konsernregnskap som den skattepliktige dersom IFRS hadde vært anvendt.

(2) Som nærstående part utenfor samme konsern etter første ledd anses likevel ikke en nærstående part som i utgående balanse i inntektsåret er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap som oppfyller kravene i skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav b, der den skattepliktige også er konsolidert linje for linje.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2019 nr. 2099 (med virkning fra inntektsåret 2019).

§ 6-41-5. Sikkerhetsstillelse mv. fra nærstående part utenfor samme konsern

(1) Ved anvendelsen av skatteloven § 6-41 syvende ledd for selskap mv. i konsern, jf. skatteloven § 6-41 femte ledd, skal gjeld som er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses som opptatt hos en nærstående part utenfor samme konsern, jf. skatteloven § 6-41 niende ledd, så langt:

en nærstående part utenfor samme konsern har stilt sikkerhet for gjelden, eller
en nærstående part utenfor samme konsern har en fordring på en part som ikke er nærstående, og fordringen har sammenheng med gjelden.

(2) FSFIN § 6-41-4 gjelder tilsvarende ved vurderingen av om en part i denne paragraf skal anses som nærstående part utenfor samme konsern.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2019 nr. 2099 (med virkning fra inntektsåret 2019).

§ 6-41-6. Særlig om konsernbidrag ved beregning av maksimalt rentefradrag

(1) I alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter § 6-41 tredje ledd første punktum skal fratrekkes konsernbidrag mottatt fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd eller fra selskap som nevnt i § 6-41 ellevte eller tolvte ledd.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for konsernbidrag mottatt direkte eller indirekte fra selskap som har mottatt konsernbidrag som nevnt i første ledd. Konsernbidrag som skal fratrekkes i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter dette ledd, skal begrenses oppad til størrelsen på konsernbidrag gitt av selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd eller som gitt av selskap som nevnt i § 6-41 ellevte eller tolvte ledd.

(3) Konsernbidrag som etter annet ledd skal fratrekkes i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd for mottakende selskap, skal legges til i alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd etter § 6-41 tredje ledd.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2023 nr. 2164 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 6-44. Reise mellom hjem og arbeidssted mv.

A. Fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet

Endret ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-44-1. Hovedregel for arbeidsreise

(1) Innenfor EØS gis fradrag etter kilometersats for arbeidsreise når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. Kilometersatsen fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.

(2) Samlet fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet etter denne forskrift § 6-44 A kan ikke overstige øvre beløpsgrense for slike fradrag etter skatteloven § 6-44 første ledd.

(3) Det gis ikke fradrag etter foregående ledd for arbeidsreiser som arbeidsgiver besørger. Det gis likevel fradrag for betalt egenandel der arbeidsgiver besørger transport, begrenset opp til fradrag etter første og annet ledd. Skattyter som krever fradrag for kostnader til yrkesbil, gis ikke fradrag etter første ledd med større beløp enn det som faktisk har redusert fradraget som kostnader til arbeidsreiser etter bestemmelsene i skatteloven § 6-12.

(4) Det gis fradrag for kortere strekning enn 2,5 kilometer hver vei når det er rimelig på grunn av uførhet, alder eller helbredstilstand.

(5) Det påvirker ikke retten til fradrag at flere reiser sammen i én bil.

Endret ved forskrifter 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000), 27 feb 2012 nr. 180 (fom inntektsåret 2012), 7 mars 2012 nr. 203 (fom inntektsåret 2012), 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014), 18 des 2018 nr. 2049 (i kraft 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 3884 (med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 6-44-2. Beregning av reiseavstand

(1) Reiseavstanden settes til korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel bortsett fra fly, uavhengig av faktisk reisemåte. Dersom vei eller rutegående transportmiddel ikke finnes, settes reiseavstanden til strekningen for den mest hensiktsmessige reisemåte.

(2) Når reiseavstanden etter første ledd settes til distanse med rutegående transportmiddel som ikke følger vei, settes reiseavstanden likevel til strekning på vei, når bruk av bil fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til vedkommende kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av det rutegående transportmidlet.

(3) Den samlede daglige reiseavstanden kan avrundes opp til nærmeste kilometer.

§ 6-44-3. Beregning av antall reisedager

(1) Antall reisedager fastsettes som hovedregel etter antall faktiske arbeidsdager. For skattyter som arbeider deltid ved redusert antall arbeidsdager, fastsettes antall arbeidsdager alltid som faktiske arbeidsdager.

(2) Det regnes normalt med 230 arbeidsdager i et helt år og en reise tur-retur hver arbeidsdag. Fravær på grunn av sykdom, avspaseringer, permisjoner, yrkesreiser og lignende, skal trekkes fra i det totale antall arbeidsdager dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i løpet av året.

§ 6-44-4. Fradrag for kostnader til ferge og bom

(1) Det gis fradrag for kostnader til ferge og bom dersom kostnadene overstiger 3.300 kroner i året. Fradrag for kostnader til ferge gis som alternativ til fradrag etter standardsatsen for reiseavstand med ferge.

(2) Fradrag for kostnader etter foregående ledd forutsetter at bruk av egen bil er nødvendig. Bruk av egen bil anses som nødvendig i forhold til fradragsrett etter første ledd, når det fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til vedkommende kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel på samme og på alternativ reisestrekning. Har skattyteren flere slike reiser samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid for hver reise.

(3) Kostnadene dokumenteres med kvittering. Rimeligste billettalternativ legges til grunn.

Endret ved forskrift 6 nov 2000 nr. 1099 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-44-5. Fradrag for besøksreiser til hjemmet for pendlere

(1) For pendleres besøksreiser til hjem innenfor EØS gis det fradrag etter sats pr. kilometer for korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel etter hovedregelen i § 6-44-1, jf. § 6-44-2. I tillegg kan det gis fradrag for kostnader til ferge og bom etter bestemmelsen i § 6-44-4.

(2) Alternativt kan det gis fradrag for faktisk dokumenterte kostnader til rutegående fly. Kostnadene dokumenteres med kopi av flybillettstamme, eventuelt reisebeskrivelse og originalkvittering for betalt reise.

(3) Fradrag gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted.

Endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014).

§ 6-44-6. Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS

Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS skal tilsvare kilometersatsen for arbeidsreise etter § 6-44-1, som fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.

Tilføyd ved forskrift 19 des 2013 nr. 1638 (fom inntektsåret 2014), endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3884 (med virkning fra inntektsåret 2022).

B. Klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise

Tilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-44-10. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 6-44 B regulerer skattemessig klassifisering av reise som foretas på strekningen

mellom skattyters bolig og arbeidssted.
mellom arbeidssteder.

Reisen klassifiseres enten som arbeidsreise eller som yrkesreise. Klassifiseringen legges til grunn både i forhold til regler om fradrag i inntekt, og i forhold til regler om skattlegging av dekning av reisekostnader.

Tilføyd ved forskrift 18 jan 2000 nr. 43 (fom inntektsåret 2000, som endret ved forskrift 27 aug 2001 nr. 1000).

§ 6-44-11. Definisjoner

(1) Med fast arbeidssted skal forstås:

Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom skattyter i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som nevnt i første ledd som sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden.

§ 6-45. Sikring av pensjoner

Tilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002).

Tilskudd til kommunal pensjonsordning mv.

Endret ved forskrifter 11 juni 2003 nr. 694 (fom inntektsåret 2003), 2 mai 2007 nr. 494 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-45-1. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i denne forskrift § 6-45 regulerer adgangen til fradrag for arbeidsgivers og medlemmers andel av premie til offentlig pensjonsordning.

Tilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002). Endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 788 (fom inntektsåret 2002), 2 mai 2007 nr. 494 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-45-2. Vilkår for fradrag

(1) Det gis fradrag for premie til pensjonsordninger tilsvarende de ordninger som kan opprettes i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24. Det gis på lik linje fradrag for premie til Norges Banks pensjonskasse.

(2) Rett til fradrag har:

foretak som har eller har hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, eller
foretak med nær tilknytning til kommune eller fylkeskommune, eller
foretak hvor Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes nye medlemmer inn i Norges Banks pensjonskasse.

(3) Ansatte i Norges Bank med medlemskap i Norges Banks pensjonskasse gis fradrag for sin andel av premie til Norges Banks pensjonskasse.

Tilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002). Endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 788 (fom inntektsåret 2002), 11 juni 2003 nr. 694 (fom inntektsåret 2003), 2 mai 2007 nr. 494 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-45-3. Opplysninger

(1) Det skal fremgå av premiekvitteringer mv. og oppgaver til skattemyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning i foretak etter denne forskrift § 6-45.

(2) Foretaket og den institusjonen som forvalter pensjonsordningen er ansvarlige for at opplysninger som fremgår av dokumentene etter første ledd er riktige.

Tilføyd ved forskrift 8 mars 2002 nr. 258 (fom inntektsåret 2002), endret ved forskrifter 5 juli 2002 nr. 788 (fom inntektsåret 2002), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 6-47. Trygdedes tilskudd til forsikrings- og pensjonsordninger

A. Individuell sparing til pensjon

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-1. Virkeområde mv.

Bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17 gjelder avtaler om individuell sparing til pensjon som inngås mellom en pensjonsinnretning (institusjonen) og en person (kunden).

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-2. Hvem som kan inngå avtale om individuell sparing til pensjon

(1) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås av personer som har fylt 18 år.

(2) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås med institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

(3) Avtale om individuell sparing til pensjon kan også inngås med kredittinstitusjon, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i andre ledd her i riket.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-3. Krav til pensjonsytelser mv.

(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal gi kunden rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17.

(2) Avtalen om individuell sparing til pensjon kan, i tillegg til alderspensjon, omfatte forsikring som gir rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden når uføregraden er minst 20 prosent. Avtalen kan også omfatte forsikring for finansiell risiko knyttet til verdiutviklingen på alderspensjonskapitalen.

(3) Samlet årlig innbetaling av innskudd, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, kan for hver person ikke overstige 25 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapitalen.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017), endret ved forskrifter 22 des 2021 nr. 3880 (med virkning fra inntektsåret 2022), 18 feb 2026 nr. 242 (med virkning fra inntektsåret 2026).

§ 6-47-4. Pensjonskapitalen

(1) En kundes pensjonskapital omfatter de midler som til enhver tid er knyttet til en avtale om individuell sparing til pensjon.

(2) Pensjonskapital knyttet til avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke utbetales av institusjonen på annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser, med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17.

(3) Pensjonskapitalen og retten til utbetaling av ytelser etter en avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke overdras eller pantsettes av kunden eller på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer. Kundens rettigheter etter avtalen om individuell sparing til pensjon kan heller ikke gjenkjøpes av institusjonen.

(4) Motregning kan ikke skje i midler som inngår i pensjonskapitalen. Ved utbetaling av ytelser kan det likevel foretas motregning med krav som utspringer av avtalen om individuell sparing til pensjon (konnekse krav).

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-5. Avtalen om individuell sparing til pensjon

(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi at den omfatter rett til alderspensjon og vilkårene for utbetaling, om det er knyttet forsikring til avtalen, samt hvilke regler som skal gjelde for adgangen for kunden og institusjonen til å endre, flytte eller si opp avtalen i avtaleperioden.

(2) Avtalen skal angi vilkårene for forvaltning av pensjonskapitalen. Avtalen skal angi om det er institusjonen eller kunden som velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, kundens rett til å endre sammensetningen av porteføljen og vilkårene for slik endring. Dersom institusjonen velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås gi kunden relevante eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved 62 år og 67 år, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.

(3) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal også fastsette vederlaget til institusjonen for administrasjon av avtalen, herunder vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen samt i tilfelle vederlag for forsikring som er tilknyttet avtalen. For livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal fastsatt vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen også omfatte den godtgjørelse for kapitalforvaltning hos institusjonen eller annen kapitalforvalter, herunder tegningsprovisjoner, som avregnes mot avkastningen ved forvaltning av alderspensjonskapitalen, herunder midler plassert direkte eller indirekte i andeler i verdipapirfond eller annen investeringsportefølje. Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal sørge for at også avregnede beløp blir tilordnet som avkastning av alderspensjonskapitalen. For øvrige institusjoner skal avtalen angi om det for kunden vil påløpe andre kostnader knyttet til avtalen enn det vederlaget kunden betaler direkte til institusjonen, for eksempel forvaltningsgodtgjørelse i fond som inngår i porteføljen. Samtlige typer kostnader og størrelsen på disse skal spesifiseres i avtalen.

(4) Dersom institusjonen garanterer en avkastning som skal oppnås ved forvaltningen av alderspensjonskapitalen, skal avtalen angi størrelsen på avkastningsgarantien og vederlaget for denne garantien. Avkastning tilordnes alderspensjonskapitalen selv om den overstiger garantert avkastning.

(5) Dersom institusjonen ikke kan tilby forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, kan det i avtalen om individuell sparing til pensjon angis at slik forsikring kan tegnes i et livsforsikringsforetak.

§ 6-47-6. Flytterett

(1) Kunden kan flytte avtalen om individuell sparing til pensjon med tilhørende midler til en annen institusjon. Avtaler skal kunne flyttes mellom de ulike typer av institusjoner som angitt i § 6-47-2. Flytting skal omfatte pensjonskapitalen uten tilknyttede forsikringer som angitt i § 6-47-3 andre ledd. Ved flytting mellom livsforsikringsforetak eller fra pensjonsforetak til livsforsikringsforetak kan det likevel avtales at forsikringer skal følge med.

(2) Flytting skal skje etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-13 og § 6-14 sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel. Dersom den institusjonen avtalen flyttes til skal foreta ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving foreligger.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-7. Institusjonens informasjonsplikt

(1) Før avtalen om individuell sparing til pensjon inngås, skal institusjonen skriftlig gi kunden opplysninger om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden, om at avtalen gir rett til alderspensjon, om eventuell forsikring knyttet til avtalen, samtlige kostnader knyttet til avtalen samt reglene for utbetaling av ytelser. Før avtalen inngås, skal institusjonen også opplyse om relevante skatteregler. I løpet av avtaleperioden skal institusjonen informere om eventuelle endringer i skattereglene.

(2) Dersom kunden skal velge hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås kartlegge kundens behov og ønske om risiko, og opplyse om den risiko kunden påtar seg. Institusjonen skal i alle tilfelle gi kunden råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når kunden har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal institusjonen gi råd om risikoreduserende tiltak. Institusjonen skal gi kunden en skriftlig sammenfatning av de opplysninger og råd som gis etter leddet her.

(3) Institusjonen skal hvert år gi kunden kontoutskrift med informasjon som angitt i § 6-47-8. Kontoutskriften skal vedlegges oppdatert informasjon over utviklingen av alderspensjonskapitalen og pensjonsytelsene under ulike innskuddsnivåer og beregningsforutsetninger, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.

(4) Opplysningene som nevnt i første til tredje ledd skal gis på norsk, men kan gis på annet språk hvis kunden ber om dette.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-8. Kontoføring

(1) Institusjonen skal føre konto for hver avtale om individuell sparing til pensjon. Kontoen skal for hvert år minst angi:

Årets innskudd.
Årets vederlag for eventuell forsikring tilknyttet avtalen i henhold til § 6-47-3 andre ledd.
Årets vederlag for administrasjon av avtalen.
Årets vederlag for forvaltning av pensjonskapitalen. Det skal angis hvilke direkte og indirekte kostnader som er påløpt.
Årets avkastning av pensjonskapitalen etter kostnader (netto). Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal i tillegg opplyse om avregnede beløp som er tilordnet som avkastning av pensjonskapitalen.
Årets overskudd knyttet til uførhetsrisiko.
Endringen i alderspensjonskapitalen i løpet av året og samlet alderspensjonskapital ved utgangen av året.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-9. Årlige innbetalinger

(1) Kunden skal selv velge størrelse på og tidspunkt for innbetaling til avtalen. Avtalen kan inneholde en betalingsplan som fastsetter hvilke årlige innbetalinger kunden skal foreta, og tidspunkt for innbetalinger. Kunden kan endre betalingsplanen ved melding til institusjonen. Kunden kan fortsette innbetaling inntil kunden har fylt 75 år.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-10. Avtalen avbrytes av kunden

(1) Kunden kan når som helst avbryte avtalen om individuell sparing til pensjon ved melding til institusjonen. Ved avbrudd av avtalen skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter reglene i innskuddspensjonsloven § 6-2. Pensjonskapitalbeviset skal angi hvilke vederlag kunden skal dekke etter at avtalen om individuell sparing til pensjon er avbrutt.

(2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis som nevnt i første ledd kan overføres til en annen avtale om individuell sparing til pensjon som kunden har etter forskriften her, og inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen.

(3) Forsikringsavtalelovens regler om avbrudd av forsikringsavtale og manglende premiebetaling gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-11. Alder ved uttak av alderspensjon mv.

(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år.

(2) Det kan ikke stilles som vilkår i avtalen om individuell sparing til pensjon at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.

(3) Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, kan kunden kreve at institusjonen straks begynner utbetaling av pensjon. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden og etter § 6-47-13 tredje til femte ledd så langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-12. Uttak av alderspensjon

(1) Kunden skal gi institusjonen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Det er adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter reglene i § 6-47-13. Alderspensjon kommer uansett til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre kunden gir særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales.

(2) Uttak av pensjon er ikke til hinder for at kunden fortsetter innbetaling av innskudd i henhold til avtalen om individuell sparing til pensjon. Det foretas omberegning av årlig alderspensjon etter regler fastsatt i avtalen.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-13. Utbetaling av alderspensjon

(1) Alderspensjon skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 80 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Både institusjonen og kunden kan likevel kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(2) Kunden kan bestemme at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode enn fastsatt i første ledd første punktum, men ikke lenger enn at årlig uttak av alderspensjon minst utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperiodens lengde kan endres ved fylte 67 år og for øvrig etter avtale mellom kunden og institusjonen. Kunden kan uansett på ethvert tidspunkt etter uttak endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon.

(3) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden beregnet etter første eller annet ledd. Det kan avtales at alderspensjonen etter 10 års utbetaling skal settes ned, men ikke med mer enn 50 prosent. Ved fastsettelse av årlig alderspensjon tas det hensyn til forhold som nevnt i fjerde og femte ledd.

(4) Kunden kan kreve at utbetalingen av alderspensjonen skal utsettes eller at alderspensjonen ikke skal utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Kunden kan også kreve at den årlige alderspensjonen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av alderspensjonen beregnet etter andre ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen.

(5) Avtalt tidspunkt for opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere endres innenfor rammen av paragrafen her.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-14. Ved kundens død

(1) Retten til pensjonskapitalen faller ikke bort ved kundens død.

(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i avtale om individuell sparing til pensjon benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-7.

(3) Pensjonskapital som ikke benyttes til ytelser etter annet ledd, utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-15. Innskuddsfritak ved uførhet

(1) Dersom avtalen omfatter forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, har kunde som blir ufør med en uføregrad på minst 20 prosent, rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden. Uføregraden beregnes etter tjenestepensjonsloven § 8-4 første ledd.

(2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden har fylt 67 år.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-16. Skatteforhold

(1) Det skal fremgå av avtalevilkårene, kvitteringer for innbetalt innskudd, vederlag som nevnt i § 6-47-3 og meldinger til skattemyndighetene at dokumentene gjelder avtale om individuell sparing til pensjon etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d.

(2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger som fremgår av dokumenter som nevnt i første ledd er riktige.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 6-47-17. Tilsyn

(1) Finanstilsynet fører tilsyn med ordninger med individuell sparing til pensjon.

(2) Finner Finanstilsynet at en ordning med individuell sparing til pensjon er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Finanstilsynet pålegge institusjonen å rette på forholdet innen en fastsatt frist.

(3) Bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 2-7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

B. Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA)

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

I. Alminnelige bestemmelser om IPA

§ 6-47-20. Anvendelsesområde for bestemmelsene om IPA

Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift gjelder individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). Slike avtaler kan bare inngås som pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale etter disse bestemmelsene.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-1.)

§ 6-47-21. Definisjoner

I § 6-47 i denne forskrift betyr:

rettighetshaver: Den avtalepart som erverver en rett til ytelser etter pensjonsavtalen.
begunstiget: Annen person enn rettighetshaver, som etter pensjonsavtalen skal motta ytelser.
:

§ 6-50. Gaver til visse frivillige organisasjoner

Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-50-1. Krav til nasjonalt omfang

Ved vurderingen av om selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen har nasjonalt omfang kan det legges vekt på både organisasjonens formål og aktiviteter.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-50-2. Krav til organisasjonens vedtekter

Selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen må ha vedtekter som inneholder bestemmelser om dets formål. Alle organisasjonsledd må være bundet av vedtektsbestemmelsene om formål.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000).

§ 6-50-3. Krav til regnskap, revisjon, maskinell innberetning og registrering i Enhetsregisteret

(1) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal føre ett samlet regnskap over mottatte gaver. Regnskapet skal være revidert av revisor, og vise at verdier tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 første ledd. Kravet til revisjon gjelder bare hvis summen av de mottatte gaver overstiger 10 000 kroner i året.

(2) Selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens sentrale ledd skal gi de nødvendige opplysninger til Skattedirektoratet innen fastsatte frister, jf. skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav c.

(3) Selskapet, stiftelsen, sammenslutningen, herunder tros- og livssynssamfunn må være registrert i Enhetsregisteret på innberetningstidspunktet. Registrering må være skjedd før det gis forhåndsuttalelse om at organisasjonen faller inn under ordningen.

(4) Første ledd første punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for Den norske kirke.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2000 nr. 1396 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 11 des 2003 nr. 1528 (fom inntektsåret 2004), 30 aug 2005 nr. 942 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 31 jan 2017 nr. 109.

§ 6-50-4. Kontrollopplysninger fra organisasjonene

Organisasjonene skal etter krav fra departementet gi opplysninger som kan ha betydning for en utelukkelsesvurdering. Departementet kan kreve at organisasjonene dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.

Tilføyd ved forskrift 18 aug 2025 nr. 1664.

§ 6-61. Særskilt fradrag for sjøfolk

§ 6-61-1. Skip i fart

Som skip i fart etter skatteloven § 6-61 annet ledd regnes ikke:

skip under 100 brutto registertonn,
skip uten eget fremdriftsmaskineri,
skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver,
skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk. Det samme gjelder skip i annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, med mindre mannskapet har avtalt turnusordning som forutsetter sammenhengende opphold om bord på skipet i minst 3 uker om gangen. Skip i annen virksomhet over begrenset fartsområde som utfører fartøysoperasjoner med stasjonære innslag, herunder brønnbåter, anses ikke for å være i stasjonær virksomhet etter denne bestemmelsen.
losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l. i eller mellom norske havner,
skip som tilhører eller drives av Forsvaret, med mindre skipet er et marinefartøy med kommando heist. Marinefartøy med kommando heist anses som skip i fart selv om vedkommende fartøy måler under 100 brutto registertonn,
lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l.,
fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst,
fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. Denne begrensningen gjelder ikke på fartøy som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenliknbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings-, eller vedlikeholdsaktivitet.

Endret ved forskrift 19 des 2023 nr. 2162 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 6-61-2. Vilkårene om hovedbeskjeftigelse og minst 130 dager arbeid om bord i samme inntektsår

(1) Vilkåret om minst 130 dager arbeid om bord i inntektsåret anses oppfylt for arbeidstakere som omfattes av tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord pr. år. Det kreves i tillegg at arbeidet om bord er arbeidstakers hovedbeskjeftigelse.

(2) Det gis fradrag etter skatteloven § 6-61 selv om arbeidsforholdet avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret, forutsatt at arbeidsforholdet for øvrig oppfyller vilkårene i første ledd.

§ 6-61-3. Særlige typer inntekt om bord

(1) Eier av skipet, herunder medeier, kan kreve fradrag etter skatteloven § 6-61 i inntekt som skriver seg fra eget arbeid om bord, begrenset til vanlig tariffmessig hyre i den stilling eieren har om bord.

(2) Som inntekt av arbeid om bord regnes for øvrig ikke inntekt oppebåret som ledd i selvstendig næringsvirksomhet om bord.

§ 6-61-4. Krav til dokumentasjon for sjøfolk i arbeid om bord på utenlandske skip

Sjøfolk bosatt i Norge som arbeider om bord på utenlandske skip, må ved krav om fradrag etter skatteloven § 6-61 fremlegge nærmere angitt dokumentasjon. For sjøfolk ansatt om bord på skip i fart må dokumentasjonen være utstedt av rederiet. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om:

hvilke tidsrom vedkommende har arbeidet om bord,
hva slags type skip arbeidet er utført om bord på,
skipets navn og fartsområde,
størrelsen på den inntekten som er oppebåret i det tidsrom hvor det kreves fradrag etter skatteloven § 6-61.

B. Utfyllende bestemmelser om fastsettelse av flaggkrav

Overskriften tilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005).

§ 8-11-2. Definisjoner

(1) Med selskapets flaggkrav menes den andel EØS-registrert nettotonnasje som selskapet eide på måletidspunktet, jf. skatteloven § 8-11 åttende ledd. I tilfeller der det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, er selskapets flaggkrav den andel EØS-registrert nettotonnasje som er beregnet etter disse bestemmelsene.

(2) Med en konsolidert selskapsgruppe menes to eller flere selskap hvor inntekten fastsettes etter skatteloven § 8-15, og hvor andelen EØS-registrert nettotonnasje skal beregnes samlet etter skatteloven § 8-11 åttende ledd femte punktum.

(3) Med EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den EØS-registrerte nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter bestemmelsene i § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den EØS-registrerte nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet.

(4) Med nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny nettotonnasje eid på måletidspunket.

Tilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005).

§ 8-11-3. Beregning av flaggkrav ved konsolidering

(1) For en konsolidert selskapsgruppe beregnes flaggkravet som forholdet mellom selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd.

(2) Der et selskap har bestemmende innflytelse over et deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap, jf. regnskapsloven § 1-3, skal EØS-registrert nettotonnasje og total nettotonnasje i det deltakerlignede selskapet eller NOKUS-selskapet i sin helhet tilordnes selskapet med bestemmende innflytelse.

Tilføyd ved forskrift 30 okt 2008 nr. 1163 (fom inntektsåret 2005).

§ 8-11-4. Beregning av flaggkrav ved skattefri fusjon og fisjon av selskap

(1) Ved fusjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes nytt flaggkrav for overtakende selskap som forholdet mellom de fusjonerte selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og de fusjonerte selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd.

(2) Ved fisjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes ny andel EØS-registrert nettotonnasje for overdragende og overtakende selskap på følgende måte:

For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapene får en andel av det fisjonerte selskapets totale EØS-registrerte nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtakende selskapet får av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen ved fisjonen.
For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av det fisjonerte selskapets totale nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtagende selskapet får av den totale nettotonnasjen ved fisjonen.
På bakgrunn av de beregnede nye verdiene for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet og nettotonnasje eid på måletidspunktet, fastsettes nytt flaggkrav for overtakende og overdragende selskap. Der fisjonen skjer ved overføring til et eksisterende selskap, beregnes nytt flaggkrav for det overtakende selskapet som ved fusjon, jf. første ledd.

(3) I tilfeller hvor fusjonen eller fisjonen medfører endringer i en konsolidert selskapsgruppe, omregnes flaggkravet for den konsoliderte selskapsgruppen etter reglene i første ledd.

§ 8-11-5. Beregning av flaggkrav ved endringer i selskapsstrukturen

(1) Ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse mv. av selskap som fører til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en eksisterende konsolidert selskapsgruppe, skal det foretas en omregning av flaggkravet på grunnlag av flaggkravet for selskapene som inngår i den konsoliderte selskapsgruppen, jf. § 8-11-3 første ledd.

(2) Ved salg, uttreden mv. av selskaper som fører til opphør av en konsolidert selskapsgruppe, eller til at et eller flere selskap ikke lenger skal inngå i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav for hvert av selskapene som har inngått i den konsoliderte selskapsgruppen på følgende måte:

For hvert selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale nettotonnasjen på tidspunktet for endring.
For hvert selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen på tidspunktet for endring.
For selskaper som etter endringen ikke lenger inngår i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav etter § 8-11-2 første ledd, basert på ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje på måletidspunktet og ny beregnet nettotonnasje på måletidspunktet. For konsoliderte selskapsgrupper beregnes nytt konsolidert flaggkrav etter første ledd.

§ 8-13. Krav til virksomhet i selskap innenfor ordningen

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-13-1. Strategisk og kommersiell ledelse og annen tilknyttet virksomhet

(1) Selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet i form av

strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av egne og innleide fartøyer, samt kvalifiserte fartøyer som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b i konsernforbundet selskap
strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av fartøy i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d, dersom selskapet er deltaker i poolen, eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g er deltaker i poolen
følgende aktiviteter knyttet til gods som transporteres på et kvalifisert fartøy eid eller innleid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til godstransportvirksomheten:
1. lasting og lossing av gods,
2. midlertidig plassering av gods i eller i nærheten av havn i påvente av videre transport,
3. transport av gods i havneområdet,
4. utleie av containere for gods om bord,
følgende aktiviteter knyttet til persontransport på et kvalifisert fartøy eid eller innleid av selskapet eller konsernforbundet selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e til g, når aktiviteten utøves i nær tilknytning til persontransportvirksomheten:
1. på- og avstigning av passasjerer,
2. drift av billettkontorer og passasjerterminaler,
3. transport av personer i havneområdet,
4. salg av varer til forbruk om bord,
5. salg av tjenester som står i en naturlig sammenheng med passasjertransporten,
6. utleie av lokaler om bord,
samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med eid eller innleid kvalifisert fartøy som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd a eller b samt land- og/eller flytransport, når det er inngått avtale med en tredjepart om land- og/eller flytransporten. I forbindelse med avtale om samlet transporttjeneste som nevnt i foregående punktum kan sjøtransport med eget eller innleid skip erstattes av annen type transport dersom transporten med eget eller innleid skip ikke kan gjennomføres på grunn av forhold som var upåregnelige på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om samlet transporttjeneste. Selskapet kan ikke beregne seg fortjeneste på land- og/eller lufttransport.
Aktivitet i forbindelse med rederiers plikter og ansvar etter skipsarbeidsloven § 2-4, herunder solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8.

(2) Med konsernforbundet selskap menes i denne paragraf selskap som etter regnskapsloven § 1-3 tilhører samme konsern.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 3 mars 2009 nr. 261 (fom inntektsåret 2007), 16 aug 2013 nr. 989 (i kraft 20 aug 2013).

§ 8-13-2. Anvendelsesområde for begrensningene i utleie på bareboat-vilkår av hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet mv.

Begrensningsregelen i skatteloven § 8-13 niende ledd gjelder for:

hjelpefartøyer i petroleumsvirksomhet, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b,
skytteltankskip (shuttle tankers) som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b,
brønnbåter for frakt av fisk,
kabelleggingsfartøyer som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b eller i,
taubåter som ikke brukes i tradisjonelle fraktoppdrag og som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b,
seismikkfartøyer som ikke er omfattet av skatteloven § 8-11 første ledd bokstav b og
vindmøllefartøyer, jf. skatteloven § 8-11 første ledd bokstav i.

Tilføyd ved (med virkning fra og med inntektsåret 2018).

§ 8-15. Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen

A. Utfyllende bestemmelser om fastsettelse av skattepliktig inntekt

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

§ 8-15-1. Normrente

Normrenten etter skatteloven § 8-15 syvende ledd settes til årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid i det aktuelle inntektsår tillagt 0,5 prosentpoeng.

Endret ved forskrifter 29 jan 2001 nr. 84, 5 feb 2002 nr. 131, 18 feb 2003 nr. 191, 16 feb 2004 nr. 397, 11 feb 2005 nr. 135 (fom inntektsåret 2004).

B. Overgangsregler om fastsettelse av skattemessig inngangsverdi for valutaposter per 1. januar 2000

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

§ 8-15-10. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-15 del B gjelder for valutaposter som er ervervet før 1. januar 2000 og som ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 ble skattepliktige fra og med inntektsåret 2000.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

§ 8-15-11. Fastsettelse av skattemessig inngangsverdi og ervervstidspunkt

(1) Det skal fastsettes skattemessig inngangsverdi på valutaposter som nevnt i § 8-15-10 per 1. januar 2000.

(2) Inngangsverdi på valutaposter skal fastsettes til valutakurs per 31. desember 1999.

(3) Valutaposten skal angis i norske kroner. Ved omregning til norske kroner skal den kurs skattyter selv kan benytte per 31. desember 1999 ved omveksling legges til grunn.

(4) Valutaposten anses i skattemessig sammenheng for ervervet per 31. desember 1999.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

C. Overgangsregel om skattemessig behandling av langsiktige valutaposter som er etablert før 1. januar 2005

Tilføyd ved forskrift 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005).

§ 8-15-20. Beregning av gevinst og tap på langsiktige valutaposter som er etablert før 1. januar 2005

Ved beregning av urealisert og realisert gevinst og tap på de enkelte fordringer og gjeldsposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd etablert før 1. januar 2005, foretas det ingen reduksjon av gevinsten eller tapet for en forholdsmessig andel etter skatteloven § 8-15 annet ledd fjerde og femte punktum.

Tilføyd ved forskrift 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005).

§ 8-16. Tonnasjeskatt

A. Utfyllende bestemmelser om fastsettelse av tonnasjeskatt

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

§ 8-16-1. Alminnelige regler om fastsettelse av tonnasjeskatt

(1) Tonnasjeskatt etter skatteloven § 8-16 fastsettes pr. dag, uavhengig av om skipet eller hjelpefartøyet har vært i drift eller ikke. Har skipet eller hjelpefartøyet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom skipet eller hjelpefartøyet har vært ute av drift.

(2) Ved erverv av skip eller hjelpefartøy, skal tonnasjeskatt svares fra leveringstidspunktet. Ved realisasjon av skip eller hjelpefartøy i inntektsåret, skal det svares tonnasjeskatt frem til realisasjonstidspunktet.

(3) Tonnasjeskatt for innleiet skip eller hjelpefartøy, skal beregnes for det tidsrom eier har stillet skipet eller hjelpefartøyet til leietakers rådighet. Har leietaker videreleiet skipet eller hjelpefartøyet, skal andre leietakere ikke svare tonnasjeskatt for samme skip eller hjelpefartøy for det tidsrom utleier plikter å betale slik skatt.

(4) Med skipets eller hjelpefartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn. For skip med nettotonnasje under 1 000 tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 100 tonn. For skip med nettotonnasje under 50 tonn skal nettotonnasjen avrundes til 100 tonn.

Endret ved forskrifter 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000), 26 mai 2008 nr. 490, 14 des 2018 nr. 2011 (med virkning fra og med inntektsåret 2018).

B. Reduksjon i tonnasjeskatt på grunnlag av fartøyets miljøstandard

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000).

§ 8-16-10. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-16 del B gjelder ved beregning av tonnasjeskatt for skip og hjelpefartøy som er deklarert i henhold til bestemmelsene i forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2000 nr. 1306 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490.

§ 8-16-11. Krav om reduksjon i beregnet tonnasjeskatt

(1) Skattyter kan kreve reduksjon i tonnasjeskatt for skip eller hjelpefartøy etter bestemmelsene i § 8-16 del B for den del av inntektsåret det foreligger miljødeklarasjon for fartøyet.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende inntil 2 måneder etter at fartøyet har skiftet reder, jf. forskrift av 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger § 6 tredje ledd nr. 1, dersom ny miljødeklarasjon etableres for fartøyet innen utløpet av nevnte periode.

(3) Krav om reduksjon i tonnasjeskatt etter første og annet ledd må fremmes ved levering av skattemeldingen for det enkelte inntektsår.

(4) Skattyter som fremmer krav etter denne bestemmelse anses overfor skattemyndighetene selv å ha gitt opplysningene i miljødeklarasjonen for fartøyet.

§ 8-20. Forskjellige bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

A. Utfyllende bestemmelser om fond for miljøtiltak mv., fastsatt med hjemmel i overgangsregler til endringene i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17 vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-1. Formål

Fond for miljøtiltak mv. har til formål å fremme investeringer i miljøtiltak innenfor skipsfartsnæringen som reduserer miljøpåvirkning fra næringen som er til skade eller ulempe for miljøet.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-2. Anvendelsesområde

Bestemmelsene i § 8-20-1 til § 8-20-7 gjelder for selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven § 8-10 til § 8-20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007). Endret ved forskrift 14 april 2009 nr. 423 (fom inntektsåret 2008).

§ 8-20-3. Definisjon av miljøtiltak

(1) Med miljøtiltak menes ethvert tiltak som fører til reduksjon av forurensning. Som forurensning regnes miljøpåvirkning som omfattes av forurensningsloven § 6 og § 27. Som forurensning regnes også tilførsel av fremmede organismer til vann.

(2) Følgende tiltak skal ikke anses som miljøtiltak:

Ulykkesforebyggende tiltak av den art som er regulert i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1. november 1974 nr. 1 med endringer (SOLAS 74).
Del av tiltak som oppfyller miljøkrav som følger av gjeldende miljøregelverk som er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og som har trådt i kraft, eller strengere krav for fartøy som følge av registrering i norsk eller utenlandsk skipsregister som har virkning for virksomheten.
Tiltak som gjennomføres mindre enn 12 måneder før tiltaket er påkrevd etter miljøregelverket. Dette gjelder likevel ikke for tiltak som etter sin art ikke har virkning i mer enn 12 måneder.

(3) Som miljøtiltak regnes bare tiltak som antas å ha en miljøgevinst med en dokumenterbar miljøvirkning i minst 12 måneder, dersom tiltaket etter sin art er egnet til å gi en slik varig effekt.

(4) Investering i følgende anses som miljøtiltak:

Gassmotor, brenselcellemotor og hybridmotor.
Motortekniske ombygninger.
Vannemulsjon.
SCR-katalysator.
Anlegg for håndtering av ballastvann.

(5) Følgende løpende tiltak anses som miljøtiltak:

Kjøp av urea eller ammoniakk til bruk i SCR-katalysator.
Kjøp av varer eller tjenester som reduserer bruken av biocidholdige bunnstoff.
Kjøp av drivstoff med lavt svovelinnhold. Med lavt svovelinnhold menes 0,5 pst. eller mindre for skip med fartsområde helt eller delvis i Nord- eller Østersjøen, slik disse områdene er definert i forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip § 7-10 første ledd a og b, og for andre skip 1,5 pst. eller mindre.

(6) Opphugging av skip kan anses som miljøtiltak for så vidt opphuggingen gjennomføres i henhold til kravene i det til enhver tid gjeldende utkast til konvensjon om skipsopphugging, og til konvensjonen når denne blir fastsatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

(7) Skattyter kan kreve at andre typer tiltak enn de som er nevnt i fjerde til sjette ledd skal anses som miljøtiltak.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-4. Forsknings- og utviklingsprosjekter

(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt, herunder prosjekter som utføres eller kjøpes inn sammen med andre selskaper og sammenslutninger mv.

(2) Med forsknings- og utviklingsprosjekt forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring, herunder utvikling av produkter og utstyr, som antas å være til nytte i forbindelse med utvikling og iverksettelse av miljøtiltak som nevnt i § 8-20-3.

(3) Alminnelig bedriftsorientert produkt- og tjenesteutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som:

har karakter av løpende drift, eller
hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-5. Fradrag i fond for miljøtiltak mv.

(1) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til tiltak som oppfyller vilkårene for å være miljøtiltak, jf. § 8-20-3 og § 8-20-4. Det gis kun fradrag for den del av totalkostnaden som medfører en reduksjon av forurensning. Dersom kostnaden knyttet til miljøgevinsten ikke kan skilles ut som en del av totalkostnaden, kan differansen mellom totalkostnaden og kostnaden for en teknisk sammenlignbar investering som ikke medfører en miljøgevinst fradragsføres fond for miljøtiltak mv. Med teknisk sammenlignbar investering menes investering med tilsvarende produksjonskapasitet og tekniske spesifikasjoner.

(2) En kostnad fradras i fond for miljøtiltak mv. i det året det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. Kostnad som det er oppstått en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri i inntektsåret 2007, kan likevel kreves fradratt for inntektsåret 2008.

(3) Kostnader til formuesobjekt som realiseres innen to år etter ervervelsen gir ikke rett til fradrag i fond for miljøtiltak mv.

(4) Det gis ikke fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader som kreves fradratt i egen eller annen skattyters inntekt eller skatt ved skattefastsetting i Norge.

(5) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til dokumentasjon, verifisering og regnskapsføring vedrørende fondet.

(6) Skattemyndighetenes avgjørelse om fradrag i fond for miljøtiltak mv. kan påklages etter reglene i skatteforvaltningsloven kapittel 13.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 8-20-6. Dokumentasjon

(1) Skattyter skal i vedlegg til skattemeldingen fremlegge dokumentasjon vedrørende:

Restsaldo på fond for miljøtiltak mv. per 31. desember i inntektsåret.
Tiltak med miljøgevinst som er foretatt i inntektsåret.
Tiltakenes miljøgevinst, herunder at disse har en miljøvirkning i minst 12 måneder.
Kostnadene knyttet til miljøgevinsten.

(2) Som dokumentasjon regnes blant annet utførte utslippsmålinger, produktbeskrivelser og dokumentasjon fra leverandør.

(3) Fremlagt dokumentasjon skal være verifisert av klassifikasjonsselskap som har avtale i henhold til skipssikkerhetsloven § 41. Dokumentasjon kan forhåndsverifiseres dersom det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å foreta en vurdering av miljøtiltaket før det iverksettes.

(4) Det skal føres eget regnskap for fond for miljøtiltak mv.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 8-20-7. Tiltak som gjennomføres i underliggende selskap, poolsamarbeid og konsernforbundet selskap

(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i underliggende selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e og f. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer eierandelen i selskapet på tidspunktet for gjennomføringen av tiltaket.

(2) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer deltakerens andel av poolsamarbeidets overskudd og underskudd.

(3) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i norsk eller utenlandsk konsernforbundet selskap eller sammenslutning. Vilkårene i skatteloven § 10-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Tiltaket må være knyttet til virksomhet i det konsernforbundne selskapet som etter sin art oppfyller vilkårene i skatteloven § 8-11 og § 8-13.

Tilføyd ved forskrift 14 mars 2008 nr. 299 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-8. (Opphevet fom inntektsåret 2008, jf forskrift 14 april 2009 nr. 423.)

B. Utfyllende bestemmelser om justering av regnskapsmessige verdier, fastsatt med hjemmel i overgangsregler til endringene i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17 vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-10. Justering av regnskapsmessige verdier

Ved fastsettelse av regnskapsmessige verdier etter første ledd annet punktum og åttende ledd første punktum i overgangsregler til endringer i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17, jf. lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del X, skal det foretas følgende justeringer:

Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd skal, for så vidt gjelder driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60, korrigere for differanse mellom bokført verdi og den verdi eiendelen ville vært bokført til dersom eiendelen hadde vært vurdert etter norske regnskapsregler, med eventuelle justeringer etter bokstav b.
Dersom andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 eller § 10-60 er vurdert etter kostmetoden, skal regnskapsmessig verdi erstattes av andel av det underliggende selskapets regnskapsmessige egenkapital på tidspunktet for inntreden, med eventuelle justeringer etter bokstav c. Verdien kan likevel ikke settes lavere enn deltakerens bokførte verdi av andelen eller aksjene.
Ved verdsettelse av andel i selskap som nevnt i og skal verdien korrigeres for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som ikke er inntektsført eller fradragsført i det underliggende selskap. Korrigering skal bare foretas for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som er oppstått i deltakerens eiertid. For aksjer i selskaper som nevnt i første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter og øvrige finansielle eiendeler, skal regnskapsmessig verdi erstattes med kostpris. Justering etter denne bokstav skal foretas uavhengig av hvilken regnskapsmetode andelen er bokført etter.

C. Utfyllende bestemmelser om beskatning ved realisasjon eller uttreden av rederiskatteordningen innen tre år, fastsatt med hjemmel i overgangsregler til endringene i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17 vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

§ 8-20-20. Fastsetting av inngangsverdi ved gevinstberegning

Ved beskatning etter del X åttende ledd annet og tredje punktum i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal inngangsverdien ved gevinstberegningen utgjøres av den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen, justert for inn- og utbetalinger i selskapet etter inntreden.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2008 nr. 490 (fom inntektsåret 2007).

§ 9-8-4. Satser

(1) Ved avhendelse av eiendel som omhandlet i § 9-8-3 skal kostprisen pr. 31. desember 1991 settes til opprinnelig kostpris med prosentvis tillegg etter følgende tabell:

Ervervsår	Eierår	Prosentsats for oppregulering av kostpris
1990	2	3
1989	3	6
1988	4	10
1987	5	16
1986	6	22
1985	7	28
1984	8	36
1983	9	42
1982	10	50
1981	11	60
1980	12	70
1979	13	80
1978	14	90
1977	15	100
1976	16	110
1975	17	120
1974	18	130
1973	19	140
1972	20	150
1971	21	160
1970	22	170
1969	23	180
1968	24	190
1967	25	200
1966	26	210
1965	27	220
1964	28	230
1963	29	240
1962	30	250
1961	31	260
1960	32	270
1959	33	280
1958	34	290
1957	35	300
1956	36	310
1955	37	320
1954	38	330
1953	39	340
1952	40	350
1951	41	360
1950	42	370
1949	43	380
1948	44	390
1947 og tidl	45 og mer	400

(2) Oppregulert kostpris kan ikke settes høyere enn det femdobbelte av den opprinnelige kostprisen.

(3) Ervervsåret skal regnes som et helt eierår.

(4) Har selgeren trinnvis skaffet seg eller kostet på eiendelen, skal hver økning i kostprisen beregnes særskilt etter tabellen i første ledd.

§ 10-21. Skattlegging av aksjesparekonto og kontohaver

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-21-1. Hvem som kan tilby aksjesparekonto

Aksjesparekonto kan tilbys av institusjoner som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Aksjesparekonto kan også tilbys av bank, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende innenfor EØS, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd her i riket.

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-21-2. Tilbyders informasjonsplikt

Før avtalen om aksjesparekonto inngås, skal tilbyder gi kontohaver opplysninger om hvilke midler som kan inngå på kontoen, relevante skatteregler og kostnader knyttet til kontoen. Tilbyder skal også opplyse om at det ikke løper renter på innestående kontanter på kontoen, og om forholdet til innskuddsgarantiordningen.

Tilbyder skal minimum to ganger i året gi kontohaver periodisk informasjon om beholdningen av finansielle instrumenter og kontanter på aksjesparekontoen. Kontoutskriften skal også gi informasjon om kontohavers samlede innskudd på kontoen. Dersom det er kontanter på kontoen, skal det gjøres særlig oppmerksom på at det ikke påløper renter på kontantbeholdningen.

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2861.

§ 10-21-3. Avtale om aksjesparekonto

Avtale om aksjesparekonto skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi hvilke midler som kan inngå på kontoen. Den skal regulere føring og avvikling av kontoen og tilleggstjenester institusjonen skal yte. Avtalen skal også opplyse om kostnader ved kontoføringen, samt dekning av kostnader i forbindelse med flytting eller avvikling av konto.

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-21-4. Kontoføring

Tilbyder skal føre aksjesparekontoen og ha kontroll på innestående finansielle instrumenter og kontanter på kontoen. Tilbyder kan inngå samarbeid med tredjeparter om utførelse av oppgaver i forbindelse med aksjesparekonto. Kontoen skal angi:

Innskudd på kontoen
Oversikt over finansielle instrumenter på kontoen
Kontantbeholdning
Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år
Skjermingsgrunnlag
Beregnet skjermingsfradrag for skattleggingsperioden
Skattepliktig uttak på kontoen i løpet av skattleggingsperioden
Kontoens markedsverdi ved årsskiftet
Mottatt utbytte.

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-21-5. Overføring og oppsigelse av konto

Ved begjæring fra annen tilbyder om overføring av aksjesparekontoen, skal tilbyder innen 10 virkedager overføre alle finansielle instrumenter og kontanter på kontoen til den nye tilbyderen. Oppgjør for salg av verdipapirer med oppgjørstid ut over 10 dager, overføres til ny tilbyder senest fem dager etter oppgjørstidspunktet. Tilbyder skal også overføre informasjon som nevnt i § 10-21-4, og annen informasjon som er nødvendig for at den nye tilbyderen skal kunne foreta korrekt innrapportering til skattemyndighetene ved utgangen av skattleggingsperioden. Tilbydernes krav om dekning av kostnader i forbindelse med flytting av konto kan ikke overstige tilbyders kostnader forbundet med flyttingen.

Frister og regler for dekning av kostnader i første ledd gjelder tilsvarende ved kontohavers oppsigelse av konto.

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2017 nr. 853 (i kraft 1 sep 2017).

§ 10-44. Gevinst og tap ved realisasjon av andel mv.

§ 10-44-1. Særregler ved endring av fastsettingsmåte fra brutto- til nettofastsetting

(1) For deltaker som har endret fastsettingsmåte fra brutto- til nettofastsetting i forbindelse med skattereformen 1992, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til oppregulering av inngangsverdien på eiendel som tilhørte selskapet, gjelder følgende:

Deltakeren kan på det tidspunkt selskapet realiserer eiendelen kreve fradrag for differansen mellom sin andel av den oppregulerte verdien og sin skattemessig bokførte verdi på eiendelen pr. 31. desember 1991.

(2) Fradraget etter første ledd gis ved at beløpet føres på deltakerens gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 14-45.

(3) Ved overføring av andel følger rettighet etter første ledd andelen.

Endret ved forskrifter 21 des 2005 nr. 1659 (fom inntektsåret 2005), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 10-44-2. Skattemessig oppløsning

Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når:

selskapet er registrert i Foretaksregisteret og det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven.
selskapet er registrert i Foretaksregisteret, virksomheten har opphørt og selskapet i de to foregående inntektsår ikke har levert selskapsmelding eller annen melding som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-9.
selskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret og virksomheten har opphørt.
andeler skifter eier på en slik måte at det etterpå bare er igjen en eier til det tidligere selskapets eiendeler/virksomhet. Det gjelder likevel ikke dersom den gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet. Har gjenværende eier overtatt andeler som følge av arv, anses eierskiftet å finne sted på tidspunktet for utlodning eller udelt boovertakelse.
selskapet tas under konkursbehandling. Oppløsning anses å finne sted på det tidspunkt konkursbehandlingen åpnes.

Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 10-47. Særlig om utenlandsforhold

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008).

§ 10-47-1. Fastsetting av tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling

(1) Når tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra selskapet skal begrenses forholdsmessig etter skatteloven § 10-47, skal tillegget fastsettes etter skatteloven § 10-42 med de avvik og presiseringer som følger av denne paragraf.

(2) Tillegget i alminnelig inntekt fastsettes til den forholdsmessige del av utdelingen som anses foretatt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, jf. tredje til og med syvende ledd.

(3) Når grunnlaget for å begrense tillegget i alminnelig inntekt er skatteloven § 10-47 første ledd, skal tillegget fastsettes etter fjerde til og med sjette ledd.

(4) Om en utdeling skal anses foretatt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, eller fra annen virksomhet, avgjøres etter følgende kriterier:

Med mindre annet følger nedenfor, skal utdeling som skriver seg fra en bestemt virksomhet, anses utdelt fra denne virksomheten.
Utdeling som ikke skriver seg fra en bestemt virksomhet, anses utdelt fra virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge i samme forhold som skattyters nettoinntekt fra selskapsdeltakelsen fastsatt i Norge i inntektsåret og de fire forutgående årene (telleren), utgjør av skattyters samlede nettoinntekt fra selskapsdeltakelsen i samme periode (nevneren).
Utdeling av kontanter, bankinnskudd og tilsvarende likvide midler anses ikke å skrive seg fra en bestemt virksomhet, jf. b.

(5) Ved anvendelsen av fjerde ledd b skal følgende gjelde:

Telleren baseres på nettoinntekten fastsatt ved fastsatt i Norge.
Nevneren baseres på nettoinntekten fastsatt i Norge og, i den utstrekning inntekt fra selskapsdeltakelsen ikke er eller har vært skattepliktig til Norge, på nettoinntekten fastsatt i den eller de stater der inntekten er opptjent (kildestaten). For skattyter som er bosatt i et utland og som skattlegges der for hele sin forholdsmessige del av selskapsinntekten (globalskatteplikt), baseres nevneren på nettoinntekten fastsatt i skattyters bostedsstat.
Utdeling som nevnt i skatteloven § 10-42 første ledd regnes ikke som skattepliktig inntekt.
Skattyter som er bosatt i Norge skal både i telleren og i nevneren medregne sin forholdsmessige del av inntekter og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd på selskapets aksjer mv. Dersom slik inntekt eller slikt tap er knyttet til virksomhet som ikke er eller ikke har vært skattepliktig til Norge, skal inntekten eller tapet likevel bare medregnes i nevneren.
Skattyter som er bosatt i utlandet skal både i telleren og i nevneren medregne sin forholdsmessige del av inntekter og tap som nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd på selskapets aksjer mv. når inntekten eller tapet er knyttet til virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge. Dersom slik inntekt eller slikt tap ikke er knyttet til virksomhet som er eller har vært skattepliktig til Norge, skal inntekten eller tapet bare medregnes i nevneren.

(6) Dersom skattyter eller skattemyndigheten godtgjør at fordeling etter fjerde ledd åpenbart ikke gjenspeiler hvilket virksomhetsområde utdelingen skriver seg fra og at resultatet av å anvende nevnte fordelingsregel fremstår som urimelig, kan en annen fordeling legges til grunn.

(7) Når grunnlaget for å begrense tillegget i alminnelig inntekt er skatteloven § 10-47 annet ledd, skal tillegget fastsettes ved skjønn, jf. annet ledd.

(8) I utdeling som nevnt i annet ledd gjøres et forholdsmessig fradrag for skjerming, jf. skatteloven § 10-42 tredje og femte ledd, som svarer til den andelen utdeling etter annet ledd utgjør av samlet utdeling skattyteren mottar fra selskapet. Skjerming som ikke kommer til fradrag etter første punktum, faller bort.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 10-47-2. Gevinst og tap ved realisasjon av andel

Når skatteloven § 2-3 eller bestemmelse i skatteavtale med fremmed stat medfører at skattlegging etter skatteloven § 10-44 ikke kan gjennomføres fullt ut for andelen som sådan, gis bare forholdsmessig fradrag for ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-44 annet ledd.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008).

§ 10-47-3. Dokumentasjonsplikt

(1) Skattyter som krever forholdsmessig begrensning av skatteplikt for utdeling etter skatteloven § 10-47 skal dokumentere at vilkårene er oppfylt.

(2) Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom fastsettingen i en annen stat endres slik at fordelingsgrunnlaget etter § 10-47-1 fjerde ledd b endres.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2008 nr. 1141 (fom inntektsåret 2008), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 10-48. Ektefeller

Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015, se denne for overgangsregler).

§ 10-48-1. Ektefeller som selvstendige deltakere

(1) Ektefeller anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting når samtlige av følgende vilkår er oppfylt:

Det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2-3 hvor begge ektefellene er oppført som selvstendige deltakere.
Selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret.
Begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret.

(2) Når vilkårene i første ledd er oppfylt, gjelder følgende:

Overskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene dersom ikke en annen fordeling følger av selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret. Dersom en annen fordeling følger av den registrerte selskapsavtalen, legges denne til grunn. Underskudd fordeles på tilsvarende måte.
Formue i selskapet fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller eventuelt annen spesifisert fordeling.

(3) De foregående ledd gjelder ikke for indre selskap. Ektefeller som er deltakere i indre selskap uten andre deltakere, behandles under ett. Ektefellene behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene, og ektefellene har levert felles deltakeroppgave.

(4) Skatteloven § 9-2 tredje ledd d og e får ikke anvendelse når ektefellene omdanner et enkeltpersonforetak til selskap med deltakerfastsetting som ektefellene driver alene sammen, og hvor vilkårene i første ledd er oppfylt. Omdanning kan skje skattefritt på vanlige vilkår etter skatteloven § 11-20.

(5) Dersom to som i fellesskap driver et selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår ekteskap, skal selskapet anses oppløst fra og med det år atskilt skattlegging av ektefellene opphører. Det samme gjelder når vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene i først ledd blir oppfylt innen åtte måneder etter at ekteskapet ble inngått.

Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1890 (fom inntektsåret 2015, se denne for overgangsregler), endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 10-70. Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting

Endret ved forskrift 19 des 2006 nr. 1500 (fom inntektsåret 2007).

§ 10-70-1. Utsettelse med betaling av fastsatt skatt

(1) Utsettelse med innbetaling av fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 er betinget av at det leveres opplysninger som nevnt i skatteloven § 10-70 ellevte ledd, herunder oppgave over eiendeler som nevnt i skatteloven § 10-70 annet ledd og beregning av gevinst sammen med skattemeldingen for det året skattyteren påstår at skatteplikten til riket er opphørt etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat. Tilsvarende gjelder når skattemyndighetene anser skattyterens skatteplikt til riket etter skatteloven § 2-1 eller skatteavtale med annen stat for å være opphørt på et annet tidspunkt enn den datoen skattyteren har fastsatt, og ved overføring av eiendel til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Ved overføringer ved arv etter § 10-70 første ledd tredje punktum ligger opplysningspliktene etter denne paragraf hos dødsboet, enearving som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld eller gjenlevende ektefelle som overtar bo i uskifte.

(2) Fortsatt utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det innen 30. april i hvert av de påfølgende år etter utflyttingen eller overføringen til mottaker som nevnt i skatteloven § 10-70 første ledd annet punktum dokumenteres at eiendel som nevnt er i behold, og hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted. For aksjesparekonto må det dokumenteres at det ikke er gjort uttak fra kontoen utover tilbakebetaling av innskudd. Ved vesentlig mislighold av opplysningspliktene bortfaller utsettelsen. Før slikt bortfall kan skje, skal skattyter varsles og gis en frist på minst tre uker til å gi de nødvendige opplysningene. Tilsvarende gjelder for andre opplysninger av betydning for å avgjøre om vilkårene for fortsatt rett til utsettelse er oppfylt.

(3) Hvis skattyteren innen 12 år, regnet fra utløpet av det året utflyttingsskatten er tidfestet til, flytter videre til en stat hvor rett til utsettelse med innbetaling av skatten er betinget av at det stilles betryggende sikkerhet, må det stilles slik sikkerhet for at det fortsatt kan gis utsettelse med innbetaling av skatten. Tilsvarende gjelder ved overføring ved arv til person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, eller som skal anses bosatt eller hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale.

(4) Sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsenog eventuelle renter, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikkerhetsstillelse og dens varighet fastsettes av skattemyndighetene. Ved utflytting som nevnt i skatteloven § 10-70 første ledd første punktum, skal sikkerhet i de eiendelene som er omfattet av utflyttingsskatt, anses som betryggende. Dette gjelder selv om verdien av eiendelene faller etter utflyttingstidspunktet.

(5) Når rett til utsettelse med innbetaling av skatten ikke lenger foreligger, skal skattyteren innen to måneder informere skattekontoret om den betalingsutløsende hendelsen.

(6) Renter som nevnt i skatteloven § 10-70 syvende ledd bokstav b, skal beregnes fra det tidspunktet restskatt eller tilgodebeløp knyttet til fastsatt skatt etter skatteloven § 10-70 skulle vært betalt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven § 10-21, om det ikke var gitt utsatt forfall. Renteberegningen skal skje årlig etter satsene i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd. Beregnede renter legges til hovedstolen frem til betaling skjer.

(7) Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at den fastsatte skatten ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. Ved betaling av utflyttingsskatten etter skatteloven § 10-70 syvende ledd gjennomføres avregningen ved utgangen av året før skatten skal betales. Ved bortfall av retten til utsettelse etter skatteloven § 10-70 åttende ledd tas gevinsten eller tapet med i en ny avregning for utflyttingsåret.

Tilføyd ved forskrift 19 des 2006 nr. 1500 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 26 jan 2007 nr. 94 (fom inntektsåret 2007), 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere), 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utlodninger som skjer 1 jan 2025 eller senere).

§ 10-70-2. Endring av skattefastsettingen ved bortfall av retten til tapsfradrag

Når retten til tapsfradrag bortfaller som følge av videre flytting eller overføring ut av EØS-området, jf. skatteloven § 10-70 tredje ledd annet og tredje punktum, skal det skje en ny skattefastsetting for utflyttingsåret hvor tapet holdes utenom beregningen. Tilsvarende gjelder hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter skatteloven § 2-1 eller skal anses som bosatt i Norge etter skatteavtale innen 12 år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, jf. skatteloven § 10-70 niende ledd første punktum. Skattyteren skal gi opplysninger om dette til skattemyndighetene innen to måneder etter flyttingen eller overføringen.

Tilføyd ved forskrift 19 des 2006 nr. 1500 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere).

§ 10-70-3. Opphør av betalingsutsettelse ved uttak fra aksjesparekonto

Ved uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på aksjesparekonto som inngår i fastsatt utflyttingsskatt, bortfaller utsettelsesadgangen for en forholdsmessig del av utflyttingsskattekravet, jf. skatteloven § 10-70 åttende ledd tredje punktum. Som forholdsmessig del anses uttaket som nevnt i første punktum dividert med grunnlaget for fastsetting av utflyttingsskatten. Skattyteren skal gi opplysninger om slikt uttak til skattemyndighetene innen to måneder etter uttaket.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere).

§ 10-70-4. Opphør av betalingsutsettelse ved utdeling av utbytte mv.

Ved utdeling av utbytte mv. på eiendeler som det knytter seg utflyttingsskatt til, bortfaller retten til utsettelse for et beløp som nevnt i skatteloven § 10-70 åttende ledd fjerde punktum. Hvis summen av dette beløpet (avdraget på utflyttingsskatten) og skatten på utdelingen overstiger det utdelte beløpet, kan avdraget reduseres med det beløpet som overstiger utdelingen. Slik reduksjon er betinget av at skattyter har uttømt muligheter for kreditfradrag og kan dokumentere at skatten er betalt til de respektive lands skattemyndigheter.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20 mars 2024 eller senere), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7 okt 2024 eller senere).

§ 10-70-5. Opplysninger om inngangsverdi ved tilbakeflytting

Skattyter som omfattes av skatteloven § 10-70 niende ledd, skal i skattemeldingen for innflyttingsåret gi nødvendige opplysninger for fastsetting av skattemessig inngangsverdi på de aktuelle eiendeler. Tilsvarende gjelder for skattyter som har mottatt tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7 okt 2024 eller senere).

§ 10-70-6. Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet

Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven § 10-70 ellevte ledd.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2024 nr. 3387 (med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 7 okt 2024 eller senere).

§ 11-21-11. Overføring etter § 11-21-1 fjerde ledd

(1) Overføring som nevnt i § 11-21-1 fjerde ledd skattlegges som om det var foretatt et uttak fra norsk beskatningsområde skattepliktig etter skatteloven § 9-14. Ved overføring etter denne paragraf gjelder vilkårene i skatteloven § 9-14 så langt de passer. Det overførende og mottakende selskap er solidarisk ansvarlige for betaling av skatt etter første punktum, og begge selskap er ansvarlige for å oppfylle øvrige plikter som følger av skatteloven § 9-14. Det mottakende selskap skal innen to uker etter overføringen sende en erklæring til det skattekontor hvor det overførende selskap er hjemmehørende om at det vedtar skattebetalingsplikt og øvrige plikter som nevnt i denne paragraf. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende så langt de passer ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav b til tilsvarende utenlandsk selskap.

(2) Retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd opphører når ett av selskapene ikke lenger er en del av konsernet, slik dette er definert i § 11-21-1.

(3) Retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd opphører ikke når et selskap hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2, blir begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 og denne plikten ikke opphører som følge av skatteavtale med annen stat. Ved overføring fra selskap som nevnt i skatteloven § 11-21 første ledd bokstav e opphører retten til utsettelse med innbetaling av den fastsatte skatten etter første ledd, når skatteplikt for dette selskapet opphører etter skatteloven § 2-3 eller etter skatteavtale med fremmed stat. Det gjelder likevel ikke hvis skattyter blir hjemmehørende i riket etter skatteloven § 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i en annen EØS-stat.

Tilføyd ved forskrift 16 feb 2012 nr. 155 (fom inntektsåret 2012), endret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1804 (fom inntektsåret 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

C. Urealisert tap og gevinst på langsiktige fordringer og gjeld i fremmed valuta, jf. skatteloven § 14-5 femte ledd

§ 14-5-20. Omvurderingskonto

Skattyter som kommer inn under bestemmelsene i skatteloven § 14-5, skal føre en omvurderingskonto for langsiktige fordrings- og gjeldsposter i fremmed valuta, på følgende måte:

Omvurderingskontoen tillegges urealisert tap og fratrekkes urealisert gevinst på de enkelte poster i henhold til kursen pr. 31. desember i inntektsåret i forhold til kursen for de enkelte poster på anskaffelsestidspunktet. Dersom den enkelte post viser urealisert tap, kan skattyter likevel velge å sette denne posten til null i omvurderingskontoen.
Dersom resultatet på omvurderingskontoen viser at urealisert gevinst overstiger urealisert tap, kan omvurderingskontoen settes til null. I andre tilfeller settes omvurderingskontoen til netto resultat.
Endring på omvurderingskontoen i forhold til foregående inntektsår tas i betraktning med virkning for skattefastsettingen.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-5-21. Ikke-konvertibel valuta

Urealisert tap eller gevinst på langsiktig fordrings- eller gjeldspost i ikke-konvertibel fremmed valuta skal føres til omvurderingskontoen dersom skattyter konsekvent gjennomfører dette for alle fordrings- og gjeldsposter i samme ikke-konvertible valuta. Urealisert tap eller gevinst som i henhold til første punktum ikke føres til omvurderingskontoen, kan ikke utgifts- eller inntektsføres med virkning for fastsettingen av skatt.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 14-5-22. Valutatap

(1) Dersom urealisert valutatap behandles som del av kostpris på driftsmiddel, skal tapet avskrives etter skattelovgivningens bestemmelser om avskrivning av kostpris på driftsmidler.

(2) Dersom urealisert valutatap som delkostnad oppføres som anleggsmiddel etter bestemmelsene i regnskapsloven § 5-3, skal tapet avskrives årlig med rimelig beløp.

(3) Dersom urealisert valutatap behandles som nevnt i første eller annet ledd, kan skattyter ikke utgiftsføre tapet med virkning for fastsettingen av skatt i henhold til skatteloven § 14-5 femte ledd og denne forskrift § 14-5 C.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

E. Overgangsregler og regler om utfylling og gjennomføring av skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g

Tilføyd ved forskrift 29 mai 2006 nr. 565 (fom inntektsåret 2005).

§ 14-5-40. Overgangsregler ved overgang til anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner

Den del av beregnede utgående tapsavsetninger etter forskrift 14. november 1991 nr. 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. som overstiger beregnede nedskrivninger for verdifall etter forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner og som ved overgang til anvendelse av sistnevnte forskrift føres direkte mot egenkapitalen, skal inntektsføres med minst en femtedel hvert år fra og med overgangsåret.

Tilføyd ved forskrift 29 mai 2006 nr. 565 (fom inntektsåret 2005).

§ 14-5-41. Utfyllende regler til skatteloven § 14-5 fjerde ledd g ved anvendelse av forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» og IFRS 9 Finansielle instrumenter som fastsatt ved forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder § 2

(1) For utlån som skattyter i selskapsregnskapet har øremerket for vurdering til virkelig verdi over resultatet etter internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling», skal fradrag for tap på utlån etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g være basert på vurdering til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode i samsvar med regnskapsreglene.

(2) Beregnede og resultatførte renteinntekter ved vurdering av utlån til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode, jf. forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling» punkt 9 og første ledd i denne forskrift, skal legges til grunn for skatteformål og erstatter de alminnelige skatteregler for klassifisering, beregning og tidfesting av renteinntekter og andre inntektselementer knyttet til utlån. Inntekts- eller kostnadselementer knyttet til utlån som ikke inngår i vurderingen av utlån til amortisert kost etter nevnte regnskapsregler skal behandles etter de alminnelige skatteregler.

(3) Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder tilsvarende for finansforetak, jf. skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav f, som avlegger regnskap etter IFRS 9.

Tilføyd ved forskrift 29 mai 2006 nr. 565 (fom inntektsåret 2005), endret ved forskrifter 26 mai 2008 nr. 505 (fom inntektsåret 2007), 14 des 2018 nr. 2006 (med virkning fra og med inntektsåret 2018).

§ 14-43-2. Midlertidig startavskrivning i 2020

(1) Startavskrivning med inntil 10 prosent av kostprisen kan kreves for driftsmiddel i saldogruppe d som etter 19. juli 2020 er besluttet anskaffet eller påkostet og som for inntektsåret 2020 også avskrives ordinært.

(2) Startavskrivningen reduserer ikke grunnlaget for ervervsårets ordinære saldoavskrivning for det nyervervede driftsmidlet/påkostningen.

(3) Det kan bare kreves startavskrivninger så langt samlet støtte ikke overstiger 8 millioner kroner. Støtten utgjør 0,5 prosent av kostprisen for det nyervervede driftsmidlet eller påkostningen.

(4) Dersom foretaket anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen i tredje ledd for hele konsernet under ett.

(5) Startavskrivninger kan ikke kreves dersom støtten beregnet etter tredje ledd og annen støtte gitt med grunnlag i EU-kommisjonens midlertidige retningslinjer for statsstøtte under virusutbruddet etter art. 107 (3)b/61(3)b punkt 3.1, samlet overstiger 8 millioner kroner. Støtten kan gis sammen med med annen bagatellmessig støtte (de minimis) innenfor en grense på 8 mill. kroner for året 2020. Støtten kan gis sammen med støtte under gruppeunntaksforordningene eller annen notifisert støtte, så lenge beløpsgrensene eller støtteintensiteten i det aktuelle tiltaket ikke overskrides.

(6) Startavskrivning kan ikke kreves av skattyter som var i vanskeligheter 31. desember 2019. Med skattyter i vanskeligheter, menes foretak der minst én av følgende hendelser har inntruffet:

når det gjelder et foretak med begrenset ansvar, dersom mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen. I denne bestemmelsen menes med «selskap med begrenset ansvar» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU (1), og «aksjekapital» omfatter overkurs når det er relevant,
når det gjelder et foretak der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for foretakets gjeld, dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. I denne bestemmelsen menes med «et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU ,
foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene,
foretaket har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan,
når det gjelder foretak som ikke er små eller mellomstore, dersom følgende gjelder for de to foregående årene:
1. foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og
2. foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0.

(7) Små og mellomstore foretak som nevnt under og som har eksistert i mindre enn tre år regnet fra det tidspunktet foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, anses ikke å være i vanskeligheter selv om hendelsene som nevnt i første ledd bokstav a og b har inntruffet.

(8) Små foretak som nevnt under, er ikke utelukket fra å kreve startavskrivninger selv om de var i vanskeligheter 31. desember 2019, med mindre foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling, eller har mottatt krise- eller omstruktureringsstøtte.

(9) Med mellomstore foretak menes virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som på konsolidert nivå:

sysselsetter færre enn 250 personer, og
har en årsomsetning som ikke overstiger 500 millioner kroner, eller
har en samlet årsbalanse som ikke overstiger 430 millioner kroner.

(10) Med små foretak menes virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som på konsolidert nivå:

sysselsetter færre enn 50 personer, og
har en årsomsetning eller en årsbalanse som ikke overstiger 100 millioner kroner. Inngår skattyter i et konsern, skal vilkårene i første til tredje ledd vurderes både for den konkrete skattyteren og på konsolidert nivå.

(11) Med begrepet kollektiv insolvensbehandling menes konkursbehandling etter konkursloven. Skattyter anses å oppfylle kriteriene for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling når skattyt er insolvent etter konkursloven § 61.

(12) Med begrepene krisestøtte og omstruktureringsstøtte menes statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014.

Tilføyd ved forskrift 8 okt 2020 nr. 1989 (gjelder for driftsmidler besluttet anskaffet eller påkostet etter 19 juli 2020 og til og med 31 des 2020).

§ 16-29-4. Tilordning av inntekter og kostnader ved beregningen av maksimalt kreditfradrag

Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget etter skatteloven § 16-21 anvendes følgende fremgangsmåte:

(1) Med mindre annet følger nedenfor, skal inntekter og kostnader tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller kostnaden rettmessig er pådratt.

(2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Skattyter som driver virksomhet i annen EØS-stat kan likevel tilordne gjeldsrenter i tråd med prinsippene i første ledd, dersom skattyter godtgjør at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. Dersom 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet utenfor Norge, skal gjeldsrentene tilordnes i tråd med prinsippene i første ledd. Ved tilordning av gjeldsrenter etter første punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som oppebæres fra fremmed stat likestilles med norsk inntekt ved fastsettelse av nettoinntekten etter første ledd. Andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b, tilordnes Norge og utlandet på samme måte som gjeldsrenter.

(3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, og som ikke er omfattet av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik:

bidrag til forskning etter skatteloven § 6-42,
foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, og
særfradrag etter skatteloven § 6-80 og § 6-82.

Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum b–d, skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.

(4) Kostnader som nevnt i tredje ledd første punktum kan unntaksvis tilordnes etter en annen fordelingsnøkkel, dersom skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i overensstemmelse med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper og skattyter godtgjør at en slik fordelingsnøkkel anvendes konsekvent.

(5) Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge så langt selskapet etter første til fjerde ledd har nettoinntekt tilordnet Norge. Avgitt fradragsberettiget konsernbidrag ut over dette skal tilordnes utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b. Skattepliktig konsernbidrag skal i mottakerselskapet tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet.

(6) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet, jf. skatteloven § 16-21 første ledd b, forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt som nevnt i skatteloven § 6-31 som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.

(7) Personfradrag etter skatteloven § 15-4 tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a og b, forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første til sjette ledd er tilordnet. Ved tilordning av personfradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.

(8) Når ektefeller leverer egen skattemelding skal det ved beregningen av det maksimale kreditfradrag legges til grunn at vedkommende skal ha personfradrag i klasse 1. Den enkelte ektefelles gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge tilordnes etter annet ledd.

Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 13 des 2011 nr. 1275, 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-4), 12 mars 2014 nr. 289, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 19 des 2019 nr. 2003, 19 des 2019 nr. 2003 (med virkning fra inntektsåret 2020).

III. Dokumentasjonsplikten

§ 16-29-8. Dokumentasjonsplikt for den utenlandske skatten

Skattyter som krever fradrag som nevnt i § 16-29-1, skal dokumentere:

at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,
at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og
at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær skattefastsetting i fremmed stat.

Endret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-8), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 16-29-9. Dokumentasjonsplikt for beregning av utenlandsk inntekt og formue

(1) Skattyter skal fastsette en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen.

(2) Skattemyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og kostnader i fremmed stat, herunder eventuelt fremlagt regnskap for virksomhet i fremmed stat. Skattyter som krever tilordning av gjeldsrenter i henhold til § 16-29-4 annet ledd annet punktum, skal fremlegge dokumentasjon på at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge.

(3) Tilsvarende gjelder for beregning av utenlandsk formue.

Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-9), 12 mars 2014 nr. 289, 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 16-29-10. Verifisering og oversettelse av dokumentasjon

(1) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.

(2) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

Endret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-10), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 16-29-11. Opplysningsplikt om endret skattefastsetting

Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom den utenlandske skattefastsettingen endres slik at den utenlandske skatten nedsettes.

Endret ved forskrifter 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-11), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

B. Den alternative fordelingsmetoden

Tilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000). Kapitlet endret ved forskrift 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005).

§ 16-29-20. Anvendelsesområde for bestemmelsene om den alternative fordelingsmetoden

(1) Bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift gjelder ved:

Fastsettelse av norsk skatt på skattyters øvrige inntekter når vedkommende oppebærer
1. inntekt fra utlandet som etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst er unntatt fra skattlegging i Norge og alternativ fordeling etter avtalen kan anvendes, eller
2. lønnsinntekt fra utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge i henhold til skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst og avtalen har progresjonsforbehold.
Fastsettelse av norsk skatt når skattyter oppebærer
1. inntekt fra utlandet som gir rett til skattenedsettelse i henhold til en skatteavtale, eller
2. lønnsinntekt opptjent ved arbeidsopphold utenfor riket som gir rett til skattenedsettelse i henhold til skatteloven § 2-1 tiende ledd.

(2) Dersom skattyter både har inntekt som omfattes av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i fremmed stat i skatteloven § 16-20 flg. og inntekt som omfattes av bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift, skal nedsettelsen av norsk skatt etter reglene i § 16-29 del B i denne forskrift foretas før det beregnes maksimalt kreditfradrag etter skatteloven § 16-21.

(3) Inntekter som omfattes av bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift, skal verken tas med i globalinntekten eller i utenlandsinntekten ved beregningen av det maksimale kreditfradrag i skatteloven § 16-21.

Tilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 14 nov 2007 nr. 1256 (fom inntektsåret 2007), 18 juni 2009 nr. 667 (fom inntektsåret 2009), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-20).

§ 16-29-21. Fastsettelse av det beløp som norsk skatt skal nedsettes med

Det beløp som norsk skatt skal nedsettes med, fastsettes til den del av den norske skatten av samlet skattepliktig inntekt og inntekt som omfattes av § 16-29-20 første ledd bokstav a), som forholdsmessig faller på inntekten som omfattes av § 16-29-20 første ledd.

Tilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-21).

§ 16-29-22. Tilordning av inntekter og kostnader ved fastsettelse av norsk skatt på inntekt som omfattes av § 16-29-20 første ledd

Ved fastsettelse av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekter som er omfattet av § 16-29-20 første ledd, anvendes følgende fremgangsmåte:

(1) Inntekter som omfattes av § 16-29-20 første ledd skal tilordnes utlandet. Tilsvarende gjelder for kostnader som har direkte tilknytning til slike inntekter.

(2) Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge. Det samme gjelder andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. skatteloven § 7-3 femte ledd b.

(3) Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt inntektskilde og som ikke omfattes av annet ledd, skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter første ledd er tilordnet. Følgende fradragsberettigede kostnader skal alltid tilordnes slik:

foreldrefradrag etter skatteloven § 6-48, og
særfradrag etter skatteloven § 6-80 og § 6-82.

Ved tilordning etter første punktum av kostnader som nevnt i annet punktum, skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.

(4) Minstefradrag tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor inntekt som nevnt i er tilordnet. Ved tilordning av minstefradrag etter foregående punktum skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt, med mindre 90 prosent eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat.

§ 16-29-23. Tidfesting av inntekter og kostnader

Når inntekt som er omfattet av § 16-29-20 første ledd skal inngå i beregningsgrunnlaget for fastsettelse av norsk skatt, skal inntekter og kostnader tidfestes i samsvar med norsk skattelovgivning.

Tilføyd ved forskrift 9 okt 2000 nr. 1054 (fom inntektsåret 2000), endret ved forskrifter 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003), 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005), 8 okt 2012 nr. 956 (fom inntektsåret 2012, tidligere § 16-28-23).

§ 16-29-24. Beløp i fremmed valuta

(1) Beløp i fremmed valuta skal omregnes etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs.

(2) Hvis skattyter kan dokumentere at en vesentlig del av inntekten som er omfattet av § 16-29-20 første ledd, er vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger av første ledd, kan skattemyndighetene samtykke i at en annen kurs skal anvendes ved omregningen.

§ 16-29-25. Dokumentasjonsplikt

(1) Skattyter skal fastsette en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre stater på et eget skjema som skal vedlegges skattemeldingen.

(2) Skattemyndighetene kan kreve nærmere dokumentasjon av inntekter og utgifter i andre stater.

(3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges i notarialbekreftet kopi.

(4) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne forskrift fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

§ 16-40-2. Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU)

(1) Med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven § 16-40 forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Dette omfatter tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter for å utarbeide planer, prosjekter eller utkast til nye, endrede eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Eksperimentell produksjon og prøving av varer, tjenester eller produksjonsprosesser er tilsvarende støtteberettiget, forutsatt at de ikke kan brukes eller endres for å brukes til industrielle eller kommersielle formål.

(2) Utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter er også omfattet, dersom prototypen nødvendigvis er det endelige, kommersielle produktet, og dersom den er for kostbar å fremstille for bare å brukes til demonstrasjon og validering. I tilfelle en etterfølgende kommersiell bruk av prototype eller pilotprosjekt genererer inntekter, må disse trekkes fra i de berettigede kostnader.

(3) Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder:

aktivitet med karakter av løpende drift, herunder rutinemessig eller regelmessige endringer av varer, tjenester, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, eksisterende tjenester eller annen pågående aktivitet, selv om slike endringer kan innebære forbedringer,
modifikasjon og endring av bedriftens varer, tjenester eller produksjonsprosesser, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller nye ferdigheter eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter,
organisasjonsutvikling, opplæring eller kompetansetiltak,
kunde- eller markedsundersøkelser,
installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr,
kunstnerisk, musikalsk, filmatisk, litterær eller lignende aktivitet,
aktivitet som består i å lage anlegg for produksjon,
erverv, oppføring eller utbedring av fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly,
kartlegging av og leting etter mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede metoder og teknikker,
kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert,
kontroll, kvalitetssikring og validering av løpende produksjon og levering av varer og tjenester.

§ 16-40-5. Definisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB)

(1) Skattyter anses som en SMB dersom virksomheten oppfyller følgende vilkår:

Virksomheten har færre enn 250 ansatte, og
Virksomheten har en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro.

(2) For en uavhengig virksomhet, jf. bokstav a, beregnes antall ansatte og finansielle beløp på grunnlag av denne virksomhetens regnskap. Har virksomheten partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, jf. bokstavene b til e, skal disse inkluderes ved beregningen av antall ansatte og finansielle beløp etter reglene i tredje ledd.

«Uavhengig virksomhet» er en virksomhet som ikke er klassifisert som partnervirksomhet i henhold til bokstav b eller som tilknyttet virksomhet i henhold til bokstav d.
«Partnervirksomhet» er alle virksomheter som ikke er klassifisert som tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d, og som det er følgende forbindelse mellom: en virksomhet (virksomhet som befinner seg på tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede virksomheter i henhold til bokstav d har 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen virksomhet (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).
En virksomhet kan imidlertid betegnes som uavhengig, dvs. uten partnervirksomhet, selv om terskelen på 25 prosent nås eller overstiges av følgende investorer, forutsatt at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet, i henhold til bokstav d, den berørte virksomhet:
1. offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer), forutsatt at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro,
2. universiteter eller sentre for ideell forskning,
3. institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling,
4. selvstendig lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere.
«Tilknyttet virksomhet» er alle virksomheter som har en av følgende forbindelser med hverandre:
1. en virksomhet sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i en annen virksomhet,
2. en virksomhet har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjon, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet,
3. en virksomhet har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen virksomhet i henhold til en kontrakt inngått med den virksomheten eller i henhold til en bestemmelse i dens vedtekter,
4. en virksomhet som er aksjeeier eller deltaker i en annen virksomhet, kontrollerer alene i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltagere i denne virksomheten et flertall av aksjeeiernes eller deltagernes stemmerettigheter i denne virksomheten.
En dominerende innflytelse anses ikke for å foreligge dersom investorene som nevnt i bokstav c ikke direkte eller indirekte deltar i forvaltningen av den berørte virksomheten, med forbehold for deres rettigheter som aksjeeiere. Virksomheter som opprettholder en forbindelse som nevnt i bokstav d, gjennom en eller flere virksomheter, eller med en investor som nevnt i bokstav b eller c, anses også for å være tilknyttet. Virksomheter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede virksomheter dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin virksomhet i det samme relevante markedet eller i tilgrensende markeder. Som et «tilgrensende marked» anses markeder for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden.

(3)

For en virksomhet som har partnervirksomheter eller tilknyttede virksomheter blir dataene, herunder antall ansatte, utarbeidet på grunnlag av virksomhetens regnskaper og andre opplysninger om virksomheten eller, dersom slike foreligger, virksomhetens konsoliderte regnskaper, eller de konsoliderte regnskapene virksomheten inngår i ved konsolidering. Til dataene nevnt i første punktum legges data om den berørte virksomhetens eventuelle umiddelbart overordnede eller underordnede partnervirksomheter. Dataene skal legges sammen proporsjonalt med andelen av kapitalen eller stemmerettene (den høyeste av disse to prosentandelene). Ved gjensidige eierinteresser skal den høyeste prosentandelen anvendes. Til dataene nevnt i første punktum og annet til fjerde punktum legges 100 prosent av dataene for enhver virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til den berørte virksomheten og som ikke allerede inngår i regnskapene ved konsolidering.
Ved anvendelse av bokstav a skal dataene for partnervirksomhetene til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges 100 prosent av dataene for virksomheter som er knyttet til disse partnervirksomhetene, med mindre deres regnskapsdata allerede inngår ved konsolidering. Ved anvendelse av nevnte bokstav a skal dataene for virksomhetene som er knyttet til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges proporsjonalt dataene for eventuelle partnervirksomheter til de tilknyttede virksomhetene som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden, med mindre de allerede inngår i det konsoliderte regnskapet i et forhold som minst tilsvarer den prosentandelen som er fastsatt i bokstav a annet til fjerde punktum.
Dersom antall ansatte i en gitt virksomhet ikke framgår av de konsoliderte regnskapene, skal det beregnes ved å legge sammen dataene for denne virksomhetens partnervirksomheter proporsjonalt og legge til dataene for de virksomhetene den berørte virksomheten er tilknyttet.

(4) Med unntak av tilfellene nevnt i annet ledd bokstav c kan en virksomhet ikke anses å tilhøre kategorien små og mellomstore bedrifter dersom 25 prosent eller mer av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i fellesskap.

(5) Virksomheter kan avgi en erklæring om sin status som uavhengig virksomhet, partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, samt om opplysningene om tersklene fastsatt i første ledd. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den, og i så fall kan virksomheten erklære i god tro at den har rimelig grunn til å anta at en enkelt virksomhet eller flere innbyrdes tilknyttede virksomheter i fellesskap ikke eier 25 prosent eller mer av den. Slike erklæringer utgjør ingen innskrenkninger for kontroller og undersøkelser fastlagt i lov eller i medhold av lov.

(6) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året.

(7) Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn.

(8) Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som følger av Eurostat det aktuelle regnskapsåret.

Tilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 24 mars 2003 nr. 393 (fom inntektsåret 2003), 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 7 april 2011 nr. 365 (fom inntektsåret 2011), 11 mars 2013 nr. 263 (fom inntektsåret 2012), 30 okt 2020 nr. 2206 (med virkning fra inntektsåret 2020).

§ 16-40-6. Nærmere om fradragsgrunnlaget

(1) Det gis fradrag for kostnader etter § 16-40 som er attestert av revisor.

(2) Fradraget gis for kostnader direkte tilknyttet godkjent prosjekt, og som er fradragsberettiget i henhold til skatteloven kapittel 6. Videre må kostnadene være omfattet av artikkel 25 (3) i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen). Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjektet kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt.

(3) Personalkostnader og indirekte kostnader henført til godkjent prosjekt beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, vitenskaplig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn etter første punktum. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn etter første punktum. Avtalt årslønn til deltidsansatt FoU-personell omregnes til heltidsstilling ved beregningen etter første punktum. Ved beregningen av kostnader etter første punktum begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 700 kroner pr. time. Tilsvarende maksimal timesats gjelder også ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående. Ved avgjørelsen av hvem som anses som nærstående, gjelder § 16-40-3.

(4) Små og mellomstore bedrifter får fradrag for kostnader knyttet til førstegangs patentering. Fradraget gjelder alle kostnader forut for tildelingen av rettigheten i første jurisdiksjon, herunder kostnader knyttet til utarbeiding, inngivelse og oppfølgning av søknaden så vel som kostnader til å fornye søknaden før rettigheten er tildelt.

(5) Det gis ikke fradrag for alminnelige driftskostnader. Som alminnelige driftskostnader regnes kostnader til skattyters ordinære virksomhet, herunder andel i felleskostnader utover § 16-40-6 tredje ledd. Det gis ikke fradrag for kostnader til eksperimentell produksjon og utprøving av varer, tjenester og produksjonsprosesser som kan bli brukt eller omformet til å bli brukt i industrielle anvendelser eller kommersielt.

(6) Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning).

(7) Dersom skattyter mottar annen offentlig støtte, må det fremgå av revisorbekreftet dokument at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlet støtte i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen). Hvor samlet offentlig støtte til prosjektet overstiger høyeste tillatte samlet støtte gjøres det reduksjon i skattefradraget. Som offentlig støtte regnes finansiell bistand til prosjektet fra offentlige virkemidler, støtte til prosjektet fra Den europeiske union og differensiert arbeidsgiveravgift.

Tilføyd ved forskrift 4 des 2002 nr. 1347 (fom inntektsåret 2002 jf. forskrift 20 des 2002 nr. 1626), endret ved forskrifter 13 des 2006 nr. 1412 (fom inntektsskatteåret 2007), 14 jan 2011 nr. 31 (fom inntektsåret 2011), 10 jan 2014 nr. 20 (fom inntektsåret 2014), 4 mars 2015 nr. 192 (fom inntektsåret 2015), 17 des 2019 nr. 1886 (med virkning fra inntektsåret 2020), 18 okt 2024 nr. 2531.

II. Måling av produksjon i vannkraftverk

Overskrift endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-8. Plikt til måling av produksjon i vannkraftverk og omregning av spotmarkedspriser til norske kroner

(1) Skattyter har plikt til å måle kraftproduksjonen i hvert tidsavsnitt i spotprismarkedet i hvert kraftverk. Produksjonsdataene må lagres på elektronisk lesbart medium og oppbevares i sju år etter inntektsårets utgang.

(2) Produksjonen måles ved kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger og kraften opptransformert en gang. For kraftverk uten måling ved apparatanlegg for utgående ledninger, måles produksjonen ved generatorklemme med fradrag av 1,5 prosent. Fratrekket utgjør summen av forbruk i kraftverket og tap ved en gangs opptransformering.

(3) Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, fastsetter skattemyndighetene beregningsgrunnlaget skjønnsmessig, blant annet på grunnlag av de opplysningene som er registrert hos Statnett og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall tidsavsnitt i det aktuelle tidsrommet.

(4) Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, omregnes til norske kroner med dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, fastsatt av Nord Pool Spot AS.

Endret ved forskrifter 28 feb 2006 nr. 265 (med virkning fra 1 jan 2006), 22 des 2014 nr. 1865 (i kraft 1 jan 2015), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-9. Særlig om plikt til måling av pumpekraft

Skattyter har plikt til å måle kraft medgått til pumping i hvert tidsavsnitt for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10.000 kVA. For øvrige pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i tidsavsnittene i de perioder pumpen faktisk har vært i drift. Hvis det ikke kan dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden ved skjønn.

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

III. Nærmere om hvilke kontrakter og leieavtaler som skal legges til grunn ved fastsettelse av brutto salgsinntekter

§ 18-3-10. Nye langsiktige kontrakter med uavhengig kjøper

(1) Kraft levert i henhold til kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 på stortingsbestemte vilkår med varighet på syv år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen.

(2) Kraft levert i henhold til andre kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper, verdsettes til kontraktsprisen dersom kontrakten har en varighet på minst syv år og omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Kraft levert i henhold til langsiktig kjøpekontrakt med uavhengig kjøper inngått fra og med 1. januar 2024, som ikke er levert i henhold til vilkår fastsatt av Stortinget, verdsettes til kontraktsprisen når kontrakten har en varighet på fra og med tre år og inntil syv år, omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris at kjøperen har organisert kraftkjøpsvirksomheten og produksjonsvirksomheten i selskaper som er adskilte skattesubjekter.

Endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-3-11. Nye leieavtaler mellom uavhengige parter

For leieavtaler som er inngått etter 1. januar 1996 mellom uavhengige parter, og som har en varighet på femten år eller mer, skal kraften verdsettes til kontraktspris når den tas ut av leietaker og forbrukes i produksjonsvirksomhet eid av leietaker, herunder selskap i samme konsern.

§ 18-3-12. Kravet til varighet for eksisterende kontrakter eller leieavtaler

Forlengelse av kontrakter som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 regnes som et fortsatt kontraktsforhold når det skjer på grunnlag av kjøpers eller leietakers opsjon. Dersom kontrakten forlenges etter opsjon utøvd av selger eller utleier regnes det som et nytt kontraktsforhold.

Endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

IV. Unntak fra verdsettelse til spotmarkedspris – anvendelsesområde

§ 18-3-13. Krav til dokumentasjon

Dersom skattyter har kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet (interne leveranser) og som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3, eller har mottatt leveranse av kraft som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, må det fremlegges en dokumentert oversikt for det enkelte inntektsår som viser:

årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet
årets krafttilgang i henhold til kontrakter eller leieavtaler som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2
årets produksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler.

Oversikten gis på et eget skjema som vedlegg til skattemeldingen.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 18-3-14. Grense for hvilke interne leveranser som det tas hensyn til

Årets kraftproduksjon i skattyters egne kraftverk, samt andel av kraftproduksjon som skattyter har rett til å disponere i kraftverk hvor skattyter har eierandeler, kan verdsettes etter bestemmelsene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 3. Slik verdsettelse kan likevel bare skje i den grad årets forbruk av kraft i skattyters produksjonsvirksomhet overstiger årets tilgang på kraft i henhold til kontrakter eller leieavtaler som verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2.

§ 18-3-15. Kraftselgers informasjonsplikt

Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, plikter kraftselger å informere kraftkjøper om at kraften er levert i henhold til kontrakt eller leieavtale som hos produsenten skal verdsettes etter reglene i det nevnte unntak.

§ 18-3-16. Kraftkjøpers informasjonsplikt

Ved inngåelse av kontrakt eller leieavtale som skal verdsettes etter reglene i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, plikter kraftkjøper å informere kraftselger om det samlede årlige kraftvolumet i eventuelle andre tilsvarende kontrakter foretaket eller selskap i samme konsern allerede har inngått med andre produsenter, og om samlet årlig kraftforbruk i egen produksjonsvirksomhet.

§ 18-3-17. Forholdet mellom langsiktige kontrakter eller leieavtaler når kraftleveransene overstiger foretakets forbruk

(1) Når årets krafttilgang hos kraftkjøper eller leietaker etter § 18-3-13 første ledd b overstiger årets forbruk av kraft etter § 18-3-13 første ledd a, skal leveranse av kraft som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 annet og tredje punktum verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten i den grad leveransen overstiger forbruket. Dette gjelder likevel ikke for kontrakter inngått på vilkår fastsatt av Stortinget.

(2) Dersom kraftkjøper har inngått kontrakter eller leieavtaler som nevnt i skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 med flere produsenter, skal kontraktene eller leieavtalene avregnes mot forbruket etter tidspunktet for inngåelsen i kronologisk rekkefølge. Verdsettelse hos produsenten må dermed eventuelt skje etter de alminnelige reglene for de nyeste kontraktene dersom forbruket ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kontraktene fullt ut.

Endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2183 (med virkning fra inntektsåret 2024).

V. Kraft som verdsettes til annet enn spotmarkedspris – særlig om tilordning til kraftverk og uttaksprofil

§ 18-3-18. Uttaksprofil for konsesjonskraft

Den faktiske uttaksprofilen for konsesjonskraft legges til grunn når skattyter kan dokumentere denne enten i henhold til måling av faktisk uttak eller i henhold til anmeldt kvantum fra kunden. Ellers fastsettes uttaksprofilen for konsesjonskraftleveranser sjablonmessig ut fra normal forbruksprofil i alminnelig forsyning.

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-19. Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen

(1) For kontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2, skal den faktiske uttaksprofilen legges til grunn når skattyter kan dokumentere uttaksprofilen enten ved målinger av faktisk uttak i hvert tidsavsnitt eller ved anmeldt kvantum i hvert tidsavsnitt fra kunden. For kontrakter hvor skattyter ikke kan dokumentere uttaksprofilen, legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året.

(2) For kontrakter som gjelder leveranser i deler av året kan det likevel legges til grunn at leveransene er jevnt fordelt over leveringsperioden.

(3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for leieavtaler når utleier disponerer deler av kraftverkets produksjon.

Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-20. Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til prisen etter § 18-3-23

For interne leveranser som skal verdsettes etter § 18-3-23 legges det til grunn at leveransene er jevnt fordelt over alle tidsavsnitt i året.

Endret ved forskrifter 19 des 2016 nr. 1716 (med virkning fra inntektsåret 2017), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-21. Tilordning av konsesjonskraft til kraftverk

(1) Når plikt til å levere konsesjonskraft påhviler flere kraftverk samlet, anses konsesjonskraftforpliktelsen fordelt mellom kraftverkene slik det er fastlagt i vilkårene for konsesjon.

(2) Dersom vilkårene for konsesjon ikke fastlegger hvordan forpliktelsen skal fordeles på de enkelte kraftverk, skal konsesjonskraftforpliktelsen fordeles forholdsmessig mellom de relevante kraftverkene etter faktisk årsproduksjon.

(3) Dersom skattyter kan dokumentere kraftverkets faktiske leveranse av konsesjonskraft, kan denne i stedet legges til grunn.

§ 18-3-22. Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes til kontraktsprisen eller til prisen på kraft etter § 18-3-23

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 2 og 3, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som skattyter eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4.

(2) Når skattyter eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon. Tilsvarende gjelder når utleier disponerer deler av kraftverkets produksjon.

(3) Leieinntekter skal i sin helhet tilordnes leietakers andel av produksjonen i det utleide kraftverket.

Endret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1716 (med virkning fra inntektsåret 2017).

VII. Utfyllende regler om beregning av fradrag

§ 18-3-26. Beregning av fradrag for kostnader til pumping

(1) Kostnader knyttet til pumping kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr. 1. Kostnadene for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse over 10.000 kVA settes til medgått pumpekraftkvantum i et tidsavsnitt multiplisert med tilhørende spotmarkedspris. For øvrige pumper og pumpestasjoner benyttes en gjennomsnittlig spotmarkedspris for driftsperioden fastsatt etter § 18-3-9.

(2) Medgått pumpekraftkvantum som har vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare grunnrenteskatt for, skal fordeles på de enkelte kraftverkene. Fordelingen skal gi samsvar mellom andel av medgått pumpekraftkvantum og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til.

§ 18-3-27. Beregning av fradrag for kostnader knyttet til innmating av kraft til nettet

(1) Innmatingsavgift som bæres av skattyter kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd a nr. 1.

(2) Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved å bringe kraften fra kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger frem til innmatingspunktet i nettet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattyter godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader til sentralnettet. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Følgende tapsfaktor skal brukes:

Spenningsnivå Linjetype	11 kV	22 kV	66 kV	132 kV	300 kv	420 kv
Luftledning	0,078	0,064	0,027	0,012	0,003	0,003
Kabel	0,078	0,04	0,018	0,003	0,003	0,003

§ 18-3-28. Beregning av friinntekt i realisasjonsåret

(1) Ved realisasjon av kraftverk skal friinntekt etter skatteloven § 18-3 tredje ledd b, jf. sjette ledd b, beregnes separat for overdrager og erverver.

(2) For overdrager beregnes friinntekten på bakgrunn av dennes inngående skattemessige verdier av driftsmidler mv. pr. 1. januar i realisasjonsåret.

(3) For erverver beregnes friinntekten på bakgrunn av gjennomsnittet av dennes inn- og utgående skattemessige verdier av driftsmidler mv. De inngående skattemessige verdiene settes til kjøpesummen. De utgående skattemessige verdiene settes til de skattemessige verdiene av driftsmidler mv. pr. 31. desember i anskaffelsesåret.

(4) For overdrager og erverver reduseres friinntekten forholdsmessig etter hvor stor del av inntektsåret de har eid kraftverket.

VIII. Kraft som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris – særlig om kraft til fastpriskontrakter i sluttbrukermarkedet

§ 18-3-29. Unntak for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet

(1) Kraft som er levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter, og som er avtalt viderelevert til sluttbruker, verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4, når følgende vilkår er oppfylt:

Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområde NO3 og NO4.
Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år.
Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet.
Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår.
Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater.
Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk.
Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere.
Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.

(2) Følgende omfattes ikke av første ledd:

Kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet som nevnt i § 18-3-4. Når kraften leveres til sluttbrukere som ikke har kraftkjøpsavtaler med fastpris på til sammen 150 GWh eller mer, gjelder unntaket uavhengig av bestemmelsen i forrige punktum.
Konsesjonskraft som omfattes av skatteloven § 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2.

(3) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.

Tilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2184 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 3390 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-3-30. Verdsettelse for kraft levert etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4 når spotmarkedspris er lavest

Prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavere.

§ 18-3-31. Brudd på betingelser og avslutning av fastpriskontrakt som nevnt i § 18-3-29

(1) Ved brudd på betingelsene som nevnt i § 18-3-29, herunder krav om standard fastprisavtaler med sluttbruker og maksimalt prispåslag, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen.

(2) Første ledd gjelder ikke dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes.

(3) Vederlag til en kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.

§ 18-3-32. Uttaksprofil for kraft som skal verdsettes til kontraktsprisen etter § 18-3 annet ledd a nr. 4

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn.

§ 18-3-33. Tilordning til kraftverk av leveranse som skal verdsettes etter § 18-3 annet ledd a nr. 4

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, jf. skatteloven § 10-4. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 18-3-24 gjelder tilsvarende. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde. Dersom eier av vannkraftverk også eier vindkraftanlegg, fordeles leveransene på både vannkraftverk og vindkraftanlegg.

(2) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første og annet ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.

Tilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2457 (med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1 jan 2023), endret ved forskrifter 20 des 2023 nr. 2184 (med virkning fra inntektsåret 2024), 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 3390 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

IV. Særlig om nåverdiberegningen av fremtidige utskiftningskostnader

§ 18-5-8. Driftsmidler det skal beregnes fremtidige utskiftningskostnader for

Fremtidige utskiftningskostnader skal fastsettes for driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget, og som i henhold til skattemessige avskrivningsregler må anses å ha begrenset levetid.

§ 18-5-9. Fastsettelse av investeringskostnader ved fremtidige utskiftninger av driftsmidler

(1) Investeringskostnader ved fremtidig utskifting av et driftsmiddel settes lik sist observerte historiske anskaffelseskostnad for det aktuelle driftsmidlet på takseringstidspunktet, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra anskaffelsesåret til takseringsåret.

(2) Dersom driftsmidlet er ervervet før 1. januar 1997, settes investeringskostnadene til den verdien som er lagt til grunn for driftsmidlet i den skattemessige åpningsbalansen pr. 1. januar 1997, der kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra 1. januar 1997 til 1. januar i takseringsåret.

(3) Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som nevnt § 18-5-11 femte ledd, skal grunnlaget etter første og andre ledd reduseres med kostpris for den nye faste tekniske installasjonen.

Endret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1505 (fom inntektsåret 2009).

§ 18-5-10. Fastsettelse av gjenstående levetid for driftsmidler som er i bruk i kraftanlegget

(1) Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessige levetid for driftsmidlet, jf. skatteloven § 18-6 første ledd og § 14-43 første ledd sammenholdt med forskriften § 18-5-11 annet, tredje og femte ledd.

(2) For driftsmiddel som avskrives iht. skatteloven § 18-6 første ledd, kan den gjenstående levetid som er utledet av avskrivningsreglene fravikes dersom skattemyndighetene på bakgrunn av befaring etter § 18-5-13 finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet.

Endret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1505 (fom inntektsåret 2009), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 18-5-11. Fastsettelse av levetider for fremtidige driftsmidler ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader

(1) Ved beregningen av nåverdien av fremtidige kostnader til utskiftning legges det til grunn at første gangs utskiftning av driftsmidlet skjer etter utløpet av den gjenstående levetiden som følger av § 18-5-10.

(2) Ved beregningen av fremtidige kostnader til utskiftning settes levetiden for fremtidige investeringer i driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven § 18-6 første ledd lik den lovforutsatte levetiden for de aktuelle driftsmidlene.

(3) For driftsmidler som saldoavskrives etter skatteloven § 14-41, settes levetidene i de ulike avskrivningsgruppene etter skatteloven § 14-43 til:

avskrivningsgruppe a og b: 5 år
avskrivningsgruppe c: 7 år
avskrivningsgruppe d og e: 8 år
avskrivningsgruppe f: 14 år
avskrivningsgruppe g: 31 år

§ 18-5-12. Skattyters opplysningsplikt

(1) Skattyter skal på eget skjema som vedlegg til skattemeldingen, angi hvilke driftsmidler som utgjør en del av kraftanlegget etter § 18-5-8, beregnede investeringskostnader for fremtidige utskiftninger av driftsmidlene etter § 18-5-9 og beregnede levetider for fremtidige driftsmidler etter § 18-5-11.

(2) Skjema til bruk ved beregningen av formuesverdien i kraftanlegg etter reglene i skatteloven § 18-5 første og annet ledd kan fastsettes av Skattedirektoratet.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 18-10-5. Kontrakter som verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og nr. 3

(1) Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum, verdsettes til kontraktsprisen. Endringer av avtalevilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder likevel ikke når endringer i avtalevilkår eller forlengelse av kjøpekontrakt skjer på grunnlag av kjøpers opsjon avtalt før 28. september 2022. Kjøpekontrakter som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum.

(2) Kraft som er levert til spotmarkedspris, og som er prissikret, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, verdsettes til sikret pris. Bruttoinntekten i grunnrenteskatten fastsettes ved at salgsinntekten først beregnes ved spotmarkedspriser i de tidsavsnittene og med det volumet anlegget produserer. Deretter beregnes det per kontrakt et årlig oppgjør av gevinst eller tap ved den finansielle sikringen, knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft i løpet av det aktuelle inntektsåret. Ved førtidig oppgjør av sikringsavtaler skal gevinst eller tap for den gjenstående sikringsperioden også inngå i grunnrenteinntekten for oppgjørsåret. For den finansielle sikringen summeres til slutt en samlet, årlig nettogevinst eller -tap for sikringsavtalene. Sikringsavtaler som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum. Endringer eller forlengelse av sikringsavtale innebærer at avtalen ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum.

(3) Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, verdsettes til kontraktsprisen. Kontraktene må ha en varighet på minst tre år og være knyttet til et vindkraftanlegg som etableres i perioden 2024-2030 og blir omfattet av grunnrenteskatt i den samme perioden. Kontrakten må gjelde kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer. Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3.

(4) Skattepliktig må kunne dokumentere at hele eller deler av en prissikringsavtale, jf. første til tredje ledd, er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon. En slik avtale er i så fall omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 og 3 i alle årene prissikringsavtalen løper.

(5) Kontrakter som skattlegges etter skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2, er ikke omfattet av denne paragrafen.

Tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 18-10-10. Beregning av fradrag for kostnader knyttet til innmating av kraft til nettet

(1) Innmatingsavgift som bæres av den skattepliktige, kan trekkes fra i brutto salgsinntekter, jf. skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 1.

(2) Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved innmating av kraft i tilknytningspunktet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattepliktig godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Følgende tapsfaktor skal brukes:

Spenningsnivå Linjetype	11 kV	22 kV	66 kV	132 kV	300 kv	420 kv
Luftledning	0,078	0,064	0,027	0,012	0,003	0,003
Kabel	0,078	0,04	0,018	0,003	0,003	0,003

Tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 18-10-11. Unntak for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2

(1) Kraft som er levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter, og som er avtalt viderelevert til sluttbruker, verdsettes til kontraktsprisen, jf. skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2, når følgende vilkår er oppfylt:

Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4.
Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år.
Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet.
Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår.
Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater.
Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk.
Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere.
Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.

(2) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.

Tilføyd ved forskrift 8 nov 2024 nr. 2711 (med virkning fra inntektsåret 2024), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3390 (med virkning fra inntektsåret 2025), 22 des 2025 nr. 2865 (med virkning fra inntektsåret 2025).

II. Alderspensjon

§ 6-47-31. Hovedregel om alderspensjon

(1) Alderspensjon er ytelser som tilstås fra avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør.

(2) Pensjonsalderen er 64 år med mindre høyere pensjonsalder er avtalt.

(3) For rettighetshaver som ved tegningen er medlem av lovfestet tjenestepensjonsordning i stilling som for vedkommende medfører lavere pensjonsalder enn aldersgrensen etter annet ledd, kan det avtales samme pensjonsalder som gjelder i tjenestepensjonsordningen. Tilsvarende gjelder for rettighetshaver som er medlem av privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven eller kommunal pensjonsordning. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende er medlem av pensjonsordninger som nevnt.

(4) Ytelsesperioden skal være minst ti år fra avtalt pensjonsalder. Er det avtalt lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det avtales at pensjonsbeløpet skal settes ned ved fylte 67 år, men ikke med mer enn 50 prosent.

(5) Bestemmelsene i § 6-47-5 er ikke til hinder for at avtalt pensjonsalder og opphørsalder kan endres.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-12).

§ 6-47-32. Lavere pensjonsalder for særskilte yrker

(1) For følgende yrkesgrupper kan det avtales pensjonsalder som angitt nedenfor:

Flypiloter – pensjonsalder 55 år
Dykkere – pensjonsalder 55 år
Flybesetningsmedlemmer, unntatt piloter – pensjonsalder 60 år
Yrkessjåfører – pensjonsalder 62 år

(2) Lavere pensjonsalder som nevnt i første ledd kan anvendes for rettighetshaver som på avtaleinngåelsestidspunktet har yrke som nevnt. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende har yrke som nevnt.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-13).

§ 6-47-33. Avtale om fremskutt utbetaling i pensjonsavtale som ikke gir rett til uførepensjon mv.

(1) I pensjonsspareavtale kan det avtales at utbetalingen av alderspensjon kan begynne inntil fem år før pensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år. Det samme gjelder pensjonsforsikringsavtale som ikke gir rett til uførepensjon, eller hvor uførepensjonen er avtalt å opphøre før den avtalte pensjonsalder. Det er et vilkår for slik avtale om fremskutt utbetaling at rettighetshaver tilstås sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, og at uføregraden i folketrygden må antas å være minst 75 prosent.

(2) Når pensjonsavtalen gir rett til uførepensjon som er lavere enn alderspensjonen, gjelder første ledd tilsvarende for den del av alderspensjonen som overstiger uførepensjonen.

Endret ved forskrifter 9 april 2010 nr. 506, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-14).

IV. Særregler for pensjonsforsikringsavtale

§ 6-47-37. Ytelser

(1) Pensjonsforsikringsavtale skal fastsette den eller de ytelser som skal utbetales.

(2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperioden, skal den terminvise utbetaling ikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi på utbetalingstidspunktet dividert på gjenstående antall terminer, inklusive den aktuelle termin. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode for alderspensjonen kan det tas utgangspunkt i at alderspensjonen skal løpe i det minimum antall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Er det avtalt at alderspensjonen skal settes ned fra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn til dette ved beregning av største terminvise utbetaling.

Endret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-18).

§ 6-47-38. Uførepensjon

Uførepensjon er ytelser som tilstås rettighetshaver ved inntrådt ervervsuførhet og som opphører senest når alderspensjonen skal begynne å løpe. Uførepensjon ytes i forhold til graden av ervervsuførhet, men slik at det kan ytes pensjon først når uføregraden utgjør 25 prosent eller mer. Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal pensjonen ytes etter samme grad som i folketrygden, men slik at denne grad kan fravikes når særlige grunner tilsier det.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-19).

§ 6-47-39. Premiefritak

Pensjonsforsikringsavtale kan inneholde avtale om premiefritak. Premiefritak er forsikring som medfører at premien blir dekket av selskapet etter tilsvarende regler som for uførepensjon.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-20).

§ 6-47-40. Premiefond

(1) Midler i premiefond kan bare nyttes til hel eller delvis dekning av årets premie, med mindre annet følger av bestemmelsene i denne paragraf.

(2) Hvis det er midler i premiefondet og rettighetshaver tilstås uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, kan det avtales at innestående midler utbetales som uførepensjon etter en fast plan, i den utstrekning premiefondet er mer enn tilstrekkelig til å dekke premie for den gjenstående del av rettighetshavers forpliktelser, og i tilfelle med anvendelse av selskapets beregningsgrunnlag. Slik uførepensjon kan ikke settes høyere enn alderspensjonen.

(3) Hvis det er midler i premiefondet når rettighetshaver når pensjonsalder, skal midlene benyttes til økning av ytelser som nevnt i § 6-47 del II, III og IV. Ytelsene skal beregnes etter en fast plan, og med anvendelse av selskapets forsikringstekniske beregningsgrunnlag.

(4) Hvis det er midler i premiefondet ved rettighetshavers død, og pensjonsforsikringsavtalen gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene anvendes til forholdsmessig økning av disse ytelsene. Dersom pensjonsforsikringsavtalen ikke gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene likevel anvendes til slike ytelser, i følgende prioritetsrekkefølge:

Ytelser som nevnt i § 6-47-15 dersom rettighetshaver har etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer.
Ytelser som nevnt i § 6-47-16 dersom rettighetshaver har etterlatt barn, stebarn eller fosterbarn under 21 år.

§ 6-47-41. Opphør av premiebetaling

Når forfalt premie ikke lenger betales og heller ikke kan dekkes av premiefond, reduseres forsikringens ytelser til de ytelsene som er fullt betalt.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-22).

§ 6-47-42. Forsikringsteknisk omregning av pensjon ved avtaleendring

Ved endring av pensjonsforsikringsavtale som nevnt i § 6-47-6 annet ledd, § 6-47-12 femte ledd og § 6-47-14, skal pensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag og med anvendelse av beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen. Ved slik avtaleendring kan forsikringsselskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det framlegges legeerklæring på tidspunktet for avtaleendring.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-23).

V. Særregler for pensjonsspareavtale

§ 6-47-43. Terminbeløp

(1) Alderspensjon og ytelser som nevnt i § 6-47 del III skal utbetales i terminer av høyst ett års varighet.

Endret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-24).

§ 6-47-44. Flytterett

Pensjonsspareavtale skal gi rettighetshaver rett til å kreve oppsparte midler under pensjonsspareavtalen overført til annet selskap som nevnt i § 6-47-4.

Endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-25).

§ 6-47-45. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 27 juni 2003 nr. 874, endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-26).

§ 6-47-46. Pensjonsspareavtale med livsforsikringsselskap

Forsikring inngått i henhold til forskrift av 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling § 1 punkt VI (kapitaliseringsprodukter), regnes som pensjonsspareavtale inngått med livsforsikringsselskap.

Endret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-27).

§ 6-47-47. Utfyllende informasjonskrav for bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond

(1) Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond som nevnt i § 6-47-4, skal gi følgende opplysninger til rettighetshaver ved avtaleinngåelse:

Beskrivelse av hvilke ytelser avtalen omfatter og vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling.
Hvilken rett rettighetshaver har til å endre avtalens innhold i kontraktstiden, herunder når og hvordan rettighetshaver kan bruke denne retten.
Betingelser for oppsigelse av avtalen, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet selskap.
En kort redegjørelse for de skattereglene som gjelder for pensjonsavtalen.

(2) Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond skal hvert år sende rettighetshaver utskrift av kontoen for pensjonsspareavtalen.

Endret ved forskrifter 27 juni 2003 nr. 874, 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-28).

VII. Overgangsregler ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-47-49. Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav c

Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) skal gjelde videre for avtaler inngått før 12. mai 2006, etter opphevelsen av skatteloven § 6-47 bokstav c.

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-30).

§ 6-47-50. Utbetaling av innestående midler

(1) Rettighetshaver etter en individuell pensjonsavtale skal ha rett til å få samlet verdi av innestående midler utbetalt, dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en pensjonsforsikringsavtale er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13).

(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en pensjonsforsikringsavtale utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes.

(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling etter første ledd. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-31).

§ 6-47-51. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 16 des 2008 nr. 1427 (fom inntektsåret 2009), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-32).

VIII. Overgangsregler ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007).

§ 6-47-52. Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav d

(1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 eller avtale om fortsatt pensjonssparing etter lov om innskuddspensjon § 6-5 første ledd, skal ha rett til å få samlede innestående midler utbetalt dersom disse midlene etter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For en avtale om fortsettelsesforsikring er den samlede verdien av innestående midler samlet verdi/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5 (post 13).

(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet for en avtale om fortsettelsesforsikring utgjør mer enn halvparten av G, kan selskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det fremlegges legeerklæring. Selskapet skal orientere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skal selskapet opplyse hva innestående verdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradraget er samme dato, før rettighetshaver tar endelig standpunkt til om retten til utbetaling skal benyttes.

(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse rettighetshaveren skriftlig om retten til å kreve utbetaling. Rettighetshaver som vil benytte adgangen til utbetaling etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 31. desember 2010.

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-40).

§ 6-47-53. Rett til å inngå ny forsikringsavtale

(1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettelsesforsikring skal ha rett til å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med rett til samme ytelser som den eksisterende forsikringsavtalen uten å gi nye helseopplysninger. Gebyr ved etablering av ny avtale kan ikke settes høyere enn maksimalt tillatt gebyr ved flytting av individuell livsforsikringsavtale.

(2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til å inngå ny avtale etter første ledd, må sende skriftlig melding om dette til selskapet innen 30. juni 2009, jf. lov om individuell pensjonsordning § 5-1 fjerde ledd. Dersom denne retten benyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling på den opprinnelige avtalen.

Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inntektsåret 2007), endret ved forskrifter 16 des 2008 nr. 1427 (i kraft 27 juni 2008), 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017, tidligere § 6-47-41).

Miljøfaktor	≥1	1-2	2-3	3-4	4-5	5-6	6-7	7-8	8-9	9-10
Reduksjonsfaktor	1/40	2/40	3/40	4/40	5/40	6/40	7/40	8/40	9/40	10/40

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang

Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang

§ 2-1. Person bosatt i riket

Nedsettelse av skatt på lønnsinntekt ved minst 12 måneders sammenhengende arbeidsopphold utenfor riket

§ 2-1-1. Lønnsinntekt

§ 2-1-2. Lønn fra den norske stat

§ 2-1-3. Arbeidsopphold

§ 2-1-4. Beregning av oppholdstid utenfor riket

§ 2-1-5. Opphold i riket

§ 2-1-6. Utvidet opphold i riket som følge av upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over

§ 2-1-7. Arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium

§ 2-1-8. Gjennomføring av skattenedsettelsen

§ 2-1-9. Dokumentasjonsplikt

§ 2-3. Person som ikke er bosatt og selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket

§ 2-3-1. Unntak fra begrenset skatteplikt som følge av covid-19-pandemien

§ 2-3-2. Unntak fra begrenset skatteplikt for visse former for skipstransport

§ 2-5. Stat, fylkeskommune og kommune mv.

Kommuners skatteplikt for inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft

§ 2-5-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om kommuners og fylkeskommuners skatteplikt for kraftinntekter

§ 2-5-2. Fordeling mellom skattefri omsetning av konsesjonskraft og skattepliktig kraftomsetning

§ 2-5-3. Oppgaveplikt

Fritak for og begrensninger i skatteplikt

§ 2-30. Fritak for skatteplikt for visse personer og institusjoner

§ 2-30-1. Fritak for skatteplikt for fremmede staters diplomatiske og konsulære tjenestemenn mv.

§ 2-30-2. Salg av non-invasiv prenatal test (NIPT)

§ 2-36. Fritak for formuesskatt for forskningsstiftelse og stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra Staten

§ 2-36-1. Anvendelsesområde

§ 2-36-2. Beregning av skattefordelen

§ 2-38. Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler

§ 2-38-1. Verdipapirfond

§ 2-38-2. (Opphevet)

Kapittel 3. Skattested

§ 3-1. Personlige skattytere og dødsbo

A. Skattemessig bosted for pendlere

§ 3-1-1. Hovedregel om det skattemessige bosted for pendlere

§ 3-1-2. Familiependlere

§ 3-1-3. Enslige pendlere

§ 3-1-4. Selvstendig og uselvstendig bolig

§ 3-1-5. Krav til pendling (besøkshyppighet)

§ 3-1-6. Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet

§ 3-1-7. (Opphevet)

B. Skattemessig bosted for personer med institusjonsopphold

§ 3-1-10. Skattemessig bosted for personer på alders- og sykehjem

C. Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse

§ 3-1-11. Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse

§ 3-5. Særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

§ 3-5-1. Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

Kapittel 4. Formue

Fellesregler for formue

§ 4-2. Eiendeler som ikke medregnes

§ 4-2-1. Midler i visse pensjonsavtaler

§ 4-10. Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

I. Andel i boligselskap

§ 4-10-1. Andel i boligselskap

II. Næringseiendom

§ 4-10-2. Næringseiendom

III. (Opphevet)

§ 4-10-12. (Opphevet)

Særlige verdsettelsesregler

§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond

Formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

§ 4-12-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

§ 4-12-2. Selskapets skattemessige formuesverdi

Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter

Arbeidsinntekt

§ 5-11. Utgiftsgodtgjørelse

Godtgjørelse av private kostnader og utgiftsgodtgjørelse til pendlere som får standardfradrag

§ 5-11-1. Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig

Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester

§ 5-11-10. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester

§ 5-12. Naturalytelse

A. Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

§ 5-12-1. Rimelig lån i deler av året

§ 5-12-2. Långiver

§ 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

§ 5-13-1. Hvilke biler bestemmelsene gjelder for

§ 5-14. Særlig om opsjoner og aksjer ervervet ved opsjoner i arbeidsforhold