Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) - Forskrifter - Lov Norge

§ 1-6. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for militærpersonell mv.

Det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse i lovens § 55 annet ledd (oppholdstillatelse for å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid) for

militærpersonell som tilhører medlemsstat i NATO, herunder militærpersonell tilknyttet et alliert hovedkvarter på tjenesteoppdrag, som er stasjonert eller deltar i øvelser på norsk territorium med hjemmel i Avtale mellom partene i Traktat for det nordatlantiske område om status for deres styrker av 19. juni 1951 (NATO SOFA)
militært eller sivilt personell i den amerikanske styrken, samt kontraktører tilknyttet den amerikanske styrken, som er i Norge i forbindelse med gjennomføringen av Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 (SDCA)
ektefelle eller samboer og forsørgede barn av militært eller sivilt personell som nevnt i bokstav a og b, samt øvrig familiemedlem, jf. SDCA artikkel 2 nr. 6, til militært eller sivilt personell som nevnt i bokstav b.

Det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse i lovens § 55 første ledd (oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet) for

militært og sivilt personell som nevnt i første ledd bokstav a og b, for så vidt gjelder arbeid som følger av tjenesteforholdet med senderstaten
kontraktør som nevnt i første ledd bokstav b, for så vidt gjelder arbeid og oppdrag utført for den amerikanske styrken
familiemedlem til militært eller sivilt personell i den amerikanske styrken som nevnt i første ledd bokstav c, for så vidt gjelder arbeid i forbindelse med drift av militære tjenesteaktiviteter og postkontorer som nevnt i SDCA artikkel 21 og 22. Tilsvarende gjelder for ektefelle eller samboer og barn av militærpersonell som nevnt i første ledd bokstav a.

Familiemedlem som nevnt i første ledd bokstav c kan gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet. En erklæring fra Forsvarsdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, som dokumenterer status, må fremlegges i forbindelse med søknaden. Søknaden kan fremmes fra riket. Tillatelsen gis ikke utover varigheten av referansepersonens tjeneste eller ansettelsesforhold i riket og opphører idet tjenesten eller ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes.

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022), tilføyd ved 27 feb 2023 nr. 258.

Lovens § 6. Lovens stedlige virkeområde

§ 1-10. Flyttbare innretninger

Utlendinger som akter å ta arbeid på flyttbar innretning som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen, er unntatt fra kravet i loven om oppholdstillatelse når det gjelder arbeidet og oppholdet på innretningen.

For flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, gjelder bestemmelsene om fast innretning, jf. § 1-11.

Før utlendingens innreise i riket skal arbeidsgiver gi melding om arbeidsforholdet på fastsatt skjema til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen. Utlendingsdirektoratet gir i samarbeid med Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten, nærmere retningslinjer om når slik melding også kan gis via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Før arbeidet tiltres og senest innen en uke etter innreisen, må utlendingen melde seg for registrering ved politidistriktet.

Utlendinger som nevnt i første ledd, kan etter søknad gis oppholdstillatelse for opphold på norsk landterritorium for inntil seks måneder av gangen, men ikke ut over varigheten av arbeidsforholdet. Tillatelsen gir ikke rett til å ta annet arbeid og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrift 17 des 2009 nr. 1655.

§ 1-11. Faste innretninger

Utlendinger som akter å ta arbeid på norsk eller utenlandsk fast innretning som nyttes på den norske delen av kontinentalsokkelen eller på fast innretning som er tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 55 første ledd.

Oppholdstillatelse kan gis til faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6-1 første ledd, og til utsendte faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6-13. Øvrige bestemmelser som gjelder for oppholdstillatelse etter § 6-1 og § 6-13 gjelder tilsvarende med mindre noe annet følger av denne paragrafen.

Oppholdstillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, eller det eller de oppdragene som følger av oppdragskontrakten. Oppholdstillatelse kan gis etter denne paragrafen selv om deler av arbeidet eller oppdraget skal utføres på norsk fastland. Det er ikke et vilkår at søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet, eller at det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til arbeidet eller oppdraget. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes, jf. lovens § 60 og § 61.

Søknaden innleveres til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Melding etter § 1-1 tolvte ledd for en utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter § 1-1 første ledd bokstav b, skal gis til det politidistrikt som har det politimessige ansvaret for det aktuelle området av kontinentalsokkelen.

Bestemmelsene om gruppetillatelse i § 6-7 og § 6-15 gjelder tilsvarende.

Tillatelser i medhold av denne bestemmelsen kan nektes, eller det kan settes begrensninger eller vilkår, i medhold av § 6-35.

Endret ved forskrifter 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013), 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 19 des 2014 nr. 1889 (i kraft 15 jan 2015), 17 juni 2016 nr. 712 (i kraft 1 juli 2016), 31 jan 2018 nr. 155 (i kraft 1 mars 2018).

§ 1-12. (Opphevet)

Endret ved forskrifter 18 mars 2014 nr. 296, 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 1-13. (Opphevet)

Endret ved forskrift 18 mars 2014 nr. 296, opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 1-14. Lovens og forskriftens anvendelse på Jan Mayen

Bestemmelsene i loven og forskriften får anvendelse for utlendingers adgang til og opphold på Jan Mayen så langt de passer, med de unntak og presiseringer som følger av forskrift gitt med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen.

§ 1-15. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 9 des 2010 nr. 1643 (i kraft 1 feb 2011), endret ved forskrifter 12 okt 2020 nr. 2033 (i kraft 19 okt 2020), 5 okt 2021 nr. 3062, opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 1-16. Lovens anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn

Bestemmelsene i lovens § 16 og forskriften § 4-19 og § 4-21 får anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn.

Norske fiskefartøy som leverer fangst i en norsk havn, og norske sjøfartøy som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i en annen norsk havn, anses ikke å gå i utenriksfart. Dette gjelder likevel ikke sjøfartøy som omfattes av forskrift 11. august 1989 nr. 802 om fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) eller sjøfartøy omfattet av forskrift 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister § 3 andre ledd.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 1-17. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 1-18. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 2. Krav til reisedokumenter for innreise i Norge

Lovens § 8. Reisedokumenter

§ 2-1. Unntak fra kravet om reisedokument

Krav om reisedokument etter lovens § 8 gjelder ikke nordiske statsborgere som kommer til riket fra et nordisk land.

§ 2-2. Tilleggskrav for kurerer

I tillegg til reisedokument som nevnt i lovens § 8 første ledd, skal kurerer også ha et dokument som viser at de er kurerer og det antall kolli som kurerposten består av.

§ 2-3. Reisedokumentets gyldighet for innreise i Norge

Et reisedokument er gyldig for det tidsrom det angir og gir ikke innehaveren adgang til innreise etter dokumentets utløpsdato.

For andre enn EU-, EØS- eller EFTA-borgere og deres familiemedlemmer jf. lovens § 110, er kravene til reisedokumentets gyldighet nærmere regulert i grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a.

Endret ved forskrifter 18 mars 2014 nr. 296, 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016).

§ 2-4. Vilkår for å godta pass som reisedokument

Pass (nasjonalitetspass) skal være utstedt av kompetent myndighet i den staten innehaveren er borger av, eller ved kompetent konsulat eller ambassade. Passet skal være utstedt ved personlig fremmøte. Det skal være gyldig for innreise i Norge og gi adgang til innreise i utstederstaten eller et tredjeland. Gyldighetstiden skal være angitt.

Passet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.

Passet skal ha tekst på dansk, engelsk, fransk, italiensk, norsk, spansk, svensk eller tysk. Passet skal være uendret i innhold og utseende etter utstedelse, med mindre endringen er bekreftet av utstedende myndighet.

Utlendingsdirektoratet kan beslutte at det skal gjøres unntak fra vilkårene i bestemmelsen her for å godta pass som reisedokument.

§ 2-5. Vilkår for å godta reisebevis og utlendingspass som reisedokument

Som reisedokument kan godtas reisebevis for flyktning utstedt av en stat i samsvar med reglene i flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 28 med vedlegg. Reisebeviset må gi adgang til tilbakereise til utstederstaten.

Som reisedokument kan videre godtas annet reisebevis eller utlendingspass som en stat har utstedt til utlending eller statsløse under forutsetning av at dokumentet fyller de øvrige krav som gjelder for pass, jf. § 2-4.

§ 2-6. Familiepass

For ektefeller eller samboere og deres barn under 16 år kan godtas felles pass (familiepass). Passet skal oppfylle vilkårene i § 2-4 for begge ektefeller eller samboere. For barn som er innført i familiepass, er det tilstrekkelig at fullt navn og fødselsdato er oppgitt.

Familiepass kan også benyttes av en ektefelle eller samboer som reiser alene, eventuelt sammen med sine barn.

§ 2-7. Kollektivpass

For utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed som turistselskaper, idrettslag, foreninger mv., kan godtas felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.

Kollektivpasset skal være utstedt av kompetent myndighet i reisedeltakernes hjemland, forsynt med dennes stempel og gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet må bare omfatte personer som er borgere av utstederstaten. Det skal gi opplysning om deltakernes fulle navn, fødselsdato og faste bopel, reiselederens navn, samt nummer og utstedelsesdato for kollektivpasset. Reiselederen skal medbringe to kopier av passet, hvorav den ene leveres passkontrollen ved innreise og den andre ved utreise i de tilfeller utreisekontroll finner sted.

Reiselederen må ha pass (nasjonalitetspass), jf. § 2-4. De enkelte deltakerne må ha med personlig identitetskort med fotografi utstedt av offentlig myndighet i hjemlandet.

Kollektivpass for ungdom under 21 år som er utstedt i henhold til avtale 16. desember 1961 om reiser for ungdom på fellespass mellom Europarådets medlemsland, kan omfatte flyktninger og statsløse under denne aldersgrensen dersom

utstederstaten har garantert tilbaketakelse selv om disse ikke returnerer sammen med reiseselskapet,
navnene på de oppførte flyktninger og statsløse er adskilt fra navnene på utstederstatens egne borgere med tydelig angivelse av deres status, og
overskriften i kollektivpasset angir tydelig at reiseselskapet ikke bare omfatter utstederstatens egne borgere.

§ 2-8. Sjøfolks identitetsbevis

Sjøfolks identitetsbevis kan gjelde som reisedokument for utlending som kommer til riket

for å tiltre stilling på sjøfartøy som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengenterritoriet, når utlendingen godtgjør ansettelse på sjøfartøyet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn
som mannskap på sjøfartøy, og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengenterritoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler til reisen
som mannskap på sjøfartøy og som under landlov oppholder seg i havnen eller tilgrensende kommuner, der sjøfartøyet ligger
for å arbeide som nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag.
fordi innreise er påkrevd av andre grunner.

Identitetskort for sjømann skal være utstedt av kompetent myndighet i den staten innehaveren er borger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i § 2-4 annet og tredje ledd.

Identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport kan videre gjelde som pass for utlending som kommer til riket og som går inn under første ledd. Identitetsbeviset skal fylle vilkårene i annet ledd. Vilkåret om at teksten må være på et av de angitte språkene gjelder likevel ikke, men passkontrollen kan kreve en skriftlig oversettelse av dokumentet til norsk eller til et av de andre språk som er angitt.

Identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185 om slike dokumenter kan også gjelde som pass for utlending som kommer til riket og går inn under første ledd. Identitetsbevis skal fylle vilkårene i tredje ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er borger av den staten som har utstedt identitetsbeviset. Selv om det ikke fremgår av identitetsbeviset, er utstederstaten pliktig til å ta innehaveren tilbake i minst ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdatoen.

§ 2-9. Reisedokumenter for besetningsmedlemmer på luftfartøy

Luftfartssertifikat (flymannskaps- eller besetningsmedlemssertifikat) godtas som reisedokument ved innreise og nødvendig opphold i riket for besetningsmedlemmer på luftfartøy som anløper norsk lufthavn i ervervsmessig internasjonal trafikk, når luftfartøyet er registrert i stat som er medlem av International Civil Aviation Organization (ICAO), eller som Norge har avtalt slik godkjenning med. Tilsvarende gjelder for besetningsmedlemmer på vei til eller fra aktiv tjeneste.

Sertifikatet må angi det land som har utstedt det, samt nummer og art. Det skal være forsynt med den utstedende myndighetens stempel og underskrift, og dato for utstedelsen.

Sertifikatet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.

§ 2-10. Andre legitimasjonsdokumenter som er gyldige reisedokumenter

Som reisedokument godtas også gyldig legitimasjonsdokument som er utstedt av et EØS- eller EFTA-land og som er nevnt i vedlegg 4 til forskriften.

Det kan også fastsettes at andre gyldige legitimasjonsdokumenter enn de som er nevnt i kapittelet her, skal godtas som reisedokument for innreise og opphold i riket.

§ 2-11. Beslutningsmyndighet

Utlendingsdirektoratet beslutter hvilke dokumenter som skal godkjennes som reisedokument etter bestemmelsene i dette kapittelet, jf. lovens § 8 annet ledd. For øvrig kan Utlendingsdirektoratet i særlige tilfeller frita en utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene, jf. lovens § 8 tredje ledd.

Når Utlendingsdirektoratet har besluttet at et dokument skal godkjennes som reisedokument etter kapittelet her, melder Utlendingsdirektoratet beslutningen til EU-Kommisjonen for oppføring i reisedokumentlisten, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning C(2013)4914 av 2. august 2013 om opprettelse av liste over reisedokumenter som berettiger innehaver til å krysse yttergrensen og som kan viseres.

Endret ved forskrift 19 des 2016 nr. 1717 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 3. Visum

Lovens § 9. Visumplikt og visumfrihet

§ 3-1. Unntak fra visumplikten

Følgende utlendinger er unntatt fra visumplikten:

nordiske borgere, jf. lovens § 5 annet ledd,
utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen,
familiemedlemmer til utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, når vedkommende har oppholdskort i et annet EØS-land i samsvar med direktiv 2004/38/EF artikkel 10 og artikkel 20,
utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland, og som har gyldig reisedokument, jf. lovens § 9 annet ledd og Schengenkonvensjonen artikkel 21. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på, og retur til, utstederlandets territorium. Utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,
utlendinger som er borgere av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til europapalaments- og rådsforordning (EU) 2018/1806 av 14. november 2018 med vedlegg og med de senere endringer som gjelder for Norge, jf. vedlegg 5 til forskriften,
innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det fremgår av reisebeviset at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i, eller gyldig returadgang til, den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959, følger som vedlegg 6 til forskriften,
innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på sjøfartøy i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningsjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 7 til forskriften,
innehavere av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 2-9 og for den bruk som der er nevnt,
innehavere av identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185, jf. forskriftens § 2-8 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonene følger som vedlegg 8 til forskriften,
innehaver av filippinsk «Seafarer’s Identification and Record Book» eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på sjøfartøy i norsk havn,
anerkjente flyktninger og statsløse og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av reisedokument utstedt av dette landet,
visumpliktige skoleelever som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JHA, når disse reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole,
innehaver av gyldig reisedokument som også har gyldig grenseboerbevis jf. § 3-1a, og som passerer landgrensen mellom Norge og Russland på grunnlag av grenseboerbeviset.

Endret ved forskrifter 11 feb 2011 nr. 149, 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 29 mai 2012), 5 juli 2012 nr. 738 (i kraft 15 aug 2012), 20 des 2012 nr. 1392, 21 mars 2014 nr. 328 (i kraft 31 mars 2014), 15 feb 2019 nr. 485, 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 3-1a. Grenseboerbevis

En søker skal få utstedt grenseboerbevis med en varighet på inntil tre år, på de vilkår som fremgår av avtale av 2. november 2011 mellom Norge og Russland om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, jf. Europarlaments- og rådsforordning (EF) 1931/2006 . Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften. I henhold til avtalen må søkeren:

være i besittelse av gyldig reisedokument,
fremlegge dokumentasjon som bekrefter at vedkommende har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de tre forutgående årene,
underbygge at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen,
ikke anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, og
ikke være innmeldt i Schengen Information System(SIS).

Grenseboerbevis gir rett til å krysse den norsk-russiske landegrensen og oppholde seg i det angitte grenseområdet i en periode på inntil 15 dager. De rettigheter som følger av innvilget grenseboerbevis er betinget av at utlendingen foreviser gyldig grenseboerbevis ved passering av det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk.

Norges generalkonsulat i Murmansk avgjør søknad om grenseboerbevis, jf. .

§ 3-2. Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet

Visum utstedt av andre Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, er gyldig for innreise og opphold i Norge i 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 18 som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 2.

Endret ved forskrifter 6 april 2010 nr. 493, 18 mars 2014 nr. 296.

§ 3-3. Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger

Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. lovens § 9 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. § 3-1 bokstav m. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland skal ikke tas med ved beregningen av den tillatte oppholdstiden etter denne bestemmelsen.

For visumpliktige utlendinger vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visumet som er gitt.

Endret ved forskrifter 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 29 mai 2012), 20 des 2012 nr. 1392, 18 mars 2014 nr. 296.

Lovens § 9a. Fremreisetillatelse

Overskrift tilføyd ved forskrift 9 sep 2025 nr. 1824 (i kraft 12 okt 2025).

§ 3-3a. Behandlingsansvar i fremreisesystemet ETIAS

Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger i det sentrale ETIAS-systemet i Norge, jf. ETIAS-forordningen artikkel 57 nr. 2, og for behandling av personopplysninger i tilknyttede nasjonale fagsystemer.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2025 nr. 1824 (i kraft 12 okt 2025).

Lovens § 10. Schengenvisum

§ 3-4. Visumforordningen (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009)

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen), som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 154/2012 , europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 610/2013 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1155 , gjelder som forskrift.

Tilføyd ved forskrift 12 mars 2010 nr. 388 (i kraft 5 april 2010), endret ved , , (i kraft 1 feb 2020).

Lovens § 11. Visum av humanitære grunner mv.

§ 3-12. Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum)

Visum etter lovens § 11 (nasjonalt visum) er bare gyldig for innreise og opphold i Norge, og gir ikke rett til transitt i Schengenområdet. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengenlandene underrettes, jf. § 17-31.

Bestemmelsene i § 3-9 om varighet og innhold av visum får anvendelse, med unntak av § 3-9 tredje ledd (flerreisevisum) og fjerde ledd første punktum (adgang til innreise og opphold i andre Schengenland).

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for å utstede visum i henhold til lovens § 11.

Endret ved forskrift 19 juni 2017 nr. 846.

Lovens § 12. Innreisevisum

§ 3-13. Innreisevisum

Når en visumpliktig utlending gis oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang, eller Sysselmesteren på Svalbard, gi innreisevisum med rett til opphold i inntil 90 dager, jf. lovens § 12.

Når det er gitt en foreløpig bekreftelse, jf. § 10-4, om at en utlending som er faglært, jf. § 6-1 første ledd, eller som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav c, skal kunne begynne å arbeide i Norge før søknad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjonen utstede visum som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for sjøfolk som søker tillatelse etter § 6-6. Når det er gitt gruppetillatelse etter § 6-7 eller § 6-15, skal de utlendingene som omfattes av tillatelsen gis innreisevisum som nevnt i første ledd.

Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, og som har fått et konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge.

Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en søker som nevnt i § 10-1 første og annet ledd, selv om oppholdstillatelse kreves.

En utlending som har oppholdstillatelse i Norge som gir rett til ny innreise, kan i særlige tilfeller hvor det foreligger et dokumentert behov, få innreisevisum som nevnt i første ledd.

En utlending som søker fornyelse av fornybar oppholdstillatelse innen fristen i lovens § 61 sjette ledd annet punktum, eller som søker permanent oppholdstillatelse innen fristen i forskriftens § 11-7, kan få innreisevisum mens søknaden er til behandling.

Reglene i § 3-9 annet ledd om innreisefrist gjelder tilsvarende.

Lovens § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum

§ 3-14. Vedtaksmyndighet

Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 13 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at Sysselmesteren på Svalbard skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at politiet skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum på grensen etter forskriftens § 3-18, generelt eller i nærmere angitte tilfeller.

Når det med hjemmel i lovens § 13 første ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengenland, kan Utlendingsdirektoratet, med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengenland skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10.

Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 15 til forskriften.

Søknad om visum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Når det er tvil om visum skal gis, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad om visum fra en utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengeninformasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Søknad om forlengelse av visum etter forskriftens § 3-19 første ledd og søknad om visum for ny innreise etter § 3-19 annet ledd, avgjøres av politiet, med unntak av søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet kompetanse til å avslå søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11.

Kapittel 4. Kontroll

Kapitteloverskriften endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-1. (Opphevet)

Endret ved forskrifter 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 29 mai 2012), 20 des 2012 nr. 1392, 18 mars 2014 nr. 296, 27 mars 2014 nr. 366 (i kraft 7 april 2014), 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-2. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-3. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-4. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-5. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-6. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-7. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-8. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-9. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 20 des 2012 nr. 1415 (i kraft 1 feb 2013).

§ 4-10. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-11. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-12. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-13. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-14. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 juni 2016 nr. 610 (i kraft 10 juni 2016), opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-15. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-16. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

Lovens § 16. Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv.

Overskiften endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-17. (Opphevet)

Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1392, opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-18. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-19. Landlov

Sjøfolk som er i besittelse av identitetsbevis utstedt i samsvar med ILO-konvensjonen nr. 185 av 2003 kan gå i land og oppholde seg i den havnen hvor sjøfartøyet ligger og i tilgrensende kommuner, i den tid sjøfartøyet ligger der, men ikke utover tre måneder. Politimesteren bestemmer geografiske begrensninger i landlovsretten.

For sjøfolk som har opphold på Schengenterritoriet utover tre måneder, kreves det oppholdstillatelse etter lovens § 55 for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havnene som sjøfartøyet anløper, og tilgrensende kommuner.

Når føreren av sjøfartøyet plikter å gi melding etter grenseforskriften § 4-12, er det et vilkår for landlov, at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert.

Grensekontrollmyndigheten kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette er påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner.

Grensekontrollmyndigheten kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonsdokumenter etter behov eller som stikkprøver.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

Lovens § 19. Utlendingens plikt til å gi melding til myndighetene

§ 4-22. Melding til myndighetene etter innreise mv.

En utlending som har fått oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen én uke etter innreise melde seg for politiet på oppholdsstedet ved personlig fremmøte, jf. lovens § 19 første ledd. Det samme gjelder en utlending som har fremmet søknad fra utlandet, men som reiser inn i riket før søknaden er ferdigbehandlet.

Arbeidstakere som omfattes av en gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15, skal også melde seg for politiet som nevnt i første ledd. Etter ankomst får arbeidstakeren individuell tillatelse til arbeid i gruppen, jf. § 6-7 femte ledd og § 6-15 sjette ledd, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte arbeidstakeren adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, jf. lovens § 59.

Når en utlending fremmer søknad om oppholdstillatelse eller beskyttelse fra riket, skal utlendingen møte personlig for politiet, jf. forskriftens § 10-2 og lovens § 93 første ledd.

Regler om meldeplikt for utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter forskriftens kapittel 1, følger av § 1-1 tolvte ledd.

Når utlendingen skal oppholde seg i riket ut over tre måneder, skal politiet gjøre vedkommende kjent med plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Politiet skal gi vedkommende helsemyndighet melding om kontaktopplysninger til utlendinger som skal oppholde seg i riket utover tre måneder og, hvis kjent, hvilket språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på.

Endret ved forskrifter 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013), 19 des 2014 nr. 1889 (i kraft 15 jan 2015), 17 juni 2016 nr. 712 (i kraft 1 juli 2016), 31 jan 2018 nr. 155 (i kraft 1 mars 2018), (i kraft 25 mars 2024).

Lovens § 20. Plikt i andre tilfeller til å gi melding til myndighetene

§ 4-24. (Opphevet)

Endret ved forskrifter 18 mars 2014 nr. 296, 18 nov 2019 nr. 1523, opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-25. Overnattingssteder

Den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass og lignende skal føre fortegnelse over alle som overnatter, jf. lovens § 20 første ledd bokstav a. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om gjestens navn, fødselsdato, stilling, bopel, statsborgerskap og ankomstdato. Dersom gjesten reiser sammen med barn under 18 år, skal barnas navn og fødselsdato anmerkes. Gjesten skal personlig fylle ut og undertegne et erklæringsskjema der opplysningene nevnt i annet punktum fremgår. Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske borgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen.

Bestemmelsene i første ledd tredje til sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser.

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, skal godkjenne måten fortegnelsen føres på og skal til enhver tid ha adgang til gjennomsyn av fortegnelsen.

Når politiet ber om det, skal overnattingssted som nevnt i første ledd gi politiet fortegnelse over alle utenlandske overnattingsgjester med unntak av nordiske borgere.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-26. Sikkerhets- eller beredskapshensyn

Når sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det, kan Justis- og beredskapsdepartementet bestemme at enhver som lar en utlending overnatte hos seg, skal gi melding om dette til politiet, jf. lovens § 20 første ledd bokstav a. Ordningen kan iverksettes for hele riket eller for nærmere angitt politidistrikt. Meldeplikten skal ikke gjelde nordisk borger.

Lovens § 21. Alminnelig utlendingskontroll

§ 4-29. Adgang til å ta kopi av legitimasjonsdokumenter ved alminnelig utlendingskontroll

Politiet kan ta kopi av dokumenter som fremlegges i forbindelse med alminnelig utlendingskontroll i medhold av lovens § 21.

Lovens § 22. Kontrollmyndighet

§ 4-30. Tolletatens kontroll

Dersom Tolletaten under tollkontroll på indre Schengengrense avdekker at en utlending mangler dokumenter som er gyldige for innreise, eller utlendingen selv uttaler at vedkommende vil søke beskyttelse, eller det for øvrig er grunn til mistanke om at utlendingen mangler adgang til lovlig innreise i Norge, kan Tolletaten utføre identitetskontroll, herunder ta kopi av pass eller andre reise- eller legitimasjonsdokumenter samt øvrige beviser, og rapportere dette til politiet.

Justis- og beredskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av Tolletatens kontroll etter første ledd.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 4-31. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

Kapittel 5. Bortvisning

Lovens § 17. Bortvisning, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 5-1. Unntak fra bestemmelsene om bortvisning i lovens § 17 første ledd for innehaver av visum eller oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland

En utlending under 20 år som er fast bosatt i et av de øvrige nordiske land, og som deltar i gruppereise av begrenset varighet (klassetur, idrettslag o.l.) ledet av en voksen person, skal ikke bortvises etter lovens § 17 første ledd bokstav a selv om vedkommende mangler gyldig pass eller annet godkjent reisedokument.

En utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av et Schengenland, skal ikke bortvises etter lovens § 17 første ledd dersom formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder. Med oppholdstillatelse utstedet av et Schengenland menes her tillatelse som nevnt i lovens § 98 annet ledd annet og tredje punktum.

En utlending som har visum utstedt av et Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, skal ikke bortvises etter lovens § 17 første ledd bokstav a, b, d, e eller f selv om vedkommende mangler visum for innreise i riket, ikke har tilstrekkelige midler, eller ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet, dersom formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses som tilstrekkelige midler, jf. lovens § 17 første ledd bokstav f. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om betydningen av slik garanti fra tredjemann som nevnt i forskriftens § 3-5.

Lovens § 18. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning

§ 5-2. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, treffer vedtak om bortvisning som nevnt i lovens § 18 annet ledd bokstav b frem til utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder etter utløpet av den visumfrie oppholdstiden eller visumets gyldighetstid når det ikke er tvil om at vilkårene i lovens § 17 første ledd bokstav a, b, d, e eller f er oppfylt,

For øvrig treffer Utlendingsdirektoratet vedtak om bortvisning.

§ 5-3. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 26 juni 2019 nr. 910 (i kraft 1 okt 2019).

§ 5-4. Saksbehandlingsregler i bortvisningssaker

En utlending som blir bortvist skal få veiledning som nevnt i lovens § 82 og underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27, på et språk som vedkommende forstår. Utlendingen skal gis slik underretning som nevnt i forvaltningsloven § 27 tredje ledd, og det skal fremgå av påtegningen at slik underretning er gitt.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen.

Kapittel 6. Oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid og studier mv.

Lovens § 23. Oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket

§ 6-1. Oppholdstillatelse til faglærte mv.

Arbeidstakere som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner, har rett til oppholdstillatelse. Det er et vilkår at

kompetansen anses som relevant for stillingen,
det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift, og
arbeidstakeren omfattes av kvoten for faglærte, jf. § 6-12.

For grupper av søkere kan vilkårene skjerpes når særlige hensyn tilsier det, ved å kreve fagutdanning på høyere nivå enn videregående skole for tillatelse som nevnt i første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om heltidsarbeid ikke er sammenhengende, jf. lovens § 23 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Dersom det ikke er fastsatt en kvote eller kvoten er fylt opp, kan det gis tillatelse når stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

For tillatelse gitt etter første ledd til en borger av et land som er medlem i WTO og er ansatt i et internasjonalt selskap, gjelder ikke første ledd bokstav c eller fjerde ledd, jf. lovens § 23 første ledd bokstav c. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som regnes som et internasjonalt selskap.

Tillatelse etter første ledd gjelder en bestemt type arbeid, mens tillatelse etter annet og femte ledd gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver. Tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrifter 17 des 2009 nr. 1655, 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013).

§ 6-2. (Opphevet)¹

Opphevet ved forskrift 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013).

§ 6-3. Oppholdstillatelse til sesongarbeidstakere mv.

Arbeidstakere som ikke fyller vilkårene for tillatelse til faglærte, jf. § 6-1, kan få oppholdstillatelse for inntil seks måneder for arbeid innen sesongbasert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

For arbeid innenfor sesongbasert virksomhet i jordbruks- og skogbruksnæringen er det et vilkår at arbeidstakerne omfattes av kvoten for sesongarbeid innenfor jordbruks- og skogbruksnæringen, jf. § 6-12. Dersom det ikke er fastsatt en kvote, kvoten er fylt opp eller søknaden gjelder arbeid innenfor andre sesongbaserte næringer, kan det gis tillatelse når stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

For arbeid i forbindelse med ordinær ferieavvikling er det et vilkår at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

De seks månedene kan fordeles på flere tillatelser til arbeid hos samme eller forskjellige arbeidsgivere, slik at det til sammen svarer til heltidsarbeid, jf. lovens § 23 første ledd bokstav d.

Arbeidstakere som har hatt tillatelse i seks måneder etter denne paragrafen, kan få ny tillatelse etter seks måneders opphold utenfor Norge. Når tillatelse gis gjentatte ganger for kortere tid enn seks måneder, kan den samlede oppholdstiden ikke overstige seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode.

Tillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en eller flere bestemte arbeidsgivere, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-3a. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 24 mars 2020 nr. 410, opphevet ved forskrift forskrift 24 mars 2020 nr. 410 (i kraft 1 jan 2021, tidsbegrenset endring).

§ 6-3b. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 16 feb 2021 nr. 442, endret ved forskrift 24 sep 2021 nr. 2817, opphevet ved forskrift 16 feb 2021 nr. 442 som endret ved forskrift 24 sep 2021 nr. 2857 (i kraft 1 jan 2022) og forskrift 24 sep 2021 nr. 2817 (i kraft 1 jan 2022).

§ 6-3c. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 19 april 2021 nr. 1196, opphevet ved forskrift 19 april 2021 nr. 1196 (i kraft 1 okt 2021).

§ 6-4. Oppholdstillatelse til ufaglærte russiske arbeidstakere mv.

Arbeidstakere i virksomhet som har behov for ufaglært arbeidskraft, kan få oppholdstillatelse for inntil to år.

Tillatelsen kan gis til russiske borgere fra Barentsregionen for arbeid i virksomhet i Nordland, Troms eller Finnmark.

Arbeidsdepartementet kan gi nærmere retningslinjer for hvilke næringer og geografiske områder det kan gis tillatelse til etter denne bestemmelsen, herunder at bestemmelsen skal gjelde andre grupper enn den som nevnes i annet ledd.

Det er et vilkår at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

Det kan gis forhåndstilsagn i vedtaket om at arbeidstakerne skal ha rett til ny tillatelse innenfor toårsperioden dersom de mottar konkret tilbud om samme arbeid på samme arbeidsvilkår. Den arbeidsmarkedsmessige vurderingen etter fjerde ledd gjelder for hele toårsperioden.

Arbeidstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på to år, kan få ny tillatelse etter ett års opphold utenfor Norge.

Tillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrift 18 feb 2010 nr. 188.

§ 6-5. Oppholdstillatelse til russiske grensependlere

Russiske borgere som er bosatte i Barentsregionen, og som pendler for deltidsarbeid i virksomhet i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få oppholdstillatelse for deltidsarbeid, det vil si 80 prosent stilling eller lavere. Det er et vilkår at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift.

Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om deltidsarbeid ikke er sammenhengende, jf. lovens § 23 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Det er et vilkår at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

Tillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-6. Oppholdstillatelse til sjøfolk

Arbeidstakere om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i annen norsk havn, kan få oppholdstillatelse. Dette gjelder for sjøfartøy som har en regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner, og ikke for sjøfartøy som bare leilighetsvis deltar i slik virksomhet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Tillatelsen gjelder arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 6-7. Gruppetillatelse til arbeidsgivere

Arbeidsgivere kan for et bestemt arbeid av tidsbegrenset varighet, få tillatelse (gruppetillatelse) av Utlendingsdirektoratet til å ta i arbeid et bestemt antall arbeidstakere.

Det må gis en nøyaktig beskrivelse av arbeidets art. Arbeidet må sysselsette minst seks personer, herunder nødvendig mannskap til eventuell skiftordning og til utskiftning. Det må inngå et bestemt antall personer i gruppen.

Det er et vilkår at arbeidsgiveren forplikter seg til å ta inn arbeidstakere som hver for seg fyller vilkårene for tillatelse til faglærte, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav a og b. Tillatelse kan gis selv om enkelte av arbeidstakerne ikke har slik kompetanse dersom det godtgjøres at vedkommendes deltakelse er en nødvendig forutsetning for gruppens funksjonsdyktighet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Bestemmelsene i § 6-1 første ledd bokstav c og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Gruppetillatelse som gis til en arbeidsgiver, er bundet til et bestemt arbeid og skal gjelde for et bestemt antall arbeidstakere.

Arbeidstakere som omfattes av en gruppetillatelse, får etter ankomst en individuell oppholdstillatelse til arbeid i gruppen. Tillatelsen registreres innenfor kvoten for faglærte, jf. § 6-12, selv om den aktuelle arbeidstakeren ikke har slik kompetanse. Tillatelsen knyttes til et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrift 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013).

§ 6-8. Krav til arbeidsgiver ved tidlig arbeidsstart

Arbeidsgivere har adgang til å la arbeidstakere starte i arbeidet før tillatelse foreligger med mindre arbeidsgiveren er utelukket etter § 6-34 eller det er fattet forvaltningsvedtak mot arbeidsgiveren etter lovens § 27 femte ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Ordningen ved tidlig arbeidsstart gjelder for arbeidstakere som søker oppholdstillatelse etter § 6-1 første ledd og som minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole.

Arbeidsgiverne har ansvaret for at arbeidstakerne fyller vilkårene for tillatelsen, herunder at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet for yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov og forskrift.

Endret ved forskrifter 26 juni 2011 nr. 685, 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013), 14 mars 2016 nr. 256 (i kraft 1 mai 2016 og gjelder for søknader som mottas etter 1 mai 2016).

§ 6-9. Arbeidsgivere – arbeidstilbudsskjema

Arbeidsgivere som har fremsatt konkret tilbud om arbeid til arbeidstakere som søker tillatelse etter § 6-1 til § 6-7, er ansvarlige for å fremlegge de nødvendige opplysningene om arbeidsforholdet på fastsatt arbeidstilbudsskjema. Skjemaet skal undertegnes av arbeidsgiveren og søkeren selv, dersom ikke Utlendingsdirektoratet har fastsatt annet i retningslinjer.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvem som er arbeidsgiver etter lovens § 23.

§ 6-10. Lønnsvilkår

Hva som regnes som lønn etter lovens § 23 første ledd bokstav b, fastsettes av Utlendingsdirektoratet.

§ 6-11. Tilbakekall ved arbeidsforhold. Arbeidsledighet – arbeidssøkerperiode

Oppholdstillatelse kan tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige regler dersom arbeidsforholdet opphører, jf. lovens § 63, med mindre vilkårene i annet ledd er oppfylt.

Arbeidstakere med tillatelse etter § 6-1 første ledd, kan oppholde seg i landet for å søke arbeid i inntil seks måneder etter arbeidsforholdets opphør dersom den opprinnelige tillatelsen ikke utløper. Det er et vilkår at arbeidstakerne gir politiet melding innen sju dager etter arbeidsforholdets opphør. Likeså er det et vilkår at arbeidstakerne gir politiet melding innen sju dager dersom de begynner i et nytt arbeidsforhold.

Meldinger som nevnt i annet ledd, skal registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

§ 6-11a. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 23 juni 2020 nr. 1280, opphevet ved forskrift 13 feb 2026 nr. 210.

§ 6-12. Arbeidsmarkedsmessig vurdering ved arbeidsforhold og fastsettelse av kvoter for ulike kategorier arbeidstakere

Når det skal foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området etter § 6-1 til § 6-7, er det en forutsetning for å gi tillatelse at Arbeids- og velferdsetaten samtykker etter nærmere retningslinjer gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeidsdepartementet fastsetter i samråd med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet en årlig kvote for faglærte som nevnt i § 6-1. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter kvoten for sesongarbeid innenfor jordbruks- og skogbruksnæringen som nevnt i § 6-3.

Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet, gi nærmere retningslinjer om ordningene med kvoter.

Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188, 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013).

Lovens § 24. Oppholdstillatelse for å yte tjenester som utsendt arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker

§ 6-13. Oppholdstillatelse til utsendte arbeidstakere

Ansatte i en utenlandsk virksomhet som har inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet, kan få oppholdstillatelse i inntil seks år. Arbeidstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på seks år, kan gis ny tillatelse etter to års opphold utenfor Norge.

Det er et vilkår at arbeidstakeren har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b, og kompetansen anses som relevant for gjennomføringen av oppdraget. Hva som regnes som lønn etter lovens § 24 første ledd bokstav b, fastsettes av Utlendingsdirektoratet.

Det gjøres unntak fra kravet om at det ikke kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget, jf. lovens § 24 første ledd bokstav c.

Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. lovens § 24 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Tillatelsen er bundet til det eller de oppdragene som følger av kontrakten, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrift 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 1 april 2013).

§ 6-14. Oppholdstillatelse til selvstendige oppdragstakere

Selvstendig næringsdrivende som er etablert i utlandet, kan få oppholdstillatelse i til sammen seks år. Oppdragstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på seks år, kan gis ny tillatelse etter to års opphold utenfor Norge. Det er et vilkår for tillatelse etter denne bestemmelsen at

det er inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet,

Lovens § 25. Oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet

§ 6-18. Oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende som skal drive varig næringsvirksomhet, har rett til oppholdstillatelse dersom det er nødvendig for etablering eller videre drift av virksomheten at den næringsdrivende oppholder seg i Norge og deltar aktivt i driften. Det er et vilkår at

det arbeidet som skal utføres i virksomheten, krever at den selvstendig næringsdrivende har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b,
det godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften, og
det foreligger tillatelse for virksomheten i henhold til øvrig lovgivning.

Det økonomiske grunnlaget er godtgjort dersom det er sannsynlig at den selvstendig næringsdrivende vil få tilstrekkelige midler fra drift av virksomheten til å oppfylle kravet til underhold i § 10-7 tredje ledd. Midler fra offentlige tilskuddsordninger kan inngå i vurderingen av det økonomiske grunnlaget. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Søkeren skal fremlegge

dokumentasjon på sin kompetanse og rolle i virksomheten,
en nøyaktig beskrivelse av virksomhetens art,

Lovens § 26. Oppholdstillatelse for studier og for vitenskaplig, religiøst eller kulturelt formål o.a.

§ 6-19. Oppholdstillatelse til studenter mv.

Studenter som har tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, kan få oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet, gi nærmere retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som kan godkjennes. Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning. Søkeren skal legge fram plan for utdanningen. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Studenter ved folkehøgskole eller livssynskole kan bare få tillatelse for til sammen ett år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Utlendinger som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, men som trenger tilleggsutdanning eller praksis for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen i Norge, kan få tillatelse i til sammen to år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188, 9 mai 2014 nr. 621 (i kraft 15 mai 2014 og gjelder for søknader som er levert etter ikrafttredelsen), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 6-20. Oppholdstillatelse til forskere med egne midler

Forskere som skal oppholde seg ved universitet, institutt og lignende i forskningsøyemed, kan få oppholdstillatelse når oppholdet skal finansieres med egne midler. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Lovens § 27a. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart

§ 6-34. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart

Arbeidsgiver som ikke fyller vilkårene i § 6-8 første ledd og som lar arbeidstakerne starte arbeidet før tillatelse foreligger, eller som etter å ha gitt uriktige opplysninger har fått adgang til å la arbeidstakere starte i arbeidet før tillatelse foreligger, jf. § 6-8 tredje ledd, kan bli utelukket fra ordningen med tidlig arbeidsstart for en periode på inntil ett år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Lovens § 23, § 24, § 25 og § 26. Eksportkontroll mv.

Overskrift tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 6-35. Eksportkontroll og andre tiltak for å hindre overføring av kunnskap og teknologi

Tillatelser og rettigheter i medhold av kapittel 6 kan nektes, uten en nærmere vurdering av om nektelse også kan skje i medhold av lovens § 126 første ledd, dersom

hensyn som nevnt i lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) § 1 første og annet ledd tilsier det,
det er nødvendig for å gjennomføre tiltak som følger av bestemmelser i eller i medhold av lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven).

Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 4 nov 2021 nr. 3132.

Kapittel 7. Beskyttelse

Lovens § 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)

§ 7-1. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 3 april 2018 nr. 524.

§ 7-2. Flyktningstatus til flyktningens nærmeste familiemedlemmer

Flyktningens ektefelle eller samboer og barn som fyller vilkårene for å ha rett til oppholdstillatelse etter lovens § 40 til § 42, har rett til oppholdstillatelse som flyktning etter lovens § 28 sjette ledd, med mindre

søkeren er flyktningens ektefelle eller samboer og familielivet er etablert etter at flyktningen forlot landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse,
søkeren har et annet statsborgerskap enn flyktningen,
søkeren ikke ønsker status som flyktning, eller
andre særlige grunner taler mot det.

Lovens § 32. Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner

§ 7-3. (Opphevet)

Endret ved forskrift 8 april 2010 nr. 496 som endret ved forskrift 30 mars 2011 nr. 340 (i kraft 1 mai 2011), opphevet ved forskrift 17 des 2013 nr. 1568 (i kraft 1 jan 2014).

§ 7-4. Adgang til realitetsbehandling av saker etter Dublin III-forordningen

Selv om en søknad om oppholdstillatelse kan nektes realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav b fordi søkeren kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, skal søknaden om oppholdstillatelse etter lovens § 28 likevel tas til realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den, jf. lovens § 32 annet ledd. Når tilknytningen er familiemedlemmer i riket, skal definisjonen av familiemedlemmer i Dublin III-forordningens artikkel 2 bokstav g, legges til grunn.

I andre tilfeller enn nevnt i første ledd, skal adgangen til å ta en søknad om beskyttelse til realitetsbehandling bare benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn.

Endret ved forskrifter 17 des 2013 nr. 1568 (i kraft 1 jan 2014), 21 mars 2014 nr. 328 (i kraft 31 mars 2014).

Lovens § 34. Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon

§ 7-5. Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 34 (kollektiv beskyttelse)

En utlending som får oppholdstillatelse etter lovens § 34, kan få registreringsbevis, jf. forskriftens § 17-22.

§ 7-5a. Midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina

Lovens § 34 gis straks anvendelse overfor

ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022
ukrainske statsborgere med lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022, eller som har reist til Norge senere på grunnlag av en gitt oppholdstillatelse. Det er et vilkår at det tidligere oppholdsgrunnlaget er bortfalt eller vil bortfalle ikke senere enn to måneder etter fremsettelse av søknad om beskyttelse
tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal beskyttelse eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022
nære familiemedlemmer av personer som nevnt i bokstav a, b og c som ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som var del av hovedpersonens husstand før 24. februar 2022.

Første ledd gjelder ikke dersom det er indikasjoner på at søkeren er omfattet av utlendingsloven § 31, eller at saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn som nevnt i utlendingsloven § 126. Første ledd gjelder heller ikke dersom søkeren tidligere har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse etter første ledd, men tillatelsen er opphørt, tilbakekalt eller ikke forlenget.

Lovens § 35. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. (overføringsflyktninger)

§ 7-6. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. etter lovens § 35 (overføringsflyktninger)

Justis- og beredskapsdepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 35 første ledd.

Instanser som kan anmode om at en utlending skal gis innreisetillatelse etter lovens § 35 første ledd, er:

FNs høykommissær for flyktninger,
norsk utenriksstasjon,
andre mellomstatlige organisasjoner,
internasjonale straffedomstoler Norge har inngått vitnegjenbosettingsavtale med, og
norske frivillige organisasjoner i samsvar med retningslinjer som gis av departementet.

Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188, 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 7-7. Vedtaksmyndighet i sak om overføringsflyktninger

Departementet kan for den enkelte situasjon bestemme at vedtak om overføring kan treffes av annen myndighet enn Utlendingsdirektoratet.

Kapittel 8. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Lovens § 38. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

§ 8-1. Krav til individuell vurdering mv. etter lovens § 38

Ved anvendelsen av lovens § 38 skal det foretas en vurdering av søkerens individuelle situasjon. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet om at det skal gjøres unntak i visse tilfeller, jf. lovens § 128.

Endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8-2. (Opphevet)

Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1358 (i kraft 1 jan 2013 og gjelder bare for saker som kommer inn til Utlendingsnemnda fra 1. januar 2013), 17 des 2013 nr. 1568 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 24 juni 2016 nr. 792 (i kraft 1 juli 2016).

§ 8-3. Refleksjonsperiode mv. for ofre for menneskehandel

Når det foreligger holdepunkter for at en utlending som oppholder seg i riket er utsatt for menneskehandel og er innstilt på å motta hjelp og følge opp tiltak som myndighetene tilbyr, kan det innvilges oppholdstillatelse (refleksjonsperiode) som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet.

En utlending som har hatt refleksjonsperiode etter første ledd, kan gis ny oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter avsluttet refleksjonsperiode i henhold til retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om at det kan gis oppholdstillatelse til en utlending som ikke har hatt refleksjonsperiode etter første ledd og om fornyelse av tillatelser.

Oppholdstillatelse etter første og annet ledd forutsetter at utlendingen oppholder seg i riket. Tillatelsen gir ikke rett til ny innreise, med mindre annet er særskilt fastsatt i tillatelsen eller det etter søknad er gitt rett til dette på forhånd. Dersom utreise er foretatt uten at det foreligger tillatelse til ny innreise, kan oppholdstillatelsen tilbakekalles.

Mindreårige som oppholder seg i Norge, og som er barn av person som nevnt i første eller annet ledd, kan gis oppholdstillatelse med de samme begrensninger som er fastsatt i forelderens tillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Søknad om oppholdstillatelse etter første og annet ledd og søknad om adgang til ut- og innreise, fremsettes overfor politiet og avgjøres av Utlendingsdirektoratet.

Endret ved forskrift 21 des 2011 nr. 1445 (i kraft 1 feb 2012).

§ 8-4. Oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel

En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 257 (menneskehandel), skal innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, med mindre

utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28, eller
særlige grunner taler mot at tillatelse gis.

Selv om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd ikke er oppfylt, kan det innvilges oppholdstillatelse til utlending som har avgitt forklaring for retten eller for politiet i en straffesak, dersom det er sannsynliggjort at utlendingen har vært offer for menneskehandel og forklaringen har sammenheng med dette. Det er et vilkår at utlendingen har brutt med miljøet bak menneskehandelen og at det ikke foreligger særlige grunner som taler mot at tillatelse gis. Ved vurderingen av om det skal gis oppholdstillatelse skal det blant annet legges vekt på om utlendingen

har vært utsatt for trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien som følge av den avgitte forklaringen,
risikerer trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien ved retur til hjemlandet som følge av den avgitte forklaringen,
har samarbeidet med politiet under etterforskningen,
er i en vanskelig sosial, helsemessig eller humanitær situasjon som følge av den avgitte forklaringen.

§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse fra barn

Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:

barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
hvilke språk barnet snakker,
barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,
barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,
barnets omsorgssituasjon i Norge,
barnets omsorgssituasjon ved retur, og
den sosiale og humanitære situasjon ved retur.

Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.

Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet, og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.

Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.

§ 8-5a. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 8 juni 2015 nr. 624 (i kraft 15 juni 2015), opphevet ved forskrift 6 okt 2021 nr. 2940.

§ 8-5b. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 8 juni 2015 nr. 624 (i kraft 15 juni 2015), opphevet ved forskrift 6 okt 2021 nr. 2940.

§ 8-6. Behov for uttalelse fra gjenværende forelder i hjemlandet før oppholdstillatelse gis til medfølgende barn

Dersom et barn under 18 år søker om oppholdstillatelse sammen med bare den ene av sine foreldre, må det vurderes om det skal innhentes uttalelse fra den andre forelderen dersom denne har del i foreldreansvaret. Ved vurderingen av om uttalelse skal innhentes, skal det legges vekt på hensynet til barnets beste og blant annet sees hen til

hva som er det faktiske og formelle forholdet mellom vedkommende forelder og barnet,
om det ut fra omstendighetene i saken fremstår som forsvarlig å legge til grunn at vedkommende forelder ikke vil motsette seg at barnet innvilges oppholdstillatelse i Norge,
de praktiske mulighetene for å innhente en uttalelse med tilstrekkelig notoritet,
hvor lang tid det vil ta å innhente en uttalelse, og
om det er klart at oppholdstillatelse bør innvilges selv om samtykke fra vedkommende forelder nektes.

§ 8-7. Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 38 ved praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over

Utlendingsnemnda kan etter anmodning om omgjøring gi oppholdstillatelse etter lovens § 38 til en asylsøker som har fått endelig avslag. Det er en forutsetning for tillatelse at følgende vilkår er oppfylt:

Det har gått tre år siden saksopprettelse uten at avslaget er iverksatt, og det er heller ikke sannsynlig at iverksettelse vil kunne la seg gjennomføre.
Det er ikke tvil om søkerens identitet. Som hovedregel må søkeren ha medvirket til å avklare sin identitet under perioden som asylsøker, jf. § 17-7.
Søkeren har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokument.

Dersom det er reist sak om utvisning etter lovens § 66, bortsett fra der utvisningsgrunnen er oversittelse av utreisefristen, kan det ikke gis tillatelse før spørsmålet om utvisning er avklart.

Med mindre særlige grunner taler for det, skal tillatelse etter første ledd ikke gis før det har gått ett år siden endelig avslag og prosessene med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokument er avsluttet.

Før det gis tillatelse skal det innhentes uttalelse fra politiet. Slik uttalelse skal inneholde en vurdering av om søkeren har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, samt hvorvidt prosessen med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokumenter er avsluttet.

Tillatelse etter første ledd kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 8-8. Tidsbegrenset oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asylsøkere over 16 år som får opphold på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur

Enslige, mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 første ledd til fylte 18 år. Tillatelsen kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.

Ved vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse etter første ledd eller en tillatelse etter lovens § 38, skal blant annet følgende momenter vektlegges:

barnets alder,
hvilke språk barnet snakker,
barnets fysiske og psykiske helsesituasjon,
barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i hjemlandet og i Norge,
barnets omsorgssituasjon i Norge,
den sosiale og humanitære situasjonen ved retur,
om barnet henvises til internflukt og mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet,

§ 8-8a. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 22 jan 2018 nr. 72 (i kraft 1 feb 2018), opphevet ved forskrift 6 okt 2021 nr. 2940.

§ 8-9. Oppholdstillatelse til utlendinger som har blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje

En utlending som ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i riket, kan få oppholdstillatelse etter lovens § 38 dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit.

§ 8-10. Oppholdstillatelse til utlendinger med norsk forelder på fødselstidspunktet

En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, har rett til oppholdstillatelse.

§ 8-11. Oppholdstillatelse til utlendinger som har vært fast ansatt i norsk rederi

Utlending som har vært fast ansatt i norsk rederi og innehatt stilling om bord på sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst fire av de siste seks årene før søknad fremsettes, har rett til oppholdstillatelse.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 8-12. Krav om dokumentert identitet før oppholdstillatelse gis

Som vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. lovens § 83 tredje ledd, med mindre det er mest sannsynlig at den oppgitte identiteten er riktig, og

utlendingens hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt gyldig pass eller annen tilsvarende legitimasjon med tilstrekkelig notoritet, eller
hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter.

Dersom det i andre tilfeller enn nevnt i første ledd besluttes å innvilge oppholdstillatelse etter lovens § 38, kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd.

§ 8-13. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 25 juni 2014 nr. 874 (i kraft 1 juli 2014), opphevet ved forskrift 6 okt 2021 nr. 2940, tilføyd ved forskrift 14 april 2023 nr. 497, opphevet ved forskrift 24 mars 2025 nr. 501.

§ 8-14. Midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge

Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til en utlending som tidligere har søkt beskyttelse (asyl) etter lovens § 28, og som innen 1. oktober 2021 vil ha en samlet alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år. Oppholdstiden må være minst 16 år.

Oppholdstiden beregnes fra det tidspunkt søknad om beskyttelse ble innlevert. Senere oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra. Utlendingen må ha bodd i Norge pr. 1. januar 2019.

Oppholdstillatelse skal likevel ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, eller § 126 annet ledd.

Utlendingen må be om en prøving av vilkårene etter bestemmelsen her senest seks måneder etter tidspunktet for bestemmelsens ikrafttredelse.

Tilføyd ved forskrift 29 april 2021 nr. 1347 (i kraft 1 juni 2021).

Kapittel 9. Familieinnvandring

Lovens § 40, § 41 og § 48, jf. § 139. Oppholdstillatelse for ektefeller og samboere

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Lovens § 40a. Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge

Tilføyd ved forskrift 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010).

§ 9-1. Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge

For at fireårskravet etter lovens § 40a skal anses oppfylt, må arbeidet eller utdanningen sammenlagt utgjøre heltids aktivitet. Heltids høyere utdanning tilsvarer minst 60 studiepoeng per år.

Som arbeid eller utdanning regnes

inntektsgivende arbeid,
grunnskole,
videregående opplæring,
universitet og høyskole,
introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven,
kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4,
kvalifiseringstiltak som har et innhold som kan likestilles med aktivitetene nevnt i bokstav a til f,
omsorg for barn i en periode på 46 uker etter fødsel eller adopsjon dersom referansepersonen har opptjent rett til foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6. Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir perioden utvidet med fem uker for hvert barn mer enn ett. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om godskriving av permisjonstid fra utdanning på grunn av omsorg for barn.

Perioder hvor referansepersonen mottar sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven regnes som arbeid. Stillingsbrøken fastsettes i henhold til den prosentandel som folketrygdytelsen utgjør av full stilling.

Det gjøres unntak fra fireårskravet når referansepersonen har fylt 67 år.

Tilføyd ved forskrift 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 8 juni 2012 nr. 503 (i kraft 23 juni 2012), 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021).

§ 9-1a. Krav om dokumentasjon for at tidligere ekteskap er oppløst som vilkår for oppholdstillatelse til ny ektefelle eller samboer

Dersom referansepersonen også tidligere har hatt en ektefelle som har fått oppholdstillatelse etter lovens § 40, må det dokumenteres at partene ikke er registrert som gift i den tidligere ektefellens hjemland eller i landet hvor det tidligere ekteskapet ble inngått, før en ny ektefelle eller samboer fra samme land kan få tillatelse etter lovens § 40, § 41 og § 48.

Unntak gjøres dersom det foreligger vesentlige hindringer for å oppfylle vilkåret i første ledd, eller dersom søkerens hjemland og landet hvor det tidligere ekteskapet ble inngått, har ratifisert Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 om anerkjennelse av skilsmisser og rettslige separasjoner.

Endret ved forskrift 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010, tidligere § 9-1).

§ 9-1b. Unntak fra kravet om at partene skal bo sammen

Det gjøres unntak, for en begrenset periode, fra kravet om at partene skal bo sammen dersom en utlending med tillatelse etter utlendingsloven § 40 eller § 41, som ellers fyller vilkårene for rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, må ta arbeid eller delta i arbeidsmarkedstiltak annet sted i landet for å oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b.

Tilføyd ved forskrift 6 april 2018 nr. 535 (i kraft 15 juni 2018).

Lovens § 41. Oppholdstillatelse for samboere

§ 9-2. Oppholdstillatelse for samboere

Dersom hele eller deler av det forutgående samboerskapet har funnet sted i Norge, må begge parter ha hatt lovlig opphold i riket for at samboerperioden skal regnes med etter lovens § 41 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om dette.

Partene kan ikke opptjene tid som samboere etter lovens § 41 første ledd hvis en eller begge parter er gift med en annen. Unntak gjelder dersom det foreligger endelig vedtak om separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av statsforvalteren i henhold til lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner.

Det kan gjøres unntak fra vilkåret i lovens § 41 fjerde ledd om at ingen av partene må være gift på vedtakstidspunktet, dersom partene har eller venter felles barn og det foreligger endelig vedtak om separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av statsforvalteren i henhold til lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner.

Endret ved forskrifter 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010), 27 nov 2020 nr. 2484 (i kraft 1 jan 2021).

Lovens § 45. Oppholdstillatelse for mor eller far som skal ha samvær med norsk barn

§ 9-3. Oppholdstillatelse for mor eller far som skal ha samvær med norsk barn

Vilkåret om at søkeren har bodd sammen med barnet eller har utøvd samvær av et visst omfang det siste året i utlandet, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a, må være oppfylt det siste året før barnet flytter til Norge. Med mindre særlige grunner foreligger, må søknaden om oppholdstillatelse være fremsatt innen tre måneder etter at barnet flyttet til Norge.

Som hovedregel skal samvær av et visst omfang, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a og b, tilsvare en ettermiddag i uken, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien, samt jul eller påske.

Dersom omfanget av samværet er mindre enn angitt i annet ledd, kan tillatelse etter lovens § 45 likevel innvilges dersom særlige grunner taler for det. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på varigheten av tidligere samliv og samvær mellom forelderen og barnet, barnets alder, at samvær i en kort periode er vanskeliggjort på grunn av store avstander, eller at det foreligger en plan for opptrapping til samvær av nødvendig omfang, jf. annet ledd, i nær fremtid.

Lovens § 47. Korttidsopphold for å besøke barn i riket

§ 9-4. Korttidsopphold for å besøke barn i riket. Utgangspunktet for beregning av tidsfristen ved søknad etter innreise, beregning av karantenetid mv.

Når oppholdstillatelse søkes etter innreise, jf. § 10-1 første ledd bokstav j, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet.

Ettårsfristen i lovens § 47 femte ledd er oppfylt når søkeren har oppholdt seg utenfor riket i til sammen ett år, uavhengig av om utenlandsoppholdet har vært avbrutt av besøk i Norge.

Lovens § 48. Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap

§ 9-5. Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap

Det er et vilkår for å innvilge oppholdstillatelse etter lovens § 48 at det er dokumentert at det ikke foreligger hindringer for å inngå ekteskap.

Bestemmelsen i § 9-1a om krav til dokumentasjon for at tidligere ekteskap er oppløst, gjelder tilsvarende.

Ved vurdering av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på sannsynligheten for at søkeren vil overholde utreiseplikten dersom en søknad om videre opphold avslås. For øvrig kan det blant annet legges vekt på om vigselsdato er fastsatt, partenes forutgående forhold og deres kjennskap til hverandre.

Endret ved forskrifter 8 des 2009 nr. 1484 (i kraft 1 jan 2010), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

Lovens § 49. Familieinnvandring i andre tilfeller

§ 9-6. Oppholdstillatelse for de nærmeste familiemedlemmer til utlending med oppholdstillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse

Det kan gis oppholdstillatelse til søker som nevnt i lovens § 40 til § 42 når referansepersonen, jf. lovens § 39, har eller får tillatelse som nevnt i forskriftens

§ 1-10 fjerde ledd (flyttbare innretninger),
§ 1-11 (faste innretninger),
§ 6-7 femte ledd (arbeidstaker som omfattes av gruppetillatelse),
§ 6-13 (utsendte arbeidstakere) og er ansatt i internasjonalt selskap,
§ 6-19 første og tredje ledd (studenter mv.),
§ 6-20 (forskere med egne midler),
§ 6-21 (praktikanter),

Lovens § 50. Barn under 18 år

§ 9-8. Skjæringstidspunktet for søknader som vedrører barn under 18 år når søknaden avgjøres etter barnets 18-årsdag

Når en søknad er levert innen fristen i lovens § 50, men først avgjøres etter barnets 18-årsdag, må vilkårene være oppfylt både på 18-årsdagen og på vedtakstidspunktet. Det er ikke et vilkår at referansepersonen har fått innvilget sin tillatelse før søkeren fylte 18 år, dersom referansepersonens søknad er innkommet til utlendingsmyndighetene før dette tidspunktet.

Lovens § 51. Unntak fra retten til familieinnvandring

Overskrift tilføyd ved forskrift 26 juni 2018 nr. 1077.

§ 9-9. Tilknytningskrav

Tillatelse kan nektes i medhold av lovens § 51 tredje ledd dersom det er mest sannsynlig at søkeren har statsborgerskap, formell oppholdstillatelse eller tilsvarende status, i et trygt land som respekterer flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter og landet er tilgjengelig for familien gjennom trygg og lovlig innreise. Tilknytningskravet gjelder ikke etter at referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse.

Ved vurderingen av om tillatelse skal nektes, må det legges vekt på den samlede tilknytningen familien, inkludert medfølgende barn, gjennom botid, språk, utdannelse, arbeid, slektninger og nettverk mv., har til det aktuelle landet, sammenlignet med tilknytningen til Norge. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Bestemmelsen i lovens § 51 tredje ledd gjelder ikke når familielivet må utøves i en flyktningleir.

Tilføyd ved forskrift 2 juni 2017 nr. 681 (i kraft 1 juli 2017).

Lovens § 52. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn

§ 9-10. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn

Bestemmelsen i § 9-3 annet og tredje ledd om krav til omfang av samvær med barnet, får tilsvarende anvendelse.

Endret ved forskrift 2 juni 2017 nr. 681 (i kraft 1 juli 2017, tidligere § 9-9).

Kapittel 10. Allmenne regler om oppholdstillatelser

Lovens § 56. Søknad om oppholdstillatelse

§ 10-1. Adgang til å søke førstegangs oppholdstillatelse etter innreise

Kravet i lovens § 56 første ledd om at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, gjelder ikke for

en utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd,
– – –
sesongarbeidstakere, jf. § 6-3,
en utlending som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav c.
ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn, som faller inn under lovens § 40 til § 42, eller lovens § 49 når referansepersonen er omfattet av forskriftens § 6-13 og er ansatt i internasjonalt selskap. For ektefelle og samboer er det et vilkår at grunnlaget for oppholdet ikke er et Schengenvisum etter lovens § 10 eller visum av humanitære grunner mv. etter lovens § 11, eller at grunnlaget for oppholdet er et tilsvarende visum utstedt av et annet Schengenland. Hvis søkeren er barn som nevnt i lovens § 42 annet ledd, må det legges fram dokumentasjon på at referansepersonen har del i foreldreansvaret. Dersom referansepersonen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke fra den andre forelderen til søknaden om oppholdstillatelse for barnet,
forelder til norsk barn, jf. lovens § 44,
en utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. lovens § 109 og § 110,
en utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på fødselstidspunktet, jf. § 8-10,
en utlending som har vært fast ansatt i norsk rederi og faller inn under § 8-11. Det er et vilkår at vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet,
en utlending som søker korttidsopphold etter lovens § 47 for å besøke barn i riket,
sjøfolk om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som søker tillatelse etter § 6-6
nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag i riket, jf. § 6-31 tredje ledd
en utlending som fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, jf. lovens § 34.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer og gjøre unntak fra kravet om at førstegangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise for søkere som nevnt i forskriftens § 6-19 til § 6-31, og for ektefelle, samboer og barn til slik søker.

Det er et vilkår for å ha rett til å fremme søknad fra riket etter første og annet ledd, at søkeren har lovlig opphold og at vedkommende ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad. Ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn som nevnt i første ledd bokstav e, og forelder til norsk barn som nevnt i bokstav f, kan likevel fremme søknad fra riket selv om vedkommende oppholder seg lovlig i riket i forbindelse med søknad om asyl. Vilkåret om lovlig opphold gjelder ikke for barn født i riket.

Selv om vilkårene for å fremme søknad fra riket etter første til tredje ledd ikke er oppfylt, skal myndighetene alltid av eget tiltak vurdere om det er sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden likevel bør tas til behandling, jf. lovens § 56 tredje ledd.

Når søkeren ikke fyller vilkårene for å søke fra riket, avslås søknaden på dette grunnlaget. Det samme gjelder når søkeren ikke fyller vilkårene for å reise inn i riket før oppholdstillatelse er gitt.

Endret ved forskrifter 19 mai 2010 nr. 711, 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 10-2. Fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan en søknad om oppholdstillatelse skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.

Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonsdokument utstedt av offentlig myndighet, og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. I forbindelse med at det fremmes søknad om oppholdstillatelse eller visum kan det stilles krav om at det skal tas ansiktsfoto og fingeravtrykk, jf. lovens § 100 og forskriftens § 3-4 og § 18-1. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også lovens § 100 og forskriftens § 18-1.

Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det landet der søkeren har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene. Utenriksstasjonen skal innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land. Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan en utlending som har oppholdt seg lovlig på Svalbard i seks måneder, fremme søknad om oppholdstillatelse gjennom Sysselmesteren på Svalbard. Det kan kreves personlig fremmøte.

Norsk utenriksstasjon kan, etter fullmakt fra Utlendingsdirektoratet, inngå avtale med ekstern tjenesteyter, som på vegne av utenriksstasjonen kan utføre oppgaver med å motta søknad om oppholdstillatelse, herunder oppta ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur, håndheve de krav som stilles til legitimasjonskontroll og gi generell praktisk veiledning om hvordan søknaden skal fremmes og hvilke dokumenter som skal legges ved søknaden. Ekstern tjenesteyter kan ikke gis kompetanse til å avgjøre søknad om oppholdstillatelse. Opplysningene skal overføres mellom den eksterne tjenesteyteren og norsk utenriksstasjon på en sikker måte. Ekstern tjenesteyter kan kreve et servicehonorar for de utførte tjenestene. Avtale om tjenesteutsetting skal ikke være til hinder for muligheten for å levere inn søknad direkte til utenriksstasjonen.

§ 10-3. Søknad som fremmes av arbeids- eller oppdragsgivere

Arbeidsgivere, jf. § 6-9, og oppdragsgiver, jf. § 6-16, kan fremme søknad om oppholdstillatelse fra riket på vegne av arbeidstakere eller utsendte arbeidstakere og deres nærmeste familiemedlemmer som faller inn under lovens § 40 – § 42, forutsatt at det foreligger skriftlig fullmakt.

For sjøfolk, jf. § 6-6, kan kapteinen eller annen representant for rederiet fremme søknad, forutsatt at det foreligger skriftlig fullmakt.

Arbeids- eller oppdragsgivere kan fremme søknaden fra riket, jf. § 10-2 femte ledd, for politiet i det distriktet der arbeids- eller oppdragsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Det samme gjelder søknad om gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15. For søknad om tillatelse til sjøfolk, jf. § 6-6, fremmes søknaden eventuelt som angitt i § 10-2 femte ledd.

Endret ved forskrifter 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013), 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 1 april 2013), 4 des 2014 nr. 1698 (i kraft 1 jan 2015), 14 mars 2016 nr. 256 (i kraft 1 mai 2016 og gjelder for søknader som mottas etter 1 mai 2016).

§ 10-4. Bekreftelse på fullstendig utfylt søknad om oppholdstillatelse som gir rett å begynne å arbeide før søknaden er behandlet

En arbeidstaker som minst har en treårig avsluttet utdanning fra et universitet eller høyskole og som har levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, kan få en bekreftelse på at det er adgang til å begynne å arbeide før søknaden er behandlet. Utlendinger som er ansatt i internasjonalt selskap, jf. § 6-13 og § 6-21, og sjøfolk, jf. § 6-6, kan også få en slik bekreftelse.

Når en arbeidsgiver eller oppdragsgiver fremmer søknaden med skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren, kan politiet utstede en bekreftelse som nevnt i første ledd til arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren.

Det anses å foreligge en fullstendig søknad når søknaden har de nødvendige vedleggene. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om når søknaden anses å være fullstendig.

Politiet skal kontrollere at søknaden er fullstendig og at utlendinger som søker om oppholdstillatelse som faglært, jf. § 6-1, minst har en treårig avsluttet utdanning fra et universitet eller høyskole før det utstedes en bekreftelse. Når utlendingen søker selv skal identiteten kontrolleres ved fremvisning av pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument. Politiet kontrollerer også at arbeidsgiveren fyller kriteriene for å kunne benytte ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. § 6-8. Dersom det er tvil om et eller flere av vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke gi bekreftelse. Politiet skal heller ikke gi bekreftelse når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 eller § 66, eller § 6-35. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Av bekreftelsen skal det framgå at utlendingen har adgang til å arbeide for den bestemte arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren inntil søknaden er behandlet.

Arbeidsgiveren, eventuelt oppdragsgiveren, skal selv informere arbeidstakeren om adgangen til innreise og om å ta kontakt med utenriksstasjonen for å få utstedt innreisevisum når det er nødvendig. Bekreftelsen på tidlig arbeidsstart må fremlegges på utenriksstasjonen.

§ 10-5. Unntak fra kravet om intervju av referanseperson i Norge

Vilkåret om at referansepersonen må vende tilbake til Norge og intervjues hos utlendingsmyndighetene før søknad om oppholdstillatelse som nevnt i lovens § 56 fjerde ledd kan innvilges, gjelder ikke når

referansepersonen hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått,
referansepersonen har fått oppholdstillatelse som faglært, jf. forskriftens § 6-1 første ledd, eller
partene har levd i et etablert samliv mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.

Det er et vilkår for forhåndsintervju, jf. lovens § 56 fjerde ledd bokstav a, at referansepersonen senest samtidig med forhåndsintervjuet, fremmer søknad på vegne av søkeren, jf. forskriftens § 10-2 sjuende ledd.

Det kan gjøres unntak fra vilkåret om intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det.

Endret ved forskrift 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013).

§ 10-6. Behandling av søknad om oppholdstillatelse og utstedelse av oppholdskort

Den myndigheten som mottar søknaden, jf. forskriftens § 10-2, skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal foreligge dokumentasjon på innbetalt gebyr før saken tas under behandling og vedtak treffes, jf. lovens § 89.

Det kan kreves at søkeren eller andre som søker på vegne av søkeren, jf. § 10-2, skal møte personlig under behandlingen av saken når dette anses nødvendig for sakens opplysning.

Ved innvilgelse av søknaden skal utlendingen gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet innen en uke etter innreise for opptak av biometri til oppholdskort, jf. lovens § 100a.

Politiet utsteder oppholdskort, jf. lovens § 64a.

Endret ved forskrift 4 des 2014 nr. 1698 (i kraft 1 jan 2015).

Lovens § 58. Krav til underhold og bolig

§ 10-7. Krav om underhold ved førstegangs søknad i andre saker enn familieinnvandring

Underhold anses å være sikret når utlendingen

vil få arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang. Inntekt fra heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig,
oppebærer pensjon eller andre faste periodiske ytelser, når dette er av tilstrekkelig omfang,
har egne midler som anses som tilstrekkelig. Utlendingsdirektoratet kan kreve et bestemt beløp overført til norsk bank og helt eller delvis båndlegge beløpet for en bestemt tid, eller
vil få studielån eller stipend av tilstrekkelig omfang.

Ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen anses ikke som underhold. Underhold anses også å være sikret gjennom en kombinasjon av første ledd bokstavene a til d, når dette er tilstrekkelig. Fyller søkeren vilkårene for å få deltidsarbeid etter § 6-33 annet og tredje ledd eller heltidsarbeid etter fjerde ledd, og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas også den forventede inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt.

Ved tillatelse som selvstendig næringsdrivende etter § 6-18, er det en forutsetning at underhold i det vesentlige vil være sikret gjennom ervervsvirksomheten.

Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti.

Det gjelder ikke krav til sikret underhold for utlending som har fremmet søknad om beskyttelse og som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 38. Etter en helhetsvurdering etter lovens § 38, kan det også ellers gjøres unntak fra kravet til sikret underhold når det anses å være grunnlag for opphold etter denne bestemmelsen.

Lovens § 60. Oppholdstillatelsens varighet og innhold

§ 10-13. Varigheten av tillatelse til utlendinger som har fått oppholdstillatelse etter en asylsøknad

En utlending som har fått oppholdstillatelse etter en asylsøknad, gis tillatelse for fem år. Dersom hensynet til fortsatt identitetskontroll eller andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelse gis for ett år eller kortere.

Endret ved forskrift 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse).

§ 10-14. Varigheten av tillatelse til ektefeller og samboere med felles barn

Oppholdstillatelse til ektefelle eller samboer som har felles barn med referansepersonen, kan gis for tre eller fem år etter nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.

Endret ved forskrift 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse).

§ 10-15. Varigheten av tillatelse til barn som får oppholdstillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 6 (familieinnvandring)

Oppholdstillatelse til barn som får familiegjenforening etter bestemmelsene i lovens kapittel 6, kan gis for tre eller fem år med mindre særlige grunner taler mot det.

Endret ved forskrift 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse).

§ 10-16. Varigheten av tillatelse til utlendinger med oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 (arbeid og studier mv.)

Lovens § 61. Fornyelse av oppholdstillatelse

§ 10-20. Krav om underhold ved fornyelse mv.

Med de unntak som er nevnt i denne paragrafen, stilles det ved fornyelse samme krav til sikret underhold som ved søknad om førstegangs oppholdstillatelse.

Ved fornyelse skal ytelser etter folketrygdloven medregnes som inntekt.

Når førstegangs tillatelse er gitt etter bestemmelsene om familieinnvandring i lovens § 40 til § 46 eller forskriftens § 9-7, stilles det ikke krav om sikret underhold ved fornyelse, med mindre dette gjøres for referansepersonen.

Det gjelder ikke krav til sikret bolig ved fornyelse.

§ 10-21. Fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 (arbeid og studier mv.)

Varigheten av en fornyet oppholdstillatelse etter lovens § 61 til en utlending som nevnt i forskriftens § 6-1 til § 6-31, fastsettes innenfor den tidsrammen som er satt i den aktuelle bestemmelsen.

For arbeidstakere som er gitt tillatelse til

en bestemt type arbeid, kan det gis fornyelse til samme type arbeid selv om det skjer et skifte av arbeidsgiver,
arbeid for en bestemt arbeidsgiver, kan det gis fornyelse hos den samme arbeidsgiveren selv om det skjer skifte av arbeid, eller
et bestemt arbeid hos en bestemt arbeidsgiver, kan det gis fornyelse til det samme arbeidet hos samme arbeidsgiver.

Kapittel 11. Permanent oppholdstillatelse

Lovens § 62. Permanent oppholdstillatelse

§ 11-1. Rett til permanent oppholdstillatelse

Det er en forutsetning for rett til permanent oppholdstillatelse etter § 34 annet ledd at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt.

Barn født i riket av foreldre som oppholder seg i riket, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid når en søknad om dette settes fram innen ett år etter fødselen og foreldrene senest på dette tidspunktet har søkt og fyller vilkårene for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. Adoptivbarn, jf. lovens § 42 tredje ledd, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med permanent oppholdstillatelse, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket, og søknaden fremsettes innen ett år etter innreisen.

Retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd skal gjelde tilsvarende selv om utlendingen i de to første årene av treårsperioden hadde oppholdsrett etter bestemmelsene i lovens kapittel 13, dersom utlendingen også i denne toårsperioden ville ha oppfylt kravet til tillatelse med grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende gjelder når utlendingen er omfattet av det femårige botidskravet etter lovens § 62 annet ledd og hadde oppholdsrett som nevnt i de fire første årene av femårsperioden.

Ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 og § 41, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, har rett til permanent oppholdstillatelse når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon, til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt.

Utlending som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og som fyller vilkårene for norsk statsborgerskap etter statsborgerskapsloven § 7 og forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap § 8-2, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse.

Permanent oppholdstillatelse gis fra vedtakstidspunktet.

Dersom søknad om permanent oppholdstillatelse avslås, behandles søknaden etter lovens § 61 og forskriftens § 10-20 til § 10-27.

Endret ved forskrifter 26 aug 2016 nr. 1007 (i kraft 1 sep 2016), 8 mars 2019 nr. 200 (i kraft 1 april 2019), 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse), 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021), 30 april 2021 nr. 1348, 26 juni 2025 nr. 1327 (i kraft 1 sep 2025).

§ 11-2. Kravet om tre eller fem års sammenhengende opphold i riket

Utgangspunkt for beregningen av oppholdstiden etter § 62 første ledd er det tidspunktet da utlendingen ble innvilget oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Når en utlending innvilges slik tillatelse før innreise, er utgangspunktet for beregningen av oppholdstiden dato for melding til politiet, jf. lovens § 19 første ledd. For en utlending som har fått innvilget oppholdstillatelse etter lovens § 28 annet ledd, legges søknadstidspunktet til grunn. For en utlending som er overført til riket etter lovens § 35, legges ankomsttidspunktet til grunn.

En utlending med oppholdstillatelse som faglært etter § 6-1 første ledd eller som spesialist etter § 6-2, kan oppholde seg utenfor riket i inntil 15 måneder til sammen uten å miste retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd, dersom minst 8 måneder av oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.

Endret ved forskrift 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse).

§ 11-3. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 2 jan 2020 nr. 1.

§ 11-4. Når permanent oppholdstillatelse kan gis selv om vilkåret om tre eller fem års oppholdstid i lovens § 62 første og annet ledd ikke er oppfylt

Permanent oppholdstillatelse kan gis til en utlending som ikke fyller kravet til tre års oppholdstid etter lovens § 62 første ledd eller kravet til fem års oppholdstid etter lovens § 62 annet ledd, når utlendingen i minst det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og

utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse,
utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold på Svalbard, eller
det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner.

Endret ved forskrift 18 des 2020 nr. 2971 (med virkning fra 1 des 2020, se endringsforskriften romertall II for overgangsbestemmelse).

§ 11-5. Tilleggstid på grunn av idømt ubetinget fengselsstraff eller forvaring for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Når søkeren er idømt ubetinget fengselsstraff eller forvaring, beregnes tilleggstid før permanent oppholdstillatelse innvilges etter følgende tabell:

Inntil 90 dager:	2 år
Inntil 6 måneder:	3 år
Inntil 1 år:	4 år
Inntil 2 år:	5 år
Inntil 3 år:	6 år
Inntil 4 år:	7 år
osv.	osv.

Det skal ikke beregnes tilleggstid når søkeren er dømt til ubetinget fengselsstraff i inntil 6 måneder og det er mer enn 3 år siden dommen falt. Når søkeren er dømt til ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder, eller til forvaring eller sikring, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 10 år siden søkeren ble løslatt. Skjæringstidspunktet for 3- og 10-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid.

Det beregnes ikke botid mens søkeren gjennomfører ubetinget fengselsstraff eller forvaring.

Har søkeren flere forelegg eller dommer, fastsettes tilleggstiden skjønnsmessig, men slik at den blir noe lengre enn den ville blitt om det bare forelå én reaksjon.

Tilleggstiden beregnes fra tidspunktet vilkåret om botid tidligst er oppfylt, eller fra tidspunktet for den siste straffbare handlingen dersom dette er senere i tid.

Endret ved forskrifter 16 des 2016 nr. 1602 (i kraft 1 jan 2017), 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 16 mai 2024).

§ 11-5a. Tilleggstid på grunn av idømt ungdomsstraff og samfunnsstraff for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Er søkeren dømt til ungdomsstraff, beregnes tilleggstid etter tabellen i § 11-5 første ledd på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen. Det skal ikke beregnes tilleggstid når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i inntil 6 måneder og det er mer enn 3 år siden dommen falt. Når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i mer enn 6 måneder, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 5 år siden dommen falt. Skjæringstidspunktet for 3- og 5-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid. Det beregnes ikke botid mens søkeren gjennomfører ungdomsstraff.

Er søkeren dømt til samfunnsstraff, gjøres det et tillegg i botiden på ett år. Det skal ikke beregnes tilleggstid når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i inntil 6 måneder og det er mer enn 3 år siden dommen falt. Når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i mer enn 6 måneder, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 10 år siden samfunnsstraffen er gjennomført. Hvis søkeren var under 18 år da lovbruddet ble begått, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 5 år siden dommen falt. Skjæringstidspunktet for 3-, 5- og 10-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid. Permanent oppholdstillatelse kan som hovedregel ikke tilstås i gjennomføringstiden.

§ 11-5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 16 mai 2024).

§ 11-5b. Tilleggstid på grunn av ilagt bot for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Er søkeren bøtelagt, beregnes tilleggstiden etter følgende skala:

Inntil kr 3000:	6 måneder
Inntil kr 5000:	1 år
Over kr 5000:	1–2 år
Gjentatte bøter:	Maksimum 2 år.

Når det er mer enn 3 år siden utlendingen ved dom eller forelegg ble ilagt bot, skal det ikke beregnes tilleggstid. Skjæringstidspunktet for 3-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid.

§ 11-5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 16 mai 2024).

§ 11-5c. Tilleggstid på grunn av andre strafferettslige reaksjoner ilagt for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Det beregnes ikke tilleggstid som følge av forenklet forelegg.

Er søkeren dømt til betinget fengselsstraff på inntil ett år, gjøres det et tillegg i botiden på ett år. Er søkeren dømt til betinget fengselsstraff i mer enn ett år, gjøres det et tillegg i botiden på to år. Når det er mer enn 3 år siden dommen falt, skal det ikke beregnes tilleggstid. Skjæringstidspunktet for 3-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid. Permanent oppholdstillatelse kan som hovedregel ikke tilstås i prøvetiden.

Når en straffesak er overført til megling, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, skal det ikke beregnes tilleggstid, og søknaden om permanent oppholdstillatelse kan tas under behandling.

Har søkeren fått påtaleunnlatelse, skal det ikke beregnes tilleggstid. Søknaden om permanent oppholdstillatelse kan ikke tas under behandling før beslutningen om påtaleunnlatelse er rettskraftig.

Er søkeren dømt til tvungent psykisk helsevern, må det opptjenes ny botid som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter at perioden med tvungent psykisk helsevern er avsluttet.

§ 11-5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 16 mai 2024).

§ 11-6. Situasjonen når søknaden stilles i bero på grunn av mistanke eller siktelse for straffbart forhold

Når behandlingen av en søknad om permanent oppholdstillatelse er stilt i bero fordi søkeren er mistenkt eller siktet for et straffbart forhold, skal det treffes vedtak om fornyelse av oppholdstillatelsen forutsatt at vilkårene for fornyelse er oppfylt.

§ 11-7. Rettigheter mens søknad om permanent oppholdstillatelse er til behandling

En utlending som søker om permanent oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort. Utlendingen har rett til slikt opphold dersom vedkommende søker senest én måned før oppholdstillatelsen utløper. Dette gjelder ikke dersom det fremgår av loven eller forskriften at oppholdstillatelsen ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dersom søknaden fremmes senere enn en måned før oppholdstillatelsen utløper, skal vedtaksmyndigheten ved vurderingen av om utlendingen skal få fortsatt opphold på samme vilkår, legge vekt på om søknaden kan påregnes innvilget.

§ 11-8. Bortfall av permanent oppholdstillatelse

Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende og kan føre til bortfall av permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 åttende ledd, selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses også å være sammenhengende dersom utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. Opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår regnes likevel ikke som opphold i utlandet. Dersom utlendingen oppholder seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold, begynner ny toårsfrist å løpe.

Selv om utlendingen har oppholdt seg mer enn to år i utlandet, kan det gjøres unntak fra regelen om bortfall av permanent oppholdstillatelse i lovens § 62 åttende ledd dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit, og ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i Norge.

En utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år i sammenheng uten at tillatelsen faller bort, dersom det er klart at vedkommende igjen skal bosette seg i riket, og utlendingen

skal avtjene verneplikt eller annen tilsvarende tjeneste i sitt hjemland,
skal oppholde seg i utlandet i forbindelse med arbeid eller utdanning ut over vanlig videregående utdanning, eller
skal oppholde seg i utlandet sammen med ektefelle, samboer, mor eller far som oppholder seg i utlandet i forbindelse med arbeid eller utdanning.

Ved avgjørelsen av hvor lenge utlendingen skal gis adgang til å oppholde seg utenfor riket uten at tillatelsen faller bort, skal det legges vekt på hvor lang forutgående botid søkeren har hatt i riket og formålet med oppholdet utenfor riket.

§ 11-9. Ferdigheter i norsk muntlig for rett til permanent oppholdstillatelse

Vilkåret i lovens § 62 første ledd bokstav d gjelder for utlendinger mellom 18 og 67 år og er oppfylt dersom utlendingen har bestått muntlig prøve i norsk på nivå A2 eller høyere. 18-årsgrensen beregnes ut fra søknadstidspunktet og 67-årsgrensen beregnes ut fra vedtakstidspunktet for permanent oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan i retningslinjer regulere hvilke norskprøver som er godkjent som dokumentasjon.

Vilkåret i lovens § 62 første ledd bokstav d gjelder ikke dersom utlendingen dokumenterer

standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk muntlig og skriftlig i modul 4 i forberedende opplæring for voksne
standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
halvårsvurdering, midtveisvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring
godkjent kompetanse etter realkompetansevurdering i norsk eller samisk i forberedende opplæring for voksne eller videregående opplæring, eller i grunnskolen etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
gjennomførte studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng

§ 11-10. Bestått prøve i samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse

Vilkåret i lovens § 62 første ledd bokstav e gjelder for utlendinger mellom 18 og 67 år. 18-årsgrensen beregnes ut fra søknadstidspunktet og 67-årsgrensen beregnes ut fra vedtakstidspunktet for permanent oppholdstillatelse.

Vilkåret i lovens § 62 første ledd bokstav e gjelder ikke dersom utlendingen dokumenterer

standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnsfag i grunnskolen etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
halvårsvurdering, midtveisvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnskunnskap i videregående opplæring
godkjent kompetanse etter realkompetansevurdering i samfunnskunnskap i videregående opplæring, eller i samfunnsfag i grunnskolen etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
gjennomførte og beståtte studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng
gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høyskolenivå i Norge. Det er tilstrekkelig at utlendingen dokumenterer at han eller hun har vekttall eller studiepoeng fra studie på norsk eller samisk
særlige helsemessige årsaker eller personlige forutsetninger som utlendingen ikke har kontroll over, som gjør at han eller hun ikke har mulighet til å bestå prøven

§ 11-11. Krav om selvforsørgelse etter lovens § 62 første ledd bokstav f

Kravet om selvforsørgelse gjelder for utlendinger mellom 18 og 67 år og anses som oppfylt dersom utlendingen de siste 12 månedene har vært sikret midler tilsvarende minst 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom

arbeids- eller næringsinntekt. Arbeidsinntekt fra heltidsarbeid eller deltidsstillinger som til sammen utgjør heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig
inntekt fra pensjon eller andre faste, periodiske ytelser
sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, alderspensjon, dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven
studielån eller stipend fra Lånekassen
introduksjonsstønad etter integreringsloven
kombinasjon av midler som nevnt i bokstav a til e.

Tilføyd ved forskrift 6 juli 2017 nr. 1148 som endret ved forskrift 22 aug 2017 nr. 1271 (i kraft 1 sep 2017 og gjelder for utlendinger som søker om permanent oppholdstillatelse fra og med denne dato), endret ved forskrift 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021), 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 18 april 2024).

§ 11-12. Unntak fra kravet om selvforsørgelse

Kravet om selvforsørgelse etter lovens § 62 første ledd bokstav f gjelder ikke dersom utlendingen

har rett til uføretrygd fra folketrygden
har oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b
sannsynliggjør gjennom dokumentasjon fra Arbeids- og velferdsetaten eller i legeerklæring at han eller hun på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke har vært i stand til å utføre inntektsgivende arbeid utover 50 prosent de siste 12 månedene. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hvilke opplysninger som må fremgå av legeerklæringen for at det kan gis unntak.

Det gjøres også unntak fra kravet om selvforsørgelse dersom utlendingen dokumenterer at han eller hun de siste 12 månedene eller de siste to semestrene

har deltatt i videregående opplæring, jf. opplæringslova § 5-1
har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 9-7 eller i videregående opplæring for voksne etter opplæringslova § 18-3
har deltatt i grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet, jf. integreringsloven § 8

Kapittel 12. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass

Lovens § 64. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass

§ 12-1. Unntak fra retten til å få utstedt reisebevis mv.

Reisebevis etter lovens § 64 første ledd kan nektes utstedt når

det foreligger forhold som gjør at det ikke ville blitt utstedt pass til norsk statsborger, jf. passloven § 5,
det er tvil om utlendingens identitet,
utlendingen har fått endelig dom for et særlig alvorlig lovbrudd og av denne grunn utgjør en fare for samfunnet,
det foreligger forhold som beskrevet i barneloven § 40 annet ledd.

Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder retten til reisebevis bare når flyktningen er innvilget oppholdstillatelse som flyktning eller faller inn under Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger, ved at flyktningen

har vært bosatt i Norge i mer enn to år,
har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, eller
har fått tillatelse til opphold i Norge ut over reisedokumentets gyldighetstid.

Reisebevis for flyktning kan også utstedes til en utlending som fyller vilkårene for å få reisedokument etter overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn, og til flyktningsjømann som kan dokumentere sammenhengende tjeneste på norsk sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst to av de siste tre år.

Endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 14 sep 2015 nr. 1047 (i kraft 1 okt 2015), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 12-2. Reisebevisets gyldighetsområde

Reisebevis for flyktning skal lyde på én person.

Reisebeviset gis som regel gyldighetstid lik oppholdstillatelsen, men ikke lengre enn fem år. Når det foreligger forhold som nevnt i § 12-1 første ledd, eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid enn utlendingens oppholdstillatelse.

Dersom flyktningen har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, kan gyldighetstiden settes til fem år.

Reisebeviset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden.

Reisebeviset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av flyktningens hjemland. Reisebeviset kan begrenses til bare å gjelde enkeltreiser eller det kan gjøres unntak for andre land enn hjemlandet, dersom særlige grunner taler for det.

Flyktning med norsk reisebevis er unntatt fra visumplikt i de land som har tiltrådt den europeiske overenskomst 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, jf. § 3-1 bokstav f.

Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1392, 30 april 2021 nr. 1348.

§ 12-3. Fornyelse av reisebevis

Reisebevis kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av lovens § 64, med mindre bestemmelsene i § 12-4 kommer til anvendelse. Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd, jf. § 12-13 annet ledd.

For fornyet reisebevis gjelder bestemmelsene i § 12-2 tilsvarende.

§ 12-4. Innlevering og inndragning av reisebevis

En flyktning har plikt til å innlevere sitt norske reisebevis ved anskaffelse av hjemlandets reisedokument.

Reisebevis skal inndras når

innehaveren bortvises etter lovens § 17 første ledd bokstav c eller l,
innehaveren utvises etter lovens § 126 annet ledd,
innehaveren anskaffer hjemlandets reisedokument,
innehaveren mister sin flyktningstatus ved erverv av norsk eller fremmed statsborgerskap eller på annen måte, jf. lovens § 31 og § 37,
ansvaret for innehaveren går over til annen stat i henhold til Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger,
innehaveren med hjemmel i lov er nektet utreise fra riket, eller
utreise vil være uforenlig med dom, kjennelse eller annen avgjørelse truffet av offentlig myndighet.

Reisebevis kan inndras når

det inntrer forhold som nevnt i § 12-1 første ledd bokstav a eller b,

§ 12-5. Vilkår for utstedelse av utlendingspass

En utlending gis utlendingspass når vilkårene i lovens § 64 annet ledd er oppfylt.

Utlendingspass kan også gis til utlendingens nærmeste familiemedlemmer som har eller gis oppholdstillatelse i riket, og som søker om utlendingspass og innleverer sitt pass eller annet reisedokument som vedkommende er i besittelse av.

For øvrig kan utlendingspass etter søknad gis til en utlending som har eller gis oppholdstillatelse i riket, men som ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, og som dokumenterer at vedkommende forgjeves har søkt om slikt pass eller annet reisedokument.

Når særlige grunner tilsier det, kan utlendingspass også utstedes i andre tilfeller.

Utlendingspass kan nektes utstedt når det

foreligger forhold som nevnt i § 12-1 første ledd,
er innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter lovens § 74,
er innvilget oppholdstillatelse som ikke kan fornyes, eller
er innvilget oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 12-6. Utlendingspassets gyldighetsområde

Utlendingspass skal lyde på én person.

Utlendingspasset gis gyldighet for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfellet. Gyldighetstiden settes som regel lik gyldigheten av utlendingens oppholdstillatelse, men ikke lengre enn fem år. Når det foreligger forhold som nevnt i § 12-1 første ledd eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid enn utlendingens oppholdstillatelse.

Dersom utlendingen har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, kan gyldighetstiden settes til fem år.

Utlendingspasset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden.

Utlendingspasset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av utlendingens hjemland, med mindre særlige grunner taler for at det også bør gjelde unntak for andre land enn hjemlandet. Når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan utlendingspasset gjøres gyldig for reise til hjemlandet.

Utlendingspass kan begrenses til bare å gjelde enkeltreiser og bare for reiser til bestemte land.

Utlendinger med norsk utlendingspass og gyldig oppholdstillatelse i Norge er ikke visumpliktige ved reise til annet Schengenland.

Endret ved forskrift 30 april 2021 nr. 1348.

§ 12-7. Fornyelse av utlendingspass

Utlendingspass kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av § 12-5, med mindre bestemmelsene i § 12-4, jf. § 12-8, kommer til anvendelse.

Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt utlendingspass uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd, jf. § 12-13 annet ledd.

For fornyet utlendingspass gjelder bestemmelsene i § 12-6 tilsvarende.

§ 12-8. Inndragning av utlendingspass

Utlendingspass inndras etter bestemmelsene i § 12-4 så langt bestemmelsene passer.

§ 12-9. Passérbrev for innreise i riket

Når en utlending som gis innreisetillatelse til riket, ikke kan skaffe seg pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at utenriksstasjon med utstedelsesadgang eller Sysselmesteren på Svalbard, jf. § 3-15 første og annet ledd, utsteder passérbrev for reise til riket.

Norsk utenriksstasjon som er gitt myndighet til å utstede pass til norske statsborgere, kan utstede passérbrev for innreise i riket når særlige grunner foreligger, forutsatt at innehaveren allerede har tillatelse til opphold i riket. Passloven § 4 gjelder tilsvarende for utstedelse av passérbrev for innreise til riket til barn under 18 år.

Dokument som nevnt i første og annet ledd gis gyldighet for én enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Med mindre særlige grunner tilsier det, bør gyldighetstiden ikke settes lengre enn tre måneder. Dokumentet skal innleveres til norske myndigheter ved innreise.

Endret ved forskrifter 12 okt 2020 nr. 2033 (i kraft 19 okt 2020), 11 juni 2021 nr. 1926 (i kraft 1 juli 2021).

§ 12-10. Passérbrev for utreise fra riket

Når utlending som skal forlate riket ikke vil eller kan skaffe pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, kan politiet utstede passérbrev til bruk ved utreisen.

Passérbrevet gis gyldighet for én enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av politiet i det enkelte tilfellet. Under enhver omstendighet skal dokumentets gyldighetstid ikke settes lengre enn tre måneder.

§ 12-11. Fremgangsmåte ved søknad om reisebevis og utlendingspass

Søknad om beskyttelse omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 17-21 første ledd annet punktum.

For øvrig fremmes søknad om reisebevis eller utlendingspass gjennom politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold.

Søknaden skal fremmes på fastsatt skjema eller i henhold til retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Det skal opptas ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur av søkeren. Biometrisk personinformasjon opptatt etter annet punktum skal lagres i utlendingsregisteret. Ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur som allerede er opptatt og lagret i utlendingsregisteret, kan benyttes til utstedelse av reisebevis eller utlendingspass ved samtidig søknad om dette. Det skal ikke tas fingeravtrykk av barn under 12 år, og barn under 10 år skal ikke avgi signatur. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for opptak av ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur. Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknaden, jf. lovens § 64 tredje ledd.

Politiet skal om nødvendig forlange fremlagt de legitimasjonspapirene søkeren har eller kan skaffe, og eventuell dokumentasjon av søkerens status som flyktning.

Søknad om reisebevis for flyktningsjømann, jf. § 12-1 tredje ledd, sendes direkte til Utlendingsdirektoratet eller gjennom norsk utenriksstasjon.

Endret ved forskrift 2 juni 2025 nr. 907.

§ 12-12. Om utstedelse av reisebevis og utlendingspass

Det skal ikke utstedes reisebevis eller utlendingspass til barn under 18 år uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Reisebevis eller utlendingspass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfeller der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta barnet ut av landet uten den andres samtykke. I tilfeller som nevnt i barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke bare innhentes fra barnevernstjenesten.

Til utlending som er fratatt rettslig handleevne utstedes reisebevis eller utlendingspass bare når det foreligger samtykke fra vergen.

Reisebevis og utlendingspass kan i særlige tilfeller utstedes til mindreårige eller personer som er fratatt rettslig handleevne uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.

Ved utlevering av reisebevis eller utlendingspass skal utlendingen gjøres kjent med at reisebeviset eller utlendingspasset inndras ved anskaffelse av hjemlandets reisedokument, jf. § 12-4 og § 12-8.

Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, skal det gamle inndras.

Endret ved forskrifter 5 juni 2013 nr. 582 (i kraft 1 juli 2013), 4 des 2014 nr. 1698 (i kraft 1 jan 2015), 12 okt 2020 nr. 2033 (i kraft 19 okt 2020), 18 sep 2024 nr. 2187.

§ 12-13. Plikt til å melde fra om tapt reisebevis og utlendingspass

Innehaver av reisebevis eller utlendingspass plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende.

Når reisebevis eller utlendingspass er tapt eller på annen måte kommet bort, plikter innehaveren uten opphold å melde fra til politiet eller nærmeste norske utenriksstasjon. Innehaveren skal samtidig avkreves en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan dette har skjedd. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig.

Lovens § 64a. Standardisert oppholdskort

Tilføyd ved forskrift 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 20 mai 2012).

§ 12-14. Grenseboerbevis

Utlending som innvilges grenseboerbevis, jf. § 3-1 bokstav m, skal få sin tillatelse dokumentert ved at det utstedes standardisert oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64 a, § 100 a og § 100 b.

Tilføyd ved forskrift 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 29 mai 2012), endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1392.

§ 12-15. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 20 mai 2012), opphevet ved forskrift 21 mars 2014 nr. 328 (i kraft 31 mars 2014).

§ 12-16. Plikt til å legge frem oppholdskort

I forbindelse med behandling av en sak etter utlendingsloven, ved kontroll av utlending ved grensepassering etter grenseloven § 15 og ved alminnelig utlendingskontroll etter utlendingsloven § 21, kan en utlending pålegges å legge frem standardisert oppholdskort som dokumentasjon på oppholdstillatelsen. Tilsvarende gjelder kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter enn oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis utstedt til beboere i det russiske grenseområdet. Dersom utlendingen ikke har kortet i sin besittelse, kan vedkommende pålegges å innhente det.

Utlendingen plikter å avgi fingeravtrykk som nevnt i lovens § 100 b.

Tilføyd ved forskrift 5 juli 2012 nr. 738 (i kraft 15 aug 2012), endret ved forskrift (i kraft 1 mai 2022).

Kapittel 13. Vedtaksmyndighet i sak om oppholdstillatelse og sak om reisebevis og utlendingspass

Lovens § 65. Vedtaksmyndighet

§ 13-1. Politiets adgang til å avgjøre søknader om førstegangs oppholdstillatelse

I saker hvor søknad er fremmet fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan Utlendingsdirektoratet gi politiet myndighet til å innvilge oppholdstillatelse til

utlendinger som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, jf. § 8-10,
utlendinger som har vært fast ansatt i norsk rederi og innehatt stilling om bord på sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst fire av de siste seks årene før søknad fremsettes, jf. § 8-11
sesongarbeidstakere, jf. § 6-3,
barn som er født i riket og har begge foreldre bosatt her, jf. lovens § 42 første ledd,
ektefelle eller samboer til norsk borger bosatt i riket, jf. lovens § 40 og § 41,
ektefelle eller samboer til en utlending som er bosatt i riket når underholdskravet er oppfylt, jf. lovens § 40 og § 41 og forskriftens § 10-8 til § 10-10,
utlendinger som får oppholdstillatelse for studier og for vitenskaplig, religiøst eller kulturelt formål o.a. etter § 6-19 til § 6-29 og § 6-31, og som gis rett til å fremme søknad fra riket i henhold til retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet i medhold av § 10-1 annet ledd,
utlendinger under søknadsbehandlingen, jf. lovens § 57, når politiet har saksdokumentene, og
sjøfolk, jf. § 6-6.

Når politiet har fått myndighet til å innvilge tillatelse etter første ledd bokstav g, kan de også gi tillatelse til heltidsarbeid for et avgrenset tidsrom, deltidsarbeid og arbeid i ferier etter § 6-33. Utlendingsdirektoratet kan også gi politiet myndighet til å innvilge tillatelse til heltidsarbeid som nevnt i § 6-33 annet ledd annet punktum.

Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endret ved forskrifter 17 des 2009 nr. 1655, 5 okt 2010 nr. 1323, 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 13-2. Politiets adgang til å avgjøre søknader om fornyelse av oppholdstillatelse, jf. lovens § 61

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknad om fornyelse av oppholdstillatelse i tilfeller hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, unntatt i saker som gjelder

oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende etter § 6-18,
oppholdstillatelse til studenter etter § 6-19, med mindre søkeren er omfattet av retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet for nærmere bestemte søkergrupper,
oppholdstillatelse etter lovens § 74 til utlendinger som er vernet mot utsendelse.

Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endret ved forskrifter 17 des 2009 nr. 1655, 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 13-3. Politiets adgang til å avgjøre søknader om permanent oppholdstillatelse

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknad om permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd og forskriftens § 11-1 første ledd og annet ledd første punktum i saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknader også i andre tilfeller når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 13-4. Norsk utenriksstasjons adgang til å avgjøre søknader om førstegangs oppholdstillatelse

Utlendingsdirektoratet kan gi myndighet til norsk utenriksstasjon til å avgjøre søknader om oppholdstillatelse. Beslutningen om å gi slik kompetanse til norsk utenriksstasjon, må godkjennes av Utenriksdepartementet. Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 18 til forskriften.

§ 13-5. Politiets adgang til å avgjøre søknader om utstedelse av reisebevis og utlendingspass

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknad om reisebevis for flyktning eller utlendingspass til barn under 16 år, når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, og

begge foreldrene har eller får reisebevis eller utlendingspass, eller
barnet er blitt gjenforent med eller kom sammen med en av foreldrene, og denne har eller får reisebevis eller utlendingspass.

Utlendingsdirektoratet kan fastsette at politiet skal kunne avslå søknader om utlendingspass dersom søknaden ikke er fremsatt i sammenheng med en søknad om beskyttelse, og avgjørelsen ikke byr på tvil.

Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

§ 13-6. Politiets adgang til å avgjøre søknader om fornyelse av reisebevis og utlendingspass

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å treffe vedtak om å innvilge søknad om fornyelse av reisebevis og utlendingspass, og avslå søknad om fornyelse av utlendingspass dersom avgjørelsen ikke byr på tvil.

Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, skal det gamle inndras.

Er reisebevis eller utlendingspass gått tapt mer enn en gang, skal spørsmålet om utstedelse av nytt reisebevis eller utlendingspass avgjøres av Utlendingsdirektoratet.

Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Endret ved forskrifter 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022), 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 25 mars 2024).

Kapittel 14. Utvisning

Lovens § 70. Krav til forholdsmessighet

§ 14-1. Om utvisning på grunn av ulovlig opphold eller ulovlig arbeid når utlendingen har barn i riket

En utlending som har hatt ulovlig opphold eller har arbeidet ulovlig i riket i mindre enn to år, skal som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget, dersom

utlendingen har barn i Norge som vedkommende har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, jf. § 9-3 annet og tredje ledd,
utlendingen skal bo fast sammen med barnet, og
vilkårene for familiegjenforening med norsk barn i lovens § 44 er oppfylt, eller den andre av barnets foreldre er referanseperson som nevnt i lovens § 40 første ledd og utlendingen fyller vilkårene for rett til oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer med vedkommende i lovens § 40 og § 41.

Dersom utlendingen i en periode ikke har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med barnet, jf. første ledd bokstav a, kan dette tillegges vekt når det vurderes om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke

ved brudd på utreiseplikten etter avslag på søknad i medhold av lovens § 56 sjette ledd, når avslaget ble fattet etter at søkeren fikk barn her, eller
dersom det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.

Endret ved forskrifter 23 aug 2010 nr. 1204, 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 14-1a. Om utvisning for brudd på utlendingsloven når utlendingen har barn i Norge, og det ikke er mulig å videreføre familielivet i utlendingens hjemland

Det skal som hovedregel anses uforholdsmessig med utvisning etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, § 66 annet ledd bokstav a, eller § 66 første ledd bokstav c når utlendingen er ilagt straff for brudd på utlendingsloven, dersom utlendingen er forelder til mindreårig barn i Norge som det utøves familieliv med, og barnet er norsk borger eller har oppholdstillatelse, eller har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, og det ikke er mulig å videreføre familielivet i utlendingens hjemland, blant annet på grunn av risiko for alvorlige overgrep mot ett av familiemedlemmene eller ekstraordinære humanitære omstendigheter. I utgangspunktet forutsettes det ikke at det i denne forbindelse tas stilling til om en eventuell søknad om oppholdstillatelse vil kunne bli innvilget i utlendingens hjemland mv.

Det samme som i første ledd gjelder i tilfeller hvor gjenværende forelder har særkullsbarn i Norge som vedkommende utøver samvær med eller bor fast sammen med, men som har rett til samvær med sin andre forelder i Norge.

Ved vurderingen av om det likevel kan være forholdsmessig med vedtak om utvisning i slike tilfeller som nevnt i første og annet ledd, kan det blant annet legges vekt på

sannsynligheten for at utlendingen uansett ikke vil bli gitt oppholdstillatelse etter lovens og forskriftens rettighets- eller skjønnsbestemmelser,
om det er knyttet ekstra skjerpende omstendigheter til overtredelsen av utlendingsloven, for eksempel et så grovt forsøk på misbruk av asylsystemet at det kan fremstå som spesielt nedbrytende for tilliten om det ikke reageres med utvisning.

I de tilfellene hvor det anses uforholdsmessig med utvisning etter bestemmelsen her, skal det som hovedregel ilegges krav til tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 70 annet ledd. I de tilfellene hvor utlendingen er ilagt straff for brudd på som kunne gitt grunnlag for utvisning etter , reguleres spørsmålet om tilleggstid av .

Lovens § 71. Utvisningens virkning og varighet

Overskrift endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 14-2. Om varigheten av innreiseforbudet

Etter en konkret helhetsvurdering, jf. lovens § 70, kan innreiseforbudet settes til

to år,
fem år,
ti år, eller
varig.

Innreiseforbud gitt i medhold av lovens § 66 første ledd bokstav a, d, f og annet ledd, kan gis for ett år, to år eller fem år. Innreiseforbudet kan likevel gis for mer enn fem år når offentlig orden gjør det nødvendig, eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Som hovedregel skal innreiseforbudet ikke gjøres varig dersom utlendingen har barn i Norge som vedkommende i lengre tid har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, og utlendingen skal fortsette å bo sammen med eller videreføre samværet med barnet. Det kan legges vekt på om det også er utøvd samvær med barnet under gjennomføring av straff eller særreaksjon. Innreiseforbud gitt i medhold av lovens § 66 første ledd bokstav a, d og annet ledd, skal som hovedregel ikke settes til mer enn to år når utlendingen har barn i Norge og vilkårene i første punktum er oppfylt.

Etter en konkret helhetsvurdering kan det likevel være grunnlag for å treffe vedtak om utvisning med varig innreiseforbud når utlendingen har barn i Norge. Forhold som særlig kan tale for varig innreiseforbud, er blant annet at

Lovens § 72. Vedtaksmyndighet i sak om utvisning, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 14-3. Særlige saksbehandlingsregler i sak om utvisning av utlending på grunn av ilagt straff eller særreaksjon

Et eventuelt vedtak om utvisning bør treffes snarest mulig etter at rettskraftig straffedom foreligger eller fullbyrding av en dom er påbegynt, jf. straffeprosessloven § 453, og fortrinnsvis ikke senere enn at vedtaket kan iverksettes samtidig med løslatelse eller overføring til straffullbyrdelse i annet land.

Dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist har vurdert saken, skal politiet varsle Utlendingsdirektoratet før iverksetting finner sted. Direktoratet skal i så fall av eget tiltak vurdere om grunnlaget for utvisningsvedtaket fortsatt er til stede.

Femårsfristen i lovens § 66 første ledd bokstav b, § 67 første ledd bokstav a og § 68 første ledd bokstav a og ettårsfristen i lovens § 67 første ledd bokstav b, c og f og § 68 første ledd bokstav b avbrytes når Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om utvisning. Dersom utlendingen kan lastes for at vedtak ikke kan treffes innen fristen, avbrytes fristen når forhåndsvarsel om utvisning er meddelt.

Ved fristberegningene etter lovens § 66, § 67 og § 68 i saker hvor utlendingen har gjennomført eller skal gjennomføre fengselsstraff eller forvaring, skal tidsberegningen starte fra tidspunktet for løslatelse, uavhengig av om eventuell prøvetid er utløpt eller ikke. Ved særreaksjon løper fristen fra det tidspunkt reaksjonen er opphørt. Ved samfunnsstraff løper fristen fra det tidspunktet samfunnsstraffen er gjennomført. I andre saker enn de nevnte, er det tidspunktet for rettskraftig dom eller vedtatt forelegg som er avgjørende.

Når vedtak om utvisning ikke blir truffet fordi vernet etter lovens § 73 kommer til anvendelse, skal utlendingen underrettes om dette og om at saken vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Utlendingsdirektoratet må treffe et eventuelt vedtak om utvisning senest ett år etter løslatelse. Reglene for fristberegning i tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen i femte ledd gjelder tilsvarende når vedtak om utvisning fremstår som et uforholdsmessig tiltak etter lovens § 70, dersom det er realistiske utsikter til at utvisning ikke vil være et uforholdsmessig tiltak når utlendingen løslates eller særreaksjonen opphører.

Lovens § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 14-4. Vedtaksmyndighet i sak om adgang til riket ved ilagt innreiseforbud

Søknad om adgang til riket fra en utlending som er utvist med et innreiseforbud som ennå gjelder, må sendes via norsk utenriksstasjon til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

§ 14-5. Saksbehandlingsregler i utvisningssaker

Bestemmelsen i § 5-4 om saksbehandlingsregler i bortvisningssaker, gjelder tilsvarende.

Før det fattes vedtak om utvisning, skal utlendingen varsles om at det kan være aktuelt å utvise vedkommende, med mindre dette kan unnlates etter forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Varselet skal gis skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for utvisningssaken. Utlendingen skal gis en rimelig frist til å kommentere varselet. Utlendingen skal varsles på nytt før det treffes avgjørelse i en sak som er stilt i bero etter § 14-3 femte eller sjette ledd, med mindre dette må anses som åpenbart unødvendig, jf. forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav c.

I saker hvor utlendingen vurderes utvist på grunn av straffbare forhold, kan det forhåndsvarsles om utvisning så snart det er tatt ut tiltale i straffesaken.

Kriminalomsorgen skal underrettes når utvisningssak er reist, og skal oversendes kopi av vedtak i saken så snart det foreligger.

Forhåndsvarsel om utvisning med hjemmel i lovens § 66 annet ledd bokstav a kan gis samtidig med vedtak som fastsetter en utreisefrist i medhold av lovens § 90a.

Endret ved forskrifter 20 des 2010 nr. 1719 (i kraft 24 des 2010), 5 juli 2011 nr. 743 (i kraft 15 sep 2011), (i kraft 1 jan 2014), (i kraft 15 jan 2015), (i kraft 1 jan 2017), (i kraft 1 sep 2017), (i kraft 2 juni 2025).

Kapittel 15. Om vern mot utsendelse og oppholdstillatelse etter lovens § 73 og § 74

Lovens § 73. Absolutt vern mot utsendelse, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 15-1. Regler om saksbehandlingen for å konstatere bortfall av vernet etter lovens § 73

Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om bortfall av vernet mot utsendelse etter lovens § 73. Utlendingen skal gis forhåndsvarsel før vedtak treffes, og regler i loven og forskriften som gjelder ved behandling av asylsaker, gjelder tilsvarende så langt de passer.

Lovens § 74. Oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold

§ 15-2. Regler om varigheten av oppholdstillatelse etter lovens § 74

Oppholdstillatelse etter lovens § 74 gis normalt for en periode av inntil seks måneder om gangen, men kan i særlige tilfeller gis for inntil ett år. Tillatelsen gjelder fra vedtaksdato.

Dersom vernet mot utsendelse etter lovens § 73 faller bort før utløpet av den gitte tillatelsen, opphører tillatelsen å gjelde fra det tidspunkt det er truffet vedtak i første instans om bortfall av vernet, jf. forskriftens § 15-1. Tillatelsen bortfaller også dersom utlendingen reiser ut av riket.

Dersom det fremsettes klage over vedtak om bortfall av vernet etter lovens § 73, og klagen gis oppsettende virkning, kan Utlendingsdirektoratet beslutte at en gitt tillatelse fortsatt skal gjelde, og ny tillatelse kan gis fram til klagen er avgjort i medhold av forskriftens § 15-3.

§ 15-3. Regler om fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 74

Når vilkårene etter lovens § 73 og § 74 fortsatt er oppfylt, kan en oppholdstillatelse etter lovens § 74 fornyes. Dersom søknad blir levert senest en måned før tillatelsen utløper, gjelder den eksisterende tillatelsen frem til søknaden er endelig avgjort. Bestemmelsen i forskriftens § 15-2 om varigheten av tillatelsen, gjelder tilsvarende.

§ 15-4. Nærmere om innholdet i vedtak etter lovens § 74

En oppholdstillatelse etter lovens § 74 gir ikke rett til oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter lovens kapittel 6 (familieinnvandring). Tillatelsen danner heller ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og gir ikke rett til ny innreise dersom utlendingen har reist ut av riket.

Ut fra en konkret vurdering kan det fastsettes i vedtaket at tillatelsen ikke gir rett til å arbeide.

Kapittel 16. Organiseringen

Lovens § 75. Utøvelse av myndighet etter loven

§ 16-1. Om utøvelse av myndighet etter loven

Der politimesteren er tillagt myndighet etter utlendingsloven eller denne forskriften, kan Justis- og beredskapsdepartementet bestemme at også andre enhetsledere i politiets organer skal ha tilsvarende myndighet.

Der loven og forskriften henviser til departementet, menes det departementet som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen, med mindre annet uttrykkelig fremgår.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

Lovens § 77. Om Utlendingsnemnda, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 16-2. Om Utlendingsnemndas direktør og nemndledere. Direktørens kompetanse

Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd.

Direktøren kan gi generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.

§ 16-3. Oppnevning av nemndmedlemmer

Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år. Antallet fordeles så likt som mulig mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne, og dem som er oppnevnt etter forslag fra de frivillige organisasjonene. Nemndmedlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd bokstav e.

Departementet fastsetter også hvilke frivillige organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.

Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188, 19 des 2016 nr. 1717 (i kraft 1 jan 2017), 12 juni 2020 nr. 1193, forskrift 27 nov 2020 nr. 2484 (i kraft 1 jan 2021), 15 sep 2023 nr. 1432, 15 sep 2023 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2025).

Lovens § 78. Avgjørelsesformer mv. i Utlendingsnemnda

§ 16-4. Saker som avgjøres i stornemnd

Saker etter lovens § 76 tredje ledd skal avgjøres i stornemnd.

Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan avgjøres i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas vedtak i saker som nevnt i første punktum, kan avgjøres i stornemnd. Dersom praksis er i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse , eller det kan være aktuelt å etablere ny praksis i strid med slike anbefalinger, skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd, med mindre praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet.

Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i annet ledd, skal avgjøres i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i annet ledd, kan be om at saken blir avgjort i stornemnd. Ved anmodning om avgjørelse i stornemnd fra en nemndleder, skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for avgjørelse i stornemnd er oppfylt. Krav eller anmodning om avgjørelse i stornemnd skal begrunnes.

I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen kreve at saken skal avgjøres i stornemnd.

Ved avgjørelse av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire nemndmedlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra frivillige organisasjoner. Nemnda skal sikre at de som velges ut har tidligere erfaring fra utøvelse av vervet som nemndmedlem. Bestemmelsen i § 16-8 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. Vedtaket eller uttalelsen underskrives av den nemndlederen som leder stornemnda.

I en sak som behandles i stornemnd, skal utlendingen og vedkommendes advokat eller annen fullmektig som hovedregel gis adgang til å møte og uttale seg. Etter anmodning fra utlendingen kan det også gis slik adgang for foreninger, stiftelser og organisasjoner, og offentlige organer, som har sitt formål og virkeområde knyttet til utlendingsfeltet. Beslutningen treffes av den nemndlederen som leder stornemnda.

Kapittel 17. Saksbehandlingen

Lovens § 80. Forholdet til forvaltningsloven og personopplysningsloven, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2018 nr. 1077 (i kraft 20 juli 2018).

§ 17-1. Parter og fullmektiger i utlendingssaker

Søkeren anses som part i saker etter loven og forskriften, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. I saker som ikke beror på søknad vil det kun være den som saken retter seg mot som er å anse som part.

En part har rett til å la seg bistå av fullmektig i saken, jf. forvaltningsloven § 12. En fullmektig som ikke er advokat, skal legge fram skriftlig fullmakt. Dersom det for eksempel på grunn av krig, manglende infrastruktur eller helsemessige forhold er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å fremlegge skriftlig fullmakt, kan det i særlige tilfeller legges til grunn at en annen opptrer som fullmektig uten skriftlig fullmakt.

§ 17-1a. Begrunnelse i vedtak som berører barn

I vedtak som berører barn, skal det fremkomme:

hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,
hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.

Første ledd gjelder likevel ikke dersom det anses åpenbart unødvendig fordi hensynet til barnet uansett ikke har betydning for vedtaket, for eksempel fordi det gis oppholdstillatelse på annet grunnlag.

Tilføyd ved forskrift 20 juni 2011 nr. 672, endret ved forskrift 8 des 2014 nr. 1519.

Lovens § 81. Utlendingens rett til å uttale seg, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 17-2. Asylintervju

Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i Dublinsamarbeidet, jf. lovens § 32 fjerde ledd, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues, selv om vedkommende ikke søker beskyttelse.

Intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Utlendingsdirektoratet skal klarlegge om søkeren ut fra grunnlaget for asylsøknaden eller ut fra livssituasjonen, har særlige behov under intervjusituasjonen. Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og tolk skal være kvinner. Slike ønsker, og andre særskilte behov, skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.

Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle under asylintervjuet og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. og tolkeloven § 15. Det skal også opplyses om at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209.

Før intervjuet tar til, skal søkeren oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig, og orienteres om at uriktige opplysninger eller fortielse av forhold av vesentlig betydning vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen. Det skal videre opplyses om at det er forbundet med straffansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 108 første ledd bokstav c. Søkeren skal gjøres kjent med at de opplysninger som gis under intervjuet, vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden, sammen med andre relevante opplysninger i saken.

Søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger.

Det kan tas lyd- og bildeopptak av samtaler med asylsøkeren. Asylsøkeren skal orienteres om at det tas slike opptak.

Endret ved (i kraft 1 jan 2014), (i kraft 1 jan 2014), (i kraft 1 okt 2015), (i kraft 1 jan 2022).

Lovens § 83. Utlendingens møte- og opplysningsplikt

§ 17-7. Utlendingens opplysningsplikt etter lovens § 83 annet ledd

Utlendingsmyndighetene kan som ledd i å avklare en utlendings identitet, pålegge utlendingen å

gi opplysninger om forhold som har tilknytning til utlendingens identitet, bl.a. navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested, bosted/oppholdssted i hjemlandet, sivilstatus, familiemedlemmer, identitetsdokumenter og reiserute til Norge,
legge fram reisedokument eller lignende dokument utferdiget av offentlig myndighet i inn- eller utland som bekreftelse på utlendingens identitet. Utlending som ikke har slikt dokument i sin besittelse kan pålegges å innhente det. Utlendingen kan også pålegges å medvirke til at slikt dokument innhentes eller utstedes, herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon og gi de opplysninger som er nødvendige for å få utstedt reisedokument,
legge fram dokumenter utferdiget av utlendingen selv, offentlige myndigheter eller andre i inn- eller utland, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis. En utlending som ikke har slike dokumenter i sin besittelse, kan pålegges å innhente dem eller medvirke til at de innhentes,
legge fram brev, notater, elektronisk lagrede opplysninger mv., utferdiget av utlendingen selv eller andre, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis,
innhente eller medvirke til å innhente opplysninger hos offentlige myndigheter i inn- eller utland om registreringer som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,

Lovens § 83a. Behandling av personopplysninger

Overskrift tilføyd ved forskrift 28 feb 2020 nr. 212 (i kraft 5 mars 2020).

§ 17-7a. Formålet med behandlingen av personopplysninger

Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, herunder

regulere og kontrollere utlendingers innreise, utreise og opphold i riket
behandle saker om visum, oppholdstillatelse, beskyttelse, reisedokument, bortvisning og utvisning
tilbakekalle tillatelser
avklare utlendingens identitet og alder
alminnelig utlendingskontroll
utstede oppholdskort og andre oppholdsdokumenter, reisebevis, visum og grenseboerbevis
gi tilbud om innkvartering til asylsøkere
tildele økonomiske ytelser til beboere i mottak
tilrettelegge for utlendinger med oppfølgingsbehov under saksbehandlingen og i mottak

Lovens § 84. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer

Tilføyd ved forskrift 22 juni 2012 nr. 636 (i kraft 23 juni 2012).

§ 17-7c. Bruk av automatiserte avgjørelser

Utlendingsdirektoratet kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte skal gis rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

Utlendingsdirektoratet skal foreta jevnlige manuelle kontroller av bruken av automatiserte avgjørelser.

Tilføyd ved forskrift 28 feb 2020 nr. 212 (i kraft 5 mars 2020).

§ 17-7d. Barnevernsmyndighetene

Barnevernsmyndighetene skal etter anmodning fra politiet i sak om iverksetting av vedtak, gi opplysninger om utlendingens navn og adresse.

Barnevernsmyndighetene skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller politiet gi nødvendige opplysninger om hjelpetiltak, akuttiltak, omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar, adopsjon og samvær etter barnevernsloven som berører søkeren, søkerens familiemedlemmer eller andre personer i søkerens husstand i sak om

visum etter lovens kapittel 2,
beskyttelse etter lovens kapittel 4,
innkvartering etter lovens § 95,

Lovens § 85. Vandelskontroll i sak om familieinnvandring, jf. forvaltningsloven § 19 tredje ledd

§ 17-8. Utlevering av opplysninger fra politiet i saker som gjelder familieinnvandring

Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 85, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold, dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for vurderingen etter utlendingsloven § 40 femte ledd eller § 48.

Underretning etter første ledd gis skriftlig med kopi til referansepersonen. Dersom opplysninger om referansepersonen senere gis videre til søkeren, skal referansepersonen orienteres om dette på samme måte.

Dersom søkeren innvilges oppholdstillatelse, skal ikke opplysninger om referansepersonens vandel utleveres til søkeren, med mindre de har vært relevante ved vurderingen av tillatelsen, og det anses å være av betydning for søkeren å bli kjent med opplysningene.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for uttalelse knyttet til den person referansepersonen har fått familieetablering med, når søkeren er referansepersonens særkullsbarn.

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder kan direktoratet fastsette at opplysninger etter første ledd skal gis i alle saker om familieetablering hvor det ikke er besluttet unntak.

Endret ved forskrift 14 sep 2015 nr. 1047 (i kraft 1 okt 2015).

Lovens § 86. Vandelskontroll i saker om visum, jf. forvaltningsloven § 19 tredje ledd

§ 17-9. Utlevering av opplysninger fra politiet i saker om visum

Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 86, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for å vurdere om visum skal nektes.

I saker hvor visum innvilges, skal ikke opplysninger om referansepersonens vandel formidles videre til søkeren.

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.

Endret ved forskrift 14 sep 2015 nr. 1047 (i kraft 1 okt 2015).

Lovens § 87. DNA-analyse

Tilføyd ved forskrift 9 juni 2020 nr. 1165 (i kraft 1 juli 2020).

§ 17-9a. Pålegg om å avlegge prøve for DNA-analyse der parten eller det antatte familiemedlemmet kommer fra et land med dokumenter med lav notoritet

I saker om familiegjenforening etter utlendingsloven kapittel 6 der parten eller det antatte familiemedlemmet kommer fra et land hvor det er generell usikkerhet knyttet til dokumenter som kan bidra til å sannsynliggjøre vedkommendes identitet og den angitte familierelasjonen, skal parten og det antatte familiemedlemmet som hovedregel pålegges å avlegge biologisk prøve for DNA-analyse.

Tilføyd ved forskrift 9 juni 2020 nr. 1165 (i kraft 1 juli 2020).

Lovens § 89. Gebyr

§ 17-10. Behandlingsgebyr ved søknad om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse eller ved fornyelse av oppholdstillatelse

Ved registrering av en søknad om oppholdstillatelse eller fornyelse av en slik tillatelse betales følgende gebyrer senest samtidig med innleveringen av søknaden:

kr 6 300 i saker om arbeid eller studier mv., jf. lovens § 23 til § 26, men likevel slik at det skal betales
1. kr 5 400 i saker om studenter mv., jf. § 6-19, og forskere med egne midler, jf. § 6-20
2. kr 9 300 i saker om au pair, jf. § 6-25
3. kr 6 300 per arbeidstaker ved gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15.
kr 11 900 i saker om familieinnvandring, jf. lovens kapittel 6, men likevel slik at det skal betales
1. kr 4 400 dersom søknad om fornyelse er fremsatt før tillatelsen er utløpt
2. kr 7 800 dersom referansepersonen har oppholdstillatelse etter søknad om asyl og ennå ikke er innvilget permanent oppholdstillatelse i følgende saker:

Lovens § 90a. Utreisefrist

Overskrift endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 17-14. Fastsettelse av utreisefrist mv.

Utreisefrist i medhold av lovens § 90a fastsettes av politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda. Dersom en utlending ikke er gitt en utreisefrist av politiet, skal Utlendingsdirektoratet vurdere grunnlaget for denne beslutningen i tilknytning til sak om utvisning etter lovens § 66 annet ledd bokstav b. Tilsvarende skal Utlendingsnemnda vurdere grunnlaget for Utlendingsdirektoratets beslutning dersom Utlendingsdirektoratet ikke har gitt en utreisefrist, i tilknytning til at Utlendingsnemnda behandler klagesak om utvisning etter lovens § 66 annet ledd bokstav b.

Utlendinger som er under utredning eller behandling for tuberkuløs sykdom, skal ikke pålegges å forlate riket før mistanke om tuberkuløs sykdom er avkreftet, eller behandlingen er fullført. Unntak kan gjøres i enkelttilfeller dersom det ut fra muligheten for videre behandling er helsefaglig forsvarlig, eller dersom særlige grunner taler for det.

Endret ved forskrifter 20 des 2010 nr. 1719 (i kraft 24 des 2010), 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 19 des 2014 nr. 1914 (i kraft 15 jan 2015), 19 des 2016 nr. 1717 (i kraft 1 jan 2017), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 17-14a. Beslutning om overføring etter grenseforordningen artikkel 23a

Beslutning om overføring etter grenseforordningen artikkel 23a som nevnt i utlendingsloven § 90a første ledd bokstav g skal følge et vedtak om bortvisning, og fattes ved utfylling i standardskjema og etter saksbehandlingsregler som følger av grenseforordningen artikkel 23a og vedlegg XII, jf. grenseloven § 8 nr. 1. Beslutningen kan påklages.

Lovens § 90e. Uttransportering

Overskrift tilføyd ved forskrift 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 17-15. Uttransportering

Politiet skal foreta nødvendig kontroll og avgjøre om eskorte er påkrevd. Ved vurderingen av behovet for eskorte bør det særlig tas hensyn til sikkerheten om bord på transportmiddelet, muligheten for at utlendingen ikke fullt ut etterkommer en beslutning om iverksetting, om transportselskapet eller fartøysjefen har bedt om eskorte, samt behovet for bistand til utlendingen. Politiet skal i det enkelte tilfellet vurdere for hvilken strekning eskorte er påkrevd.

Antallet ledsagere fastsettes i det enkelte tilfellet etter hvor mange personer som skal føres ut, deres kjønn og personlige forhold ellers, reisens lengde, transportmåten og omstendighetene for øvrig.

Før transporten påbegynnes, skal politiet underrette føreren av vedkommende transportmiddel.

Politimyndighetene på aktuelle transittsteder i utlandet bør varsles på forhånd i tilfelle utlendingen vil komme til å oppholde seg på landets territorium utenfor transportmiddelet, eller når slik underretning er påkrevd av sikkerhetsmessige eller andre grunner.

Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) gjelder for slike transporter så langt den passer. Etter utført eskorte skal politiet sende rapport om uttransporteringen til Utlendingsdirektoratet.

Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

Lovens § 90g. Stønad i forbindelse med retur og tilbakevending

Overskrift tilføyd ved forskrift 15 sep 2023 nr. 1432, endret ved forskrifter 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025), 20 juni 2025 nr. 1153 (i kraft 1 juli 2025).

§ 17-15a. Behandlingen av saker om stønad i forbindelse med retur og tilbakevending etter § 90g første ledd

Utlendingsnemndas direktør gis myndighet til å avgjøre hvordan tildeling av stønad i forbindelse med retur eller tilbakevending etter § 90g første ledd, skal behandles og avgjøres, og kan herunder fastsette ordninger som fraviker bestemmelsene i lovens § 78.

Tilføyd ved forskrift 15 sep 2023 nr. 1432, endret ved forskrifter 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025), 20 juni 2025 nr. 1153 (i kraft 1 juli 2025).

Lovens § 91. Ansvar for utgifter mv., jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 17-16. Ansvar for utgifter til uttransportering

Dersom en transportør blir ansvarlig for utgifter til eskorte som følge av at en utlending blir uttransportert, jf. lovens § 91 tredje, fjerde, femte eller sjette ledd, skal transportøren dekke alle utgifter forbundet med eskorten, herunder utgifter til reise, kost, losji, lønn og eventuell overtid.

Transportørens ansvar for utgifter etter lovens § 91 tredje ledd gjelder når et vedtak om bortvisning av en asylsøker uten pass eller annet gyldig reisedokument eller visum kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder. For øvrig gjelder ansvaret bare når bortvisningsvedtaket kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder.

Politidirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekning etter utlendingsloven § 91.

Endret ved forskrift 26 juni 2019 nr. 910 (i kraft 1 okt 2019), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022).

Lovens § 92. Rettshjelp, jf. § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 17-17. Veiledning om rettshjelp

I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse, og når utlendingen søker beskyttelse etter lovens § 28, skal politiet gi veiledning i samsvar med lovens § 82. Politiet skal også informere om det offentliges adgang til å kreve refusjon når det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. § 17-19.

Veiledningen skal gis samtidig med underretning om vedtaket eller samtidig med forhåndsvarsel når dette er påkrevd, jf. forvaltningsloven § 16. Utlending som søker beskyttelse, og som ikke har rett til fritt rettsråd, skal gis tilbud om individuell veiledning fra en uavhengig organisasjon i forbindelse med at søknaden fremsettes, med mindre det er iverksatt en ordning med kollektiv beskyttelse, jf. lovens § 34.

Veiledning etter bestemmelsen her skal gis på et språk utlendingen kan forstå.

§ 17-18. Retten til fritt rettsråd

Enslig mindreårig asylsøker har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker beskyttelse, når utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, jf. lovens § 92 annet ledd.

En utlending som har fått en asylsøknad nektet realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav a eller d, har ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 annet ledd første punktum. Vedkommende har heller ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i eventuell sak om bortvisning, jf. lovens § 92 første ledd. Første og annet punktum gjelder ikke utlending som nevnt i første ledd.

Når en sak behandles i stornemnd i Utlendingsnemnda med personlig fremmøte, jf. § 16-4, gis det rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.

Lovens § 93. Tidspunktet for fremsettelse av søknad om beskyttelse. Opplysning av saken

§ 17-21. Registrering av asylsøknad

Søknad om beskyttelse skal registreres av politiet på fastsatt skjema. Søknad om beskyttelse omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 12-11.

Pass eller annet reisedokument som søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknaden, jf. lovens § 93 første ledd. Det samme gjelder for søkerens ektefelle eller samboer og barn, som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 40 til § 42.

Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 82, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 81 første ledd. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. og tolkeloven § 15. Det skal også opplyses at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209.

Utlending som søker beskyttelse skal registreres individuelt. Medfølgende barn som søker samtidig med én eller begge foreldre, kan registreres i én av foreldrenes sak. Det skal bringes på det rene om eventuell medfølgende ektefelle eller samboer og barn søker beskyttelse.

Det skal bringes på det rene om søkeren samtykker i at opplysninger om vedkommende innhentes fra andre myndigheter, herunder fra myndigheter i andre land enn hjemlandet, dersom det er av betydning for avgjørelsen av søknaden.

Ved registreringen av asylsøknaden kan det tas lyd- og bildeopptak av samtaler med søkeren. Søkeren skal orienteres om at det tas slike opptak.

Utlending som kommer til riket og søker beskyttelse, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse i henhold til forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll § 3-1 første ledd bokstav a. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Endret ved forskrifter 16 des 2013 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2014), (i kraft 1 okt 2015), , (i kraft 1 jan 2022).

Lovens § 94. Søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden

§ 17-24. Krav om dokumentasjon for rett til å ta arbeid som asylsøker

For at det skal gis rett til å ta arbeid for en asylsøker etter lovens § 94, kreves det at asylsøkeren fremlegger godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort.

Det gjøres unntak fra kravet til dokumentasjon i første ledd for søkere som kommer fra land som ikke utsteder reisedokument eller nasjonalt identitetskort.

Tilføyd ved forskrift 17 des 2009 nr. 1655, endret ved forskrifter 13 april 2018 nr. 559 (i kraft 14 mai 2018), 13 april 2018 nr. 559 (i kraft 14 mai 2021).

§ 17-25. Varigheten av tillatelse for asylsøker til å ta arbeid etter lovens § 94

En tillatelse til å ta arbeid etter lovens § 94 gjelder for inntil 6 måneder, og kan fornyes dersom vilkårene for dette er til stede. Hvis tillatelse er gitt mens søknaden er til behandling i Utlendingsdirektoratet, faller ikke tillatelsen bort før utløpet av seksmånedersperioden selv om søknaden avslås av Utlendingsdirektoratet, dersom det foreligger en rett til fortsatt tillatelse i medhold av lovens § 94 annet ledd første punktum.

Dersom en asylsøker som har tillatelse til å ta arbeid etter lovens § 94, får avslag på søknaden om beskyttelse av Utlendingsnemnda, bortfaller ikke tillatelsen før utreisefristen forfaller, med mindre seksmånedersperioden utløper før dette tidspunktet.

§ 17-26. Vilkår for at en asylsøker skal kunne ta arbeid etter at søknaden om beskyttelse er avslått av Utlendingsnemnda

En utlending kan gis fortsatt tillatelse til å ta arbeid etter at søknaden om beskyttelse er avslått av Utlendingsnemnda dersom vedkommende hadde gyldig tillatelse etter lovens § 94 på tidspunktet for avslaget, og vedtaket foreløpig ikke skal iverksettes.

Lovens § 95. Innkvartering ved søknad om beskyttelse

§ 17-28. Utplassering av asylsøker mv.

En utlending som søker beskyttelse og familiemedlemmer som nevnt i § 17-21 som blir utplassert på et mottakssted i en kommune, kan overføres fra ett mottakssted til et annet mottakssted innen samme kommune eller til annen kommune.

Bosetting i en kommune kan i særlige tilfeller gjennomføres før endelig vedtak i saken om beskyttelse foreligger.

Departementet kan gi nærmere retningslinjer.

§ 17-29. Vedtaksmyndighet og klage

Utlendingsdirektoratet eller det regionkontor som bemyndiges, treffer vedtak etter § 17-28.

Forvaltningslovens regler om at enkeltvedtak skal grunngis og kan påklages, gjelder ikke for vedtak etter § 17-28, jf. forvaltningslovens § 24 fjerde ledd og § 28 tredje ledd. Vedtak etter § 17-28 annet ledd skal likevel grunngis.

Forvaltningslovens regler om at enkeltvedtak kan påklages, gjelder ikke for vedtak om bosetting av utlending i en kommune, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Lovens § 98. Samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Oversending og utveksling av opplysninger

§ 17-30. Oversending av opplysninger (unntak fra taushetsplikt)

Ved oversending av opplysninger i medhold av lovens § 98, kan det opplyses om en persons fulle navn, fødselsdato og statsborgerforhold.

§ 17-31. Oversending av opplysninger i sak om visum (unntak fra taushetsplikt)

Ved underretning til øvrige Schengenland om utstedelse av visum av humanitære grunner, jf. lovens § 11, kan det i medhold av lovens § 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om

sted og dato for visumutstedelsen, og
grunner for visumutstedelsen.

Ved underretning til øvrige Schengenland om annullering eller inndragning av visum og ved reduksjon av visumets gyldighetstid, kan det i medhold av lovens 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om

reisedokumentets art og nummer,
visumetikettens nummer,
visumkategori,

Kapittel 18. Behandling av fingeravtrykk mv., tvangsmidler og straff

Lovens § 100. Fotografi og fingeravtrykk

§ 18-1. Opptak og lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk, jf. lovens § 100

Det skal opptas og lagres biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk av

utlending som søker beskyttelse eller omfattes av lovens § 35
utlending som søker oppholdstillatelse, så langt det er mulig. I tilfeller der det skal innhentes fingeravtrykk og ansiktsfoto, men dette ikke er mulig å gjøre før innreise til Norge av organisatoriske årsaker, skal innhenting skje etter innreise til Norge
utlending som får oppholdstillatelse og som ikke allerede er registrert med fingeravtrykk eller ansiktsfoto
utlending som søker Schengenvisum, jf. lovens § 10 eller visum av humanitære grunner, jf. lovens § 11, med mindre unntak følger av visumforordningen. I tillegg til at ansiktsfoto og fingeravtrykk skal lagres i VIS, jf. lovens § 102 b første ledd bokstav b og c, skal opplysningene så langt det er mulig også registreres i utlendingsregisteret
utlending som søker innreisevisum, jf. lovens § 12
utlending som ikke kan dokumentere sin identitet eller som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktige opplysninger
utlending som oppholder seg ulovlig i Norge
utlending som er bortvist etter å ha blitt ilagt straff eller strafferettslig reaksjon, jf. straffeloven § 30
utlending som er utvist.

Det skal ikke opptas fingeravtrykk etter første ledd av barn under seks år. I tilfeller som faller inn under første ledd bokstav d, skal det ikke opptas fingeravtrykk av barn under tolv år, jf. visumforordningen artikkel 13 nr. 7 bokstav a.

Opptak av ansiktsfoto eller fingeravtrykk etter første ledd kan utføres av Utlendingsdirektoratet, politiet, norsk utenrikstjeneste eller ekstern tjenesteyter i henhold til avtale etter § 10-2 fjerde ledd.

Utlending som får oppholdstillatelse før innreise kan etter innreise pålegges kontroll mot registrert ansiktsfoto og fingeravtrykk, herunder i forbindelse med søknad om fornyet eller permanent oppholdstillatelse. Ved slik kontroll kan det også foretas fornyet opptak og registrering. Det kan også ellers pålegges ny registrering dersom dette er nødvendig for oppdatering av utlendingsregisteret.

Opptak og registrering av ansiktsfoto eller fingeravtrykk etter første ledd kan unnlates dersom dette allerede er registrert og det ikke anses å være behov for ny registrering.

Utlendingsdirektoratet fastsetter, i samarbeid med Utenriksdepartementet, nærmere retningslinjer som sikrer nødvendige unntak fra kravet til opptak av fingeravtrykk og ansiktsfoto for utenlandske diplomater mv., jf. lovens § 5 og forskriftens § 1-4, § 1-5 og § 1-5A.

Utlendingsdirektoratet kan fastsette når fingeravtrykk og ansiktsfoto for øvrig skal tas i henhold til lovens § 100 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan herunder fastsette rutiner for opptak og registrering av ansiktsfoto i identitetskort som benyttes i asylmottak.

En utlending som oppholder seg i Norge og som blir innkalt til kontroll eller opptak av ansiktsfoto eller fingeravtrykk etter bestemmelsene ovenfor eller etter andre bestemmelser i loven eller forskriften, har plikt til å møte og medvirke til dette.

For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet, jf. lovens § 32 fjerde ledd, gjelder reglene i § 18-5 til § 18-11.

Endret ved forskrifter 17 des 2013 nr. 1568 (i kraft 1 jan 2014), 11 mars 2021 nr. 736 (i kraft 15 april 2021).

§ 18-2. Registrering av ansiktsfoto og fingeravtrykk i utlendingsregisteret

Fingeravtrykk og ansiktsfoto som opptas for lagring etter § 18-1, skal registreres i et elektronisk register (utlendingsregisteret).

Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for utlendingsregisteret, og Kripos er databehandler.

Endret ved forskrifter 17 des 2009 nr. 1655, 16 mai 2011 nr. 514 (i kraft 1 juli 2011, jf. forskrift 20 juni 2011 nr. 603), 11 mars 2021 nr. 736 (i kraft 15 april 2021).

§ 18-3. Søk i utlendingsregisteret og andre registre

Samtidig med registrering av et fingeravtrykk, skal det søkes i

utlendingsregisteret for å undersøke om utlendingen allerede er registrert under samme eller annen identitet, og
det alminnelige fingeravtrykkregister for å undersøke om utlendingen er ettersøkt i Norge eller annet land.

Når det er grunn til å anta at utlendingen har hatt opphold i annet land enn hjemlandet før ankomsten til Norge, kan fingeravtrykket oversendes til dette landets myndigheter for søk der. For EØS-borgere gjelder § 19-27.

Fingeravtrykk mottatt fra utlendingsmyndighetene i et annet land, kan benyttes til søk i utlendingsregisteret, og utlevering av opplysninger fra registeret kan foretas med hjemmel i utvekslingsavtaler med andre land eller for øvrig etter en konkret vurdering. Tilsvarende gjelder fingeravtrykk av utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold, mottatt fra Interpol eller direkte fra politimyndighet i annet land.

Fingeravtrykk fra personer som er gitt norsk statsborgerskap kan ikke utleveres til politiet etter bestemmelsen i utlendingsloven § 100 annet ledd om utlevering i forbindelse med straffesaksetterforskning.

Endret ved forskrift 2 juni 2025 nr. 907.

§ 18-4. Sletting av fingeravtrykk og ansiktsfoto

Fingeravtrykk opptatt etter forskriftens § 18-1 skal slettes 20 år etter siste registrering av fingeravtrykkene i utlendingsregisteret.

Fingeravtrykk som opptas for produksjon av oppholdskort etter EØS-regelverket, jf. § 19-23 og § 19-24, skal slettes fra utlendingsregisteret når oppholdskortet er utstedt.

Fingeravtrykk av en utlending som er utvist fra riket med tidsbegrenset innreiseforbud, skal slettes 20 år etter endelig vedtak, forutsatt at vedtaket er iverksatt. Fingeravtrykkene til en utlending som er utvist med varig innreiseforbud, slettes når fortsatt lagring ikke lenger er nødvendig ut fra formålet de er innhentet for, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e.

I tilfeller hvor grunnleggende nasjonale interesser gjør seg gjeldende, gjelder § 19A-6.

Ansiktsfoto skal slettes når fortsatt lagring ikke lenger er nødvendig ut fra formålet opplysningene er innhentet for, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e.

Sletting skal skje i samsvar med arkivloven.

Endret ved forskrifter 9 des 2010 nr. 1644 (i kraft 1 jan 2011), 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 11 mars 2021 nr. 736 (i kraft 15 april 2021), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025), 2 juni 2025 nr. 907.

Lovens § 100a. Innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto og fingeravtrykk) i standardisert oppholdskort, innsyn, retting og sletting

Tilføyd ved forskrift 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 20 mai 2012).

§ 18-4a. Standardisert oppholdskort, grenseboerbevis mv.

Utlendingsdirektoratet har behandleransvar for behandling av personinformasjon i standardisert oppholdskort og andre kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter enn oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis utstedt til beboere i det russiske grenseområdet.

Opptak av biometri til bruk i grenseboerbevis kan skje i forbindelse med at det fremmes søknad om grenseboerbevis.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om innhenting og lagring av personinformasjon i standardisert oppholdskort og andre kort som nevnt i første ledd.

Tilføyd ved forskrift 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 20 mai 2012), endret ved forskrift 29 mai 2012 nr. 467.

Lovens § 101. Behandling av fingeravtrykk. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen)

Endret ved forskrift 30 juni 2015 nr. 813 (i kraft 20 juli 2015).

§ 18-5. Behandlingsansvarlig mv.

Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig i Norge for behandlingen av personopplysninger i Eurodac. Kripos er databehandler. Kripos er likevel behandlingsansvarlig for behandlingen av personopplysninger som skal brukes for å forebygge, oppdage og etterforske i samsvar med Eurodac-forordningen artikkel 1 nr. 2. Behandling av personopplysningene skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. personvernforordningen artikkel 28 nr. 3.

Endret ved forskrifter 30 juni 2015 nr. 813 (i kraft 20 juli 2015), 3 juni 2022 nr. 970 (i kraft 1 juli 2022).

§ 18-6. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 30 juni 2015 nr. 813 (i kraft 20 juli 2015).

§ 18-7. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 30 juni 2015 nr. 813 (i kraft 20 juli 2015).

§ 18-8. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 30 juni 2015 nr. 813 (i kraft 20 juli 2015).

Lovens § 105. Meldeplikt og bestemt oppholdssted

§ 18-12. Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted for utlending som nevnt i § 105 første ledd

En utlending som nevnt i lovens § 105 første ledd bokstav a til d og § 130 første ledd, kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav d, kan besluttes når utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

En utlending som omfattes av utlendingsloven § 105 første ledd bokstav d og som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser etter utlendingsloven § 126 annet ledd, skal som hovedregel pålegges bestemt oppholdssted, og eventuelt meldeplikt, dersom det er tilstrekkelig grunn til det, og pålegget ikke er uforholdsmessig, jf. § 99.

Det kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted, eller begge deler. Ved pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted, skal det vurderes om det skal tas beslag i reisedokumenter, jf. lovens § 104 tredje ledd.

Pålegg om bestemt oppholdssted kan blant annet gå ut på at utlendingen skal bo på en bestemt adresse, herunder på et mottak eller lignende, eller i en bestemt kommune, politidistrikt, eller annet naturlig avgrenset sted. Pålegget kan også gå ut på at utlendingen pålegges å oppholde seg i en bestemt kommune, politidistrikt eller annet naturlig avgrenset område. Det angitte oppholdsstedet skal ikke begrense bevegelsesfriheten mer enn det som er nødvendig for å ivareta de hensyn som begrunner pålegget. Ved pålegg om bestemt oppholdssted i tilfeller som nevnt i annet ledd må plassering vurderes konkret. Plassering utenfor de større byene og omegn skal vurderes. Politiet skal innhente synspunkter fra Politiets sikkerhetstjeneste.

Endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 26 sep 2018 nr. 1468.

Lovens § 107. Utlendingsinternat, jf. § 139

Overskrift tilføyd ved forskrift 20 des 2010 nr. 1719 (i kraft 24 des 2010), endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 18-12a. Utlendinger som ikke plasseres i utlendingsinternat

En utlending som pågripes og interneres i medhold av lovens § 106 første ledd, jf. også § 130 annet ledd, og som ikke plasseres i utlendingsinternat, skal som hovedregel holdes adskilt fra andre innsatte. Dette gjelder likevel ikke utlending som er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2010 nr. 1719 (i kraft 24 des 2010), endret ved forskrifter 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 9 mai 2018 nr. 705 (i kraft 15 mai 2018).

Lovens § 108 annet ledd bokstav b, jf. § 139

Overskriften endret ved forskrifter 17 des 2009 nr. 1655, 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 18-13. Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppfylle meldeplikten etter § 19-11 første eller annet ledd.

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer

§ 1-1 tolvte ledd
§ 1-10 tredje ledd
§ 4-25 første, tredje og fjerde ledd
§ 4-27
§ 4-28
§ 12-4 første, andre og tredje ledd

Kapittel 19. Særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen

Lovens § 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for

§ 19-1. Hvem som er omfattet

Reglene i lovens kapittel 13 og dette kapittelet gjelder også for utlendinger som er omfattet av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen). I lovens kapittel 13 og dette kapittelet omfatter begrepet EØS-borgere også EFTA-borgere.

Endret ved forskrifter 19 mai 2011 nr. 583, 8 feb 2013 nr. 177.

Lovens § 109. Saklig virkeområde

§ 19-2. Hvilke av lovens øvrige bestemmelser som gjelder ved siden av bestemmelsene i lovens kapittel 13

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 1 i loven med følgende unntak og presiseringer;

de som har oppholdsrett og kan få registreringsbevis eller oppholdskort etter lovens kapittel 13, trenger ikke oppholdstillatelse, jf. lovens § 5 annet ledd og lovens § 55,
for dem som er nevnt i lovens § 5 tredje og fjerde ledd, gjelder ikke bestemmelsene i lovens kapittel 13,
for dem som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, gjelder lovens kapittel 14 bare innenfor rammen av hva som er nødvendig av hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 122.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 2 i loven med følgende unntak og presiseringer;

innreisebestemmelsene i lovens § 8, § 9 og § 10 og i forskriftens kapittel 2 og 3 gjelder,
lovens § 16, § 17 og § 18 gjelder ikke, med mindre det følger av forskriftens § 19-5,
lovens § 19 gjelder ikke.

For utlendinger som er omfattet av kapittel 13, gjelder kapittel 5 i loven.

Familiemedlemmer som er omfattet av lovens kapittel 13, kan få oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder ikke kapittel 8 i loven med mindre det følger av forskriftens § 19-5. Forskriftens § 14-3 annet, femte, sjette og sjuende ledd og § 14-5 første til fjerde ledd gjelder likevel.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 9 i loven med følgende presisering;

i saker om utvisning etter lovens § 122, jf. forskriftens § 19-29, skal det vurderes om de som har vern mot utsendelse etter lovens § 73, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 74.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 10 i loven.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 11 i loven med følgende unntak og presiseringer;

lovens § 85 om vandelskontroll i forbindelse med familieinnvandring gjelder, jf. lovens § 120 syvende ledd,
lovens § 89 om gebyr gjelder bare for saker etter lovens kapittel 2,
lovens § 90c femte ledd gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt. Frist for utreise etter § 90a skal settes til minst én måned fra tidspunktet for underretning av vedtaket,
lovens § 129 femte ledd om iverksetting av vedtak gjelder når anvendelse av bestemmelsen er forenlig med hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 122 og forskriftens § 19-29,
lovens § 92 annet ledd om rettshjelp gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt, og
lovens kapittel 11 del II om særlige regler for beskyttelse i asylsaker gjelder bare når bestemmelsene i lovens kapittel 9 kommer til anvendelse, jf. fjerde ledd i denne paragrafen.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 12 i loven med følgende presisering;

lovens § 108 og forskriftens § 18-13 gjelder bare i den utstrekning de aktuelle bestemmelsene i loven og forskriften gjelder for disse.

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 15 i loven.

Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1666, 19 mai 2011 nr. 583, 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2013 nr. 1560 (i kraft 2 jan 2014), 26 okt 2016 nr. 1254 (i kraft 1 nov 2016), 21 aug 2017 nr. 1270 (i kraft 1 sep 2017), 8 okt 2018 nr. 1560 (i kraft 1 nov 2018), 10 juni 2020 nr. 1169, 5 okt 2021 nr. 2939 (i kraft 1 jan 2022), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 19-3. Søknad om oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3, 4, 6 og 7 fra utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, og betydningen av oppholdsretten

Utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, kan søke oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3, jf. forskriftens kapittel 6.

Utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, kan søke beskyttelse etter lovens kapittel 4 og eventuelt få slik oppholdstillatelse som følger av bestemmelsene i lovens kapittel 4, jf. lovens kapittel 5 og 9.

Familiemedlemmene til en referanseperson som er EØS-borger med oppholdsrett, kan ikke få oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 uten at referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 eller 4.

Utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13 og har oppholdstillatelse med grunnlag for permanent oppholdstillatelse, får medregnet perioder med oppholdsrett ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter bestemmelsene i forskriftens § 11-1 tredje ledd, jf. lovens § 62.

§ 19-4. Betydningen av oppholdstillatelse for utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, jf. § 19-3

EØS-borgere som har oppholdsrett og får innvilget oppholdstillatelse, jf. § 19-3, kan beholde registreringsbeviset. Innvilget oppholdstillatelse erstatter kravet om registrering etter lovens § 117.

Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, kan beholde oppholdskortet dersom de får innvilget oppholdstillatelse, jf. § 19-3. Innvilget oppholdstillatelse erstatter plikten til å anskaffe oppholdskort etter lovens § 118.

Tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere, jf. lovens § 110 fjerde ledd, som har fått utstedt oppholdskort og får innvilget oppholdstillatelse, jf. § 19-3, må levere tilbake oppholdskortet.

Perioder med oppholdstillatelse vil for utlendinger som nevnt i første og annet ledd, være tilstrekkelig dokumentasjon for oppholdsretten ved søknad om varig oppholdsrett etter lovens § 115 og § 116.

§ 19-5. Bortvisning etter lovens kapittel 2 og utvisning etter lovens kapittel 8 for utlendinger som er omfattet av kapittel 13

EØS-borgere kan bare bortvises eller utvises etter reglene i lovens kapittel 13 og bestemmelsene i dette kapittelet. Det samme gjelder familiemedlemmer til en EØS-borger som faller inn under begrepet familiemedlem i lovens § 110 tredje ledd eller som nevnt i forskriftens § 19-7.

Tjenesteytere og etablerere som nevnt i lovens § 110 fjerde ledd, som ikke har oppholdsrett etter bestemmelsene i lovens § 111 annet ledd eller lovens § 114 annet ledd, kan bortvises etter bestemmelsene i lovens § 16, § 17 og § 18 og utvises etter bestemmelsene i lovens kapittel 8.

§ 19-5a. Oppholdsrett for familiemedlemmer til nordiske borgere

Familiemedlemmer til en nordisk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller gjenforenes med nordisk borger som kommer til eller oppholder seg i riket og som fyller vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 111 eller § 112.

Tilføyd ved forskrift 19 mai 2011 nr. 583.

Lovens § 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for

§ 19-6. Varig tilknytning – samboere

Vilkåret om varig tilknytning til samboer etter lovens § 110 tredje ledd bokstav b, anses oppfylt når samboerne fyller vilkårene som nevnt i lovens § 41 og forskriftens § 9-2. Det kan gjøres unntak fra krav om to års samboerforhold dersom det foreligger andre særlige grunner som tilsier en varig tilknytning mellom samboerne.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om dokumentasjonskrav mv.

Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 256 (i kraft 1 mai 2016 og gjelder for søknader som behandles etter 1 mai 2016).

§ 19-7. Hvem som anses som andre familiemedlemmer

Følgende personer kan anses som berettigede familiemedlemmer etter en nærmere individuell vurdering;

fosterbarn som er under 18 år og har kjent identitet. Barnet må være et etablert medlem av husstanden og myndighetene i hjemlandet må bekrefte at barnet kan bosette seg i Norge
helsøsken som er under 18 år og har kjent identitet. Det er også et vilkår at vedkommende er uten foreldre eller annen omsorgsperson. Referansepersonen skal som hovedregel være godkjent omsorgsperson av norske barnevernsmyndigheter,
personer som skal inngå ekteskap etter innreisen med en EØS-borger med oppholdsrett,
pleietrengende. Det må dokumenteres at det foreligger alvorlige, helsemessige problemer og at referansepersonen er absolutt nødvendig for å pleie vedkommende. Det er også et vilkår at vedkommende ikke har andre familiemedlemmer i hjemlandet eller oppholdslandet til å pleie seg,

Lovens § 111. Oppholdsrett i inntil tre måneder

§ 19-9. Om beregning av oppholdstid

Oppholdstid etter lovens § 111 beregnes fra innreisedato. Når innreisedato ikke kan dokumenteres, beregnes oppholdstiden fra det tidligste tidspunktet etter innreise som kan dokumenteres, for eksempel dato for registrering eller søknad om oppholdskort etter lovens § 117 og § 118.

Oppholdstiden avbrytes ved utreise til et annet land, med mindre annet er bestemt i dette kapittelet. Etter utreise gjelder ingen karantenetid for når ny innreise kan finne sted.

EØS-borgere som påberoper seg oppholdsrett etter lovens § 111 i forbindelse med søknad om offentlige ytelser, skal dokumentere at vilkårene for opphold er oppfylt.

Endret ved forskrift 8 juni 2013 nr. 888 (i kraft 1 aug 2013).

§ 19-10. Unntak fra oppholdsrett – urimelig byrde for offentlige velferdsordninger

EØS-borgere og deres familiemedlemmer har likevel ikke oppholdsrett, jf. lovens § 111 første ledd, dersom de blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, for eksempel ved at økonomisk sosialhjelp benyttes i uvanlig stor utstrekning.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke

EØS-borgere som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer,
EØS-borgere som er arbeidssøkende i inntil seks måneder og deres familiemedlemmer, dersom EØS-borgerne dokumenterer at de fortsatt søker arbeid og har reell mulighet for å bli ansatt, eller
EØS-borgere som nevnt i lovens § 112 annet ledd, jf. tredje ledd, og deres familiemedlemmer, eller

Lovens § 112. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for EØS-borgere

§ 19-12. Om godkjente utdanningsinstitusjoner og erklæring om sikret underhold

Opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon er et vilkår for oppholdsrett etter lovens § 112 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet gi nærmere retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner som kan anses som godkjent etter en utdanningslov.

Underhold er sikret ved at EØS-borgeren avgir en erklæring om dette. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvilke krav som stilles til erklæringen.

§ 19-13. Oppholdsrett i mer enn tre måneder – tilstrekkelige midler

EØS-borgere har oppholdsrett i mer enn tre måneder, jf. lovens § 112, dersom de har tilstrekkelige midler til ikke å utgjøre en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Tilstrekkelige midler kan blant annet omfatte faste periodiske ytelser eller egne midler, herunder bankinnskudd.

Ved vurderingen av hva som anses som tilstrekkelige midler skal det tas hensyn til EØS-borgernes personlige situasjon, herunder om de skal forsørge medfølgende familiemedlemmer. Familiemedlemmene skal ikke godtgjøre at de har tilstrekkelige midler. Det kan heller ikke fastsettes et fast beløp som anses tilstrekkelig.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet tilstrekkelige midler og om hva som anses å falle inn under begrepet faste periodiske ytelser.

§ 19-13a. Bortfall av oppholdsrett etter lovens § 112

Oppholdsrett etter lovens § 112 bortfaller når vilkårene for oppholdsretten ikke lenger er til stede. Dette gjelder uavhengig av om EØS-borgeren har et registreringsbevis.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Lovens § 113. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer som er EØS-borgere

§ 19-14. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som er EØS-borgere

For å ha oppholdsrett etter lovens § 113 tredje ledd annet punktum kreves det at utdanningsinstitusjonen er godkjent etter bestemmelsene i § 19-12 første ledd og at barnet faktisk deltar i undervisningen.

Lovens § 114. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere

§ 19-15. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

For å ha oppholdsrett etter lovens § 114 tredje ledd annet punktum, kreves det at utdanningsinstitusjonen er godkjent etter bestemmelsene i § 19-12 første ledd og at barnet faktisk deltar i undervisningen.

Oppholdsretten for EØS-borgerens barn som er opptatt i godkjent undervisningsinstitusjon, gjelder inntil utdanningen er avsluttet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses som avsluttet utdanning.

Utlendinger som har foreldreansvar for barn som nevnt i annet ledd, kan få oppholdsrett til barnet har fylt 21 år.

Vilkårene etter lovens § 114 fjerde ledd bokstav a, b, c og d gjelder tilsvarende for samboerskap.

§ 19-16. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere

Tjenesteytere og etablerere, jf. § 19-8, har oppholdsrett etter lovens § 114 annet ledd, så lenge tjenesteoppdraget er dokumentert å vare eller det kan dokumenteres at utlendingen er nødvendig for etableringen av virksomheten. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om kravet til dokumentasjon.

Oppholdsrett som tjenesteyter eller etablerer etter bestemmelsene her, danner ikke grunnlag for familieinnvandring eller varig oppholdsrett.

Lovens § 115 og § 116. Varig oppholdsrett for EØS-borgere og familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

§ 19-17. Krav til sammenhengende opphold – EØS-borgere

Sammenhengende lovlig opphold foreligger når vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 112 og § 113 foreligger og EØS-borgeren ikke har hatt langvarige opphold i utlandet.

Midlertidige opphold i utlandet anses ikke å avbryte det sammenhengende oppholdet etter lovens § 115 første ledd, når fraværet

er mindre enn seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode, eller
skyldes grunner som graviditet, barnefødsel, alvorlig sykdom, forskningsopphold, studier eller yrkesrettet opplæring, eller utstasjonering i et annet EØS-land eller tredjeland, og ikke overstiger tolv måneder, eller
skyldes militær eller sivil verneplikt.

Oppholdstiden beregnes etter reglene i § 19-9, og starter på nytt etter fravær som ikke er omfattet av annet ledd.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvordan oppholdet kan dokumenteres.

§ 19-18. Krav til sammenhengende opphold – familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

Sammenhengende lovlig opphold foreligger når vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 114 foreligger og utlendingen ikke har hatt langvarige opphold i utlandet.

Bestemmelsene i § 19-17 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Lovens § 117. Registreringsbevis for utlendinger med oppholdsrett etter lovens § 112 eller § 113

§ 19-22. Registreringsbevis for EØS-borgere

Registrering og utstedelse av registreringsbevis etter lovens § 117 skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Registrering kan gjøres elektronisk med etterfølgende fremmøte hos politiet for utstedelse av registreringsbevis.

Politiet utsteder straks et registreringsbevis med opplysninger om den registrertes navn, adresse og dato for registrering. Registreringsbeviset utstedes vederlagsfritt og skal ikke fornyes.

Avgjørelse om ikke å utstede registreringsbevis kan ikke påklages.

EØS-borgere som arbeider om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som nevnt i § 6-6, er unntatt fra kravet om registrering. Nordiske borgere er unntatt fra kravet om registrering.

Arbeidssøkende som får arbeid og som har oppholdt seg i riket i minst tre måneder, har plikt til å registrere seg straks arbeidsforholdet påbegynnes. Det samme gjelder familiemedlemmer til arbeidssøkende.

Politiet skal gjøre EØS-borgeren kjent med plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Politiet skal gi vedkommende helsemyndighet melding om utlendingens kontaktopplysninger og, hvis kjent, hvilket språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på.

Endret ved forskrifter 19 mai 2011 nr. 583, 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022), 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 25 mars 2024).

Lovens § 118. Oppholdskort for utlendinger med oppholdsrett etter lovens § 114 som ikke er EØS-borgere

§ 19-23. Oppholdskort for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

Søknad om oppholdskort etter lovens § 118 fremmes gjennom norsk utenriksstasjon, for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremsettes innen tre måneder etter innreise. Søkeren skal straks motta kvittering som bekrefter at fullstendig søknad er innlevert. Utlending som har søknad til behandling skal gi skriftlig melding til politiet ved endring av adresse mens søknadsbehandlingen pågår. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.

Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om oppholdskort. Ellers avgjør Utlendingsdirektoratet om oppholdskort skal utstedes.

Avgjørelse om ikke å utstede oppholdskort regnes som enkeltvedtak.

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hvordan og når fornyelse av kortet skal skje.

Oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt og er gyldig i fem år eller kortere når EØS-borgerens oppholdsperiode er kortere. Oppholdskortets gyldighet blir ikke påvirket av kortvarige opphold utenfor riket på inntil seks måneder i året, eller av fravær utenfor riket som skyldes forhold som nevnt i § 19-17 annet ledd. Forskriftens § 12-16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12-18 om plikt til å skaffe nytt oppholdskort og § 17-11a om gebyr gjelder tilsvarende.

Familiemedlemmer skal søke oppholdskort straks referansepersonens arbeidsforhold er påbegynt, jf. § 19-22 femte ledd.

Bestemmelsene i § 19-22 sjette ledd gjelder tilsvarende.

Lovens § 119. Oppholdsbevis og oppholdskort for utlendinger med varig oppholdsrett etter lovens § 115 og § 116

§ 19-25. Varig oppholdsbevis for EØS-borgere

Søknad om varig oppholdsbevis etter lovens § 119 fremmes for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremmes i henhold til retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.

Varig oppholdsbevis utstedes vederlagsfritt så snart som mulig etter at fullstendig søknad er levert. Varig oppholdsbevis gjelder på ubestemt tid.

Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge og utstede varig oppholdsbevis. Ellers avgjør Utlendingsdirektoratet søknaden.

Avslag på søknad om varig oppholdsbevis kan påklages. Klagen fremsettes for politiet for forberedende behandling.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til dokumentasjon for varig oppholdsrett.

§ 19-26. Varig oppholdskort for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

Søknad om varig oppholdskort etter lovens § 119 fremmes for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremmes i henhold til retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.

Søknad om varig oppholdskort fremmes innen utløpet av oppholdskortets varighet. Varig oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt innen seks måneder etter at fullstendig søknad er levert. Varig oppholdskort er gyldig for 10 år. Forskriftens § 12-16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., om plikt til å skaffe nytt oppholdskort og om gebyr gjelder tilsvarende.

Lovens § 120, § 121 og § 122. Krav til vandel mv. Tilbakekall av oppholdsdokumenter

Endret ved forskrift 19 mai 2011 nr. 583.

§ 19-27. Innhenting av opplysninger om vandel

Hvis det er absolutt nødvendig, kan politiet anmode EØS-borgerens hjemland om opplysninger om borgeren tidligere er oppført i strafferegisteret, for å fastslå om vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Ved behov kan også andre medlemsland anmodes om å gi slike opplysninger.

Lovens § 121 og § 122. Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

Endret ved forskrift 19 mai 2011 nr. 583.

§ 19-28. Bortvisning – vedtaksmyndighet

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt treffer vedtak om bortvisning etter lovens § 121 første ledd bokstav a. Det samme gjelder når det ikke er tvil om at det foreligger forhold som nevnt i lovens § 121 første ledd bokstav c eller forskriftens § 19-29.

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt treffer vedtak om bortvisning etter lovens § 121 første ledd bokstav b frem til utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder uten rett til innreise og opphold, eller i tre måneder etter utløpet av oppholdsrett etter lovens § 111, når det ikke er tvil om at vilkårene for bortvisning er oppfylt.

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste eller den vedkommende gir fullmakt kan treffe vedtak om bortvisning inntil sju dager etter innreise i saker hvor grunnleggende nasjonale interesser tilsier det. Begrensingen i første ledd om at det ikke må foreligge tvil, gjelder ikke i slike tilfeller.

Vedtak som nevnt i tredje ledd kan påklages til departementet, jf. lovens § 129 første ledd.

Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1666, 24 juni 2016 nr. 793 (i kraft 1 juli 2016), 5 okt 2021 nr. 2939 (i kraft 1 jan 2022).

§ 19-29. Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 121 og § 122 første ledd, kan bare være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kan bare skje dersom det er adgang til sanksjoner eller det foreligger andre effektive tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende adferd hos norske borgere. Tidligere straffedommer kan ikke alene gi grunnlag for bortvisning eller utvisning.

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden forutsetter at det foreligger en virkelig og tilstrekkelig alvorlig trussel mot et grunnleggende samfunnshensyn, utover den forstyrrelse av samfunnsordenen enhver lovovertredelse innebærer.

Lovens § 124. Innreiseforbud og vedtaksmyndighet

§ 19-30. Innreiseforbud mv.

Innreiseforbud skal begrenses til det som er nødvendig ut ifra hensynet til offentlig orden eller sikkerhet. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om varigheten av innreiseforbudet, jf. lovens § 124 første ledd.

I medhold av lovens § 124 annet ledd annet punktum kan det gis adgang til innreise for kortvarig opphold uten at innreiseforbudet oppheves, blant annet i forbindelse med nærståendes livstruende sykdom, skade, ved nærståendes begravelse eller i forbindelse med den utvistes vitneførsel i straffesaker. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om hvem som regnes som nærstående.

En søknad om opphevelse av innreiseforbudet, jf. lovens § 124 annet ledd, skal avgjøres innen seks måneder etter at søknaden er levert.

Endret ved forskrift 2 mai 2019 nr. 558.

Lovens § 125. Overgangsordninger for nye avtaleparter til EØS-avtalen

§ 19-31. Kontroll med vilkår for oppholdstillatelser etter lovens § 125

Lovens § 27 gjelder for oppholdstillatelser etter forskrift gitt i medhold av lovens § 125.

Lovens § 125a. Rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer som omfattes av avtale om ordninger for borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia

Tilføyd ved forskrift 10 okt 2019 nr. 1343.

§ 19-32. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 10 okt 2019 nr. 1343, opphevet ved forskrift 9 des 2020 nr. 2665.

§ 19-33. Oppholdstillatelse til britiske borgere og deres familiemedlemmer

Britiske borgere som har oppholdsrett i Norge etter lovens § 111 eller § 112 ved utløpet av 31. desember 2020 og fortsetter å bo her etter dette, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 112 er oppfylt. Første punktum gjelder ikke for tjenesteytere, jf. lovens § 112 første ledd bokstav b.

Familiemedlem, jf. lovens § 110, til en borger nevnt i første ledd, som har oppholdsrett i Norge etter lovens § 111, § 113 eller § 114 ved utløpet av 31. desember 2020 og fortsetter å bo her etter dette, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 113 eller § 114 er oppfylt. Tilsvarende gjelder

familiemedlemmer, jf. lovens § 110 tredje ledd, som ikke har oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020, men innen dette tidspunktet har en etablert familierelasjon til utlending som nevnt i første ledd. For samboere må tilknytningen anses som varig innen 31. desember 2020, jf. § 19-6.

Kapittel 19A. Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn

Kapitlet tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Lovens § 126. Betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-1. Særregler av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser

En utlending som skal tiltre stilling som kan gi kjennskap til spørsmål av betydning for landets forsvar eller sivile beredskap eller som for øvrig er av sikkerhetsmessig betydning, skal bare gis oppholdstillatelse etter at de sikkerhetsmessige forhold er nærmere vurdert. Dersom stillingen krever sikkerhetsklarering, må det avklares at nødvendig klarering foreligger. Forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet § 3-3 får anvendelse. Dersom oppholdstillatelse gis, kan det settes begrensninger eller vilkår for tillatelsen.

For øvrig kan oppholdstillatelse avslås eller det kan settes begrensninger eller vilkår dersom oppholdet kan medføre kjennskap til forhold som nevnt i første ledd. Tilsvarende gjelder dersom oppholdet av andre grunner kan medføre en sikkerhetsrisiko.

Dersom det er grunn til å anta at en utlending som har rett til permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 62, vil ta arbeid ved virksomhet som nevnt i første ledd, kan det settes som begrensning i den permanente oppholdstillatelsen at slik stilling ikke tiltres.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-2. Fritt rettsråd

Utlending som har søkt oppholdstillatelse etter lovens § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter § 73, har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet eller departementet fatter vedtak i saken dersom saken kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. § 17-18 annet ledd gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Lovens § 127. Vedtaksmyndighet

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-3. Når saker skal forelegges departementet

Departementet gir retningslinjer om når saker skal forelegges departementet, herunder om når vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller Utenriksdepartementet skal sendes via departementet, jf. lovens § 127 annet ledd.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-4. Vurderinger gitt av Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet

Når Politiets sikkerhetstjeneste eller Utenriksdepartementet gir en vurdering, jf. lovens § 127 annet ledd, skal det fremgå om vurderingen bygger på graderte opplysninger som ikke fremlegges.

Det som er fastsatt i første ledd gjelder ikke dersom Politiets sikkerhetstjeneste eller Utenriksdepartementet kommer til at saken ikke berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-4a. Om når Politiets sikkerhetstjeneste kan treffe vedtak

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste eller den vedkommende gir fullmakt kan treffe vedtak om bortvisning i inntil sju dager etter innreise i saker hvor grunnleggende nasjonale interesser tilsier det.

Tilføyd ved forskrift 24 juni 2016 nr. 793 (i kraft 1 juli 2016).

§ 19A-4b.

Lovens § 128a. Utveksling av opplysninger mellom offentlige organer

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-5. Politiets sikkerhetstjeneste

Uten hinder av taushetsplikt kan Politiets sikkerhetstjeneste få tilgang til (rett til direkte søk etter) personopplysninger som utlendingsforvaltningen registrerer for å ivareta regulering av og kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket. Tilgangen skal benyttes innenfor rammen av politiloven § 17b og kun i det omfang opplysningene må antas å ha betydning for arbeidet med å forebygge eller etterforske forhold som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-6. Sletting av fingeravtrykk, jf. § 100 og § 139

Dersom det ut fra grunnleggende nasjonale interesser er truffet vedtak som nevnt i lovens § 126 første ledd, eller hensynet til grunnleggende nasjonale interesser for øvrig tilsier det, skal fingeravtrykk som er registrert i utlendingsregisteret ikke slettes.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 11 mars 2021 nr. 736 (i kraft 15 april 2021).

Lovens § 129. Klageadgang mv.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-7. Avgjørelse i Utlendingsnemnda

Selv om Utlendingsdirektoratet ikke har lagt vekt på grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn i et vedtak som er påklaget til Utlendingsnemnda, kan Utlendingsnemnda avgjøre saken etter bestemmelser som gjelder slike hensyn. Det er en forutsetning at det ikke er tale om en ny sak som må avgjøres av Utlendingsdirektoratet i første instans.

I tilfeller som nevnt i første ledd kan departementet beslutte å tre inn som klageinstans.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-7a. Enkelte saksbehandlingsregler i særskilte saker om bortvisning på ytre Schengengrense av russiske borgere med visum for turistformål og ikke-essensielle reiser

Vedtak om bortvisning som nevnt i § 19A-4b skal være skriftlig. Begrunnelsen kan være kort og standardisert. Det skal gis opplysning om klagerett etter § 19A-4b.

Vedtak kan være muntlig hvis avgjørelsen haster eller skriftlighet av andre grunner ikke er praktisk mulig. Dersom vedtaket ikke er skriftlig, skal det gis opplysninger som nevnt i første ledd. Vedtaksorganet skal bekrefte vedtaket og dets begrunnelse skriftlig hvis parten ber om det.

Tilføyd ved forskrift 23 mai 2024 nr. 810 (i kraft 29 mai 2024).

Lovens § 133. Oppnevning av særskilt advokat

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-8. Hvem som kan oppnevnes som særskilt advokat

Oslo tingrett utpeker en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Ved oppnevning av særskilt advokat etter lovens § 133 skal en advokat fra gruppen benyttes, med mindre departementet samtykker i at en advokat utenfor gruppen oppnevnes.

Dersom sakens art eller omfang tilsier det kan retten, etter begjæring fra den særskilt oppnevnte advokaten, oppnevne en eller flere advokater til å bistå i saken.

Advokaten som oppnevnes etter bestemmelsen her, må sikkerhetsklareres for høyeste nivå før oppnevning finner sted.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Lovens § 134. Den særskilte advokatens rolle

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-9. Tilgang til bevis

Den særskilte advokaten skal gis innsyn i bevis som nevnt i lovens § 133 straks oppnevning har funnet sted. Advokaten skal uten ugrunnet opphold gjøre seg kjent med bevisene.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-10. Dokumenthåndtering mv.

Den særskilte advokaten skal behandle saken i et sikkerhetsrom i rettens lokaler. Dokumenter som inneholder gradert informasjon skal ikke fjernes fra rommet.

Departementet kan i den enkelte sak samtykke i at det gjøres unntak fra kravene i første ledd.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Lovens § 136. Kommunikasjon mellom den særskilte advokaten, utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-11. Kommunikasjon

Den særskilte advokaten kan skriftlig bekrefte at vedkommende har mottatt skriftlig henvendelse, jf. lovens § 136 første ledd.

Den særskilte advokaten kan uttale seg om den praktiske gjennomføringen av hovedforhandlingen i saksforberedende rettsmøte som avholdes i medhold av tvisteloven § 9-4 og § 9-5, selv om den ordinære advokaten er til stede.

Etter begjæring kan departementet samtykke i annen kommunikasjon mellom den særskilte advokaten og utlendingen eller dennes ordinære prosessfullmektig. Departementet kan sette vilkår for samtykket.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 19A-12. Overgangsbestemmelser

Utlendingsloven kapittel 14 gjelder for saker hvor det 1. januar 2014 ikke foreligger en endelig forvaltningsavgjørelse eller en rettskraftig avgjørelse fra domstolen.

I en sak som nevnt i første ledd hvor det er fattet negativt vedtak etter instruks fra departementet, og hvor fristen ikke er utløpt, gjelder utlendingsloven § 129 annet ledd og de øvrige reglene for klagebehandling i domstolen. Vedtaket må bringes inn for domstolen innen én måned fra det tidspunkt lovens kapittel 14 trer i kraft.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 20. Avsluttende bestemmelser

Lovens § 139

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 20-1. Lov og forskriftsbetegnelser i dette kapittelet

Følgende gjelder i dette kapittelet:

Med utlendingsloven 2008 menes lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
Med utlendingsloven 1988 menes lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
Med utlendingsforskriften 1990 menes forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

§ 20-2. Hvem som utarbeider skjemaer, etiketter, stempler, reisedokumenter mv.

Utlendingsdirektoratet utarbeider nødvendige skjemaer, elektroniske løsninger, etiketter, stempler, reisedokumenter og registreringsbevis mv., som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. Utlendingsdirektoratet utarbeider herunder også registreringsbevis for EØS- og EFTA-borger, oppholdskort, varig oppholdsbevis og varig oppholdskort til bruk etter forskriftens kapittel 19.

§ 20-3. Retningslinjer

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om saksbehandling til politiet og annen offentlig myndighet, herunder utenriksstasjon, som utfører oppgaver i henhold til loven og forskriften.

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om elektronisk kommunikasjon i forbindelse med saksbehandlingen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi retningslinjer til Arbeids- og velferdsetaten om saksbehandling i henhold til loven og forskriften.

Lovens § 140. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Overskrift endret ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014).

§ 20-4. Ikrafttreden mv.

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010, se likevel § 20-18 annet ledd. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av utlendingsloven 1988 med unntak av utlendingsforskriften 1990 § 172 første og siste ledd, § 173, § 174, § 175, § 190, § 191, § 192, § 193, § 194 og § 197a som gjelder fortsatt for forhold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.

Endret ved forskrift 17 des 2009 nr. 1655.

§ 20-5. Løpende tillatelser mv. og saker som ikke er avgjort ved ikrafttredelsen

Tillatelser som er gitt før denne forskriften trer i kraft, gjelder inntil utløpet av gyldighetstiden. Det samme gjelder reisebevis og utlendingspass.

Innreiseforbud som er ilagt i medhold av utlendingsloven 1988, skal fortsatt gjelde.

Saker som er eller kommer til behandling når denne forskriften trer i kraft, skal behandles og avgjøres etter bestemmelsene i utlendingsloven 2008 og tilhørende forskrifter, med mindre annet er særskilt fastsatt i dette kapittelet.

.

Vedlegg 4. Legitimasjonsdokument utstedt av EØS- eller EFTA-land som godkjennes som reisedokument

Følgende identitetsdokumenter er pr. 8. juli 2024 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 2-10 første og andre ledd:

«Carte d'Identité/Identiteitskaart/Personalausweis/Identity Card», utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk statsborger.
«Identiteitskaart kinderen/Carte d'identité enfants/Personalausweis Kinder/Identity card children» utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk barn under 12 år når barnet reiser sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Лuчнa кaртa-Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Bulgaria til bulgarsk statsborger.
«Eesti Vabariik Isikutunnistus/Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estisk statsborger.
Identitetskort («Henkilökortti») utstedt av kompetent myndighet i Finland til finsk statsborger.
«Carte Nationale d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Frankrike til fransk statsborger. Ikke godkjent etter utløpsdato.
«ΔEΛTIO TAYTOTHTAΣ» (Deltio taytotitas), utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger.
«Identitetskort» (Pas/Passport/Passeport) utstedt av kompetent myndighet i Irland til irske statsborgere.
«Nafnskírteini sem ferðaskilríki/ID card/Travel document», utstedt av kompetent myndighet på Island til islandsk statsborger.
«Carta di Identità» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk statsborger.
«Osobna iskaznica – Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Kroatia til kroatisk statsborger.
«ΔEΛTIO TAYTOTHTAΣ – Kimlik Karti/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet på Kypros til kypriotisk statsborger.
«Latvijas Republika – Personas apliecība» utstedt av kompetent myndighet i Latvia til latvisk statsborger.
«Identitätskarte» utstedt av kompetent myndighet i fyrstedømmet Liechtenstein til liechtensteinsk statsborger.
«Lietuvos Respublika/Republic of Lithuania, Asmens tapatybės kortelė/Personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauisk statsborger.
«Carte d'Identité/Identity Card/Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Luxembourg til luxembourgsk statsborger.
«Karta tal-identità» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesisk statsborger.
«Carte d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Monaco til monegaskisk statsborger.
«Nederlandse identiteitskaart» utstedt av kompetent myndighet i Nederland til nederlandsk statsborger.
«Rzeczpospolita Polska Dowód osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polsk statsborger.
«Cartão de cidadão/Citizen Card», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger.
«Roumanie/Romania/Romania Carte d'identité/Carte de identitate/Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Romania til rumensk statsborger.
«Carta d'identità» utstedt av kompetent myndighet i San Marino til sanmarinsk statsborger.
«Slovenská republika/Slovak Republic – Občiansky preukaz/ID-Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til slovakisk statsborger.
«Republika Slovenija Osebna Izkaznica/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovensk statsborger
«Documento Nacional de Identidad», utstedt av kompetent myndighet i Spania til spansk statsborger.
«Identitätskarte/Carte d'identité/Carta d'identità/Carta d'identitad/Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk statsborger.
«Nationellt identitetskort/National identity card/Carte nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Sverige til svensk statsborger.
«Česká Republika Občanský průkaz, Czech Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Tsjekkia til tsjekkisk statsborger.
«Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Tyskland til tysk statsborger.
«Magyarország Személyazonosító igazolvány – Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarsk statsborger.
«Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Østerrike til østerriksk statsborger.

Endret ved forskrifter 1 feb 2012 nr. 256, 16 mai 2014 nr. 645, 10 mai 2016 nr. 486, 24 feb 2020 nr. 185, 5 juli 2024 nr. 1582, 8 juli 2024 nr. 1648.

Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater

Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 3. februar 2025, jf. utlendingsforskriften § 3-1 første ledd bokstav e og § 3-3 annet ledd:

Albania⁴
Amerikas Forente Stater
Andorra
Antigua og Barbuda
Argentina
Australia
Bahamas
Barbados
Belgia
Bermuda¹
Bosnia-Hercegovina⁴
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
Danmark
Dominica
El Salvador
Estland
Finland
Forente arabiske emirater
Frankrike
Georgia⁴
Grenada
Guatemala
Hellas
Honduras
Hongkong²
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Kiribati
Kosovo⁴
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao³
Malaysia
Malta
Marshalløyene
Mauritius
Mexico
Mikronesia
Moldova⁴
Monaco
Montenegro⁴
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Nord-Makedonia⁴
Palau
Panama
Paraguay
Peru
Polen
Portugal
Romania
St. Kitts og Nevis
St. Lucia
St. Vincent og Grenadinene
Salomonøyene
Samoa
San Marino
Serbia⁴
Seychellene
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia⁶
Sveits
Sverige
Sør-Korea
Taiwan⁵
Tonga
Trinidad og Tobago
Tsjekkia
Tuvalu
Tyskland
Ukraina⁴
Ungarn
Uruguay
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike
Øst-Timor

Endret ved forskrifter 14 des 2009 nr. 1747 (i kraft 1 jan 2010), 23 mars 2010 nr. 441, 9 nov 2010 nr. 1448 (i kraft 15 des 2010 jf. forskrift 25 nov 2010 nr. 1474), 12 jan 2011 nr. 21, 31 mars 2011 nr. 341, 20 des 2012 nr. 1392, 3 april 2014 nr. 521 (i kraft 28 april 2014), 6 juni 2014 nr. 707 (i kraft 9 juni 2014), 6 mai 2015 nr. 456, 2 juni 2015 nr. 603 (i kraft 26 mai 2015), 2 juni 2015 nr. 604 (i kraft 28 mai 2015), 24 nov 2015 nr. 1355 (i kraft 21 nov 2015), 2 des 2015 nr. 1379 (i kraft 3 des 2015), 7 des 2015 nr. 1413 (i kraft 8 des 2015), 7 mars 2016 nr. 233 (i kraft 15 mars 2016), 23 juni 2016 nr. 780 (i kraft 24 juni 2016), 27 juni 2016 nr. 825 (i kraft 28 juni 2016), 1 juli 2016 nr. 870 (i kraft 2 juli 2016), 20 sep 2016 nr. 1076, 5 okt 2016 nr. 1170 (i kraft 8 okt 2016), 8 mars 2017 nr. 353 (i kraft 28 mars 2017), 22 mai 2017 nr. 703 (i kraft 11 juni 2017), 28 mars 2022 nr. 522 (i kraft 4 mai 2022), 4 jan 2023 nr. 103 (i kraft 4 feb 2023), 20 des 2023 nr. 2332 (i kraft 1 jan 2024), 12 juni 2024 nr. 1516, 14 jan 2025 nr. 32 (i kraft 3 feb 2025).

Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet

Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 3. oktober 2025, jf. § 3-14 tredje ledd annet punktum og § 3-15 annet ledd annet punktum.

Norge blir representert av:

Belgia i:	Jamaica	Kingston²
	Kongo DR	Kinshasa²
	Kongo DR	Lubumbashi²
Danmark i:	Bangladesh	Dhaka²
	Burkina Faso	Ouagadougou²
	Irland	Dublin²
	Israel	Tel Aviv²
	Mali	Bamako²
	Marokko	Rabat² inkluderer Mauritania
	Mexico	Mexico by²
	Singapore	Singapore²
	Syria	Damaskus² (visumseksjonen er for tiden stengt)
Finland i:	Kina	Hongkong²
	Namibia	Windhoek²
	Peru	Lima²
	Tunisia	Tunis²
Frankrike i:	Armenia	Jerevan²
	Georgia	Tbilisi²
	Haiti	Port-au-Prince²
	Kambodsja	Phnom Penh²
	Mauritius	Port Louis²
	Seychellene	Victoria²
Italia i:	Usbekistan	Tasjkent²
Litauen i:	Kasakhstan	Almaty²
	Kasakhstan	Astana²
	Russland	Kaliningrad²
Nederland i:	Aruba	Oranjestad²
	Curacao	Willemstad²
	Den dominikanske republikk	Santo Domingo²
	New Zealand	Wellington²
	Oman	Muscat²
	Surinam	Paramaribo²
	Trinidad og Tobago	Port of Spain²
	Zimbabwe	Harare²
Portugal i:	Guinea Bissau	Bissau²
	Kapp Verde	Praia²
	São Tomé og Principe	São Tomé²
	Øst-Timor	Dili²
	Angola	Luanda²
	Mosambik	Maputo²
Sveits i:	Madagaskar	Antananarivo²
Sverige i:	Bolivia	La Paz⁴
	Chile	Santiago²
	Colombia	Bogotá²
	Cuba	Havana²
	Equador	Quito¹
	Guatemala	Guatemala by, inkludert personer bosatt i Belize, Costa Rica, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Panama²
	Nord-Korea	Pyongyang²
	Nord-Makedonia	Skopje²
	Sudan	Khartoum²
	Sør-Korea	Seoul²
	Zambia	Lusaka²
Spania i:	Venezuela	Caracas²
Tyskland i:	Bahrain	Manama²
	Kirgisistan	Bisjkek²
	Kuwait	Kuwait²
	Kypros	Nicosia²
	Libya	Tripoli² (visumseksjonen er for tiden stengt)
	Tadsjikistan	Dusjanbe²
	Turkmenistan	Asjkhabad²

Endret ved forskrifter 1 juni 2010 nr. 735, 7 okt 2010 nr. 1328, 10 aug 2011 nr. 816, 10 okt 2011 nr. 1198, 22 juni 2012 nr. 637 (i kraft 1 juli 2012), 20 nov 2012 nr. 1085, 15 mai 2013 nr. 501, 8 okt 2013 nr. 1205 (i kraft 15 okt 2013), 19 nov 2013 nr. 1329 (i kraft 11 nov 2013), 4 juli 2014 nr. 950 (i kraft 14 juli 2014), 14 juli 2014 nr. 976, 23 okt 2014 nr. 1372 (i kraft 1 nov 2014), 17 des 2014 nr. 1771 (i kraft 1 jan 2015), 17 des 2014 nr. 1909 (i kraft 1 feb 2015), 10 feb 2015 nr. 179, 10 mars 2015 nr. 225 (i kraft 1 april 2015), 7 april 2015 nr. 364 (i kraft 15 april 2015), 12 feb 2015 nr. 223 (i kraft 20 april 2015), 7 april 2015 nr. 380 (i kraft 20 april 2015), 19 juni 2015 nr. 715 (i kraft 22 juni 2015), 13 mai 2015 nr. 704 (i kraft 30 juni 2015), 27 juli 2015 nr. 917 (i kraft 31 juli 2015), 14 okt 2015 nr. 1197 (i kraft 1 okt 2015), 30 nov 2015 nr. 1405 (i kraft 1 des 2015), 23 des 2015 nr. 1862 (i kraft 1 jan 2016), 7 jan 2016 nr. 18 (i kraft 16 jan 2016), 29 feb 2016 nr. 189 (i kraft 1 mars 2016), 10 mars 2016 nr. 224, 15 april 2016 nr. 385, 28 feb 2017 nr. 240 (i kraft 1 mars 2017), 19 juli 2017 nr. 1206 (med virkning fra 1 april 2016), 12 juli 2017 nr. 1190 som endret ved forskrift 19 juli 2017 nr. 1207 (i kraft 1 aug 2017), 27 juli 2017 nr. 1219 (i kraft 1 sep 2017), (se endringsforskriften for ulike virkningstidspunkter), (i kraft 1 juni 2019), (i kraft 1 juli 2019), (se endringsforskriften for virkningstidspunkter), , (med virkning fra 1 jan 2021), (med virkning fra 1 des 2021), , (se endringsforskriften for ulike virkningstidspunkter), (i kraft 4 mars 2024), (i kraft 31 jan 2025), (med virkning fra 28 okt 2024).

Vedlegg 19. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon

AVTALE
mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon

Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering (heretter kalt «partene»),

Som viser til Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om lettelser i utstedelsen av visa til norske og russiske statsborgere, undertegnet den 8. juni 2007,

Som viser til bestemmelsene i lovgivningen i partenes stater,

Som stadfester ønsket om å legge til rette for utvikling av mellomfolkelig kontakt som en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling av økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid,

Som søker å forenkle ordningen for gjensidige reiser,

Er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Uttrykk som er brukt i denne avtalen:

Med «grenseområde» forstås de territoriale områdene i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon som spesifisert i vedlegg til denne avtalen;

Med «grenseboere» forstås borgere av Kongeriket Norge, borgere av Den Russiske Føderasjon samt borgere av andre land som har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de 3 foregående årene;

Med «gyldig reisedokument» forstås et dokument anerkjent av partene som bekreftelse på innehaverens identitet og som gir innehaveren rett til å krysse riksgrensen, med unntak av diplomatpass, tjenestepass og sjømannsbevis (sjømannspass);

Med «grenseboerbevis» forstås et særskilt dokument som utstedes til grenseboere i staten til en av partene, som gir dem rett til gjentatte innreiser, utreiser og opphold utelukkende i grenseområdet til den andre partens stat, jf. denne avtalens artikkel 6.

Artikkel 2

1. Denne avtalen regulerer den lokale grensetrafikkordningen for grenseboere.

2. På forhold som ikke reguleres av bestemmelsene i denne avtalen, slik som anerkjennelse av reisedokumenter, iverksettelse av utvisningstiltak, godstransport over riksgrensen og arbeidsforhold, får lovgivningen i Kongeriket Norge og krav i Den europeiske unions rettsakter på den ene siden, og lovgivningen i Den Russiske Føderasjon på den andre siden, anvendelse.

Artikkel 3

1. Grenseboere i den ene partens stat skal reise inn og ut av grenseområdet til den andre partens stat bare over det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk på den norsk-russiske riksgrensen.

2. Grenseboere kan krysse grensen ved grensepasseringsstedet som er vist til i denne artikkelens nr. 1 under den lokale grensetrafikkordningen på betingelse av at de:

innehar gyldig grenseboerbevis og gyldig reisedokument;
ikke er personer som anses å være en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.

3. Grenseboere i Den Russiske Føderasjon som er registrert i Schengen Information System (SIS) i den hensikt å nekte dem innreise, eller personer som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden, folkehelsen eller Kongeriket Norges internasjonale forbindelser, og særlig de som er registrert i Kongeriket Norges nasjonale databaser i den hensikt å nekte dem innreise på samme grunnlag, skal nektes innreise i Kongeriket Norge.

4. Grenseboere i Kongeriket Norge som ikke har tillatelse til å reise inn på Den Russiske Føderasjons territorium i henhold til Den Russiske Føderasjons lovgivning, særlig av hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, skal nektes innreise til Den Russiske Føderasjon.

5. Ingen stempler eller andre merker skal festes til det gyldige reisedokumentet eller grenseboerbeviset.

Artikkel 4

1. Grenseboerbeviset skal gi grenseboere i en parts stat rett til å krysse den norsk-russiske riksgrensen og oppholde seg utelukkende i grenseområdet i staten til den andre part, hver gang i en tidsperiode som ikke overstiger 15 etterfølgende dager. Den samlede oppholdstiden i grenseområdet i staten til den andre part innenfor grenseboerbevisets gyldighetsperiode skal ikke begrenses.

2. Dersom grenseboere i staten til en av partene på grunn av inntruffet force majeure ikke er i stand til å forlate den andre partens stats grenseområde innen den tidsperioden som er angitt i denne artikkelens nummer 1, kan de bli værende på denne statens territorium i den tidsperioden som er nødvendig for å reise tilbake til staten de er bosatt i. I slikt tilfelle må de underrette den kompetente lokale myndigheten om dette og dokumentere at det foreligger slik force majeure. Forlengelsen av oppholdet skal være gebyrfritt. Samme ordning skal gjelde i situasjoner hvor grenseboere i staten til den ene part på grunn av inntruffet force majeure må reise ut av grenseområdet i staten til den andre part.

3. Grenseboerbeviset gir ikke innehaverne rett til å arbeide eller drive næringsvirksomhet når en egen tillatelse er påkrevet gjennom lovverket til staten de oppholder seg i.

Artikkel 5

1. Grenseboere i Den Russiske Føderasjon skal fremme søknad om utstedelse av grenseboerbevis til Kongeriket Norges Generalkonsulat i Murmansk.

2. Grenseboere i Kongeriket Norge skal fremme søknad om utstedelse av grenseboerbevis til Den Russiske Føderasjons Generalkonsulat i Kirkenes.

Artikkel 6

1. Grenseboerbevis som utstedes av Kongeriket Norge, skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i Den europeiske unions rettsakter som fastsetter et felles format for oppholdstillatelser for tredjelandsborgere, og skal minst inneholde følgende informasjon:

et fotografi av innehaveren;
innehaverens fornavn, etternavn, fødselsdato, nasjonalitet og adresse;
utstedende myndighet, utstedelsesdato og gyldighetsperiode;
det gyldige reisedokumentets nummer;
biometriske kjennetegn.

2. Grenseboerbevis som utstedes av Den Russiske Føderasjon, skal være i samsvar med Den Russiske Føderasjons lovgivning om fremgangsmåte for visumutstedelse, under hensyn til bestemmelsene i denne avtalen.

Artikkel 7

1. Grenseboerbevis skal utstedes til grenseboere i staten til den ene part for å reise til grenseområdet til staten til den andre part på betingelse av at de:

er i besittelse av et gyldig reisedokument;
fremlegger dokumentasjon som bekrefter at de har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de 3 foregående årene;
underbygger at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk-russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen, for eksempel av sosiale, kulturelle eller økonomiske grunner, eller på grunn av familieforhold;
ikke er personer som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.

2. Grenseboerbevis skal ikke utstedes til grenseboere i Den Russiske Føderasjon som er registrert i Schengen Information System (SIS) i den hensikt å nekte dem innreise, eller til personer som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden, folkehelsen eller Kongeriket Norges internasjonale forbindelser, og særlig de som er registrert i Kongeriket Norges nasjonale databaser i den hensikt å nekte dem innreise på samme grunnlag.

3. Grenseboerbevis skal ikke utstedes til grenseboere i Kongeriket Norge som ikke har tillatelse til å reise inn på Den Russiske Føderasjons territorium i henhold til Den Russiske Føderasjons lovgivning, særlig av hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.

4. Vilkåret i denne artikkelens nr. 1 b) om botid gjelder ikke grenseboeres ektefeller, mindreårige eller voksne, arbeidsuføre barn som forsørges av grenseboerne og som er bosatt sammen med dem.

Artikkel 8

1. Utenriksstasjonene som det vises til i denne avtalens artikkel 5, skal innen 10 kalenderdager etter å ha mottatt søknad og dokumenter som nevnt i denne avtalens artikkel 7 nr. 1 vurdere og fatte vedtak etter søknaden om utstedelse av grenseboerbevis.

2. Denne perioden kan forlenges til maksimalt 60 kalenderdager i enkelte tilfeller, særlig når det er nødvendig med videre behandling av den innleverte søknaden.

Artikkel 9

Grenseboerbevis utstedes for en periode på 3 år, likevel ikke lenger enn gyldighetsperioden til reisedokumentet som grenseboerbeviset er utstedt på grunnlag av.

Artikkel 10

1. Gebyret for behandlingen av søknad om grenseboerbevis skal beløpe seg til 20 euro.

2. Grenseboerbevis skal utstedes gebyrfritt til:

mindreårige;
fulltidsstudenter;
personer som er 60 år og eldre.

3. Dersom det ikke er mulig å fortsette å benytte seg av grenseboerbeviset eller det gyldige reisedokumentet som den lokale grenseboerbeviset er utstedt på grunnlag av, skal nytt grenseboerbevis utstedes gebyrfritt for den resterende gyldighetsperioden til det tidligere grenseboerbeviset.

Artikkel 11

1. Dersom grenseboere i staten til en av partene har mistet eller ødelagt sitt gyldige reisedokument eller grenseboerbevis under oppholdet i grenseområdet i staten til den andre part, skal de umiddelbart underrette den kompetente lokale myndigheten i grenseområdet i staten de oppholder seg i. Sistnevnte skal gebyrfritt utstede et dokument som bekrefter slik underretning til disse personene.

2. Hvis et gyldig reisedokument eller passérbrev er nødvendig for retur til staten de er bosatt i, skal grenseboere som nevnt i denne artikkelens nr. 1, ha rett til å besøke utenriksstasjonen til staten de er bosatt i, vist til i denne avtalens artikkel 5.

3. Grenseboere kan reise til staten hvor de er bosatt uten visum eller andre tillatelser, på grunnlag av dokumentet som er nevnt i denne artikkelens nr. 1 sammen med sine gyldige reisedokumenter eller passérbrev.

Artikkel 12

1. Grenseboere i staten til en av partene skal under innreise og opphold i grenseområdet i staten til den andre part overholde denne statens lovgivning.

2. Dersom grenseboere i staten til en av partene bryter reglene som er nedfelt i denne avtalen, herunder reiser ut av grenseområdet til den andre partens stat, får tiltak nedfelt i lovgivningen i staten de oppholder seg i anvendelse.

3. Partenes kompetente myndigheter skal uten opphold informere hverandre gjennom diplomatiske kanaler om bestemmelser i nasjonal lovgivning samt relevante endringer i nasjonal lovgivning for så vidt de angår tiltak som nevnt i denne artikkelens nr. 2.

Artikkel 13

1. Hver av partene har rett til å annullere eller inndra grenseboerbevis, eller redusere oppholdsperioden i sin stats grenseområde for den andre partens stats grenseboere som kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.

2. Hver av partene har rett til å nekte å utstede grenseboerbevis, annullere eller inndra grenseboerbevis, eller redusere oppholdsperioden for grenseboere i staten til den andre part i tilfeller hvor det er fastslått at grenseboerne forsettlig har brutt bestemmelser nedfelt i denne avtalen.

Artikkel 14

Partene skal utveksle informasjon om de kompetente lokale myndighetene som er nevnt i denne avtalens artikkel 4 og artikkel 11 via diplomatiske kanaler senest samme dag som denne avtalen trer i kraft. Grenseboere skal informeres om disse kompetente myndighetene ved utstedelsen av deres grenseboerbevis.

Artikkel 15

1. Partenes staters kompetente myndigheter skal via diplomatiske kanaler utveksle specimen av grenseboerbevis, samt eksempler på dokumenter som er nevnt i denne avtalens artikkel 7 nr. 1 b), innen 30 dager etter at den siste skriftlige underretningen om at partene har fullført de interne prosedyrene som er nødvendige for at denne avtalen skal tre i kraft, er mottatt.

2. Ved endringer i dokumentene som er omhandlet i denne artikkelens nr. 1 skal partenes staters kompetente myndigheter via diplomatiske kanaler utveksle relevante specimen senest 30 dager før de trer i kraft.

Artikkel 16

1. Begge parter kan midlertidig oppheve anvendelsen av denne avtalen helt eller delvis for å ivareta nasjonal sikkerhet, og verne offentlig orden eller folkehelsen. Skriftlig underretning om den midlertidige opphevelsen sendes den andre parten via diplomatiske kanaler senest 48 timer før slik midlertidig opphevelse.

2. Den part som har besluttet å midlertidig oppheve anvendelsen av denne avtalen av grunner som angitt i denne artikkelens nr. 1 skal anvende samme prosedyre for å underrette den andre parten om at anvendelsen av denne avtalen gjenopptas.

Artikkel 17

Spørsmål i forbindelse med gjennomføring og tolkning av denne avtalen skal løses av de kompetente myndighetene i partenes stater ved konsultasjoner og forhandlinger, som vil kunne føre til undertegning av protokoller.

Artikkel 18

Ved gjensidig enighet mellom partene kan denne avtalen endres.

Artikkel 19

1. Denne avtalen inngås uten tidsbegrensning, og trer i kraft 60 dager etter datoen for mottakelse via diplomatiske kanaler av den siste skriftlige underretningen om at partene har fullført de interne prosedyrene som er nødvendige for at denne avtalen skal tre i kraft.

2. Hver av partene kan bringe denne avtalen til opphør ved å sende via diplomatiske kanaler relevant skriftlig underretning til den andre parten. Denne avtalen opphører 60 dager etter datoen for mottakelse av en slik underretning fra den andre parten.

Utferdiget i ______________ den _________________________ 20_____ i to originale eksemplarer, hvert på norsk, russisk og engelsk, hvor alle tekstene har samme gyldighet. Hvis det oppstår uenighet om tolkningen, skal partene bruke den engelske teksten.

For Kongeriket Norges
regjering

For Den Russiske
Føderasjons regjering

Vedlegg 19 opphevet 5 april 2010 ved forskrift 12 mars 2010 nr. 388. Vedlegg 19 tilføyd ved forskrift 11 mai 2012 nr. 418 (i kraft 29 mai 2012), endret ved forskrift 16 feb 2017 nr. 190 (i kraft 4 mars 2017).

Vedlegg til Avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Den Russiske Føderasjon og Kongeriket Norge

Grenseområder i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon

1. Den Russiske Føderasjons grenseområde består av territoriene i Nikel og Petsjenga kommuner som ligger innenfor en sone på 30 km fra riksgrensen mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, samt territoriene til Zapoljarnyj og Korzunovo kommuner.

2. Kongeriket Norges grenseområde består av territoriet i Sør-Varanger kommune som ligger innenfor en sone på 30 km fra riksgrensen mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, samt territoriet i bygda Neiden, avgrenset til Neiden grunnkrets.

Bemerkning:

Partene skal, før avtalen trer i kraft, informere hverandre gjennom diplomatiske kanaler om de spesifikke tiltakene som skal igangsettes for å markere grenseområdets utstrekning i deres stat.

PROTOKOLL
om endring av vedlegget

til avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon av 2. november 2010.

Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering, heretter kalt «Partene»,

er i samsvar med artikkel 18 i avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon av 2. november 2010

blitt enige om følgende:

Artikkel 1

I vedlegget til avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon av 2. november 2010 skal punkt nr. 2 lyde:

«Kongeriket Norges grenseområde består av territoriet i Sør-Varanger kommune som ligger innenfor or en sone på 30 km fra Riksgrensen mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, samt territoriet i bygda Neiden, avgrenset til Neiden grunnkrets».

Artikkel 2

§ 10-8. Krav til framtidig inntekt i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6

Det er et vilkår for oppholdstillatelse i medhold av lovens kapittel 6 (familieinnvandring) at referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden for den tid søknaden gjelder, gjennom

arbeidsinntekt,
sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uføretrygd eller alderspensjon etter folketrygdloven,
pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven,
utdanningslån eller utdanningsstipend, eller
en kombinasjon av slike midler som nevnt i bokstav a til d.

Kravet til framtidig inntekt anses også å være sikret når referansepersonen mottar alderspensjon som minst svarer til fullt minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19, eller uføretrygd som minst svarer til full minste årlig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12. Når referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens § 28 (flyktning) kan også supplerende stønad medregnes.

Kravet til framtidig inntekt kan også sikres av andre enn referansepersonen i følgende tilfeller:

Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket, skal også søkerens inntekt medregnes.
Når referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) og har opptjent minst 60 studiepoeng eller tar fagskoleutdanning og har gjennomført minst ett års normert studietid, skal også søkerens midler i henhold til første ledd medregnes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Unntaksvis kan kravet anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. Dette gjelder ikke når søkeren er referansepersonens ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 og § 41, eller søkeren skal inngå ekteskap med referansepersonen etter innreisen, jf. lovens § 48.

Det gjøres unntak fra kravet til framtidig inntekt i første ledd i følgende tilfeller:

Søkeren er ektefelle, samboer eller barn, jf. lovens § 40, § 41 eller § 42 første eller annet ledd, av referanseperson som har oppholdstillatelse etter lovens § 28 (flyktning) eller § 34 (kollektiv beskyttelse). Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
Søkeren er barn, jf. lovens § 42 første eller annet ledd, av referanseperson som har oppholdstillatelse etter forskriftens § 8-3 (offer for menneskehandel), § 8-4 (vitne i sak om menneskehandel) eller har fått opphold i medhold av utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d.
Søker som nevnt i bokstav a eller b når referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt slikt forutgående oppholdsgrunnlag som nevnt i henholdsvis bokstav a eller b. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
Referansepersonen er barn under 18 år.
Søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet. Lovens § 50 og forskriftens § 9-8 gjelder tilsvarende.
Søkeren får oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter lovens § 53 første ledd bokstav b.

For å få unntak fra kravet til framtidig inntekt etter fjerde ledd bokstav a til c, er det et vilkår at søknaden er fremmet eller elektronisk søknad om familiegjenforening er registrert på nettet og søknadsgebyret er betalt innen seks måneder etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Videre må søkeren møte opp personlig etter avtale ved utenriksstasjon eller hos ekstern tjenesteyter, jf. § 10-2 fjerde ledd, og levere de nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Det gjøres unntak fra fristene dersom søkeren har vært forhindret fra å registrere eller fremme søknaden på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll.

Endret ved forskrifter 18 feb 2010 nr. 188, 8 juni 2012 nr. 503 (i kraft 23 juni 2012), 8 aug 2012 nr. 798 (i kraft 15 aug 2012), 24 sep 2013 nr. 1130 (i kraft 1 okt 2013), 22 april 2016 nr. 417 (i kraft 9 mai 2016 og gjelder for søknader som er fremsatt fra og med denne datoen), 8 juni 2017 nr. 709 (i kraft 1 aug 2017, se endringsforskriften for overgangsbestemmelse), 18 aug 2017 nr. 1262 (i kraft 25 aug 2017), 8 okt 2018 nr. 1560 (i kraft 1 nov 2018), 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021), 29 april 2021 nr. 1341, 28 juni 2021 nr. 2233 (i kraft 1 okt 2021, se endringsforskriften del II for overgangsregler), 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 18 april 2024), 10 jan 2025 nr. 18 (i kraft 1 feb 2025, se endringsforskriften for overgangsregel).

§ 10-9. Krav til tidligere inntekt i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6

En referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter § 10-8 første ledd, må dokumentere at vedkommende i henhold til siste skatteoppgjør eller i henhold til bekreftelse fra skattemyndighetene på innrapportert inntekt foregående år, hadde en registrert inntekt tilsvarende minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Stønad etter integreringsloven regnes ikke med som registrert inntekt. Det er et vilkår at referansepersonen har beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå også i perioden etter skatteoppgjøret eller bekreftelsen fra skattemyndighetene.

Det gjøres unntak fra kravet om dokumentasjon i henhold til første ledd første punktum dersom referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, som har vært i arbeid i utlandet og kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter første ledd i følgende tilfeller:

Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller har tatt fagskoleutdanning i Norge tilsvarende ett års normert studietid. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste.
Referansepersonen har hatt en fastsatt nettoformue på over 1 million kr ved de to siste skatteoppgjør.
Referansepersonen er omfattet av § 10-8 annet ledd (alderspensjon eller uføretrygd).
Referansepersonen har tillatelse etter § 6-1 første ledd (faglært på grunnlag av kompetanse), § 6-18 (selvstendig næringsdrivende).
Referansepersonen har tillatelse som nevnt i § 9-6 (oppholdstillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse).

Endret ved forskrifter 8 aug 2012 nr. 798 (i kraft 15 aug 2012), 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 1 april 2013), 24 sep 2013 nr. 1130 (i kraft 1 okt 2013), 19 des 2016 nr. 1717 (i kraft 1 jan 2017), 22 april 2016 nr. 417 som endret ved forskrift 5 april 2017 nr. 448 (i kraft 9 mai 2017 og gjelder for søknader fremsatt fra og med 9 mai 2016), 8 juni 2017 nr. 709 (i kraft 1 aug 2017), 18 aug 2017 nr. 1262 (i kraft 25 aug 2017), 18 nov 2020 nr. 2402 (i kraft 1 jan 2021), 28 juni 2021 nr. 2233 (i kraft 1 okt 2021, se endringsforskriften del II for overgangsregler), 12 mars 2024 nr. 425 (i kraft 18 april 2024), 10 jan 2025 nr. 18 (i kraft 1 feb 2026, se endringsforskriften for overgangsregel).

§ 16-9. Om når en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål mv.

En sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål og avgjøres i nemndmøte dersom det er tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken. Blant annet skal saken anses å by på vesentlige tvilsspørsmål dersom

det er tvil om klagerens troverdighet når det gjelder anførsler om faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken,
det er tvil om vurderingen av retursituasjonen og dette kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken,
det er tvil om rettslige tolkningsspørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, eller
det er tvil om hvordan et skjønn skal utøves og dette kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken.

Dersom saken gjelder beskyttelse etter § 28 eller vern mot retur etter § 73, og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av, eller frafall fra, religiøst livssyn, skal saken behandles i nemndmøte, med mindre særlige grunner taler imot det. Den utvidede retten til nemndmøtebehandling gjelder kun når anførselen ikke tidligere er behandlet i nemndmøte eller i domstolen.

Dersom en klage over et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap skal behandles i nemndmøte etter statsborgerloven § 27 tredje ledd, og det også er fremmet klage på et vedtak om utvisning, skal klagen på utvisningsvedtaket behandles i nemndmøte, med mindre nemndleder vil treffe vedtak om at utlendingen ikke skal utvises, eller andre særlige grunner tilsier at saken om utvisning avgjøres uten nemndmøtebehandling.

Med mindre en nemndleder omgjør vedtaket i saken eller særlige grunner taler imot det, skal saken behandles i nemndmøte dersom

en domstol har truffet rettskraftig avgjørelse om at Utlendingsnemndas avgjørelse er ugyldig,
Utlendingsnemnda blir gjort kjent med en prejudisiell og rettskraftig avgjørelse fra en domstol som tilsier at Utlendingsnemndas avgjørelse kan være ugyldig, eller
Sivilombudet i en konkret sak har anmodet om en fornyet vurdering av avgjørelsen.

I tilfeller som nevnt i fjerde ledd bokstav a til c skal ansvaret for saken overføres til en ny nemndleder. Utlendingsnemndas direktør kan fastsette nærmere unntak fra dette i retningslinjer, herunder for tilfeller hvor nemndleder finner grunn til å omgjøre vedtaket. Direktøren kan også i den enkelte sak treffe beslutning om at ansvaret for saken fortsatt skal ligge hos samme nemndleder, dersom særlige grunner taler for det.

Saker om utvisning som berører barn skal behandles i nemndmøte også ved lavere grad av tvil enn hva som følger av første ledd. I vurderingen skal det legges vekt på om utvisning vil kunne være særlig inngripende, for eksempel på grunn av langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra sin nærmeste omsorgsperson eller at barnet av andre grunner vil være særlig sårbart ved familiesplittelse. Første punktum gjelder ikke dersom nemndleder vil treffe vedtak om at utlendingen ikke skal utvises. Første punktum gjelder heller ikke dersom saken var rettskraftig avgjort før 1. juli 2024, med mindre nye opplysninger eller omstendigheter tilsier en fornyet vurdering av saken.

Endret ved forskrifter 22 juni 2021 nr. 2123 (i kraft 1 aug 2021), 12 jan 2023 nr. 34 (i kraft 1 mars 2023), 30 juni 2023 nr. 1180 (i kraft 1 sep 2023), 22 mai 2024 nr. 808 (i kraft 1 juli 2024).

§ 16-12. Personlig fremmøte i nemndmøte

Når det er besluttet at en utlending kan gis adgang til å møte personlig og uttale seg i en sak som behandles etter lovens § 78 første eller annet ledd, jf. lovens § 78 sjette ledd, skal Utlendingsnemnda underrette utlendingen om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om utlendingen vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.

Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om

avslag på søknad om beskyttelse når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 38,
avslag på søknad om familieinnvandring fremmet fra riket av en asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt beskyttelse,
avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jf. lovens § 28 sjette ledd,
at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jf. lovens § 35 tredje ledd,
tilbakekall av innvilget oppholdstillatelse som flyktning, og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av permanent oppholdstillatelse,
tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av oppholdstillatelse når førstegangs tillatelse er gitt etter lovens § 38 på grunnlag av søknad om beskyttelse,
tilbakekall og bortfall av permanent oppholdstillatelse når førstegangs tillatelse er gitt etter lovens § 38 på grunnlag av søknad om beskyttelse, eller
utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 73.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når utlendingens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum eller når nemndleder anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.

Dersom saken gjelder beskyttelse etter § 28 eller vern mot retur etter § 73, og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av, eller frafall fra, religiøst livssyn, skal det som hovedregel gis adgang til personlig fremmøte med mindre anførselen tidligere er behandlet i nemndmøte eller i domstolen.

Det skal gis adgang til personlig fremmøte i saker som nevnt i § 16-9 tredje og fjerde ledd med mindre særlige grunner taler imot det. Det kan også være aktuelt å gi adgang til personlig fremmøte blant annet i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en utlending fyller vilkårene for ny tillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b eller § 53 annet ledd. Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering.

Endret ved forskrifter 22 juni 2021 nr. 2123 (i kraft 1 aug 2021), 12 jan 2023 nr. 34 (i kraft 1 mars 2023), 30 juni 2023 nr. 1180 (i kraft 1 sep 2023), 15 sep 2023 nr. 1432 (i kraft 1 jan 2025).

§ 17-7g. Arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning, uten hinder av taushetsplikt i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 7 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44, i sak om

iverksetting av vedtak og ved fastsetting av utlendingens identitet, gi opplysninger til politiet om utlendingens identitet og kontaktinformasjon,
familieinnvandring etter lovens kapittel 6, fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61, permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 og tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63, gi opplysninger til politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om referansepersonen har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen de siste 12 månedene, jf. lovens § 58 og forskriftens § 10-10,
oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3, fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61, permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 og tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63, gi opplysninger til politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, om utlendingen har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder beløpets størrelse, jf. lovens § 58 og forskriftens § 10-7,
oppholdsrett etter lovens kapittel 13 og tilbakekall av oppholdsdokumenter etter lovens § 120, gi opplysninger til politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om utlendingen har mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder beløpets størrelse, art, varighet og antall utbetalinger, jf. lovens § 112.
utvisning etter lovens kapittel 8 og § 122, gi Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda opplysninger om utlendingen har mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og
tildeling av ytelser til utlending som er innkvartert etter lovens § 95, gi Utlendingsdirektoratet opplysninger om utlendingen har mottatt økonomisk stønad etter lov om barnetrygd, lov om kontantstøtte og lov om supplerende støtte.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 7, gi opplysninger om vedtak om tildeling av ytelser etter folketrygdloven til utlending eller referanseperson, herunder beløpets størrelse, art, varighet og antall utbetalinger, i sak om

familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63,
oppholdsrett etter lovens kapittel 13,
utvisning etter lovens kapittel 8 og § 122, og
tildeling av ytelser til utlending som er innkvartert etter lovens § 95.

Tilføyd ved forskrift 22 juni 2012 nr. 636 (i kraft 23 juni 2012), endret ved forskrifter 26 juni 2018 nr. 1077 (i kraft 20 juli 2018, tidligere § 17-7d), 28 feb 2020 nr. 212 (i kraft 5 mars 2020, tidligere § 17-7f), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 17-7i. Politiet

Politiet skal etter anmodning fra norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller departementet gi vandelsopplysninger, jf. annet ledd, om utlendingen i sak om

visum etter lovens § 10,
utelukkelse fra retten til anerkjennelse som flyktning etter lovens § 31,
oppholdstillatelse etter lovens § 38,
opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3, jf. § 59,
familieinnvandring etter lovens kapittel 6, jf. § 59,
fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63,
reisebevis for flyktninger og utlendingspass etter lovens § 64,
tilbakekall av oppholdsdokumenter etter lovens § 120,
bortvisning etter lovens § 17 og § 121,
utvisning etter lovens § 66 til § 68, § 122 og § 126 annet ledd, og
kontroll som utføres i forbindelse med utlendingens meldeplikt etter lovens § 19 første ledd eller forskriftens § 1-1 tolvte ledd og § 1-10 tredje ledd.

Vandelsopplysninger i henhold til første ledd omfatter opplysninger om hvorvidt utlendingen har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1. I sak etter første ledd bokstav m, kan det også innhentes opplysninger om identitet.

Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, i sak om berostilling etter lovens § 62 tredje ledd og sak om utvisning etter lovens § 122. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.

Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i sak om oppholdstillatelse etter lovens § 38, jf. forskriftens § 8-3 og § 8-4, gi opplysninger knyttet til straffesak der utlendingen har avgitt forklaring for retten eller for politiet, herunder om anmeldelse, etterforskningsskritt, henleggelse, rettsavgjørelser, samt vurdering av utlendingens samarbeid med politiet, troverdighet og sikkerhetssituasjon. Opplysningene må være nødvendige for avgjørelse av saken. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.

Tilføyd ved forskrift 22 juni 2012 nr. 636 (i kraft 23 juni 2012), endret ved forskrifter 4 jan 2013 nr. 11 (i kraft 15 jan 2013), 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), 19 des 2014 nr. 1889 (i kraft 15 jan 2015), 17 juni 2016 nr. 712 (i kraft 1 juli 2016), 31 jan 2018 nr. 155 (i kraft 1 mars 2018), 26 juni 2018 nr. 1077 (i kraft 20 juli 2018, tidligere § 17-7f), 28 feb 2020 nr. 212 (i kraft 5 mars 2020, tidligere § 17-7h), 5 juni 2020 nr. 1137, 12 jan 2021 nr. 67.

§ 17-7j. Folkeregistermyndigheten

Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra politiet, norsk utenrikstjeneste, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger om utlendingen registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 i sak om

visum etter lovens § 10, § 11 og § 12,
oppholdstillatelse etter lovens § 28, § 34 og § 35,
utelukkelse fra retten til anerkjennelse som flyktning etter lovens § 31,
oppholdstillatelse etter lovens § 38,
opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3 og rett til å ta arbeid etter § 94,
familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 31 fjerde ledd, § 37, § 63 og § 126 annet ledd,
utstedelse av oppholdskort etter lovens § 64a,
oppholdsrett etter lovens kapittel 13,
tilbakekall av oppholdsdokumenter etter lovens § 120,
reisebevis for flyktninger og utlendingspass etter lovens § 64,
bortvisning etter lovens § 17 og § 121,
utvisning etter lovens § 66, § 67, § 68, § 122, § 123 og § 126 annet ledd,
opphevelse av innreiseforbud etter lovens § 71 fjerde ledd og § 124,
kontroll som utføres i forbindelse med utlendingens meldeplikt etter lovens § 19 første ledd eller forskriftens § 1-1 tolvte ledd og § 1-10 tredje ledd,
inn- og utreisekontroll etter grenseloven § 15,
alminnelig utlendingskontroll etter lovens § 21,
iverksetting av vedtak,
fastsetting av utlendingens identitet etter lovens § 83 annet ledd,
assistert retur, og
oppholdstillatelse eller unntak fra krav til oppholdstillatelse for diplomater mv. og deres familie etter lovens § 5 tredje ledd, jf. forskriftens § 1-4 og § 1-5 og utstedelse av oppholdskort etter § 1-5A.

Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra offentlige myndigheter nevnt i første ledd, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 om

referanseperson og garantist, samt deres barn, foreldre, søsken, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, søskens barn, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav a,
personer i vertsfamilien samt vertsfamiliens barn, foreldre, søsken, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, søskens barn, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak om oppholdstillatelse for au pair, jf. lovens § 26 første ledd bokstav a, jf. forskriftens § 6-25, i sak som nevnt i første ledd bokstav g, i, n, o, p og i sak om tiltak mot vertsfamilie for au pair etter lovens § 27b,
person som utad representerer arbeidsgiver etter lovens § 23, oppdragsgiver etter lovens § 24 eller foretak etter § 26 og deres barn, foreldre, søsken, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, søskens barn, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav e, g, h, i, k og o,
utlendingens barn, foreldre, søsken, søskens ektefeller, søskens barn, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, foreldres ektefelle, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav a til p,
referansepersonen og referansepersonens barn, foreldre, søsken, søskens barn, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav b, d, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o og p, og
utlendingens barn, foreldre, søsken, søskens barn, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav w.

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 til de offentlige myndigheter nevnt i første ledd i forbindelse med utlendingsmyndighetenes rekvirering av d-nummer og innsending av opplysninger for tildeling av fødselsnummer til utlendinger som oppholder seg i Norge.

Tilføyd ved forskrift 31 juli 2013 nr. 952, opphevet ved forskrift 20 des 2013 nr. 1683 (i kraft 1 jan 2014), tilføyd ved forskrift 18 sep 2017 nr. 1410 (i kraft 1 okt 2017), endret ved forskrifter 31 jan 2018 nr. 155 (i kraft 1 mars 2018), 26 juni 2018 nr. 1077 (i kraft 20 juli 2018, tidligere § 17-7g), 28 feb 2020 nr. 212 (i kraft 5 mars 2020, tidligere § 17-7i), 29 april 2022 nr. 668 (i kraft 1 mai 2022), 25 april 2025 nr. 699 (i kraft 2 juni 2025).

§ 17-20a. Oppnevning av prosessfullmektig i saker om pågripelse og internering

Når det skal oppnevnes prosessfullmektig i saker om pågripelse og internering etter loven, skal politiet straks avklare om det er tingretten eller politiet som skal foreta oppnevning.

Politiet skal spørre utlendingen om hvilken advokat vedkommende eventuelt har hatt kontakt med sist, og om utlendingen ønsker å få oppnevnt denne eller en annen bestemt advokat.

Dersom behovet for prosessfullmektig oppstår innenfor rettens åpningstid, og det ikke er noe som tilsier at retten ikke straks kan behandle begjæringen, skal begjæring om oppnevning sendes til tingretten med opplysning om hvem utlendingen eventuelt ønsker oppnevnt. I andre tilfeller oppnevnes prosessfullmektig av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt.

Lederen av tingretten kan bestemme at for saker som skal behandles i den aktuelle rettskretsen, skal oppnevningen av prosessfullmektig overlates til politiet også når behovet oppstår innenfor rettens åpningstid.

Har utlendingen fremsatt ønske om en bestemt prosessfullmektig, skal denne forsøkes kontaktet for oppnevning. Dersom det ikke umiddelbart oppnås kontakt med den prosessfullmektigen utlendingen ønsker, eller dersom det ikke er klart at vedkommende kan utføre oppdraget innenfor de tidsfrister som gjelder for de aktuelle sakene, kan det oppnevnes en annen prosessfullmektig etter ordningen i sjette ledd. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne prosessfullmektigen.

Når utlendingen ikke ønsker en bestemt advokat eller vedkommende advokat ikke oppnevnes i saken, jf. femte ledd, skal som utgangspunkt den advokat som står for tur på listen over faste forsvarere, jf. straffeprosessloven § 101 og påtaleinstruksen § 9A-4, oppnevnes.

Alle henvendelser til advokater som foretas av politiet som ledd i oppnevningen, skal journalføres hos politiet.

Oppnevningen gjelder fra oppnevningstidspunktet og frem til utlendingen løslates eller fremstilles for retten.

Utlendingen kan bringe en unnlatelse av å oppnevne prosessfullmektig og politiets avgjørelse av hvem som skal oppnevnes, inn for tingretten. Retten skal vurdere om politiets beslutning er i samsvar med loven og denne forskrift. Retten kan gjøre de endringer i beslutningen som den anser hensiktsmessig.

Tingretten skal motta, kontrollere og honorere arbeidsoppgave og salærkrav fra prosessfullmektig oppnevnt av politiet.

Tilføyd ved forskrift 21 feb 2022 nr. 271 (i kraft 1 juni 2022).

§ 19-35. Permanent oppholdstillatelse til britiske borgere og deres familiemedlemmer

Britiske borgere og deres familiemedlemmer med varig oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 og utlending som nevnt i § 19-33, som fyller vilkårene for varig oppholdsrett, jf. lovens § 115 eller § 116, har rett til permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 62. Varig oppholdsrett gitt til slik utlending før utløpet av overgangsperioden skal ikke anses bortfalt ved opphold utenfor riket på inntil fem påfølgende år. Vilkårene i lovens § 62 første, femte og syvende ledd gjelder ikke for permanent oppholdstillatelse etter første punktum. Ved beregning av oppholdstid etter lovens § 115 og § 116 skal lovlig opphold både før og etter 31. desember 2020 tas med i beregningen, herunder oppholdstid under behandling av søknad og klage, jf. § 19-33 sjette ledd. Utlending som nevnt i § 19-33 som får rett til permanent oppholdstillatelse etter bestemmelsen her, kan få dette stadfestet etter søknad.

Britiske borgere og deres familiemedlemmer med varig oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020 må søke om permanent oppholdstillatelse og oppholdskort innen 31. desember 2021. Britiske borgere og deres familiemedlemmer som har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 må bestille oppholdskort innen 31. desember 2021, jf. lovens § 64a. Det gjøres unntak fra fristen dersom det foreligger rimelige grunner til at fristen ikke er overholdt.

Ved søknad fra utlending som nevnt i annet ledd skal det kun foretas kontroll av identitet, med mindre det er grunn til å tro at utlendingen har gitt uriktige opplysninger eller ikke fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt kan Utlendingsdirektoratet gi politiet myndighet til å innvilge søknad om permanent oppholdstillatelse etter bestemmelsen her. Vilkårene i § 19-33 sjette ledd gjelder tilsvarende.

Britiske borgere og deres familiemedlemmer har likevel rett til permanent oppholdstillatelse etter tre års sammenhengende oppholdstid dersom vilkårene i lovens § 62 er oppfylt. Bestemmelsen i § 11-1 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter første og annet ledd, og ved bestilling av første gangs oppholdskort etter annet ledd annet punktum, betales ikke gebyr. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter fjerde ledd gjelder § 17-10.

Permanent oppholdstillatelse for utlending som nevnt i første og annet ledd bortfaller hvis utlendingen oppholder seg utenfor riket i mer enn fem påfølgende år.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2020 nr. 2665 (i kraft 1 jan 2021), endret ved forskrifter 12 jan 2021 nr. 67, 4 mars 2021 nr. 594 (i kraft 15 mars 2021), 9 des 2021 nr. 3438, 17 nov 2025 nr. 2276 (i kraft 15 des 2025).

Kapittel 1. Lovens og forskriftens virkeområde mv.

Lovens § 5. Nærmere om hvem loven gjelder for

§ 1-1. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold

§ 1-1A. Frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke krever oppholdstillatelse

§ 1-1B. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for britiske musikere, artister og medfølgende hjelpepersonell omfattet av frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia

§ 1-2. (Opphevet)

§ 1-3. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som har adgang til å arbeide fram til søknaden er behandlet

§ 1-4. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for diplomater mv.

§ 1-5. Opphold for ektefelle eller samboer og barn av diplomater mv.

§ 1-5A. Oppholdskort for personell ved utenlandsk representasjon i Norge

§ 1-6. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for militærpersonell mv.

§ 1-7. Unntak fra kravet til pass i lovens § 8

§ 1-8. Særregler om visum

§ 1-9. Særregler om bortvisning og utvisning

Lovens § 6. Lovens stedlige virkeområde

§ 1-10. Flyttbare innretninger

§ 1-11. Faste innretninger

§ 1-12. (Opphevet)

§ 1-13. (Opphevet)

§ 1-14. Lovens og forskriftens anvendelse på Jan Mayen

§ 1-15. (Opphevet)

§ 1-16. Lovens anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn

§ 1-17. (Opphevet)

§ 1-18. (Opphevet)

Definisjon av Schengensamarbeidet mv., jf. lovens § 139

§ 1-19. Definisjon av Schengensamarbeidet mv.

Kapittel 2. Krav til reisedokumenter for innreise i Norge

Lovens § 8. Reisedokumenter

§ 2-1. Unntak fra kravet om reisedokument

§ 2-2. Tilleggskrav for kurerer

§ 2-3. Reisedokumentets gyldighet for innreise i Norge

§ 2-4. Vilkår for å godta pass som reisedokument

§ 2-5. Vilkår for å godta reisebevis og utlendingspass som reisedokument

§ 2-6. Familiepass

§ 2-7. Kollektivpass

§ 2-8. Sjøfolks identitetsbevis

§ 2-9. Reisedokumenter for besetningsmedlemmer på luftfartøy

§ 2-10. Andre legitimasjonsdokumenter som er gyldige reisedokumenter

§ 2-11. Beslutningsmyndighet

Kapittel 3. Visum

Lovens § 9. Visumplikt og visumfrihet

§ 3-1. Unntak fra visumplikten

§ 3-1a. Grenseboerbevis

§ 3-2. Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet

§ 3-3. Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger

Lovens § 9a. Fremreisetillatelse

§ 3-3a. Behandlingsansvar i fremreisesystemet ETIAS

Lovens § 10. Schengenvisum

§ 3-4. Visumforordningen (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009)

Lovens § 11. Visum av humanitære grunner mv.

§ 3-12. Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum)

Lovens § 12. Innreisevisum

§ 3-13. Innreisevisum

Lovens § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum

§ 3-14. Vedtaksmyndighet

Kapittel 4. Kontroll

§ 4-1. (Opphevet)

§ 4-2. (Opphevet)

§ 4-3. (Opphevet)

§ 4-4. (Opphevet)

§ 4-5. (Opphevet)

§ 4-6. (Opphevet)

§ 4-7. (Opphevet)

§ 4-8. (Opphevet)

§ 4-9. (Opphevet)

§ 4-10. (Opphevet)

§ 4-11. (Opphevet)

§ 4-12. (Opphevet)

§ 4-13. (Opphevet)

§ 4-14. (Opphevet)

§ 4-15. (Opphevet)

§ 4-16. (Opphevet)

Lovens § 16. Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv.

§ 4-17. (Opphevet)

§ 4-18. (Opphevet)

§ 4-19. Landlov

Lovens § 19. Utlendingens plikt til å gi melding til myndighetene

§ 4-22. Melding til myndighetene etter innreise mv.

Lovens § 20. Plikt i andre tilfeller til å gi melding til myndighetene

§ 6-2. (Opphevet)¹