Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1Lovens saklige og stedlige virkeområde
Loven regulerer erverv og tap av norsk statsborgerskap.Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen. § 2Utøvelse av myndighet etter loven
Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet, Sysselmesteren på Svalbard og norske utenriksstasjoner.Kongen kan i forskrift gi bestemmelser til utfylling av loven.Endret ved lov 20 des 2024 nr. 81. § 3Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med andre stater og folkeretten for øvrig. Kapittel 2. Erverv av statsborgerskap ved fødsel og adopsjon
§ 4Erverv ved fødsel
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.Endret ved lov 15 juni 2018 nr. 34 (ikr. 1 apr 2019 iflg. res. 1 mars 2019 nr. 163). § 5Erverv ved adopsjon
Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet. Adopsjonsbevillingen må være gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven.Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 48 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 884). Kapittel 3. Erverv av statsborgerskap etter søknad
§ 7Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktet- har klarlagt sin identitet, jf. femte ledd,
- har fylt tolv år,
- er og vil forbli bosatt i riket,
- fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62,
- har til sammen åtte års opphold i riket i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i åtteårsperioden, jf. sjette ledd,
- fyller kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve som fastsatt i § 8, og
- ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.Opphold med tillatelser som ville vært gitt med minst ett års varighet, men som ble gitt med kortere varighet, jf. utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum, skal medregnes ved beregning av oppholdstid, jf. § 7 første ledd bokstav e, §§ 10, 11, 12, 15, 16, 16 a, 17 og 18 i loven her. Det samme gjelder oppholdstillatelser etter utlendingsloven § 60 første ledd fjerde punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.Uttømmende politiattest skal følge søknad om statsborgerskap. Politiattesten skal også vise forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for.Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet til klarlagt identitet og om politiattest.Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.Endret ved lover 30 juni 2006 nr. 36 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 753), 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324), 27 apr 2012 nr. 22 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 27 apr 2012 nr. 364), 29 apr 2016 nr. 8 som endret ved lov 17 juni 2016 nr. 57 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 18 nov 2016 nr. 1345. Etter endringsloven del II gjelder de nye kravene for søknader om norsk statsborgerskap som er fremmet etter ikrafttredelsen), 20 des 2018 nr. 121 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 1 nov 2019 nr. 1458), 18 juni 2021 nr. 132 (ikr. 1 jan 2022 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 1974, se endringslovens del III for overgangsregel), 30 okt 2020 nr. 123 (i kraft 1 okt 2022 iflg. res. 26 aug 2022 nr. 1483, se endringsloven del II for overgangsregel), 20 des 2024 nr. 81. Kapittel 4. Erverv av statsborgerskap ved melding i henhold til nordisk avtale
§ 20Erverv ved melding
Danske, finske, islandske og svenske statsborgere har ved melding rett til å bli norsk statsborger såfremt vedkommende har fylt 18 år, har vært bosatt i riket de siste syv år og i denne tiden ikke er dømt til frihetsstraff eller særreaksjon som følge av straffbart forhold.Politiattest som viser om melderen har vært ilagt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i løpet av de siste syv årene, skal følge melding om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om politiattest.Endret ved lover 30 juni 2006 nr. 36 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 753), 20 des 2018 nr. 121 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 1 nov 2019 nr. 1458). § 21Gjenerverv ved melding
Den som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket.Endret ved lov 20 des 2018 nr. 121 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 1 nov 2019 nr. 1458). Kapittel 4 A Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding
Kapitlet tilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 121 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 1 nov 2019 nr. 1458).§ 22 aGjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding
Den som har tapt norsk statsborgerskap ved erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra et annet statsborgerskap, har ved melding rett til å bli norsk statsborger. Melderen må ha klarlagt sin identitet for å kunne gjenerverve norsk statsborgerskap.Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder meldere som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon. En uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, skal følge en melding om gjenerverv av statsborgerskap.Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er domfelt for overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127, jf. § 123, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder dersom melderen er domfelt for overtredelse av tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902.Melderen må sannsynliggjøre å ha hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år. Dette kravet gjelder ikke meldere som tidligere har ervervet norsk statsborgerskap ved søknad.Melderen har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.Kongen kan gi forskrift om kravet til klarlagt identitet og til politiattest.Tilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 121 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 1 nov 2019 nr. 1458). Kapittel 5. Tap av statsborgerskap
§ 24Tap ved fravær fra riket
Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen, men som ikke har vært bosatt i til sammen to år i Norge eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske land, taper sitt norske statsborgerskap når vedkommende fyller 22 år.Den som ellers ville tape sitt norske statsborgerskap etter første ledd, kan etter søknad få rett til å beholde det såfremt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Søknad om det må fremmes innen vedkommende fyller 22 år.En søknad kan tas under behandling selv om den er fremsatt for sent, dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide for dette, eller det ville være urimelig at statsborgerskapet tapes på grunn av forsømmelsen.Taper noen sitt norske statsborgerskap etter denne paragraf, taper også vedkommendes barn statsborgerskapet. Det gjelder likevel ikke dersom en av foreldrene fortsatt er norsk, eller barnet selv fyller vilkårene i første ledd for å beholde statsborgerskapet.Tap av statsborgerskap etter denne paragraf inntrer ikke dersom vedkommende dermed blir statsløs.Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene for å beholde norsk statsborgerskap etter paragrafen her. Kapittel 6. Saksbehandling m.m.
I Saksbehandlingen i forvaltningen
Overskrift tilføyd ved lov 25 mai 2018 nr. 19 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 25 mai 2018 nr. 759).§ 27Saksgang mv.
En søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Vedtak om å avslå søknad etter § 7 annet ledd treffes av departementet. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter § 22 a kan også inngis til norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Utlendingsdirektoratet.Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages til Utlendingsnemnda. Vedtak etter § 7 annet ledd og § 26 b kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak etter § 7 annet ledd eller § 26 b, bærer staten alle kostnader med saken. Kongen i statsråd er klageinstans i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 77 og 78 og § 79 første ledd gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter loven her. Ved behandling av et påklaget vedtak om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26, skal det delta en nemndleder og to nemndmedlemmer, jf. utlendingsloven § 78 første ledd. Den saken gjelder skal gis adgang til å møte personlig og uttale seg i nemndmøtet.Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for den saken gjelder, skal prøves av Utlendingsnemnda. Beslutningen skal treffes senest fire måneder etter at vedtaket ble truffet, være skriftlig og grunngis. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for slik beslutning.Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men nemnda kan avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sider. Utlendingsnemndas vedtak kan ikke påklages.Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak etter loven her til gunst for den saken gjelder, kan departementet ved søksmål få prøvet gyldigheten av vedtaket. Søksmål må være reist innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet. Søksmål reises mot den vedtaket er truffet til gunst for. Megling i forliksrådet foretas ikke.I sak som nevnt i fjerde ledd har den saken gjelder rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i sjette ledd har vedkommende rett til fri sakførsel uten behovsprøving. I saker etter § 7 annet ledd og § 26 b har den saken gjelder, rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr. Ved forhåndsvarsel fra Utlendingsdirektoratet om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 har den saken gjelder, rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.Kongen kan gi forskrift om hvilke saker som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas til behandling. Kongen kan i forskrift gi regler om saksforberedelse, Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter fjerde ledd, og om nemndas nærmere behandling av saker etter loven her.Endret ved lover 30 juni 2006 nr. 36 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 753), 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324), 27 apr 2012 nr. 22 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 27 apr 2012 nr. 364), 25 mai 2018 nr. 19 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 25 mai 2018 nr. 759), 20 des 2018 nr. 121 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 1 nov 2019 nr. 1458), 20 des 2019 nr. 111 (ikr. 15 jan 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1921), 12 mars 2021 nr. 10 (ikr. 12 mars 2021 iflg. res. 12 mars 2021 nr. 665). Kapittel 7. Gebyr og straff
§ 32Gebyr
Det kan kreves gebyr for behandlingen av søknader og meldinger om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om gebyrets størrelse, innkreving og unntak fra plikten til å betale gebyr. § 33Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven her, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). Kapittel 8. Sluttbestemmelser
§ 35Den europeiske konvensjon om statsborgerskap
Stortinget samtykker i ratifikasjon av Den europeiske konvensjon om statsborgerskap 6. november 1997. § 36Overgangsregler
Søknader og meldinger skal behandles etter loven her dersom de er fremmet etter lovens ikrafttredelse. Søknader og meldinger som er fremmet før lovens ikrafttredelse, skal behandles etter loven her dersom det vil være til gunst for søkeren eller melderen.§ 27 tredje ledd og § 28 gjelder også for saker som er fremmet før, men som avgjøres etter at loven her trådte i kraft.Meldinger som er kommet inn til fylkesmannen oversendes Utlendingsdirektoratet for avgjørelse. Klager som er kommet inn til departementet oversendes Utlendingsnemnda for avgjørelse.