Første del. Generelle bestemmelser
Kap. 1. Stedlig virkeområde for påtalemyndighetens tjenestemenn.
§ 1-1Stedlig fordeling av sakene innen påtalemyndigheten
En straffbar handling skal som alminnelig regel etterforskes og påtales i det distrikt hvor handlingen antas foretatt.For saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet gjelder reglene i kap. 35. § 1-2Flere med påtalemyndighet i samme sak
Kan en sak etter straffeprosessloven også anlegges i en annen rettskrets enn gjerningsstedets, skal den som alminnelig regel etterforskes og påtales i det distrikt hvor politiet først har fått befatning med saken såfremt vedkommende påtalemyndighet finner at saken bør anlegges der. Tilsvarende gjelder for handlinger som er begått i utlandet.Mener vedkommende påtalemyndighet at saken heller bør etterforskes og påtales i en annen rettskrets og det oppstår uenighet om overføring av saken, avgjøres spørsmålet av overordnet påtalemyndighet.Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også når forfølgning av flere straffbare handlinger eller mot flere personer forenes til en sak etter reglene i straffeprosessloven § 13. § 1-3Tjenestemennenes stedlige virkeområde
Tjenestemenn i påtalemyndigheten har bare påtalemyndighet i det distrikt hvor de gjør tjeneste. De kan likevel også utenfor sitt distrikt begjære foretatt rettergangsskritt i anledning saken. I tilfelle kan begjæringen sendes direkte til vedkommende tingrett når det finnes hensiktsmessig. Det stedlige politikammer skal orienteres dersom saken gjelder tilståelsesdom.De forskjellige distrikters påtalemyndighet er pliktige til på begjæring å yte hverandre bistand. Blir begjæring om bistand rettet direkte til vedkommende tjenestemann, skal den overordnede underrettes. Begjæring fra et politikammer eller en lensmann om bistand av et lensmannskontor i et annet politidistrikt, kan rettes direkte til vedkommende lensmannskontor. Når bistandsbegjæringen innebærer bruk av tvangsmidler eller dersom etterforskingen ellers tilsier det, skal den rettes via det stedlige politikammer. Når det finnes hensiktsmessig kan likevel begjæringen samtidig rettes direkte til lensmannskontoret, som avventer det stedlige politikammers beslutning.Er etterforskingen sentralisert til et bestemt politikammer, kan dette foreta etterforskingsskritt også utenfor sitt distrikt. Et politikammer kan også ellers foreta etterforskingsskritt utenfor sitt distrikt når opphold vil kunne skade etterforskingen eller når det er avtalt mellom de berørte politikamrene.Foretar en tjenestemann i påtalemyndigheten etterforskingsskritt uanmodet på vegne av en annen tjenestemann, skal vedkommende underrettes snarest mulig. Det samme gjelder når tjenestemannen foretar etterforskingsskritt utenfor sitt distrikt.Endret ved forskrifter 11 sep 1992 nr. 669, 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003). Kap. 2. Alminnelige bestemmelser om saksbehandlingen.
§ 2-1Registrering av straffesaker m.m.
Justisdepartementet i samråd med riksadvokaten gir nærmere regler om påtalemyndighetens registrering av straffesaker og om hvordan dokumentene skal ordnes i den enkelte straffesak. § 2-2(Opphevet 1 juli 2014 ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1138 som endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1450.)
§ 2-3Korrespondanse med departementene
Korrespondansen mellom påtalemyndighetens tjenestemenn og departementene vedrørende straffesaker sendes gjennom riksadvokaten når ikke annet er bestemt. Kurante ekspedisjoner kan likevel sendes direkte til vedkommende departement. § 2-4Påtalemyndighetens tjenestemenn som forsvarer og verge i straffesaker
Kap. 3. Taushetsplikt.
§ 3-2(Opphevet 1 juli 2014 ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790.)
§ 3-3(Opphevet 1 juli 2014 ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790.)
§ 3-4(Opphevet 1 juli 2014 ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790.)
Annen del. Etterforsking og avgjørelse av påtalespørsmålet
Kap. 7. Generelle regler om anmeldelse og om iverksetting og utføring av etterforsking.
§ 7-1Behandling av anmeldelse
Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet. Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse som skjer til statsadvokat eller riksadvokaten kan uten videre sendes til vedkommende politimyndighet.Enhver anmeldelse skal snarest registreres i samsvar med gjeldende regler, jf. § 2-1. Anmeldelse som innkommer til lensmannen, skal etter registrering sendes til politikammeret for registrering der. Anmelderen skal på begjæring gis skriftlig bekreftelse på at anmeldelse har skjedd.Dersom det er grunn til å tro at etterforsking i saken vil høre under et annet politikammer, jf. kap. 1, eller at det skal gis melding til overordnet påtalemyndighet etter reglene i § 7-2, skal anmeldelsen snarest forelegges vedkommende tjenestemann med påtalemyndighet. Det samme gjelder når saken ellers tilsier det eller når det følger av særlig instruks. Uten beslutning av overordnet kan det likevel foretas skritt som ikke uten skade kan utsettes. § 7-2Underretning til overordnet påtalemyndighet om anmeldelse
Tredje del. Sakens behandling i første instans.
Kap. 24. Oppnevning av og pålegg til aktor.
§ 24-1Oppnevning av aktor
I saker om lovbrudd som etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten – hvis ikke annet er bestemt ved instruks – om aktoratet skal utføres av ham, politiet eller av en advokat som er antatt til å føre slike saker.Statsadvokaten kan overlate til hjelpestatsadvokat eller statsadvokatfullmektig å føre saken.Når politiet har tatt ut tiltale i en sak, skal saken for tingretten som regel føres av en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten.Hvis ikke annet er særskilt fastsatt, bestemmer politimesteren hvem som skal utføre aktoratet.Har det vært utferdiget forelegg, kan det bestemmes at saken skal føres av en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 76 fjerde ledd. Dette bør bare skje i enkle saker som ikke reiser rettslige tvilsspørsmål eller er av prinsipiell betydning. Møter siktede med forsvarer, bør påtalemyndigheten møte med en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten.Endret ved forskrifter 8 juni 1995 nr. 523, 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003), 26 mars 2004 nr. 569 (i kraft 1 april 2004), 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015). Fjerde del. Bruk av rettsmidler og forberedelse til ankebehandling
Overskriften endret ved forskrift 8 juni 1995 nr. 523.Kap. 27. Beslutning om bruk av rettsmidler.
§ 27-1Anke over dommer – hovedregel
I saker hvor tiltale er besluttet av riksadvokaten, treffer riksadvokaten beslutning om anke.Har politiet tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b eller c eller har statsadvokaten tatt ut tiltale, avgjør statsadvokaten spørsmålet om anke. I saker hvor politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b eller c, kan politiet likevel vedta dom avsagt i første instans. I saker som nevnt i foregående punktum skal politiet innen 14 dager etter at de mottok dommen, vedta eller oversende den til statsadvokaten.Er tiltalen besluttet av politiet i medhold av straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav a, treffes avgjørelsen om anke av dom avsagt i første instans av politimesteren, jf. straffeprosessloven § 68.Bestemmelsene i straffeprosessloven § 68 første og annet ledd og i paragrafen her anvendes tilsvarende når saken er avgjort ved tilståelsesdom eller fremmet på grunnlag av et ikke-vedtatt foreleggEndret ved forskrifter 8 juni 1995 nr. 523, 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003), 26 mars 2004 nr. 569 (i kraft 1 april 2004), 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 1 nov 2019 nr. 1450. Femte del. Fullbyrding og benådning.
Sjette del. Særlige saksområder.
Kap. 32. Sjøfartsforhold.
§ 32-1Ulovlig håndtering av og handel med narkotika stoffer til sjøs
I samsvar med lov 13. juni 1997 nr. 47 om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika til sjøs kan påtalemyndigheten:- samtykke til at utenlandsk myndighet border et norsk fartøy og i den forbindelse gjør bruk av tvangsmidler,
- anmode utenlandske myndigheter om tillatelse til å borde fartøy som fører dette landets flagg,
- anmode utenlandske myndigheter om å borde et norsk fartøy,
- etterkomme anmodning fra utenlandske myndigheter om bording av fartøy som fører dette landets flagg eller av statsløse fartøy,
- beslutte bording av statsløst fartøy eller anmode annet lands myndigheter om å foreta slik bording,
- avgjøre om Norge skal gjøre gjeldende primær jurisdiksjon etter europarådsavtalen art 14, jf art 17.
Myndigheten etter første ledd ligger til Det nasjonale statsadvokatembetet.Tilføyd ved forskrift 3 okt 1997 nr. 1076 (i kraft 1 mai 2000), endret ved forskrift 9 nov 2007 nr. 1235 (i kraft 1 juli 2008, tidligere § 32-10), 14 feb 2013 nr. 199. II.
Reglene i del I trer i kraft 1 januar 1986.
Fra samme tidspunkt oppheves følgende bestemmelser:- Kronprinsreg.res. 14 desember 1934 om regler om ordning av påtalemyndigheten med senere endringer ... med unntak av reglenes kap. X og XII,
- Kgl.res. 3 desember 1904 om avdragsvis betaling av bøter og opptjening av samme i statens eller kommunens tjeneste,
- Kgl.res. 23 februar 1968 om fingeravtrykk og fotografi av person som er mistenkt eller dømt for straffbar handling,
- Kgl.res. 2 juni 1978 om sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 211 og
- Kgl.res. 15 februar 1980 om instruks om gjennomføring av kroppslig undersøkelse av mistenkte etter straffeprosessloven § 211 a.
De bestemmelser som er fastsatt ved lov 14 juni 1985 nr. 71 om ikraftsetting og endring av den nye straffeprosessloven m.m. vedrørende anvendelse av den nye straffeprosessloven m.m. på saker som er under behandling 1 januar 1986, gjelder tilsvarende så langt de passer for reglene i del I.