Kap. 1 Generelle bestemmelser
§ 1Anvendelsesområde
Denne forskriften regulerer norske myndigheters behandling av anmodninger om internasjonalt samarbeid i straffesaker.Kapitlene 1 til 3 inneholder generelle bestemmelser om behandlingen av rettsanmodninger i straffesaker fra utlandet til Norge og fra Norge til utlandet. Kapitlene 4 til 6 har utfyllende bestemmelser om henholdsvis rettslig fjernavhør, kommunikasjonskontroll og informasjon om bankkonti, transaksjoner mv. Kapittel 7 har enkelte bestemmelser om internasjonalt politisamarbeid, mens kapittel 8 inneholder sluttbestemmelser.Saker som behandles i medhold av lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land, samt saker om utlevering eller overlevering av lovbrytere, omfattes ikke av forskriften. § 2Rettshåndhevende myndigheter
Med norske rettshåndhevende myndigheter forstås i denne forskriften domstolene, statsadvokatene og politimestrene. Kap. 2 Rettsanmodninger fra utlandet til Norge
§ 3Oversendelse mv.
Rettsanmodninger fra utlandet kan bare etterkommes etter direkte fremsendelse til norske rettshåndhevende myndigheter i den grad det er adgang til dette i medhold av overenskomst med vedkommende stat, herunder i den utstrekning det følger av:- Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 nr. 1 artikkel 15,
- Annen tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker artikkel 4,
- Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater artikkel 6 eller
- Nordisk overenskomst 26. april 1974 nr. 1 artikkel 1.
I andre tilfeller kan rettsanmodninger bare etterkommes når de er fremsendt via Justis- og beredskapsdepartementet.Dersom en domstol eller påtalemyndighet mottar en anmodning direkte som skulle vært sendt via Justis- og beredskapsdepartementet eller ikke er rett myndighet for å utføre anmodningen, skal anmodningen så snart som mulig oversendes departementet eller vedkommende rette myndighet. Det bør samtidig sendes underretning til anmodende myndighet om at saken er oversendt annen myndighet.Svar på rettsanmodningen skal formidles samme vei som den er fremsendt, med mindre noe annet er bestemt. Kap. 3 Rettsanmodninger fra Norge til utlandet
§ 10Oversendelse
Rettsanmodninger skal oversendes direkte til kompetent myndighet i utlandet i den grad det er adgang til dette etter overenskomst med vedkommende stat, herunder i den utstrekning det følger av:- Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959 nr. 1 artikkel 15,
- Annen tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker artikkel 4,
- Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater artikkel 6, eller
- Nordisk overenskomst 26. april 1974 nr. 1 artikkel 1.
Hastesaker som etter overenskomst med fremmed stat kan fremsendes via Interpol, sendes via Kripos.I andre tilfeller eller dersom særlige grunner taler for det, oversendes anmodningen via Justis- og beredskapsdepartementet. § 11Elektronisk fremsendelse
Kap. 4 Avhør ved video- eller telefonkonferanse (rettslig fjernavhør)
§ 15Anvendelsesområde
Bestemmelsene i dette kapitlet utfyller reglene om rettslig fjernavhør etter utleveringsloven § 24a. Bestemmelsene berører ikke adgangen til å gjennomføre grenseoverskridende utenrettslig fjernavhør (politiavhør). § 16Avgjørelse av om rettsanmodningen skal etterkommes mv.
Beslutning om å etterkomme en anmodning fra utenlandsk myndighet om rettslig fjernavhør treffes av tingretten.Beslutningen etter første ledd treffes i henhold til bestemmelsene i utleveringsloven § 23a. Anmodningen kan også avslås dersom domstolen ikke besitter det nødvendige tekniske utstyr for å gjennomføre fjernavhøret. Før anmodningen avslås etter annet punktum skal slikt teknisk utstyr søkes fremskaffet. Anmodningen kan ikke avslås etter annet punktum dersom anmodende myndighet stiller nødvendig teknisk utstyr til rådighet. § 17Innkalling til rettslig fjernavhør
Tingretten innkaller den person som skal avgi forklaring i samsvar med reglene i straffeprosessloven. Ved innkalling til rettslig telefonavhør skal det opplyses om at avhøret er betinget av samtykke fra den som skal avhøres, og det bør settes en frist for tilbakemelding på om vedkommende er villig til å forklare seg. Kap. 5 Kommunikasjonskontroll
§ 22Anvendelsesområde mv.
Anmodning fra utenlandsk myndighet om bistand til kommunikasjonskontroll behandles etter reglene i utleveringsloven § 24. Begjæring til utenlandsk myndighet om slik bistand kan fremmes av påtalemyndigheten i medhold av utleveringsloven § 23b.Anmodninger og varsler etter dette kapitlet fremsendes via Kripos. Det samme gjelder overføring av data.Bestemmelsene i dette kapitlet gir enkelte utfyllende regler om anmodninger om kommunikasjonskontroll som fremmes i medhold av Konvensjon av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater kapittel III. Bestemmelsene berører ikke anmodninger om kommunikasjonskontroll i andre tilfeller. § 23Anmodning om kommunikasjonskontroll av personer som befinner seg i Norge
Rettslig hjelp til kommunikasjonskontroll skjer ved umiddelbar overføring. Ved kommunikasjonsavlytting innebærer umiddelbar overføring at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste skal legge til rette for at den anmodende stat selv lytter til og eventuelt spiller av kommunikasjonen. Ved uttak av trafikkdata innebærer umiddelbar overføring at opplysningene overføres fra tilbyder til den anmodende stat.Dersom umiddelbar overføring ikke er mulig og dette ikke skyldes forhold hos den anmodende stat, skal anmodningen gjennomføres ved opptak og påfølgende overføring fra tilbyder til den anmodende stat.Anmodning om rettslig hjelp til kommunikasjonskontroll som nevnt i første ledd skal inneholde følgende:- opplysning om hvilken myndighet som fremsetter anmodningen,
- bekreftelse på at det foreligger en lovmessig beslutning om kommunikasjonskontroll i forbindelse med etterforskningen av en straffesak,
- opplysninger som gjør det mulig å identifisere den som skal kontrolleres,
- angivelse av den straffbare handling som er under etterforskning,
- den ønskede varigheten av kommunikasjonskontrollen,
- om mulig, tekniske data, især det relevante nummeret for tilslutning til nettet, og
- en kortfattet redegjørelse for sakens omstendigheter.
§ 7 og § 8 første og annet ledd gjelder tilsvarende.Når retten prøver om det er rettslig adgang til å etterkomme anmodningen, prøver den også om vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt. Kap. 6 Informasjon om bankkonti, transaksjoner mv.
§ 30Anmodning fra fremmed stat om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner
Utenlandsk myndighet kan anmode om bistand til innhenting av bankopplysninger vedrørende en person som er under etterforskning i en straffesak i vedkommende stat, herunder- informasjon om hvorvidt vedkommende er innehaver av, kontrollerer eller disponerer en eller flere bankkonti i Norge,
- nærmere opplysninger om spesifiserte bankkonti samt banktransaksjoner som er foretatt i et bestemt tidsrom, herunder utførlige opplysninger om avsender- eller mottakerkonti.
En anmodning i medhold av protokoll av 16. oktober 2001 til konvensjonen om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske unions medlemsstater, skal angi hvorfor den anmodende myndighet mener det er sannsynlig at den informasjonen det er anmodet om har betydning for straffeforfølgningen av den straffbare handlingen. En slik anmodning skal også oppgi hvorfor det antas at banken i Norge har de relevante konti samt angi all tilgjengelig informasjon som kan forenkle behandlingen av anmodningen. § 31Anmodning til fremmed stat om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner
I anmodninger om informasjon om bankkonti og transaksjoner samt overvåkning av transaksjoner fra norske myndigheter, gjelder § 10 til § 13 og § 30 tilsvarende. Kap. 7 Internasjonalt politisamarbeid
§ 32Anmodninger fra utenlandsk politimyndighet
For anmodning om bistand som kommer fra politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 22. august 2012.Kommer anmodningen om bistand direkte fra politimyndighet utenfor Norden, skal Kripos underrettes. Gjelder anmodningen innhenting av registeropplysninger, skal svaret sendes gjennom Kripos.Politiet kan etterkomme anmodning fra politimyndighet i annet land om å innhente opplysninger i anledning en straffbar handling når dette finnes ubetenkelig. Politimesteren avgjør om utenlandsk polititjenestemann skal få være til stede ved avhør og andre etterforskingsskritt i saken. Når særlige grunner foreligger, kan det tillates at utenlandsk polititjenestemann stiller spørsmål til den som avhøres. § 33Anmodninger til utenlandsk politimyndighet
For anmodning om bistand som fremmes overfor politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 22. august 2012.Henvendelser til Interpol eller til de nasjonale byråer som representerer organisasjonen i hvert enkelt land, skal sendes gjennom Kripos som er det nasjonale byrå i Norge.Henvendelser til andre politimyndigheter i utlandet skal også i alminnelighet sendes gjennom Kripos.Når det anmodes om bistand som nevnt i annet og tredje ledd skal det gis en kort fremstilling av saken, hvilke forføyninger som ønskes foretatt og formålet med dem. Det bør ikke vises til andre dokumenter. Dersom dette likevel anses nødvendig, skal kopi av de aktuelle dokumentene vedlegges. Andre saksdokumenter skal ikke vedlegges bistandsanmodningen.Justis- og beredskapsdepartementet kan gi nærmere regler om henvendelser til eller fra Interpol eller annen politimyndighet i utlandet. Kap. 8 Sluttbestemmelser
§ 34Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. § 35Endringer i andre forskrifter