Kap. I. Vilkår for utlevering til fremmed stat.
§ 1
Den som i fremmed stat er siktet, tiltalt eller domfelt for straffbar handling, og som oppholder seg her i riket, kan utleveres etter bestemmelsene i denne lov. For overlevering av personer for straffbare forhold mellom Norge og medlemsstater i Den europeiske union og mellom Norge og andre nordiske stater på grunnlag av en arrestordre, gjelder arrestordreloven.Endret ved lov 20 jan 2012 nr. 4 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 18 okt 2019 nr. 1387). § 2
Norsk statsborger kan ikke utleveres. § 3
- Utlevering kan bare skje når handlingen, eller en tilsvarende handling, etter norsk lov kan medføre fengsel i mer enn 1 år. Når den som begjæres utlevert er straffedømt for handlingen, kan utlevering bare skje når dommen går ut på frihetsstraff eller anbringelse i anstalt i et tidsrom av minst 4 måneder, eller når det med heimel i dommen er truffet eller kan treffes bestemmelse om slik anbringelse.
- Kongen kan inngå overenskomst med fremmed stat om utlevering for handlinger selv om den frihetsberøvelse som er ilagt eller som kan ilegges, er av kortere varighet enn fastsatt i første ledd.
- Utlevering til rettsforfølgning eller fullbyrding av dom for flere handlinger kan finne sted selv om vilkårene i første ledd bare er oppfylt for en av handlingene, forutsatt at de øvrige handlingene er straffbare etter norsk og vedkommende fremmede stats lov.
Endret ved lov 12 juni 2026 nr. 30 (i kraft 12 juni 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1056).§ 4
Utlevering for militært lovbrudd kan bare skje når forholdet er straffbart som nevnt i § 3 første ledd etter ikke-militær straffelovgivning, såframt ikke annet er bestemt i overenskomst med fremmed stat. § 5
- Utlevering kan ikke skje for et politisk lovbrudd. Kongen kan inngå overenskomst med fremmed stat om at bestemte typer lovbrudd ikke skal anses som politiske.
- Omfatter forholdet også lovbrudd som ikke er av politisk karakter, kan utlevering skje for dette lovbrudd dersom forholdet overveiende må anses for å være av ikke-politisk karakter.
Endret ved lov 16 juli 1999 nr. 67 (ikr. 25 mars 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1348).§ 6
Utlevering kan ikke skje dersom det må antas å være alvorlig fare for at vedkommende på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller politiske forhold ellers ville bli utsatt for forfølgelse som retter seg mot hans liv eller frihet eller for øvrig har alvorlig karakter. § 7
Utlevering kan ikke skje dersom den vil komme i strid med grunnleggende humanitære hensyn, særlig på grunn av vedkommendes alder, helsetilstand eller andre personlige forhold. § 8
- Utlevering kan ikke skje når det her i riket er avsagt dom, vedtatt forelegg eller meddelt påtaleunnlatelse angående handlingen.
- Er forfølgningen mot en siktet innstilt av mangel på bevis, kan utlevering bare skje når vilkårene etter straffeprosessloven § 74 første og sjette ledd foreligger.
- Er straffansvaret for lovbruddet avgjort ved endelig dom i en annen fremmed stat enn den som har begjært utlevering, og er denne stat tilsluttet den europeiske utleveringskonvensjon 13 desember 1957, den europeiske konvensjon 28 mai 1970 om internasjonal gyldighet av straffedommer eller den europeiske konvensjon 15 mai 1972 om overføring av straffesaker, skal utlevering nektes såframt
- han ble frifunnet;
- han ble funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen straffesanksjon;
- den idømte sanksjon er fullstendig fullbyrdet; eller
- den idømte sanksjon er bortfalt etter domslandets regler.
Forbudet mot utlevering etter dette ledd gjelder dog ikke når handlingen helt eller delvis er foretatt på den anmodendes stats territorium eller et sted som likestilles med dette, eller når handlingen var rettet mot en person, en institusjon eller annet som er av offentlig karakter i den anmodende stat, eller når gjerningsmannen selv hadde offentlig verv i denne stat.Endret ved lover 25 mars 1977 nr. 22, 14 juni 1985 nr. 71.§ 9
Utlevering kan ikke skje når adgangen til henholdsvis straffeforfølgning eller fullbyrding av straffen er foreldet etter norsk lov. Utlevering kan likevel skje dersom siktelsen, tiltalen eller domfellelsen gjelder folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse og har en strafferamme på 15 år eller mer. Første punktum gjelder ikke ved utlevering til en stat som deltar i Schengen-samarbeidet, med mindre forholdet er begått helt eller delvis i Norge, under dette på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, eller i andre områder underlagt norsk jurisdiksjon.Endret ved lover 16 juli 1999 nr. 67 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1348), 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. 7 mars 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 225), 19 sep 2008 nr. 77 (ikr. 19 sep 2008 iflg. res. 19 sep 2008 nr. 1037), 12 juni 2026 nr. 30 (i kraft 12 juni 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1056). § 10
- Er den som begjæres utlevert domfelt for handlingen i den fremmede stat, skal utlevering ikke skje dersom det er særlig grunn til å tro at dommen ikke bygger på en riktig vurdering av spørsmålet om vedkommende er skyldig i gjerningen.
- I andre tilfelle kan utlevering skje når det i samsvar med lovgivningen i den fremmede stat er avsagt beslutning om pågripelse eller fengsling eller annen beslutning som har samme virkning og som bygger på en vurdering av om vedkommende er skyldig i lovbruddet. Utlevering må i disse tilfelle ikke skje med mindre man finner at det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende er skyldig.
- Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at dommer eller beslutninger som nevnt i annet ledd, og som er avsagt av en domstol, skal godtas som grunnlag for utlevering i forhold til denne stat uten nærmere prøving av beviset for at vedkommende er skyldig i gjerningen.
Endret ved lov 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).§ 11
- Er den som begjæres utlevert, her i riket dømt til frihetsstraff eller ved dom eller med heimel i dom besluttet anbrakt i anstalt for en annen handling enn den begjæringen om utlevering gjelder, kan han ikke utleveres før han løslates eller utskrives fra fengslet eller anstalten. Utlevering kan heller ikke skje dersom han her i riket er under forfølgning for en annen handling som kan medføre frihetsstraff i minst 2 år, eller holdes fengslet eller er underkastet tiltak som nevnt i straffeprosessloven § 188 i anledning av annen straffbar handling.
- Utlevering til rettsforfølgning kan dog skje på det vilkår at den utleverte etter rettsforfølgningen sendes tilbake så snart som mulig.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.§ 12
- Utlevering kan bare skje på følgende vilkår:
- Den utleverte skal ikke settes under rettsforfølgning eller straff fullbyrdes mot ham for noen annen før utleveringen begått straffbar handling enn den han er utlevert for, med mindre
- departementet gir samtykke etter § 21, eller
- han har unnlatt å forlate det land han er utlevert til, trass i at han i 45 dager uhindret har kunnet forlate det, eller
- han er frivillig vendt tilbake etter først å ha forlatt landet.
- Han må ikke utleveres videre til en tredje stat for noen straffbar handling begått før utleveringen herfra, uten i tilfelle som nevnt i bokstav a foran.
- Han må ikke uten departementets samtykke settes under rettsforfølgning ved ren provisorisk domstol eller en domstol som bare er kompetent til å behandle lovbrudd som det foreliggende i det enkelte tilfelle eller under spesielle unntaksforhold (ekstraordinær domstol).
- Dødsstraff må ikke fullbyrdes mot ham.
- Til utlevering kan knyttes ytterligere vilkår som det finnes grunn til.
Kap. II. Behandlingen av utleveringssaker.
§ 13
- Begjæring om utlevering må settes fram på diplomatisk veg, når ikke annet følger av overenskomst med vedkommende stat.
- Begjæringen skal inneholde opplysninger om vedkommende persons statsborgerforhold, hans oppholdssted her i riket dersom det er kjent, og om arten av og tiden og stedet for den straffbare handling. Signalement skal om mulig oppgis. Med begjæringen skal videre følge avskrift av de straffebestemmelser som anses å ramme handlingen. Er det uforholdsmessig vanskelig å skaffe avskrift, kan en redegjøring for vedkommende straffebestemmelser tre isteden.
- Ved begjæring om utlevering til rettsforfølgning skal vedlegges original eller kopi av pågripelsesbeslutning eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning og som forutsetter at det er skjellig grunn til mistanke mot vedkommende for den straffbare handling.
- Ved begjæring om utlevering til fullbyrding av dom skal den fellende dom vedlegges i original eller kopi.
- Når ikke annet er bestemt i overenskomst med fremmed stat, skal det i tilfelle vedlegges slike ytterligere bevis for vedkommende persons skyld som viser at det er skjellig grunn til mistanke mot ham.
Endret ved lov 12 juni 2026 nr. 30 (i kraft 12 juni 2026 iflg. res. 12 juni 2026 nr. 1056).Kap. III. Andre bestemmelser i samband med utlevering.
§ 20
- Når en person i fremmed stat er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utlevering etter denne lov, kan tvangsmidler etter straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 16, 16 a, 16 b og 16 d, samt båndlegging etter politiloven § 17 g, anvendes overfor ham i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket, såframt kompetent myndighet i den fremmede stat ber om det før utleveringsbegjæring er framsatt. Det samme gjelder når vedkommende i den fremmede stat er etterlyst for lovbruddet. Om oppnevning av forsvarer gjelder straffeprosessloven §§ 96 flg. tilsvarende. Rettens kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter reglene i straffeprosessloven kapittel 26. Straffeprosessloven § 186 første ledd gjelder tilsvarende.
- Om beslutning om bruk av tvangsmidler etter første ledd skal det uten opphold gis underretning til departementet. Departementet kan bestemme at bruken av tvangsmidler skal opphøre dersom det antar at det ikke er grunn til utlevering. Dersom slik beslutning ikke treffes uten opphold, skal departementet straks sørge for at den fremmede stat blir underrettet om beslutningen om bruk av tvangsmiddel, og om at beslutningen vil bli opphevd dersom begjæring om utlevering ikke mottas så snart som mulig. Er begjæring om utlevering ikke mottatt innen 4 uker etter at underretning ble sendt, kan tvangsmiddel ikke lenger nyttes. I særlige tilfelle kan retten forlenge denne frist.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 28 juni 2002 nr. 54, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 49 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1135).Kap. IV. Utlevering til Norge.
§ 23
- Når påtalemyndigheten finner at det bør settes fram begjæring til en fremmed stat om utlevering av en person som her i riket er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling, anmoder den departementet om å sørge for dette, når ikke annen framgangsmåte er avtalt med vedkommende stat.
- Departementet prøver i enhver henseende om anmodningen bør etterkommes. Begjæring om utlevering settes i tilfelle fram på diplomatisk veg eller på annen måte som godtas av vedkommende stat.
Kap. V. Annen rettshjelp.
§ 23 a
- En begjæring om rettslig bistand fra utenlandsk myndighet i forbindelse med straffesak i fremmed stat som er fremsatt overfor departementet eller i samsvar med overenskomst med vedkommende stat, skal så vidt mulig etterkommes.
- Begjæringen skal avslås dersom gjennomføringen ville krenke Norges suverenitet, medføre fare for rikets sikkerhet eller stride mot rettsordenen eller andre vesentlige interesser.
- Begjæringen kan også avslås dersom
- den gjelder en handling som etter bestemmelsene i §§ 4 og 5 ikke kan begrunne utlevering,
- den fullbyrdende myndighet har kjennskap til at det i Norge eller i en stat som er tilknyttet Schengen-samarbeidet eller Den europeiske union er avsagt dom eller foreligger annen avgjørelse som avskjærer videre strafforfølgning for det forhold begjæringen gjelder,
- det foreligger tungtveiende grunner for at begjæringen ikke bør etterkommes,
- Tredje ledd bokstav a gjelder ikke anmodning fra en stat som er tilsluttet Schengen-samarbeidet eller Den europeiske union.
- Det er ikke til hinder for gjennomføringen av anmodningen at handlingen som anmodningen gjelder, ikke er straffbar etter norsk rett. Dette gjelder likevel ikke anmodninger som involverer bruk av tvangsmidler, jf. § 24 tredje ledd.
Tilføyd ved lov 22 juni 2012 nr. 52 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1208).Kap. VI. Overenskomst med fremmed stat. Forholdet mellom de nordiske land.
§ 26
- Kongen kan inngå overenskomst med fremmed stat om plikt til utlevering og annen rettshjelp i straffesaker på bestemte vilkår, som ikke må stride mot denne lov.
- Uten hensyn til denne lov kan utlevering skje og annen rettshjelp i straffesaker ytes i det omfang Norge har plikt til det etter overenskomst med fremmed stat inngått før loven trådte i kraft.
- Utlevering og annen hjelp i straffesaker kan skje etter denne lov, selv om det ikke foreligger forpliktelse til dette etter traktat som Norge har inngått med vedkommende fremmed stat om spørsmålet.
§ 27
Bestemmelsene om utlevering i kapitlene I, II og IV og bestemmelsene i samband med utlevering i kap. III gjelder ikke i forhold til Danmark, Finland, Island og Sverige. Kap. VII. Ikrafttredelsesbestemmelser. Endringer i annen lovgivning m.m.
§ 28
- Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
- Kongen kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av loven.
- Fra lovens ikrafttreden oppheves – – –.