Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a
§ 1-1Hovedregel
For å oppfylle kravet til klarlagt identitet må søkeren framlegge originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.Endret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079. § 1-2Unntak
Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller:- Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet.
- Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.
Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.Endret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079. § 1-3Unntak for særlige grupper av søkere
Dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.Dersom søkeren omfattes av § 1-2 første ledd nummer 1 eller 2, kan identiteten etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige. Dette gjelder kun der søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet, og- søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller
- søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år.
Ved beregning av oppholdstid etter tredje ledd, skal perioder uten tillatelse som til sammen overstiger to måneder i ett kalenderår, trekkes fra. Det samme gjelder dersom søkeren har utenlandsopphold som til sammen overstiger to måneder i løpet av ett kalenderår. Oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.Tilføyd ved forskrift 19 juni 2012 nr. 598 (i kraft 1 juli 2012), endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482. Kapittel 2. Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c
§ 2-1Midlertidig opphold i utlandet
Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling. § 2-2Medfølgende familiemedlemmer
Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket. Kapittel 3. Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e og § 10 til § 18
Overskrift endret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2655 (i kraft 1 jan 2022).§ 3-1Tillatelse innvilget før innreise
For søker som ble innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010). § 3-2Tillatelse innvilget etter innreise
Dersom søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget.Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010). Kapittel 4. Unntak fra kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve etter statsborgerloven § 8, jf. § 7 første ledd bokstav f
Overskriften endret ved forskrift 26 aug 2022 nr. 1494 (i kraft 1 okt 2022).§ 4-1Unntak fra kravet om ferdigheter i norsk muntlig på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk eller på grunn av særlige helsemessige årsaker eller personlige forutsetninger
Unntatt fra kravet om å beherske norsk muntlig er søkere som kan dokumentere et av følgende:- standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen
- halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring
- gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng
- oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høyskole i Norge
- ankom Norge på bakgrunn av søknad om beskyttelse eller som overføringsflyktning og som har fylt 55 år
- mottar uføretrygd og har fylt 55 år
- særlige helsemessige årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke har kontroll over, gjør at personen ikke har mulighet til å bestå norskprøve på nivå B1 eller høyere
- har fått vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk etter introduksjonsloven § 19 annet ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20 eller integreringsloven § 37 jf. § 29
- er statsløs.
Søker som får unntak etter første ledd bokstav e, f, g og i må oppnå minimum nivå A2 på muntlig prøve i norsk, med mindre det foreligger tungtveiende årsaker til at vedkommende bør fritas fra språkkravet.Endret ved forskrifter 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 26 aug 2022 nr. 1494 (i kraft 1 okt 2022). Kapittel 5. Karenstid, jf. statsborgerloven § 9
§ 5-1Tabell for utregning av karenstid
| Fengselsstraff: | Karenstid: |
|---|
| f.o.m. 10 til og med 15 dager: | 2,5 år |
| t.o.m. 20 dager: | 3 år |
| t.o.m. 90 dager: | 5 år |
| t.o.m. 6 måneder: | 6,5 år |
| t.o.m. 1 år: | 8 år |
| t.o.m. 2 år: | 10 år |
| t.o.m. 3 år: | 12 år |
| t.o.m. 4 år: | 13,5 år |
| t.o.m. 5 år: | 15 år |
| t.o.m. 6 år: | 16,5 år |
| t.o.m. 7 år: | 18 år |
| osv. | |
| t.o.m. 21 år: | 39 år |
Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrift 30 april 2020 nr. 916 (i kraft 1 juni 2020 og gjelder personer som søker om statsborgerskap 1. juni 2020 eller senere).Kapittel 6. Kravet om tilstrekkelig inntekt, jf. statsborgerloven § 10
Opphevet ved forskrift 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), tilføyd ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2655 (i kraft 1 jan 2022).§ 6-1Kravet om tilstrekkelig inntekt
Kravet om tilstrekkelig inntekt i statsborgerloven § 10 er oppfylt dersom søkeren det siste året med fastsatt skatteoppgjør har vært sikret midler tilsvarende minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom inntekt og ytelser som inngår i alminnelig inntekt i skatteoppgjøret. Dersom det er til gunst for søkeren, skal skatteoppgjør fastsatt mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet, legges til grunn for beregningen.Endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, opphevet ved forskrift 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), tilføyd ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2655 (i kraft 1 jan 2022). Kapittel 7. Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven § 12
§ 7-1Virkeområde
Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger. § 7-2Felles bopel
Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner.Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha hatt felles bopel. Kapittel 8. Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven § 18
§ 8-1Idrettsutøvere
For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010). § 8-2Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personell
For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010). Kapittel 9. Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven § 24
§ 9-1Botidskrav
Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av minimum 6 måneders varighet. § 9-2Kravet om tilstrekkelig tilknytning
Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen. § 9-3Vesentlig å bebreide
Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf. statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide. Kapittel 10. Saksgang, jf. statsborgerloven § 27
Opphevet ved forskrift 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), tilføyd igjen ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).§ 10-1Søknadsskjema
Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan søknad og melding om norsk statsborgerskap skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.Tilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrifter 18 sep 2017 nr. 1412 (i kraft 1 okt 2017, tidligere § 14-6), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020, tidligere § 14-7). Kapittel 11. Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd
§ 11-1Forholdet til forvaltningsloven
§ 11-2Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet
Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages. § 11-3Varsling av den saken gjelder
Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den. Kapittel 12. Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd
§ 12-1Utlendingsnemndas avvisning av sak
Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages. § 12-2Utlendingsnemndas kompetanse
Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken. § 12-3Utlendingsnemndas utredningsplikt
Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages. Kapittel 13. Saker som behandles i stornemnd
§ 13-1Hvilke saker som skal behandles i stornemnd
Saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd. § 13-2Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontroll
Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes. Kapittel 13A. Behandling av personopplysninger, jf. statsborgerloven § 29a
Tilføyd ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).§ 13A-1Formålet med behandlingen av personopplysninger
Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, herunder- forberede, avgjøre og følge opp saker om erverv og tap av norsk statsborgerskap, herunder gjenerverv og tilbakekall,
- kontrollere og verifisere opplysninger,
- opptre på vegne av staten ved søksmål om lovmessigheten av vedtak, og
- rapportere om saksbehandlingen etter pålegg fra overordnet myndighet.
Organene nevnt i lovens § 2 kan viderebehandle personopplysninger fra tidligere saksbehandling, herunder fra tidligere utlendingssaker, til nye formål når det er nødvendig av kontrollhensyn og sakene har en forbindelse. Begrensningene i første punktum gjelder ikke for viderebehandling for forenelige formål.Tilføyd ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020). Kapittel 14. Opplysningsplikt, jf. statsborgerloven § 29b
Endret ved forskrifter 18 jan 2013 nr. 45, 3 mai 2013 nr. 482, 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).§ 14-1Opplysningsplikt for politiet
Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1 i sak om- erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
- erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 4
- tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26.
Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, i sak om berostilling etter lovens § 30 annet ledd. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.Dersom det er nødvendig for å behandle en sak etter loven skal Politiets sikkerhetstjeneste etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi en vurdering av om saken berører grunnleggende nasjonale interesser.Endret ved forskrifter 18 jan 2013 nr. 45, 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020). Kapittel 14A. Saksbehandlingen i domstolen ved søksmål om gyldigheten av vedtak etter § 7 annet ledd
Kapittel 14A tilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019).§ 14A-1Hvem som kan oppnevnes som særskilt advokat
Oslo tingrett utpeker en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Ved oppnevning av særskilt advokat etter lovens § 31c skal en advokat fra gruppen benyttes, med mindre departementet samtykker i at en advokat utenfor gruppen oppnevnes.Dersom sakens art eller omfang tilsier det kan retten, etter begjæring fra den særskilt oppnevnte advokaten, oppnevne én eller flere advokater til å bistå i saken.Advokaten som oppnevnes etter bestemmelsen her, må sikkerhetsklareres for høyeste nivå før oppnevning finner sted.Tilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019). § 14A-2Tilgang til bevis
Den særskilte advokaten skal gis innsyn i bevis som nevnt i lovens § 31c straks oppnevning har funnet sted. Advokaten skal uten ugrunnet opphold gjøre seg kjent med bevisene.Tilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019). Kapittel 15. Gebyr
§ 15-1Plikt til å betale gebyr
Kapittel 16. Ikrafttredelse