Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Kapittel 2. Skattemyndigheter
§ 2-8. Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid
A. Funksjonstid og fritak fra verv
§ 2-8-1Funksjonstid
Medlemmer og varamedlemmer i Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt oppnevnes for fire år. De skal gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden utløper. § 2-8-2Fritak fra vervet som nemndsmedlem
(1) Departementet kan frita oppnevnt medlem eller varamedlem av Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt fra vervet. Longyearbyen lokalstyre kan frita oppnevnt medlem eller varamedlem av Skatteklagenemnda for Svalbard.(2) Fritak etter første ledd kan gjelde for resten av funksjonstiden eller for en viss tid. B. Skatteklagenemnda
§ 2-8-3Oppnevning av medlemmer
Nemnda skal ha en leder og en nestleder. Departementet fastsetter hvor mange øvrige medlemmer og varamedlemmer som skal oppnevnes til nemnda. § 2-8-4Krav til nemndsmedlemmenes utdanning og yrkeserfaring
(1) Nemndas medlemmer og varemedlemmer skal ha utdanning og yrkeserfaring som- jurist (cand.jur. eller mastergrad i rettsvitenskap)
- økonom (mastergrad) eller
- statsautorisert revisor.
(2) Nemndas leder og nestleder skal oppfylle kravene for å være tingrettsdommer i domstolloven § 54.Endret ved forskrift 12 des 2022 nr. 2149. C. Klagenemnda for petroleumsskatt
§ 2-8-11Oppnevning av medlemmer
Nemnda skal ha inntil syv medlemmer, inkludert leder og nestleder. § 2-8-12Krav til utdanning og yrkeserfaring
Nemndas leder og nestleder skal oppfylle kravene for å være tingrettsdommer i domstolloven § 54. § 2-8-13Organisering
Nemnda kan beslutte å dele seg i to avdelinger, hver på tre medlemmer. Nemndas leder og nestleder skal etter slik beslutning lede hver sin avdeling. Nemnda beslutter hvilke saker som skal bli avgjort i avdelingene. § 2-8-14Avgjørelser i nemnda
D. Skatteklagenemnda for Svalbard
§ 2-8-15Oppnevning av medlemmer og valg av leder
Nemnda skal ha tre medlemmer og varamedlemmer. Leder velges av nemnda. § 2-8-16Krav til nemndsmedlemmenes utdanning og yrkeserfaring
To tredjedeler av nemndsmedlemmene skal ha utdanning og yrkeserfaring innen regnskap, økonomi eller jus. § 2-8-17Avgjørelser i nemnda
Nemnda treffer avgjørelse skriftlig eller i fulltallig møte. § 2-13. Myndighet til andre organer
§ 2-13-1Statsforvalterens myndighet i saker om særfradrag etter skatteloven § 6-82 og § 6-83
(1) Når den skattepliktige i skattemeldingen har fastsatt særfradrag etter skatteloven § 6-82 og § 6-83, kan skattekontoret be statsforvalteren avgjøre- om en behandling mv. er foretatt utenfor det offentlige helsevesen
- om det offentlige har tilsvarende tilbud som det oppsøkte
- om behandlingen mv. kan anses faglig forsvarlig.
(2) Dersom statsforvalteren ikke tidligere har vurdert om behandlingen mv. oppfyller vilkårene for særfradrag etter skatteloven § 6-83 annet ledd, avgjør statsforvalteren, etter krav fra den skattepliktige, om vilkårene er oppfylt i forbindelse med endrings- og klagesaker.(3) Klage over statsforvalterens vedtak skal sendes statsforvalteren.(4) Klageinstans ved klage over statsforvalterens vedtak er Helsedirektoratet.Endret ved forskrift 19 mai 2021 nr. 1551 (i kraft 1 juni 2021). Kapittel 3. Taushetsplikt
Tilføyd ved forskrift 25 sep 2019 nr. 1225 (i kraft 1 okt 2019).§ 3-3-1Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
(1) Ved vurderingen av om kravet til forholdsmessighet i skatteforvaltningsloven § 3-3 annet ledd er oppfylt, skal det legges vekt på om mottakerorganet vil settes i stand til å treffe en riktig avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene. Det skal også legges vekt på formålet med behandlingen av opplysninger hos mottakeren, om mottakeren er underlagt taushetsplikt, hvilke opplysninger som skal utleveres og antallet personer som får tilgang til opplysningene.(2) Opplysninger kan uansett utleveres:- til offentlige myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, tollavgift, andre avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler
- til offentlige myndigheter for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om obligatorisk tjenestepensjon, inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, lotteri, aksjeselskaper eller stiftelser, og til offentlig myndighet som reviderer offentlig virksomhet
- til offentlige myndigheter for bruk til statistikkformål
- til offentlige myndigheter når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger
- til en offentlig oppnevnt granskningskommisjon
- til politiet eller påtalemyndigheten til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor myndighetenes forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Opplysninger om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken.
- til Økokrim etter en anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven
- til offentlige myndigheter ifølge lovbestemmelser som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene
- til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest
- i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i oppgaveregisterloven
- til den alminnelige namsmannen og tingretten til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder fastsetting av skatt for avdøde, og det ikke foreligger noen formell beslutning om skifteform
- til offentlige myndigheter til bruk for medarbeidere som deltar i et tverretatlig samarbeid ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet
- til offentlige myndigheter som nevnt i a-kriminformasjonsforskriften § 3 for å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet.
- til offentlige etater som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med tilsyn etter arbeidsmiljølovgivningen.
- til offentlige myndigheter til bruk for mottagerorganets deling av egne opplysninger i arbeidet med pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven.
Tilføyd ved forskrift 25 sep 2019 nr. 1225 (i kraft 1 okt 2019), endret ved forskrifter 13 april 2021 nr. 1141, 17 juni 2022 nr. 1045 (i kraft 20 juni 2022), 21 des 2022 nr. 2459 (i kraft 1 jan 2023). Kapittel 5. Alminnelige saksbehandlingsregler
§ 5-5. Fristberegning mv.
§ 5-5-1Angivelse av utløpsdato for frist og fristavbrudd
(1) Skattemyndighetene kan angi utløpsdatoen for fristen i underretningen. Fristen må ikke være kortere enn ellers bestemt.(2) Ved meddelelser til skattemyndighetene på papir, avbrytes frister etter skatteforvaltningsloven eller denne forskrift ved at klage mv. er avgitt til tilbyder av posttjenester. Kapittel 6. Bindende forhåndsuttalelser
§ 6-1. Bindende forhåndsuttalelser
A. Bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd
§ 6-1-1Hvem som avgir bindende forhåndsuttalelse
(1) Oljeskattekontoret avgir bindende forhåndsuttalelser om skatt på inntekt fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.(2) Skattekontoret avgir bindende forhåndsuttalelser om særavgifter, motorkjøretøyavgifter og merverdiavgiftskompensasjon.(3) For øvrige skattearter avgir skattekontoret og Skattedirektoratet bindende forhåndsuttalelser. Skattedirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om hvilke anmodninger om bindende forhåndsuttalelse som skal behandles av skattekontorene, om saksbehandlingen og om organiseringen av ordningen mv. Skattedirektoratet skal normalt behandle anmodninger som gjelder kompliserte spørsmål og spørsmål av allmenn interesse eller prinsipiell betydning. Kapittel 7. Opplysningsplikt for tredjeparter
§ 7-2. Lønnsopplysninger mv.
§ 7-2-1Beløpsmessige begrensninger
(1) Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner, er ikke dette omfattet av opplysningsplikten. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger 6 000 kroner er likevel ikke omfattet av opplysningsplikten når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, eller arbeid som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven § 30 eller utlendingsloven § 98f. Overskrides beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal det gis opplysninger om hele beløpet.(2) Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter første ledd eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt fra opplysningsplikten, når beløpet ikke overstiger 1 000 kroner.(3) Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd, er fritatt fra opplysningsplikten når samlet utbetaling til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 10 000 kroner. Overskrides beløpsgrensen, skal det gis opplysninger om hele beløpet.(4) Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter tredje ledd eller lønn som overstiger 10 000 kroner, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil 10 000 kroner ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra opplysningsplikt. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person som mottar lønn over grensen for opplysningsplikt i vedkommende selskap mv. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av kalenderåret samlet overstiger 10 000 kroner, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen.(5) Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement, men ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra opplysningsplikten uten hensyn til om det er betalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd, lønn som overstiger 10 000 kroner eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i foregående ledd.(6) Ytelse som er skattefri i medhold av Finansdepartementets skattelovforskrift § 5-15-5 tiende og ellevte ledd er ikke omfattet av opplysningsplikten, når samlet utbetaling til den skattepliktige i løpet av kalenderåret ikke overskrider 10 000 kroner.(7) Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, utviklingshemmede og andre lignende institusjoner fritas for plikten til å gi opplysninger om lønnsutbetalinger til klienter, når summen av utbetalinger til en klient i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn.Endret ved forskrifter 4 jan 2023 nr. 12, 20 des 2024 nr. 3425, 31 okt 2025 nr. 2162. Kapittel 8. Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv.
§ 8-1. Alminnelig opplysningsplikt
§ 8-1-1Innholdet i skattemeldinger mv.
Opplysninger om grunnlaget for fastsetting av skatt skal spesifiseres slik dette blir krevd i skattemeldinger mv. § 8-1-2Skattemeldinger mv. som skal leveres elektronisk
(1) Skattemelding for merverdiavgift, skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon, skattemelding for suppleringsskatt og melding for suppleringsskatt, melding om realisasjon av naturgass mv., melding om registrering i Merverdiavgiftsregisteret, og melding om forenklet registreringsordning for tilbyder av elektroniske tjenester skal leveres elektronisk. Dette gjelder likevel ikke skattemelding for innførselsmerverdiavgift for skattepliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.(2) Næringsdrivende skal levere følgende meldinger elektronisk- skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt,
- selskapsmelding og selskapets melding om deltakernes formue og inntekt fra selskapet
- melding over art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger.
(3) Skattepliktige som er registrert i medhold av særavgiftsloven skal levere skattemelding for særavgifter elektronisk.Endret ved forskrifter 22 aug 2017 nr. 1272 (i kraft 1 okt 2017), 27 mai 2021 nr. 1664 (i kraft 10 juni 2021), 15 jan 2024 nr. 66 (i kraft 1 jan 2024). Kapittel 9. Fastsetting
§ 9-4. Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv.
§ 9-4-1Levering av opplysninger
Bestemmelsene om hvordan opplysninger skal gis og leveringssted i kapittel 8 gis tilsvarende anvendelse for endringsmelding etter dette kapittel.Endret ved forskrift 22 des 2025 nr. 2893 (i kraft 1 jan 2026). § 9-4-2For mye angitt merverdiavgift i salgsdokumentasjon
(1) Når det er oppgitt for mye merverdiavgift i salgsdokumentasjon, kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift bare endres dersom feilen er rettet overfor kjøperen. Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller bestemme at dette vilkåret ikke skal gjelde, og at tilbakebetalingskravet, når retting ikke kreves, skal begrenses til den delen av avgiften som skattepliktige ikke har veltet over på andre.(2) Første ledd gjelder tilsvarende for mottakere og tilbydere som skal levere skattemelding etter § 8-3-9. Kapittel 10. Kontroll
§ 10-2. Kontrollopplysninger fra tredjepart
Tilføyd ved forskrift 3 mars 2025 nr. 338.§ 10-2-1Innhenting av kontrollopplysninger gjennom en automatisert oppslagstjeneste
(1) Banker og andre finansforetak kan gi kontrollopplysninger etter skatteforvaltningsloven § 10-2 første ledd gjennom en automatisert oppslagstjeneste. Med automatisert oppslagstjeneste menes en teknisk løsning der opplysninger gjøres tilgjengelige gjennom et felles teknisk grensesnitt mellom skattemyndighetene og finansforetaket, i et forhåndsdefinert format og uten manuell behandling fra finansforetakets side.(2) Oppslagstjenesten kan benyttes til innhenting av følgende opplysninger:- kontolister med oversikt over alle kontoer for en spesifisert tidsperiode som en person eller et foretak eier eller er disponent for
- kontodetaljer, inkludert saldo
- transaksjonshistorikk knyttet til en konto opp til ti år tilbake i tid, blant annet opplysninger om beløp, mottaker og avsender, tidspunkt og brukersted
- opplysninger om betalingskort knyttet til en konto
- oversikt over alle som har eller har hatt en rolle knyttet til en konto.
(3) Skattemyndighetene skal blant annet sørge for sikker autentisering av forespørselen, angivelse av hjemmelen for forespørselen og logging av forespørsler og svar. Skattemyndighetene skal ha rutiner for å minimere og slette overskuddsinformasjon. Opplysningene som gis gjennom oppslagstjenesten, skal krypteres. Skattemyndighetene skal begrense hvilke ansatte som har tilgang til oppslagstjenesten, og tilgangen skal begrenses i omfang og tid etter den ansattes tjenstlige behov. Skattemyndighetene skal jevnlig føre kontroll med bruken av oppslagstjenesten, herunder ved bruk av automatisert logganalyse.Tilføyd ved forskrift 3 mars 2025 nr. 338. Kapittel 11. Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale
§ 11-2. Pålegg om revisjon
§ 11-2-1Pålegg om revisjon
(1) Det kan ikke gis pålegg om revisjon på bakgrunn av feil og mangler i årsregnskap hvor foretaket hadde revisjonsplikt i medhold av revisorloven § 2-1 eller pålegg etter skatteforvaltningsloven § 11-2 eller skattebetalingsloven § 5-13b.(2) Det kan heller ikke gis pålegg om revisjon på bakgrunn av feil i den løpende bokføringen, dersom årsregnskapet for den aktuelle perioden ennå ikke er fastsatt.(3) Ved etterfølgende fusjon av selskapet med annet selskap har pålegget virkning for hele det fusjonerte selskapet. Ved etterfølgende fisjon av selskapet har pålegget virkning for hvert selskap som inngår i fisjonen. § 11-2-2Varsel om pålegg
(1) Før det gis pålegg om revisjon skal det sendes varsel med anledning til uttalelse innen en nærmere angitt frist. Fristen skal som hovedregel være to uker. Varsel skal være skriftlig og gjøre rede for hva saken gjelder.(2) Varsel kan unnlates når skattepliktig på annen måte har fått kjennskap til at pålegg skal gis og har hatt rimelig foranledning til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Kapittel 12. Endring uten klage
§ 12-4. Summarisk fellesoppgjør
§ 12-4-1Vilkår for å treffe vedtak om summarisk fellesoppgjør
(1) I vurderingen etter skatteforvaltningsloven § 12-4 første ledd av om det er uforholdsmessig byrdefullt å gjennomføre ordinære endringssaker skal det blant annet legges vekt på om feilen gjelder små beløp for mange ansatte, om feilen gjelder flere år, omfanget av underlagsmaterialet og muligheten til å koble dette til den enkelte ansatte.(2) Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan alltid treffes når antall ordinære endringssaker, hvor en skattepliktig for en skattleggingsperiode regnes som en sak, samlet ville utgjøre enten- minst 300 saker, og det gjennomsnittlige opplysningspliktige beløp per sak som nevnt ikke overstiger 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp for noen skattleggingsperiode
- minst 100 saker, og det gjennomsnittlige opplysningspliktige beløp per sak som nevnt ikke overstiger 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp for noen skattleggingsperiode eller
- minst 50 saker, og det gjennomsnittlige opplysningspliktige beløp per sak som nevnt ikke overstiger 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp for noen skattleggingsperiode.
(3) Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan også omfatte skattepliktige som ikke kan identifiseres. Disse kan holdes utenom beregningen av om vilkårene i annet ledd er oppfylt. Det samme gjelder identifiserte skattepliktige som med hjemmel i folketrygdloven, sosialkonvensjon eller Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 er fritatt fra å svare trygdeavgift.(4) Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan, selv om vilkårene etter annet ledd er oppfylt, ikke omfatte skattepliktige som for noen av de aktuelle skattleggingsperiodene har mottatt en ytelse som overstiger folketrygdens grunnbeløp for året. Dette gjelder likevel ikke for skattepliktige som nevnt i tredje ledd.(5) Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan treffes selv om arbeidsgiveren i ettertid leverer korrigerte eller fullstendige opplysninger om ytelser til de ansatte, men dette forhold skal tillegges vekt ved vurderingen av om vedtak skal treffes. Det samme gjelder dersom mange ansatte vil endre skattefastsettingen. Kapittel 13. Klage
Tilføyd ved forskrift 27 juni 2018 nr. 1137 (i kraft 1 aug 2018).§ 13-3. Klageinstans
Tilføyd ved forskrift 27 juni 2018 nr. 1137 (i kraft 1 aug 2018).§ 13-3-1Klage over vedtak om skattefastsetting som gjelder mindre beløp
Skattedirektoratet er klageinstans ved klager over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift når den samlede skattemessige virkningen av det som er påklaget er under 25 000 kroner. Skattedirektoratet kan likevel beslutte at Skatteklagenemnda skal avgjøre saker av prinsipiell interesse. Skattedirektoratets beslutning kan ikke påklages.Tilføyd ved forskrift 27 juni 2018 nr. 1137 (i kraft 1 aug 2018). § 13-3-2Overgangsbestemmelse om vedtaksmyndighet for klage fremsatt før 1. august 2018
Kapittel 14. Administrative reaksjoner og straff
§ 14-1. Tvangsmulkt
§ 14-1-1Utmåling av tvangsmulkt
(1) Tvangsmulkt for manglende oppfyllelse av opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven kapittel 7 og 8 utgjør et halvt rettsgebyr per dag.(2) Tvangsmulkt for den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter skatteforvaltningsloven § 11-1 utgjør ett rettsgebyr per dag.(3) I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men begrenset oppad til tre rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter første ledd og ti rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter annet ledd.(4) Tvangsmulkt løper fra den dagen som fastsettes i vedtak om tvangsmulkt og løper frem til den opplysningspliktige har oppfylt sin opplysningsplikt. Skattemyndighetene kan beslutte at tvangsmulkt skal løpe i færre antall dager enn hva det ville ha gjort ved oppnådd maksimalbeløp etter skatteforvaltningsloven § 14-1 annet ledd.Endret ved forskrifter 24 jan 2017 nr. 66, 7 juli 2023 nr. 1257. Kapittel 16. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre forskrifter
§ 16-1. Ikrafttredelse
Endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1797 (i kraft 1 jan 2017).Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2017. § 8-12-6 skal likevel bare ha virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2017 eller senere. § 16-2. Overgangsbestemmelser
§ 16-2-1Overgangsbestemmelser om søksmål
(1) Ved søksmål som gjelder ligningsavgjørelser etter ligningsloven utøves statens partsstilling av det skattekontoret som har truffet vedtaket i første instans. Søksmål til prøving av en ligningsavgjørelse må reises innen seks måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtak ble sendt. I saker om kildeskatt på aksjeutbytte må søksmål reises innen 1. juli året etter ligningsåret, likevel slik at søksmål som gjelder endringsvedtak kan reises innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført etter ligningsloven § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven § 16-12 til § 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Når domstolen kommer til at den skattepliktige bare skal betale en del av den ilignede skatten, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres. Kommer domstolen til at en ligningsavgjørelse ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal den henvise avgjørelsen til ny behandling av vedkommende skattemyndighet.(2) Ved søksmål som gjelder skatt fastsatt etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 utøves statens partsstilling av Oljeskattekontoret. Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav b. Klagenemnda kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelse i Oljeskattekontoret etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav a. Frist for søksmål er seks måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort. Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i forrige punktum reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen.(3) Ved søksmål som gjelder avgjørelser om merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven utøves statens partsstilling av det skattekontor som har truffet vedtaket i første instans. Søksmål til prøving av avgiftsoppgjør må reises innen seks måneder etter utløpet av terminen avgiftsoppgjøret gjelder eller etter at melding om vedtak ble sendt. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven § 16-12 til § 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Når domstolen i søksmål som gjelder rettigheter eller plikter etter merverdiavgiftsloven kommer til at noen bare skal betale en del av et omtvistet avgiftsbeløp eller bare skal ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres. Kommer domstolen til at et vedtak om grunnlaget for et merverdiavgiftskrav ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal den henvise vedtaket til ny behandling av vedkommende avgiftsmyndighet.(4) Søksmål som gjelder avgjørelser truffet i medhold av særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven eller merverdiavgiftskompensasjonsloven anlegges etter reglene i tvisteloven.(5) Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til en annen skattemyndighet.