Kapittel 1. Formål, virkeområde, definisjoner mv.
§ 1-1Virkeområde
Forskriften gjelder foretak og virksomhet som er omfattet av finansforetaksloven. § 1-2Unntak for forsikring av husdyr
Finansforetaksloven gjelder ikke for forsikring av husdyr gjennom foretak som oppfyller følgende vilkår:- foretaket har vedtektsfestet rett til å kreve tilleggsbidrag (etterutligning) eller å redusere erstatningsutbetalingene,
- ansvarsforsikring tilbys bare til dekning av tilleggsrisikoer,
- årlige premieinntekter er under en million euro,
- minst halvparten av premieinntektene gjelder forsikringer til medlemmer i det gjensidige selskapet,
- foretaket er organisert som samvirkeforetak i henhold til lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak.
§ 1-3Unntak for begravelseskasser og hjelpekasser
Finansforetaksloven gjelder ikke begravelseskasser og hjelpekasser som yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Finanstilsynet kan likevel pålegge kassene å gi opplysninger om sin virksomhet til Finanstilsynet. Hvis det er påkrevet av hensyn til mottakere av støtte, kan Finanstilsynet bestemme at slike ordninger helt eller delvis skal omfattes av loven. § 1-4Unntak for sjøtrygdelag
Finansforetaksloven gjelder ikke forsikringsforeninger som går inn under lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag. § 1-5Unntak for kraftleverandører
Kraftleverandører som felles fakturerer nettjenester og elektrisk energi i henhold til forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv., er unntatt fra kravet om konsesjon i finansforetaksloven § 2-1.Finansieringsvirksomhet etter første ledd skal være begrenset til å yte kreditt til foretakets kunder for betaling av nettleie. Foretaket skal ikke låne penger fra annet enn selskaper i samme konsern og finansforetak.Foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd, pålegges opplysningsplikt ovenfor Finanstilsynet tilsvarende den som følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. § 3 annet ledd annet punktum og tredje ledd.Finansforetaksloven § 3-7 gjelder så langt den passer for foretak som driver finansieringsvirksomhet etter første ledd. § 1-6Unntak for AutoPASS-utstedere
§ 1-7Unntak for visse typer betalingstjenester
Finansforetaksloven gjelder ikke for- kontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomledd
- betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakeren
- yrkesmessig fysisk pengetransport
- betalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhet
- kontantuttak ved kjøp av varer eller tjenester
- veksling av kontanter uten at midlene står på en konto
- betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger
- betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester
- betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot
- tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres, med unntak av betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester
- tjenester basert på spesifikke betalingsinstrumenter, som bare kan benyttes i begrenset omfang, og som:
- gir innehaveren mulighet for å kjøpe varer eller tjenester kun i utstederens lokaler eller innenfor et begrenset nett av tjenestetilbydere i henhold til en forretningsavtale inngått direkte med en profesjonell utsteder, eller
- kun kan benyttes til å kjøpe et meget begrenset utvalg av varer eller tjenester, eller
- kun kan benyttes i én EØS-stat til å kjøpe spesifikke varer eller tjenester fra leverandører som har inngått avtale med utstederen av betalingsinstrumentet. Instrumentene må være regulert av en offentlig myndighet og være gitt ut i tråd med forespørsel fra et foretak eller offentlig myndighet med formål knyttet til skatt eller sosiale ytelser.
- betalingstransaksjoner som en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbyr en abonnent som en tilleggstjeneste, dersom
- betalingstransaksjonen gjelder kjøp av digitalt innhold og stemmebaserte tjenester som faktureres på telefonregningen/regningen til hovedtjenesten, uansett hvilken anordning som brukes, eller
- betalingstransaksjonen er knyttet til veldedighet eller kjøp av billetter, gjennomføres via en elektronisk anordning og faktureres på hovedtjenestens regning.
Unntaket gjelder bare der den enkelte betalingstransaksjonen ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 50 euro og betalingstransaksjonenes samlede verdi ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 300 euro per måned. - betalingstransaksjoner som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere, deres agenter eller filialer for egen regning
- betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd
- tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke er part i kontoavtale med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester.
Tilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1919 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), 7 mai 2019 nr. 568 (tidligere § 1-6). § 1-8Meldeplikt for betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt
Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, skal gi melding til Finanstilsynet dersom den samlede verdien av betalingstransaksjoner utført de siste 12 måneder overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 1 million euro. Meldingen skal angi hvilke tjenester som ytes, og hvilket av unntakene for begrenset virksomhet som virksomheten omfattes av.Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav l, skal gi melding om sin virksomhet til Finanstilsynet. Foretaket skal årlig sende Finanstilsynet en erklæring fra en autorisert eller registrert revisor som bekrefter at virksomhetens betalingstransaksjoner overholder beløpsgrensene som angitt i § 1-7 bokstav l.Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav k nr. 1 eller nr. 2, eller begge, eller virksomhet som nevnt i § 1-7 bokstav l, skal oppfylle krav til hvitbok som angitt i forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler artikkel 51 ved utstedelse av e-pengetoken.Tilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019), endret ved forskrifter 7 mai 2019 nr. 568 (tidligere § 1-7), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022), 25 juni 2025 nr. 1311 (i kraft 1 juli 2025). Kapittel 2. Krav om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak
Del I. Betalingsforetak
§ 2-1Unntak fra lovens bestemmelser for betalingsforetak
Finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd, § 6-4 fjerde ledd, § 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd, samt § 6-1 siste ledd i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak.Endret ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019). § 2-1aKrav til ansvarsforsikring for betalingsfullmektiger
Forsikringsforetaket der betalingsfullmektigen har tegnet ansvarsforsikring når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte.Forsikringen skal dekke betalingsfullmektigens ansvar som nevnt i direktiv (EU) 2015/2366 artikkel 73, 89, 90 og 92, samt kostnader og utgifter forbundet med at betalingstjenestekunde eller kontotilbyder krever dekning for slike forhold. Forsikringen må omfatte virksomheten i alle landene foretaket driver i.Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikringsforetaket uten først å ha rettet krav mot betalingsfullmektigen.Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser betalingsfullmektig selv har i forholdet til skadelidte.Oppsigelse av forsikringen eller bortfall av forsikringen på annen måte gis ikke virkning overfor skadelidte før en måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra det tidspunktet ny forsikring er stilt.Betalingsfullmektigen skal uten ugrunnet opphold gi Finanstilsynet skriftlig melding om utbetalinger med grunnlag i ansvarsforsikringen.Tilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1478 (i kraft 25 aug 2022). Kapittel 3. Konsesjonsbehandling
§ 3-1Egnethet
Ved søknad om konsesjon skal bare leder for nøkkelfunksjoner godkjennes av departementet.Finansforetaket skal gi Finanstilsynet melding ved skifte av leder for nøkkelfunksjoner. Slik melding skal så vidt mulig gis på forhånd. Finansforetaksloven § 8-9 annet og tredje ledd gjelder ved slike meldinger.Finansforetak skal gi melding til Finanstilsynet når personer som nevnt i finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller egnethetskravene. § 3-2Tilleggskrav til søknad om tillatelse som betalingsforetak og e-pengeforetak
Søknad om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak, e-pengeforetak eller opplysningsfullmektig skal i tillegg til kravene i finansforetaksloven § 3-1 også inneholde følgende dokumentasjon:- En beskrivelse av foretakets rutiner for å overvåke, håndtere og følge opp sikkerhetshendelser og sikkerhetsrelaterte kundeklager, samt rutiner for rapportering av alvorlige operasjonelle hendelser og sikkerhetshendelser, jf. forordning (EU) 2022/2554 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren kapittel III.
- Rutiner om lagring og overvåkning av sensitiv betalingsinformasjon, samt begrensninger i og oversikt over adgang til denne informasjonen.
- En beskrivelse av foretakets forretningsmessig kontinuitetsplan som identifiserer kritiske deler av virksomheten, og prosedyrer for å teste om planene er effektive og tilstrekkelige.
- Prinsipper og definisjoner som foretaket bruker i innsamlingen av statistiske opplysninger om drift, transaksjoner og svindel.
- Foretakets retningslinjer knyttet til sikkerhet, inkludert en detaljert risikovurdering av betalingstjenestevirksomheten og en beskrivelse av kontrollen med sikkerheten og tiltak for å beskytte brukerne av betalingstjenestene mot risikoene som er identifisert, inkludert svindel og ulovlig bruk av sensitive opplysninger og personopplysninger.
- En beskrivelse av foretakets kontroll med eventuelle agenter og filialer, jf. finansforetaksforskriften § 13-4, samt en beskrivelse av foretakets utkontraktering og deltakelse i nasjonalt eller internasjonalt betalingssystem.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for søknad om begrenset tillatelse som betalingsforetak.Tilføyd ved forskrift 15 feb 2019 nr. 147 (i kraft 1 april 2019, se endringen for overgangsregler), endret ved forskrift 20 aug 2026 nr. 1657 (i kraft 1 sep 2026). Kapittel 4. Norske finansforetaks virksomhet i annen EØS-stat
§ 4-1Unntak for gjenforsikringsvirksomhet
§ 4-2Pensjonsforetak
Reglene i finansforetaksloven § 4-3 gjelder for pensjonsforetak som vil forvalte en pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i annen EØS-stat.Meldingen etter finansforetaksloven § 4-3 første ledd skal også angi navnet på arbeidsgiverforetaket, adressen til arbeidsgiverforetakets hovedkontor og de vesentlige kjennetegn ved den pensjonsordning som skal forvaltes for arbeidsgiverforetaket.Finanstilsynet skal senest innen tre måneder etter at meldingen fra pensjonsforetaket er mottatt, sende den til vertsstatens tilsynsmyndigheter. Finansforetaksloven § 4-3 annet ledd første punktum gjelder ikke.Pensjonsforetaket kan starte forvaltningen av pensjonsordningen når foretaket har mottatt opplysninger om hvilke regler i vertsstaten som skal gjelde for virksomheten og senest seks uker etter at vertsstatsmyndigheten har mottatt meldingen fra Finanstilsynet.Endret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1139 (i kraft 1 jan 2023). Kapittel 5. Utenlandske foretaks virksomhet her i riket
§ 5-1Gjenforsikringsvirksomhet
Utenlandske forsikringsforetak kan drive gjenforsikringsvirksomhet her i riket grensekryssende eller gjennom filial uten å sende melding som nevnt i finansforetaksloven § 5-2 og § 5-5. § 5-2Unntak fra plikt til å opplyse om garantiordning
§ 5-3Lovens anvendelse på Lloyd's
Kapittel 6. Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak
§ 6-1Melding om erverv av eierandel i finansforetak
Melding om erverv av kvalifisert eierandel skal inneholde følgende opplysninger:- Erververens fulle navn, adresse og organisasjons-, D- eller fødselsnummer. Utenlandske statsborgere som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal opplyse fødselsdato og nasjonalitet. Utenlandske foretak skal opplyse om hovedkontorets hjemstat
- Finansforetakets navn, adresse og organisasjonsnummer, samt erververens vurdering av finansforetakets økonomiske stilling og virksomhet
- Erververens samlede eierandel i finansforetaket
- Størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve
- Erververens næringsvirksomhet og tilgjengelige økonomiske ressurser
- Erververens eierinteresser i andre finansforetak
- Andre innehavere av eierandel i finansforetaket som erververen skal konsolideres med
- Formål med ervervet. Medfører ervervet at finansforetaket blir erververens datterforetak, skal det gis opplysninger om organiseringen og virksomheten i det konsern foretaket vil inngå i
- Om erververen i løpet av de siste ti år har vært begjært konkurs eller underlagt konkurs- eller gjeldsbehandling i Norge eller i utlandet
- Om erververen i løpet av de siste ti år har vært dømt for et straffbart forhold, herunder ilagt bot eller inndragning for et straffbart forhold, i Norge eller i utlandet
- Om erververen er tiltalt eller siktet for et straffbart forhold i Norge eller utlandet
- Om erververen i løpet av de siste ti år har vært skjønnsliknet eller ilagt tilleggsskatt eller tilsvarende i Norge eller utlandet
- Om erververen i løpet av de siste ti år har blitt ilagt gebyr eller løpende mulkt i henhold til finanstilsynsloven, børsloven, regnskapsloven eller verdipapirlovgivningen eller tilsvarende lover i utlandet
- Om erververen i løpet av de siste ti år har hatt styreverv eller kvalifisert eierandel i eller vært daglig leder for foretak som i samme periode har vært involvert i forhold som nevnt i punkt 9, 10, 11, 12 eller 13
- Om erververen tidligere har vært vurdert som innehaver av kvalifisert eierandel i finansforetak i Norge eller utlandet
- Andre forhold som erververen antar kan ha betydning for vurderingen av om det skal gis tillatelse til gjennomføringen av ervervet.
Dersom erververen er et foretak, skal det i tillegg gis opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1, 3, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 om personer i foretakets styre, daglig ledelse og om eiere med en kvalifisert eierandel i foretaket. Dersom noen av disse eierne er en juridisk person, kan Finanstilsynet kreve å få oppgitt tilsvarende opplysninger om personer i dette foretakets styre, daglig ledelse og eiere med kvalifisert eierandel i dette foretaket og dets eventuelle morselskap.Finanstilsynet skal omgående skriftlig bekrefte at melding om erverv av kvalifisert eierandel er mottatt.I saker som skal avgjøres av Finansdepartementet, skal Finanstilsynet ha avgitt sin tilrådning innen førti arbeidsdager etter at Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt melding som nevnt i første ledd, med mindre annet bestemmes av departementet. Kapittel 7. Etablering av finansforetak
§ 7-1Unntak fra krav om godkjennelse av vedtekter
Vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse. § 7-2Krav om godkjennelse av vedtektsendringer
Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven § 7-10 første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om:- foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive,
- at ikke alle aksjer skal gi lik rett i foretaket,
- forbud mot pantsettelse av aksjer,
- overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre,
- at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen,
- strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall,
- bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, dersom foretaket ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte.
For finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:- foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis,
- hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet,
- hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling,
- bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis,
- at underskudd i gjensidige livsforsikringsforetak eller kredittforeninger ikke skal utliknes på medlemmene,
- regler for medlemskap i kredittforening, og i tilfelle regler om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes,
- størrelsen på eventuelle andelsinnskudd i samvirkeforetak, om de skal forrentes, og om de skal tilbakebetales ved utmeldelse,
- om det skal betales medlemskontingent.
For gjensidige forsikringsforetak gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om:- det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet,
- reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser,
- medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen.
Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv.
§ 8-1Sammensetning av generalforsamling mv.
I sparebank som ikke har utstedt eierandelskapital skal minst halvparten av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. I sparebanker som har utstedt eierandelskapital skal minst en firedel av medlemmene og varamedlemmene i generalforsamlingen velges av og blant innskyterne i banken. Tilsvarende gjelder for sparebankstiftelser.Innskytere som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 2 500 kroner, er valgbare og har stemmerett.I sparebanker skal en firedel av medlemmene og varamedlemmene til generalforsamlingen velges av og blant de ansatte i banken. Er antall medlemmer av generalforsamlingen ikke delelig med fire, skal minst en firedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte. Dette må dog ikke føre til at mer enn en firedel av de ansatte i banken blir medlemmer av generalforsamlingen. § 8-2Valg til generalforsamling mv.
Valg skal avholdes innen utgangen av april.Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer velges for fire år. Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hvert av de tre neste valg og deretter ved påfølgende valg de som har gjort tjeneste lengst.Leder av foretakets øverste myndighet fastsetter tid og sted for valget. I foretak hvor det ikke er utpekt en leder av generalforsamlingen skal vedtektene inneholde bestemmelser om hvordan tid og sted for valget skal fastsettes. Informasjon om valget skal sendes ut senest 14 dager før valget gjennomføres og skal inneholde opplysninger om:- bestemmelser om stemmerett
- hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg
hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.
Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte
§ 9-1Forbud mot gjensidig representasjon
Dersom det i henhold til et finansforetaks vedtekter skal være utpekt en leder av generalforsamlingen, skal finansforetaksloven § 9-1 første ledd gjelde tilsvarende for lederen. Det samme gjelder for eventuell nestleder i generalforsamlingen. § 9-2Krav til ledelsen av foretaket
Styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i finansforetak skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket. Ved vurderingen av hvor mange verv og stillinger en person kan ha i tillegg til vervet eller stillingen i finansforetaket, skal det tas hensyn til individuelle forhold og finansforetakets virksomhet.Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 30 fjerde ledd, eller i finansforetak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, kan ikke inneha flere styreverv enn én av følgende kombinasjoner- lederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlem
- fire verv som styremedlem eller varamedlem.
Ved beregning av verv etter annet ledd, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv. Verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig driver kommersiell virksomhet skal ikke medregnes.Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at styremedlemmer kan inneha inntil et ekstra verv som styremedlem.Foretakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.Endret ved forskrifter 5 mai 2017 nr. 544, 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019), 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse). Kapittel 10. Egenkapital
§ 10-1Fordelingsnøkkel ved forhøyelse av eierandelskapital
Ved nytegning av egenkapitalbevis i finansforetak som har utstedt egenkapitalbevis fra før, skal positiv differanse mellom bokført verdi per egenkapitalbevis og pålydende verdi overføres til overkursfondet. Positiv differanse mellom tegningskurs og bokført verdi per egenkapitalbevis skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet etter forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og bokført grunnfondskapital. Ved beregningen av eierbrøken skal overkursfondet legges til eierandelskapitalen og kompensasjonsfondet legges til grunnfondskapitalen.Finanstilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med anvendelse av nye regnskapsregler, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor engangseffekten ikke fordeles i henhold til eierbrøken.Til grunn for beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis skal siste reviderte årsregnskap legges til grunn. Siste tilgjengelige delårsregnskap kan legges til grunn dersom det er revisorbekreftet i samsvar med revisjonskravet for medregning av perioderesultat etter forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak (beregningsforskriften).I foretak som er pliktige å føre konsernregnskap, kan bokført verdi per egenkapitalbevis beregnes ut fra siste reviderte konsernregnskap.Eierandelskapitalens andel av økningen i annen egenkapital som skyldes inntektsføring i konsernregnskapet av resultatandeler i datterforetak, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis. Tilsvarende kan eierandelskapitalens andel av annen egenkapital som tilsvarer positiv differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost for investeringer i tilknyttede foretak og felles kontrollert virksomhet medregnes. Andel av annen innskutt egenkapital som skyldes gevinst ved foretakets salg av egne egenkapitalbevis, kan regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis.Øvrig annen egenkapital tilordnes grunnfondskapitalen ved beregning av eierbrøken.I foretak med hel eller deleide selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden kan eierandelskapitalens andel av fond for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster regnes med i grunnlaget for bokført verdi per egenkapitalbevis.Eventuelle goodwillposter skal trekkes fra i beregningen av bokført verdi per egenkapitalbevis, herunder eventuell goodwill inkludert i balanseverdien av investeringene i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet og eventuelle goodwillposter i selskapsregnskapene til tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet. Kapittel 11. Fremmedkapital mv.
Del I. Obligasjoner med fortrinnsrett
§ 11-1Renterisiko
Kredittforetaket skal ha en ramme for renterisiko som er forsvarlig ut fra foretakets ansvarlige kapital og potensielle tap ved renteendringer, herunder endringer som følge av parallelle skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurvene. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket.Rammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet.Endret ved forskrift 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser). § 11-2Likviditet
Likviditetsbufferen skal bestå av eiendeler som kvalifiserer som nivå 1, nivå 2A eller nivå 2B avkortet i henhold til kapitalkravsforordningen artikkel 460. I tillegg kan kortsiktige eksponeringer mot kredittinstitusjoner i risikoklasse 1 eller 2 og kortsiktige innskudd i kredittinstitusjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1, 2 eller 3 inngå. Eiendeler i mislighold kan ikke regnes med i likviditetsbufferen.Endret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022), 22 juni 2022 nr. 1174 (i kraft 8 juli 2022, se endringsforskriften del III for overgangsbestemmelser). Kapittel 12. Foretaksendringer, avvikling og omdanning
§ 12-1Overdragelse av forsikringsportefølje fra norsk forsikringsforetak
Avtale om overdragelse av forsikringsportefølje som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen krever godkjennelse av departementet også der overdragelsen ikke er av vesentlig omfang.Før det gis tillatelse til overføring av forsikringsportefølje til forsikringsforetak i annen EØS-stat skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra hjemlandsmyndigheten til det overtakende foretaket på at forsikringsforetaket vil oppfylle solvenskravene etter overdragelsen. Ved overdragelse fra et norsk forsikringsforetaks filial i en annen EØS-stat kan gis, skal Finanstilsynet innhente uttalelse også fra tilsynsmyndigheten i filialstaten.Finanstilsynet skal innhente samtykke til overdragelsen fra tilsynsmyndigheten i den eller de stater hvor risikoen eller forpliktelsen består. Dersom uttalelse eller samtykke fra tilsynsmyndigheten ikke er mottatt innen tre måneder etter at anmodningen om dette er kommet frem, anses dette som et samtykke.Ved overdragelse til forsikringsforetak etablert utenfor EØS-området skal Finanstilsynet innhente bekreftelse fra tilsynsmyndigheten til overtakende foretak om at overdragelsen ikke er i strid med lovgivningen i denne staten, samt at tilsynsmyndigheten samtykker i overdragelsen. § 12-2Plikter overfor forsikringstakere i porteføljen som overdras
Ved overdragelse av forsikringsportefølje mellom forsikringsforetak i EØS, skal overdragende foretak informere de forsikringstakere som omfattes av overdragelsen senest fire uker før overdragelsen gjennomføres. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med en forsikringstaker, skal foretaket offentliggjøre tillatelsen til overdragelsen i en avis som er alminnelig lest der risikoen eller forpliktelsen består.Forsikringstakerne har rett til å si opp forsikringsavtalen innen fire uker etter varsel om overdragelsen. Informasjonen fra forsikringsforetaket skal omfatte oppsigelsesfristen, oppgjørsfrist ved oppsigelse, eventuelle forventede endringer i premienivået eller forsikringsytelser og eventuelle andre forhold som kan ha betydning for forsikringstakers vurdering.Dersom informasjonsplikten ikke oppfylles, eller blir oppfylt senere enn fire uker før overdragelsen skal gjennomføres, har forsikringstaker oppsigelsesrett i fire uker etter vedkommende burde kjent til overdragelsen og adgangen til å si opp avtalen. Kapittel 13. Krav til virksomheten i finansforetak
§ 13-1Unntak fra krav om risikoutvalg
I finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en forvaltningskapital lavere enn 20 milliarder kroner kan det samlede styret fungere som foretakets risikoutvalg.Med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet gjelder krav om risikoutvalg ikke for:- finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et risikoutvalg som vurderer risiko og kapitalbehov etter finansforetaksloven § 13-6 for gruppen under ett
- kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett
- finansieringsforetak som ikke har aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked, eller utestående obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner euro eller mer.
§ 13-2Risikoutvalgets oppgaver
Risikoutvalget skal:- forberede styrets vurdering av risiko og samlet kapitalbehov,
- ha jevnlig kontakt med risikokontrollfunksjonen og motta relevant rapportering fra foretakets kontrollfunksjoner,
- minst årlig gjennomgå foretakets risikopolicyer,
- overvåke at foretakets risikopolicyer følges,
- vurdere om prisingen av foretakets produkter tar hensyn til foretakets forretningsmodell og risikostrategi.
Kapittel 14. Kapital- og soliditetskrav
Del I. Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern
§ 14-1Kapitalkrav for holdingforetak i forsikringskonsern
Holdingforetak i forsikringskonsern skal oppfylle et minstekapitalkrav som tilsvarer 45 prosent av kravet beregnet etter finansforetaksloven § 14-10. Finansforetaksloven § 14-1 til § 14-6 gjelder ikke for holdingforetak i forsikringskonsern.Holdingforetak i forsikringskonsern skal innen 15. februar hvert år rapportere status for oppfyllelse av kapitalkrav ved utgangen av foregående år til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til innhold og format for rapporteringen.Finanstilsynet kan bestemme at første og annet ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019). Del II. Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak
Kapittel 15. Godtgjørelsesordninger i finansforetak
Del I. Godtgjørelsesordninger for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak
§ 15-1Virkeområde og generelle krav til godtgjørelsesordninger
Holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for alle ansatte som er tilpasset foretakets størrelse og organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Godtgjørelsesordningen skal ha særlige regler for ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Foretaket skal vurdere å la de særlige reglene gjelde for alle ansatte i foretaket.Foretaket skal offentliggjøre på sine hjemmesider hvordan det oppfyller kravene til godtgjørelsesordning etter finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her.Godtgjørelse omfatter alle godtgjørelser og fordeler til en ansatt, herunder lønn og andre kontantgodtgjørelser, naturalytelser, godtgjørelse i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter, tegningsretter og opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i foretaket eller i andre foretak innenfor samme konsern. pensjonsordninger og sluttvederlag.Godtgjørelsesordninger skal oppfylle følgende generelle krav:- godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med og fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko, og motvirke for høy risikotaking
- godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, mål og langsiktige interesser, og bidra til å unngå interessekonflikter
- styret skal fastsette og regelmessig evaluere prinsippene for godtgjørelsesordningen, og ha ansvar for å overvåke praktiseringen av den
- minst én gang i året skal det gjennomføres en uavhengig intern kontroll av om praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med styrets fastsatte prinsipper og retningslinjer
- ansatte som utfører kontrollfunksjoner, skal være uavhengig av forretningsområdene de kontrollerer, ha tilstrekkelig myndighet til å utføre sine oppgaver, og godtgjøres i samsvar med måloppnåelse knyttet til deres funksjoner uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer
- godtgjørelsen til øverste ledelse i risikostyrings- og etterlevelsesfunksjonene skal være underlagt direkte tilsyn av godtgjørelsesutvalget, eller av styret dersom et godtgjørelsesutvalg ikke er opprettet
- godtgjørelsesordningen skal skille klart mellom kriteriene for å fastsette henholdsvis fast og variabel godtgjørelse, slik at
- den faste godtgjørelsen primært fastsettes på bakgrunn av relevant erfaring og avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver, og
- den variable godtgjørelsen gjenspeiler bærekraftige og risikotilpassede prestasjoner, samt prestasjoner utover det som kreves for å oppfylle avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver.
Endret ved forskrift 31 mai 2022 nr. 1009 (i kraft 1 juni 2022, se endringsforskriften III for overgangsbestemmelse). Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv.
Del I. Produktpakker
§ 16-1Produktpakker
Et finansforetak kan ikke tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste, eller gi en kunde særlig gunstige vilkår på betingelse av at dette gjøres.Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke der det foreligger en tilknytning mellom flere tjenester slik at tilbud av en tjeneste forutsetter samtidig tilbud av en annen tjeneste.Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der særlig gunstige vilkår skyldes at et samlet tilbud av flere tjenester gir kostnadsbesparelser.Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om et vilkår er i strid med bestemmelsene her.Finanstilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne paragrafen. Del II. Opplysningsplikter
§ 16-2Opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter
Kapittel 17. Finanskonsern og samarbeidsavtaler
§ 17-1Holdingforetak i forsikringskonsern
Holdingforetak i forsikringskonsern skal regnes som forsikringsforetak etter finansforetaksloven.Med forsikringskonsern menes et finanskonsern som utelukkende består av forsikringsforetak.Finanstilsynet kan bestemme at første ledd også skal gjelde holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter CRR artikkel 15.Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2111 (i kraft 31 des 2019). § 17-2Eierforetak som morselskap til et finansforetak
Med eierforetak menes i denne bestemmelsen eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.Begrensningene som følger av finansforetaksloven § 17-7 første ledd gjelder ikke for eierforetak.Finansforetaksloven § 17-8 gjelder kun mellom eierforetaket og finansforetakene i konsernet.Finansforetaksloven § 17-9 annet ledd og tredje ledd gjelder bare for eierforetak dersom endringene gjelder finansforetak.Når morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder finansforetaksloven § 17-10 første ledd om konsernforetakets navnebruk bare finansforetakene i konsernet.Når morselskapet i finanskonsernet er et eierforetak, gjelder finansforetaksloven § 18-3 bare transaksjoner der konsernets finansforetak er part.Eierforetak har plikt til å gi de opplysningene som Finanstilsynet finner nødvendig for å gjennomføre et hensiktsmessig og effektivt tilsyn med finansforetakene i konsernet. Kapittel 18. Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv.
Kapittel 19. Bankenes sikringsfond
Del I. EØS-filialer
§ 19-1EØS-filialers medlemskap i garantiordningen
Før norsk filial av kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen, skal Bankenes sikringsfond i samarbeid med hjemstatens sikringsordning avklare hvilke innskudd som er sikret i hjemstatens ordning, og hvilke innskudd som skal være sikret i innskuddsgarantiordningen.Bankenes sikringsfond kan avslå søknad om filialmedlemskap, eller sette særlige vilkår for medlemskapet, dersom soliditetssituasjonen hos søker, eller betydelig usikkerhet med hensyn til utviklingen i denne, tilsier det.Filialmedlem kan tidligst opptas seks måneder etter at Bankenes sikringsfond har mottatt søknad om slikt medlemskap. Før filialmedlem opptas, skal dette godkjennes av Finanstilsynet.Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke ved omdanning til filial av datterselskap som er medlem i innskuddsgarantiordningen. De berørte tilsynsmyndigheter og sikringsordninger skal varsles uten opphold når det er klart at omdanning vil finne sted. Finanstilsynet kan gi nærmere regler om videreføring av medlemskap i innskuddsgarantiordningen ved slik omdanning.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019). Kapittel 20. Soliditets- og solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern
Kapitlet tilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019).Del I. Alminnelige bestemmelser
Overskrift endret ved forskrift 29 aug 2025 nr. 1755.§ 20-2Gjennomføring av forordninger
Med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU menes europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU av 15. mai 2014 om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak og om endring av rådsdirektiv 82/891/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF, 2002/47/EF, 2004/25/EF, 2005/56/EF, 2007/36/EF, 2011/35/EU, 2012/30/EU og 2013/36/EU og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 648/2012.Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/778 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til under hvilke omstendigheter og på hvilke vilkår betaling av ekstraordinære etterhåndsbidrag kan utsettes helt eller delvis, og om kriteriene for fastsettelse av virksomhet, tjenester og transaksjoner med hensyn til kritiske funksjoner og for fastsettelse av forretningsområder og tilknyttede tjenester med hensyn til hovedforretningsområder.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1401 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for metoder og prinsipper for verdsetting av forpliktelser som følger av derivater.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1712 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer et minstesett av opplysninger om finansielle kontrakter som skal inngå i de detaljerte registrene, og under hvilke omstendigheter kravet bør pålegges.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/911 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til formen på og innholdet i beskrivelsen av avtaler om gruppeintern finansiell støtte i samsvar med krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/867 om kategorier av avtaler som skal beskyttes i forbindelse med delvis overføring av eiendom i henhold til artikkel 76 i krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/344 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere forskjeller i behandlingen i forbindelse med krisehåndtering.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/345 om utfylling av krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å vurdere verdien av institusjoners eller foretaks eiendeler og forpliktelser.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/622 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til ensartede rapporteringsmaler, veiledning og metoder for rapportering av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/63 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til forhåndsbidrag til ordninger for omstruktureringsfinansiering, som endret ved:
- Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1434
- Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/662
- Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/895.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/860 om ytterligere spesifisering av de omstendighetene der utelukkelse fra anvendelsen av nedskrivnings- eller konverteringsfullmaktene er nødvendig i henhold til artikkel 44 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU om fastsettelse av en ramme for gjenoppretting og omstrukturering av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1075 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir innholdet i gjenopprettingsplaner, omstruktureringsplaner og konsernomstruktureringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt omstruktureringskollegienes virkemåte i praksis.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1400 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir minstekravene til en virksomhetsomorganiseringsplan og til innholdet i rapportene om framdriften i gjennomføringen av planen.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2016/1450 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for metoden for å fastsette minstekravet til ansvarlig kapital og kvalifiserte forpliktelser.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2018/1624 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for framgangsmåter, standardskjemaer og -maler for framlegging av opplysninger i forbindelse med krisehåndteringsplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU og om oppheving av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1066, som endret ved:
- Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/365
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2019/348 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1751 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til ensartede formater og maler for meldinger om konstatering av at det ikke er praktisk mulig å innføre en avtalemessig anerkjennelse av nedskrivnings- og konverteringsfullmakter.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1340 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av innholdet i avtalevilkårene om anerkjennelse av fullmakt til utsettelse under krisehåndtering.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1118 om utfylling av direktiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden som krisehåndteringsmyndighetene skal anvende for å estimere kravet omhandlet i i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU og det kombinerte bufferkravet for foretak som er gjenstand for krisehåndtering, på konsolidert grunnlag for konserner som er gjenstand for krisehåndtering, dersom konsernet som er gjenstand for krisehåndtering, ikke er omfattet av disse kravene i nevnte direktiv.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/763 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tilsynsrapportering og offentliggjøring av minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld, som endret ved:
- Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1618.
- EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2021/1527 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett.
Finanstilsynet kan fastsette forskrifter som tilsvarer reglene i forordninger gitt i medhold av direktiv 2014/59/EU med nødvendige tilpasninger.Tilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019), endret ved forskrifter 17 jan 2020 nr. 61 (i kraft 23 jan 2020), 22 mai 2023 nr. 720, 28 juli 2023 nr. 1294 (i kraft 1 aug 2023), 5 feb 2024 nr. 189, 22 juli 2025 nr. 1549 (i kraft 23 juli 2025), 3 sep 2025 nr. 1772 (i kraft 4 sep 2025), 5 des 2025 nr. 2818. Kapittel 20A. Garantiordninger for forsikringsvirksomhet
Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere kapittel 20).§ 20A-1Garantiordningen for skadeforsikring
Garantiordningen dekker bare krav som gjelder en forsikret risiko som består her i riket.En forsikret risiko anses for å bestå her i riket ved:- forsikring av fast eiendom eller fast eiendom med innbo som er dekket av samme avtale, når eiendommen ligger her i riket,
- forsikring av transportmidler, når transportmidlet er registrert her i riket,
- forsikring som dekker risikoer i forbindelse med reiser eller ferier, dersom forsikringen er tegnet her i riket og avtalen har en varighet på maksimalt fire måneder, eller
- annen forsikring enn forsikring som nevnt i bokstav a, b og c, når forsikringen dekker forsikringstaker eller sikret som har sitt vanlige bosted her i riket eller, dersom forsikringstaker eller sikret er en juridisk person, når den virksomhet som avtalen gjelder befinner seg her i riket.
Garantiordningen dekker ikke:- kredittforsikring,
- livsforsikringer som kan tilbys av skadeforsikringsforetak etter tillatelse fra Finanstilsynet,
- energiforsikringer,
- luftfartsforsikringer,
- sjøforsikring, unntatt når forsikringen gjelder skip som ikke er registreringspliktige jf. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 11 annet ledd, eller fiskefartøyer opp til og med 50 bruttotonn som er registrert i Skipsregisteret, jf. sjøloven § 11 første ledd første punktum,
- næringslivsforsikringer, når forsikringen gjelder foretak som ved avtaleinngåelsen eller senere fornyelser oppfyller minst to av følgende vilkår
- har flere enn 250 ansatte,
- har en omsetning på minst 100 millioner kroner i følge siste årsoppgjør, eller
- har eiendeler i følge siste balanse på minst 50 millioner kroner,
- forsikringskrav som er reassurert i forsikringsforetak som har tillatelse som egenforsikringsforetak etter finansforetaksloven § 2-12 tredje ledd når forsikringsavtalen er inngått av en som tilhører den krets som egenforsikringsforetaket er opprettet for,
- forsikringskrav fra offentlige organer.
Garantiordningen dekker likevel ansvarsforsikring tegnet for å oppfylle pålegg gitt i eller i medhold av lov (tvungen ansvarsforsikring).Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikringer som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent.Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle, jf. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 1-2 bokstav c første punktum.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2144 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 20-1), 15 des 2021 nr. 3607 (i kraft 1 jan 2022). Kapittel 21. Soliditetssvikt og offentlig administrasjon
§ 21-1Offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat
Når en bank med hovedsete i fremmed stat og med filial i Norge ikke dekker sine forpliktelser i Norge etter hvert som de forfaller, samtidig som banken dekker sine forpliktelser etter hvert som de forfaller i hjemlandet, eller de tiltak som er iverksatt fra hjemstatens myndigheter overfor banken med sikte på å sikre fortsatt drift ikke har effekt for filialen i Norge, kan Finansdepartementet treffe vedtak om at filialen settes under offentlig administrasjon. Vedtak om offentlig administrasjon omfatter alle bankens eiendeler og forpliktelser i Norge.Vedtak om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i annen EØS-stat kan treffes når Finansdepartementet anser det som et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å sikre at sentrale hensyn etter EØS-regler som svarer til direktiv 2001/24/EF blir overholdt.Bestemmelsene i finansforetaksloven § 21-7, § 21-11 første ledd tredje og fjerde punktum, tredje og fjerde ledd og § 21-12 til § 21-20 gjelder tilsvarende for offentlig administrasjon av filial i Norge av bank med hovedsete i fremmed stat.I vedtaket om offentlig administrasjon kan det gis nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på filialen.Administrasjonsstyret kan inngå avtale med hjemstatens myndigheter eller med bankens representanter i hjemstaten om gjennomføringen av administrasjonsbehandlingen av filialen i Norge med sikte på å ivareta de sentrale hensyn og bestemmelser i direktiv 2001/24/EF. Avtalen skal godkjennes av Finanstilsynet.Konkursloven § 87 om sikkerhetsstillelse for bostyrer gjelder tilsvarende for administrasjonsstyrets medlemmer.Finanstilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av administrasjonen. Kapittel 21a. Lovvalg ved reorganisering eller avvikling av forsikringsforetak, kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak
Kapitlet tilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023).§ 21a-1Virkeområde
Dette kapittelet gjelder for:- kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som omsetter finansielle instrumenter for egen regning eller gir fulltegningsgarantier ved emisjon og tilbud om kjøp av finansielle instrumenter (kredittinstitusjoner), og
- forsikringsforetak.
Hvis det iverksettes krisetiltak etter regler som gjennomfører direktiv 2014/59/EU gjelder kapittelet også for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern som omfatter bank, kredittforetak og verdipapirforetak som nevnt i første ledd bokstav a, og som ikke er forsikringskonsern.Tilføyd ved forskrift 19 des 2019 nr. 2002 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrift 22 nov 2022 nr. 2008 (i kraft 1 jan 2023). Kapittel 22. Straff. Sanksjoner
Kapittel 23. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Overskriften endret ved forskrift 16 des 2016 nr. 1662 (i kraft 1 jan 2017).§ 23-1Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.