Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1Formål
Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester med forsvarlig sikkerhet, legge til rette for bærekraftig konkurranse og effektiv bruk av samfunnets ressurser og stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Loven skal også gi forsvarlig sikkerhet i datasentre. § 1-2Saklig virkeområde
Loven gjelder virksomhet knyttet til elektronisk kommunikasjon og tilhørende utstyr og datasentre. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn, domenenavn og adresser er omfattet. Det samme gjelder all utstråling av elektromagnetiske bølger fra elektronisk kommunikasjon og all utilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger som kan forstyrre elektronisk kommunikasjon. Innholdstjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten, omfattes.Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift avgjøre hva som skal anses å falle innenfor lovens saklige virkeområde. § 1-3Geografisk virkeområde
Loven gjelder i Norge, for norske skip og luftfartøy, anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen, anlegg og innretninger av enhver art for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs etter havenergilovas virkeområde og akvakulturanlegg til havs etter akvakulturloven.Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Jan Mayen, Bouvetøya, Peter I øy og Dronning Maud Land. Kongen kan i forskrift fastsette de unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn av de stedlige forhold.Kongen kan avgrense lovens geografiske virkeområde og fastsette bestemmelser om lovens anvendelse på utenlandsregistrerte skip i norsk territorialfarvann og utenlandsregistrerte luftfartøy i norsk luftrom. § 1-4Myndighet etter loven
Departementet kan gi forskrift om at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, andre offentlige organer eller private skal ha myndighet etter loven. § 1-5Definisjoner
I denne lov menes med:- elektronisk kommunikasjon: kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett.
- elektronisk kommunikasjonsnett: system for signaltransport, uavhengig av om dette er basert på permanent infrastruktur eller sentralisert styring, som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel, der radioutstyr, svitsjer, annet koblings- og rutingsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive.
- nett med svært høy kapasitet: elektronisk kommunikasjonsnett som enten utelukkende består av fiberoptiske elementer frem til forgreningspunktet på leveringsstedet, eller som under normale forhold med stor trafikk i nettet kan levere lignende ytelse.
- elektronisk kommunikasjonstjeneste: en tjeneste som normalt ytes mot vederlag i et elektronisk kommunikasjonsnett, og som er en
- internettilgangstjeneste,
- person-til-person-kommunikasjonstjeneste, eller
- tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter overføring av signaler, for eksempel overføringstjenester som brukes til maskin-til-maskin-kommunikasjon og kringkasting.Tjenester som tilbyr innhold eller utøver redaksjonsansvar over slikt innhold, og som overføres ved hjelp av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, omfattes ikke.
- person-til-person-kommunikasjonstjeneste: tjeneste som normalt ytes mot vederlag, og som muliggjør direkte og interaktiv utveksling av informasjon mellom et avgrenset antall personer via et elektronisk kommunikasjonsnett, der personene som innleder eller deltar i kommunikasjonen, bestemmer hvem som skal være mottakere av kommunikasjonen, med unntak av tjenester som muliggjør interaktiv kommunikasjon mellom personer kun som en tilleggsfunksjon av mindre betydning knyttet til en annen tjeneste.
- nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste: person-til-person-kommunikasjonstjeneste som etablerer forbindelse til ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner, eller som muliggjør kommunikasjon med ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner.
- nummeruavhengig person-til-person-kommunikasjonstjeneste: person-til-person-kommunikasjonstjeneste som verken etablerer forbindelse til ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner, eller muliggjør kommunikasjon med ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner.
- internettilgangstjeneste: offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som gir tilgang til internett, uavhengig av hvilken nettverksteknologi og hvilket terminalutstyr som brukes.
- offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten.
- offentlig elektronisk kommunikasjonsnett: elektronisk kommunikasjonsnett som helt eller i det vesentlige brukes til å tilby offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som støtter overføring av informasjon mellom nettermineringspunkter.
- tilbyder: fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste.
- nettermineringspunkt: fysisk tilkoblingspunkt der sluttbruker får tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonsnett.
- tilhørende fasilitet: fysisk infrastruktur og annen innretning eller element i tilknytning til et elektronisk kommunikasjonsnett eller en elektronisk kommunikasjonstjeneste, som muliggjør, støtter eller kan støtte tilbud av elektronisk kommunikasjonstjeneste via slikt nett eller tjeneste.
- tilhørende tjeneste: tjeneste i tilknytning til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, som muliggjør eller støtter tilbud av tjenester via slikt nett eller tjeneste eller har potensial til å gjøre det.
- radioutstyr: et elektrisk eller elektronisk produkt som enten alene eller sammen med ekstrautstyr, for eksempel en antenne, tilsiktet utstråler eller mottar radiobølger for radiokommunikasjon eller radiobestemmelse.
- terminalutstyr: produkt eller deler av produkt som kan nyttes til elektronisk kommunikasjon, og som er beregnet for direkte eller indirekte tilknytning til nettermineringspunkt i elektronisk kommunikasjonsnett.
- skadelig interferens: interferens som setter radionavigasjonstjeneste eller annen nød- eller sikkerhetstjeneste i fare, eller som alvorlig reduserer kvaliteten på, hindrer eller gjentatte ganger avbryter radiokommunikasjon som drives i samsvar med fastsatte krav.
- samlokalisering: felles bruk av infrastruktur eller av tilhørende fasiliteter som brukes eller kan bli brukt til plassering av utstyr for elektronisk kommunikasjon.
- samtrafikk: funksjon som tilrettelegger for formidling av trafikk mellom tilbydere slik at sluttbrukere kan kommunisere med hverandre og ha tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste uavhengig av tilbydertilknytning.
- talekommunikasjonstjeneste: offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som direkte eller indirekte kan opprette og motta nasjonale eller nasjonale og internasjonale anrop ved hjelp av ett eller flere nummer i en nasjonal eller internasjonal nummerplan.
- sikkerhetshendelse: enhver hendelse som har medført eller kan medføre brudd på sikkerheten i elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste.
- sikkerhetsbrudd: en hendelse som fører til uautorisert tilgang til eller tap av data, applikasjoner, nettverk eller enheter.
- trafikkdata: data som er nødvendige for å overføre kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett eller for fakturering av slik overføring.
- lokaliseringsdata: data fra et elektronisk kommunikasjonsnett som angir geografisk lokalisering av terminalutstyr til en sluttbruker av elektronisk kommunikasjonstjeneste.
- bruker: fysisk eller juridisk person som benytter, eller som ber om tilgang til, offentlig elektronisk kommunikasjonsnett eller offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste til eget bruk eller som innsatsfaktor for produksjon av andre tjenester.
- sluttbruker: bruker som inngår avtale om, men som ikke tilbyr andre, tilgang til offentlige elektroniske kommunikasjonsnett eller offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester.
- forbruker: enhver fysisk person som benytter eller ber om tilgang til en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
- små foretak: foretak med færre enn 50 ansatte og der årlig omsetning eller årlig balanse ikke overstiger 100 millioner kroner.
- mikroforetak: foretak med færre enn ti ansatte og der årlig omsetning eller årlig balanse ikke overstiger 20 millioner kroner.
- fellesfakturert tjeneste: forhåndsbetalt og etterskuddsbetalt kjøp av varer og tjenester som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste.
- identitetsfanging: mottak og sending av radiosignaler i elektronisk kommunikasjonsnett til bruk for offentlig mobilkommunikasjon i den hensikt å avdekke elektronisk identitet til terminalutstyr.
- småcellebasestasjon: små trådløse aksesspunkt for kompakt trådløst utstyr med lav utgangseffekt og begrenset dekningsområde, som kan være utrustet med én eller flere antenner som har lav visuell påvirkning, og som bruker radiofrekvenser for å gi brukerne tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett, uavhengig av om den underliggende nettverkstopologien er mobil- eller fastnettbasert.
- domenenavn: et navn som gjør det mulig å identifisere tjenester og ressurser på internett, og som inngår i det globale domenenavnsystemet (DNS). Domenenavnsystemet er et hierarkisk oppbygget navnesystem som brukes til å knytte domenenavn til IP-adresser og til å formidle teknisk informasjon som trengs for å adressere nettsider, e-post og andre tjenester over internett.
- toppdomene: et domenenavn registrert på øverste nivå i det globale domenenavnsystemet. Dette omfatter både landkodetoppdomenene og de generiske toppdomenene.
- registerenhet: et foretak som har fått delegert ansvaret for å administrere og drifte et toppdomene. Dette inkluderer tildeling og registrering av bruksrett til domenenavn under toppdomenet, tilhørende drift av navnetjenesten, vedlikehold av databaser, distribusjon av sonefiler m.m.
- datasenter: et anlegg, del av anlegg eller gruppe av anlegg som brukes for å innplassere, tilkoble og drifte IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering eller dataoverføring, og relaterte aktiviteter.
- datasentertjeneste: en tjeneste som legger til rette for innplassering, tilkobling og drift av IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering og dataoverføring. Tjenesten omfatter i tillegg fysisk sikkerhet, strøm og kjøling og kan inkludere andre relaterte tjenester.
- datasenteroperatør: fysisk eller juridisk person som
- tilbyr andre tilgang til datasentertjeneste mot vederlag, eller
- driver datasenter med en abonnert elektrisk effekt over en terskelverdi som fastsettes av departementet i forskrift. Dette inkluderer virksomhetsinterne datasentre, med unntak av forsvarssektoren, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste.
Kapittel 2. Krav til tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester
§ 2-1Registreringsplikt for tilbyder
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste skal registrere seg hos departementet før virksomheten starter opp. Virksomheten kan starte når registreringen er sendt. Registreringsplikten gjelder ikke tilbyder av nummeruavhengig person-til-person-kommunikasjonstjeneste.Registreringen skal inneholde opplysninger om- tilbyders navn
- norsk organisasjonsnummer eller tilbyderens rettslige status, form og registreringsnummer dersom tilbyderen er registrert i et handelsregister eller et lignende offentlig register i EØS
- norsk adresse eller adressen til tilbyderens eventuelle hovedforetak i EØS, og eventuelt en sekundær filial
- tilbyderens nettadresse
- kontaktperson og dennes kontaktinformasjon
- eventuelle samarbeidspartnere ved utbygging og levering av elektroniske kommunikasjonstjenester
- beskrivelse av nettene eller tjenestene, herunder om det tilbys tilgang til fastnett eller mobilnett, samt nettets geografiske utstrekning og plassering, inkludert forbindelser til utlandet og spesifikasjoner for de tekniske grensesnitt til elektronisk kommunikasjonsnett, og
- forventet oppstart av virksomheten.
Departementet kan fastsette standardskjema som skal brukes ved registreringen etter andre ledd.Endringer i registrerte opplysninger skal meldes til departementet snarest mulig og senest innen to uker.Informasjonen som mottas etter andre ledd, vil bli delt med BEREC.Departementet kan gi forskrift om registreringsplikten etter bestemmelsen. Kapittel 3. Sikkerhet og kommunikasjonsvern
§ 3-1Sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester
Tilbyder skal- tilby elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig
- opprettholde forsvarlig beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og prioritere viktige samfunnsaktører ved behov, og
- sikre forsvarlig vern av kommunikasjon og data i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.
Ved vurderingen av om sikkerheten er forsvarlig, vektlegges evnen til å motstå hendelser som medfører eller kan medføre brudd på tilgjengelighet, autentisitet, integritet eller konfidensialitet i elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester til lagrede, overførte eller behandlede data, eller til relaterte tjenester som tilbys gjennom, eller er tilgjengelige via, slike elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Det skal tas hensyn til blant annet beste tilgjengelige tekniske løsning, tiltakenes kostnad og nytteverdi, nettets eller tjenestens betydning og anerkjente standarder.Tilbyder skal forebygge og minimere virkningene av sikkerhetshendelser og sikre rask gjenoppretting.Tilbyder skal systematisk følge opp sikkerhet og beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og skal dokumentere et forsvarlig sikkerhetsnivå.Departementet kan fatte enkeltvedtak for å sikre at tilbyder gjennomfører tiltak som gir forsvarlig sikkerhet, beredskap og vern av kommunikasjon og data. Tilbyder skal dekke kostnadene ved slike tiltak.Departementet kan fatte enkeltvedtak eller inngå avtale om gjennomføring av tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester utover det som følger av første ledd. Vedtak kan fattes overfor, eller avtale kan inngås med, virksomhet som- tilbyr elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, eller
- tilbyr tilhørende fasilitet og tilhørende tjeneste, herunder virksomhet som har ansvar for passiv infrastruktur.
Merkostnader ved levering av slike tiltak skal kompenseres av staten med basis i fyllestgjørende dokumentasjon som fremlegges av virksomheten. Dersom virksomheten ikke har valgt en løsning som er økonomisk fordelaktig for staten, kan departementet fatte enkeltvedtak om at virksomheten skal refundere dokumenterte utgifter som er unødvendige.
Departementet kan gi forskrift om oppfyllelsen av sikkerhets- og beredskapstiltak, vern av kommunikasjon og data og øvrige plikter som følger av bestemmelsen, herunder om nasjonal autonomi. Departementet kan gi forskrift om sikkerhetsrevisjon, tidsfrister, rapporteringsplikt, bruk av flere føringsveier nasjonalt og ut av landet, redundans, herunder logisk redundans og utstyrsredundans, og om finansiering. Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at bestemmelsen skal gjelde andre enn tilbydere, og kan også gjøre unntak fra bestemmelsen for tilbydere, virksomheter eller tjenester.Departementet kan gi forskrift om oppfyllelse av plikter som gjelder sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester etter EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler. Kapittel 4. Sluttbrukers rettigheter
§ 4-1Likebehandling
Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester skal ikke stille krav eller alminnelige avtalevilkår for tilgang til eller bruk av nett eller tjenester som diskriminerer sluttbrukere på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringssted, med mindre slik forskjellsbehandling er objektivt begrunnet. § 4-2Forskrift om nettnøytralitet
Departementet kan i forskrift gi regler om nettnøytralitet, herunder om tilbyders plikt til å sikre nettnøytralitet. Med nettnøytralitet menes i denne loven at all internettrafikk skal behandles likt uavhengig av avsender, mottaker, utstyr, applikasjon, tjeneste og innhold. § 4-3Leveringsvilkår og offentliggjøring
Tilbyder av internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige person-til-person-kommunikasjonstjenester skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår for tjenestene som tilbys sluttbruker.Dersom departementet krever det, skal informasjon som tilbyder plikter å offentliggjøre etter første ledd, oversendes til departementet før offentliggjøring.Departementet kan gi forskrift om leveringsvilkår og offentliggjøring. Kapittel 5. Leveringspliktige tjenester
§ 5-1Leveringspliktige tjenester
Departementet kan inngå avtale med eller ved pålegg utpeke en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som leveringspliktige tilbydere, for å sikre forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak et tilbud om talekommunikasjonstjeneste og funksjonell internettilgang til en rimelig pris.Leveringsplikten gjelder til ethvert sted med fast helårig bosetting eller helårig eller sesongbasert næringsvirksomhet.Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra leveringsplikten etter første ledd. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak, skal departementet blant annet vektlegge om kostnadene ved å etablere leveringspliktig tjeneste står i rimelig forhold til nytten.Valg av leveringspliktig tilbyder skal skje gjennom en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende utvelgelsesprosess. Leveringsplikten skal fastsettes for en tidsbegrenset periode.Departementet kan ved enkeltvedtak og i forskrift stille nærmere krav om innhold i og utforming av leveringsplikten etter første og andre ledd, herunder om tjenestekvalitet, hastighet for funksjonell internettilgang, abonnementspriser samt område for leveringsplikten. Departementet kan gi forskrift om unntak fra leveringsplikten, utpeking av leveringspliktig tilbyder, avtale om leveringsplikt og egenandel for forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak. § 5-2Finansiering av leveringspliktige tjenester
Når tilbyder som utpekes etter § 5-1 påføres en urimelig økonomisk byrde ved å tilby leveringspliktig tjeneste, skal departementet på forespørsel fra tilbyder dekke nettokostnadene ved leveringsplikten ved offentlige midler eller finansieringsfond. Departementet skal offentliggjøre metode for beregning av nettokostnader. Tilbyderen må sammen med forespørselen om kostnadsdekning legge frem en beregning over nettokostnadene knyttet til de leveringspliktige tjenestene og en begrunnelse for hvorfor byrden er urimelig.Departementet kan pålegge tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å bidra til finansiering av et finansieringsfond etter første ledd. Dersom departementet pålegger tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester å bidra til finansiering av et finansieringsfond, skal prinsippene for beregning av tilbydernes bidrag være offentlige, proporsjonale, ikke-diskriminerende og minst mulig konkurransevridende.Departementet kan gi forskrift om finansiering av leveringspliktige tjenester, herunder om beregning av kostnader ved å tilby leveringspliktig tjeneste og om plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester til å bidra til et finansieringsfond eller på annen måte dele kostnadene ved å tilby leveringspliktige tjenester. Departementet kan gi forskrift om unntak for tilbydere med lav omsetning fra plikten til å bidra til finansiering av et finansieringsfond eller på annen måte dele kostnadene ved å tilby leveringspliktige tjenester. Kapittel 6. Sterk markedsstilling
§ 6-1Sterk markedsstilling
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan utpeke tilbyder med sterk markedsstilling. En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyderen alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere.Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at tilbyderen har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked, dersom det er mulig å overføre markedsmakt fra dette markedet til det tilgrensende markedet.Ved vurderingen av om tilbyder har sterk markedsstilling skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ta hensyn til retningslinjene for markedsanalyser og vurdering av sterk markedsstilling som følger av EØS-avtalen.Departementet kan gi forskrift om sterk markedsstilling. § 6-2Relevante markeder
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal identifisere produkt- og tjenestemarkeder for elektronisk kommunikasjon som oppfyller vilkårene for forhåndsregulering, jf. § 6-3. Markedets geografiske utstrekning skal også defineres.Ved identifiseringen av relevante markeder etter første ledd skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ta særlig hensyn til anbefalingen om relevante produkt- og tjenestemarkeder og retningslinjer for markedsanalyser og vurdering av sterk markedsstilling som følger av EØS-avtalen.Ved avgrensing av det relevante geografiske markedet skal det blant annet tas hensyn til graden av infrastrukturkonkurranse i området. Det skal også tas hensyn til relevante resultater av den geografiske kartleggingen av bredbåndsdekningen etter § 10-6.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan definere markeder som avviker fra anbefalingen i andre ledd, jf. § 6-3 andre ledd. Når Nasjonal kommunikasjonsmyndighet definerer markeder som avviker fra anbefalingen, skal prosedyrene i §§ 14-2 og 14-3 følges. Kapittel 7. Plikter som kan pålegges tilbyder med sterk markedsstilling
§ 7-1Tilgang til anleggsinfrastruktur
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme enhver rimelig anmodning om å inngå eller endre avtale om tilgang til og bruk av anleggsinfrastruktur i elektroniske kommunikasjonsnett. Pålegg om tilgang til anleggsinfrastruktur kan blant annet omfatte tilgang til og bruk av bygninger og innganger til bygninger, ledninger i bygninger, antenner, tårn og støttekonstruksjoner, stolper, master, rør, inspeksjonsbrønner og koblingsskap.Plikten til å imøtekomme anmodninger om tilgang etter denne bestemmelsen kan også omfatte anleggsinfrastruktur som ikke er en del av det markedet tilgangsplikten gjelder, når dette er forholdsmessig.Departementet kan gi forskrift om tilgang til anleggsinfrastruktur. § 7-2Tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme enhver rimelig anmodning om å inngå avtale om tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og tilhørende fasiliteter når tilgang etter § 7-1 ikke anses tilstrekkelig til å fremme bærekraftig konkurranse.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan blant annet pålegge følgende tilgang etter første ledd:- bruk av spesifiserte fysiske nettelementer og tilhørende ressurser, herunder hel eller delt tilgang til aksessnettet
- bruk av spesifiserte aktive eller virtuelle nettelementer og tjenester
- spesifiserte tjenester for videresalg
- tekniske grensesnitt, protokoller eller annen nøkkelteknologi som er nødvendig for å sikre at elektroniske kommunikasjonstjenester kan samvirke
- spesifiserte tjenester som er nødvendig for å sikre samtrafikk mellom tjenester helt frem til sluttbrukeren eller for å sikre gjesting i mobilnett
- samtrafikkforpliktelser mellom nett og tilhørende fasiliteter
- samlokalisering
- nødvendige informasjons- og støttesystemer, herunder programvaresystemer
- tilhørende tjenester som angir identitet, lokasjon og tilstedeværelse.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme enhver rimelig anmodning om å endre avtale om tilgang etter første ledd. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan også kreve endring i tilbudte eller inngåtte avtaler for å oppfylle pålegg etter andre ledd eller pålegg etter § 15-5.Tilbyder med sterk markedsstilling skal forhandle i god tro med tilbyder som ber om tilgang, og sikre at vilkår som avtales er balanserte. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan stille krav til at vilkårene skal være rimelige og rettferdige, og kan pålegge frister for tilgang.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å ikke trekke tilbake tilgang som allerede er gitt.Departementet kan gi forskrift om tilgang, herunder om fast forvalg og forvalg ved bruk av prefiks. Departementet kan i forskrift fastsette tekniske og administrative vilkår for tilgang. Kapittel 8. Tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsyn
§ 8-1Tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsyn
Tilbyder av adgangskontrolltjeneste for digital radio og fjernsyn skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang fra innholdsleverandører. Vilkårene for tilgang skal være objektive, rimelige, rettferdige og ikke-diskriminerende, bygge på saklige kriterier og være offentlig tilgjengelige. Tilbyder skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om tilgang. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder av andre funksjoner som kan begrense tilgangen til digital radio og fjernsyn, samme krav.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom en markedsanalyse viser at en tilbyder ikke har sterk markedsstilling i det relevante markedet, og tilgangen på digital radio- og fjernsynstjeneste ikke blir redusert.Tilbyder som gir tilgang til adgangskontrollsystemer for digital radio og fjernsyn, skal opprette regnskapsmessig skille mellom slik virksomhet og annen virksomhet. Dersom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter markedsanalyse, jf. § 6-3, finner at slikt pålegg ikke er forholdsmessig, skal plikten til regnskapsmessig skille oppheves.Departementet kan gi forskrift om adgangskontrolltjenester og andre funksjoner som kan begrense tilgangen til radio og fjernsyn, herunder fastsette krav til overføring og mottak av digitale fjernsynstjenester og fjernsynsprogrammer. Departementet kan gi forskrift med krav til innehaver av immaterielle rettigheter til produkter og adgangskontrolltjeneste. Kapittel 9. Tiltak for å fremme utbygging av nett med svært høy kapasitet
§ 9-1Saminvestering i nye nett med svært høy kapasitet
Tilbyder med sterk markedsstilling kan tilby Nasjonal kommunikasjonsmyndighet å påta seg forpliktelser om saminvestering i forbindelse med utbygging av nye nett med svært høy kapasitet som består av optiske fiberelementer frem til sluttbrukers eiendom eller basestasjon.Dersom tilbudet om saminvestering oppfyller kravene i § 9-2, og minst én tilbyder har inngått avtale om å saminvestere, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i vedtak fastsette at tilbudet etter første ledd skal være bindende for en periode på minst syv år. I denne perioden skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ikke pålegge forpliktelser etter § 6-4 for den delen av nettet som saminvesteringen gjelder. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan beslutte å gjøre et slikt tilbud om saminvestering bindende selv om avtale med annen tilbyder ikke er inngått, forutsatt at avtale om saminvestering inngås før vedtak om å unnlate regulering etter § 6-4 trer i kraft. Prosedyrene etter § 9-3 skal følges.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i særlige tilfeller, for å avhjelpe vesentlige konkurranseproblemer i bestemte markeder som ikke kan avhjelpes på annet vis, gjøre unntak fra andre ledd andre punktum, og pålegge, opprettholde eller endre forpliktelser etter § 6-4.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å fremlegge årlig samsvarserklæring om overholdelse av forpliktelsene om saminvestering etter andre ledd. § 9-2Krav til tilbud om saminvestering
Kapittel 10. Tilrettelegging for infrastrukturutbygging
§ 10-1Ekspropriasjon
Departementet kan fatte vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for plassering av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon.For å sikre en hensiktsmessig bruk av ressurser som brukes eller kan brukes til elektronisk kommunikasjon, kan departementet fatte vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av tilbyders eller andres eiendomsrett eller bruksrett til elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon. I denne sammenheng kan departementet også vedta eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom som brukes i driften av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsutstyr.Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigete. Dette gjelder likevel ikke dersom formålet er å knytte eiendommen til elektronisk kommunikasjonsnett. Vederlaget fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. Skjønnet styres av jordskifteretten. Departementet kan likevel fatte vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal styres av tingretten. Skjønnet har ikke utsatt iverksetting for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje ledd i forbindelse med krav om flytting eller fjerning.Bestemmelsene om utsatt iverksetting etter oreigningslova § 5 andre ledd gjelder for ekspropriasjon etter loven her. For øvrig gjelder oreigningslovas bestemmelser så langt de passer.Det kreves særskilt tillatelse etter veglova for å plassere elektronisk kommunikasjonsnett eller utstyr for elektronisk kommunikasjon over, under, langs eller nær offentlig vei.Departementet kan gi forskrift om når ekspropriasjon etter denne bestemmelsen kan skje, og om inngrepets omfang. Kapittel 11. Frekvenser og satellittsystemer
§ 11-1Nasjonal frekvensplan
Departementet skal fastsette en nasjonal plan for bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Den nasjonale frekvensplanen skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og hensynet til å unngå skadelig interferens. Frekvensplanen fastsettes innenfor rammene av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.Nasjonal frekvensplan skal være offentlig tilgjengelig. Departementet kan bestemme at deler av nasjonal frekvensplan ikke skal være offentlig tilgjengelig av hensyn til nasjonal sikkerhet. § 11-2Tillatelse til bruk av frekvenser
Frekvenser skal ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra departementet.Tildeling av frekvenser skal skje etter objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier.Ved tildeling av frekvenser skal det tas hensyn til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse, fri bevegelighet av tjenester, teknologi- og tjenestenøytralitet, harmonisert bruk av frekvenser og tilrettelegging for delt bruk.Departementet kan tillate annen bruk av frekvenser enn det frekvensene er harmonisert for etter EØS-avtalen, dersom det i offentlig høring etter § 14-2 ikke er etterspørsel etter å bruke frekvensene på harmoniserte vilkår og annen bruk ikke forstyrrer bruk av frekvensene på harmoniserte vilkår i andre EØS-stater.Departementet kan avslå en søknad om tillatelse til bruk av frekvenser i følgende tilfeller eller med følgende begrunnelse:- Dersom det er nødvendig av hensyn angitt i tredje ledd.
- For å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Dersom det er sannsynlig at søkeren ikke vil oppfylle vilkårene som vil gjelde for tillatelsen.
- Ved manglende betaling av gebyr eller avgift etter §§ 17-1 og 17-2, og ved manglende betaling av overtredelsesgebyr etter § 15-12 eller tvangsmulkt etter § 15-11.
- Dersom det ikke utstedes relevant konsesjon etter kringkastingsloven.
Departementet kan gi forskrift om tildeling og bruk av frekvenser. Kapittel 12. Nummer, navn, domenenavn og adresser
§ 12-1Planer for nummer, navn og adresser
Departementet fastsetter nummerplaner og planer for navn og adresser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Departementet kan endre nummerplanene når det er nødvendig for å sikre effektiv og bærekraftig ressursforvaltning, blant annet for å reservere nummerressurser til andre formål.Nasjonale nummerplaner skal være offentlig tilgjengelige. Departementet kan bestemme at deler av nasjonale nummerplaner ikke skal være offentlig tilgjengelige av hensyn til nasjonal sikkerhet.Departementet kan utpeke andre offentlige organer eller private for administrering av nummerserier, nummer, navn og adresser for nærmere avgrensede formål, herunder adresseringsdatabaser.Departementet kan gi forskrift om fastsettelse, bruk og endring av planer for nummer, navn og adresser og om internasjonale anrop, herunder om anrop i grenseområder. Departementet kan også gi forskrift om vilkår for utpekt offentlig organ eller private som administrerer nummer, navn eller adresser etter tredje ledd.Kompetansen etter første til fjerde ledd omfatter også private nummerserier og nummer-, navn- og adresseressurser. § 12-2Tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser
Nummer, nummerserier, navn og adresser skal ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra departementet. Dette gjelder ikke private ressurser.Departementet kan gi tillatelse til bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser i samsvar med de fastsatte nummerplanene. Dette inkluderer både tildelinger til tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester og andre virksomheter.Tildeling av nummerressurser skal skje gjennom objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige prosedyrer. Departementet skal ikke begrense antallet nummertildelinger med mindre dette er nødvendig for effektiv nummerforvaltning. Departementet kan sette vilkår for tillatelsen.Departementet kan gi forskrift om tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser. Departementet kan gi forskrift om takstprinsipper og maksimalpriser for anrop til enkelte spesifikke nummerserier, både på sluttbruker- og grossistnivå.Departementet kan ved tildeling eller forskrift pålegge plikter ved bruk av nummer over landegrensene innenfor EØS, herunder for bruk av nummer til maskin-til-maskin-formål og til bruk i Tingenes Internett, for å sikre oppfyllelse av regler om forbrukerbeskyttelse og andre nummerrelaterte regler i den staten hvor nummerressursene brukes. Departementet kan gi forskrift om internasjonal koordinering av nummertildelinger og håndhevelse av disse, herunder om tilbaketrekking av ressurser. Kapittel 13. Tillatt utstyr
§ 13-1Innførsel, omsetning og bruk av utstyr
Radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr som omfattes av internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til, og som skal bringes i omsetning, gjøres tilgjengelig på markedet eller settes i drift, må oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av denne loven. Slike krav omfatter blant annet krav til sikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet, effektiv bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret, tilgjengelighet og krav til prosedyrer og merking.Radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr som skal brukes til formål og tillatelser etter § 11-13, § 11-14 første ledd og § 11-15 og som ikke tilfredsstiller nærmere krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven, kan innføres og overleveres. Den som innfører utstyret, skal ha skriftlig avtale med Forsvaret, Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt, Kriminalomsorgen, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiet eller redningstjenesten, som utstyret skal overleveres til.Innførsel og overlevering av radioutstyr som ikke omfattes av første eller andre ledd, krever tillatelse fra departementet. Departementet kan fastsette vilkår for tillatelsen og gjøre unntak fra kravet om tillatelse.Departementet kan pålegge stans i innførsel, omsetning og bruk av utstyr etter andre ledd når det medfører trusler mot nasjonal sikkerhet eller fare for liv og helse, eller dersom utstyret ikke brukes i tråd med formålet.Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for å bringe radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr i omsetning, gjøre det tilgjengelig på markedet og sette det i drift. Departementet kan gi forskrift om registrering av forhandlere av radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr. Kapittel 14. Saksbehandlingsregler
§ 14-1Forholdet til forvaltningsloven
Når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov, gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter denne lov. § 14-2Høring av enkeltvedtak
Alle interesserte aktører skal gis anledning til å uttale seg innenfor en rimelig frist før det fattes enkeltvedtak som kan ha betydelig innvirkning på det relevante marked. Det samme gjelder før det fattes avgjørelser etter §§ 2-3, 9-3, 10-2, 10-5, 11-2, 11-3, 11-9, 11-11 og 11-12. Kravet til høring gjelder ikke for enkeltvedtak som fattes med hjemmel i § 12-7, § 14-3 femte ledd, §§ 16-2 og 16-3.Forslag til enkeltvedtak og uttalelser etter første ledd publiseres på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hjemmeside, men likevel slik at opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12 gjelder tilsvarende.Første og andre ledd begrenser ikke varslingsplikten etter forvaltningsloven § 16. Kapittel 15. Tilsyn og sanksjoner
§ 15-1Tilsyn
Departementet skal føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt. Departementet og den departementet utpeker, kan benytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynet, og kan uten forhåndsvarsel ta stikkprøver og foreta målinger og annen kontroll.Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilsyn og tilsynskompetanse, og om behandlingen av personopplysninger som mottas ved gjennomføring av tilsynsoppgaver. § 15-2Opplysnings- og utleveringsplikt
Departementet kan kreve opplysninger fra enhver, herunder personopplysninger, når det er nødvendig for å gjennomføre bestemmelsene i denne loven, vedtak gitt i medhold av loven eller forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.Departementet kan fastsette frister og i hvilken form opplysningene skal gis, og skal informere om hva opplysningene skal brukes til. Departementet kan kreve at opplysningene gis i et standardisert format dersom dette er nødvendig og forholdsmessig.På samme vilkår som i første ledd kan departementet kreve utlevert eksisterende dokumenter og annen informasjon innenfor nærmere frister.Den som blir pålagt å gi opplysninger eller utlevere dokumenter eller annen informasjon, skal gi dette til departementet uten hinder av lovbestemt eller avtalebestemt taushetsplikt. Opplysnings- og utleveringsplikten omfatter også sikkerhetsgraderte opplysninger om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter og infrastruktur knyttet til drifts- og styringssystemene, herunder fremtidige endringer i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.Departementet kan gi forskrift om opplysnings- og utleveringsplikten, herunder om behandlingen av personopplysninger. Pålegg om å gi opplysninger og utlevere dokumentasjon og annen informasjon kan påklages etter forvaltningsloven § 14. Kapittel 16. Konfliktløsning og klage
§ 16-1Mekling i tvist mellom tilbydere
I tvister mellom tilbydere om forpliktelser som følger av eller i medhold av denne loven, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter anmodning fra en part mekle for å oppnå enighet mellom partene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan etter konsultasjon med partene fastsette tidsfrister og andre vilkår knyttet til meklingen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan på ethvert tidspunkt avbryte meklingen. Meklingsperioden skal ikke overstige fire måneder.Mekling etter første ledd er ikke til hinder for at det reises sak for de alminnelige domstolene. Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.Departementet kan gi forskrift om mekling mellom tilbydere. § 16-2Konfliktløsning i tvister mellom tilbydere
Tvist om rettigheter og plikter etter enkeltvedtak gitt i eller i medhold av denne loven mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter eller andre som kan utlede rett etter § 7-2, kan bringes inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til avgjørelse av en som er part i tvisten. Partene i konflikten plikter å samarbeide med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å løse tvisten.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal avgjøre tvisten så snart som mulig og senest innen fire måneder etter at saken er brakt inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I særlige tilfeller kan tidsfristen forlenges.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan unnlate å fatte vedtak dersom konflikten kan løses ved andre midler, jf. § 16-1, og skal uten ugrunnet opphold meddele partene dette. Har forsøk på konfliktløsning pågått i fire måneder eller blitt avbrutt uten resultat og saken ikke er brakt inn for domstolen, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter ny anmodning fra en part fatte vedtak i saken innenfor tidsfristen i andre ledd.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal offentliggjøre vedtak med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 13.At en sak er brakt inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter første ledd, er ikke til hinder for at det reises sak for de alminnelige domstolene. Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.Departementet kan gi forskrift om prosedyrer for konfliktløsning. Kapittel 17. Sektoravgift, gebyr og vederlag
§ 17-1Sektoravgift og gebyr
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet eller annen myndighet etter loven, jf. § 1-4, kan kreve sektoravgift og gebyr til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne loven, og til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver som sektormyndighet for elektronisk kommunikasjon og datasentre etter sikkerhetsloven.Sektoravgift og gebyr kan pålegges tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og aktører som tilbyr utstyr for elektronisk kommunikasjon. Det samme gjelder den som får tilgang til frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser, datasenteroperatør og andre som reguleres i eller i medhold av denne loven eller sikkerhetsloven, jf. første ledd.Pålegg om å betale sektoravgift og gebyr skal dekke relevante kostnader for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og annen myndighet etter loven, jf. § 1-4. Utgifts- og inntektssiden av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets budsjett skal offentliggjøres årlig.Pålegg om sektoravgift og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.Myndighet til å innkreve eller pålegge sektoravgifter og gebyr kan delegeres til private, jf. § 1-4.Departementet kan gi forskrift om sektoravgift og gebyr, herunder om unntak fra plikten til å betale sektoravgift og gebyr. § 17-2Vederlag
For å fremme effektiv bruk av ressurser kan det kreves vederlag for tilgang til frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser. Vederlaget kan fastsettes ved vedtak eller ved at ressursene tildeles etter auksjon eller annen konkurranse.Krav om vederlag for tilgang til frekvensressurser kan blant annet fastsettes ved tildeling, forlengelse eller fornyelse av frekvenstillatelser, jf. §§ 11-2 til 11-4, 11-8 og 11-9. Ved fastsettelse av vederlaget skal det blant annet tas hensyn til verdien av ressursene, kostnader knyttet til vilkår for bruk av ressursene, og at vederlag for frekvensressursene først bør kreves inn når frekvensene kan tas i bruk.Krav om vederlag er tvangsgrunnlag for utlegg.Departementet kan gi forskrift om vederlag, herunder om innkrevingen og måten vederlaget skal innkreves på. Kapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre lover
§ 18-2Overgangsbestemmelser
Enkeltvedtak og forskrift med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon eller eldre lover på området for elektronisk kommunikasjon som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse, skal fortsatt gjelde. Herunder opprettholdes forpliktelser som er pålagt tilbyder med sterk markedsstilling med hjemmel i eller i medhold av lov, inntil nye enkeltvedtak med hjemmel i denne lov er iverksatt.Nasjonale frekvensplaner og nasjonale nummerplaner som er fastsatt med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon eller eldre lover og som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse, videreføres.