Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1-1Formål
Loven skal- bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser, herunder forebygge, avdekke og motvirke utenlandske trusler mot Norge og norske interesser
- bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet
- sikre at Etterretningstjenestens virksomhet utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.
§ 1-2Virkeområde
Loven gjelder for Etterretningstjenesten og for andre enheter og personer underlagt sjefen for Etterretningstjenestens kommando eller instruksjonsmyndighet.Loven gjelder ikke innhenting og annen behandling av informasjon som utelukkende gjennomføres av Etterretningstjenesten som ledd i en internasjonal operasjon med folkerettslig mandat. § 1-3Definisjoner
I denne loven menes med:- personopplysning: enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person
- behandling av personopplysninger: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke
- etterretningsformål: formål om å ivareta en eller flere av Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3
- etterretningsmål: objekt, person, virksomhet eller annet som informasjonsinnhentingen retter seg mot
- målsøking: systematisk arbeid for å identifisere nye etterretningsmål
- målrettet innhenting: systematisk arbeid for å finne informasjon knyttet til identifiserte etterretningsmål
- overskuddsinformasjon: informasjon som er uten interesse for etterretningsformål
- rådata: ubearbeidet eller automatisk bearbeidet informasjon i enhver form hvis etterretningsverdi ikke er vurdert
- bulk: informasjonssamlinger og datasett hvorav en vesentlig andel av informasjonen antas å være irrelevant for etterretningsformål
- utlevering: enhver formidling av opplysninger, både skriftlig og muntlig, til mottaker utenfor Etterretningstjenesten som ikke utfører tjeneste eller oppdrag for tjenesten.
Kapittel 2. Organisering, styring og kontroll
§ 2-1Nasjonal tjeneste
Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er en del av Forsvaret og underlagt forsvarssjefens kommando.Etterretningstjenesten skal være under nasjonal kontroll. Det skal sikres nasjonal kontroll med hvilken informasjon som gjøres kjent for utenlandske samarbeidspartnere. § 2-2Oppdragsstyring
Departementet koordinerer og prioriterer myndighetenes etterretningsbehov, og fastsetter årlig et prioriteringsdokument for nasjonale etterretningsbehov.Departementet bestemmer prosedyrer for prioritering av sivile etterretningsbehov som ikke dekkes av prioriteringsdokumentet. Forsvarssjefen bestemmer prosedyrer for prioritering av etterretningsbehov i Forsvaret som ikke dekkes av prioriteringsdokumentet. § 2-3Departementets styring og kontroll
Departementet ivaretar styring og kontroll med Etterretningstjenesten gjennom forsvarssjefen hvis ikke annet er fastsatt i denne loven. Økonomi- og virksomhetsstyring ivaretas gjennom Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten.Departementet kan fastsette andre særlige ordninger og rapporteringsrutiner for ivaretakelse av styring og kontroll. Kapittel 3. Oppgaver
§ 3-1Informasjonsinnhenting om utenlandske trusler
Etterretningstjenesten skal innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til å avdekke og motvirke- trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet, territorielle integritet og politiske og økonomiske handlefrihet
- alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge
- alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet
- fremmed etterretningsvirksomhet
- fremmede sabotasje- og påvirkningsoperasjoner
- grenseoverskridende terrorisme
- spredning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr og materiale for fremstilling av slike våpen
- internasjonal våpenhandel som kan utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel
- eksport av sanksjonerte, listeførte eller sensitive varer og tjenester.
Kapittel 4. Forbud mot innhenting i Norge og andre særskilte forbud
§ 4-1Forbud mot innhenting i Norge
Etterretningstjenesten skal ikke benytte innhentingsmetoder etter kapittel 6 overfor personer i Norge.Ved tvil om en person befinner seg i Norge eller utlandet, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet. For dette formålet skal det kun brukes informasjon fra norske myndigheter, utenlandske samarbeidspartnere, åpne kilder eller egen innhenting i utlandet. § 4-2Fremmed statsaktivitet i Norge
Etterretningstjenesten kan uten hinder av § 4-1 benytte innhentingsmetoder etter kapittel 6 overfor utenlandske og statsløse personer i Norge som opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør.Ved tvil om en person opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet. For dette formålet skal det kun brukes informasjon fra norske myndigheter, utenlandske samarbeidspartnere, åpne kilder eller egen innhenting i utlandet.Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen bestemme at Etterretningstjenesten uten hinder av § 4-1 kan innhente enhver opplysning som har betydning for Forsvarets evne til å håndtere fiendtlig militær aktivitet.Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 16 juni 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900). Kapittel 5. Grunnvilkår for innhenting og utlevering av informasjon
§ 5-1Grunnvilkår for målsøking
Etterretningstjenesten kan iverksette målsøking når det er saklig grunn til å undersøke om innhenting kan frembringe informasjon som er relevant for etterretningsformål. § 5-2Grunnvilkår for målrettet innhenting
Etterretningstjenesten kan iverksette målrettet innhenting når konkrete holdepunkter gir grunn til å undersøke om innhenting kan frembringe informasjon som er relevant for etterretningsformål.Målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.Tillatelse til å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900). Kapittel 6. Metoder for innhenting av informasjon som kan medføre inngrep overfor den enkelte
§ 6-1Generelle vilkår
Etterretningstjenesten kan for etterretningsformål bruke metoder for innhenting av informasjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet når grunnvilkårene etter kapittel 5 er oppfylt, og innhentingen ikke strider mot loven for øvrig.Metodene kan brukes fordekt overfor personer som er gjenstand for eller på annen måte berøres av dem.Bruken skal avsluttes dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede. § 6-2Åpne kilder
Etterretningstjenesten kan innhente åpent tilgjengelig informasjon. Informasjon er ikke åpent tilgjengelig dersom tilgang krever aktiv fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer. § 6-3Menneskebasert innhenting
Etterretningstjenesten kan innhente informasjon gjennom systematisk samhandling med mennesker i det fysiske eller digitale rom. Tjenesten kan finne, verifisere, kultivere, rekruttere, trene og føre kilder i den hensikt å innhente ikke åpent tilgjengelig informasjon eller legge til rette for slik innhenting. Kapittel 7. Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon
§ 7-1Generelle vilkår og virkeområde
Etterretningstjenesten kan for etterretningsformål innhente elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen når grunnvilkårene etter kapittel 5 er oppfylt, bestemmelsene i kapittel 7 og 8 følges, og innhenting ikke strider mot loven for øvrig.Bestemmelsene i kapittel 7 og 8 kommer bare til anvendelse der det er nødvendig at tilbydere som nevnt i § 7-2 legger til rette for innhentingen. § 7-2Tilretteleggingsplikt for ekomtilbydere
Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3, skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting, lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved å- gi informasjon om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter
- tillate at tjenesten installerer utstyr og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder
- medvirke til teknisk drift og vedlikehold av etablerte løsninger
- bidra til at tjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester
- sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer
- medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige løsninger.
Tilretteleggingen skal ikke forringe elektroniske kommunikasjonstjenester for brukerne. Merutgifter for tilbyder som følge av tilretteleggingen skal dekkes av staten.Departementet kan gi forskrift om tilretteleggingsplikten etter første ledd og prinsipper for utregning av merutgifter etter andre ledd.Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900). Kapittel 8. Domstolskontroll
Kapitteloverskrift endret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 29 sep 2023 nr. 1522).§ 8-1Kjennelse om tillatelse til tilrettelagt innhenting mv.
Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse til å- gi pålegg om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd
- iverksette søk i lagrede metadata etter § 7-8
- iverksette målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9
- iverksette målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd
- behandle opplysninger som omfattes av § 9-6 første ledd.
Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen.Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen.Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900). Kapittel 9. Behandling av personopplysninger etter innhenting
§ 9-1Forholdet til personopplysningsloven
Dette kapittelet gjelder for Etterretningstjenestens behandling av personopplysninger for etterretningsformål når personopplysninger behandles helt eller delvis automatisert eller behandles ikke-automatisert og inngår i eller skal inngå i et register.For behandling av personopplysninger for andre formål enn etterretningsformål gjelder bestemmelsene i personopplysningsloven, med de unntak som følger av § 2-7 første ledd og eventuelle tilpassede skjermingsregler i medhold av § 11-4 tredje ledd. § 9-2Behandlingsgrunnlag
Etterretningstjenesten kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for etterretningsformål. § 9-3Unntak for innhenting av personopplysninger
Med unntak av § 9-4 gjelder ikke bestemmelsene i dette kapittelet for behandling i form av innhenting. Behandling i form av innhenting reguleres i kapittel 3 til kapittel 8. Kapittel 10. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling
§ 10-1Nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Etterretningstjenesten skal samarbeide med andre norske myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom samt andre prioriterte saksområder.Etterretningstjenesten skal etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land, forsvarsallianser som Norge deltar i, og andre internasjonale organisasjoner. Departementets beslutning skal innhentes i saker som nevnt i § 2-5. § 10-2Utlevering av etterretningsinformasjon som ledd i nasjonalt samarbeid
Etterretningstjenesten kan utlevere etterretningsinformasjon til andre norske myndigheter dersom- utleveringen skjer for etterretningsformål eller er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver eller hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte
- utlevering av informasjon som Etterretningstjenesten har mottatt fra en tredjepart, skjer med dennes samtykke
- utlevering av personopplysninger er i samsvar med kapittel 9
- utleveringen er forholdsmessig etter § 5-4
- utleveringen er forsvarlig i lys av opplysningenes kvalitet, hvem som er mottaker av opplysningene, og hvordan mottakeren antas å bruke dem
- utleverte opplysninger forventes å bli forsvarlig sikkerhetsmessig behandlet.
Utlevering med sikte på innhenting eller andre tiltak hos mottaker på vegne av Etterretningstjenesten kan bare skje dersom tjenesten selv ville hatt adgang til å gjennomføre innhentingen eller tiltaket.Utlevering skal skje med notoritet.Denne paragrafen gjelder ikke for utlevering av informasjon til EOS-utvalget og andre tilsyns- og kontrollinstanser. Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser
§ 11-1Forholdet til forvaltningsloven
§ 11-2Taushetsplikt
Enhver som gjør arbeid eller tjeneste for Etterretningstjenesten, skal bevare livsvarig taushet om informasjon som vedkommende blir kjent med gjennom arbeidet eller tjenesten, dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.Ansatte i Etterretningstjenesten skal bevare livsvarig taushet om eget eller andres tilsettingsforhold.Taushetsplikten etter første ledd gjelder også for enhver som blir kjent med sikkerhetsgradert informasjon etter § 2-4 tredje ledd.Informasjon som nevnt i første til tredje ledd kan ikke utnyttes i virksomhet utenfor Etterretningstjenesten.Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter bestemmelsene i denne loven eller etter regler fastsatt i annen lov, eller at opplysninger gjøres kjent for andre i Etterretningstjenesten i samsvar med gjeldende autorisasjonsregler og prinsippet om tjenstlig behov. Kapittel 12. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 12-1Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid. § 12-3Endringer i andre lover