Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1Lovens formål
Lovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser. § 2Definisjon av foretak
Med foretak menes i denne loven enhver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet. § 3Generelle unntak fra loven
Loven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår.Kongen kan gi forskrift om unntak fra hele eller deler av denne loven for bestemte markeder eller næringer. Kongen i statsråd skal gi forskrift om unntak fra §§ 10, 11, 41 og 42 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.Endret ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307). § 4Forholdet til andre lover
Dersom et forhold som faller inn under loven, også går inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning av de forskjellige myndigheters virkeområde. § 5Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for vilkår, avtaler og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket.Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjelde for vilkår, avtaler og handlinger som utelukkende har eller er egnet til å ha virkning utenfor riket.Kongen kan ved forskrift bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard. § 6Varighet av enkeltvedtak
Enkeltvedtak etter denne loven skal normalt gjelde for et bestemt tidsrom. Enkeltvedtak skal normalt ikke gjelde mer enn fem år og aldri i mer enn ti år. Virkningstiden bør fremgå av vedtaket.Regelen i første ledd er ikke til hinder for at enkeltvedtak kan fornyes. § 7Overlevering av taushetsbelagte opplysninger til fremmede staters konkurransemyndigheter og internasjonale organisasjoner
For å oppfylle Norges folkerettslige avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater og internasjonale organisasjoner opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler.Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurransetilsynet og bare for det formål som samtykket omfatter.Annet ledd gjelder ikke ved utlevering av opplysninger som skjer på grunnlag av avtale mellom de nordiske landene om samarbeid i konkurransesaker.Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplysninger etter første til tredje ledd.Endret ved lov 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737). Kapittel 2. Konkurransemyndighetenes organisasjon og oppgaver
§ 8Konkurransemyndighetenes organisasjon mv.
Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet, Konkurranseklagenemnda og Konkurransetilsynet.Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda er uavhengige forvaltningsorganer som er administrativt underordnet Kongen og departementet.Kongen eller departementet kan ikke instruere Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda om behandlingen av enkeltsaker. Kongen eller departementet kan heller ikke gi Konkurranseklagenemnda generelle instrukser om hvordan myndighet etter loven skal utøves. Kongen kan pålegge Konkurransetilsynet å ta en sak opp til behandling.Kongen eller departementet kan ikke av eget tiltak omgjøre Konkurransetilsynets eller Konkurranseklagenemndas vedtak. Konkurranseklagenemnda kan ikke av eget tiltak omgjøre Konkurransetilsynets vedtak. Konkurranseklagenemnda kan omgjøre egne vedtak som må anses ugyldige.Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkurransetilsynets organisasjon og virksomhet.Endret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376). § 9Konkurransetilsynets oppgaver
Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markeder, blant annet ved å- kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes
- foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger
- iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet
- håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54
- påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter
- gjennomføre markedsetterforskning i samsvar med kapittel 9.
Hvis Konkurransetilsynet krever det, skal organet som forestår tiltaket som nevnt i første punktum bokstav e, svare tilsynet innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant annet redegjøres for hvordan konkurransemessige hensyn vil bli ivaretatt.
Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker.Endret ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307). Kapittel 3. Forbudte konkurransebegrensninger
§ 10Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i- å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
- å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
- å dele opp markeder eller forsyningskilder,
- å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
- å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten- å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller
- å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd. Kapittel 4. Kontroll med foretakssammenslutninger mv.
§ 16Inngrep mot foretakssammenslutninger mv.
Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. Forbudet kan omfatte utfyllende bestemmelser som er nødvendige for at formålet med forbudet blir oppnådd.Dersom Konkurransetilsynet finner at avhjelpende tiltak foreslått av melderne vil avbøte de konkurransebegrensende virkningene som foretakssammenslutningen kan føre til, skal tilsynet fatte vedtak om inngrep hvor foretakssammenlutningen tillates på disse vilkår. Konkurransetilsynet kan knytte forpliktelser til vedtaket for å sikre at vilkårene oppfylles.Dersom en foretakssammenslutning er gjennomført, kan forbud etter første ledd omfatte påbud om avhendelse av aksjer eller andeler som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen, eller andre tiltak som er egnet til å gjenopprette den konkurransemessige situasjonen som forelå før foretakssammenslutningen ble gjennomført.Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første ledd. Etter forslag fra melderne kan tilsynet oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter annet ledd. Forvalteren får sin godtgjørelse dekket av og kan inngå avtaler på vegne av dem som vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalters stilling.I den utstrekning opprettelsen av et fellesforetak som utgjør en foretakssammenslutning etter § 17, har til formål eller virkning å samordne fortsatt uavhengige foretaks konkurransemessige atferd, skal denne samordningen vurderes etter § 10 med sikte på å fastslå om det skal gripes inn mot foretakssammenslutningen.Endret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 671). Kapittel 5. Prisopplysning og offentlighet
§ 22Offentlighet
Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda og departementet skal offentliggjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse om vedtakets hovedinnhold.Endret ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376). § 23Prisopplysning mv.
Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen, pålegge foretak å merke, ha oppslag om eller gi annen underretning om pris, forretningsvilkår og kvalitet ved salg av varer og tjenester. Kongen kan gi forskrift om det samme.Endret ved lov 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683). Kapittel 6. Saksbehandling ved undersøkelser og kontroll
§ 24Opplysningsplikt og gransking
Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opplysninger som disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges folkerettslige avtaler med en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte og fra grupper av foretak og kan nedtegnes og lagres som lydopptak.På samme vilkår som nevnt i første ledd kan konkurransemyndighetene for gransking kreve utlevert alle typer informasjon og bærere av slik informasjon.Opplysninger som kreves etter første og annet ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet.Første og annet ledd gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 25.Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for opplysningsplikt og gransking.Endret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 14 juni 2019 nr. 23 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 14 juni 2019 nr. 737). Kapittel 7. Sanksjoner og tvangsmulkt
Overskriften endret ved lov 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633).§ 28Tvangsmulkt
For å sikre at enkeltvedtak i medhold av denne lov og pålegg etter § 24 overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en løpende mulkt til staten inntil forholdet er rettet.Konkurransetilsynet bestemmer når mulkten begynner å løpe. Konkurransetilsynet kan helt eller delvis frafalle kravet om påløpt mulkt.Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt. § 29Overtredelsesgebyr
Et foretak eller en sammenslutning av foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller sammenslutningen av foretak eller noen som handler på deres vegne, forsettlig eller uaktsomt- overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19 første ledd,
- overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 16 a, 23 eller 42,
- unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 18 tredje eller femte ledd, 24 eller 25,
- gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
- bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
- overtrer forskrift i medhold av 14, §§ 18 niende ledd eller 23, eller
- medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på foretakets omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter § 30 og § 31.Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Konkurranseklagenemnda. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket er mottatt. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket klager til Konkurranseklagenemnda eller går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved overtredelse av § 10 eller § 11 i denne loven. Andre overtredelser foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens § 25 eller meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak truffet i medhold av loven.Det skal beregnes renter av overtredelsesgebyr etter første ledd i samsvar med forsinkelsesrenteloven fra det tidspunktet Konkurransetilsynets vedtak er endelig eller saken er rettskraftig avgjort. Det skal også beregnes renter av overtredelsesgebyret fra forfallstidspunktet i tredje ledd og frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe. Rentesatsen etter andre punktum skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. Konkurransetilsynet kan ettergi renter etter andre punktum helt eller delvis dersom vedtaket ikke er endelig eller saken ikke er rettskraftig avgjort innen tre år fra vedtak om overtredelsesgebyr ble fattet og dette ikke skyldes forhold på foretakets side.Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr og beregning av renter etter femte ledd.Endret ved lover 17 des 2004 nr. 100 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1683), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 14 juni 2013 nr. 35 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 633), 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), 16 des 2022 nr. 94 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2248), 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307). Kapittel 8. Klagenemnd for konkurransesaker
Kapitlet tilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 med § 35 til § 40 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376).§ 35Konkurranseklagenemndas oppgaver mv.
Konkurranseklagenemnda skal behandle klager over Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser, med unntak av vedtak etter pristiltaksloven.Departementet behandler klager over vedtak eller avgjørelser Konkurranseklagenemnda treffer i første instans.Tilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376). § 36Konkurranseklagenemndas organisasjon, avgjørelser og vedtak
Konkurranseklagenemnda skal ha en leder og så mange medlemmer som er nødvendig for å utføre nemndas oppgaver.Lederen skal ha kompetanse tilsvarende kravene etter domstolloven § 54 første ledd. Lederen er embetsmann og utnevnes på åremål i seks år. Åremålet kan fornyes med én periode. De øvrige medlemmer av Konkurranseklagenemnda oppnevnes av Kongen for fire år, og kan gjenoppnevnes. Et oppnevnt nemndsmedlem kan ikke fratas vervet unntatt i tilfeller hvor det ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte.Konkurranseklagenemnda treffer avgjørelser og vedtak i et utvalg på tre medlemmer. I særlige tilfeller kan lederen beslutte at avgjørelser og vedtak skal treffes av en forsterket nemnd på fem medlemmer. Lederen fastsetter sammensetning av nemnda for hver enkelt sak.Konkurranseklagenemnda treffer vedtak og avgjørelser ved alminnelig flertall. Det skal opplyses om enstemmighet. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig og hvilke punkter uenigheten gjelder.Dersom det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling, kan nemndas leder beslutte at saksforberedende avgjørelser om innsyn etter offentleglova eller forvaltningsloven kan treffes av sekretariatet. Nemndas leder kan også beslutte at klager på Konkurransetilsynets avslag på krav om innsyn og krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven skal behandles av ett nemndsmedlem.Konkurranseklagenemndas sekretariat skal utføre de oppgavene som lederen pålegger, som er fastsatt i instruks eller som fremgår av forskrift etter denne lov.Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av og saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda.Tilføyd ved lov 15 apr 2016 nr. 2 (ikr. 1 apr 2017 iflg. res. 24 mars 2017 nr. 376), endret ved lov 16 des 2022 nr. 94 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2248). Kapittel 9 Markedsetterforskning
Kapittel tilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307).§ 41Igangsetting av markedsetterforskning
Konkurransetilsynet kan gjennomføre en markedsetterforskning i ett eller flere markeder eller deler av markeder hvis det foreligger forhold som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli vesentlig begrenset i strid med lovens formål.Før det treffes beslutning om å åpne en markedsetterforskning, skal Konkurransetilsynet gjennomføre en høring av et utkast til beslutning om markedsetterforskning. Høringsfristen skal være minst seks uker.Etter at høringen er avsluttet, skal Konkurransetilsynet beslutte om det skal gjennomføres en markedsetterforskning. Beslutningen skal tas uten ugrunnet opphold, og senest innen fire måneder etter høringsfristens utløp. En beslutning om å gjennomføre en markedsetterforskning skal offentliggjøres uten ugrunnet opphold etter at beslutningen ble truffet. Beslutningen kan ikke påklages.Utkast til beslutning etter annet ledd og beslutning etter tredje ledd om å gjennomføre en markedsetterforskning skal inneholde informasjon om hvilke varer, tjenester, aktører og markeder som vil være omfattet av markedsetterforskningen.Tilføyd ved lov 20 des 2024 nr. 100 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3307). Kapittel 10. Ikrafttredelse m.m.