Solvens II-forskriften

1. begrunner det begrensede anvendelsesområde for den interne modellen,
2. godtgjør at solvenskapitalkravet som følger av den interne modellen reflekterer foretakets risikoprofil og prinsippene i finansforetaksloven § 14-10 på en bedre måte enn standardmetoden, og
3. godtgjør at den interne modellen er utformet slik at den kan kombineres med standardmetoden for beregning av det samlede solvenskapitalkravet.

1. Modellen skal baseres på hensiktsmessige forsikringstekniske og statistiske metoder, realistiske forutsetninger og pålitelige data og annen informasjon.
2. Dataene skal oppdateres minst årlig.
3. Modellen skal dekke alle relevante risikoer slik at den kan anvendes i samsvar med § 15.
4. Modellen skal reflektere risikoer knyttet til vesentlige finansielle garantier og avtalefestede opsjoner samt ta hensyn til forventede utbetalinger til forsikringstakere og andre forsikrede.
5. Modellen kan hensynta diversifiseringseffekter hvis de er målt på en tilfredsstillende måte.
6. Ved bruk av risikoreduserende teknikker skal modellen gjenspeile kredittrisiko og andre risikoer på en hensiktsmessig måte.
7. Modellen kan bare ta hensyn til handlingsregler fastsatt av foretakets ledelse (fremtidige ledelseshandlinger) hvis det er sannsynlig at de blir iverksatt og modellen tar høyde for tiden det tar å gjennomføre handlingene.

1. ekstrapoleringen av rentekurven,
2. volatilitetsjusteringen og
3. matching-justeringen, herunder endringer i sammensetningen av den tilordnede porteføljen av eiendeler.

1. utforming og bruk av modellen,
2. uavhengig testing og etterprøving av modellen,
3. dokumentasjon av modellen og av eventuelle påfølgende endringer av denne,
4. analyser av modellen og utarbeidelse av resultatrapportering, og
5. rapportering til styret og ledelsen om modellens funksjon, forslag til forbedringer og om status for eventuelle utbedringer.

1. samordne beregningen av forsikringstekniske avsetninger,
2. sikre at metoder, modeller og forutsetninger i beregningen av forsikringstekniske avsetninger er hensiktsmessige,
3. vurdere om dataene som benyttes i beregningen av forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige og av nødvendig kvalitet,
4. sammenlikne beste estimat mot foretakets erfaringer,
5. informere styret og ledelsen om hvorvidt beregningen av forsikringstekniske avsetninger er pålitelige og tilstrekkelige,
6. etterprøve forenklede beregninger av beste estimat som er basert på tilnærmede verdier (approksimasjoner) og individuelle vurderinger av meldte skadetilfeller (saksavsetninger),
7. uttale seg om foretakets retningslinjer for tegning av forsikringer,
8. uttale seg om foretakets gjenforsikringsordninger er tilstrekkelige, og
9. bidra til effektiv gjennomføring av risikostyringssystemet, særlig med hensyn til risikomodelleringen som danner grunnlaget for beregningen av solvenskapitalkravet og egenvurderingen av foretakets kapitalbehov.

1. gruppesolvens,
2. risikokonsentrasjon og gruppeinterne transaksjoner og
3. risikostyring og internkontroll

helt eller delvis også skal få anvendelse for forsikringsforetak som selv er datterforetak til et annet forsikringsforetak eller annet holdingforetak i finanskonsern med hovedkontor i annen stat i EØS.

1. Systemet for risikostyring og internkontroll i morselskapet dekker virksomheten i datterforetaket og morselskapet anses å utøve forsvarlig virksomhetsstyring i datterforetaket.
2. Morselskapet har fått tillatelse til å rapportere egenvurderingen av risiko og solvens samlet.
3. Morselskapet har fått tillatelse til å utferdige én rapport om solvens og finansiell stilling.

1. forsikringstekniske avsetninger for livsforsikringsvirksomheten beregnet etter reglene i finansforetaksloven § 14-8 med forskrifter, etter fradrag for beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko, og
2. summen av premiereserve, bufferfond, premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond beregnet etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 3 med forskrifter,

for de tilfeller der beløpet nevnt i bokstav a er større enn beløpet nevnt i bokstav b.

1. standardparameteren for den durasjonsbaserte undermodulen for aksjerisiko og
2. standardparameteren for aksjerisiko uten bruk av denne undermodulen.

1. Opplysninger som forsikringsforetaket skal oversende Finanstilsynet på årlig basis eller sjeldnere, skal oversendes senest

   1. 20 uker etter regnskapsåret som avsluttes senest 31. desember 2016
   2. 18 uker etter regnskapsåret som avsluttes senest 31. desember 2017
   3. 16 uker etter regnskapsåret som avsluttes senest 31. desember 2018.
2. Opplysninger som forsikringsforetaket skal oversende Finanstilsynet hvert kvartal, skal oversendes senest

   1. 8 uker etter kvartaler som avsluttes i 2016
   2. 7 uker etter kvartaler som avsluttes i 2017
   3. 6 uker etter kvartaler som avsluttes i 2018.
3. For forsikringsforetakets offentliggjøring av årlig rapport om solvens og finansiell stilling, jf. finansforetaksloven § 14-12, gjelder fristene i bokstav a) tilsvarende.

1. Forskrift 10. mai 1991 nr. 301 om minstekrav til forsikringstekniske avsetninger og utarbeiding av risikostatistikk i skadeforsikring og gjenforsikring.
2. Forskrift 18. november 1992 nr. 1242 om minstekrav til forsikringstekniske avsetninger og utarbeiding av risikostatistikk i skadeforsikring og gjenforsikring (utfyllende).
3. Forskrift 19. mai 1995 nr. 482 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske skadeforsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper.
4. Forskrift 19. desember 1996 nr. 1320 om forsikringstekniske avsetninger ved koassuranse i skadeforsikring innen EØS.
5. Forskrift 22. desember 2006 nr. 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikringskonsern.
6. Forskrift 17. desember 2007 nr. 1456 om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning.