Forskriften gjelder spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger innen avgrensede deler av de medisinske fagområdene, jf. forskriftens vedlegg 1.Forskriften gjelder også spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger der dette er særskilt angitt, jf. § 34.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019).
§ 2Spesialistutdanningen for leger
Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del.Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen ytes jevnlig og i gjennomsnitt tilsvare minimum 42 timer per år i den tid lege i spesialisering har praktisk tjeneste i en registrert utdanningsvirksomhet.Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. De to årene skal beregnes etter kravene i § 31. Spesialistutdanningen i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over tre år.Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. § 19 første ledd, eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet, jf. § 19 andre ledd. Utdanning utenfor godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter kan gjennomføres der dette er avtalt mellom utdanningsvirksomheten og andre virksomheter.Den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter eller tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av forskriftens vedlegg 2. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019) og 26 feb 2019 nr. 145 (i kraft 1 mars 2019), 9 des 2020 nr. 2780 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3790 (i kraft 1 jan 2022), 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025).
Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger
§ 3aHelse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 1 om legespesialitetene.Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025).
§ 3bHelsedirektoratet
Direktoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. For å bidra til enhetlig spesialistutdanning innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan direktoratet blant annet gi anbefalinger om utarbeidelse av og innhold i utdanningsvirksomhetenes utdanningsplaner.Direktoratet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål. Direktoratet kan også gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer av leger i spesialisering.Direktoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning, godkjenning eller registrering av utdanningsvirksomheter mv. som bestemt i denne forskriften.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019), 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 3).
Kapittel 3. Stillinger for leger i spesialisering
§ 8Krav til stillinger og praksis for leger i spesialisering
Spesialistutdanning skal gjennomføres i særskilte stillinger for leger i spesialisering. Dette gjelder ikke for spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.Stillingene skal utlyses og det skal stå i utlysningsteksten at den ledige stillingen er en stilling for lege i spesialisering.For leger i spesialisering ved godkjente utdanningsvirksomheter, skal stillingene være heltidsstillinger. En lege kan likevel ansettes på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 6), 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025).
§ 9Generelle vilkår for tiltredelse
Arbeidsgiveren skal påse at leger som tiltrer i stillinger for leger i spesialisering har
tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.
Tilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 7).
Kapittel 4. Utdanningsvirksomheter for leger
§ 19Utdanningsvirksomheter
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter, jf. § 20.En registrert utdanningsvirksomhet er en kommune som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten allmennmedisin, jf. § 21. For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er en registrert utdanningsvirksomhet en kommune eller en annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. For at en bedriftshelsetjeneste skal kunne registrere seg som utdanningsvirksomhet for spesialiteten arbeidsmedisin, må bedriftshelsetjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område kapittel 2.Tilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019).
§ 20Godkjenning av utdanningsvirksomhet
Utdanningsvirksomheter godkjennes av Helsedirektoratet etter søknad. Helsedirektoratet kan fastsette hvordan det skal søkes og hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.Godkjenning av utdanningsvirksomheten skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal tilby utdanning i. En vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialiteten skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra vesentlighetskravet dersom minst en tredjedel av læringsmålene for den enkelte spesialitet kan oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten og virksomheten har inngått samarbeidsavtale med godkjent utdanningsvirksomhet om gjennomføring av de læringsmålene virksomheten selv ikke kan tilby.Godkjenningen skal baseres på en vurdering av om utdanningsvirksomheten oppfyller kravene i § 22, § 24 og § 25 for den eller de spesialitetene det søkes for. Før det fattes vedtak skal direktoratet be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer når det gjelder kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Helsedirektoratet skal påse at også regionale helseforetak og andre aktører med interesse i saken gis anledning til å gi uttalelse.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 18), 30 aug 2023 nr. 1375 (i kraft 1 sep 2023).
Kapittel 5. Spesialistgodkjenning av leger
§ 29Spesialistgodkjenning
Helsedirektoratet skal gi spesialistgodkjenning etter søknad fra legen dersom følgende vilkår er oppfylt:
Det er dokumentert at læringsmålene for utdanningens første del og for den aktuelle spesialiteten i forskriftens vedlegg 2 er oppnådd.
Søknaden kan avslås dersom det foreligger forhold som ville gitt grunn til å tilbakekalle spesialistgodkjenningen etter helsepersonelloven § 57.Ved innføring av en ny legespesialitet, kan Helsedirektoratet gi spesialistgodkjenning til en lege selv om utdanningen i spesialiteten ikke er gjennomført i samsvar med kravet i § 2 andre ledd om utdanningens forskjellige deler, kravet i § 2 tredje ledd om at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifisert lege og kravet i § 2 sjette ledd jf. § 8 første ledd om at den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter i særskilte stillinger for lege i spesialisering. Søknad om slik spesialistgodkjenning må være sendt Helsedirektoratet innen to år etter ikrafttredelse av ny legespesialitet fastsatt i forskriftens vedlegg 1 og vedlegg 2.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 24), 21 juni 2019 nr. 854.
Kapittel 6. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger
§ 34Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger
Departementet fastsetter hvilke avgrensede deler av odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning i.Helsedirektoratet gir godkjenning for gjennomført spesialistutdanning.Departementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av spesialistutdanning av tannleger og om vilkår for godkjenning som spesialist. Departementet kan blant annet bestemme at søkere må gjennomgå prøve for å kunne godkjennes som spesialist.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 29).
Kapittel 7. Klager, overgangsregler og ikrafttredelse
§ 35Klage på Helsedirektoratets vedtak
Statens helsepersonellnemnd er klageinstans for vedtak om avslag på søknad om
avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravene om å ha ansatte spesialister etter § 22 andre ledd
avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten etter § 25 fjerde ledd
avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen skal være godkjent spesialist etter § 25 femte ledd
avslag om eller tilbaketrekning av godkjenning av utdanningsvirksomhet etter § 20 første ledd første punktum eller § 27 andre ledd første punktum
avslag på registrering av utdanningsvirksomhet etter § 21 første ledd.
Med læringsmål menes i spesialistforskriften hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter:
Kompetansenivå
Kunnskap
Ferdigheter
Laveste kompetansenivå
Ha kjennskap til Kjenne til
Ha kjennskap til Kjenne til
Mellomste kompetansenivå
Ha kunnskap om
Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå
Ha god kunnskap om
Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.
A. Felles kompetansemål (FKM) del 1–3
Vedlegg 2 del A tilføyd ved forskrift 16 jan 2017 nr. 46 (i kraft 17 mars 2017), endret ved forskrift 28 aug 2019 nr. 1123 (i kraft 1 mars 2020, se endringsforskriften del II for overgangsbestemmelse), endret i sin helhet ved forskrift 28 mars 2021 nr. 1068, endret ved forskrifter 25 aug 2023 nr. 1372 (i kraft 1 sep 2024), 24 jan 2025 nr. 114 (i kraft 1 sep 2025, gjelder Del 1, kapittelet ble endret i sin helhet, se endringsforskriften for overgangsregler, se tidligere versjon av kapittel A Del 1 lenger ned), 24 jan 2025 nr. 114 (i kraft 1 mars 2026, gjelder Del 2-3).
Endringshistorikk
32 endringer siden 2001
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
11. september 2026
Kunngjøringsnummer:
2026-1039
Ikrafttredelse:
2026-10-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
25. juni 2026
Kunngjøringsnummer:
2026-0802
Ikrafttredelse:
2026-09-01, 2027-03-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
4. februar 2025
Kunngjøringsnummer:
2025-0091
Ikrafttredelse:
2025-09-01, 2026-03-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
22. januar 2025
Kunngjøringsnummer:
2025-0060
Ikrafttredelse:
2025-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
16. desember 2024
Kunngjøringsnummer:
2024-1435
Ikrafttredelse:
2025-01-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Forskrift om endring i spesialistforskriften
Kunngjort:
20. september 2024
Kunngjøringsnummer:
2024-0974
Ikrafttredelse:
2025-03-01, 2025-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia
Kunngjort:
23. november 2023
Kunngjøringsnummer:
2023-1267
Ikrafttredelse:
Departementet bestemmer
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
31. august 2023
Kunngjøringsnummer:
2023-0953
Ikrafttredelse:
2023-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
31. august 2023
Kunngjøringsnummer:
2023-0938
Ikrafttredelse:
2024-03-01, 2024-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
18. oktober 2022
Kunngjøringsnummer:
2022-1364
Ikrafttredelse:
2022-10-11, 2023-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
3. oktober 2022
Kunngjøringsnummer:
2022-1290
Ikrafttredelse:
2022-09-27
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
31. august 2022
Kunngjøringsnummer:
2022-1166
Ikrafttredelse:
2022-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
22. desember 2021
Kunngjøringsnummer:
2021-2305
Ikrafttredelse:
2022-01-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i forskrifter ved innføring av kjønnsnøytral tittel
Kunngjort:
24. september 2021
Kunngjøringsnummer:
2021-1624
Ikrafttredelse:
2021-09-17
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
20. august 2021
Kunngjøringsnummer:
2021-1484
Ikrafttredelse:
2021-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
18. august 2021
Kunngjøringsnummer:
2021-1478
Ikrafttredelse:
2021-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
21. april 2021
Kunngjøringsnummer:
2021-0607
Ikrafttredelse:
2021-09-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
7. april 2021
Kunngjøringsnummer:
2021-0510
Ikrafttredelse:
2021-03-28
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
16. desember 2020
Kunngjøringsnummer:
2020-1817
Ikrafttredelse:
2021-01-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Endr. i spesialistforskriften
Kunngjort:
18. september 2020
Kunngjøringsnummer:
2020-1247
Ikrafttredelse:
2020-09-01, 2021-03-01
Ansvarlig departement:
Helse- og omsorgsdepartementet
Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)
§ 4De regionale helseforetakene
De regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for
at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet.
De regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019).
§ 5Kommunen
Kommunen har for utdanningens første del ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter § 17.Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til
at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin
helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven
samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser.
Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved
utarbeidelse av forslag til endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter
godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter som omfattes av § 19 første ledd.
Legeforeningen kan ivareta læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 5).
§ 7Lege i spesialisering
Lege i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen.Tilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019).
§ 10Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens første del
Før ansettelse i stillinger i utdanningens første del skal arbeidsgiveren sjekke at det i stillingsportalen ikke er registrert at legen allerede har akseptert et tilbud om en stilling i utdanningens første del som har vært lyst ut tidligere i samme halvår, jf. § 12 tredje ledd. Dette gjelder bare ordinære stillinger i utdanningens første del, ikke reststillinger.Før tiltredelsen skal arbeidsgiveren sjekke at legen ikke allerede har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 8).
§ 11Opprettelse og fordeling av stillinger i utdanningens første del
Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvor mange stillinger i spesialistutdanningens første del som skal opprettes i sykehusene og i kommunene. Helsedirektoratet fordeler antall stillinger i sykehus til hvert av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene oppretter stillinger innen helseregionen i de enkelte helseforetakene. Stillinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fastsettes fylkesvis av Helsedirektoratet, og fordeles til de enkelte kommunene i samråd med statsforvalteren.Helsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetaket eller den enkelte kommunen å ansette leger i utdanningens første del. Et slikt pålegg skal så langt som mulig gis i god tid før legen skal starte arbeidet. Helseforetaket eller kommunen skal få anledning til å uttale seg før slikt pålegg gis.Kommunen og helseforetak eller sykehus kan inngå avtale om opprettelse av stillinger i spesialistutdanningens første del utover stillinger som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet etter første ledd.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 9), 17 sep 2021 nr. 2821, 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025).
§ 12Utlysning av stillinger i utdanningens første del
Stillinger i utdanningens første del skal lyses ut i Helsedirektoratets stillingsportal. Søkerne ansettes på bakgrunn av søknader via portalen. Stillingene skal lyses ut samlet to ganger årlig. Helsedirektoratet fastsetter når søkerne tidligst kan gis tilbud om en stilling. Søknadsfristen skal formidles i god tid og skal ikke være kortere enn to uker. Tidligere utlyste stillinger som blir ledige (reststillinger), skal lyses ut fortløpende i portalen.Søkernes frist for å akseptere et tilbud etter første tilbudsrunde, skal ikke være kortere enn tre virkedager.Når en lege har akseptert et tilbud om stilling i utdanningens første del i en ordinær halvårlig utlysningspulje, skal arbeidsgiveren registrere dette i stillingsportalen og gjøre informasjonen tilgjengelig for andre arbeidsgivere. Helsedirektoratet skal gjøre merkingen av legens aksept av stillingen utilgjengelig for arbeidsgivere én uke før den aksepterte stillingens tiltredelsesdato. Helsedirektoratet skal etter søknad gjøre merkingen utilgjengelig, dersom den aksepterte stillingen er sagt opp på grunn av nedsatt funksjonsevne hos legen eller en person som legen har tilknytning til.Stillinger opprettet etter § 11 tredje ledd kan lyses ut fortløpende i portalen.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 10), 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025).
§ 13Kobling av stillinger i utdanningens første del
Kommunen og helseforetak eller sykehus skal samarbeide om å lyse ut stillinger koblet, slik at den som ansettes får gjennomført hele utdanningens første del innenfor en utlyst stilling. Helsedirektoratet kan pålegge helseforetak, sykehus og kommuner å lyse ut koblete stillinger. Stillingene i sykehuset og i kommunen er to ulike ansettelsesforhold. Stillingene kan kobles på en av følgende måter:
Søkeren ansettes samtidig i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak, og i en stilling i en bestemt kommune.
Søkeren ansettes først i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak. Søkeren gis deretter rett til ansettelse i én av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Søkeren skal ansettes i kommunen i rimelig tid før tjenesten der er planlagt å begynne.
§ 14Fullføring av utdanningens første del etter fravær
En lege som har hatt fravær som er lovfestet eller tariffestet og som skal komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del etter § 31 fjerde ledd, skal få tilbud om å fullføre utdanningens første del hos samme arbeidsgiver etter reglene i denne bestemmelsen.Helseforetaket, sykehuset og kommunen skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelsen i den nye stillingen blir så kort som mulig. Den nye stillingen skal ikke lyses ut.Har legen hatt fravær fra en stilling i et sykehus eller i et helseforetak, skal legen tilbys å fullføre sykehusdelen i utdanningens første del ved samme sykehus eller helseforetak. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i sykehus på minst ett år.Har legen hatt fravær fra en stilling i en kommune, skal legen tilbys å fullføre kommunedelen i utdanningens første del i samme kommune. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i kommunen på minst seks måneder.Har legen blitt ansatt av en kommune i en koblet stilling etter § 13 bokstav a og har hatt fravær fra stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en stilling i kommunen når en stilling i utdanningens første del blir ledig.Har legen rett til å bli ansatt i en kommune som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med, jf. § 13 bokstav b, og legen har hatt fravær fra en stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en ledig stilling i en av kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Kommunene skal avtale hvem av dem som skal tilby legen en ledig stilling. Helsedirektoratet kan i samråd med statsforvalteren pålegge en av kommunene å tilby en stilling.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 12), 21 juni 2019 nr. 854, 17 sep 2021 nr. 2821.
§ 15Ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller
Legen kan ansettes i en ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller dersom det er behov for det av andre grunner enn lovfestet eller tariffestet fravær. Dette skal ikke føre til bortfall av en stilling som ellers ville vært tilgjengelig for nye søkere. Den nye stillingen skal ikke utlyses.Leger som var ansatt i stilling i utdanningens første del under covid-19-utbruddet, og som ikke har oppnådd alle læringsmål i utdanningens første del, har rett til forlenget tjeneste, så lenge fraværet er en følge av covid-19-utbruddet.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 13), 19 mars 2020 nr. 400.
§ 16Tilskudd til kommunene
Kommunene mottar et økonomisk tilskudd for å medvirke til gjennomføringen av den praktiske tjenesten i utdanningens første del ved å ansette leger i stillinger opprettet etter § 11 første eller andre ledd. Dersom kommunen i en periode ikke har leger i spesialisering i utdanningens første del ansatt på grunn av forhold den ikke selv har kontroll over, skal kommunen likevel få tildelt tilskuddet.Misligholder kommunen sine forpliktelser etter forskriften, kan Helsedirektoratet bestemme at tilskuddet skal bortfalle eller at kommunen i en nærmere fastsatt periode fratas stillinger for utdanning av legespesialister i utdanningens første del.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 14), 16 des 2024 nr. 3129 (i kraft 1 jan 2025).
§ 17Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del
For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen
legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen
sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege
sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd
sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres
utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.
Kommunen kan inngå avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 15).
§ 18Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del
Før tiltredelse i stilling i utdanningens andre eller tredje del skal arbeidsgiveren sjekke at legen har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del. Dette gjelder ikke for leger som har gjennomført over halvparten av en spesialistutdanning i utlandet og som bare har en mindre del av læringsmålene i utdanningens første del som ikke er oppnådd. Læringsmål i utdanningens første del som ikke er oppnådd ved tiltredelsen må i disse tilfellene likevel oppnås i løpet av spesialistutdanningen.Tilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.Kravet i første ledd første punktum gjelder ikke dersom enkelte av læringsmålene i utdanningens første del ikke er oppnådd og utdanningsinstitusjonen kan bekrefte at dette skyldes en vesentlig endring eller bortfall av læringsaktiviteter som følge av covid-19-utbruddet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 16), 17 juni 2020 nr. 1211.
§ 21Registrering av utdanningsvirksomheter
Utdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av § 23 bokstav d).Registrering av utdanningsvirksomhet skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal legge til rette for.Når en virksomhet blir registrert, skal virksomheten regnes som registrert fra søknadstidspunktet.Tilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019), endret ved forskrift 26 aug 2022 nr. 1512 (i kraft 1 sep 2022).
§ 22Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen
Den godkjente utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet
ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og der minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte
dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet
dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten
legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.
Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravene i første ledd bokstav a om å ha ansatte spesialister. Det kan stilles vilkår ved fritaket.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 19).
§ 23Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen
Den registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet
legge til rette for helhetlige utdanningsløp
legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten
utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene
hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres
§ 24Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning
Godkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 20).
§ 25Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege
Overfor den enkelte lege i spesialisering skal utdanningsvirksomheten legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp for henholdsvis utdanningens første del og for utdanningens andre og tredje del. Virksomheten skal blant annet
sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov
legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen
legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
oppnevne en individuell veileder
utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.
Ved spesialistutdanning ved godkjente utdanningsvirksomheter skal veilederen som oppnevnes etter første ledd bokstav d, være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet. Tilsvarende gjelder ikke ved spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.Veilederen for lege i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del. Under lengre tjenesteopphold utenfor den ansvarlige utdanningsvirksomheten i utdanningens andre eller tredje del, kan veilederen ha spesialistgodkjenning i en annen spesialitet.Dersom særlige hensyn tilsier det kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten.Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomheten gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen skal være godkjent spesialist.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 21), 26 aug 2022 nr. 1512 (i kraft 1 sep 2022).
§ 26Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål
Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.Dersom en lege i spesialisering i utdanningens andre eller tredje del ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd, har legen rett til en ny vurdering.Dersom legen ber om det, skal det regionale helseforetaket sørge for en ny vurdering fra en annen virksomhet. Dersom lege under spesialistutdanning tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet ber om det, skal statsforvalteren legge til rette for ny vurdering. Registrert utdanningsvirksomhet skal bistå statsforvalteren med gjennomføring av ny vurdering.Dersom læringsmålet heller ikke oppnås etter den nye vurderingen, kan legen kreve ny vurdering etter å ha gjennomført relevante læringsaktiviteter i minst seks måneder.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2019), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 22), 17 sep 2021 nr. 2821.
§ 27Vurdering av de godkjente utdanningsvirksomhetene
Etter at en utdanningsvirksomhet er godkjent kan Helsedirektoratet vurdere om vilkårene for godkjenning etter § 20 fortsatt er oppfylt for den eller de spesialitetene godkjenningen gjelder. Direktoratet skal blant annet vurdere om virksomheten gjennomfører utdanningen i samsvar med planene for den enkelte spesialitet og eventuell annen dokumentasjon som er lagt til grunn ved godkjenningen. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere utdanningsvirksomheten.Helsedirektoratet kan trekke tilbake godkjenningen av en utdanningsvirksomhet dersom kravene ikke lenger er oppfylt. Før en godkjenning kan trekkes tilbake skal virksomheten få en rimelig frist til å iverksette de endringene som er nødvendige f or å oppfylle kravene.Direktoratet skal be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer ved vurderingen av om en utdanningsvirksomhet gjennomfører utdanningen i samsvar med kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten.Legeforeningens spesialitetskomiteer kan besøke utdanningsvirksomheter for å vurdere gjennomføringen av kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Komiteene kan kreve de opplysningene som er nødvendige for vurderingen.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 23).
§ 28Vurdering av de registrerte utdanningsvirksomhetene
Dersom opplysninger i søknad og plan for spesialistutdanningen etter § 21 endres vesentlig etter at en utdanningsvirksomhet er registrert, skal utdanningsvirksomheten sende Helsedirektoratet oppdaterte opplysninger og plan.Etter at en utdanningsvirksomhet er registrert kan Helsedirektoratet vurdere om virksomheten oppfyller kravene etter § 23 og § 25. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere virksomheten og kan be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er tilknyttet virksomheten.Dersom virksomheten ikke oppfyller kravene skal Helsedirektoratet følge opp virksomheten med råd og veiledning.Tilføyd ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019).
§ 30Behandling av søknader
Helsedirektoratet kan fastsette at
det skal søkes på en bestemt måte
oppnådde læringsmål og gjennomført praktisk tjeneste skal dokumenteres på en bestemt måte
søkeren skal betale fastsatt gebyr før søknaden behandles.
Samlet utdanningstid, jf. kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år etter § 2 første ledd og kravet om minst to år i åpen uselektert allmennpraksis under spesialistutdanningen etter § 2 fjerde ledd første punktum, skal beregnes ut fra gjennomført praktisk tjeneste bekreftet etter § 25 første ledd bokstav e.Dersom legen har hatt tjeneste på deltid under utdanningen skal utdanningstiden forkortes tilsvarende.Følgende fravær skal telle med ved beregningen av utdanningstiden:
deltakelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen
lovfestet eller tariffestet ferie, med unntak av overført ferie eller forskuddsferie.
Fravær som ikke omfattes av tredje ledd skal komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden, for den andelen som utgjør mer enn
tolv dager av utdanningstiden i spesialisthelsetjenesten i utdanningens første del
seks dager av utdanningstiden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del
ti prosent av utdanningstiden i utdanningens resterende del.
For fravær som er en følge av covid-19-utbruddet gjelder ikke fjerde ledd bokstav a og b. Slikt fravær skal ikke komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del.Spesialistutdanning som gjelder en annen spesialitet enn den det søkes om, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder. Dette gjelder uavhengig av om utdanningen er gjennomført i Norge eller i et annet land, og om hele spesialistutdanningen eller bare deler av den er gjennomført. Begrensningen i første punktum gjelder også dersom deler av spesialistutdanningen i samme spesialitet er gjennomført i et annet land.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2019), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 26), 21 juni 2019 nr. 854, 19 mars 2020 nr. 400, 17 juni 2020 nr. 1211.
§ 32Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet land
Deler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i et annet land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter.Når det gjelder utdanningens første del og utdanningens tredje del i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at læringsmål skal anses som oppnådd.Når det gjelder utdanningens andre og tredje del, med unntak for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 27), 30 aug 2023 nr. 1375 (i kraft 1 sep 2023).
§ 33Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land
Lege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Leger som allerede har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter samme forskrift § 10, skal regnes som og har rett til å bruke tittelen spesialist i allmennmedisin. Helsedirektoratet skal registrere legen som spesialist i allmennmedisin i Helsepersonellregisteret (HPR) når Helsedirektoratet mottar særskilt anmodning om dette fra legen.Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra Storbritannia eller Nord-Irland, behandles etter reglene i forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.Lege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS, Sveits, Nord-Irland og Storbritannia kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom spesialistutdanningen anerkjennes som jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten eller dersom søkeren godtgjør å ha den nødvendige kyndighet ved tilleggsutdanning eller yrkeserfaring i tillegg til spesialistutdanningen.Dersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke oppfyller vilkårene i fjerde ledd andre punktum, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.Endret ved forskrifter 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 28), 28 nov 2019 nr. 1635 (i kraft 1 jan 2020), 23 nov 2023 nr. 1895 (i kraft 1 des 2023).
§ 36Overgangsregler som følge av avvikling av turnus
Turnus som er godkjent etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger § 10 jf. forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning § 20, skal likestilles med oppnådde læringsmål i utdanningens første del.Leger som per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, har frem til 1. mars 2019 rett til å fullføre turnusen i henhold til tilbudet eller ansettelsesavtalen og til å få godkjent eventuelt fullført turnus etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger § 10 jf. forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 § 20. Dersom legen har hatt lovfestet eller tariffestet fravær, gjelder § 10 tilsvarende.Leger som per 1. mars 2017 ikke er ansatt eller ikke har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, men som har gjennomført deler av turnus, kan ansettes i reststillinger for utdanningens første del. De delene av turnus som er gjennomført skal da regnes med i vurderingen av oppnådde læringsmål i utdanningens første del.Endret ved forskrift 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 31).
§ 37Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger
Norsk spesialistgodkjenning som er gitt etter tidligere regler beholdes.For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering gjelder, med unntak for spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, følgende overgangsregler:
Legene har rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Utdanningsvirksomheten der legen er ansatt eller utdanningsvirksomheten legen er tilknyttet, skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
Praktisk tjeneste i utdanningsstilling før 1. mars 2019 skal telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.
Leger som per 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler:
Leger har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin og søke om spesialistgodkjenning etter tidligere ordning dersom de søker om spesialistgodkjenning innen 31. desember 2026. For arbeidsmedisin er fristen 31. desember 2028.
Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering og har autorisasjon på grunnlag av gjennomført grunnleggende legeutdanning i andre EØS-land, gjelder ikke kravet i § 29 bokstav a om dokumentasjon på oppnådde læringsmål i utdanningens første del.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 32), 26 feb 2019 nr. 145 (i kraft 1 mars 2019), 21 des 2021 nr. 3790 (i kraft 1 jan 2022), 26 aug 2022 nr. 1512 (i kraft 1 sep 2022).
§ 38Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter og registrering av utdanningsvirksomheter
Søknad om godkjenning som utdanningsvirksomhet etter denne forskriften som er sendt før 1. mars 2019, gjelder som godkjenning frem til søknaden er ferdig behandlet.Virksomheter som innen 1. juni 2019 søker om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra 1. mars 2019 og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter § 21. Helsedirektoratet kan bestemme at virksomheter som søker om registrering før 31. desember 2023 og som har gitt utdanning i samsvar med kravene i § 23 og § 25, skal regnes som registrert fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 33), 26 feb 2019 nr. 145 (i kraft 1 mars 2019), 26 aug 2022 nr. 1512 (i kraft 1 sep 2022), 27 sep 2022 nr. 1688.
§ 39Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. mars 2017 når det gjelder utdanningens første del, inkludert godkjenning etter § 32 andre ledd, og når det gjelder spesialisering for tannleger etter § 34.Forskriften trer i kraft 1. mars 2019 når det gjelder utdanningens andre og tredje del og spesialistgodkjenning etter § 29 til § 33.Endringer i øvrige forskrifter trer i kraft 1. mars 2017.Endret ved forskrifter 16 feb 2017 nr. 193 (i kraft 1 mars 2017), 19 des 2018 nr. 2171 (i kraft 1 mars 2019, tidligere § 34).
A1. Innledning
Felles kompetansemål (FKM) består av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.
Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen.
A2. Etikk
Del 1:
Del 2–3:
FKMS-001: Under supervisjon kunne identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i klinisk arbeid. Kjenne til arbeidet og rollen til Klinisk etisk komité (KEK).
FKM-001: Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke etisk refleksjon til å identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i eget arbeid.
A3. Kommunikasjon, samvalg og helsekompetanse
Del 1:
Del 2–3:
FKMS-002 Ha god kunnskap om betydningen av kommunikasjon og selvstendig kunne kommunisere med pasient, pårørende og andre samarbeidspartnere på en hensiktsmessig og profesjonell måte.
FKMS-003 Ha kunnskap om hva kompetansevurdering, veiledning og supervisjon innebærer, og under supervisjon kunne reflektere over egen læringsprosess.
FKMK-001 Ha kunnskap om begrepet samvalg, og under supervisjon kunne gjennomføre en beslutningsprosess om behandlingsalternativer hvor pasientens helsekompetanse vektlegges.
FKM-002: Ha god kunnskap om styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter, og selvstendig kunne endre praksis i tråd med tilbakemeldinger.
FKM-003: Ha god kunnskap om kompetansevurdering, veiledning og supervisjon og selvstendig kunne kompetansevurdere, veilede og supervisere andre.
FKM-004: Selvstendig kunne kommunisere om medisinsk usikkerhet og variasjon, og selvstendig kunne reflektere over kunnskapens begrensninger.
A4. Opplæring av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
Del 1:
Del 2–3:
FKMK-002: Under supervisjon gi opplæring til pasienter og pårørende ved bruk av kommunikative ferdigheter og med utgangspunkt i mottakers helsekompetanse
FKM-005: Selvstendig kunne gi opplæring til pasienter, pårørende eller andre relevante samarbeidspartnere.
A5. Forebygging
Del 1:
FKMS-004: Ha kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid på individ- og gruppenivå, herunder:
Kunnskap om hva helsefremmende arbeid innebærer.
Kunnskap om primær-, sekundær- og tertiærforebygging.
Kunnskap om grunnleggende smittevernsprinsipper.
FKMK-003: Selvstendig kunne informere om og drøfte forebygging av de vanligste livsstilssykdommene med pasienter, og selvstendig iverksette nødvendige tiltak og oppfølging.
A6. Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering
Del 2–3:
FKM-006: Ha kjennskap til kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenning og datahåndtering og krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
FKM-007: Selvstendig kunne finne frem til og kritisk vurdere relevant forskning, og utfra dette selvstendig utøve kunnskapsbasert praksis og foreta faglige vurderinger.
A7. Kvalitet og pasientsikkerhet
Del 1:
Del 2–3:
FKMS-005: Ha kunnskap om pasientsikkerhet og risiko ved pasientbehandling på egen arbeidsplass. Under supervisjon kunne melde fra om uønskede hendelser og pasientskader, og reflektere over mulige forbedringer.
FKM-008: Ha god kunnskap om melde- og avvikssystemer i helsetjenesten.
FKM-009: Ha god kunnskap om systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid i egen virksomhet, og selvstendig kunne bidra i et forbedringsarbeid, herunder anvende verktøy og modeller for kvalitetsforbedring.
A8. Lovverk og sakkyndig arbeid
Del 1:
Del 2–3:
FKMK-004: Ha god kunnskap om grunnleggende bestemmelser som regulerer plikter for helsepersonell og rettigheter for pasienter, og selvstendig anvende disse.
FKMK-005: Ha god kunnskap om bruk av tvang og under supervisjon kunne gjennomføre tvangsinnleggelser.
FKM-010: Ha kunnskap om sakkyndig arbeid.
A9. Systemforståelse, organisasjonsutvikling, ledelse og samhandling
Del 1:
Del 2–3:
FKMS-006: Ha kjennskap til det norske helsesystemet, herunder samspillet mellom politikk, økonomi, fag og ledelse.
FKMS-007: Selvstendig kunne samhandle med annet helsepersonell og kunne nyttiggjøre seg deres kompetanse.
FKMK-006: Selvstendig kunne balansere rollene som behandler og som forvalter av samfunnets ressurser, herunder prioriteringsbeslutninger og over- og underbehandling.
FKMK-007: Ha kunnskap om hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres, herunder kommunens samfunnsmedisinske oppgaver som smittevern, beredskap, planarbeid, forebyggende tiltak og folkehelsearbeid.
FKMK-008: Ha kunnskap om ulike former for pasientforløp, inkludert helhetlige og standardiserte pasientforløp, og under supervisjon kunne bidra til gode overganger mellom behandlings- og omsorgsnivå og samhandling mellom ulike aktører i helsetjenestene.
FKM-011: Selvstendig kunne reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og egenskaper kan påvirke arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega
FKM-012: Ha kunnskap om samspillet mellom politikk, økonomi, fag og ledelse, samt behovet for prioriteringer i helsetjenesten. Ha god kunnskap om prioriteringskriteriene og selvstendig kunne anvende disse i praktisk prioriteringsarbeid.
FKM-013: Ha god kunnskap om egen rolle i møtet med samarbeidende profesjoner og selvstendig kunne bidra til hensiktsmessig samhandling.
FKM-014: Ha god kunnskap om egen rolle i beredskapssituasjoner på eget arbeidssted.
[Tidligere kapittel A, læringsmål Del 1.1
A1. InnledningA2. EtikkDel 1LM-01LM-02LM-03A3. ForebyggingDel 1LM-05LM-06LM-07LM-08LM-09A4. ForskningsforståelseDel 1LM-10LM-11LM-12A5. KommunikasjonDel 1LM-14LM-15LM-16LM-17LM-18A6. KunnskapshåndteringDel 1LM-24LM-25LM-26LM-27LM-28LM-29LM-30LM-31A7. Kvalitet og pasientsikkerhetDel 1LM-35LM-36LM-37LM-38LM-39LM-40A8. LovverkDel 1LM-44LM-45A9. Pasient- og brukermedvirkningDel 1LM-48LM-49LM-50A10. Pasient- og pårørendeopplæringDel 1LM-52LM-53LM-54A11. SamhandlingDel 1LM-56LM-57LM-58A12. Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelseDel 1LM-61LM-62LM-63LM-64LM-65LM-66LM-67LM-68LM-69
Felles kompetansemål (FKM) består av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.
Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen.
Kjenne til sentrale normer og verdier som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet og ha kunnskap om teorier og metoder i medisinsk etikk.
Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning.
Kjenne til og ha bevissthet om etiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og et folkehelseperspektiv.
Kjenne til prinsipper ved ulike typer forebyggende arbeid på individ- og gruppenivå.
Være kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn.
Kunne avdekke forhold i pasientens aktuelle livs- og sykdomssituasjon og andre helsemessige forhold, som kan ha betydning for prognose og behandlingsmuligheter.
Kunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende.
Ha ferdigheter i bruk av kunnskapsbaserte metoder for endring av levevaner.
Kjenne til nye trender i medisinsk forskning på tvers av spesialiteter, og kunne reflektere over konsekvenser for egen klinisk praksis.
Forstå grunnleggende epidemiologiske og statistiske begreper.
Kjenne til vanlige studiedesign, hvilke forskningsspørsmål de kan svare på, og styrker og svakheter ved de ulike design.
Ha kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori.
Kunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk.
Kunne kommunisere med andre slik at det styrker deres muligheter til å formidle relevant informasjon til en tredjeperson (pasient, annet helsepersonell osv.).
Kjenne til de grunnleggende prinsippene for veiledning og supervisjon, og kunne reflektere over å være i en læringsprosess gjennom veiledning og supervisjon.
Kjenne styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter og vite hvordan man kan få tilbakemeldinger og oppdatere sine ferdigheter.
Kjenne til hvordan finne den mest pålitelige, relevante og kortfattede kunnskapen fra forskning (kunnskapspyramiden).
Under veiledning kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen).
Kjenne til hvilke typer kunnskap en må innhente og formidle til pasienten, ved behandlingsvalg der pasientens preferanser og personlige avveininger er relevante (samvalg).
Under veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten (samvalg).
Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling (samvalg).
Kunne følge anbefalt praksis for store pasientgrupper kandidaten møter i praksis gjennom å bruke gjeldende faglige retningslinjer og veiledere, behandlingslinjer/pasientforløp og faglige prosedyrer (kunnskapskilder).
Kunne forbedre behandling av pasienter ved å bruke relevante og pålitelige elektroniske oppslagsverk, beslutningsstøtte, og nett- og smarttelefonverktøy som støtter pasientens egenbehandling (kunnskapskilder).
Kjenne til og kunne understøtte muntlig informasjon til egne pasienter med informasjon på helsenorge.no (kunnskapskilder).
Kjenne til omfanget av uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass og datakildene som finnes.
Kjenne til risikoer ved pasientbehandling på egen arbeidsplass, kunne bidra til å utarbeide beredskap, iverksette relevante forebyggende tiltak og kjenne til hvordan vurdere om tiltakene etterleves og har effekt.
Kunne melde uønskede hendelser og pasientskader, forstå mulige årsaker til hendelsen, vite hvordan hendelsen skal følges opp og hvordan ideer til forbedring kan fremmes og arbeides med på egen arbeidsplass.
Kjenne til støtteordninger for leger og annet helsepersonell ved uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass.
Kjenne til pasientrettigheter og behov for kommunikasjon og oppfølging av pasient og pårørende ved uønskede hendelser og pasientskader.
Kjenne til de ulike kvalitetsregistrene og hvordan disse brukes i forbedring av helsetjenesten.
Ha kunnskap om sentrale bestemmelser som regulerer plikter og rettigheter for helsepersonell og pasienter.
Kunne finne frem til og følge opp krav i aktuelt regelverk som regulerer egen virksomhet.
Kunne involvere pasienter, pårørende, brukerrepresentanter og framtidige brukere som aktive partnere på det nivå partnerne selv ønsker i et likeverdig samarbeid for å ivareta brukermedvirkning på individnivå.
Kunne anerkjenne og anvende pasienters erfaringskompetanse på en slik måte at pasienten selv oppfatter seg verdsatt og respektert.
Kunne vise evne til å tilstrebe frivillighet og selvbestemmelse for pasientene og under veiledning kunne involvere pasienten mest mulig i prosessen når tvangsutøvelse vurderes nødvendig.
Ha kunnskap om hva pasientopplæring betyr for behandlingskvalitet.
Kunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring.
Ha kunnskap om metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper.
Kunne samhandle i tverrfaglige team slik at det blir et likeverdig samarbeid, hvor hele teamets kompetanse brukes optimalt, og kunne benytte samarbeidet til å lære av de andre medlemmenes kompetanse.
Kunne lede et akutt behandlingsteam.
Ha kjennskap til prinsipper for å lage standardiserte forløp for pasienter med kortvarige tilstander og for pasienter med komplekse langvarige lidelser.
Ha kunnskap om den norske velferds- og helsemodellen og samspillet mellom politikk, fag og ledelse.
Kunne reflektere over egen rolle og ansvar i et helhetlig helsevesen, og balansere rollen som pasientens hjelper med rollen som portvokter og forvalter.
Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres.
Kjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner.
Ha kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon.
Kjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg.
Kjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering.
Ha kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn.
Kjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegens rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling.]
B. Læringsmål for de kliniske fagene i del 1
Vedlegg 2 endret i sin helhet ved forskrift 28 mars 2021 nr. 1068 (tidligere under del A).
Læringsmålene for del 1 av spesialistutdanningen dekker felles grunnleggende klinisk kompetanse som alle leger skal ha før de starter på videre spesialistutdanning. Læringsmålene omhandler kompetanse i indremedisin, kirurgi og allmennmedisin, og har spesielt fokus på akutte tilstander. I tillegg finnes det læringsmål i psykiatri for de legene hvor tjeneste på psykiatrisk avdeling inngår i del 1.
KLS-001KLS-002Selvstendig kunne bruke gjeldende diagnosekodeverk.KLS-003Selvstendig kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med spesialister og pasienten.KLS-004KLS-005KLS-006KLS-007KLS-008KLS-009KLS-010KLS-011KLS-012KLS-013KLS-014KLS-015KLS-016KLS-017KLS-018KLS-019
Selvstendig kunne ta opp sykehistorie, foreta klinisk undersøkelse og føre opplysningene inn i pasientens journal.
Selvstendig kunne vurdere tentativ diagnose og relevante differensialdiagnoser. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser underveis i utredningen i samråd med mer erfarne kollegaer.
Ha kunnskap om risiko og mulige komplikasjoner ved sykdom, utredning og behandling.
Selvstendig kunne starte primærbehandling der dette er indisert, samt under supervisjon kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen.
Under supervisjon kunne lage og journalføre en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan ved kompliserte tilstander og pasientforløp, i samråd med pasient, erfarne kollegaer og andre fagpersoner.
Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.
Selvstendig kunne utføre legeundersøkelse ved dødsfall, konstatere død og fylle ut legeerklæring.
Under supervisjon kunne vurdere behov for undersøkelse som kan ha potensielle skadevirkninger, herunder stråling og bruk av kontrastmiddel.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og legge transuretralt kateter hos menn og kvinner. Ha god kunnskap om indikasjonene for suprapubisk kateter.
Selvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde ved indikasjon.
Beherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.
Selvstendig kunne ta blodprøver fra vene og arterie, sette inn venekanyle, samt foreta subkutan, intramuskulær og intravenøs injeksjon av legemidler.
Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med uavklarte smertetilstander.
Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med mistenkt kreftsykdom. Ha kunnskap om pakkeforløp og kreftmeldinger.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne delta i vurdering av hastegrad, herunder anvendelse av triageringssystem.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved blødningstilstander fra øvre og nedre gastrointestinal traktus, herunder hematemese, melena, rektalblødning, hemorroider og okkult blod i avføring. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad og foreta initial utredning og behandling av disse tilstandene.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med sjokk. Ha kunnskap om sannsynlig årsak til hypovolemt sjokk, kardiogent sjokk, anafylaktisk sjokk, septisk sjokk og nevrogent sjokk basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Under supervisjon kunne iverksette livreddende strakstiltak ved sjokkutvikling basert på sannsynlig årsak.
Ha kunnskap om særskilte behov og diagnostiske utfordringer ved somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser.
Under supervisjon kunne diagnostisere, vurdere og eventuelt starte tiltak/behandling av pasienter med psykiske lidelser i somatiske sykehus, herunder depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/selvskade, intoksikasjoner og rus.
Selvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling, inkludert AHLR, ved hjerte- og respirasjonsstans, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger.
Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutte brystsmerter, herunder forårsaket av akutt koronarsyndrom (akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris), lungeemboli og hjerterytmeforstyrrelser. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax, aortadisseksjon, hjertetamponade, pleuritt, perikarditt og akutt gastrointestinal sykdom.
Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutt dyspnoe, herunder forårsaket av astma, forverring av KOLS, lungeemboli, pneumoni, akutt koronarsyndrom, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelse. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax og pleuravæske.
Selvstendig kunne ta opp sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse av pasienter (barn og voksne) med akutt abdomen, vurdere differensialdiagnoser og stille tentativ diagnose. Ha kunnskap om utredning og behandling, og kunne foreslå videre oppfølging.
C1. Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2)
Læringsmålene inngår i hovedspesialiteten akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer.
1.1 Basiskompetanse
FIM-001Beherske tolkning av kliniske funn, blodprøvesvar og bildediagnostiske analyser med synergistisk forståelse av pasientens totale sykdomsbilde.Kjenne kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.Beherske vanskelige og stressede situasjoner med ro og sindighet.Beherske tverrfaglig samarbeid og ivareta respekt for andre faggrupper.Beherske nødvendig ivaretakelse av pasient og pårørende med respekt og empati hos personer med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.FIM-002Ha god kunnskap om regional pasientflyt og ved indikasjon omdirigere pasienter til riktig kompetansenivå/andre avdelinger/sykehus.Ha god kunnskap om inhospitale og prehospitale triagesystemer.FIM-003FIM-004Ha god kunnskap om prosedyre for varsling og samhandling med politiet samt bruk av vektertjenester.
Beherske full klinisk somatisk undersøkelse av alle organsystemer.
C2. Akutt- og mottaksmedisin
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
2.1 Klinisk ledelse og triage i akuttmottak
AMM-001AMM-002AMM-003AMM-004AMM-005Selvstendig kunne sikre at pasienter med lave prioriteringsnivå (gul og grønn) ivaretas innenfor adekvate tidsmessige rammer.
Ha god kunnskap om organisasjon og ledelse av akuttmottak. Selvstendig kunne forestå organiseringen og tverrfaglig klinisk ledelse av akuttmottaket. Ha god kunnskap om pasientforløp.
Ha god kunnskap om lokal og regional pasientflyt og i samråd med AMK kunne dirigere pasienter til riktig kompetansenivå (annet sykehus) i aktuelle region.
Ha god kunnskap om legevakt og prehospitale tjenester og deres håndtering av pasienter.
Ha god kunnskap om og beherske inhospitale og prehospitale triagesystemer.
C3. Blodsykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
4.1 Diabetes
END-001Selvstendig kunne gi pasienten og pårørende opplæring i egenbehandling og egenomsorg.END-002END-003END-004END-005END-006END-007Ha god kunnskap om førerkortforskrifteneEND-008END-009END-010
Beherske spesialisert og individualisert behandling av diabetes mellitus og dens undergrupper, herunder bruk av perorale og parenterale diabetesmedikamenter, insulinpumpe og bruk av kontinuerlig glukosemåler.
C5. Fordøyelsessykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
6.1 Grunnleggende og overbyggende kompetanse
GER-001GER-002Ha god kunnskap om samspillet mellom normal aldring, akutt og kronisk sykdom og hvordan dette endrer sykdomsforløp hos eldre.GER-003GER-004GER-005GER-006Selvstendig kunne sette riktig behandlingsmål og -nivå i samråd med andre, herunder pasient, pårørende og fastlege.
Ha god kunnskap om aldring og dens effekt på organfunksjon, funksjonsevne, selvstendighet og livskvalitet.
Ha god kunnskap om forekomst av sykdom ved høy alder.
Ha god kunnskap om «frailty» og hvordan utredning og behandling bør tilrettelegges for å forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos eldre.
C7. Hjertesykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
7.1 Koronarsykdom
HJS-001HJS-002HJS-003Under supervisjon kunne assistere ved gjennomføring av slike tester.HJS-004HJS-005HJS-006Selvstendig kunne ta ansvar for videre oppfølging, diagnostikk og behandling av komplikasjoner som følge av infarktet eller behandlingen.HJS-007HJS-008HJS-009HJS-010Kjenne det per- og postoperative forløpet etter hjerteoperasjoner.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne beskrive CT koronar angiografi ved koronarsykdom.
C8. Indremedisin
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
Ha kunnskap om indikasjonene for, og etter samråd med kardiolog, selvstendig kunne beslutte hastegrad for implantasjon av pacemaker og ICD.
C9. Infeksjonssykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
9.1 Basiskompetanse
INF-001INF-002INF-003INF-004INF-005Selvstendig kunne behandle slike pasienter og gi råd om håndtering av pasienter som behandles av andre spesialister.
Ha god kunnskap om symptomer og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med alle typer infeksjoner, både infeksjoner oppstått i samfunnet, i sykehus og i utlandet.
Ha god kunnskap om interaksjonsmekanismer mellom mikrober og vert.
Ha god kunnskap om differensialdiagnostiske vurderinger ved inflammatoriske tilstander.
Beherske diagnostikk, prøvetaking og terapeutiske vurderinger hos pasienter med feber av ukjent årsak.
C10. Lungesykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
10.1 Astma og allergiske luftveissykdommer
LUN-001Selvstendig kunne utrede disse tilstandene.LUN-002LUN-003LUN-004LUN-005Ha god kunnskap om håndtering og utredning av anafylaksiHa kjennskap til allergenspesifikk immunterapi.LUN-006
Ha god kunnskap om vanlige luftveissymptomer, herunder dyspnoe, hoste, respiratoriske fremmedlyder, heshet, slimproduksjon, hemoptyse og brystsmerter.
Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma.
Ha god kunnskap om avanserte behandlingsformer av astma.
Selvstendig kunne utarbeide individuell behandlingsplan til pasienter med astma.
C11. Nyresykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
11.1 Nyrefysiologi og elektrolyttforstyrrelser
NYR-001NYR-002NYR-003
Ha god teoretisk kunnskap om nyrefysiologi og patofysiologi, herunder renal hemodynamikk, glomerulær filtrasjon og tubulære transportmekanismer.
Beherske utredning og behandling av elektrolyttforstyrrelser, herunder forstyrrelser i kalium-, natrium-, kalsium-, fosfat- og magnesiumhomeostasen.
Beherske utredning og behandling av syre-/baseforstyrrelser.
11.2 Nyremedisinske sykdomsbilder
NYR-004NYR-005NYR-006Kunne anvende kunnskap om utløsende årsaker, herunder systemsykdommer, infeksjoner, medikamenter, toksiner, medfødte og ervervede tubulopatier.NYR-066
C12. Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (del 2)
Læringsmålene inngår i hovedspesialiteten barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi.
12.1 Akuttkirurgiske tilstander
FKI-001Under supervisjon kunne utføre behandling av pasienter med lokalisert og generalisert peritonitt, blødning fra gastrointestinaltraktus og obstruksjonstilstander.FKI-002FKI-003FKI-004FKI-005FKI-006FKI-007FKI-008Under supervisjon kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.FKI-009Under supervisjon kunne vurdere og sette i gang behandlingstiltak ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.FKI-010Under supervisjon kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk og vurdere indikasjon for behandling.FKI-011Under supervisjon kunne vurdere behov for utredning, behandling og observasjon samt behov for å ta kontakt med teamleder eller nevrokirurg for overføring av ansvar ved behov for observasjon eller behandling på høyere behandlingsnivå.FKI-012
C13. Barnekirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
13.1 Nyfødtkirurgi
BAK-001BAK-002Beherske utredning, diagnostikk, reponering, definitiv behandling og oppfølging.BAK-003Ha kunnskap om definitiv behandling og oppfølging.BAK-004BAK-005BAK-006Ha kunnskap om definitiv behandling, andre assosierte tilstander, følgetilstander og langtidsprognose.BAK-007Beherske initial utredning og behandling.Ha kjennskap til prenatal diagnostikk.Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer.BAK-008Beherske initial utredning og behandling.Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer.
Ha kunnskap om de vanligste barnekirurgiske tilstandene i urogenitaltrakten, herunder hydronefrose, urethraklaffer, kryptorkisme, testistorsjon, nyresvikt og misdannelser, og beherske initial utredning og behandling.
C14. Bryst- og endokrinkirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
Ha god kunnskap om hvordan brystdiagnostikk og brystkirurgi er organisert i Norge.
C15. Gastroenterologisk kirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
15.1 Basiskompetanse
GAK-001Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.GAK-002Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.GAK-003GAK-004GAK-005GAK-006Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.GAK-007GAK-008Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.GAK-009GAK-010GAK-011GAK-012GAK-013GAK-014
C16. Generell kirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
16.1 Gastrokirurgi
KIR-001Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.KIR-002Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.KIR-003KIR-004KIR-005KIR-006Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.KIR-007KIR-008Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.KIR-009KIR-010KIR-011KIR-012KIR-013KIR-014
C17. Karkirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
17.1 Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)
KAK-001Ha god kunnskap om basale patofysiologiske mekanismer ved aterotrombose/aterosklerose.KAK-002KAK-003Ha god kunnskap om retningslinjer for primær og sekundær profylakse ved hjerte- og perifer karsykdom.Ha god kunnskap om indikasjon for og behandling med platehemmer, antikoagulantia og lipidsenkende agens.KAK-004Selvstendig kunne gi relevant veiledning til pasienten om beste medisinske behandling ved hjerte- og perifer karsykdom.
Ha god kunnskap om grunnleggende hemodynamiske prinsipper ved perifer karsykdom.
Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.
Ha farmakologisk kunnskap om antihypertensiva og antidiabetisk behandling (AR).
Ha god kunnskap om beste medisinske behandling ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder:
indikasjoner og iverksettelse
ikke-kirurgiske behandlingsmetoder ved klaudikasjon
sekundærprofylakse og oppfølging etter karkirurgisk og endovaskulær behandling
C18. Plastikkirurgir
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
18.1 Traumatologi
PLA-001PLA-002Selvstendig kunne beregne grad og omfang av skaden.Selvstendig kunne behandle mindre og mellomstore skader og vurdere behov for overflytting til senter med høyere kompetanse.PLA-003PLA-004Selvstendig kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden og igangsette nødvendige tiltak.PLA-005Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til nevrokirurg eller kjevekirurg.
Ha god kunnskap om pasienter med akuttkirurgiske tilstander innen det plastikkirurgiske fagfelt, selvstendig kunne stille differensialdiagnoser og planlegge videre diagnostikk og behandling.
Ha god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader.
Ha god kunnskap om, og selvstendig kunne behandle infeksjoner i hud og underhud, bløtvevsabscesser og nekrotiserende fasciitt.
C19. Thoraxkirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
19.1 Diagnostikk og utredning av pasienter med lidelser i thorax
THX-001
Ha god kunnskap om vanlige rutiner, teknikker og prosesser til bruk under utredning og vurdering av hjerte- og lungepasienter.
19.2 EKG
THX-002
Selvstendig kunne utføre ischemi- og arytmidiagnostikk på EKG.
19.3 Koronar angiografi
THX-003Selvstendig kunne tolke resultatet og kjenne til metodens styrker, svakheter og komplikasjoner.
C.20 Urologi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
20.1 Akutte skader og sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer
URO-001URO-002Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.URO-003URO-004URO-005
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:
cystoskopi
evakuering av koagler fra urinblære
JJ-stent versus nefrostomikateter
C21. Allmennmedisin
21.1 Allmennmedisinsk profesjonalitet
ALM-001ALM-002ALM-003ALM-004ALM-005
Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis.
Kunne evaluere styrker og begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende evaluering.
Selvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av lokalsamfunnet.
Selvstendig kunne reflektere over hvordan kultur, samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker forventningene til allmennlegens rolle.
Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere; samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.
C22. Anestesiologi
22.1 Basiskompetanse
ANE-001ANE-002ANE-003ANE-004ANE-005ANE-006Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.ANE-007ANE-008ANE-009ANE-010ANE-011Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.ANE-012Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.ANE-013Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.ANE-014Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.ANE-015ANE-016Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom.Selvstendig kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter.ANE-017Selvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger.ANE-018ANE-019ANE-020ANE-021ANE-022ANE-023ANE-024ANE-025Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon.ANE-026ANE-027ANE-028Beherske aktuelle akuttprosedyrer ut fra gjeldende retningslinjer.ANE-029ANE-030Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske:
ANE-031Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk.Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon.ANE-032ANE-033
BUP-001BUP-002BUP-003Ha kunnskap om at belastende livshendelser påvirker psyken og at disse kan være årsaken til symptomer på psykiske lidelser.BUP-004BUP-005BUP-006Selvstendig kunne vurdere behov for supplerende undersøkelser og vurdere somatiske differensialdiagnoser.BUP-007
Kunne gi kvalifisert kunnskapsbasert behandling, sikre pasientens samvalg og kunne arbeide selvstendig og systematisk med psykiske vansker hos barn og unge, og arbeide med deres familier.
Ha god kunnskap om de vanligste psykiske lidelser hos voksne og beherske akuttvurdering av psykiske lidelser hos voksne.
Ha kunnskap om barns utvikling:
normal utvikling fra spedbarnsalder til ung voksen, utviklingsmessige milepæler og ulike aldersperspektiver
barn og unges seksuelle utvikling og manifestasjoner, utviklingspsykopatologi og forhold av betydning for skjevutvikling
psykososiale og miljømessige faktorer; risikofaktorer og beskyttende faktorer
C25. Barnesykdommer
25.1 Grunnleggende pediatri
PED-001PED-002PED-003PED-004PED-005PED-006
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjøre en medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets, og beskrive avvik fra normal vekst.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere barnets motoriske og kognitive utvikling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle akutte og kroniske smerter hos barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn.
GYN-119Selvstendig kunne veilede gravide om NIPT og tidlig ultralydundersøkelse, og under supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse i første trimester.GYN-001GYN-002GYN-003GYN-004GYN-005GYN-006GYN-007GYN-008GYN-009GYN-010GYN-011GYN-012GYN-013GYN-014GYN-015GYN-016GYN-017GYN-018GYN-019GYN-020GYN-021GYN-022GYN-023GYN-024GYN-025GYN-026GYN-027GYN-028
C28. Hud og veneriske sykdommer
28.1 Dermatologiske og venerologiske undersøkelsesteknikker, terminologi og relevant prøvetaking
Ha god kunnskap om prinsipper innen farmakokinetikk og farmakodynamikk når det gjelder legemidler og andre kroppsfremmede stoffer, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha god kunnskap om bivirkninger av legemidler, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
C31. Klinisk nevrofysiologi
31.1 Basale nevrovitenskapelige kunnskaper
KNF-001KNF-002KNF-003
Ha god kunnskap om generell og spesiell nevroanatomi og muskelanatomi.
Ha god kunnskap om generell nevrofysiologi.
Ha kunnskap om det sentrale og perifere nervesystemets og muskelsystemets biokjemi og farmakologi.
31.2 EEG
KNF-004KNF-005
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av de vanligste EEG-metodene på pasienter i alle aldre, herunder:
montere og praktisk utføre standard-EEG
standard-EEG på voksne og barn
provokasjon med hyperventilasjon og fotostimulering
søvndeprivert EEG
EEG hos nyfødte og premature
EEG-diagnostikk ved koma og spørsmål om opphevet elektrisk hjerneaktivitet (hjernedød)
34.1 Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-001GEN-002GEN-003GEN-004GEN-005Selvstendig kunne vurdere indikasjon for metabolsk utredning, ha kjennskap til prinsippene bak dette, samt ha kjennskap til tolkning av funn.GEN-006GEN-007Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-008Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funnGEN-009Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-010Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-011GEN-012Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-013Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-014Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-015Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-016Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.GEN-017GEN-018GEN-019GEN-020GEN-021GEN-022GEN-023GEN-024GEN-025GEN-026GEN-027GEN-028GEN-029GEN-030GEN-031GEN-032GEN-033GEN-034GEN-035GEN-036GEN-037GEN-038GEN-039GEN-040GEN-041GEN-042GEN-043GEN-044GEN-045GEN-046GEN-047GEN-048GEN-049GEN-050GEN-051GEN-052GEN-053GEN-054GEN-055GEN-056GEN-057GEN-058GEN-059GEN-060GEN-061GEN-062GEN-063
Ha god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter.
Ha god teoretisk kunnskap om immunsystemet, herunder basale mekanismer, medfødt og ervervet immunitet, immundefekter.
Ha god teoretisk kunnskap om humane infeksjonssykdommer, herunder epidemiologi, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, forebygging.
Ha kunnskap om normalfloraen og dens betydning for helse og sykdom.
35.2 Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard
C36. Nevrokirurgi
36.1 Faglig teoretisk kunnskap og akademisk kompetanse
NKI-001NKI-002NKI-003NKI-004NKI-005Selvstendig kunne vurdere spesielle utfordringer og risikomomenter under inngrepet, og bruk for eventuell spesiell kompetanse ved de vanligste nevrokirurgiske prosedyrer.NKI-006Selvstendig kunne følge opp pasienter på egen poliklinikk.NKI-007NKI-037Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Selvstendig kunne undersøke og utrede pasienter med akutte nevrokirurgiske tilstander, herunder som medlem av traumeteam undersøke og utrede multitraumatiserte pasienter, stille differensialdiagnoser og planlegge videre oppfølging og behandling.
C37. Nevrologi
37.1 Grunnleggende kunnskap og ferdigheter
NEV-001Ha god kunnskap i skriving av innkomstjournal, journalnotater og epikrise.NEV-002NEV-003
Beherske mottak, utredning, behandling og oppfølging av nevrologiske pasienter, herunder ha god kunnskap og selvstendig kunne utføre nevrologisk anamneseopptak, klinisk nevrologisk undersøkelse med tolking av funn og utføre standardiserte kognitive tester.
Ha god kunnskap om de ulike pasientgruppene ved en nevrologisk sengepost, og selvstendig kunne fungere som postansvarlig lege.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av polikliniske nevrologiske pasienter.
37.2 Akuttnevrologi
NEV-004
C38. Nukleærmedisin
C38.1 Strålevern
NUK-103NUK-104NUK-105NUK-106
Ha god kunnskap om radioaktivitet, strålefysikk og strålebiologi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hvordan stråleeksponering for pasienter, personale, pårørende og besøkende kan minimaliseres i henhold til ALARA-prinsippet.
Ha god kunnskap om strålevernloven og strålevernforskrifter relevant for nukleærmedisinsk virksomhet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger i henhold til vanlig praksis, og gjeldende nasjonale og internasjonale anbefalinger.
Ha god kunnskap om og kunne håndtere onkologiske pasienter med hensyn til:
dosering, bivirkninger og valg av behandling
komorbiditet
polyfarmasi
vurdering av om behandling skal igangsettes, herunder vurdering av funksjonsnivå
C40. Ortopedisk kirurgi
40.1 Basiskompetanse
ORT-001ORT-002ORT-003ORT-004ORT-005ORT-006ORT-007ORT-008ORT-009ORT-010ORT-011ORT-012ORT-013ORT-014ORT-015ORT-016ORT-017ORT-018ORT-019ORT-020ORT-021ORT-022ORT-023ORT-024ORT-025ORT-026ORT-027ORT-028ORT-029ORT-030ORT-031ORT-032ORT-033ORT-034ORT-035ORT-036ORT-037ORT-038ORT-039ORT-040ORT-041ORT-042ORT-043ORT-044ORT-045ORT-046ORT-047ORT-048ORT-049ORT-050ORT-051ORT-052ORT-053ORT-054ORT-055ORT-056ORT-057ORT-058ORT-059ORT-060ORT-061ORT-062ORT-063ORT-064ORT-065Selvstendig kunne undersøke barn der man mistenker barnemishandling.ORT-066ORT-067ORT-068ORT-069ORT-070ORT-071ORT-072ORT-073ORT-074ORT-075ORT-076ORT-077ORT-078ORT-079ORT-080ORT-081
3a. Under supervisjon kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.
3b. Selvstendig kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.
C42. Patologi
42.1 Generell diagnostisk patologikompetanse
PAT-001PAT-002PAT-004PAT-005PAT-006PAT-007PAT-008PAT-187Selvstendig kunne avgi muntlig rapport om frysesnittet til den rekvirerende legen.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere et variert utvalg av histologipreparater og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Ha god kunnskap om ulike tilleggsundersøkelsesmetoder som er aktuelle ved de forskjellige vevsprøver og ha teoretisk innsikt i disse.
Selvstendig kunne formulere en skriftlig rapport om de makro- og mikroskopiske funn, drøfte dem og konkludere med en så presis diagnose som omstendighetene tillater.
C43. Psykiatri
43.1 Generell klinisk kompetanse innen ulike tjenesteområder
VOP-001VOP-002VOP-003I dette sikre pasientens samvalg.VOP-004I dette sikre pasientens samvalg.VOP-005VOP-006
Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.
Selvstendig kunne motta akuttpsykiatriske pasienter i en lukket akuttavdeling, vurdere/diagnostisere, iverksette umiddelbare tiltak og behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne gjennomføre døgnbehandling i lukket døgnpost av pasienter i akuttfase, og deretter sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter.
C44. Revmatologi
44.1 Basiskompetanse
REV-001REV-002REV-003REV-004REV-005REV-042
Ha god kunnskap om anatomi og fysiologi ved normale og patologiske prosesser relevant for revmatiske sykdommer, herunder beinmetabolisme, fatigue, inflammasjon, smertefysiologi og smertemekanismer.
Ha god kunnskap om normal samt mikroskopisk og makroskopisk patoanatomi og histologi av organsystemer og vev relevant for revmatologiske sykdommer.
Ha god kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon, herunder osteoimmunologi, mekanismer for toleranse og autoimmunitet.
Selvstendig kunne starte utredning, behandle og følge opp alle revmatiske sykdommer.
C45. Rus- og avhengighetsmedisin
45.1 Generell klinisk kompetanse
RUS-001Selvstendig kunne:
RUS-002RUS-003RUS-004
Beherske møtet med pasienten og pårørende respektfullt og fordomsfritt, i tråd med god brukermedvirkning.
tilpasse kommunikasjon til situasjon, pasientens forståelsesramme og forutsetninger
håndtere og ha bevissthet om generelle og spesielle forhold som påvirker pasientens reaksjon på/relasjon til legen og legens reaksjon på pasienten
C46. Samfunnsmedisin
46.1 Saksbehandling
SAM-001SAM-002SAM-003SAM-004
Ha god kunnskap om lovverket som regulerer offentlig saksbehandling.
Ha god kunnskap om lovverket som regulerer tvang innen psykisk og somatisk helse.
Beherske saksbehandling i egen virksomhet, både selvstendig og i samarbeid med andre.
ØYE-001ØYE-002ØYE-003ØYE-004ØYE-005ØYE-006ØYE-007ØYE-008ØYE-009ØYE-010ØYE-011ØYE-012ØYE-013ØYE-014ØYE-015ØYE-016ØYE-017ØYE-018ØYE-019Selvstendig kunne kvalitetssikre målemetodene.ØYE-020ØYE-021ØYE-022ØYE-023ØYE-024ØYE-025ØYE-026ØYE-027ØYE-028ØYE-029
Ha kunnskap om symptombildet og selvstendig kunne undersøke pasienter med ulike infeksjonssykdommer. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved akutte infeksjoner herunder pneumoni, sepsis, meningitt, gastroenteritter, UVI og bløtvevsinfeksjoner. Kunne utføre relevant diagnostikk og kunne ta stilling til indikasjon for antibiotikabehandling og eventuelt andre tiltak under supervisjon.
Under supervisjon kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.
Ha kunnskap om, selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon behandle akutte endokrinologiske tilstander, herunder diabetisk ketoacidose og hypoglykemi. Ha kunnskap om andre akutte endokrinologiske tilstander som akutt binyrebarksvikt, thyreotoksisk krise, alvorlig hypotyreose og indikasjoner for henvisning til spesialist.
Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer, leversvikt, galleveislidelser som håndteres ved medisinsk avdeling og ulcussykdom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt og kronisk nyresvikt.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne bedømme bevissthetsnivå og gjøre innledende diagnostikk hos pasienter med akutt svekket bevissthet eller motorikk. Selvstendig kunne vurdere aktuelle differensialdiagnoser, herunder intoksikasjon, akutt hjerneslag, TIA, alvorlige infeksjonssykdommer, diabetisk koma, epileptisk anfall og hypotensjon. Kjenne til aktuelle behandlingsopplegg for nevnte tilstander.
Selvstendig kunne gjennomføre undersøkelse for blod i avføring og utføre anoskopi. Under supervisjon kunne utføre rektoskopi. Under supervisjon kunne vurdere alvorlighetsgrad og indikasjon for videre oppfølging.
Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks.
Kunne gjøre en selvstendig klinisk vurdering av pasienter med perifer karsykdom, herunder kunne utføre Dopplerundersøkelse og måle ankel-arm-indeks.
Ha god kunnskap om behandlingsprinsippene for hemostase ved ytre blødning. Selvstendig kunne utføre hemostase med kompresjon der dette er indisert.
Selvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud, samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi.
Selvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud.
Ha kunnskap om prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under supervisjon kunne utføre incisjon og drenasje av disse.
Selvstendig kunne fjerne enkle lesjoner i hud og underhud.
Selvstendig kunne undersøke pasienter med ekstremitetsskader, herunder enkle brudd, sene-/muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger, og iverksette nødvendig førstehjelp. Selvstendig kunne vurdere behov for videre utredning, rekvirere riktig undersøkelse ved hjelp av billeddiagnostikk. Under supervisjon kunne håndtere og følge opp kompliserte skader eller usikre funn.
Selvstendig kunne utføre behandling av enkle, ukompliserte kontusjons- og bruddskader, herunder anleggelse av gipslaske og sirkulær gips.
Under supervisjon kunne utføre kontrollundersøkelser av pasienter med ekstremitetsskader. Ha kunnskap om forventede funn ved normale forløp og kunne gjenkjenne komplikasjoner.
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse ved hodeskader, og ut fra dette kunne vurdere alvorlighetsgrad og hastegrad. Under supervisjon kunne vurdere behov for videre utredning og behandling ved hodeskader.
Selvstendig kunne vurdere omfang og alvorlighetsgrad av brannskader. Ha god kunnskap om behandlingsprinsipper for førstehjelp ved ukompliserte brannskader. Ha kjennskap til akuttbehandling og indikasjon for videre henvisning ved alvorlige brannskader.
Ha kjennskap til systematisk undersøkelse av traumepasienter gjennom ABCDE-prinsippet.
Under supervisjon kunne vurdere pasienters komorbiditet og operabilitet.
Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen og under supervisjon kunne assistere ved operasjon. Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer i anestesi. Kjenne til prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube.
Kunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under supervisjon.
Kunne utarbeide en behandlingsplan under supervisjon.
Kjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under supervisjon.
Kjenne til de viktigste psykoterapiformene – kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi – og deres vesentligste anvendelsesområder.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under supervisjon.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under supervisjon.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under supervisjon.
Ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under supervisjon.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under supervisjon.
Kjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.
Kunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.
Ha kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser.
Kjenne til relevante livsstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser.
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under supervisjon.
Under supervisjon kunne håndtere et bredt spekter av akuttmedisinske tilstander, og kunne inngå i kommunens legevaktstjeneste og akuttmedisinske beredskap.
Kjenne til legevaktdistriktets prosedyrer ved katastrofer og større ulykker. Selvstendig kunne varsle og prioritere ved akuttmedisinske situasjoner. Selvstendig kunne samarbeide tverrprofesjonelt i akuttmedisinske team i kommunen, herunder kunne samhandle med øvrige ledd i den akuttmedisinske kjeden og andre nødetater.
Selvstendig kunne basale akuttmedisinske praktiske ferdigheter og prosedyrer og kjenne til når disse skal brukes.
Selvstendig kunne identifisere pasienter med akutte livstruende tilstander og kunne avdekke svikt i vitale funksjoner gjennom anvendelse av ABCDE prinsippet.
Selvstendig kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier, herunder kunne utføre Heimlichs manøver.
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med kroniske hjerte- og karsykdommer, herunder høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, klaffesykdom, ischemisk hjertesykdom.
Selvstendig kunne diagnostisere astma og KOLS ved hjelp av klinisk lungeundersøkelse og spirometri. Selvstendig kunne bedømme alvorlighetsgrad, starte behandling, gi livsstilsråd og råd om røykeslutt.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle vanlige infeksjoner i kommunehelsetjenesten.
Selvstendig kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne diagnostisere diabetes. Under supervisjon kunne behandle diabetes type 2 med livsstilsråd og medikamenter.
Selvstendig kunne diagnostisere hypo- og hyperthyreose. Under supervisjon kunne starte opp behandling. Kjenne til indikasjonene for henvisning til spesialist.
Selvstendig kunne vurdere akutte magesmerter med tanke på alvorlighetsgrad og behov for sykehusinnleggelse, og kunne starte behandling for tilstander som kan behandles i kommunehelsetjenesten.
Under supervisjon kunne utrede og behandle ulike abdominale symptomer, herunder sykdom i lever/galleveier.
Under supervisjon kunne utrede nyresvikt, hematuri og LUTS, og evt. starte behandling.
Selvstendig kunne utføre gynekologisk undersøkelse, herunder utføre screening med celleprøve av livmorhalsen.
I samråd med pasienten finne egnet prevensjonsmiddel. Under supervisjon kunne sette inn spiral og/eller p-stav.
Under supervisjon kunne gi råd og veiledning til kvinner i forbindelse med gjennomføring av abortinngrep.
Under supervisjon kunne gjennomføre svangerskapskontroll, gi helseråd til gravide og bidra til å forebygge kompliserte fødsler.
Ha kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus.
Kjenne til de ulike hodepinetypene, årsaker til disse og under supervisjon kunne foreta kliniske undersøkelser knyttet til problemstillingen.
Selvstendig kunne foreta nevrologisk undersøkelse, og under supervisjon vurdere indikasjon for henvisning til utredning ved mistanke om nevrologiske sykdommer.
Under supervisjon kunne undersøke og behandle pasienter med revmatiske og degenerative leddlidelser, muskel-skjelettlidelser og osteoporose.
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste hudsykdommene og selvstendig kunne utføre eksisjon og ta biopsi.
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste sykdommer i øre-nese-hals-regionen.
Kjenne behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne utføre fremre tamponade ved neseblødning.
Under supervisjon kunne vurdere, diagnostisere og behandle akutt øyesykdom (rødt øye, fremmedlegeme og erosjoner).
Ha kjennskap til screeningundersøkelser med henblikk på brystkreft og livmorhalskreft og utfordringer knyttet til screeningundersøkelser generelt.
Under supervisjon kunne igangsette tidlig diagnostikk av mistenkt kreftsykdom, henvise til «pakkeforløp for kreft», samt kunne følge opp pasienter med kreftsykdom.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne gi lindrende behandling i livets siste fase.
Under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette behandling ved akutte og langvarige psykiske lidelser, vurdere alvorlighetsgrad og behov for henvisning til spesialist.
Selvstendig kunne følge opp pasienter med vanlige psykiske plager og livsbelastninger.
Selvstendig kunne gi støttesamtaler til pasienter i krise.
Under supervisjon kunne avdekke og diagnostisere rus og avhengighet, og under supervisjon kunne følge opp pasienter med avhengighetslidelser. Selvstendig kunne forskrive vanedannende medikamenter på forsvarlig vis.
Kjenne til prinsippene for utredning, behandling og omsorg ved kognitiv svikt.
Under supervisjon kunne vurdere normal utvikling hos barn, starte utredning ved avvikende motorisk og kognitiv utvikling, vekstavvik, hjertebilyd, lyskebrokk og manglende testisdescens.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere de vanligste sykdommer hos barn, iverksette behandling, evaluere effekt og håndtere komplikasjoner.
Under supervisjon kunne vurdere tegn til vanskjøtsel, mishandling og seksuelt misbruk av barn.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle de vanligste aldersmedisinske og alderspsykiatriske tilstandene.
Under supervisjon kunne sikre trygg medikamentbruk hos eldre, herunder kunne anvende metode for legemiddelgjennomgang.
Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i kommunehelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i kommunehelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.
Selvstendig kunne fungere som en god faglig leder på indremedisinske avdelinger og i akuttmottak.
Selvstendig kunne samhandle med kommunehelsetjenesten og ha kunnskap om de ulike eksterne tjenestetilbud.
Ha god kunnskap om de administrative rutiner ved bruk av tvang i somatisk behandling.
1.2 Akutt indremedisin
FIM-005Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.FIM-006FIM-007FIM-008FIM-009FIM-010FIM-011FIM-012FIM-013FIM-014Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem.Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer for disse tilstandene.FIM-015Selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA.Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.FIM-016FIM-017FIM-018FIM-019Selvstendig kunne håndtere akutt rusede pasienter og rusrelatert delir.Ha kunnskap om akutte psykoser med utagerende/voldelig atferd og hvordan dette bør håndteres.FIM-020Ha kunnskap om følgende forstyrrelser:
FIM-021FIM-022
Beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme.
Ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk):
kardiogent sjokk
hypovolemisk sjokk
septisk sjokk
anafylaktisk sjokk
Beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).
Beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.
Beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.
Selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspne med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.
Beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.
Selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger, ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp og beherske samhandling med Giftinformasjonen.
Ha kunnskap om CBRNE-medisin og håndtering av tilstander som krever spesielle beskyttelsestiltak.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.
Ha god kunnskap om de tre hovedformene for hjerneslag: småkarsykdom, storkarsykdom og hjerneslag av kardiale årsaker.
Ha kunnskap om tilstander som kan gi forhøyet intrakranialt trykk. Selvstendig kunne utføre initial medisinsk behandling.
Beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.
Beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.
Kjenne de vanligste psykiske og somatiske komplikasjoner ved rusmisbruk.
Selvstendig kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter.
hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi
hypernatremi
hypokalemi
hyperkalemi
hypokalsemi
hyperkalsemi
hypofosfatemi
hypomagnesemi
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder:
respiratorisk acidose
respiratorisk alkalose
metabolsk acidose
metabolsk alkalose
«blandede typer»
Beherske bruk av intravenøs væskebehandling og parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.
1.3 Andre generelle læringsmål
FIM-023Kjenne til initial utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter.FIM-024FIM-025FIM-026Selvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring.FIM-027
Kjenne til initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artrittene.
Ha god kunnskap om vanlige hudmanifestasjoner ved indremedisinske tilstander.
Beherske bruk av sondeernæring.
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne iverksette palliativ behandling.
1.4 Hjertesykdommer
FIM-028Selvstendig kunne utføre og tolke arbeids-EKG.FIM-029FIM-030FIM-031FIM-032FIM-033FIM-034FIM-035Selvstendig kunne benytte ekstern pacing ved alvorlig bradykardi.Selvstendig kunne vurdere om det foreligger pacemakersvikt og bruke magnet for inaktivering av ICD.FIM-036Ha god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering.FIM-037Beherske behandling av de ulike arytmiene, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling.Kjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling.FIM-038Ha kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser.Selvstendig kunne utføre initial diagnostikk og vurdering av pasienter som innlegges akutt der alvorlig klaffesykdom kan være årsaken.Kjenne til indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling.FIM-039Selvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt.FIM-040FIM-041Beherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder utføre enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.FIM-042FIM-043FIM-044FIM-045FIM-046FIM-047FIM-048
Selvstendig kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier.
Selvstendig kunne utføre og tolke en orienterende ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet, aorta og store kar med følgende målsettinger:
vurdere hjertets pumpefunksjon og angi om den er tilnærmet normal, eller om den er moderat eller betydelig nedsatt/redusert; påvise større områder med dysfunksjon
finne klaffefeil som eventuelt kan være av betydning hos pasienter med akutt sykdom
kjenne til ekkokardiografiske funn ved aortaaneurismer/-disseksjon
påvise perikardvæske og sammenholdt med klinikk vurdere om det kan foreligge hjertetamponade
påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier
Ha god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling.
Ha kompetanse om akutt koronarsyndrom, herunder:
god kunnskap om primær- og sekundærforebygging av koronarsykdom
god kunnskap om medikamentell behandling og klinisk oppfølgning
god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved NSTEMI og STEMI
kunnskap om stresstester
kunnskap om indikasjoner for bruk av bildediagnostikk ved koronarsykdom, herunder CT og MR
god kunnskap om prinsippene ved revaskularisering med PCI og kirurgi
god kunnskap om oppfølging etter PCI og kirurgi, inkludert hjerterehabilitering
Beherske utredning og behandling av akutt koronarsyndrom, herunder:
bruk av EKG og biomarkører
gjennomføring av veiledende ekkokardiografi
henvisning til koronar angiografi ifølge gjeldende retningslinjer
Selvstendig kunne vurdere risiko og hastegrad ved akutt koronarsyndrom.
Beherske utredning og initial behandling av synkope.
Selvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt.
Selvstendig kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier.
Ha god kunnskap om hemodynamiske og funksjonelle konsekvenser av de ulike klaffelidelsene.
Selvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt.
Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.
Ha kjennskap til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk.
Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt.
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi.
Ha kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt.
Ha kjennskap til de vanligste medfødte hjertefeil (ASD, VSD, coarctatio).
Ha kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse.
Beherske diagnostikk og initial behandling av akutt aortasykdom (aortadisseksjon type A og B, rumpert aortaaneurisme).
1.5 Lungesykdommer
FIM-049Ha kunnskap om de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt.FIM-050Selvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri.FIM-051FIM-052Ha kunnskap om komplikasjoner i form av empyem og lungeabscess.FIM-053FIM-054FIM-055FIM-056FIM-057Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av slike systemer og forstå respiratoriske og sirkulatoriske effekter av disse.Beherske forstøverbehandling.FIM-058Selvstendig kunne utføre og tolke arterielle blodgasser.Selvstendig kunne starte behandling med oksygen, CPAP og BiPAP, samt tilpasse innstillinger før og under behandling og justere tiltak i henhold til fysiologisk respons.FIM-059Ha god kunnskap om prinsippene for drenasje av luft og væske fra pleurahulen, herunder vannlås og sug.Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft.FIM-060FIM-061
Ha god kunnskap om de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer.
Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri.
Ha god kunnskap om KOLS og astma, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha god kunnskap om spontan og iatrogen pneumothorax, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha kjennskap til interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon.
Ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte, fremmedlegeme i luftveier.
Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft, samt ha kjennskap til vanligste komplikasjoner av behandling.
Beherske ulike strategier for oksygenlevering (high-flow og low-flow systemer) og non-invasiv ventilasjonsstøtte (overtrykksventilasjon med maske); herunder continuous positive airway pressure (CPAP) og bilevel positive airway pressure (BiPAP)) ved akutte tilstander.
Selvstendig kunne gjenkjenne sviktende respirasjonsarbeid, symptomer på hyperkapni og hypoksi og diagnostisere type I og type II respirasjonssvikt.
Under supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske.
Kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og ved lunge- og pleurabiopsier.
Ha god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.
1.6 Nyresykdommer
FIM-062FIM-063FIM-064FIM-065FIM-066FIM-067Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.FIM-068FIM-069FIM-070Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.FIM-071FIM-072FIM-073Beherske diagnostikk og behandling av hypertensive kriser, inklusive oftalmoskopi for å identifisere papilleødem.Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.FIM-074FIM-075FIM-076FIM-077Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.FIM-078
Selvstendig kunne beherske urinmikroskopi, gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
Ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.
Selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.
Ha kjennskap til nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer.
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.
Kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom.
Ha kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen.
Under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker.
Selvstendig kunne iverksette adekvate tiltak mot livstruende metabolske forstyrrelser ved akutt nyresvikt, herunder hyperkalemi og metabolsk acidose.
Ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.
Beherske utredning og behandling av pasienter med hypertensjon.
Ha kunnskap om indikasjon, nytte og risiko ved nyreerstattende behandling, herunder uremibehandling, dialyse og nyretransplantasjon.
Ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.
Under supervisjon kunne identifisere og stabilisere pasienter tiltrengende nyreerstattende behandling.
Ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom.
Under supervisjon kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier med tanke på å avdekke postrenalt avløpshinder og strukturell nyresykdom.
1.7 Fordøyelsessykdommer
FIM-079Beherske stabilisering av pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.FIM-080FIM-081FIM-082FIM-083FIM-084Under supervisjon kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi.FIM-085Ha kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser.Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi og selvstendig kunne henvise til dette.FIM-086FIM-087FIM-088Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt.FIM-089FIM-090FIM-091FIM-092FIM-093
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kar tlegging av alvorlighetsgrad.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre diagnostikk og behandling av ernæringssvikt (inklusive alvorlig anoreksi), malabsorbsjon og vekttap, samt selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder:
alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske
fettleversykdom og andre metabolske
virushepatitter og andre infeksiøse
autoimmune
genetiske
vaskulære
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt.
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.
1.8 Endokrinologi
FIM-094Selvstendig kunne gi kostråd ved diabetes type 1.Beherske måling av blodsukker og urinketoner med hjemmemålingsutstyr.FIM-095FIM-096Selvstendig kunne gi kostråd til diabetes mellitus type 2 pasienter.Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner ved diabetes mellitus, herunder hjerte-/kar-, øye-, metabolske og nevrologiske komplikasjoner.FIM-097FIM-098Beherske standard behandling av ukomplisert hypotyreose.FIM-099FIM-100FIM-101FIM-102FIM-103FIM-104FIM-105FIM-106FIM-107
Selvstendig kunne diagnostisere diabetes og starte insulinbehandling.
Beherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.
Beherske medikamentelle behandlingsalternativer og insulinbehandling ved diabetes mellitus type 2.
Ha god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma.
Ha kunnskap om årsaker til hypotyreose.
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av myxødemkoma.
Ha kunnskap om årsaker til og beherske initial behandling av hypertyreose
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av tyreotoksisk krise.
Ha kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.
Ha kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom.
Ha kunnskap om utredning og behandling av osteoporose.
Ha kjennskap til utredning og behandling av hypofyseadenomer og hypofysesvikt.
Ha kjennskap til symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme.
Ha kjennskap til utredning, behandling og kontrollopplegg av binyreincidentalomer.
1.9 Infeksjonssykdommer
FIM-108FIM-109Beherske mikroskopi av spinalvæske, urin og gramfargede preparater.FIM-110Selvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser.Selvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis.FIM-111Selvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling.FIM-112Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.FIM-113FIM-114Selvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling.FIM-115FIM-116FIM-117Ha kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner.FIM-118FIM-119FIM-120FIM-121FIM-122Ha kunnskap om leddpunksjon og tolkning av biokjemiske og mikroskopiske leddvæskeanalyser.FIM-123Selvstendig kunne utføre lumbalpunksjon samt tolke resultatene.Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn på bakteriell meningitt og meningoencefalitt, samt ha god kunnskap om videre utredning, behandling og isolasjonsrutiner.FIM-124FIM-125Ha god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner.FIM-126Ha kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm.FIM-127FIM-128FIM-129FIM-130Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.FIM-131Ha kunnskap om tiltak og varslingsrutiner ved mistanke om særlig smittsomme sykdommer eller ved mistanke om større infeksjonsutbrudd.
Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy.
Beherske mikrobiologisk diagnostikk, prøvetaking og forsendelse, biokjemiske analyser og valg av bildemodalitet som er indisert ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger, samt tolke disse.
Selvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk.
Selvstendig kunne ta opp anamnese knyttet til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig hvis relatert til utenlandsopphold.
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose.
Ha kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og eventuelle kontraindikasjoner mot blærekateter og pyelostomikateter.
Ha god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenteritt.
Ha kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt.
Ha kunnskap om utredning og behandling av akutt kolecystitt.
Ha kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter.
Selvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt.
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak.
Ha god kunnskap om kliniske symptomer og tegn på septisk artritt, osteomyelitt og spondylodiskitt.
Selvstendig kunne kjenne indikasjoner for og kontraindikasjoner mot lumbalpunksjon.
Ha kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning.
Ha god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger knyttet til importsmitte av resistente mikrober, herunder MRSA, VRE og ESBL.
Ha kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme.
Ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av:
HIV
kreftsykdom
nyresvikt
bruk av immunmodulerende legemidler herunder cytostatika og biologiske legemidler.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med nøytropen feber og iverksette nødvendige isolasjonstiltak.
Ha god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak.
Ha god kunnskap om antibiotikaresistens.
Ha kunnskap om særlig smittsomme sykdommer.
1.10 Geriatri
FIM-132FIM-133Ha god kunnskap om vurdering av funksjonsnivå og komorbiditet.FIM-134Selvstendig kunne fastsette begrensninger i behandlingsnivå på bakgrunn av dette.FIM-135FIM-136Selvstendig kunne diagnostisere og behandle delirium, herunder bruk av ikke-medikamentelle tiltak.FIM-137Selvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk, samt kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser herunder EEG.FIM-138FIM-139FIM-140
Ha god kunnskap om diagnostikk og utredning av akutt funksjonssvikt, herunder delirium (forvirring), falltendens, mobilitetsendring og akutt inkontinens hos eldre.
Ha god kunnskap om symptompresentasjoner hos skrøpelige eldre med akutte tilstander.
Selvstendig kunne velge riktig behandlingsnivå for skrøpelige eldre med akutte tilstander i samråd med pasient, pårørende, fastlege og relevante spesialister som kjenner pasienten.
Ha god kunnskap om utfordringer ved polyfarmasi hos eldre og selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.
Ha god kunnskap om de vanlige demensformer og forskjeller mellom demens og delirium hos eldre.
Selvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall, samt vurdering av lateralisering av utfall.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA.
Ha kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander:
hodepinesyndromer herunder sinusvenetrombose
akutt polyradikulitt
presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis, hjerneabscess
svimmelhet
Selvstendig kunne identifisere multimorbide pasienter for henvisning til geriatrisk vurdering.
1.11 Blodsykdommer
FIM-141FIM-142FIM-143Ha god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling.FIM-144FIM-145FIM-146FIM-147FIM-148FIM-149FIM-153Ha kjennskap til indikasjonen for utredning med benmargsbiopsi.FIM-151FIM-152
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier (jern, vitamin B12, folat, kronisk sykdom/sekundær anemi).
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne behandle trombocytopeni og neutropeni.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli.
Ha kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, herunder bruk av motmidler (antidot).
Under supervisjon kunne utrede unormal blødningstendens, med spesiell vekt på vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen.
Ha kunnskap om symptomer og utreding av følgende tilstander:
akutte og kroniske leukemier
monoklonal gammapati av usikker betydning (MGUS)
myelomatose
lymfomer
myelofibrose
polycytemia vera
essensiell trombocytose
Kjenne til indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi. Under supervisjon kunne:
identifisere og behandle pasienter med tumorlysesyndrom
identifisere pasienter med truende tverrsnittslesjon og kjenne til ved hvilke tilstander dette kan forekomme
identifisere og behandle pasienter med vena cava superior syndrom
Ha god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner.
Under supervisjon kunne tolke blodutstryk ved mistanke om følgende tilstander som:
akutt leukemi
kronisk myelogen leukemi
kronisk lymfatisk leukemi
mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS)
alvorlige infeksjoner
Ha kunnskap om indikasjonen og teknikken for å utføre benmargsaspirasjon fra sternum og/eller crista iliaca posterior superior.
Ha kjennskap til symptomer og funn ved akutt og kronisk graft-versus-host-sykdom hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon.
Ha kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.
Selvstendig kunne mobilisere tverrfaglige mottaksteam hos pasienter med høyt prioriteringsnivå (rød og oransje) der dette er indisert.
2.2 Generelle kliniske læringsmål
AMM-006AMM-007AMM-008Beherske henvisninger til relevante instanser for oppfølging.Ha kunnskap om rettsmedisinske vurderinger i mottak knyttet til dette.AMM-009AMM-010
Selvstendig kunne håndtere sammensatte og komplekse sykdomstilstander hos eldre, samt komplikasjoner av somatisk, psykisk og medikamentell karakter.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av symptombaserte innleggelser, herunder:
brystsmerter
dyspnoe
redusert bevissthet
hypertermi
hypotermi
lammelser
buksmerter
blodtrykksfall (sjokk)
blodtrykkskriser
kramper
Ha god kunnskap om symptomer/tegn på overgrep, mishandling, voldtekt og vold hos voksne og barn.
Beherske behandling av akutte smertetilstander, herunder:
adekvat smertelindring
analgesi og sedasjon i samarbeid med anestesipersonell ved akutte prosedyrer i mottak
Ha god kunnskap om katastrofemedisin og beredskap.
2.3 Klinisk toksikologi
AMM-011AMM-012AMM-013AMM-014AMM-015
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle forgiftninger i mottak og i intensiv- og overvåkningsavdeling.
Kjenne indikasjoner for bruk av eliminasjonsprosedyrer (ulike dialysemodaliteter) ved akutte forgiftninger.
Selvstendig kunne behandle hjertearytmier ved forgiftninger.
Selvstendig kunne identifisere pasienter for eventuell ECMO-behandling.
Selvstendig kunne forebygge og behandle rhabdomyolyse.
2.4 CBRNE
AMM-016AMM-017
Ha god kunnskap om forgiftningsulykker og CBRNE-hendelser og selvstendig kunne håndtere pasientlogistikk ved eventuell massetilstrømning av pasienter til akuttmottaket.
Ha god kunnskap om beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin.
2.5 Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd
AMM-018Beherske samarbeid med andre virksomheter i rusomsorgen og overføring av pasienten til riktig omsorgsnivå etter behandling.AMM-019AMM-020AMM-021AMM-022Selvstendig kunne innhente relevant kompetanse ved akuttpsykiatriske tilstander hos barn og voksne, herunder ved følgende tilstander:
AMM-023Ha god kunnskap om innleggelse i henhold til aktuelt lovverk om tvungent psykisk helsevern.AMM-024Beherske kommunikasjon med slike pasienter med fokus på å dempe konfliktnivå og grad av paranoia.AMM-025AMM-026
Ha god kunnskap om akutt somatisk rusomsorg.
Selvstendig kunne behandle de alvorligste abstinenskomplikasjoner, også på overvåkningsavsnitt.
Ha god kunnskap om kompleksiteten av etiologi ved akutt psykose/delir.
Selvstendig kunne håndtere de rusutløste akuttsituasjoner i mottak, og innhente nødvendig psykiatrisk ekspertise ved psykoser, selvskading og suicidale handlinger.
Ha god kunnskap om og beherske initial utredning, diagnostikk og behandling ved vanlige akuttpsykiatriske tilstander.
angst og panikkanfall
komplikasjoner av bulimi og anoreksi
depresjon
psykose
Ha kunnskap om bruk av tvang innen somatisk medisin og psykisk helsevern, særlig med hensyn til lovverk og samhandling med vektere og politi.
Ha god kunnskap om indikasjon for, og risiko ved, bruk av fysisk overmakt ved håndtering av utagerende pasienter.
Selvstendig kunne håndtere utagerende adferd og redusere risiko for «restraint position asphyxia».
Selvstendig kunne vurdere suicidalitet og iverksette forebyggende tiltak, for eksempel ved akutte selvpåførte intoxikasjoner.
2.6 Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-027Beherske beregninger av «osmolalt gap» og «anion gap» i utredningen av metabolsk acidose av ukjent årsak.AMM-028AMM-029Ha god kunnskap om hvordan forstyrrelser i natriumbalansen og osmolalitet henger sammen.
Ha god kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser.
Selvstendig kunne differensiere mellom akutte og kroniske dysnatremier og forestå deres behandling.
Beherske urinanalyser («spot-urin») av elektrolytter i diagnostikken.
2.7 Nevrologi
AMM-030AMM-031AMM-032Selvstendig kunne starte initial behandling samt henvise til definitiv utredning og behandling.AMM-033Selvstendig kunne grovtolke CT- og MR-undersøkelser av hjernen.Ha kunnskap om indikasjon for EEG ved akuttilstander.
Ha god kunnskap om og beherske god orienterende nevrologisk undersøkelse.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere diagnostikk og behandling av de vanligste akutte nevrologiske tilstander.
Selvstendig kunne diagnostisere truende tverrsnittslesjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne henvise pasienter med vanlige nevrologiske sykdommer til riktig radiologisk modalitet med adekvat hastegrad.
2.8 Kirurgi
AMM-034AMM-035Selvstendig kunne henvise til definitiv diagnostikk og behandling, ved tilstandene:
AMM-036AMM-037
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, stabilisere og raskt kunne henvise til definitiv behandling av pasienter med akutte buksmerter, herunder:
appendicitt
cholecystitt
pankreatitt
peritonitt
subileus/ileus
vaskulære tilstander
ekstrauterin graviditet
salpingitt
Ha god kunnskap om vanlige akutte karkirurgiske problemstillinger, især tilstander i store kar.
aortadisseksjon
rumpert aortaaneurisme
akutt iskemisk ekstremitet
Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne initialbehandle akutte urologiske tilstander inntil definitiv urologisk avklaring, herunder ved:
«akutt scrotum»
nyrestein
urinretensjon
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initialbehandle akutte nevrokirurgiske tilstander inntil definitiv kirurgisk avklaring, herunder:
AMM-038Kunne innhente relevant kompetanse ved behov.Selvstendig kunne overflytte pasienten til annet sykehus når dette er nødvendig.
Ha kunnskap om initial diagnostikk og behandling ved de vanligste skader.
2.10 Øyesykdommer
AMM-039Ha kunnskap om systemsykdommer hvor iridocyclitt inngår.
Ha god kunnskap om akutte øyetilstander («rødt øye») og selvstendig kunne diagnostisere og initialbehandle.
2.11 Øye/Øre-nese-hals
AMM-040
Selvstendig kunne fjerne overflatiske fremmedlegemer fra øye, samt fra øre, nese og munn.
2.12 Kirurgiske og ortopediske prosedyrer
AMM-041AMM-042
Ha kunnskap om relevante kirurgiske og ortopediske kliniske prosedyrer, herunder:
artroscentese
thoraksdren og plurasug
suprapubisk kateter
incisjon og drenasje
immobilisering og akuttreponering av frakturer/dislokasjoner før ev. transport til ortopedisk avdeling
teknikker for kontroll av epistaksis
Ha god kunnskap om og beherske bruk av:
nasogastrisk sonde
Foleykateter
suturering og generell sårbehandling
2.13 Gynekologi
AMM-043AMM-044
Ha god kunnskap om og beherske gynekologisk undersøkelse.
Ha kunnskap om initial diagnostisering og stabilisering ved akutte gynekologiske og obstetriske tilstander.
2.14 Traumepasienter
AMM-045Kjenne til systematisk tilnærming til traumepasienter iht. ABCDE-prinsippet.
Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for organisering, mottak og behandling av traumepasienter iht. nasjonal traumeplan.
2.15 Luftveishåndtering og ventilasjon hos kritisk syke pasienter
AMM-046AMM-047AMM-048AMM-049AMM-050AMM-051AMM-052AMM-053AMM-054AMM-055AMM-056Selvstendig kunne evaluere og justere tiltakene i henhold til fysiologisk respons og forstå respiratoriske og sirkulatoriske interaksjoner ved bruk av respirasjonsstøtte.AMM-057
Selvstendig kunne gjenkjenne ufri og/eller truet luftvei, samt sviktende respirasjonsarbeid.
Selvstendig kunne opprette og vedlikeholde fri luftvei (kjevetak, leiring).
Selvstendig kunne anvende basale hjelpemidler til å opprette og vedlikeholde fri luftvei, herunder med svelgtube og nesekantarell.
Selvstendig kunne anvende supraglottisk luftveisutstyr (larynxmaske, larynxtube) for å opprette og vedlikeholde fri luftvei hos sirkulasjonsløse pasienter.
Selvstendig kunne evaluere respons på og komplikasjoner ved anvendelsen av respirasjonsstøttende tiltak.
Selvstendig kunne ventilere pasienten med selvekspanderende bag via maske eller allerede etablert luftveisutstyr.
Ha kunnskap om aktuelt medisinskteknisk utstyr, herunder maskestørrelser, PEEP-ventil og gassforsyning.
Selvstendig kunne etablere og kvalitetssikre adekvat monitorering av vitale parametre.
Selvstendig kunne gjenkjenne behov for avansert luftveissikring, tidsnok innhente relevant spesialkompetanse til dette og kjenne varslingsrutiner.
Selvstendig kunne etablere og tilpasse innstillinger for High Flow Nasal Cannula (HFNC)/CPAP/BIPAP.
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av HFNC/CPAP/BIPAP ved akutt respirasjonssvikt.
Ha god kunnskap om og beherske tverrfaglig vurdering av behandlingsnivå ved akutt respirasjonssvikt.
2.16 Ultralydundersøkelse og annen bildediagnostikk
AMM-058AMM-059AMM-060AMM-061AMM-062AMM-063AMM-064
Ha god kunnskap om og beherske målrettet og symptombasert ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:
vurdere hjertets pumpefunksjon (estimere EF) og påvise eventuell regional/global hypo-/akinesi
påvise moderate/store klaffefeil
vurdering av diameter og andre forhold ved store kar (aorta, vv cavae) inkludert å påvise aortaaneurismer/-disseksjon
påvise perikardvæske og hjertetamponade
påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier
vurdere volumstatus (hjerte/VCI) og relatere dette opp mot volumbehov
ha kunnskap om ultralyd som et redskap for hemodynamisk monitorering
påvise venøs trombose (DVT) også i mellomstore kar (legg/lår) via kompresjon og dopplerteknikk
Beherske målrettet ultralydundersøkelse av abdomen, herunder påvisning av:
cholecystitt
hydronefrose
acites
gallesten
hematomer
abcesser
Ha god kunnskap om ultralydundersøkelse av lunger/thorax med tanke på tilstander som kan avdekkes ved hjelp av ultralyd, herunder pneumothorax, pleuravæske og lungeødem.
Selvstendig kunne avgjøre om det foreligger perifer sirkulasjon ved hjelp av dopplerteknikk.
Selvstendig kunne bruke ultralyd ved enkelte akuttmedisinske prosedyrer, herunder:
pleuratapping
ascitestapping
diagnostisk leddpunksjon
diagnostisk abscessdrenasje/hudaspirat
Ha god kunnskap om pericardiocentese ved hjertetamponade.
Ha god kunnskap om påvisning/diagnostisering av de vanligste akutte tilstander i mottaket ved hjelp av vanlige bildediagnostiske undersøkelser som konvensjonell røntgen, CT og MR, herunder påvisning/diagnostisering av:
pneumoni
pneumothorax
pleuravæske
hjerneblødning
fri luft i abdomen
2.17 Etikk
AMM-065
Ha god kunnskap om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling.
2.18 Akutt syke og skadde barn
AMM-066
Ha kunnskap om vurdering, stabilisering og innledende behandling av akutt syke eller skadde barn, inkludert feber, kramper, luftveissymptomer, magesmerter, endret bevissthetsnivå, sjokk og akutte skader.
2.19 Termiske og kjemiske skader.
AMM-067Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
Ha god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader og selvstendig kunne iverksette initial behandling og stabilisering av pasienter med slike skader, samt beregne grad og omfang av skaden.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi som skyldes mangel på jern, vitamin B12 og folat.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi ved kronisk sykdom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi forårsaket av toksiske stoffer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pure red cell aplasia.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av thalassemier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sigdcellesykdom og andre hemoglobinopatier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av tilstander med patologi i cellemembranen, herunder sfærocytose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede immunologiske hemolytiske anemier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede ikke-immunologiske hemolytiske anemier.
Ha kunnskap om utredning og behandling av andre medfødte anemier, herunder CDA og sideroblastanemier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av erytrocytose utenom polycythemia vera.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av primær hemokromatose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sekundær hemokromatose.
Ha kjennskap til utredning og behandling av porfyrisykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervet aplastisk anemi.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av paroxysmal nattlig hemoglobinuri.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av benmargssvikt som ledd i ervervede og medfødte sykdommer, herunder Fanconi anemi.
Ha kjennskap til utredning og behandling av granulocyttfunksjonsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av nøytropeni og agranulocytose.
Ha kjennskap til utredning og behandling av lymfopeni og lymfocyttfunksjonsforstyrrelser.
Ha kjennskap til utredning og behandling av hereditære immundefektsyndromer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hemofagocytisk lymfohistiocytose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sekundær leukocytose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede trombocyttfunksjons-forstyrrelser, herunder medikamentrelatert som ved bruk av platehemmere og SSRI, og ved andre årsaker som nyresvikt.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av immun trombocytopeni.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av trombotisk mikroangiopati herunder trombotisk trombocytopen purpura.
Ha god kunnskap om og beherske utredning av pseudotrombocytopeni.
Ha kjennskap til utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner av medfødte metabolske sykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner av andre sykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner relatert til svangerskap.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner til virusinfeksjoner herunder HIV, CMV, EBV.
3.2 Myeloide maligniteter
BLS-032BLS-033BLS-034BLS-035BLS-036BLS-037BLS-038BLS-039BLS-040BLS-041BLS-042BLS-043Kunne starte behandling etter innhenting av råd.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk myelogen leukemi.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av polycytemia vera.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av prefibrotisk og fibrotisk primær myelofibrose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av essensiell trombocytose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk eosinofili leukemi.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av systemisk mastocytose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av neoplasier med eosinofili og mutasjoner i PDGFR og/eller FGFR1.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk myelomonocyttleukemi.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelodysplastiske syndromer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av alle former for akutt myelogen leukemi med unntak av akutt promyelocyttleukemi.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt promyelocyttleukemi.
Ha kjennskap til symptomer og funn ved maligne myelogene sykdommer relatert til Downs syndrom.
3.3 Lymfoide neoplasier og plasmacellesykdommer
BLS-044BLS-045BLS-046Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-047Kunne starte behandling etter innhenting av råd.BLS-048Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-049BLS-050BLS-051Kunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-052BLS-053BLS-054Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte riktig behandling etter innhenting av råd.BLS-055Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-056BLS-057Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-058Kunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-059BLS-060BLS-061Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-062BLS-063BLS-064BLS-065BLS-066
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av B-celle opprinnelse.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av diffust storcellet B-cellelymfom.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved Burkitts lymfom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av andre aggressive B-cellelymfomer, herunder mediastinalt storcellet B-cellelymfom, intravaskulært storcellet B-cellelymfom, plasmablastisk lymfom, ALK+ storcellet B-cellelymfom.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved mantelcellelymfom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av follikulært lymfom.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av andre indolente B-celle-lymfomer herunder lymfoplasmacytisk lymfom/Waldenströms makroglobulinemi, hårcelleleukemi og B-prolymfocyttleukemi.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved marginalsonelymfomer herunder ekstranodalt marginalsone B-cellelymfom (MALT) og splenisk marginalsone B-cellelymfom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk lymfatisk leukemi, småcellet lymfocyttært lymfom og monoklonal B-cellelymfocytose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av T-celleopprinnelse.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved perifert T-celle-lymfom.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved anaplastisk storcellet T/NK-celle-lymfom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med T-prolymfocyttleukemi, LGL-leukemi og NK-celleleukemi.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved andre T- og NK-cellelymfomer.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved nodulær lymfocyttrik og klassisk Hodgkin-lymfom.
Ha kjennskap til symptomer og funn ved lymfomer hos immunsvekkede pasienter, herunder posttransplantasjonslymfomer (PTLD) og HIV-assosierte lymfomer.
Ha kjennskap til symptomer og funn ved kutane lymfomer.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved primært CNS lymfom.
Ha kjennskap til symptomer og funn ved histiocytt/dendrittisk celleneoplasier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av monoklonal gammopati av ukjent betydning (MGUS).
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av plasmocytom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelomatose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av AL amyloidose.
3.4 Hematopoietisk stamcelletransplantasjon
BLS-067BLS-068BLS-069BLS-070Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og gi behandling etter innhenting av råd.BLS-071Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og gi behandling etter innhenting av råd.BLS-072Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.BLS-073BLS-074
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av indikasjon, nytte og risiko forbundet med autolog og allogen stamcelletransplantasjon herunder myeloablativ og doseredusert kondisjonering.
Ha kunnskap om administrering av høydose kjemoterapi, kunne identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og behandle pasienten etter innhenting av råd.
Ha kjennskap til metoder for identifisering og valg av stamcelledonor.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved akutt graft versus host-sykdom.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved kronisk graft versus host sykdom.
Ha kunnskap om symptomer og funn ved lungekomplikasjoner, veno-okklusiv sykdom og hemorragisk cystitt.
Ha kjennskap til evaluering av kimærisme.
Ha kjennskap til mobilisering, høsting og videre håndtering av hematopoetiske stamceller.
3.5 Celle- og genterapi
BLS-075BLS-076BLS-077BLS-078
Ha kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved terapi med embryonale og adulte stamceller, inkludert etiske betraktninger.
Ha kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved bruk av genterapi.
Ha kjennskap til terapi med mesenkymale celler, NK-celler og kimeriske antigenreseptor T-celler.
Ha kjennskap til tumorvaksiner.
3.6 Medikamentell behandling av hematologiske sykdommer
BLS-079BLS-080BLS-081BLS-082BLS-083BLS-084
Ha god kunnskap om og beherske legemiddelterapi, herunder virkningsmekanismer, farmakologi og legemiddelresistens.
Ha god kunnskap om og beherske administrering av standard kjemoterapi herunder inspeksjon og vurdering av sentrale venekatetre.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av korttids- og langtidskomplikasjoner av kjemoterapi og strålebehandling, herunder sterilitet og sekundære neoplasier.
Ha god kunnskap om og beherske administrering av immunsupprimerende midler og vekstfaktorer.
Ha god kunnskap om og beherske administrering av intratekal kjemoterapi.
Ha kunnskap om behandling av hematologiske maligniteter i svangerskapet.
3.7 Infeksjonskomplikasjoner ved hematologiske sykdommer
BLS-085BLS-086
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av nøytropen feber.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp og virus, herunder reaktivering av cytomegalovirus og Epstein-Barr-virus.
3.8 Akutt- og støttebehandling ved maligne blodsykdommer
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av komplikasjoner relatert til maligne blodsykdommer, herunder hyperkalsemi, hyperleukocytose og hyperviskositet.
Ha god kunnskap om og beherske forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner til cellegiftsbehandling, herunder tumorlysesyndrom, mukositt, kvalme og smerter.
Ha kunnskap om og kunne identifisere ryggmargkompresjon og vena cava superior syndrom.
Ha kunnskap om nevrologiske og psykiatriske forstyrrelser assosiert med behandling av maligne blodsykdommer.
Ha kunnskap om ernæring til pasienter med maligne blodsykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, forebygging og behandling av symptomer ved maligne blodsykdommer, herunder smerter, kvalme og obstipasjon.
Ha god kunnskap om henvisningsrutiner ved behov for tverrfaglig samhandling, herunder anestesiolog, palliativ avdeling, psykiater, sosionom, ernæringsfysiolog og fysioterapeut.
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av resultater fra ulike laboratorieundersøkelser, kunne relatere disse til det kliniske bildet og stille en diagnose.
Ha kunnskap om variasjon i laboratorieprøver relatert til kjønn, alder og etnisitet.
Ha god kunnskap om og beherske tolkning av automatisert celletelling, herunder betydningen av «flagging».
Ha god kunnskap om og beherske aspirasjon og biopsi av benmarg, fremstilling av benmargsutstryk og rullepreparat.
Ha god kunnskap om og beherske spinalpunksjon og taking av prøver til diagnostikk.
Ha kunnskap om teknikken for å utføre lymfeknute finnålsaspirasjon og lymfeknutebiopsi og verdien av informasjonen man får fra disse undersøkelsene.
Ha kunnskap om metoder for farging av blod- og benmargsutstryk.
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av blod- og benmargsutstryk.
Ha kunnskap om undersøkelse av blod- og benmargsutstryk for parasitter.
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av jernfarget benmargsutstryk.
Ha kunnskap om histopatologiske undersøkelser ved hematologiske sykdommer, herunder undersøkelse av benmargsbiopsier, lymfeknuter og andre vevsbiopsier med immunhistokjemiske metoder.
Ha kjennskap til teknikk for utføring av hemoglobinanalyser, herunder hemoglobin elektroforese.
Ha kjennskap til andre cellulære erytrocyttanalyser, herunder ved mistanke om mangel på pyruvat kinase og glukose-6-fosfat dehydrogenase.
Ha kjennskap til laboratoriediagnostikk av jernmetabolismen og vitaminmangel.
Ha kjennskap til prinsippene for å påvise immunglobulin patologi, herunder protein elektroforese/immunfixasjon, kryogloblin deteksjon og lettkjedeassays.
Ha god kunnskap om og beherske taking av blod, benmarg og spinalvæske til væskestrømcytometriske undersøkelser (FCM).
Ha kjennskap til analytisk fase av FCM av blod, benmarg og kroppsvæsker, herunder håndtering av prøven, overflatefarging versus intracytoplasmatisk farging og gatingstrategier.
Ha kunnskap om bruk av viktige cellulære FCM markører i diagnostikk av hematologiske sykdommer, herunder linjespesifikke markører, progenitormarkører, differensieringsmarkører og klonalitetsmarkører.
Ha kunnskap om vurdering av minimal restsykdom med FCM.
Ha kunnskap om karyotyping i form av konvensjonell cytogenetikk og FISH.
Ha kunnskap om PCR for å påvise genmutasjoner, enkel nukleotid polymorfisme, kvantifisering av en spesifikk nukleotidsekvens, genekspresjon.
Ha kjennskap til andre teknikker for å påvise sykdomsrelevante genetiske avvik, herunder proteomikk, FISH, Northern blot, Southern blot, comparative genomic hybridization (CGH), high throughput sekvensering, mikroRNA-analyser og metyleringsstudier.
Ha kunnskap om bruk av cytogenetiske og molekylærgenetiske avvik for diagnostikk, evaluering av minimal restsykdom og vurdering av prognose.
Ha kunnskap om analyser for vurdering av koagulasjon og trombocytter.
Ha kunnskap om analyser for å påvise koagulasjonsinhibitorer, herunder antifosfolipid antistoffer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med forbrukskoagulopati (DIC).
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av blødninger ved lever- og nyresykdom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av blødning ved bruk av antikoagulantia og platehemmere herunder bruk av antidot.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede blødningstilstander hos voksne, herunder inhibitor mot faktor VIII og ervervet von Willebrand-sykdom.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av bivirkninger ved bruk av blodprodukter og hemostatiske midler, herunder faktorkonsentrater.
Ha god kunnskap om og beherske utredning av blødningstendens, herunder vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen.
Ha god kunnskap om mekanismene for hemostase.
Ha god kunnskap om og beherske opptak av anamnese og klinisk undersøkelse ved utredning av blødningstendens.
Ha kunnskap om utredning og behandling av hemofili A og B.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av von Willebrand-sykdom
Ha kunnskap om andre blødningstilstander, herunder mangel på faktor XIII, XI, X, VII, V, II og hypofibrinogenemi.
Ha kjennskap til vurderinger knyttet til bærere av hemofili i relasjon til svangerskap.
Ha kunnskap om medfødte platedefekter, herunder Bernhard-Soulier-syndrom.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av heparinindusert trombocytopeni.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av trombocytopeni i svangerskapet.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av venøs tromboembolisme, herunder dyp venetrombose og lungeemboli med og uten hemodynamisk påvirkning.
Ha god kunnskap om mekanismer og risikofaktorer for arteriell og venøs tromboembolisme.
Ha god kunnskap om og beherske dosering av antikoagulantia i behandling av og ved profylakse mot venøs tromboemboli.
Ha god kunnskap om og beherske laboratorieovervåking ved behandling med antikoagulantia.
Ha god kunnskap om komplikasjoner til trombotiske tilstander, herunder posttrombotisk syndrom og kronisk pulmonal hypertensjon.
Ha god kunnskap om betydningen av hereditære trombofilier som risikofaktorer for venøs trombose.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervet trombosetendens, herunder:
antifosfolipidsyndrom
heparinindusert trombocytopeni
paroxysmal nattlig hemoglobinuri
myeloproliferative neoplasier
annen kreftsykdom
Ha god kunnskap om og beherske behandling av og profylakse mot venøs trombose i svangerskapet.
Ha kunnskap om andre behandlingsmetoder ved venøs tromboembolisme og indikasjonene for disse, herunder systemisk trombolyse, lokal kateterbasert trombolyse, vena cava filter og karkirurgisk intervensjon.
Ha kjennskap til utredning og behandling av purpura fulminans.
Ha god kunnskap om og beherske bivirkninger av antikoagulantia, platehemmere og trombolytisk terapi.
Ha kunnskap om prinsippene for immunhematologiske undersøkelser, herunder cross matching, direkte og indirekte antiglobulintester (DAT), AB0 og Rhesus-typing.
Ha kunnskap om prinsippene for HLA-typing og påvisning av anti-HLA antistoff.
Ha god kunnskap om og beherske transfusjon av erytrocytter, trombocytter og plasma. Selvstendig kunne utrede og behandle eventuelle bivirkninger, herunder:
hemolytisk transfusjonsreaksjon akutt og forsinket
febril nonhemolytisk transfusjonsreaksjon
allergiske og anafylaktiske reaksjoner
transfusjonsassosiert akutt lungeskade (TRALI)
transfusjonsrelatert GvHD
Ha kunnskap om prinsippene for massive transfusjoner ved kirurgi, traume og svangerskap. Ha kunnskap om standard versus øyeblikkelig hjelp transfusjoner.
Ha god kunnskap om og beherske indikasjon for transfusjon av trombocytter til pasienter med antistoffbetinget refraktæritet, og andre pasienter med behov for trombocytter fra få givere.
Ha god kunnskap om og beherske indikasjon for å gi blodproduker, herunder bestrålte og vaskede erytrocytt- og trombocyttkonsentrater.
Ha god kunnskap om indikasjon for immunglobulinbehandling, faktorkonsentrat ved hemofili og fibrinogenkonsentrat.
Ha god kunnskap om og beherske bruk av alternativer til transfusjon av allogene erytrocytter herunder bruk av erytropoietin og jern.
3.12 Kliniske studier – blodsykdommer.
BLS-154Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Selvstendig kunne gi individualisert livstilsveiledning til diabetespasienter, herunder forhold relatert til kosthold og diabetes, fysisk aktivitet og alkoholkonsum.
Beherske diagnostikk og behandling av diabetisk ketoacidose, hyperglykemisk hyperosmolært syndrom og akutt hypoglykemi.
Beherske diagnostikk og behandling av de hyppigst forekommende diabetiske senkomplikasjoner og beherske nødvendig oppfølgning og behandling av disse.
Beherske diagnostikk og behandling av diabetesrelaterte problemer, herunder
hypertensjon
hyperlipidemi
ereksjonssvikt
Beherske diagnostikk og behandling av spesielle diabeteskomplikasjoner og henvise til/samarbeide med relevant spesialist, herunder:
diabetiske fotsår, infiserte sår, ostemyelitt
Charcotfot
Beherske
diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi
diabetesbehandling av pasienter innlagt på sykehus
behandling/oppfølging av spiseforstyrrelser ved diabetes
akutt hjerteinfarkt ved diabetes
behandling av alvorlige infeksjoner ved diabetes
behandling av metabolsk kardiovaskulært syndrom
Beherske en rolle som leder eller som deltaker av et tverrfaglig diabetesteam som ivaretar pasienter og pårørende, herunder å kunne delegere oppfølgingsansvar til diabetessykepleier eller annet helsepersonell.
Beherske diagnostikk og behandling av diabetes i svangerskapet, herunder særskilt oppfølging av diabetespasienter med barneønske før de blir gravide og beherske oppfølging etter nedkomst av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.
Beherske diagnostikk og medisinsk behandling av sekundær diabetes.
4.2 Thyroidea
END-011END-025END-012END-013END-014END-015END-016
Beherske diagnostikk og behandling av thyroideasykdommer, herunder hyperthyreose og thyrotoksisk krise.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av endokrin oftalmopati og kunne utrede og behandle dette i samarbeid med øyelege.
Beherske behandling av hypothyreose, inkludert myksødemkoma.
Beherske vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser.
Beherske klinisk vurdering av tumor thyroidea og henvisning til videre utredning.
Beherske vurdering av thyroideaprøver ved sykdom som ikke er relatert til stoffskiftet og prøver som er tatt under graviditet.
Ha kjennskap til vanlige thyroideainngrep.
4.3 Hypofyse
END-017END-018END-019END-026
Beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av ikke-hormonproduserende hypofysetumorer.
Beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av hormonproduserende hypofysetumor, herunder:
akromegali
Cushings sykdom
prolaktinom
Beherske diagnostikk og behandling av partiell og total hypofysesvikt.
Beherske diagnostikk og behandling av diabetes insipidus.
4.4 Stimulerings- og suppresjonstest
END-020
Beherske gjennomføring av og tolkning av resultater av endokrinologiske stimuleringstester og suppresjonstester.
4.5 Elektrolyttforstyrrelser
END-021
Beherske diagnostikk og behandling av elektrolyttforstyrrelser og forstyrrelser i vannbalansen, herunder SIADH, hypo- og hypernatremi og hypo- og hyperkalemi.
4.6 Endokrine svulster
END-022
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av arvelige endokrine tumores (tumorsyndromer).
4.7 Overvekt
END-023Ha kjennskap til komplikasjoner etter bariatrisk kirurgi.
Ha kunnskap om endokrine årsaker til overvekt, arbeid på tverrfaglig overvektspoliklinikk, utredning før overvektsoperasjon, og oppfølging etter operasjoner.
4.8 Osteoporose og kalsiumstoffskiftet
END-024END-027
Beherske diagnostikk og behandling av osteoporose og andre metabolske skjelettsykdommer, herunder beherske tolkning av beintetthetsmålinger (DXA) og beinmarkører.
Beherske diagnostikk og behandling av forstyrrelser i kalsium-, fosfat- og magnesiummetabolismen, herunder hyperparathyroidisme, hypoparathyroidisme, hyperkalsemisk krise og D-vitaminmangel.
4.9 Andre endokrine lidelser
END-028END-029END-030END-031END-032Ha kunnskap om prosedyre ved binyrevenekateterisering, kunne vurdere indikasjoner og tolke resultat.END-033Ha god kjennskap til indikasjoner for kirurgisk behandling.END-034Beherske medikamentell forbehandling før operasjon.END-035END-036END-037END-038END-039END-040Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av endokrine lidelser.END-041END-042END-043
Beherske diagnostikk og behandling av binyrebarksvikt, herunder primær svikt, sekundær svikt og Addisonkrise.
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av en ACTH-stimuleringstest (Synacthentest).
Beherske diagnostikk og behandling av Cushings syndrom, herunder beherske medikamentelle behandlingsalternativer og kjenne til kirurgiske behandlingsmodaliteter.
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av kort og konvensjonell deksametason-suppresjonstest.
Beherske diagnostikk og behandling av hyperaldosteronisme.
Beherske diagnostikk og indikasjoner for henvisning til (kirurgisk) behandling av ulike typer binyresvulster, herunder biokjemisk utredning, vurdering av radiologiske funn og indikasjoner for bildekontroll.
Beherske diagnostikk og behandling av feokromocytom og paragangliom, herunder kunnskap om anbefalinger om familiescreening og oppfølging utover indekspasienten.
Ha kunnskap om årsaker til multippel endokrin svikt, herunder kriterier for når tilstanden skal mistenkes og hvordan dette utredes og behandles.
Beherske diagnostikk og behandling av endokrin hypertensjon, herunder familieoppfølging der det er indisert.
Beherske diagnostikk og behandling av polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og andre hyperandrogene tilstander hos kvinner.
Beherske utredning og behandling av primær og sekundær hypogonadisme.
Beherske utredning av hypoglykemiske tilstander med blant annet fastetest.
Ha god kunnskap om de ulike teknikker som brukes ved hormonanalyser.
Ha god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av arvelige dyslipidemier.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av gravide med etablert endokrin sykdom eller sykdom som først presenterer seg i svangerskapet.
Ha god kunnskap om diagnostikk, vurdering og behandling ved endokrine forstyrrelser forårsaket av immunologisk tumorbehandling og annen onkologisk behandling som kan påvirke endokrine funksjoner.
Beherske ileokoloskopi inklusive biopsi.
Beherske polyppektomi i gastrointestinaltraktus.
Beherske endoskopisk hemostase i gastrointestinaltraktus, herunder strikkligering av varicer.
Beherske endoskopisk fjerning av fremmedlegemer i gastrointestinaltraktus.
Beherske endoskopisk dilatasjon av stenoser i gastrointestinaltraktus.
Beherske anleggelse av perkutan endoskopisk gastrostomi.
Selvstendig kunne håndtere komplikasjoner ved gastroenterologiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om kapselendoskopi.
Ha god kunnskap om stentbehandling av strikturer i gastrointestinaltraktus.
Ha god kunnskap om enteroskopi.
Ha god kunnskap om endoskopisk retrograd choledokopankreatikografi (ERCP), herunder papillotomi, stenbehandling og stenting.
5.2 Ultralyd
FOR-013FOR-014FOR-015FOR-016
Ha god kunnskap om og beherske orienterende transabdominal ultralyd.
Ha god kunnskap om acitestapping.
Ha god kunnskap om ultralydveiledet leverbiopsi.
Ha god kunnskap om endoskopisk ultralyd.
5.3 Andre undersøkelsesmetoder
FOR-017FOR-018FOR-019FOR-020FOR-021
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre pH- og impedansmåling i øsofagus.
Ha god kunnskap om manometri i øsofagus.
Ha god kunnskap om mikrobiota transplantasjon.
Ha god kunnskap om aktuelle pusteprøver innenfor fordøyelsessykdommer.
Ha kunnskap om radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelser og prosedyrer i fordøyelsessystemet.
5.4 Henvisnings- og utredningskompetanse
FOR-022
Selvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger til fagfeltet fordøyelsessykdommer og planlegge relevant utredning.
5.5 Smertebehandling
FOR-023
Beherske smertebehandling ved sykdommer i fordøyelsessystemet.
5.6 Medikamentbivirkninger
FOR-024
Ha god kunnskap om medikamentbivirkninger i fordøyelsessystemet.
5.7 Medisinskteknisk utstyr
FOR-025
Ha god kunnskap om og beherske sikker bruk av relevant medisinskteknisk utstyr.
5.8 Pasientinformasjon
FOR-026
Selvstendig kunne informere pasienter om behandling, prosedyrer og mulige komplikasjoner ved øvre og nedre endoskopi.
Ha god kunnskap om årsaker, presentasjonsformer, risikofaktorer, alvorlighetsgrad og komplikasjoner ved gastrointestinal blødning.
Selvstendig kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.
Selvstendig kunne vurdere behov for, og anvende, støttebehandling med antibiotika, vasokonstriktor og sikring av luftveier ved gastrointestinal blødning.
Selvstendig kunne vurdere hastegrad for endoskopi.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, herunder endoskopi, og behandling av fremmedlegemer og etseskader i øvre gastrointestinaltraktus.
Ha god kunnskap om årsaker til, samt beherske diagnostikk og behandling av akutt kvalme og oppkast.
Ha god kunnskap om årsaker til, samt beherske diagnostikk og behandling av akutt diaré.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av akutte magesmerter.
Selvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, herunder endoskopi og behandling, av akutt alvorlig inflammatorisk tarmsykdom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og håndtere pasienter med akutt leversvikt, herunder vurdere indikasjon for levertransplantasjon.
Ha god kunnskap om akutt pankreatitt.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av portal hypertensjon og komplikasjoner av denne, herunder ascites, spontan bakteriell peritonitt, varicer, hepatorenalt syndrom og hepatisk encefalopati.
5.10 Diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, ventrikkel og duodenum
FOR-037FOR-038FOR-048FOR-039FOR-040FOR-041Selvstendig kunne håndtere rådgivning og medikamentell behandling.FOR-042Selvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell behandling.FOR-043
Beherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i øsofagus, ventrikkel og duodenum.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av funksjonelle lidelser i øsofagus.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av funksjonelle lidelser i ventrikkel og duodenum.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av gastroøsofageal reflukssykdom.
Beherske diagnostikk og oppfølging av Barretts øsofagus, samt ha god kunnskap om behandling.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av motilitetsforstyrrelser i øsofagus, herunder achalasi.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tilstander i øsofagus, herunder eosinofil øsofagitt og infeksiøse øsofagitter.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av ulcussykdom, inflammasjon og infeksjoner i ventrikkel og duodenum, herunder Helicobacter pylori.
5.11 Kreft i øvre gastrointestinaltraktus
FOR-044FOR-045FOR-046FOR-047
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved kreftsykdommene i øsofagus, ventrikkel og duodenum, herunder ulike typer polypper.
Ha kunnskap om behandling og kontroll av premaligne lesjoner i ventrikkel og duodenum, herunder ulike typer polypper.
Selvstendig kunne iverksette utredning av ulike typer neoplasi i øvre gastrointestinaltraktus og tolke funn.
Ha kunnskap om stadieinndeling, prognose, onkologisk-, endoskopisk- og kirurgisk behandling ved kreft i øvre gastrointestinaltraktus.
5.12 Diagnostikk og behandling av sykdommer i lever, galle og pancreas
FOR-049FOR-053FOR-054FOR-055FOR-056Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved toksiske leversykdommer.Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av toksiske leversykdommer.FOR-057Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved metabolske leversykdommer.Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av metabolske leversykdommer.FOR-058Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved infeksiøse leversykdommer.Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av infeksiøse leversykdommer.FOR-059Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved autoimmune leversykdommer.Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av autoimmune leversykdommer.FOR-060Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved vaskulære leversykdommer.Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av vaskulære leversykdommer.FOR-061Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved genetiske leversykdommer.Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av genetiske leversykdommer.FOR-062FOR-063FOR-064FOR-065FOR-066FOR-067FOR-068FOR-069FOR-070FOR-071FOR-072FOR-073FOR-074FOR-075FOR-076
Ha god kunnskap om ekstrahepatiske årsaker til leveraffeksjon, herunder galleveissykdommer. Selvstendig kunne iverksette utredning og medisinsk behandling.
Ha god kunnskap om årsaker til, og betydningen av patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.
Selvstendig kunne iverksette utredning ved patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.
Selvstendig kunne håndtere behandling av og følge opp patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved toksiske leversykdommer, herunder alkohol- og medikamentutløste leversykdommer.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved metabolske leversykdommer, herunder fettleversykdom.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved infeksiøse leversykdommer herunder virushepatitter inkludert hepatitt A, -B og -C.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved autoimmune leversykdommer, herunder PBC, PSC og AIH.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved vaskulære leversykdommer, herunder Budd Chiari og portvenetrombose.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved genetiske leversykdommer, herunder hemokromatose og Wilsons sykdom.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av pasienter med levercirrhose og portal hypertensjon.
Selvstendig kunne håndtere medisinsk behandling av pasienter med kronisk leversvikt.
Beherske utredning og behandling av ascites.
Ha god kunnskap om indikasjoner for levertransplantasjon.
Beherske oppfølging av pasienter før og etter levertransplantasjon.
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for leverbiopsi.
Ha god kunnskap om benigne og maligne leversvulster, herunder indikasjoner for kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om leversykdom i svangerskap, herunder oppfølging av gravide med kronisk leversykdom.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved gallestenssykdom og strikturer i galleveier.
Selvstendig kunne iverksette utredning ved sykdommer i galleveiene.
Selvstendig kunne iverksette behandling og oppfølging ved sykdommer i galleveiene.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved akutt- og kronisk pankreatitt, herunder autoimmun pankreatitt.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved sykdommer i pankreas.
Selvstendig kunne håndtere medisinsk behandling og involvere annet fagpersonell ved sykdommer i pankreas.
Ha god kunnskap om utredning, og kjenne til behandling og oppfølging av benigne og maligne pankreastumores.
5.13 Diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm og tykktarm
Beherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i tynn- og tykktarm.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander, infeksjoner, endret anatomi og bakteriell overvekst.
Selvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell- og diettbehandling ved sykdommer i tynntarm.
Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og mikroskopisk kolitt.
Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder biologisk og annen immundempende behandling, oppfølging og samarbeid med annet fagpersonell.
Ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsalternativer og oppfølging etter kirurgi ved inflammatoriske tarmsykdommer.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av funksjonelle tarmlidelser, herunder irritabel tarm.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av kronisk diaré.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av obstipasjon.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av divertikkelsykdom i tarm.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av tarminfeksjoner.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av stråle- og cytostatika indusert enteropati og «graft versus host disease» (GVHD).
Ha god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk av tarmiskemi.
5.14 Polypper og kreft i tynntarm og tykktarm
FOR-085FOR-086FOR-087FOR-088FOR-089FOR-090
Ha god kunnskap om patogenese og kreftrisiko ved tarmpolypper.
Beherske utredning, behandling og oppfølging av tarmpolypper.
Ha god kunnskap om screening for kolorektal kreft.
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved mistanke om tarmkreft, herunder kolorektal- og nevroendokrin kreft.
Selvstendig kunne iverksette utredning av tarmkreft.
Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av tarmkreft.
5.15 Ernæring
FOR-098Selvstendig kunne følge opp pasienter med behov for ernæringstilskudd og diett, og gi råd til pasienter med slike behov.
Ha god kunnskap om ernæring hos gastroenterologiske pasienter, herunder vurdering av kaloribehov og spesielle dietter.
Beherske samarbeid og ledelse av tverrfaglig team.
Ha god kunnskap om kulturelle forskjeller i forståelsen av sykdom hos eldre og betydningen dette har for utredning og behandling.
Ha god kunnskap om prognostiske faktorer. Beherske vurdering av funksjonsnivå og multimorbiditet.
6.2 Bred geriatrisk vurdering
GER-007GER-008GER-009Ha kunnskap om og selvstendig kunne bidra til tverrfaglig utredning og behandling av kirurgiske, ortopediske og onkologiske problemstillinger.GER-010GER-011GER-012
Ha god kunnskap om samspillet mellom aldersforandringer, sykdom, funksjonstap og sosiale forhold hos eldre.
Beherske utredning og behandling av hyppig forekommende indremedisinske sykdommer hos eldre.
Ha god kunnskap om atypisk sykdomspresentasjon hos eldre.
Beherske behandling og tiltak ved funksjonstap og selvstendig kunne gi råd om hensiktsmessig omsorgsnivå, vurdere rehabiliteringspotensiale og kjenne sentrale rehabiliteringsprinsipper.
Beherske samhandling med kommunehelsetjenesten og ha god kunnskap om kommunale tilbud.
6.3 Akutt funksjonssvikt og delirium
GER-013Beherske bruk av standardiserte utredningsverktøy i dette arbeidet.GER-014GER-015GER-016
Ha god kunnskap om akutt funksjonssvikt og beherske identifisering og utredning av dette.
Beherske identifisering av pasienter med «frailty» og selvstendig kunne forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos disse.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, utredning og behandling av delirium.
Ha god kunnskap om sammenhengen og forskjellen mellom demens og delirium.
6.4 Demens
GER-017GER-018GER-019Beherske gradering av demens og skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.GER-020GER-021GER-022
Ha god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens og demenslignende klinisk bilde.
Ha god kunnskap om de vanligste demensformene:
demens ved Alzheimers sykdom
vaskulær demens
demens med Lewylegemer
frontotemporallappsdemens
alkoholisk demens
demens ved Parkinsons sykdom
Beherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha kjennskap til mindre hyppig forekommende demenssykdommer.
Beherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester, kartleggings- og skåringsskjema som brukes i demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt og psykisk sykdom.
Ha kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige ved hjelp av tolk.
Ha god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i demensutredning.
Ha god kunnskap om sykdommer, medikamenter og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko.
Ha god kunnskap om vanlige tester og utredningsverktøy ved fallutredning og kartlegging av fysisk funksjon.
Beherske gjennomføring og styring av fallutredning.
Beherske synkopeutredning, herunder korrekt ortostatisk blodtrykksmåling og carotismassasje med rytmeovervåkning.
Beherske vanlige undersøkelser for vestibulære lidelser og ha god kunnskap om enkle behandlingsprinsipper herunder Epleys manøver.
Ha god kunnskap om årsaker, konsekvenser, utredning og behandling av sarcopeni.
Ha god kunnskap om vanlige ledd- og muskellidelser hos eldre. Beherske utredning og behandling av disse, i samarbeid med relevant spesialist der det er aktuelt.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av osteoporose.
Ha god kunnskap om samarbeid med andre relevante spesialiteter herunder ortogeriatrisk virksomhet.
6.6 Hjerneslag
GER-032GER-033Beherske utredning og behandling av bakenforliggende årsaker og risikofaktorer.GER-034GER-035
Beherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske vurderinger og bruk av skåringsverktøy.
Ha god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer for hjerneslag.
Ha god kunnskap om og beherske primær- og sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander etter hjerneslag.
Selvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt hjerneinfarkt.
6.7 Nevrologi
GER-036GER-037GER-038Beherske behandlingsprinsipper ved Parkinsons sykdom.GER-039GER-040GER-041GER-042
Beherske nevrologisk undersøkelse og tolkning, inkludert å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.
Ha god kunnskap om epilepsi hos eldre og i samarbeid med nevrolog beherske diagnostisering og behandling.
Ha god kunnskap om forskjeller på Mb Parkinson, parkinsonisme og essensiell tremor hos eldre.
Ha god kunnskap om symptomer og utredning ved normaltrykkshydrocefalus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:
hodepinesyndromer inkludert sinusvenetrombose
akutt polyradikulitt
presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose og myastenia gravis
Ha god kunnskap om indikasjonen for nevroradiologiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om indikasjonen for og nytteverdien av EEG, EMG og nevrografi.
6.8 Naturlige funksjoner
GER-043GER-044GER-045
Ha god kunnskap om utredning og behandling av blærefunksjonsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om obstipasjon, utredning og behandling av dette.
Ha god kunnskap om søvnvansker, utredning og behandling av dette.
6.9 Alderspsykiatri
GER-046GER-047GER-048GER-049
Ha god kunnskap om utredning og behandling av depresjon og angst hos eldre.
Beherske utredning og behandling av atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens.
Ha god kunnskap om utredning av eldre med hallusinasjoner og vrangforestillinger.
Ha god kunnskap om behandling av psykotiske symptomer hos eldre, alternativer til medikamentell behandling og faremomenter med antipsykotika.
6.10 Farmakoterapi hos eldre
GER-050GER-051GER-052GER-053
Ha god kunnskap om endringer i farmakokinetikk og farmakodynamikk ved økende alder.
Ha god kunnskap om vanlige legemiddelrelaterte problemer hos eldre.
Beherske kunnskapsbasert legemiddelgjennomgang, inkludert avveining av retningslinjer opp mot nytte-/risikovurdering hos eldre.
Ha god kunnskap om verktøy og støttesystemer for rasjonell legemiddelbruk hos eldre og beherske bruken av disse.
6.11 Palliativ behandling
GER-054GER-055
Beherske smertebehandling og annen lindrende behandling av eldre, og bruk av validerte skåringsverktøy.
Ha god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal behandling.
6.12 Ernæring
GER-056Beherske kartlegging og behandling av ernæringsproblemer, inkludert forebyggende behandling.GER-057Selvstendig kunne opprette og følge opp ernæringsplan.GER-058Beherske behandlingen av disse.
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer hos eldre.
Beherske vurdering av ernæringsstatus og bruk av ulike verktøy for dette.
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved ernæringsbehandling herunder reernæringssyndrom, vanlige problemer ved parenteral ernæring og sondeernæring.
6.13 Hud
GER-059Beherske samarbeid med relevante spesialister og kunne koordinere dette til en behandlingsplan.
Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av vanlige hudlidelser hos eldre, herunder decubitus og sår.
Beherske rådgivning og vurdering av livsforlengende behandling og avslutning av behandling i livets sluttfase.
6.16 Kliniske studier – geriatri.
GER-064Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Selvstendig kunne utføre belastnings-EKG.
Ha kunnskap om en eller flere bildebaserte stresstester, herunder ekkokardiografi, MR og nukleærmedisinske tester.
Beherske ekkokardiografisk vurdering av regional dysfunksjon og komplikasjoner ved koronarsykdom.
Ha god kunnskap om og ha deltatt i bruk av koronar angiografi ved utredning av iskemisk hjertesykdom ved ulike presentasjonsformer.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk ved STEMI og ta stilling til valg av primærbehandling som trombolyse og/eller PCI.
Ha kunnskap om bruk av supplerende invasive metoder som IVUS, FFR, IFR og OCT.
Beherske medikamentell behandling og klinisk oppfølging ved koronarsykdom.
Ha god kunnskap om revaskularisering med PCI og kirurgi, og kjenne retningslinjene for terapivalg og oppfølging etter slik behandling.
Selvstendig kunne legge frem pasienter på hjertemøter med thoraxkirurg og invasiv kardiolog.
7.2 Hjerterytmeforstyrrelser og synkope
HJS-011HJS-012HJS-013HJS-014Kjenne indikasjonene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjon.HJS-015Kjenne indikasjonene for pacemakerbehandling og selvstendig kunne vurdere hastegrad for slik behandling.HJS-016Selvstendig kunne avlese minnet og utføre enkel programmering av pacemaker, CRT og ICD, inklusive nødprogrammering.HJS-017Selvstendig kunne ta stilling til videre henvisning.HJS-018
Selvstendig kunne tolke 12-kanals- og langtids-EKG for arytmidiagnostikk, og legge plan for videre utredning og behandling av arytmier.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av synkoper.
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med atrieflimmer med frekvensregulering, rytmeregulering inkludert elektrokonvertering og antikoagulasjon.
Ha god kunnskap om supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier.
Selvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt og benytte ekstern pacing ved ekstrem bradykardi.
Ha god kunnskap om indikasjoner for ICD.
Ha god kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød ut fra anamnese og EKG, og relatert til medikamentbruk og strukturell hjertesykdom.
Under supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp hjertestansoverlevere, inklusiv behandling i akuttfasen etter vellykket resuscitering.
Selvstendig kunne diagnostisere og kontrollere klaffelidelser ved ekkokardiografi, herunder transtorakale og transøsofageale undersøkelser, og velge adekvate supplerende undersøkelser.
Ha god kunnskap om det naturlige forløpet og prognosen ved klaffesykdommer, og selvstendig kunne vurdere optimalt tidspunkt for behandling.
Ha god kunnskap om indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling av klaffesykdommer, inngrepets art, risiko og postoperativt forløp herunder rehabilitering og oppfølging.
Selvstendig kunne behandle pasienter med akutt alvorlig hjerteklaffsykdom eller akutt forverrelse av slik sykdom.
Under supervisjon kunne utføre høyresidig hjertekateterisering med måling av hjerteminuttvolum og trykkregistrering hos pasienter med klaffesykdom.
Selvstendig kunne presentere pasienter med forskjellige klaffelidelser på hjertemøte med kirurg til stede.
Selvstendig kunne bidra i tverrfaglige møter med infeksjonsmedisiner og kirurg for å diskutere endokardittpasienter (endokarditt-team).
Beherske klinisk og ekkokardiografisk oppfølging av pasienter i postoperativ fase og senere kontroll.
7.4 Kardiomyopatier/Myokarditt/Perikardsykdommer
HJS-027HJS-028HJS-029HJS-030HJS-031
Ha god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og andre behandlingsalternativer, herunder indikasjon for ICD, septumablasjon og kirurgi ved hypertrofisk kardiomyopati.
Ha god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og indikasjoner for CRT-P/D, sirkulasjonsstøtte og transplantasjonsutredning ved dilatert kardiomyopati.
Ha god kunnskap om klinisk forløp, diagnostikk og behandling hos pasienter med myokarditt.
Ha god kunnskap om utredning og behandlingsalternativer ved kronisk perikarditt.
Beherske ekkokardiografisk vurdering av pasienter med perikardvæske, inkludert vurdering av tamponadetegn og behov for akutt intervensjon.
7.5 Hjertesvikt
HJS-032HJS-033HJS-034HJS-035HJS-036Selvstendig kunne utføre 6-minutters gangtest.HJS-037
Selvstendig kunne optimalisere behandling av pasienter som er innlagt med hjertesvikt, inkludert medikamentell behandling og vurdering av indikasjon for biventrikulær pacemaker og ICD.
Selvstendig kunne utføre poliklinisk oppfølgning av hjertesviktpasienter.
Selvstendig kunne utføre ekkokardiografisk kartlegging av bakenforliggende årsaker til hjertesvikt, og utføre hemodynamisk evaluering av pasienten.
Under supervisjon kunne utføre invasiv hemodynamisk utredning og monitorering hos pasienter med hjertesvikt.
Ha kjennskap til indikasjoner, gjennomføring og fortolkning av resultat av ergospirometri med måling av gassutveksling.
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med alvorlig hjertesvikt, herunder avgjøre om pasienten har behov for hemodynamisk støttebehandling og revaskularisering.
7.6 Forebygging/Rehabilitering
HJS-038HJS-039HJS-040
Selvstendig kunne informere pasienter om gjennomføringen av opptrening og rehabilitering ved koronarsykdom og hjertesvikt.
Selvstendig kunne utføre primær- og sekundærprofylaktisk vurdering og behandling av risikopasienter.
Selvstendig kunne utføre utredning og behandling av pasienter med diabetisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom og/eller hyperlipidemi.
7.7 Medfødt hjertesykdom
HJS-041HJS-042HJS-043HJS-044HJS-045
Selvstendig kunne vurdere og eventuelt viderehenvise voksne pasienter med medfødte hjertefeil, inkludert pasienter som tidligere har vært korrigert helt eller delvis.
Selvstendig kunne diagnostisere vanligste medfødte hjertefeil der disse debuterer med symptomer i voksen alder, herunder ASD, PFO, VSD, klaffefeil og koarktasjon av aorta.
Kjenne til øvrige medfødte hjertefeil med symptomdebut i voksen alder, herunder Ebsteins anomali, aortabueanomalier, anomal avgang av koronararterier, kongenitt korrigert transposisjon og partielt anomalt munnende lungevener.
Kjenne til andre medfødte hjertefeil, inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling, herunder persisterende ductus arteriosus, Fallot tetrade, transposisjon av store arterier og andre truncusanomalier, Fontan sirkulasjon/ettkammerhjerte.
Kjenne til kardiovaskulære manifestasjoner av Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom.
7.8 Gravide med hjertesykdom
HJS-046HJS-047HJS-048
Selvstendig kunne veilede og vurdere videre henvisning ved planlegging og gjennomføring av svangerskap hos kvinner med medfødt hjertesykdom, herunder:
klaffesykdommer inkludert klaffeproteser
hypertensjon
Marfan syndrom
arytmier
kardiomyopati
koronarsykdom
Ha kunnskap om risiko for hjertesykdom hos barn av foreldre med hjertefeil.
Ha kunnskap om hvilke kardiovaskulære medikamenter som kan brukes ved svangerskap/fødsel/amming.
7.9 Tumores i hjertet
HJS-049HJS-050HJS-051
Ha kunnskap om patologi og kliniske manifestasjoner ved primære tumores i hjertet, ved metastaser til hjertet og ved andre kardiale oppfylninger, inkludert tromber og vegetasjoner.
Ha kunnskap om ulike symptomer og tegn ved tumores, herunder påvirkning av hjertefunksjonen, embolier, obstruksjon av blodstrømmen, involvering av perikard ved konstriksjon og tamponade.
Ha kunnskap om adekvate diagnostiske metoder og behandlingsopplegg ved tumores i hjertet.
7.10 Lungeemboli og pulmonal hypertensjon
HJS-052HJS-053
Ha kunnskap om diagnostiske kriterier, kliniske manifestasjoner, utredning, behandling og vurdering av prognostiske markører for pulmonal arteriell hypertensjon.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med lungeemboli, herunder selvstendig vurdere hemodynamisk betydning av lungeemboli.
7.11 Aortasykdommer
HJS-054HJS-055HJS-056HJS-057
Ha kunnskap om ulike diagnostiske metoder ved aortasykdom, herunder CT, MR og ekkokardiografi.
Ha kunnskap om behandlingen av aortasykdommer, herunder aorta disseksjon, aorta aneurisme og ulcus.
Selvstendig kunne følge opp pasient(er) med aortadisseksjon i akuttfasen og postoperativt, inklusive samarbeid med kirurg.
Selvstendig kunne utføre ekkokardiografisk undersøkelse av pasienter med mistenkt aortadisseksjon.
7.12 Genetikk ved hjertesykdom
HJS-058
Kjenne til betydningen av genetikk ved hjertesykdommer, herunder kardiomyopati, aortopati, arytmi, trisomi og lipidsykdom. Kjenne indikasjon for genetisk utredning og veiledning.
7.13 Kliniske studier – hjertesykdommer
HJS-059Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Selvstendig kunne avlese pacemaker/ICD ved akutte problemstillinger.
Ha god kunnskap om videre behandling og oppfølging av endokardittpasienter, samt kjenne til faresignaler ved og håndtering av alvorlige komplikasjoner.
Ha kunnskap om klinisk presentasjon og diagnostiske kriterier ved de forskjellige formene for kardiomyopati.
Beherske initial utredning og ha kunnskap om videre behandling ved myokarditt.
Ha kunnskap om behandling av kronisk/recidiverende perikarditt.
Ha kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød.
Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.
Beherske diagnostikk av hjertesvikt, herunder sykehistorie, klinikk, enkel ekkokardiografisk undersøkelse, røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.
Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt og vurdere behov for rådføring med/henvisning til kardiolog.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling ved ulike årsaker til sjokk, herunder kardiogent, hypovolemisk, septisk og anafylaktisk sjokk.
Kjenne til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk.
Ha kjennskap til indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter hjertetransplantasjon.
8.2 Lungesykdommer
MED-014MED-015Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma.Ha god kunnskap om luftveisallergier.MED-016Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon.MED-017MED-018MED-019MED-020Ha kjennskap til behandling av cystisk fibrose.MED-021MED-022Ha kunnskap om respiratorbehandling, samt beherske arbeid i team med oppfølging av pasienter på respirator.MED-023Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft.MED-024MED-025
Ha kunnskap om indikasjon og diagnostisk nytte av pletysmografi og gassdiffusjonsmåling, samt selvstendig kunne tolke funnene.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med astma bronchiale.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle sykdommens faser.
Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft og tumorsykdommer i mediastinum, brystvegg og pleura, samt ha kunnskap om de vanligste komplikasjoner av behandling.
Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne behandle de vanligste lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte pasienter.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeabscesser og pleuraeffusjoner, herunder transudat, eksudat og infeksiøs pleuravæske/empyem.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter og pulmonal hypertensjon.
Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom og følgetilstander av dette, samt selvstendig kunne organisere videre utredning og behandling.
Ha god kunnskap om behandlingsnivå, relevante undersøkelser og behandling ved akutt alvorlig respirasjonssvikt.
Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske.
Ha kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.
Ha kjennskap til indikasjoner for samt komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.
Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle pasienter med glomerulære sykdommer, herunder nefritter, nefrotisk syndrom og raskt progredierende glomerulonefritt.
Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle pasienter med tubulointerstitiell nyresykdom.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom.
Ha god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne behandle metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom, herunder anemi, benmineralforstyrrelser (CKD-MBD), uremiske manifestasjoner, elektrolyttforstyrrelser og syre-/baseforstyrrelser.
Selvstendig kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.
Selvstendig kunne identifisere, stabilisere og planlegge behandlingsforløp av pasienter tiltrengende akutt nyreerstattende behandling.
Selvstendig kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt forebygge og diagnostisere endeorganskade ved hypertensjon.
Under supervisjon kunne behandle hypertensjon under svangerskap.
Ha kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av plasmaferese.
Ha kunnskap om indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter, nyretransplantasjon.
Selvstendig kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier ved akutt nyresykdom.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og kontraindikasjoner mot nyrebiopsi.
8.4 Fordøyelsessykdommer
MED-105MED-039MED-040MED-041MED-042MED-043MED-044Ha kunnskap om sykdommer/tilstander som skyldes endret anatomi i tynntarmen.MED-045MED-046MED-047MED-048MED-049MED-050MED-051MED-052MED-053
Ha god kunnskap om indikasjon for og utførelse av gastroskopi ved GI-blødning.
Selvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering.
Selvstendig kunne utføre ascitestapping.
Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus. Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi.
Selvstendig kunne behandle reflukssykdom medikamentelt.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcussykdom og Helicobacter pylori-infeksjon, gastritt/duodenitt og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i tynntarmen, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander og infeksjoner.
Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt.
Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle irritabel tarm syndrom og andre funksjonelle mage-tarmlidelser.
Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved andre tarmsykdommer, herunder infeksjoner, divertikkelsykdom, tarmiskemi, stråle- og cytostatikaindusert enteropati.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle leversykdommer, herunder:
alkoholbetingede, medikamentuløste og andre toksiske
fettleversykdom og andre metabolske
virushepatitter og andre infeksiøse
autoimmune
genetiske og vaskulære
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne gi medikamentell behandling av sykdommer i galleveiene.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder rekvirere nødvendige laboratorie-, bildediagnostiske og endoskopiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler.
Selvstendig kunne utføre orienterende transabdominal ultralyd av abdominalorganer.
8.5 Endokrinologi
MED-054Ha god kunnskap om oppfølging av diabetesbehandling og eventuelle senkomplikasjoner av diabetes.MED-055MED-056MED-057MED-058MED-059MED-060MED-061MED-062MED-063MED-064MED-065MED-066
Selvstendig kunne gi spesialisert behandling med parenterale og perorale medikamenter ved diabetes.
Selvstendig kunne gi adekvate råd om diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetes ved svangerskap.
Ha god kunnskap om årsaker til og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av hypo- og hyperthyreose.
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle myxødemkoma.
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle thyreotoksisk krise.
Ha god kunnskap om vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser.
Ha kjennskap til utredning av thyroideatumores.
Ha god kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt, og selvstendig kunne behandle akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.
Beherske diagnostikk og initial behandling av osteoporose og forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med hypofysesvikt og hypofyseadenomer, herunder Cushings syndrom og prolaktinom.
Ha god kunnskap om symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme.
Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne kontrollere binyreincidentalomer.
8.6 Infeksjonssykdommer
MED-067MED-068MED-069Ha god kunnskap om mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og nosokomiale resistensforhold.MED-070MED-071MED-072MED-073MED-074MED-075MED-076MED-077MED-078Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.MED-079Ha god kunnskap om utredning og varsling ved slik mistanke samt kjenne til melderutiner for smittsomme sykdommer.Ha kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å hindre smittespredning.MED-080
Beherske tolking av mikroskopi av tykk og tynn dråpe ved malariadiagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere og behandle sepsis, herunder sepsis med multiorgansvikt, samt beherske arbeid i team med oppfølging av slike pasienter på overvåkningsavdeling.
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.
Under supervisjon kunne iverksette relevant utredning og behandling ved lungetuberkulose.
Selvstendig kunne utrede, medikamentelt behandle og iverksette nødvendige smittetiltak ved Clostridium difficile enterokolitt.
Selvstendig kunne diagnostisere og medikamentelt behandle akutt cholecystitt og cholangitt.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle osteomyelitt, herunder spondylodiskitt.
Selvstendig kunne diagnostisere septisk artritt, herunder utføre leddpunksjon av større ledd, og iverksette videre utredning og behandling.
Selvstendig kunne medikamentelt behandle meningitt og encefalitt.
Ha god kunnskap om utredningen av de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og infeksjoner hos hjemvendte reisende, innvandrere og asylsøkere, samt under supervisjon kunne iverksette behandling og isolasjonstiltak.
Ha god kunnskap om infeksjoner i proteser, graft eller andre fremmedlegemer og under supervisjon kunne iverksette medisinsk behandling.
Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til, og kliniske manifestasjoner ved ervervet/sekundær immunsvikt.
Ha god kunnskap om særlig smittsomme sykdommer og risikofaktorer for større infeksjonsutbrudd.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle flåttbårne sykdommer.
8.7 Geriatri
MED-081Ha kunnskap om gradering av demens og om skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.MED-082MED-083MED-084
Ha god kunnskap om utredning og behandling av alle vanlige demenssykdommer:
demens ved Alzheimers sykdom
vaskulær demens
demens med Lewy-legemer
frontotemporallapp-demens
alkoholisk demens
demens ved Parkinsons sykdom
Ha god kunnskap om palliativ behandling og selvstendig kunne iverksette et palliativt regime.
Ha god kunnskap om sykdommer og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko hos eldre.
Beherske diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA, herunder trombolysebehandling og henvisning til nevroradiologisk intervensjon når indisert.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av antistoffmedierte hemolytiske anemier.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av unormale benigne tilstander i erytrocytter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ukomplisert hemokromatose.
Ha kunnskap om initial utredning og behandling av pasienter med benmargssvikt.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede underliggende årsaker til venøse tromboser, herunder arvelige årsaker, kreftsykdommer og andre ervervede årsaker.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med disseminert intravaskulær koagulopati.
Ha kunnskap om utredning og behandling av medfødte og ervervede blødningstilstander.
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved kronisk lymfatisk leukemi, MGUS, myelomatose og lymfomer. Under supervisjon kunne initialt utrede kronisk lymfatisk leukemi og myelomatose.
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutt leukemi.
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med truende tverrsnittslesjon, og ha kunnskap om ved hvilke tilstander dette kan forekomme.
Selvstendig kunne tolke blodutstryk ved mistanke om tilstander som akutt leukemi, kronisk myelogen leukemi, kronisk lymfatisk leukemi, mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS) og alvorlige infeksjoner.
Ha kjennskap til utredning og vurdering av pasienter for mulig stamcelletransplantasjon.
8.9 Andre læringsmål
MED-097Ha god kunnskap om medisinsk oppfølging av pasienter i postoperativ fase.MED-098Selvstendig kunne behandle polymyalgia revmatika.MED-099Ha kunnskap om komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi.MED-100MED-101MED-102MED-103Beherske innleggelse av introducer i lyskevenen.MED-104
Selvstendig kunne utføre preoperative medisinske tilsyn.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter.
Ha god kunnskap om utredning og kirurgiske behandlingsalternativer ved sykelig overvekt.
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av voksne med medfødte metabolske sykdommer.
Ha kunnskap om initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artritter.
Ha kjennskap til utredning av CFS/ME.
Beherske innleggelse av arteriekanyle.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Ha god kunnskap om sammenhengen mellom syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser, herunder:
hypo-/hypernatremi
hypo-/hyperkalemi
hypo-/hyperkalsemi
hypo-/hyperfosfatemi
hypo-/hypermagnesemi
respiratorisk acidose og alkalose
metabolsk acidose og alkolose
«blandede typer»
8.10 Kliniske studier – indremedisin.
MED-106Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Ha oppdatert kunnskap om fremmedlegemeinfeksjoner, infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter og hos pasienter under intensivbehandling.
9.2 Intensivbehandling
INF-006INF-007INF-008INF-009
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.
Selvstendig kunne vurdere den kliniske betydningen av mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og ha god kunnskap om nosokomiale resistensforhold.
Selvstendig og, ved behov, i samråd med andre spesialister kunne vurdere og behandle sepsis med multiorgansvikt.
Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og iverksette behandling ved infeksjonskomplikasjoner til kirurgiske inngrep.
9.3 HIV
INF-010INF-011Ha god kunnskap om andre HIV-relaterte opportunistiske sykdommer.INF-012INF-013
Beherske diagnostikk og behandling av HIV-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved HIV-infeksjon med immunsvikt, inkludert AIDS.
Selvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i HIV-relaterte smittespørsmål.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre- og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP).
9.4 Annen immunsvikt
INF-014Selvstendig kunne vurdere når det er behov for henvisning til avdeling med spesialkompetanse i håndtering av immunsviktpasienter.INF-015INF-016INF-017
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med de vanligste former for medfødt/primær immunsvikt.
Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til ervervet/sekundær immunsvikt og tilstandens kliniske manifestasjoner.
Ha god kunnskap om hvordan ulike legemidler, inklusive immunmodulerende legemidler, påvirker immunresponser og hvilke infeksjonsmedisinske sykdommer disse disponerer for.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.
9.5 Viral hepatitt
INF-018INF-019
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med akutt viral hepatitt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med kronisk viral hepatitt.
9.6 Seksuelt overførbare sykdommer
INF-020INF-021INF-022
Ha god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer.
Ha kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer.
Ha kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene, herunder:
klamydia
mykoplasma
gonoré
syfilis
9.7 Importsykdommer
INF-023INF-024Selvstendig kunne rådgi andre instanser, inkludert håndtering av pressen.INF-025
Ha god kunnskap om og beherske infeksjonsepdiemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjonshåndtering av infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, flyktninger og innvandrere.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og smitteverntiltak ved særlig farlige infeksjonssykdommer, herunder viral hemorrhagisk feber, anthrax og SARS.
Ha kunnskap om infeksjonsepidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise, inkludert vaksinasjonsrådgivning og annen reiseprofylakse.
9.8 Mykobakterieinfeksjoner
INF-026INF-027INF-028INF-029
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med aktiv tuberkulose.
Ha god kunnskap om behandling av pasienter med resistent tuberkulose.
Selvstendig kunne utrede, følge opp og behandle pasienter med latent tuberkulose.
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med andre mykobakterielle infeksjoner enn tuberkulose.
9.9 Antimikrobiell behandling
INF-030INF-031INF-032INF-033INF-034INF-035Selvstendig kunne gi faglig råd om antibiotikabruk ved egen institusjon (antibiotika stewardship – «forvaltning»).
Ha god kunnskap om nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser og nasjonal antibiotikaveileder som grunnlag for infeksjonsmedisinske vurderinger og rådgivning.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og beherske valg av antimikrobiell profylakse.
Ha god kunnskap om antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer, famakokinetikk og eliminasjon.
Ha god kunnskap om og beherske indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer ved bruk av antimikrobielle legemidler.
Ha god kunnskap om og beherske medikamentvalg og dosejusteringer ved nyresvikt, leversvikt og ved andre metabolske avvik.
Ha god kunnskap om uheldige sider ved antibiotikabruk på samfunns-, institusjons- og individnivå.
9.10 Epidemiologi
INF-036Ha gode nok statistikk-kunnskaper til selvstendig å kunne tolke epidemiologiske metoder og data.INF-037INF-038
Ha kunnskap om metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging, inkludert svakheter og begrensninger ved disse metodene.
Ha god kunnskap om infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd.
Ha god kunnskap om melderutiner for smittsomme sykdommer og selvstendig kunne diagnostisere og melde slike tilfeller.
9.11 Bioterrorisme
INF-039Ha kunnskap om klinikk, smittemåter, behandling og isolasjon og vite hvor ekspertise kan hentes inn.
Ha kunnskap om særlig farlige smittsomme sykdommer som kan benyttes innen bioterrorisme, herunder anthrax, botulisme, pest, kopper og viral hemorrhagisk feber.
9.12 Smittevern
INF-040INF-041Beherske utredning og varsling ved slik mistanke.INF-042Selvstendig kunne iverksette adekvate sykehushygieniske tiltak.INF-043
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risiko for smittespredning av smittsomme sykdommer inkludert multiresistente mikrober.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne oppdage sykdomstilfeller forårsaket av resistente mikrober.
Ha god kunnskap om isolasjonsrutiner og hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre smittespredning.
Ha god kunnskap om og beherske rutiner for sanering av bærerskap av resistente mikrober.
9.13 Mikrobiologi
INF-044INF-045INF-046Ha god kunnskap om betydningen av transporttid, prøvemottak, korrekt registrering, samt prinsipper for valg av analyser i laboratoriet basert på opplysninger i rekvisisjon.INF-047Under supervisjon kunne utføre diagnostikk av sykdomsfremkallende bakterier og virus.INF-048INF-049INF-050
Ha god kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner.
Ha god kunnskap om hvilke mikrober som kan føre til infeksjoner hos immunsvekkede pasienter.
Beherske adekvat prøvetaking og valg av transportmedium.
Ha god kunnskap om klinisk mikrobiologiske identifikasjonsmetoder samt resistensbestemmelse.
Selvstendig kunne utføre mikrobiologisk hurtigdiagnostikk.
Selvstendig kunne tolke den kliniske relevansen av mikrobiologiske funn og utlede relevant antimikrobiell behandling og eventuelle nødvendige sykehushygieniske tiltak.
Ha god kunnskap om formidling av foreløpige og endelige mikrobiologiske svar.
9.14 Vaksiner
INF-051INF-052
Ha god kunnskap om vaksiners virkemåte, bivirkninger, indikasjoner, kontraindikasjoner, vaksinasjon ved immunsvekkelse og reisevaksinasjon.
Ha kunnskap om barnevaksinasjonsprogrammet, det nasjonale vaksinasjonsregisteret, melding av bivirkninger, og strategier for å sikre nødvendig vaksinasjonsdekning for ulike befolkningsgrupper.
Ha god kunnskap om luftveisallergier og selvstendig kunne utføre og tolke basal allergologisk utredning.
Ha god kunnskap om allergisk bronkopulmonal aspergillose og andre eosinofile lungesyndromer.
10.2 KOLS
LUN-007Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle faser av sykdommen, inkludert akutte og livstruende forverrelser.
10.3 Bronkietasier og andre luftveissykdommer
LUN-008LUN-009
Ha god kunnskap om årsaker til bronkiektasier og prinsipper for diagnostikk og behandling, inkludert teknikker for slimmobilisering og behandling av aktuelle mikrobiologiske agens.
Ha kunnskap om sykdomsbilder ved andre luftveissykdommer, herunder:
LUN-010Selvstendig kunne vurdere egnethet for de forskjellige behandlingsalternativene.LUN-011LUN-012LUN-013LUN-014Som del av tverrfaglig team kunne fatte beslutning om målrettet individualisert behandling.LUN-015LUN-016
Ha god kunnskap om invasiv og non-invasiv diagnostikk og klassifisering av thorakale tumorsykdommer, inkludert stadieinndeling og funksjonsvurdering.
Selvstendig kunne gi medikamentell behandling for lungekreft.
Under supervisjon kunne gi medikamentell behandling for mesoteliom.
Ha kjennskap til behandling av andre tumorsykdommer i thorax og mediastinum.
Ha god kunnskap om indikasjonen for strålebehandling, kirurgisk behandling og intervensjonsendoskopi.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til maligne thorakale tumorsykdommer.
Ha god kunnskap om medikamentell og ikke-medikamentell palliativ behandling av malign thorakal tumorsykdom.
10.5 Tuberkulose
LUN-017LUN-018Selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av aktiv og latent pulmonal tuberkulose.Ha god kunnskap om utredning og behandling av ekstrapulmonal tuberkulose.LUN-019LUN-020
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med thorakal tuberkulose.
Ha god kunnskap om risikofaktorer og sykdomsutvikling ved tuberkulose.
Ha god kunnskap om smitteoppsporing og kjenne gjeldende regelverk og retningslinjer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle infeksjoner med non-tuberkuløse mykobakterier (NTM) i lungene.
10.6 Ikke-mykobakterielle lungeinfeksjoner
LUN-021LUN-022
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper ved lungeinfeksjoner, inkludert opportunistiske infeksjoner, samt komplikasjoner, herunder empyem og lungeabscess.
Ha god kunnskap om de vanligste former for medfødt og ervervet immunsvikt som disponerer for lungeinfeksjoner.
10.7 Pulmonal vaskulær sykdom
LUN-023
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeemboli og andre pulmonale vaskulære sykdommer, herunder pulmonal hypertensjon, vaskulitt og pulmonale shunter.
10.8 Yrkes- og miljøbetingede lungesykdommer
LUN-024LUN-025
Ha god kunnskap om utredning og behandling av yrkesbetingede lungesykdommer.
Selvstendig kunne utforme spesialisterklæringer.
10.9 Interstitielle lungesykdommer (ILS)
LUN-026Selvstendig kunne utrede og behandle sarkoidose.LUN-027
Ha god kunnskap om sarkoidose, inkludert ekstrapulmonale manifestasjoner.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av sjeldne interstitielle lungesykdommer, herunder:
idiopatisk pulmonal fibrose og andre idiopatiske interstitielle lungesykdommer
lungemanifestasjoner ved systemsykdom
pneumokonioser
hypersensitivitetspneumonitt
cystiske lungesykdommer
10.10 Respirasjonssvikt
LUN-028Ha god kunnskap om vanlige komplikasjoner ved NIV.Selvstendig kunne gjennomføre NIV behandling ved akutt respirasjonssvikt.LUN-029Ha god kunnskap om indikasjoner for langtids oksygenterapi (LTOT), og selvstendig kunne starte behandling og følge opp pasienter som får LTOT.LUN-030LUN-031
Ha god kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av non-invasiv ventilasjonsbehandling (NIV) ved akutt og kronisk respirasjonssvikt.
Ha god kunnskap om de forskjellige formene for oksygenterapi.
Ha god kunnskap om behandling av inhalasjonsskader, herunder obstruktivitet i luftveiene, hypoksi, termisk skade og/eller systemisk toksisitet.
Ha god kunnskap om indikasjonene for og gjennomføring av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) hos pasienter med kronisk hyperkapnisk respirasjonssvikt.
10.11 Sykdommer i pleura
LUN-032LUN-033LUN-034LUN-035LUN-036
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av maligne og ikke-maligne pleuraeffusjoner.
Selvstendig kunne utføre diagnostisk og terapeutisk pleuradrenasje.
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for perkutan biopsi av lunge og pleura, samt thorakoskopi.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med spontan pneumothorax, herunder trykkpneumothorax og pneumomediastinum.
Ha god kunnskap om indikasjonene og metodene for skleroserende intrapleural behandling (pleurodese), og selvstendig kunne utføre slik behandling.
10.12 Ekstrapulmonale restriktive tilstander
LUN-037
Ha god kunnskap om sykdommer i brystvegg, respirasjonsmuskulatur og diafragma, herunder deformiteter i thoraxveggen, nevromuskulære sykdommer, parese av n. phrenicus og diafragmahernie.
10.13 Genetiske og medfødte lungesykdommer
LUN-038LUN-039LUN-040
Ha god kunnskap om utredning og behandling av primær ciliær dyskinesi (PCD) og cystisk fibrose (CF).
Ha god kunnskap om alfa-1-antitrypsinmangel og selvstendig kunne utrede pasienter med dette.
Ha kjennskap til utviklingsforstyrrelser i øvre og nedre luftveier og komplikasjoner til disse hos voksne.
10.14 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
LUN-041
Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom, sentralt søvnapnesyndrom og obesitas hypoventilasjonssyndrom, og selvstendig kunne utrede og behandle disse.
10.15 Lungetransplantasjon
LUN-042Ha god kunnskap om komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.
Ha god kunnskap om indikasjoner for lungetransplantasjon og nasjonal henvisningspraksis.
10.16 Røykeslutt og forebyggende arbeid
LUN-043LUN-044
Ha god kunnskap om effekter av røyking på helse og sykdom, om behandlingsmetoder for røykeslutt og selvstendig kunne gi råd og følge opp pasienter i forbindelse med røykeslutt.
Ha god kunnskap om vaksinasjon som forebyggende tiltak ved lungesykdom.
10.17 Lungerehabilitering
LUN-045
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.
10.18 Palliativ behandling
LUN-046Ha god kunnskap om tverrfaglig tilnærming til palliasjon.
Selvstendig kunne gi palliativ behandling ved både maligne og ikke-maligne lungesykdommer.
10.19 Bildediagnostiske undersøkelser
LUN-047LUN-048Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av thorax og gjenkjenne vanlige patologiske tilstander.LUN-049Ha god kunnskap om vanlige funn ved CT thorax. Under supervisjon kunne tolke CT thorax.LUN-050LUN-051
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke og beskrive normale og patologiske røntgen thorax.
Ha god kunnskap om indikasjon og prinsipper for ultralydundersøkelser.
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for CT thorax og grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metoden.
Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for MR thorax og grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metoden.
Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for nuklærmedisinske undersøkelser (PET-CT, octreotidscintigrafi, SPECT) samt grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metodene.
10.20 Lungefunksjonsundersøkelser
LUN-052LUN-053
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke respirasjonsfysiologiske undersøkelser, herunder:
arbeidsbelastning m/måling av gassveksling/O2-opptak
kalibrering av apparatur anvendt ved ovennevnte prosedyrer
Selvstendig kunne utføre preoperativ lungemedisinsk vurdering før thorakal og ekstrathorakal kirurgi.
10.21 Bronkoskopi
LUN-054LUN-055LUN-056LUN-057LUN-058LUN-059LUN-060
Ha god kunnskap om bronkoskopi, og selvstendig kunne utføre fleksibel bronkoskopi.
Selvstendig kunne ta bronkiale og transbronkiale biopsier, transbronkiale finnålsprøver og gjøre bronkialskylling.
Ha kjennskap til endobronkial ultralydundersøkelse, endobronkial kryobiopsitaking og prosedyre for fullstendig bronkial lavage.
Ha kjennskap til bronkoskopiveiledet endotrakeal intubasjon og bronkoskopi med stivt skop.
Selvstendig kunne utføre bronkoskopisk slimsanering av luftveiene.
Ha kjennskap til indikasjoner for bronkoskopisk intervensjonsbehandling, herunder stent, laser og bronkial ventilbehandling.
Ha kjennskap til hvordan man skal fjerne fremmedlegemer funnet ved bronkoskopi.
Beherske utredning av pasienter med glomerulære sykdomsbilder, herunder nefrittisk presentasjon, nefrotisk presentasjon og raskt progredierende glomerulonefritt.
Beherske behandling av glomerulære sykdommer og herunder kunne anvende kunnskap om patogenese, klassifikasjon, prognose og komplikasjoner.
Beherske utredning og behandling av pasienter med tubulointerstitielle sykdomsbilder.
Beherske utredning og behandling av arvelige og sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, onkologiske tilstander, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom.
11.3 Kronisk nyresykdom
NYR-008NYR-009NYR-010NYR-011I samarbeid med kardiolog kunne utrede og behandle kardiorenale sykdomsbilder.NYR-012Selvstendig kunne anvende dette til å beslutte behandlingsmodalitet ved behov for nyreerstattende behandling.NYR-013NYR-014
Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon, utvikling av og prinsipper for forebygging av kronisk nyresykdom.
Ha god kunnskap om og beherske prinsipper for nyrebeskyttende og nyrebevarende behandling.
Beherske diagnostikk og behandling av metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom.
Selvstendig kunne anvende kunnskap om hjerte-/karsykdom hos pasienter med kronisk nyresykdom, herunder hjertesvikt, koronarsykdom, endokarditt og arytmier.
Beherske kommunikasjon med pasient og pårørende om indikasjon og potensiell nytte og komplikasjoner av nyreerstattende behandling.
Beherske konservativ uremibehandling, herunder symptomlindrende og palliative tiltak.
Beherske planlegging av tidspunkt for dialysetilgang, utredning til transplantasjon og tid for oppstart av nyreerstattende behandling.
11.4 Akutt nyreskade
NYR-015NYR-016NYR-017NYR-018NYR-019
Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon og patofysiologi av akutt nyreskade og beherske prinsipper for forebygging.
Beherske diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved akutt nyreskade.
Beherske oppfølging og behandling av pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade, herunder væskebehandling, medikamentjusteringer og samarbeid med anestesileger/andre spesialiteter.
Selvstendig kunne være ansvarlig for oppstart og gjennomføring av nyreerstattende behandling ved akutt nyreskade.
Ha god kunnskap om dialyseprinsipper i behandling av forgiftninger og selvstendig kunne være ansvarlig for dialysebehandling i de tilfeller det er indisert.
11.5 Nyreerstattende behandling
NYR-020NYR-021NYR-022NYR-023NYR-024NYR-025Selvstendig kunne anvende dette i vurdering av egnet dialyseform i ulike kliniske situasjoner.NYR-026NYR-027I samråd med andre spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner, tromboser og andre kateterrelaterte komplikasjoner.NYR-028Beherske klinisk vurdering av slik dialysetilgang og under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet vurdering.NYR-029NYR-030Selvstendig kunne anvende dette i ordinasjon og oppfølgning av hemodialysebehandling.NYR-031NYR-032NYR-033NYR-034NYR-035Under supervisjon kunne følge opp og behandle nyretransplanterte i de første 8 uker etter nyretransplantasjon.NYR-036NYR-037NYR-038NYR-039
Beherske ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med peritonealdialyse (PD).
Ha kunnskap om typer av PD katetre og teknikker for innleggelse, dialysevæsker, tilkoplingssystem og maskiner brukt i PD behandling.
Selvstendig kunne anvende kunnskap om tester av membranegenskaper og dialysekvalitet og på grunnlag av dette evaluere PD regimet.
Beherske diagnostikk og behandling av PD relaterte komplikasjoner.
Beherske oppstart, ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med hemodialyse.
Ha god kunnskap om fysiologiske prinsipper, fordeler og ulemper ved hemodialyse, hemofiltrasjon og hemodiafiltrasjon.
Ha kunnskap om dialyseapparatur og vannrenseanlegg.
Ha god kunnskap om teknikk for innleggelse og komplikasjoner ved intravaskulære dialysekatetre for hemodialyse.
Ha kunnskap om teknikk for anleggelse av arteriovenøs fistel og graft (AV-fistel/-graft) for hemodialyse.
Beherske vurdering av dialysekvalitet hos pasienter som behandles med hemodialyse.
Ha god kunnskap om antikoagulasjon, natrium- og ultrafiltrasjonsprofilering, arterie- og venetrykk, dialysat-, blod- og aksess-flow og resirkulering.
Ha god kunnskap om komplikasjoner under hemodialysebehandling.
Ha kunnskap om basal transplantasjonsimmunologi.
Beherske utredning av nyreresipient og henvisning til nyretransplantasjon.
Beherske utredning og henvisning av levende giver til nyredonasjon.
Ha kunnskap om kirurgisk teknikk og deltatt ved nyretransplantasjon.
Beherske oppfølging av nyretransplanterte pasienter fra 8 uker etter nyretransplantasjon.
Beherske utredning og behandling av akutte og kroniske komplikasjoner etter nyretransplantasjon, herunder rejeksjoner, kreftsykdom, infeksjoner og kardiovaskulær sykdom, i samråd med andre spesialister.
Beherske oppfølging og kontroll av nyredonorer.
Beherske oppfølging og kontroll av pasienter med kombinert nyre- og pankreastransplantat.
11.6 Nyreerstattende behandling – Nyreerstattende behandling hos barn
NYR-040
Ha kunnskap om ordinasjon og gjennomføring av dialysebehandling hos barn.
11.7 Plasmaferese
NYR-041NYR-042NYR-043NYR-044Beherske behandling av disse.
Ha kunnskap om apparatur og fysiologiske prinsipper for gjennomføring av plasmaferese.
Ha god kunnskap om nyresykdommer der plamaferese kan være indisert og ha kjennskap til andre tilstander der plasmaferese kan være aktuell behandling.
Selvstendig kunne være ansvarlig for plasmaferesebehandling.
Ha god kunnskap om komplikasjoner til plasmaferese.
11.8 Hypertensjon
NYR-045NYR-046NYR-047NYR-048NYR-049
Ha god kunnskap om epidemiologi, årsaker til og komplikasjoner av hypertensjon.
Beherske utredning av hypertensjon og ha god kunnskap om de ulike målemetodene for blodtrykk.
Beherske behandling av hypertensjon, herunder ta hensyn til komorbiditeter, total kardiovaskulær risiko og individuelle forhold for valg av type behandling og behandlingsintensitet.
Beherske prinsipper for å forebygge og behandle endeorganskader ved hypertensjon.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av hypertensive kriser.
11.9 Nyresykdom og hypertensjon ved svangerskap og fødsel og under amming
NYR-050I samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten.NYR-051I samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og komplikasjoner av hypertensjon og nyresykdom som oppdages under svangerskap eller i tilslutning til fødsel.
Ha god kunnskap om risiko ved svangerskap, fødsel og amming hos kvinner med hypertensjon, kronisk nyresykdom eller gjennomgått nyretransplantasjon.
11.10 Sekundære nyretilstander
NYR-052Beherske samarbeid med andre relevante spesialister for å sikre et helhetlig behandlingstilbud for disse pasientene.
Ha kunnskap om behandlingsprinsippene for sykdomstilstander hvor nyrekomplikasjoner er hyppig forekommende, herunder diabetes mellitus, kronisk hjerte-/karsykdom, revmatologiske-, hematologiske-, onkologiske- og urologiske tilstander.
11.11 Diagnostiske metoder
NYR-053NYR-054NYR-055NYR-056NYR-057NYR-058Beherske vurdering av biopsimaterialet i lysmikroskop under prosedyren.
Beherske valg av bildediagnostiske metoder og funksjonsmåling ved utredning av nyresykdom.
Beherske vurdering av biokjemiske urinundersøkelser og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde.
Beherske urinmikroskopi med vurdering av sediment og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde.
Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av native nyrer og urinveier.
Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av graftnyre for vurdering av størrelse, avløpsforhold og vaskularisering.
Beherske indikasjoner for, og kontraindikasjoner mot akutt og elektiv nyrebiopsi, være fortrolig med prosedyren og kunne informere om forholdsregler, risiko og komplikasjoner.
11.12 Farmakokinetikk og farmakodynamikk ved nyresykdom
NYR-059NYR-060NYR-061NYR-062NYR-063
Ha god kunnskap om farmakokinetiske prinsipper for medikamenter som har renal eliminasjon og beherske dosering og medisinjustering av slike medikamenter.
Ha god kunnskap om farmakodynamiske prinsipper og hvordan disse kan endres ved nyresykdom.
Ha god kunnskap om nefrotoksiske medikamenter og selvstendig beherske indikasjoner for bruk, dosering og seponering ved nyresykdom.
Beherske medisinjustering hos pasienter med kroniske nyresykdommer eller etter nyretransplantasjon.
Beherske medisinjustering til pasienter som behandles med kontinuerlig eller intermitterende hemodialyse/hemofiltrasjon/peritoneal dialyse.
11.13 Etikk
NYR-064NYR-065
Ha god kunnskap om etiske forhold i vurdering av palliasjon og konservativ uremibehandling hos pasienter med nyresvikt i endestadiet og kort forventet levetid.
Ha god kunnskap om etiske dilemmaer i relasjon til organdonasjon ved bruk av avdød og levende donor.
11.14 Kliniske studier – nyresykdommer
NYR-067Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Selvstendig kunne gjøre vurdering av pasienter med akutte buksmerter, stille tentativ diagnose, starte utredning og vurdere hastegrad av behandling.
Ha kunnskap om de vanligste årsaker til og initial vurdering/utredning av akutte buksmerter hos barn.
Ha kunnskap om gynekologiske tilstander i differensialdiagnostikk hos pasienter med buksmerte og under supervisjon kunne gjøre vurdering av behov for videre utredning.
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kjennskap til tiltak for behandling.
Ha god kunnskap om indikasjoner for avlastning av nyrebekken.
Selvstendig kunne diagnostisere blæretamponade og sørge for at rett behandling iverksettes.
Selvstendig kunne gjøre vurdering av akutt scrotum og akutt penis og kjenne hastegrad for behandling.
Under supervisjon kunne vurdere brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.
Selvstendig kunne gjøre vurdering av infeksjoner i hud og underhud og kunne behandle bløtvevsabscesser.
Ha kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk.
Selvstendig kunne vurdere bevissthetsnivå og gradere dette hos pasienter med isolerte hodeskader.
Selvstendig kunne utføre systematisk undersøkelse av pasienter med skader i rygg og nakke og mistenke nerveskade og nivå basert på nevrologiske utfall.
12.2 Pasientforløp
FKI-013Under supervisjon kunne anvende kunnskapen i det praktiske arbeidet.Under supervisjon kunne bidra i intensivmedisinsk behandling av kirurgiske pasienter.FKI-014Under supervisjon kunne utføre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.FKI-015Under supervisjon kunne tolke dette på en helhetlig måte.FKI-016Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.FKI-017Ha kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.FKI-018FKI-019FKI-020Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.Ha kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.FKI-021FKI-022FKI-023Under supervisjon av spesialisert fagperson kunne gjenkjenne unormale endringer i hemodynamikken.Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos gravide og hos barn.FKI-024Ha kjennskap til prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.FKI-025FKI-026Under supervisjon kunne gjenkjenne vanlige arytmier og bidra i behandling og utredning av årsak.FKI-027Under supervisjon kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.FKI-028FKI-029Under supervisjon kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt bidra til avansert smertebehandling og palliasjon i samarbeid med spesialisert fagperson.FKI-030Ha kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi.Under supervisjon kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.FKI-031FKI-032
Ha kunnskap om pasienthåndtering i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging.
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon.
Under supervisjon kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning.
Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.
Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og under supervisjon kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og under supervisjon kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Under supervisjon kunne behandle døende pasienter og bidra i diskusjon omkring livsforlengende behandling.
Ha kjennskap til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Beherske tolkning av blodgassanalyse.
Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med kirurgi.
Under supervisjon kunne vurdere pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper.
Under supervisjon kunne foreta diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
Ha kunnskap om kardiogent sjokk.
Ha kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte.
Selvstendig kunne bruke nasjonale retningslinjer ved oppstart av antibiotikabehandling hos pasienter med vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner til kirurgi, og ha god kunnskap om prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi.
Ha kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette.
Ha kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.
Selvstendig kunne videreformidle nødvendig informasjon til kollega ved annet sykehus ved håndtering av kompliserte tilstander som krever rådgivning og eventuell henvisning/overføring av pasientansvar/overflytting til annet sykehus.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.
12.3 Kreftbehandling
FKI-033FKI-034
Ha kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og kjenne til pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
Ha kjennskap til rollen til multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
12.4 Traumehåndtering og behandling
FKI-035FKI-036FKI-037
Selvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse av multitraumepasient og selvstendig kunne bidra i traumemottak som undersøkende kirurg.
Under supervisjon kunne vurdere skadeomfang, planlegging av videre tiltak og utredning og eventuell stabilisering før overflytting til annet sykehus.
Ha kjennskap til «damage control»-prinsippet ved store traumer.
12.5 Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-038FKI-039FKI-040FKI-041Ha god kunnskap om forskjellige typer suturmateriale og bruksområder samt når suturmaterialet skal fjernes.FKI-042Beherske mindre inngrep som fjerning av tumores i hud og underhud og ha kunnskap om metode og margin ved mistanke om malignitet.FKI-043FKI-044Under supervisjon kunne evakuere hematom.FKI-045FKI-046FKI-047Ha kunnskap om strålevern for pasient og helsepersonell ved bruk av radiologiske undersøkelser.FKI-048FKI-049FKI-050FKI-051FKI-052FKI-053FKI-054FKI-055FKI-056Beherske bruk av doppler for å måle ankel/arm trykk og regne ut index samt tolke svar.FKI-057Ha kunnskap om indikasjon for behandling av pleuravæske.Beherske innleggelse av thoraxdren ved pneumothorax.FKI-058Under supervisjon kunne utføre laparoskopi eller thorakoskopi.Under supervisjon kunne utføre laparotomi eller thorakotomi.FKI-059Kunne utføre kirurgiske prosedyrer av lav og moderat vanskelighetsgrad som assistent og hovedoperatør under supervisjon.
Ha kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
blodbårne virussykdommer
rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
Ha kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.
Beherske bruk av sjekkliste ved alle kirurgiske inngrep samt formidling av annen relevant informasjon til operasjonsteamet der dette er nødvendig.
Ha god kunnskap om vanlige kirurgiske instrumenter og anvendelse av disse.
Beherske basale kirurgiske ferdigheter, herunder incisjon, disseksjon, sutur, ligatur, omstikning og anleggelse av dren.
Beherske behandling av overfladiske abcesser med punksjon eller incisjon og drenasje der det er indisert.
Ha kunnskap om indikasjon for evakuering av hematom og vite når operatør eller annen erfaren kollega må tilkalles.
Ha god kunnskap om indikasjonene for tapping av postoperativt serom og selvstendig kunne gjennomføre prosedyren dersom det er indisert.
Beherske hemostase/få manuell kontroll ved overfladisk blødning.
Ha kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter som diatermi, ultralydforsegling og staplere.
Ha kunnskap om vev og vevshåndtering, ha god anatomikunnskap og kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.
Ha god kunnskap om sårtilheling og prinsipper for behandling av akutte og kroniske sår, herunder selvstendig kunne gjøre vurdering og iverksette behandling ved akutte sårskader og kjenne til indikasjoner for tetanusvaksinasjon.
Selvstendig kunne vurdere, behandle og kjenne indikasjoner for videre utredning ved infiserte og kroniske sår.
Selvstendig kunne vurdere trykksår, og iverksette forebyggende tiltak og behandling.
Selvstendig kunne gjøre tilfredsstillende revisjon av både akutte og kroniske sår.
Ha kunnskap om prinsippene for komplisert sårbehandling med bruk av vakuumassistert behandling.
Ha kjennskap til dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter; direkte lukning, transplantater og vevslapper.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og kjenne indikasjonene for suprapubisk kateter.
Selvstendig kunne undersøke pasienter med akutt og kronisk ischemi i ekstremitet.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med pneumothorax, inkludert trykkpneumothorax.
Ha kunnskap om etablering av vanlige kirurgiske tilganger, kjenne til indikasjoner for valg av tilgang ved vanlige kirurgiske prosedyrer og kjenne til risikomomenter ved valgt tilgang.
Beherske rollen som assistent under kirurgiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om lyskebrokk hos nyfødte.
Ha kunnskap om initial vurdering og diagnostikk av medfødte vaskulære malformasjoner (hemangiomer, lymfangiomer) og halsfistler.
Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av de vanligste relevante tilstandene i det endokrine system, herunder thyroidea, parathyroidea, pankreas og binyrer.
Ha god kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. Beherske definitiv behandling og ha kunnskap om følgetilstander og langtidsprognose.
Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved medfødte misdannelser i toraks.
Ha god kunnskap om medfødte mellomgulvsbrokk.
Ha god kunnskap om medfødte bukveggsdefekter.
13.2 Perioperativ behandling
BAK-009Ha kunnskap om trygderettigheter og behov for tverrfaglig oppfølging.BAK-010Ha kunnskap om betydning av tverrfaglig tilnærming.BAK-011Selvstendig kunne vurdere hemodynamikk, væskebalanse og ernæringsstatus hos barn.Kjenne til indikasjoner for sondeernæring og total parenteral ernæring.Selvstendig kunne beregne væskebehov og kunne sette opp intravenøse og enterale ernæringsprogram/væskeprogram for barn.BAK-012BAK-013BAK-014Kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til foreldre og alderstilpasset informasjon til pasienten.BAK-015Beherske postoperativ oppfølging av barn som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og om å forholde seg til foreldre til syke barn.
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle kritisk syke barn og det å forholde seg til deres foreldre.
Ha god kunnskap om barns spesielle fysiologi.
Ha god kunnskap om medikamentvalg og dosering av medikamenter til barn, herunder smertelindring og retningslinjer for bruk av antibiotika.
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon og bidra i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om kort- og langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep.
13.3 Gastrokirurgi
BAK-016BAK-017Beherske initial behandling.Ha kunnskap om definitiv behandling og langtidsoppfølging av disse tilstandene.BAK-018BAK-019BAK-020BAK-021Beherske etablering av stomi og behandling av komplikasjoner til stomier.BAK-022BAK-023BAK-024BAK-025
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, definitiv behandling og oppfølging av lyskebrokk, navlebrokk og epigastriske brokk.
Ha god kunnskap om medfødte misdannelser i anorektalregionen og utredning av disse, herunder anorektale malformasjoner, Hirschsprung sykdom og svulster.
Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.
Ha kjennskap til utredning og kirurgisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder Mb Crohn og ulcerøs colitt.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt, Meckels divertikkel og ductus omphaloentericus.
Ha god kunnskap om indikasjon for stomi.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pylorusstenose.
Ha kunnskap om utredning, behandling og langtidsoppfølging av H-fistel, achalasi, øsofagitt, øsofagusstriktur og gastroøsofageal reflukssykdom.
Ha kjennskap til gallestenssykdom, gallegangsatresi, choledochuscyste, pankreatitt, splenomegali samt utredning og behandling av disse.
Beherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer, herunder etablering av gastro-/jejunostomi og behandling av komplikasjoner.
13.4 Urologi
BAK-026Beherske kirurgisk behandling av testisretensjon.BAK-027Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.Beherske operativ behandling av disse tilstandene.BAK-028BAK-029Beherske kirurgisk behandling av de enkleste formene for hypospadi.BAK-030Beherske operativ behandling av disse tilstandene.BAK-031Beherske operativ behandling av disse tilstandene.BAK-032Beherske kirurgisk behandling av disse tilstandene.BAK-033Beherske innleggelse av peritonealt dialysekateter.BAK-034Beherske initial behandling.BAK-035BAK-036Beherske utredning med cystometri og flowmetri.BAK-037
Ha god kunnskap om diagnostikk, komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.
Ha god kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose.
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske behandling av hydrocele testis og funiculi.
Ha kunnskap om utredning, operativ behandling, komplikasjoner og langtidsresultater etter operativ behandling av hypospadi.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av vesicoureteral refluks, obstruktiv megaureter og ren duplex.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av nyre-/ureteranomalier.
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for operativ behandling av urachusanomalier.
Ha kjennskap til vurdering av nyrefunksjon og utredning av årsaker til nyresvikt hos barn.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urethraklaffer.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av akutt skrotum. Beherske operativ behandling.
Ha kunnskap om diagnostikk ved urininkontinens og kirurgisk behandling.
Ha kjennskap til utredning, behandling, komplikasjoner og oppfølging av blæreekstrofi, epispadi, urogenital sinus og persisterende kloakk.
13.5 Torakskirurgi
BAK-038BAK-039BAK-040BAK-041BAK-042
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og legge toraksdren.
Ha god kunnskap om muskelbesparende teknikk, valg av nivå intercostalt ved forskjellige tilstander, komplikasjoner og oppfølging av disse.
Ha kunnskap om problemstillinger relatert til barnets størrelse, behov for spesielt utstyr og spesielle hensyn knyttet til anestesi ved torakoskopi hos små barn.
Selvstendig kunne diagnostisere pneumotoraks hos barn og vurdere indikasjon for dren, annen operativ behandling, oppfølging og komplikasjoner.
Ha kunnskap om utredning, behandling, oppfølging og komplikasjoner ved empyem hos barn.
13.6 Mini-invasiv kirurgi (MIS)
BAK-043BAK-044BAK-045Beherske tilgjengelige hemostatiske teknikker/hjelpemidler.BAK-046Beherske systematisk undersøkelse av bukhulen.BAK-047
Ha kunnskap om indikasjon, muligheter, begrensninger og kontraindikasjoner knyttet til MIS på barn.
Ha kunnskap om ergonomi, utstyr, portplassering, leiring, spesielle fysiologiske forhold knyttet til CO2-insufflasjon og en-lunge ventilasjon.
Beherske intrakorporal suturteknikk og hensiktsmessig vevshåndtering.
Ha kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi.
Ha kunnskap om gastroskopi og ERCP, og kjenne indikasjoner for når det er aktuelt hos barn.
13.7 Onkologi
BAK-048BAK-049BAK-050BAK-051BAK-052
Ha kunnskap om nevroblastom, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
Ha kunnskap om Wilms tumor, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
Ha kunnskap om leversvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
Ha kunnskap om de vanligste germinalcellesvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
Ha kjennskap til de vanligste mesenkymale svulster hos barn, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
13.8 Generell kirurgi og traume
BAK-053Beherske behandling av infiserte sår.BAK-054Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.BAK-055Beherske kirurgisk teknikk for eksisjon av hudlesjoner på forskjellige deler av kroppen.Ha kjennskap til grunnleggende plastikkirurgiske prinsipper ved huddefekter.BAK-056Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mediale og laterale halscyster.BAK-057Ha kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske teknikker.BAK-058Ha kunnskap om bildediagnostikk hos traumepasienter og kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske metoder.
Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.
Ha kunnskap om vanlige medfødte og ervervede hudforandringer hos barn.
Ha kunnskap om medfødte anomalier i halsregionen.
Beherske blottlegging av vener og arterier, og anleggelse av sentralt venekateter ved perkutan og åpen tilgang.
Ha god kunnskap om mottak, vurdering og primærbehandling av barn med alvorlige skader, herunder prinsipper for hemostatisk nødkirurgi, skadebegrensende kirurgi og kirurgisk teknikk for å sikre frie luftveier.
Ha kjennskap til bakgrunnen for mammografiscreening inkludert kost-nytte-faktorer.
Ha god kunnskap om brystdiagnostiske sentra og organisering av disse.
Ha kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling av sykdommer i bryst.
Beherske tverrfaglig samarbeid innen diagnostikk og behandling.
Ha god kunnskap om sykdommer i bryst.
Ha kunnskap om relevant anatomi.
Ha kunnskap om brystfysiologi og -utvikling, samt endogen og eksogen påvirkning. Dette inkluderer kunnskap om det lakterende brystet med implikasjoner på diagnostikk og behandling.
Ha god kunnskap om brystsvulsters biologi, patologi og spredningsmønster.
Ha god kunnskap om andre sykdommer i bryst.
Ha kunnskap om histopatologiske varianter og cytologi, inklusive immunteknikker.
Ha kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning.
Ha kjennskap til relevant litteratur, klinisk og eksperimentell forskning innen brystkirurgi.
14.2 Diagnostikk og behandling av brystkreft og andre sykdommer i bryst
BEK-014BEK-015Kunne velge riktig modalitet ut i fra utredningsbehov.BEK-016Kunne forstå og bedømme svar fra patolog.BEK-017BEK-018BEK-019BEK-020BEK-021BEK-022BEK-023BEK-024Selvstendig kunne informere, henvise til testing og anbefale gjeldende kirurgisk tilnærming.BEK-025BEK-026BEK-027BEK-028Kjenne gjeldende nasjonale retningslinjer.
Ha kunnskap om de forskjellige metodene i brystdiagnostikk, inkludert metodenes sensitivitet, spesifisitet, begrensninger og bruksområder.
Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk, herunder mammografi, ultralyd, MR, CT og PET.
Ha kunnskap om cytologisk og histologisk diagnostikk, herunder tilleggsmetodikk.
Ha kunnskap om lymfoscintigrafi og kjenne dens begrensninger.
Beherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.
Selvstendig kunne bestemme kirurgisk eller onkologisk behandling ut i fra radiologisk utredning, patologisk svar og anamnese.
Ha kunnskap om adjuvant og neoadjuvant terapi, lokoregional og systemisk.
Ha god kunnskap om og beherske brystbevarende kirurgi, biopsi, merkebiopsi, mastektomi, ductektomi, sentinel node biopsi, axilledisseksjon og onkoplastiske teknikker nivå 1.
Ha god kunnskap om og kunne assistere ved terapeutisk onkoplastikk nivå 2.
Ha kunnskap om rekonstruktiv kirurgi: primær, sekundær, samt profylaktisk mastektomi.
Ha god kunnskap om medisinsk genetikk og brystkreft.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av benigne forandringer i bryst, herunder forskjellige typer mastitt, papillom og fibroadenom.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av premaligne tilstander i brystet.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose og serom.
Ha god kunnskap om oppfølging og kontroll av sykdommer i bryst.
14.3 Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Organisering, teoretisk og klinisk kunnskap
BEK-029BEK-030BEK-031BEK-032Ha kjennskap til anatomiske varianter.BEK-033BEK-034BEK-035Kjenne til indikasjonene for henvisning til avdeling for medisinsk genetikk og selvstendig kunne utrede med genetisk testing ved medullært thyreoideakarsinom.BEK-036BEK-037BEK-038BEK-039
Ha kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling innen endokrinkirurgi.
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for utredning i pakkeforløp ved mistanke om cancer thyreoidea.
Ha kunnskap om behov for og kunne bidra til multidisiplinære tverrfaglige (MDT) møter ved enkelte diagnoser som cancer thyreoidea og avansert hyperparathyreoidisme.
Ha kunnskap om endokrine organers anatomi og embryologi.
Ha kunnskap om endokrin fysiologi innen hypofyse-/thyreoideaaksen samt parathyreoideahormon/kalsiumstoffskiftet.
Beherske biokjemisk utredning av thyreoidea- og parathyreoideasykdommer, inkludert ha kunnskap om utredning av familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH).
Ha kunnskap om genetisk utredning, rådgivning og screening av arvelige sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea, herunder multiple endokrine adenopatier og neoplasier (MEN1 og MEN2) samt familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH).
Ha god kunnskap om cytologisk vurdering av tumor thyreoidea med Bethesda klassifisering.
Ha god kunnskap om muligheter og begrensninger (sensitivitet og spesifisitet) ved diagnostiske metoder, inklusive hormonanalyser, radiologiske teknikker og isotopteknikker.
Ha kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning.
Ha kjennskap til relevant litteratur samt klinisk og eksperimentell forskning innen endokrinkirurgi.
14.4 Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Teoretisk og klinisk kunnskap i diagnostikk og behandling
BEK-040Ha kunnskap om punksjonsteknikk.BEK-041BEK-042BEK-043BEK-044BEK-045BEK-046
Selvstendig kunne utføre orienterende/preoperativ ultralydundersøkelse av halsen.
Selvstendig kunne vurdere cytologi- og histologisvar, og kunne bestemme videre tiltak eller behandling ut fra svaret.
Selvstendig kunne vurdere ulike sykdommer i thyreoidea og kjenne kirurgiske, medikamentelle og nukleærmedisinske behandlingsmuligheter.
Ha god kunnskap om nervemonitorering, indikasjonsstilling og nytte samt gjeldende anbefalinger.
Ha god kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme og selvstendig kunne håndtere og behandle disse.
Ha kunnskap om behandlingsmuligheter ved parese eller skade av nervus laryngeus recurrens.
Ha god kunnskap om postoperativ behandling med hormonsubstitusjon, kalsium- og D-vitaminsubstitusjon, og selvstendig kunne monitorere behandlingen.
BEK-047BEK-048Ha god kunnskap om behandlingsstrategi, indikasjoner for kirurgi kontra observasjon, og beherske operative strategier.BEK-049Selvstendig kunne vurdere behandlingsalternativene kirurgi, radiojod og thyreostatika opp mot hverandre.Ha god kunnskap om forbehandling av Graves sykdom før kirurgi og samarbeid med endokrinologer.BEK-050Kunne behandle thyreotoxisk krise i multidisiplinært samarbeid med intensivlege og endokrinolog.Kjenne til komplikasjoner til thyreotoxicose og behandlingen av disse, inkludert endokrin ophtalmopati.BEK-051Beherske behandlingsstrategi både ved hypo- og hyperthyreose.BEK-052Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle ektopisk thyreoidea.
Ha god kunnskap om benigne thyreoidealidelser.
Ha god kunnskap om etiologien bak og selvstendig kunne utrede kolloid knutestruma, herunder intrathorakalt struma samt benigne neoplasie r som follikulært adenom og hürtlecelleadenom.
Ha kunnskap om de ulike former for og selvstendig kunne utrede og diagnostisere thyreotoxicose.
Selvstendig kunne kirurgisk behandlingsstrategi og spesielle risikomomenter ved anestesi og kirurgi ved thyreotoxicose.
Ha god kunnskap om ulike former for thyreoiditt, kunne utrede og diagnostisere samt kjenne etiologien.
Ha kjennskap til etiologien og de ulike stedene ektopisk thyreoidea kan finnes.
14.6 Sykdomsspesifikke læringsmål med thyreoidea; neoplasi og cancer thyreoidea
BEK-053Beherske operasjon av sykdommer i thyreoidea.BEK-054Ha god kunnskap om operasjonsstrategi ved follikulær lesjon/neoplasi og selvstendig kunne vurdere behov for profylaktisk lymfeknutedisseksjon.BEK-055Kjenne til hva som skiller follikulært adenom og follikulært karsinom histologisk.Ha kunnskap om ulike histologiske undergrupper til papillært og follikulært thyreoideakarsinom med ulike prognosegrupper.BEK-056Kunne operative strategier ved lateral lymfeknutedisseksjon på hals ved operasjon for cancer thyreoidea.BEK-057BEK-058BEK-059Ha kunnskap om cytologiske og histologiske karakteristika ved MTC.Ha kunnskap om arvelige aspekter med behov for genetisk utredning, binyre- og parathyreoideautredning.BEK-060BEK-061BEK-062BEK-063BEK-064BEK-065BEK-066BEK-067Kjenne indikasjon for henvisning til annen spesialitet for disse sykdommene.BEK-068Ha god kunnskap om og beherske utredningsstrategi og henvisningsrutiner med rask henvisning til onkologisk avdeling.Ha kunnskap om behandlingsprotokoll ved anaplastisk thyreoideakarsinom.
Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores i thyreoidea.
Selvstendig kunne vurdere cytologisvar ved follikulær lesjon/follikulær neoplasi, og ta stilling til videre anbefalt tiltak.
Ha kunnskap om cytologiske særtrekk og kardinaltegn ved papillært thyreoideakarsinom.
Beherske operative strategier ved kirurgisk behandling av ikke-lokalavansert cancer thyreoidea, med thyreoidektomi og sentral lymfeknutedisseksjon.
Ha kunnskap om de ulike lavt differensierte thyreoideakarsinomer, og kjenne behandlingsstrategi og nødvendighet med tverrfaglig samarbeid.
Ha kunnskap om postoperativ behandling herunder hormonsupresjon og radiojodterapi etter kirurgisk behandling for differensiert thyreoideakarsinom.
Ha god kunnskap om ulike tumormarkører som er diagnostisk for medullært thyreoideakarsinom (MTC).
Ha kunnskap om kirurgisk behandlingsstrategi ved operasjon for medullært thyreoideakarsinom.
Selvstendig kunne vurdere bildemessig og klinisk når det er mistanke om lokalavansert thyreoideakarsinom, kjenne strategien for multimodal utredning og vurdering av operabilitet og tverrfaglig håndtering og behandling.
Ha kjennskap til adjuvant lokoregional og systemisk terapi ved maligne tumores i thyreoidea:
strålebehandling
thyrosinkinasehemmere (TKI)
cytostatikabehandling der dette er relevant
Ha kjennskap til etanolbehandling av lymfeknuteresidiv:
indikasjonsstilling
muligheter og begrensninger
komplikasjoner
Ha god kunnskap om hele behandlingsforløpet ved behandling av cancer thyreoidea og kunne bidra i multidisiplinære tverrfaglige møter.
Ha god kunnskap om og beherske oppfølgingsstrategi etter behandlet cancer thyreoida.
Ha kunnskap om utredning og ulike behandlingsmodaliteter ved residiv av cancer thyreoidea.
Ha kunnskap om andre sjeldne former for kreft i thyreoidea, herunder lymfom, plateepitelkarsinom og sarkom.
Ha kunnskap om symptomatologi og hastegrad ved diagnostikk og behandling av anaplastisk thyreoideakarsinom.
14.7 Sykdommer i parathyreoidea
BEK-069Beherske kirurgiske ferdigheter innen operasjoner av parathyreoidea.BEK-070BEK-071BEK-072Ha kunnskap om etiologi, differensialdiagnoser, diagnostiske prinsipper samt medisinsk forbehandling og kirurgisk hastegrad.BEK-073BEK-074BEK-075Kunne strategi ved operasjon og oppfølging.BEK-076BEK-077BEK-078BEK-079BEK-080BEK-081
Ha god kunnskap om sykdommer i parathyreoidea.
Ha god kunnskap om primær, sekundær og tertiær hyperparathyreoidesme samt forskjell på parathyreoideaadenom som enkjertelsykdom (adenom) og flerkjertelsykdom (hyperplasi).
Ha kjennskap til endokrinologiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av hyperparathyreoidisme.
Ha kunnskap om hyperkalsemisk krise grunnet hyperparathyreoidisme.
Ha kunnskap om radiologiske og scintigrafiske undersøkelser (multimodal diagnostikk), og kjenne deres sensitivitet og spesifisitet.
Selvstendig kunne vurdere operasjonsindikasjon og ha kunnskap om operasjonsstrategi ved primær og sekundær/tertiær hyperparathyroidisme.
Ha kunnskap om biokjemi og klinikk ved mistanke om cancer parathyreoidea.
Selvstendig kunne tolke og vurdere peroperativ parathyreoideahormonmåling.
Ha god kunnskap om kirurgisk strategi ved primær hyperparathyreoidisme som ledd i MEN1 syndromet.
Kjenne prinsippene for utredning og operativ strategi ved residiv av primær hyperparathyreoidisme.
Selvstendig kunne utføre autotransplantasjon av parathyreoidea ved thyreoideakirurgi.
Ha kunnskap om operasjonsstrategi ved autotransplantasjon av parathyreoidea ved operasjon for sekundær/tertiær hyperparathyreoidisme.
Ha kjennskap til medikamentell behandling av hyperparathyreoidisme.
14.8 Andre endokrinkirurgiske tilstander
BEK-082Ha kjennskap til prinsipper for utredning, medikamentell og kirurgisk behandling.Ha kunnskap om medikamentell forbehandling og anestesi ved feokromocytomer.Kjenne til spesielle forhold vedrørende anestesi og farmakologi ved binyrekirurgi.Ha kunnskap om substitusjonsbehandling etter adrenalektomi.BEK-083
Ha kunnskap om tilstander og sykdommer i binyrer, herunder Cushings sykdom og syndrom, Conns syndrom, incidentalomer, binyrebarkkarsinom og feokromocytomer.
Ha kunnskap om nevroendokrine tumores i ventrikkel, tarm, pankreas og bronkier:
utredning, inklusive arvelige syndromer som blant andre MEN 1
kirurgiske og medisinske behandlingsprinsipper
relevante henvisningsinstanser
14.9 Holdninger og fagetikk
BEK-084BEK-085BEK-086BEK-087BEK-088
Beherske å kommunisere diagnoser med alvorlig prognose og å ta hensyn til pasientens spesielle behov i denne situasjonen.
Beherske kommunikasjon med en pasient i palliativ fase.
Ha kjennskap til arbeidsområdene til andre grupper helsepersonell som er samarbeidspartnere i bryst- og endokrinkirurgien.
Ha kunnskap om problemstillinger som arvelig kreft innen bryst- og endokrinkirurgi og de følelsesmessige konsekvenser slik diagnostikk medfører, og kjenne til rådgivnings- og veiledningsmuligheter.
Ha kunnskap om prioritering og ressursbruk i det offentlige helsevesen i forhold til bryst- og endokrinkirurgi.
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi.
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, klinisk fysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder:
medikamenter som påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
medikamenter som kan ha endret opptak eller effekt som følge av gastrokirurgiske inngrep
medikamenter som brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika.
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring.
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved gastrokirurgiske operasjoner, herunder prinsippene for optimale perioperative forløp.
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
15.2 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon
GAK-015GAK-016Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.GAK-017GAK-018Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.GAK-019Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.GAK-020Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.GAK-021GAK-022Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter.Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.
Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere.
Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.
Ha god kunnskap om kirurgens rolle når det gjelder pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering.
Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter.
Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.
Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.
15.3 Akuttkirurgi
GAK-023GAK-024Beherske følgende prosedyrer: gastroskopi, appendektomi, laparoskopi, cholecystektomi, akutte ventrikkeloperasjoner, laparotomi inkludert «damage control», tarmreseksjon, anleggelse av stomi og akutte brokkoperasjoner.GAK-025GAK-026GAK-027Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.GAK-028Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst-endokrinkirurg.GAK-029Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.GAK-030Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.GAK-031
Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved gastrokirurgisk avdeling og generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen.
Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.
Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.
Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn.
Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.
Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og gastrokirurg er nødvendig.
15.4 Traume/katastrofe
GAK-032Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter.Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.GAK-033Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan.GAK-034Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.GAK-035GAK-036GAK-037
Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder.
Selvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter.
Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.
Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:
hodeskader
hals-/nakkeskader
thoraxskader
bukskader
bekkenskader
ryggskader
ekstremitetsskader
brannskader
eksplosjonsskader
hypotermi
frostskader
Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:
fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft
maske/bag ventilasjon
endotracheal intubasjon
kirurgisk luftvei
thoraxdren
nødthorakotomi
traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll
splenektomi
nefrektomi
Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.
15.5 Øsofagus/ventrikkel/duodenum
GAK-038Ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperative komplikasjoner.Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og håndtering av slike komplikasjoner.Beherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp ved øsofagus- og ventrikkeloperasjoner.GAK-039Beherske diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.GAK-040GAK-041GAK-043GAK-044Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp.Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.GAK-045GAK-046Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av ukomplisert og komplisert ulcus ventriculi/duodeni.Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.Beherske endoskopisk og kirurgisk blødningskontroll.GAK-047GAK-048GAK-049
Beherske diagnostikk og utredning av akutte og kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.
Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved gastroskopi.
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegeme i øsofagus/ventrikkel og utføre hemostase ved akutte øvre gastrointestinale blødninger.
Ha kjennskap til strikkbehandling av øsofagusvaricer.
Ha god kunnskap om initial behandling av øsofagusperforasjon og kriterier for henvisning til spesialavdeling.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.
Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av gastroenterostomi.
Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer på og diagnostikk av ulcus ventriculi/duodeni.
Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.
Beherske indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.
15.6 Fedmekirurgi
GAK-050Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.Beherske rollen som assistent ved fedmekirurgiske inngrep.GAK-051Ha kunnskap om nødvendige kosttilskudd etter slike operasjoner.GAK-052GAK-053GAK-054GAK-055
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt samt relevant multidisiplinært utrednings- og oppfølgingsprogram.
Ha kunnskap om operasjonsmetodene gastric bypass og sleeve gastrektomi og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.
Ha kjennskap til operasjonsmetodene BPD/DS, gastric banding og endoluminale prosedyrer for behandling av sykelig overvekt.
Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.
Ha kunnskap om indikasjoner for å gjennomføre fedmekirurgiske prosedyrer for behandling av diabetes type 2 og andre fedmerelaterte tilleggslidelser.
Ha kjennskap til aktuelle revisjonsprosedyrer ved manglende effekt eller komplikasjoner etter fedmekirurgi.
15.7 Tynntarm/tykktarm
GAK-056Beherske kirurgisk behandling av sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder operasjoner for tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse i tarm i akutt og elektiv situasjon.GAK-057GAK-058GAK-059GAK-060Ha kunnskap om behandling av tarmfistler.GAK-061GAK-062GAK-063GAK-064Beherske valg av behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.GAK-065GAK-066GAK-067GAK-068GAK-069GAK-070Beherske diagnostisk koloskopi. Ha kunnskap om polyppektomi i kolon.
Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, med spesielt fokus på oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft.
Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendix.
Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kunnskap om medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom.
Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.
Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.
Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.
Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.
Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.
Ha god kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.
Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.
Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.
Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved koloskopi.
15.8 Rectumcancer og adenomer i rectum
GAK-071Ha kunnskap om hvordan nasjonale retningslinjer utarbeides og revideres.Beherske rollen som medoperatør eller hovedoperatør ved rectumreseksjon og rectumamputasjon.Beherske preoperativ utredning og postoperativ oppfølging av pasienter som behandles for rectumcancer.Beherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp etter rectumkirurgi.GAK-072GAK-073GAK-074Beherske rollen som medoperatør ved lav fremre rectum reseksjon, Hartmanns operasjon og rectumamputasjon. Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging og behandling av komplikasjoner.GAK-075
Ha god kunnskap om svulster i rectum, utredning og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.
Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av benigne, premaligne og maligne svulster i rectum.
Beherske utredning av pasienter med rectumcancer, herunder presentasjon i tverrfaglige møter, oppfølging av behandlingsbeslutninger og sikring av gode pasientforløp.
Ha kunnskap om åpen og laparoskopisk rectumkirurgi.
Ha kjennskap til moderne mini-invasive behandlinger av tidligcancer og benigne svulster i rectum.
15.9 Analcancer
GAK-076
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.
15.10 Proktologi
GAK-077Beherske utredning og behandling av disse tilstandene.GAK-078GAK-079GAK-080GAK-081GAK-082GAK-083
Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander, herunder hemoroider, analfissur, analprolaps og perianale fistler.
Beherske anorectoskopi og strikkligatur av hemoroider og analprolaps.
Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.
Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og fistler.
Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.
Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.
Kjenne til behandlingsalternativ ved residiverende pilonidal sykdom.
15.11 Galleveier
GAK-084GAK-085GAK-086GAK-087
Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.
Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.
Ha god kunnskap om indikasjon for ERCP ved gallegangsstein og obstuerende tilstander, ha god kunnskap om hvordan prosedyren gjennomføres og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.
15.12 Lever
GAK-088Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever.Beherske rollen som assistent ved leverreseksjoner, beherske pre- og postoperative rutiner og oppfølging ved leverkirurgi.Ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp etter leverkirurgi.GAK-089Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.Beherske pasientpresentasjon i MDT-møte og oppfølging av behandlingsbeslutning.GAK-090GAK-091GAK-092GAK-093
Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser.
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.
Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.
Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.
Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.
15.13 Pancreas
GAK-094Ha god kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.Beherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner og ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp.GAK-095GAK-096GAK-097GAK-098GAK-099Beherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner.
Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttkjertelen.
Beherske diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.
Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.
Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas som krever kirurgisk behandling.
15.14 Milt
GAK-100GAK-101
Ha kunnskap om indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og oppfølging etter splenektomi, herunder anbefalte vaksinasjonsråd.
Beherske kirurgisk prosedyre ved splenektomi.
15.15 Brokkbehandling
GAK-102Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.GAK-103GAK-104GAK-105Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.GAK-106
Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder.
Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.
Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk akutt og elektivt.
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko.
Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi.
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, kliniskfysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder medikamenter som:
påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
kan ha endret opptak eller effekt som følge av generellkirurgiske inngrep
brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter.
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika.
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring.
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved generellkirurgiske operasjoner, inkludert prinsippene for optimale perioperative forløp.
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
16.2 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon
KIR-015KIR-016Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.KIR-017KIR-018Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.KIR-019Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.KIR-020Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.KIR-021KIR-022Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter.Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.
Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere.
Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.
Ha god kunnskap om kirurgens rolle i forhold til pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering.
Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter.
Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.
Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.
16.3 Gastrokirurgi – Akuttkirurgi
KIR-023KIR-024KIR-025KIR-026KIR-027Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.KIR-028Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst- og endokrinkirurg.KIR-029Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.KIR-030Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.KIR-031
Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgisk tilstander i abdomen. Beherske følgende prosedyrer:
appendektomi
laparoskopi
cholecystektomi
akutte ventrikkeloperasjoner
laparotomi inkludert damage control
tarmreseksjon
anleggelse av stomi
akutte brokkoperasjoner.
Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.
Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.
Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn, herunder laparoskopi, laparotomi, appendektomi, operasjon for barnebrokk og drenasje av abscess.
Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.
Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og generell kirurg er nødvendig.
16.4 Gastrokirurgi – Traume/Katastrofe
KIR-032Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter.Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.KIR-033Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til Nasjonal traumeplan.KIR-034Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.KIR-035Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:
KIR-036Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:
KIR-037
Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder.
Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter.
Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.
Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter.
hodeskader
hals-/nakkeskader
thoraxskader
bukskader
bekkenskader
ryggskader
ekstremitetsskader
brannskader
eksplosjonsskader
hypotermi
frostskader
Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette.
fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft
maske/bag ventilasjon
kirurgisk luftvei
thoraxdren
nødthorakotomi
traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll
splenektomi
Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.
16.5 Gastrokirurgi – Øsofagus/ventrikkel/duodenum
KIR-038Ha kunnskap om kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og kjennskap til håndtering av slike komplikasjoner.KIR-039KIR-040Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp.Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.KIR-041Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av akutt komplisert ulcus ventriculi/duodeni.Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og ha god kunnskap om indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.KIR-042KIR-043KIR-044
Ha god kunnskap om akutte tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum, ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperativt komplikasjoner.
Ha kunnskap om diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.
Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer, diagnostikk og medisinsk behandling av ulcus ventriculi/duodeni.
Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.
Kjenne til indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.
16.6 Gastrokirurgi – Fedmekirurgi
KIR-045Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.KIR-046KIR-047
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt.
Ha kunnskap om operasjonsmetodene ved fedmekirurgi, og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.
Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.
16.7 Gastrokirurgi – Tynntarm/tykktarm
KIR-048Beherske kirurgisk behandling av akutte sykdommer i tynn- og tykktarm. Beherske rollen som assistent og operatør ved tarmreseksjoner og anleggelse av stomi.KIR-049KIR-050KIR-051KIR-052Ha kjennskap til behandling av tarmfistler.KIR-053KIR-054KIR-055KIR-056Ha god kunnskap om behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.KIR-057KIR-058KIR-059KIR-060KIR-061KIR-062
Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft.
Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendisitt og andre sykdomstilstander i appendiks.
Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske akutte strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kjennskap til medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom.
Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.
Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.
Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.
Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.
Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.
Ha kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.
Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.
Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om diagnostisk og terapeutisk koloskopi.
16.8 Gastrokirurgi – Rectumcancer og adenomer i rectum
KIR-063
Ha kunnskap om svulster i rektum, utredning, behandling og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.
16.9 Gastrokirurgi – Analcancer
KIR-064
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.
16.10 Gastrokirurgi – Proctologi
KIR-065Beherske utredning og behandling av disse tilstandene.KIR-066KIR-067KIR-068KIR-069KIR-070KIR-071
Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander herunder hemorroider, analfissur, enkle analprolaps og perianale fistler.
Beherske anorektoskopi og strikkligatur av hemorroider og analprolaps.
Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.
Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og enkle fistler.
Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.
Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.
Kjenne til behandlingsalternativ ved recidiverende pilonidal sykdom.
16.11 Gastrokirurgi – Galleveier og lever
KIR-072KIR-073KIR-074KIR-075KIR-076Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever.Ha kunnskap om leversvikt.KIR-077Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.KIR-078KIR-079KIR-080KIR-081
Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.
Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.
Ha kunnskap om indikasjon for ERCP og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.
Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser.
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.
Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.
Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.
Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.
16.12 Gastrokirurgi – Pancreas
KIR-082Ha kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.KIR-083KIR-084KIR-085KIR-086KIR-087
Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttskjertelen.
Ha god kunnskap om diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.
Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.
Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.
Ha kjennskap til operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas.
16.13 Gastrokirurgi – Milt
KIR-088
Selvstendig kunne stille indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og beherske oppfølging etter splenektomi inkludert anbefalte vaksinasjonsråd.
16.14 Gastrokirurgi – Brokkbehandling
KIR-089Beherske åpne og minimalinvasive teknikker for operasjon av brokk.Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.KIR-090KIR-091KIR-092KIR-093Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.KIR-094
Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av lyskebrokk/femoralbrokk, akutt og elektivt.
Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.
Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk elektivt.
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko.
Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.
16.15 Generell kirurgi
KIR-095KIR-096Selvstendig kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.KIR-097Beherske klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk, vurdere indikasjon for behandling og selvstendig kunne iverksette behandling.KIR-098KIR-099Selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.KIR-100Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.KIR-101KIR-102KIR-103Beherske samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.Ha god kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.KIR-104KIR-105Ha god kunnskap om prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.KIR-106KIR-107KIR-108Selvstendig kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt delta i samarbeid med spesialisert fagperson for avansert smertebehandling og palliasjon.KIR-109Ha god kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi.Selvstendig kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.KIR-110KIR-111KIR-112KIR-113
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kunnskap om tiltak for behandling.
Beherske vurdering av brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.
Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk.
Selvstendig kunne gjøre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og selvstendig kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Beherske behandling av døende pasienter og diskusjon omkring livsforlengende behandling.
Ha kunnskap om respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Beherske vurdering av pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper.
Beherske diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
Ha god kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Selvstendig kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
Ha god kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette.
Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og ha god kunnskap om pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
Ha god kunnskap om multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
Ha god kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
blodbårne virussykdommer
rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring.
Ha god kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.
16.16 Barnekirurgi
KIR-114KIR-115KIR-116KIR-117KIR-118Ha kjennskap til komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.KIR-119Ha kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.KIR-120Beherske behandling av infiserte sår.KIR-121Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.
Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte.
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og forholde seg til foreldre til syke barn.
Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt og Meckels divertikkel.
Ha kunnskap om ikke-descendert eller manglende testis hos barn. Ha kjennskap til diagnostikk av og kirurgisk behandling av testisretensjon.
Ha kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose.
Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.
16.17 Thoraxkirurgi
KIR-122KIR-123KIR-124KIR-125KIR-126
Ha kunnskap om vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep og kunne håndtere disse i samråd med thoraxkirurg.
Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.
Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.
Ha kunnskap om utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.
Ha kunnskap om behandling av empyem med thoraxdren og ha kunnskap om indikasjon for kirurgi.
16.18 Karkirurgi
KIR-127KIR-128KIR-129KIR-130Beherske tilgang til vener.KIR-131KIR-132KIR-133KIR-134Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.KIR-135KIR-136
Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.
Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.
Ha kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling ved perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer.
Beherske tilgang til arterier i lysken og gjennomføre enkle prosedyrer på kar, herunder suturering/anastomosering.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetesfot.
Ha kunnskap om komplikasjoner etter behandling av perifer karsykdom, herunder:
kompartmentsyndrom
infeksjoner
lymfelekkasjer
okklusjon
blødning.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere aneurismer.
Ha kunnskap om aortadisseksjoner.
Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer:
perifer embolisering
koloniskemi
spinaliskemi
abdominalt kompartmentsyndrom
graftinfeksjoner
Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi ved karskade.
16.19 Plastikkirurgi
KIR-137Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til relevant spesialitet.KIR-138KIR-139Selvstendig kunne:
KIR-140Selvstendig kunne:
KIR-141Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.KIR-142KIR-143KIR-144Selvstendig kunne skille mellom benignt utseende hudtumores, malignitetssuspekte og hudtumores ved sikker malignitet.KIR-145KIR-146KIR-147KIR-148
Ha kunnskap om vurdering av pasienter med hode-, ansikts- og tannskader.
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.
behandle akutte sårskader og bittskader både konserv ativt og kirurgisk
vurdere behov for tetanusvaksine
behandle og utrede infiserte sår
revidere akutte sår
komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling.
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.
behandle og utrede infiserte og kroniske sår
vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling
revisjon av kroniske sår
komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner.
Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.
Ha kunnskap om diagnostisering av malignt melanom og utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.
Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom.
Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.
Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non melanoma hudcancer og andre tumores.
Ha kunnskap om diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores, herunder:
Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.
16.20 Urologi
KIR-149KIR-150KIR-151Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.KIR-152KIR-153KIR-154KIR-155KIR-156KIR-157KIR-158KIR-159KIR-160KIR-161KIR-162KIR-163KIR-164Ha kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.KIR-165KIR-166KIR-167KIR-168
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med akutt nyresteinsanfall.
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:
cystoskopi
evakuering av koagler fra urinblære
JJ stent vs nefrostomikateter.
Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.
Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av priapisme.
Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndtering av disse.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.
Ha kunnskap om utredning ved mistanke om testikkelkreft.
Ha kunnskap om utredning og vurdering av obstruksjonstilstander i øvre urinveier.
Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.
Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølgning av pasienter med epididymitt og orkitt.
Selvstendig kunne stille indikasjon for å utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.
Ha kunnskap om indikasjon for og kirurgisk behandling for hydrocele.
Ha kunnskap om komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.
16.21 Bryst- og endokrinkirurgi
KIR-170KIR-171KIR-172KIR-173
Ha kunnskap om behandling av benigne forandringer i bryst.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose, serom.
Ha kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner ved thyreoideakirurgi som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme.
Beherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.
16.22 Kliniske studier – generell kirurgi
KIR-174Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
17.2 Bildediagnostikk ved karsykdommer
KAK-005KAK-006KAK-007KAK-008KAK-009KAK-010KAK-011
Ha god kunnskap om de ulike bildediagnostiske metoder ved karsykdommer (DSA, CT- og MR- angio).
Selvstendig kunne utføre og bedømme digital substraksjons-angiografi av perifere kar.
Ha god kunnskap om CT- og MR-angiografi av perifere kar.
Selvstendig kunne utføre, bedømme og tolke ultralyd/duplex av perifere kar.
Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon av perifere arterier og vener.
Ha god kunnskap om prinsipper for strålehygiene.
Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.
17.3 Utredning og behandling av perifer karsykdom
KAK-012KAK-013KAK-014KAK-015KAK-016KAK-017KAK-018KAK-019KAK-020KAK-021Kunne utføre forebyggende tiltak og behandle diabetiske fotsår.Ha god kunnskap om metoder for avlastning av diabetesfot.KAK-022KAK-023KAK-024KAK-025
Ha god kunnskap om epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved perifer aterosklerostisk karsykdom (PAS).
Beherske klinisk undersøkelse, måling av ankeltrykk og gangtest ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS).
Selvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS).
Kunne utføre tåtrykksmåling under supervisjon og selvstendig kunne tolke målingene.
Selvstendig kunne utføre åpen rekonstruktiv karkirurgi ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder:
stille indikasjoner
selvstendig kunne utføre trombendarterektomi, ringstripping, plastikker, femoropopliteal, femorofemoral og aortobifemorale bypass
Kunne utføre femorodistal bypass, ekstraanatomiske bypasser og reoperasjoner som hovedoperatør under supervisjon av spesialist.
Selvstendig kunne stille indikasjon for endovaskulær behandling hos pasienter med PAS.
Selvstendig kunne utføre PTA/stentinnleggelse i bekkenkar og AFS.
Kunne utføre komplekse endovaskulære prosedyrer under supervisjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle diabetesfot.
Ha kjennskap til uvanlige tilstander i arteria poplitea (popliteal entrapment og cystisk adventitiadegenerasjon).
Ha kunnskap om utredning og behandling av visceralkarsykdom og nyrearteriesykdom.
Selvstendig kunne behandle komplikasjoner til perifer aterosklerotisk sykdom, herunder:
kompartmentsyndrom
Infeksjoner
lymfelekkasjer
okklusjon
blødning
Ha kunnskap om vaskulitter, herunder:
Takayasu og kjempecellearteritt
systemiske vaskulitter
Trombangiitis obliterans (mb Buerger)
Raynauds syndrom
17.4 Aneurismer
KAK-026KAK-027KAK-028KAK-029KAK-030KAK-031KAK-032Selvstendig kunne utføre behandling av pseudoaneurismer og aneurismer i ekstremitetssarterier.Ha kunnskap om behandling av viscerale aneurismer.KAK-033Ha kjennskap til aneurismer forårsaket av bindevevssykdom.KAK-034KAK-035KAK-036Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.KAK-037
Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og forebyggende behandling av aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar.
Selvstendig kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av ultralyd og kunne gjennomføre EVAR-planlegging.
Under supervisjon kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av CT-/MR-angiografi.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle infrarenale aortaaneurismer:
selvstendig kunne gjennomføre oppfølgning, indikasjonsstilling og preoperativ utredning
selvstendig kunne utføre åpen operasjon og behandling av perioperative komplikasjoner
selvstendig kunne utføre EVAR og behandling av perioperative komplikasjoner
Selvstendig kunne utføre operasjon av rumperte AAA som hovedoperatør under supervisjon av spesialist.
Kunne behandle inflammatoriske abdominale aortaaneurismer under supervisjon av spesialist.
Selvstendig kunne diagnostisere perifere aneurismer.
Ha kjennskap til behandling av suprarenale, torakale og torakoabdominale aortaaneurismer.
Kunne diagnostisere og behandle infeksiøse aneurismer under supervisjon av spesialist.
Kunne stille indikasjon for og utføre reoperasjon etter aneurismekirurgi under supervisjon av spesialist.
Ha kunnskap om aortadisseksjoner.
Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer, herunder:
perifer embolisering
koloniskemi
spinaliskemi
abdominalt kompartmentsyndrom
graftinfeksjoner
17.5 Supraaortal sykdom
KAK-038Ha god kunnskap om utredning og kunne stille indikasjon for operativ behandling med karotisendarterektomi.KAK-039Beherske postoperativ overvåkning og primær behandling av komplikasjoner ved karotisendarterektomi.KAK-040KAK-041KAK-042KAK-043
Ha god kunnskap om patofysiologi, manifestasjoner, epidemiologi og symptom ved karotisstenose.
Selvstendig kunne utføre karotisendarterektomi.
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av karotisdisseksjon og -aneurismer.
Ha kjennskap til glomustumor.
Ha kunnskap om utredning og indikasjon for behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.
Ha kjennskap til åpen kirurgisk rekonstruksjon og endovaskulær behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt ekstremitetsiskemi.
Selvstendig kunne utføre embolektomi/trombektomi i ekstremitetsarterier.
Selvstendig kunne stille indikasjon for oppstart av kateterbasert trombolysebehandling.
Selvstendig kunne utføre fasciotomi på legg.
Ha god kunnskap om akutt iskemi i viscerale kar.
Beherske vurdering og initial behandling (damage control) av karskade på ekstremitet, hals, aorta og bekkenkar.
Ha kunnskap om definitiv behandling av karskader på hals, aorta, bekkenkar og ekstremitet.
Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi og karskade.
17.7 Venesykdommer
KAK-053Ha god kunnskap om basale fysiologiske og patofysiologiske mekanismer, samt viktige risikofaktorer for venøs insuffisiens.KAK-054KAK-055KAK-056KAK-057KAK-058KAK-059
Ha god kunnskap om veneanatomi og anatomiske varianter.
Beherske utredning med ultralyd ved overfladisk venøs insuffisiens.
Beherske behandling av overfladisk venøs insuffisiens.
Kunne utføre diagnostikk, utredning og konservativ behandling av dyp venøs insuffisiens og posttrombotisk syndrom under supervisjon av spesialist.
Ha kjennskap til kirurgisk og endovaskulær behandling av kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon.
Kunne utføre medikamentell behandling av venøs tromboembolisk sykdom under supervisjon av spesialist.
Ha kjennskap til behandling av phlegmasia og sentral venøs tromboembolisk sykdom.
17.8 Aksesskirurgi
KAK-060KAK-061KAK-062KAK-063
Ha kjennskap til dialysemetoder hos pasienter med terminal nyresvikt.
Ha god kunnskap om karanatomi for å kunne planlegge dialysetilgang.
Selvstendig kunne utføre valg av lokalisasjon og konstruksjon av AV-fistel.
Kunne utføre inngrep på aksesskomplikasjoner under supervisjon.
Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter.
Selvstendig kunne vurdere pasienter med hode-, ansikts- og tannskader.
18.2 Pre-, per- og postoperativt forløp
PLA-006PLA-007PLA-008PLA-009PLA-010Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige plastikkirurgiske inngrep og selvstendig kunne behandle disse.PLA-011Selvstendig kunne bidra under oppfølging etter uønskede hendelser, og møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte.PLA-012Selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.PLA-013PLA-014Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos barn.PLA-015PLA-016Ha kunnskap om ernæringsstøtte og selvstendig kunne iverksette enklere tiltak.PLA-017Ha god kunnskap om antibiotikaprofylakse ved kirurgi.PLA-018PLA-019Selvstendig kunne vurdere tromboserisiko i forbindelse med kirurgi og kjenne til indikasjoner for tromboseprofylakse.
Ha god kunnskap om pasienthåndtering av plastikkirurgiske pasienter i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging.
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon for plastikkirurgiske pasienter og delta i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
Selvstendig kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning, samt tolke dette på en helhetlig måte.
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige plastikkirurgiske prosedyrer, selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
Selvstendig kunne bidra i postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og annen pasientbehandling.
Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige plastikkirurgiske prosedyrer.
Kjenne til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med plastikkirurgiske inngrep og under supervisjon kunne gjenkjenne unormale endringer i samarbeid med anestesipersonell.
Ha god kunnskap om sjokktilstander, herunder blødningssjokk og septisk sjokk.
Selvstendig kunne initiere væskebehandling.
Beherske oppstart av antibiotikabehandling ved vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner.
Ha god kunnskap om smertebehandling og selvstendig kunne utrede smertetilstander.
Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.
18.3 Basal plastikkirurgi
PLA-020PLA-021PLA-022PLA-023Ha god anatomikunnskap og selvstendig kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.Kunne utføre nyttig assistanse under kirurgiske prosedyrer og kunne operere selvstendig.
Ha god kunnskap om smitteforebyggende tiltak, herunder:
prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
blodbårne virussykdommer med rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
Ha god kunnskap om lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne delta i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi.
Ha god kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter herunder diatermi, ultralydforsegling og staplere.
Ha god kunnskap om vev og vevshåndtering.
18.4 Akutte sår
PLA-024Selvstendig kunne:
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.
behandle akutte sårskader og bittskader både konservativt og kirurgisk
vurdere behov for tetanusvaksine
behandle og utrede infiserte sår
revidere akutte sår
komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter, herunder direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper
18.5 Kroniske sår
PLA-025Selvstendig kunne:
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.
behandle og utrede infiserte og kroniske sår
vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling
revisjon av kroniske sår
komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter: direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper.
18.6 Generell kreftbehandling
PLA-026PLA-027
Ha god kunnskap om kreftbehandling innen plastikkirurgi og pakkeforløp.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kreftpasienter innen plastikkirurgiske fagområder.
18.7 Rekonstruktiv plastikkirurgi
PLA-028PLA-029PLA-030PLA-031Beherske flere rekonstruksjonsmetoder herunder underminering og sutur, direkte lukking, hudtransplantater, lappeplastikk, lokale lapper.Ha god kunnskap om prinsippene ved den «rekonstruktive» stige.PLA-032Ha god kunnskap om donorsteder, tilhelingsprosess, forventet resultat og beherske håndtering av komplikasjoner.PLA-033Ha god kunnskap om valg av donorsted, forventet resultat og beherske håndtering av komplikasjoner.PLA-034PLA-035PLA-036Selvstendig kunne redegjøre for fordeler og ulemper med tanke på funksjon, utseende og donorsted.PLA-037Ha god kunnskap om fordeler og ulemper med tanke på funksjon, utseende og donorsted.Beherske rollen som assistent ved slike inngrep.PLA-038Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner herunder arteriell og venøs insuffisiens, serom, hematom og infeksjon.Selvstendig kunne avgjøre når mer erfaren kollega må tilkalles.PLA-039PLA-040Selvstendig kunne redegjøre for forventet resultat og mulige komplikasjoner.PLA-041Selvstendig kunne planlegge inngrep og informere om forventet resultat og mulige komplikasjoner.
Beherske planlegging av rekonstruktive inngrep basert på anatomi- og fysiologikunnskap og vurdering av muligheter.
Ha god kunnskap om suturering og sårtilheling:
ulike suturmaterialer og nåletyper
suturvalg
tidspunkt for fjernelse av suturer avhengig av lokalisasjon og inngrepets karakter. Beherske sutur- og knuteteknikk.
Beherske arrkorreksjoner, både etter kirurgi, skader eller brannskader, herunder:
Z-, V-Y, Y-V, W-plastikker
hudtransplantater, delhud og fullhud
Selvstendig kunne planlegge og utføre operasjoner der såret ikke kan lukkes ved direkte sutur.
Ha god kunnskap om ulike transplantater herunder delhud, fullhud, komposittgraft, brusk- og nervetransplantat.
Ha god kunnskap om prinsippene for fettransplantasjon og beherske teknikken.
Ha god kunnskap om prinsippene ved xenograft, allograft og bruk av annet syntetisk materiale.
Ha god kunnskap om ulike typer vevslapper, herunder:
rotasjon, forskyvning, transposisjon
random lapp, aksial lapp, perforantlapp
fasciokutanlapp, muskellapp
fri lapp
Selvstendig kunne planlegge og under supervisjon kunne utføre rekonstruksjon med større stilkede lapper.
Ha kunnskap om planlegging av rekonstruksjon med frie lapper.
Ha god kunnskap om forventet forløp ved stilkede og frie lapper.
Beherske ulike typer vevsekspansjon med planlegging, innleggelse, påfyll, fjerning, forventet resultat og mulige komplikasjoner.
Beherske prinsippene ved fettsuging og selvstendig kunne utføre inngrep.
Ha god kunnskap om kirurgi i stråleskadet vev med tanke på vaskularitet og tilheling.
18.8 Medfødte misdannelser
PLA-042Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-043PLA-044Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-045Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-046Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-047Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-048PLA-049Selvstendig kunne redegjøre for operasjonsmetoder, herunder hemangiomer og vaskulære malformasjoner.Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-050Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-051PLA-052Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
Ha kunnskap om øremisdannelser og operasjonsmetoder, herunder microti, cup ear og preaurikulære tags.
Ha god kunnskap om utstående ører og beherske indikasjon for operativ behandling. elvstendig kunne operere utstående ører.
Ha kunnskap om øyelokksmisdannelser og operasjonsmetoder.
Ha kunnskap om leppe-kjeve-ganespalter og operasjonsmetoder, herunder:
primære og sekundære spalteoperasjoner
leppelukning
ganelukning
pharyngeallapp
bentransplantat
Ha kunnskap om håndmisdannelser og operasjonsmetoder.
Ha kunnskap om genitale misdannelser og operasjonsmetoder, herunder hypospadi.
Ha god kunnskap om kongenitte nevi og operasjonsmetoder. Selvstendig kunne operere mindre og mellomstore kongenitale nevi.
Ha kunnskap om vaskulære og lymfatiske malformasjoner.
Ha kunnskap om thoraxdeformiteter og operasjonsmetoder, herunder pectus excavatum.
Ha kunnskap om ulike brystmisdannelser og operasjonsmetoder, herunder:
inverterte mamiller
tuberøse bryst
brysthypoplasi
asymmetri av bryst
Poland syndrom Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
Ha kunnskap om ulike kraniofaciale misdannelser, syndromer og operasjonsmetoder.
18.9 Brannskader
PLA-053PLA-054Beherske behandling av barn og voksne.PLA-055PLA-056PLA-057PLA-058PLA-059Under supervisjon kunne operere slike tilstander.PLA-060PLA-061Ha god kunnskap om kriterier for overflytting til brannskadeavsnitt.PLA-062Selvstendig kunne følge opp pasienter med kompresjonsbehandling.
Ha god kunnskap om brannskader, skademekanismer og patofysiologi.
Beherske vurdering av brannskader, herunder utbredelse, dybde og alvorlighetsgrad.
Ha god kunnskap om primærbehandling av brannskader med sårrevisjon, tangentiell eksisjon, escarotomi, fasciotomi.
Beherske ulike teknikker for bandasjering av brannskader og ha kunnskap om bandasjer.
Ha god kunnskap om sekundærbehandling av brannskader med nedskjæring av 2. og 3. gradsskader og dekning med delhud- eller fullhudstransplantat.
Ha kjennskap til behandlingsmetoder ved xeno- og allograft, og dyrket egenhud ved brannskader.
Ha god kunnskap om brannskader i ansikt, på hender og genitalia.
Selvstendig kunne vurdere nødvendighet av væskebehandling ved brannskader, estimere mengde og starte opp væskebehandlingen.
Selvstendig kunne vurdere behov for sykehusinnleggelse ved brannskade.
Ha god kunnskap om kompresjonsbehandling ved brannskader.
18.10 Facialispareser
PLA-063PLA-064
Ha kunnskap om facialisparese og ulik etiologi.
Under supervisjon kunne vurdere og informere om facialisparese og beherske rollen som assistent ved inngrep, herunder:
cross-face nervegrafting
dynamisk reanimasjon
statisk rekonstruksjon
muskeltransposisjon
fri muskellapp
gullvekt
tarsorafi
canthopeksi
øyebrynsløft
18.11 Mikrokirurgi
PLA-065Beherske mikrokirurgisk suturteknikk.Beherske ende-til-ende anastomose, ende-til-side anastomose.PLA-066Ha kunnskap om ulike operasjonsmetoder for frie lapper.Beherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder:
Ha god kunnskap om prinsippene innen mikrokirurgi.
Under supervisjon kunne vurdere pasienter og informere om mikrokirurgi.
ALT
Gracilis lapp
DIEP lapp
18.12 Mammakirurgi
PLA-067PLA-068PLA-069PLA-070PLA-071Selvstendig kunne undersøke mammae og lymfeknuter.Ha kunnskap om mastektomi, lumpektomi, sentinel node, aksilledisseksjon.Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-072Ha kunnskap om residiv av cancer mammae og behandling.PLA-073Selvstendig kunne planlegge og utføre onkoplastiske inngrep og informere om forventet forløp.PLA-074Selvstendig kunne planlegge og utføre primær rekonstruksjon og informere om forventet forløp.PLA-075Selvstendig kunne planlegge og utføre sekundær rekonstruksjon og informere om forventet forløp.PLA-076Selvstendig kunne planlegge og utføre brystrekonstruksjon (unntatt fri lapp), herunder:
PLA-077PLA-078Selvstendig kunne utføre:
Ha god kunnskap om normal brystanatomi og -patologi herunder:
hypertrofia mammae
ptosis mammae
tuberøse bryst
hypoplasia/aplasia mammae
asymmetria mammae
inverterte mamiller
gynekomasti
Selvstendig kunne gi informasjon om ulike brystinngrep med tanke på behandlingsalternativer, forventet resultat, komplikasjoner og postoperativt regime.
Ha god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre brystreduksjon og mastopexi.
Ha god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre operasjon for gynekomasti og/eller fettsuging i bryst.
Ha kunnskap om cancer mammae.
Ha kunnskap om behandlingen av cancer mammae med stråleterapi, kjemoterapi og hormonterapi.
Ha god kunnskap om onkoplastisk mammakirurgi.
Ha god kunnskap om primær rekonstruksjon og hudbesparende mastektomi ved cancer mammae.
Ha god kunnskap om sekundær rekonstruksjon ved cancer mammae.
Ha god kunnskap om primær og sekundær brystrekonstruksjon.
ekspander-permanent protese
permanent ekspander
protese og ev. mesh/nett
protese og ev. lapp
fettransplantasjon
lokal lapp/perforantlapp
stilket lapp/Latissimus dorsi
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre mamille- og areolarekonstruksjon.
Ha god kunnskap om symmetriserende inngrep på kontralateral side ved ensidig cancer mamma.
brystreduksjon
mastopeksi
innleggelse av protese
fettransplantasjon
18.13 Håndkirurgi
PLA-079Selvstendig kunne utføre:
PLA-080Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.PLA-081Selvstendig kunne behandle tilstandene operativt.PLA-082Selvstendig kunne operere slike tilstander.PLA-083Selvstendig kunne operere slike tilstander.PLA-084PLA-085Beherske rollen som assistent ved operasjoner/punksjon.PLA-086Selvstendig kunne operere slike tilstander.PLA-087Selvstendig kunne operere slike tilstander.PLA-088Beherske rollen som assistent ved slike inngrep.PLA-089Selvstendig kunne operere slike tilstander.PLA-090Beherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander.PLA-091Beherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander.PLA-092Beherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder ved:
Ha god kunnskap om håndtraumer og operasjonsmetoder.
åpen reposisjon med intern fiksasjon
lukket reposisjon og fiksasjon
fleksorsenesutur
ekstensorsenesutur
nervesutur
ligament- eller kapselsutur
amputasjon
Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner av fingre/hånd.
Ha god kunnskap om tendovaginitt og pulpitt.
Ha god kunnskap om alvorlige infeksjoner i underarm/hånd herunder nekrotiserende fasciitt og ulike operasjonsmetoder.
Ha god kunnskap om kompartmentsyndrom i underarm/hånd og ulike operasjonsmetoder.
Ha god kunnskap om Dupuytrens kontraktur og behandlingsmetoder og selvstendig kunne operere denne tilstanden.
Ha god kunnskap om ganglion og behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om triggerfinger og behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om karpaltunnelsyndrom og behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om ulnar tunnel syndrom og behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om fingerleddsartrose og behandlingsmetoder, herunder artrodese.
Ha kunnskap om CMC-artrose og behandlingsmetoder, herunder trapeziumekstirpasjon.
Ha kunnskap om senetransposisjon/-transplantasjon.
Ha kunnskap om senfølger av finger- og håndskader.
osteotomi/artrodese
bentransplantasjon
senetransplantasjon
nervetransplantasjon
18.14 Estetisk kirurgi
PLA-093PLA-094PLA-095PLA-096PLA-097Selvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner.PLA-098Selvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner.PLA-099Ha kunnskap om operasjonsmetoder, mulige komplikasjoner og behandling av disse, herunder ved:
Ha kunnskap om estetisk ansiktskirurgi, operasjonsmetoder, komplikasjoner og beherske rollen som assistent, herunder ved:
ansiktsløft
panneløft
øyebrynsløft
kjemisk/mekanisk/laser peeling
nedre øyelokksplastikk
rhinoplastikk
ansiktsproteser
fettransplantasjon
fillers
Botox
hårtransplantasjon
fettsuging
Ha god kunnskap om øvre øyelokksplastikk og operasjonsmetode. Selvstendig kunne gjennomføre operasjoner.
Ha god kunnskap om estetisk brystkirurgi, operasjonsmetoder og mulige komplikasjoner samt behandlingen av disse, herunder ved:
brystreduksjon
mastopeksi
brystaugmentasjon
mastopeksiaugmentasjon
fettsuging av bryst
fettransplantasjon til bryst
gynekomasti
Ha god kunnskap om brystaugmentasjon og operasjonsmetoder og under supervisjon kunne operere.
Ha god kunnskap om fettsuging på abdomen og trunkus.
Ha god kunnskap om bukplastikk.
Ha kunnskap om estetisk kirurgi på ekstremiteter.
overarmsplastikk
lårplastikk
fettsuging av arm
fettsuging av underekstremitet
glutealplastikker
18.15 Postbariatrisk kirurgi
PLA-100PLA-101PLA-102Ha kunnskap om forventet resultat og eventuelle komplikasjoner, herunder ved:
PLA-103PLA-104Abdominalplastikk inkluderer:
Ha god kunnskap om postbariatrisk kirurgi og selvstendig kunne vurdere, utrede og behandle postbariatriske pasienter.
Beherske utreding av postbariatriske pasienter og patofysiologi ved postbariatrisk kirurgi.
Ha god kunnskap om hudkorrigerende inngrep hos postbariatriske pasienter og ulike operasjonsmetoder.
abdominalplastikker
korreksjon av rektusdiastase
torsoplastikk
lårplastikk
armplastikk
mastopeksi
Under supervisjon kunne delta i planlegging og gjennomføring av postbariatriske inngrep.
Beherske abdominalplastikk hos postbariatriske pasienter.
Fleur de lis-teknikk
korreksjon av rektusdiastase
korreksjon av mons pubis
18.16 Hudcancer
PLA-105PLA-106Beherske utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.PLA-107Selvstendig kunne skille mellom hudtumores med benignt utseende, malignitetssuspekte hudtumores og hudtumores med sikker malignitet.PLA-108PLA-109Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.PLA-110PLA-111PLA-112PLA-113PLA-114PLA-115PLA-116PLA-117
Ha god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.
Beherske diagnostisering av malignt melanom.
Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom.
Beherske utvidet eksisjon av malignt melanom og ekstirpasjon av Sentinel Node.
Ha kunnskap om aksille-, lyske- og halsglandeltoalett.
Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.
Ha god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non-melanoma hudcancer og andre tumores.
Beherske diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores herunder:
Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere om pasienten egner seg for plastikkirurgisk behandling, behandling hos hudlege eller stråleterapi, og selvstendig kunne henvise til best egnet behandling.
Selvstendig kunne vurdere om pasienten skal opereres i kurativ hensikt mht. marginer sammenholdt med best mulig funksjonelt og estetisk resultat.
Beherske plastikkirurgisk behandling av non-melanoma hudcancer med biopsi, eksisjon, lukning med direkte sutur, hudtransplantat eller hudlapper, herunder ved tumores i ansikt (nese, munn/leppe, øye, øre), i skalpen og utenom ansikt.
Ha god kunnskap om dermatologiske behandlingsmetoder ved non-melanom hudcancer herunder kryoterapi, PDT, shaving og stråleterapi.
18.17 Lymfødem og lipødem
PLA-118PLA-119
Ha kunnskap om lymfødem med utredning og behandling, herunder konservativ behandling og plastikkirurgiske behandlingsmetoder.
Ha kunnskap om lipødem med utredning og behandling, herunder konservativ behandling og plastikkirurgiske behandlingsmetoder.
Kunne utføre koronar angiografi under supervisjon.
19.4 Ekkokardiografi
THX-004
Selvstendig kunne utføre og tolke orienterende ekkokardiografi og kjenne til metodens styrker og svakheter.
19.5 Røntgen
THX-005
Selvstendig kunne tolke røntgen og CT av thorax.
19.6 Bronkoskopi
THX-006
Ha kjennskap til bronkoskopi og kjenne metodens styrker og begrensninger.
19.7 Lungefunksjonsundersøkelser
THX-007
Ha kjennskap til lungefunksjonsundersøkelser, herunder spirometri, trappetest og oksygenopptaksmålinger.
19.8 Mediastinoskopi
THX-008
Ha kjennskap til mediastinoskopi og metodens styrker og begrensninger.
19.9 Risikovurdering
THX-009Kjenne til risikoskåringssystemer.
Selvstendig kunne utføre risikovurdering av pasienter som kommer til hjerte- og lungekirurgi.
19.10 Basale kunnskaper og ferdigheter
THX-010
Ha god kunnskap om de vanligste behandlingsprinsipper og beherske de vanligste behandlingsteknikker i hjerte- og lungekirurgi.
19.11 Kirurgisk teknikker og suturer
THX-011
Beherske de mest anvendte instrumenter og suturer i hjerte- og lungekirurgi.
19.12 ECC og mekanisk sirkulasjon
THX-012Selvstendig kunne kanylere og anlegge hjerte- lungemaskin, sentralt og perifert.
Ha god kunnskap om prinsippene bak kardioplegi, hypotermi og ekstrakorporal sirkulasjon.
19.13 Mekanisk sirkulasjonsstøtte
THX-013
Ha god kunnskap om prinsippene bak mekanisk sirkulasjonsstøtte og selvstendig kunne anlegge IABP og ECMO.
19.14 Respiratorbehandling
THX-014
Ha kunnskap om prinsippene ved respiratorbehandling per- og postoperativt, herunder bruk av en-lungeventilasjon.
19.15 Stråling
THX-015Kunne ivareta strålehygiene ved bruk av røntgen og CT.
Ha kunnskap om prinsippene ved røntgen, CT samt diagnostisk og terapeutisk gjennomlysning.
19.16 Onkologiske behandlingsprinsipper
THX-016
Ha kunnskap om hovedprinsippene bak moderne stråleterapi og cytostatikabehandling, herunder adjuvant kjemoterapi etter lungecancer.
19.17 Etikk
THX-017
Selvstendig kunne vurdere pasientens utredning og behandling som enkeltindivid opp mot gjeldende retningslinjer for utredning og behandling.
19.18 Kommunikasjon
THX-018Selvstendig kunne behandle klage- og tilsynssaker.
Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om preoperativ vurdering og risiko, inngrep og det postoperative forløp.
19.19 Postoperativ overvåking og behandling
THX-019THX-020THX-021THX-022THX-023
Selvstendig kunne vurdere og håndtere vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om prinsipper for hemodynamisk og respiratorisk overvåkning og behandling av pasienter postoperativt.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.
Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter i den vanlige postoperative fase, herunder vurdere behov for videre forebygging, behandling og rehabilitering etter kirurgi.
19.20 Traumatologi
THX-024THX-025THX-026THX-027
Selvstendig kunne vurdere og behandle de vanligst forekommende stumpe og penetrerende thoraxskader.
Selvstendig kunne vurdere behov for, og selvstendig kunne anlegge, thoraxdren ved traumatisk hemo- eller pneumothorax.
Selvstendig kunne vurdere behov for og utføre nødtorakotomi eller akutt sternumsplitt ved traumer.
Selvstendig kunne utføre invasiv behandling av hypoterme pasienter med ekstrakorporal sirkulasjon.
19.21 Koronarkirurgi
THX-028THX-029THX-030THX-031THX-032
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre kirurgisk behandling ved ischemisk hjertesykdom.
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre koronarkirurgi.
Ha kjennskap til PCI og kjenne til metodens styrker og begrensninger.
Ha kjennskap til reoperasjoner på hjertet (REDO kirurgi).
Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt, herunder ventrikkelseptumruptur, pumpesvikt og papillemuskelruptur.
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre de vanligste former for klaffekirurgi.
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre innsetting av aortaklaffeprotese.
Ha kjennskap til prinsippene for aortaklaffebevarende kirurgi/aortarotplastikk.
Ha kunnskap om prinsippene ved utskifting av aortarot og innsetting av klaffebærende graft.
Kunne utføre innsetting av mitralklaffeprotese under supervisjon.
Ha kjennskap til prinsippene for klaffebevarende mitralkirurgi/mitralplastikk.
Ha kjennskap til prinsippene for kirurgi på trikuspidalklaffen.
Ha kunnskap om prinsippene ved minimal invasiv klaffeintervensjon og kunne utføre dette under supervisjon.
Ha kunnskap om endokarditt, herunder utredning, alternative behandlinger, indikasjon for kirurgi og kirurgiske prinsipper.
19.23 Aortakirurgi
THX-042THX-043THX-044THX-045
Selvstendig kunne gjennomføre utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.
Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere og planlegge behandling av akutt aortadisseksjon, Stanford type A.
Ha kunnskap om behandlingsprinsippene ved aneurisme i aorta ascendens.
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene ved aneurisme og disseksjon i aorta descendens.
19.24 Arytmibehandling
THX-046THX-047THX-048THX-049
Ha kunnskap om behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne behandle de vanligst forekommende hjertearytmier.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende postoperative arytmier.
Ha kjennskap til prinsippene ved kirurgisk ablasjon for atrieflimmer.
Ha kjennskap til indikasjonsstilling og behandlingsprinsipper ved bruk av temporær og implantert pacemaker.
19.25 Medfødte hjertelidelser
THX-050
Ha kjennskap til forekomst, etiologi, patofysiologi og kirurgisk behandling av de vanligst forekommende medfødte hjertelidelser.
19.26 Hjerte- og lungetransplantasjon
THX-051
Ha kjennskap til prinsippene for hjerte- og lungetransplantasjon, herunder indikasjonsstilling, utredning, behandling og komplikasjoner.
19.27 Lungetumores
THX-052THX-053THX-054
Selvstendig kunne vurdere og gjennomføre kirurgi ved maligne og benigne tumores i thorax.
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre pulmektomi, lobektomi og kilereseksjon ved cancer pulm og metastaser.
Selvstendig kunne utføre VATS-kirurgi på lungen.
19.28 Benigne lunge- og pleuralidelser
THX-055THX-056THX-057
Selvstendig kunne vurdere og utføre kirurgi for de vanligste ikke-maligne tilstander i pleurahulen.
Selvstendig kunne vurdere og behandle empyem med thoraxdren eller kirurgi.
Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med spontanpneumothorax.
19.29 Mediastinale tumores
THX-058Selvstendig kunne gjøre tymektomi.
Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med de vanligst forekommende mediastinale tumores.
19.30 Brystveggsdeformiteter
THX-059THX-060
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene ved pectus excavatum.
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene ved pectus carinatum.
Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.
Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.
Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.
20.2 Nyrekreft
URO-006URO-007URO-008URO-009URO-010URO-011
Ha kunnskap om utredning av nyrekreft, inkludert bildediagnostikk og biopsi.
Ha kunnskap om kirurgisk behandling av nyrekreft med nefrektomi og nyrereseksjon.
Ha kunnskap om oppfølging av pasienter med nyrekreft.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.
Ha god kunnskap om ulike typer kirurgisk behandling for nyrekreft og kreft i øvre urinveier.
Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med nyrekreft.
20.3 Urotelial cancer i øvre urinveier
URO-012URO-013URO-014URO-015URO-016URO-017URO-018
Ha god kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av urotelial kreft i øvre urinveier.
Selvstendig kunne utføre diagnostisk ureterorenoskopi.
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved urotelial cancer i øvre urinveier.
Ha kunnskap om endoskopisk behandling av kreft i øvre urinveier. Kunne assistere ved kirurgisk behandling av kreft i øvre urinveier og ved nefroureterektomi.
Kjenne til onkologisk behandling ved cancer i øvre urinveier.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndteringen av disse.
Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i øvre urinveier.
20.4 Blærekreft
URO-019URO-020URO-021URO-022Ha kunnskap om cystektomi og urinavledninger.URO-023URO-024URO-025
Ha kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av blærekreft.
Selvstendig kunne utføre urethrocystoskopi.
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved blærekreft.
Selvstendig kunne utføre transurethral kirurgisk behandling av kreft i blæren.
Kjenne til onkologisk behandling av blærekreft.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.
Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i urinblæren.
Ha god kunnskap om indikasjoner for utredning av prostatakreft.
Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning, risikovurdering og stadieinndeling av prostatakreft.
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved ulike sykdomsstadier av prostatakreft.
Ha god kunnskap om indikasjoner og selvstendig kunne informere pasienter med prostatakreft ved behandlingsvalg av radikal behandling.
Ha kunnskap om akutte komplikasjoner ved utredning og behandling av prostatakreft.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved avansert prostatakreft.
Ha kunnskap om onkologisk behandling av prostatakreft.
Selvstendig kunne utføre transrektal ultralyd av prostata og ha kunnskap om metoder for prostatabiopsi.
Ha kunnskap om radikal kirurgisk behandling av prostatakreft.
Ha kunnskap om radikal strålebehandling av prostatakreft.
20.6 Testikkelkreft
URO-036URO-037URO-038
Selvstendig kunne utrede ved mistanke om testikkelkreft.
Beherske radikal orchiektomi og biopsering av testikkel ved testikkelkreft.
Ha kunnskap om onkologisk behandling av testikkelkreft og retroperitonealt glandeltoilette.
20.7 Peniscancer
URO-039URO-040
Ha kunnskap om utredning av pasienter med mistenkt peniskreft og kunne diagnostisere pasienter med peniskreft.
Ha kjennskap til partiell og total penisamputasjon ved peniskreft og inguinalt glandeltoilette.
20.8 Stein og obstruksjon i øvre urinveier
URO-041URO-042URO-043URO-044Ha god kunnskap om mer avanserte former for steinbehandling.URO-045Selvstendig kunne utføre hensiktsmessig metabolsk utredning av steinpasienter, samt vurdere behovet for profylakse.Selvstendig kunne initiere og kontrollere profylaktisk behandling.URO-046URO-047URO-048Ha god kunnskap om forskjellige funksjonsundersøkelser av øvre urinveier, indikasjonen for og tolkningen av disse.Selvstendig kunne utføre enkle avlastende prosedyrer (JJ-stent).Ha kunnskap om annen kirurgisk behandling av obstruksjon, og sammen med pasienten kunne velge behandlingsstrategi.
Selvstendig kunne utrede mistanke om stein i urinveiene, vurdere behovet for intervensjon og ha kunnskap om radiologisk og endoskopisk utredning og behandling av andre benigne tilstander i øvre urinveier.
Ha god kunnskap om de ulike behandlingsalternativene for behandling av stein i øvre urinveier, fordelene og ulempene ved disse og sammen med pasienten kunne velge en hensiktsmessig behandlingsstrategi, inkludert oppfølging etter behandling.
Ha kunnskap om prinsippene for utredning og behandling av spesielle grupper med nyrestein, herunder gravide, barn og pasienter med singel nyre.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre enklere steinbehandling og øyeblikkelig hjelp-prosedyrer.
Ha god kunnskap om etiologi, medisinsk behandling og profylakse av nyrestein.
Selvstendig kunne utrede og vurdere behandlingsbehov ved obstruksjonstilstander i øvre urinveier.
Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.
Selvstendig kunne utrede, vurdere behandlingsstrategi og følge opp pasienter med mistenkt obstruksjon/obstruksjon i øvre urinveier.
20.9 Infeksjoner og inflammatoriske tilstander i nyre og urinveier
URO-049URO-050URO-051URO-052URO-053Selvstendig kunne stille indikasjon for kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.
Ha kunnskap om behandlingsmuligheter ved strålecystitt.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt prostatitt.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren.
20.10 Vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshindre i nedre urinveier
URO-054URO-055URO-056URO-057URO-058URO-059Ha god kunnskap om indikasjon for prostataenukleasjon og cystolitotripsi.URO-060Ha kunnskap om symptomer/diagnostikk og kjenne til behandlingsmetoder.URO-061URO-062URO-063URO-064URO-065
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier.
Ha kunnskap om urodynamisk undersøkelse.
Ha god kunnskap om tolkning av drikke-/miksjonslister og symptomskåreskjema i utredningen av vannlatingsplager.
Selvstendig kunne utrede LUTS og inkontinens og initiere behandling.
Ha god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre transuretral kirurgi i nedre urinveier, herunder transuretral reseksjon av prostata (TURP), intern uretratomi og cystolitotripsi.
Ha god kunnskap om indikasjon for ulike kirurgiske inngrep for benigne tilstander i nedre urinveier.
Selvstendig kunne tolke symptom ved fistulering, og kunne initiere diagnostikk og behandlingsalternativ.
Kjenne til minimal invasive behandlingsmetoder for benign prostatahyperplasi.
Ha kunnskap om indikasjon for forskjellige typer operasjoner for urethrastrictur.
Ha god kunnskap om og kunne utrede pasienter med ulike typer inkontinens.
Ha kunnskap om behandlingsmetoder og operasjonsmetoder både ved primær inkontinens og ved inkontinens sekundært til annen behandling, herunder:
kirurgi ved stressincontinens
sfinkterprotese
elektrostimulering
Ha kunnskap om cystoplastikker og ulike urinavledende inngrep.
20.11 Sykdommer/forstyrrelser i mannlige kjønnsorganer
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med epididymitt og orkitt.
Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.
Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for hydrocele.
Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for spermatocele.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre orkiektomi.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne håndtere komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.
Ha kunnskap om utredning og kjennskap til radiologisk og kirurgisk behandling av pasienter med varicocele.
Selvstendig kunne utføre akutt behandling og ha kunnskap om kirurgisk behandling for priapisme.
Ha kunnskap om prinsippene for kirurgisk behandling av penisfraktur.
Selvstendig kunne stille indikasjon for behandling av induratio penis plastica og kjenne til prinsippene for kirurgisk behandling.
20.12 Tilstander knyttet til mannlig seksualitet
URO-076URO-077URO-078URO-079URO-080URO-081URO-082
Ha kunnskap om mannlig pubertetsutvikling.
Ha kunnskap om årsaker og kjenne til utredning av mannlig infertilitet.
Ha kunnskap om lov om begjæring ved sterilisering og selvstendig kunne utføre kirurgisk vasektomi.
Ha kjennskap til kirurgisk prosedyre for refertilisering.
Ha kunnskap om patofysiologi og beherske diagnostikk av erektil dysfunksjon.
Ha kunnskap om og kunne iverksette medikamentell behandling av erektil dysfunksjon, inkludert å beherske injeksjonsbehandling.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon og redegjøre for prinsippene ved innsetting av penisimplantat.
20.13 Barneurologiske tilstander
URO-083URO-084Selvstendig kunne behandle fimose hos barn.URO-085Selvstendig kunne følge opp slike pasienter.URO-086Ha kunnskap om andre typer kirurgisk behandling for retensio testis.
Ha kunnskap om de vanligste barneurologiske tilstandene og utredning, behandling og kontroll av disse, herunder bildediagnostikk.
Selvstendig kunne utrede og stille operasjonsindikasjon hos barn med spørsmål om fimose.
Selvstendig kunne utrede ikke-descendert eller manglende testis hos barn, velge behandling og stille operasjonsindikasjon.
Selvstendig kunne behandle retentio testis med åpen kirurgi.
20.14 Kroniske smertetilstander tilknyttet urinveiene og mannlige kjønnsorganer
URO-087URO-088URO-089
Ha god kunnskap om kronisk bekkenbunnsmertesyndrom.
Ha god kunnskap om kronisk blæresmertesyndrom og interstitiell cystitt.
Ha god kunnskap om Hunner'ske sår i blæren og selvstendig kunne stille indikasjon for behandling.
20.15 Kliniske studier – urologi
URO-090Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Selvstendig kunne ivareta pasientens behov for forebyggende helsetjenester i et klinisk og samfunnsmessig perspektiv.
Sammen med pasienten kunne avdekke forhold ved levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv, helse og pasientens tilgang til nødvendige helsetjenester.
Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd.
Selvstendig kunne innarbeide forebygging, helsefremmende tiltak og helseovervåkning i klinisk praksis.
Selvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og helse.
Selvstendig kunne bidra med observasjoner og kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt.
Selvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger, også for pasienter man står i et langvarig behandlerforhold til.
Ha kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i sakkyndighetsrollen.
Selvstendig kunne beskrive pasientens medisinske utfordringer slik at det gis et riktigst mulig grunnlag for korrekte ytelser.
Selvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til rett tid.
Selvstendig kunne organisere egen praksis slik at pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Selvstendig kunne fordele egen tilgjengelighet mellom egne pasienter og samarbeidspartnere.
Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling.
Selvstendig kunne formulere henvendelser og henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for pasientene.
Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen.
Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.
Ha kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner.
Ha god kunnskap om forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon.
Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.
Selvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om lokalsamfunnet.
Selvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner som virkemiddel i diagnostikk og behandling.
Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten.
Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem.
Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient.
Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager.
Selvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet.
Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring.
Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient.
Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser.
Selvstendig kunne prioritere forskjellige allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel i sin tilnærming til problemstillinger.
Selvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på en effektiv måte.
Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling.
Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende.
Ha utviklet god kompetanse i selvstendig problemløsning og beslutningstaking.
Selvstendig kunne improvisere tiltak og løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner.
Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy.
Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon.
Selvstendig kunne skape trygge fysiske rammer som ivaretar pasientens verdighet, diskresjon, engasjement og sikkerhet.
Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse.
Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand.
Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.
Selvstendig kunne håndtere uenighet og følelsesmessige vanskelige samtaler.
Kjenne til konsekvensene av at mennesket er fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer hos begge parter.
Selvstendig kunne bruke forskjellige konsultasjonsteknikker og ha kunnskap om nytten av teknikkene ved ulike problemstillinger.
Selvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom anamneseopptak og andre kilder, inkludert pårørende der pasienten har gitt sitt samtykke.
Selvstendig kunne påpeke og handle på en hensiktsmessig måte når pasientsikkerhet er i fare.
Ha kunnskap om kompetansen hos andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten og selvstendig kunne samarbeide med ulike aktører til pasientens beste.
Ha kunnskap om lokale ressurser for utredning, forebygging, behandling og rehabilitering, og hvordan disse kan brukes på en mest mulig effektiv måte.
Selvstendig kunne lede tverrfaglig medisinsk arbeid i primærhelsetjenesten.
Ha en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer fra en eller flere utdanningsvirksomheter innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Ha god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene til ulike symptomer presentert av pasienter i en uselektert befolkning.
Selvstendig kunne vurdere subjektive symptomer og ha god kompetanse om hva disse symptomene kan være forårsaket av.
Selvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke undersøkelser som er mest relevante i forhold til tids- og ressursbruk.
Kjenne indikasjon, kontraindikasjon og nytte av relevante diagnostiske tester i en uselektert populasjon.
Selvstendig kunne utforske og fortolke objektiv informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse dette til den aktuelle pasienten.
Selvstendig kunne diagnostisere sykdom, eller ut fra symptomer iverksette tiltak som aktiv observasjon, behandling eller henvisning.
Selvstendig kunne iverksette adekvat allmennmedisinsk behandling og oppfølging basert på diagnose eller symptomer og funn.
Selvstendig kunne utføre praktiske behandlingsprosedyrer som brukes i allmennpraksis.
Ha utviklet god seleksjonskompetanse og klinisk mønstergjenkjennelse.
Selvstendig kunne ta rollen som den medisinske eksperten i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne håndtere akutt, kritisk syke pasienter i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne skille kritiske symptomer fra uvesentlige symptomer under stress, tidsnød og påtrykk fra omgivelsene.
Selvstendig kunne yte allmennmedisinsk akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten.
Selvstendig kunne innta rollen som medisinsk leder helse og kunne samarbeide effektivt med nødetatene i akuttmedisinske situasjoner.
Ved samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og delegere videre behandling.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike pasienter.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste kroniske folkesykdommene.
Selvstendig kunne iverksette, følge opp og justere en målrettet behandlings- og oppfølgingsplan tilpasset den enkelte pasient med kronisk sykdom.
Selvstendig kunne oppdage og agere på symptomer som tilsier behov for endret behandlingsplan som medikamentjustering, henvisning videre eller innleggelse.
Selvstendig kunne koordinere pasientens helsetjenester i samarbeid med andre deler av helsetjenesten, der dette ikke er tillagt andre instanser.
Selvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en sykdom hos pasienten.
Selvstendig kunne de viktigste interaksjoner ved multifarmasi og etter en samlet vurdering kunne prioritere rett behandling for pasienten.
Kjenne til og kunne ivareta særtrekk ved diagnostikk og behandling av ulike aldersgrupper og etnisiteter.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og barsel, og være oppmerksom på når det er behov for intervensjon.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold hos ulike etniske grupper.
Selvstendig kunne ta medisinskfaglig ansvar for oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer eller tilstander.
Selvstendig kunne sette seg inn i fagkunnskap om en sjelden sykdom eller tilstand.
Selvstendig kunne søke informasjon og veiledning om utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den delen av behandlingen som forgår i primærhelsetjenesten og samhandle med spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt pasientforløp.
Ha dybdekompetanse i utredning, behandling og oppfølging av en eller flere selekterte pasientpopulasjoner.
21.6 Praksisdrift og ledelse
ALM-086ALM-087ALM-088
Ha kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha særlig kunnskap om innholdet i fastlegeforskriften og det øvrige regelverket for fastlegeordningen.
Ha kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være både medisinskfaglig ansvarlig og juridisk leder av et legekontor eller en lignende primærmedisinsk enhet.
Ha kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst hjelpebehov blir prioritert.
Ha god kunnskap om anestesiologisk relevant anatomi og fysiologi.
Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi.
Ha god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet.
Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter.
Ha kunnskap om sykehusets sentralgassanlegg, herunder oppbygning, funksjon, sikkerhetsmekanismer og reserveanlegg.
Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder:
aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte
laryngoskop
bronkoskop og videolaryngoskop
blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr
Ha kjennskap til system for blodsamling og retransfusjon og risikomoment ved bruk av diatermi.
Ha god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr.
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder:
endret bevissthetsnivå
cerebrovaskulære tilstander
epilepsi
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder:
akutt koronarsyndrom
arytmier
hypertensive kriser
aortadisseksjon
akutt dekompensert hjertesvikt
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder:
akutt respirasjonssvikt
obstruktive luftveistilstander
lungeembolisme
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologiske og endokrinologiske tilstander herunder:
akutt nyresvikt
forstyrrelser i væske-/elektrolytt og syre-/basebalansen
hyper- og hypoglykemi
thyrotoxisk krise
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder:
blødninger fra GI-traktus
akutt leversvikt
akutt pancreatitt
akutt abdomen
Selvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning.
Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder:
kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser
pulmonal hypertensjon
kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser
koronarsykdom
koagulopatier/trombofili
cerebrovaskulær sykdom
nevromuskulære lidelser
epilepsi
kronisk mage- og tarmsykdom
leversvikt
nyresvikt
diabetes mellitus
binyrebarksvikt
thyreoideadysfunksjon
sykelig overvekt
posttransplantasjonsmedisin
Ha god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder:
ekkokardiografi
arbeids-EKG
koronar angiografi
spirometri
blodgassanalyse
måling av gassdiffusjon.
Ha god kunnskap om og kunne beherske prosedyre for elektrokonvertering ved ulike arytmier.
Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet. Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier.
Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon
akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling
giftinformasjonstjenesten i Norge
Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig, herunder ha god kunnskap om:
spesielle fysiologiske og anatomiske forhold
vurdering av alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte skåringssystem
bruk av aldersjusterte referanseverdier
spesielle farmakologiske hensyn
spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling
Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/i samråd med pediater, herunder:
vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score
overvåkning av vitale funksjoner
kuvøsebehandling
etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt
anleggelse av navlevenekateter
initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater
prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil
Ha god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder:
grunnleggende fysiske prinsipper
ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger
vurdering av bildekvalitet
begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk
Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser.
Selvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:
å visuelt bedømme pumpefunksjon
kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer
å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon
å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade
å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli
bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering
være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden
Ha god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk.
Ha god kunnskap om patofysiologi og behandling ved ulike typer sjokk.
Ha god kunnskap om væskebehandling, herunder:
valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
metoder for å estimere væskerespons
monitorering
Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter.
etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering
indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll
påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner
behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning
algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning
fortløpende vurdering av koagulasjonen
Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk.
Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU.
Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetere/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.
22.2 Akuttmedisin og prehospitalmedisin
ANE-034ANE-035ANE-036ANE-037ANE-038ANE-039ANE-040Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå.Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer.ANE-041Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå.ANE-042ANE-043ANE-044Ha kunnskap om de ulike rollene og kunne delta i de ulike behandlingsfunksjonene.Ha deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse.ANE-045ANE-046ANE-047ANE-048
Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på voksne, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering.
Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved:
drukning
tromboemboliske tilstander
intoxikasjoner
hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi
trykkpneumothorax
hypo- og hypertermi
hypovolemi
alvorlige elektrolyttforstyrrelser
primær hypoksi og inhalsjonsskader
primære maligne arytmier
stumpe og penertrerende traumer
hjertestans hos gravide
Selvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn.
Ha god kunnskap om gjeldende retningslinjer for behandling etter gjenopplivning, herunder terapeutisk hypotermi.
Beherske mottak av traumepasienter etter gjeldende nasjonale retningslinjer.
Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide.
Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan.
Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter.
Ha god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon.
Ha god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg.
Ha kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer (CBRNe).
Ha kunnskap om prinsipper for organisering av skadested og triagering av pasienter prehospitalt.
Ha kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder:
organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler
hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser
Ha kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder:
kriterier for utkall
primær- og sekundæroppdrag
tjenestens operative og faglige kompetanse
Selvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder:
aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering
sedasjon og organstøttende behandling
kommunikasjon ved avhenting og overlevering
22.3 Anestesi og perioperativ medisin
ANE-049Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling.Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke.ANE-050ANE-051ANE-052Selvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop.ANE-053Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop.Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei.ANE-054ANE-055ANE-056ANE-057Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.ANE-058ANE-059ANE-060ANE-061ANE-062ANE-063ANE-064ANE-065ANE-066Ha god kunnskap om bruk av nervestimulator.ANE-067Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator.ANE-068ANE-069ANE-070ANE-071ANE-072Ha kjennskap til jet-ventilasjon.Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til «delt luftvei» og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon, inkludert delvis luftveisobstruksjon.ANE-073ANE-074ANE-075Beherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre enn 3 år.ANE-076Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi.ANE-137ANE-079ANE-080ANE-081Herunder ha god kunnskap om:
ANE-082ANE-136
Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko.
Selvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp.
Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperartiv-/intensivavdeling, kontinuerlig postopertiv overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder:
respirasjons- og luftveiskomplikasjoner
væske og elektrolyttforstyrrelser
sviktende nyrefunksjon
hjerte- og sirkulasjonssvikt
multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy
kvalme og oppkast
blødninger
delir og CNS-påvirkning
Ha god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang:
maskeventilasjon med bag
svelgtuber
nasofaryngeal luftvei
ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske
endotrakealtube
dobbeltlumentube
trakealkanyler
tubeleder (boogie)
Ha god kunnskap om luftveisvurdering.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder:
hurtiginnledning
maskeinnledning/gassinnledning
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon.
Ha god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder
total intravenøs anestesi
gassanestesi
neuraxial- og regionalanestesi
sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial-/regionalanestesi.
Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt.
Ha god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.
Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder:
ufri luftvei
øsofagusintubasjon
endobronkial intubasjon
aksidentell ekstubasjon
laryngospasme og bronkospasme
gassemboli
aspirasjon
pneumothorax
hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk
Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder:
postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi
toxisitet av lokalanestestika
hyper- og hypotensjon
arytmier
myokardiskemi
oliguri og anuri
hypo- og hypertermi
malign hypertermi
anafylaksi
inadekvat neuraxial blokkade
intraoperativ 'awareness'
kramper
Ha god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder:
monitorering av nevromuskulær funksjon
gjenkjennelse av restblokkade og reversering
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder:
større blødning
væskeskift
perioperativ smertestilling
kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder:
ekstrem leiring av pasient
effekter av CO2-inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk
gassemboli
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet.
Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi.
Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder:
svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide
de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger
indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet
postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika
Ha god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi.
Ha god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epidural- og generell anestesi ved sectio.
Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn.
Selvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi.
Ha god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen.
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder:
anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi
spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og termoregulering
fysisk og mental utvikling av friske barn
spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamentene
vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi
Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte.
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder:
Leiring med hodet høyest
Anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade
Anestesi ved organdonasjon
Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombektomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier.
Kunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om:
hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi
aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering
antikoagulasjon og bruk av kardioplegi
håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade
Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi.
fysiologiske effekter ved avklemming av store kar
komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon
cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi
Ha kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder:
preoperativ vurdering av lungefunksjon
effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon
ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon
perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold hos pasienter med forhøyet intrakranielt trykk, herunder:
monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk
neuroprotektiv behandling inkl. væske- og osmotisk-terapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte
spesielle farmakologiske hensyn
indikasjon for og håndtering av pasienter med ekstern ventrikkeldrenasje, i samråd med nevrokirurg
22.4 Intensivmedisin
ANE-083ANE-084ANE-085ANE-086ANE-087ANE-088ANE-089ANE-090ANE-091ANE-092ANE-093ANE-094ANE-095ANE-096ANE-097ANE-098ANE-099ANE-100ANE-101ANE-102Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering.ANE-103Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder:
ANE-104Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
ANE-105ANE-106ANE-107ANE-108Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.ANE-109ANE-110ANE-111Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
ANE-112Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå.ANE-113I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder:
ANE-114Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.ANE-115ANE-116Selvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon.ANE-117Ha god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon.I samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta:
Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser.
Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå.
Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske:
multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter
kontinuerlig overvåkning av organfunksjon
fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet
god kommunikasjon med pasienter og pårørende
forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå
Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om
diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende
planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling
gjennomføring av ettersamtale med pårørende
Selvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder:
utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium
anvende skåringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov
planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens
Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder:
brannskader
sepsis
traumer
organsvikt
gastrointestinal dysfunksjon
underernæring/feilernæring
reernæringssyndrom
Selvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder:
tromboemboliske hendelser
ventilatorassosiert lungeskade
stressulcus
nyresvikt
nosokomial infeksjon
obstipasjon/ventrikkelretensjon
delirium
trykksår/liggesår
medikamentbivirkninger
Beherske relevante skåringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder
prognostiske skåringssystem
organsviktskår
ressursbrukskår
Ha god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom.
Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med:
vasoaktiva
inotropika
antiarytmika
elektrokonvertering
ekstern pacing
væske- og volumterapi
Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker.
Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering.
Ha kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi.
Ha god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv
øvre luftveisobstruksjon
lungeødem
pneumothorax
akutt lungesviktsyndrom
aspirasjon
luftveisinfeksjoner
Ha gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder:
forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting
velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko
fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar
planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator
forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer
håndtere inhalasjonsbehandling
håndtere bruk av trachealkanyle
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon.
Ha god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng. Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder:
vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre
identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier
forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling
Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling.
Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten.
akutt pancreatitt
tarmperforasjon og peritonittilstand
ileus
gastrointestinale blødninger
komplikasjoner ved abdominalkirurgi
intraabdominal hypertensjon
akutt abdomen hos immunsupprimerte
Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt.
encefalopati
koagulasjonsforstyrrelser
ledsagende nyresvikt
kriterier for overføring til transplantasjonssenter
Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder
koma
epilepsi/kramper
cerebralt ødem
traumatisk hjerneskade
cerebrovaskulære blødninger
tromboemboliske tilstander
Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje.
Ha god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder:
monitorering av cerebralt perfusjonstrykk
behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering
vurdering av nevrologisk funksjon
Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer.
Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske-/elektrolytt- og syre-/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstandene, herunder:
metabolsk og respiratorisk acidose og alkalose
kombinerte syre-/baseforstyrrelser
hyper- og hyponatremi
hyper- og hypokalemi
magnesium-, kalsium- og fosfatforstyrrelser
Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder:
hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose
forstyrrelser i thyroideafunksjon
forstyrrelser i binyrebarkfunksjon
Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter.
pre-eklampsi
HELLP-syndrom/DIC
eklampsi
postpartum blødning
sepsis
peripartumkardiomyopati/hjertesvikt
akutt fettlever i svangerskapet
fostervannsemboli
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre.
Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling ved alvorlig infeksjon og inflammasjon, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling.
systemisk inflammasjon
sepsis
alvorlige infeksjonstilstander
Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter.
Ha god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder:
disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
transfusjonsreaksjoner
blødningssjokk og multitransfusjoner
hemolyse
heparinindusert trombocytopeni
Ha god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse.
Ha god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger.
identifikasjon av potensiell donor
diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød
god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter
organpreserverende behandling i påvente av donasjon
22.5 Smerte
ANE-118Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde smertelindring.Selvstendig kunne evaluere effekt av smertebehandling ved bruk av ulike funksjonsrelaterte smertevurderingsverktøy.ANE-119ANE-120Selvstendig kunne anlegge og gjennomføre behandlingen.ANE-121Selvstendig kunne etablere, vedlikeholde og evaluere effekt av kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.ANE-122Selvstendig kunne anlegge kateter ultralydveiledet, gjennomføre og evaluere effekt av smertebehandling med perifert nervekateter.ANE-123Selvstendig kunne etablere og følge opp behandling med PCA ved intravenøs, subcutan, epidural eller perifer regional smertelindring.ANE-124Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde intermitterende bolusbehandling og kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.Selvstendig kunne evaluere effekt av behandlingen ved bruk av alders- og funksjonstilpassede vurderingsverktøy.ANE-125ANE-126Selvstendig kunne kartlegge nociseptiv, nevropatisk og visceral smerte.ANE-127ANE-128Selvstendig kunne behandle bivirkninger.ANE-129Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved invasive teknikker.ANE-130Selvstendig kunne vurdere smerte hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom og iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling.ANE-131Selvstendig kunne kontinuere behandlingen gjennom et operativt forløp.ANE-132Selvstendig kunne iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av behandling for plagsomme symptomer.
Ha god kunnskap om lindring av akutt smerte.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av akutte smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger, potensielle utilsiktede effekter og behandling av bivirkninger.
Ha god kunnskap om smertelindring ved bruk av epidural analgesi.
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring.
Ha god kunnskap om indikasjon for vedlikehold av analgesi med perifert nervekateter.
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av pasientkontrollert analgesi (PCA).
Ha god kunnskap om behandling av akutte smerter hos barn og ungdom, herunder indikasjon og bruk av blokader.
Ha god kunnskap om behandling av pasienter med langvarig opioid-behandling ved maligne og ikke-maligne tilstander, pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og pasienter med avhengighet av benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk.
Ha god kunnskap om vurdering og behandlingstiltak hos pasienter med sammensatt langvarig smertetilstand, herunder ha kunnskap om en bio-psyko-sosial forklaringsmodell for sammensatte smertetilstander.
Ha god kunnskap om samarbeid med andre faggrupper i utredning og behandling, herunder psykolog, fysioterapeut, sykepleier og spesialister i andre fagfelt.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av langvarige smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielt utilsiktede effekter.
Ha kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingstiltak for langvarige smerter.
Ha god kunnskap om vurdering og gjennomføring av behandling av smerter og symptomer hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder ha god kunnskap om bruk av nerveblokader og invasive prosedyrer ved maligne smerter, inkludert intrathecal infusjon.
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av smerter hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielle utilsiktede effekter.
Ha god kunnskap om lindring av plagsomme symptomer, herunder kvalme, obstipasjon, subileus/ileus-tilstander og søvnproblemer.
22.6 Akademisk kompetanse
ANE-133ANE-134ANE-135Selvstendig kunne ta velfunderte valg ut fra erfaringsbaserte antagelser, både i normalsituasjon og ved tidspress/krisesituasjon, herunder beherske effektiv teamledelse slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt.Selvstendig kunne lede en gjennomgang/debriefing etter en alvorlig hendelse.
Selvstendig kunne utvikle og fortløpende evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis, herunder beherske:
systematisk evaluering/k valitetskontroll av klinisk praksis
systematisk innhenting og vurdering av vitenskapelig litteratur for å løse en spesifikk klinisk problemstilling
vurdering av fordeler og ulemper ved innføring av nye metoder i klinisk praksis ut fra medisinske, etiske, lovmessige og økonomiske forhold
Selvstendig kunne identifisere utdanningsbehov og undervise andre etter moderne undervisningsprinsipp relevant for medisinsk praksis, herunder selvstendig kunne:
gi en ryddig og tydelig fremstilling av et tema etter litteraturgjennomgang/review
legge frem og kritisk evaluere en kasus-rapport
legge frem og kritisk evaluere resultater fra en forskningsstudie
fasilitere en enkel medisinsk simulering
Beherske dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet, herunder;
arbeidsmiljøloven med forskrifter, og tilsvarende sektorspesifikke regelverk (luft- og sjøfart, petroleumsvirksomhet, militærvirksomhet m.m.)
trygde- og forsikringslovgivning og erstatningsrettslige forhold når det gjelder yrkesskader/-sykdommer, samt regelverk knyttet til yrkesrettet og bedriftsintern attføring
Ha god kunnskap om prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen:
primærforebygging
sekundærforebygging
tertiærforebygging
Ha god kunnskap om helsefremmende faktorer i arbeidslivet på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.
Ha god kunnskap om systematisk HMS-arbeid og internkontroll og selvstendig kunne rådgi virksomhetens ledere og medarbeidere.
Ha kunnskap om virksomheters rammevilkår, drift, organisasjon og ledelsesforhold, inklusive arbeidslivets parter og avtaleverk.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer/regelverk omkring sykefraværsoppfølging, inklusive de ulike aktørers roller i sykefraværsarbeidet med sine rettigheter og plikter.
Ha god kunnskap om systemer for rusforebyggende arbeid på arbeidsplassen (bedrifters ruspolicy, AKAN), samt arbeidsmedisinerens rolle i slike systemer.
Ha kunnskap om misbruk/avhengighet og rusmidlers effekter på helse, arbeidsevne og evne til å ivareta sikkerhet.
Ha god kunnskap om spesielt utsatte og sårbare grupper i arbeidslivet, herunder gravide, kronisk syke, yngre/eldre og utenlandske arbeidstakere.
23.2 Holdninger og faglig etikk
ARB-012ARB-013ARB-014ARB-015Ha god kunnskap om bedriftslegereollen og bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
Beherske kommunikasjon med og ha gode holdninger til arbeidstakere og ledere i virksomhetene.
Ha kjennskap til og oversikt over aktuelle samarbeidsparter i offentlig, frivillig og privat sektor for tverrsektorielt samarbeid om saker på individ- og gruppenivå.
Beherske samarbeid i tverrfaglige team.
Ha god kunnskap om spesielle forhold når det gjelder taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk i utøvelsen av arbeid som spesialist i arbeidsmedisin.
23.3 Organisasjon og ledelse
ARB-016ARB-017ARB-018ARB-019ARB-020
Ha kunnskap om lederrollen med tanke på linjeleders ansvar for arbeidsmiljøutvikling (systematisk HMS-arbeid) i virksomheter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende ledelses- og organisasjonsteori i arbeidsmiljøarbeidet.
Ha god kunnskap om endrings- og omstillingsprosesser i arbeidslivet og hvordan disse påvirker arbeidsmiljøet.
Ha kunnskap om organisasjonspsykologi, gruppedynamikk og kommunikasjon og hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet.
Ha kunnskap om administrative forhold, herunder personalsaker, budsjett og regnskap.
23.4 Informasjons- rådgivnings- og bistandskompetanse
ARB-021ARB-022ARB-023ARB-024ARB-025ARB-026
Selvstendig kunne gi informasjon, råd og bistand knyttet til arbeidsmiljø, herunder å rådgi ved planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
Selvstendig kunne informere og rådgi om helsefremming og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, både på individ- og virksomhetsnivå.
Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med vurdering og oppfølging av relevant statistikk, herunder ved sykefravær, arbeidsrelaterte sykdommer og skader, arbeidsulykker og nestenulykker, som grunnlag for analyse og planlegging av forebyggende aktiviteter.
Selvstendig kunne rådgi om de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet.
Selvstendig kunne rådgi om helserisiko og forebyggende tiltak for arbeidstakere som reiser, herunder:
vaksiner
døgnrytmeforstyrrelser
smitterisiko
klima
vold og ulykker
rusadferd
Selvstendig kunne rådgi arbeidsgiver og ansatte om helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging for spesielt sårbare grupper som gravide, unge/eldre, kronisk syke m.m.
Ha god kunnskap om støy og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha god kunnskap om vibrasjon (helkropp og hånd-arm) og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om trykkforhold og disses effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om termisk miljø og hvordan temperaturforhold kan ha effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om lys og hvordan lysforhold kan virke inn på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om ulike typer skademekanismer og hvordan disse kan forebygges.
Ha god kunnskap om mekanisk-ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet, herunder arbeid med PC, fysisk krevende arbeid og arbeid i krevende arbeidsstillinger.
Ha god kunnskap om de mest sentrale kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha god kunnskap om biologiske arbeidsmiljøfaktorer, dvs. komponenter fra planter, dyr og mikroorganismer, og deres effekter, samt forebyggende tiltak som vaksiner.
Ha god kunnskap om psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om hvordan livsstilsfaktorer/levevaner i samspill med arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke helse.
23.6 Virksomhetsrettet arbeid
ARB-038ARB-039ARB-040ARB-041
Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med å føre lovpålagte og andre nødvendige registre, inkludert hvilke arbeidstakere som skal registreres; for eksempel over arbeidstakere eksponert for asbest, bly og kreftfremkallende kjemikalier og arbeidsrelatert skade/sykdom.
Ha god kunnskap om og beherske veiledning og rådgivning vedrørende psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Ha kunnskap om arbeidspsykologi og menneskelige faktorer for å forebygge feilhandlinger og ulykker på arbeidsplassen.
Ha kunnskap om akuttmedisinske og beredskapsmessige forhold i arbeidslivet.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for ulike typer kartlegginger av fysiske/kjemiske/biologiske faktorer og kunne vurdere resultater, foreslå risikoreduserende tiltak og gi tilbakemelding, med spesiell vekt på helsemessig relevans.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av støy.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av partikler.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av kjemikalier.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av inneklima og ventilasjon.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av vibrasjon (hånd-arm-vibrasjon og helkroppsvibrasjon).
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av ergonomi.
Ha god kunnskap om prinsipper for kartlegging og intervensjon relatert til psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet.
Selvstendig kunne utføre kartlegging av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold (praktisk).
23.8 Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051ARB-052ARB-053ARB-054ARB-055Under veiledning kunne utarbeide mer kompliserte spesialisterklæringer.ARB-056ARB-057ARB-058ARB-059ARB-060
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne ta opp fullstendig arbeidsanamnese og sykehistorie, med særlig vekt på eksponeringsforhold og utvikling av symptomer/sykdom, samt foreta eller iverksette relevante undersøkelser.
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne innhente relevant bakgrunnsinformasjon, både om den konkrete pasient, eksponeringsopplysninger og aktuell litteratur, og beherske tverrfaglig samarbeid med andre spesialiteter og yrkesgrupper.
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne vurdere sammenheng mellom eksponering og sykdom ved å bruke prinsipper for årsaksvurdering; i mer kompliserte saker under veiledning.
Ved oppfølging etter utredning av arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak, samt rådgi om trygde- og forsikringsytelser og sende relevante meldinger til Arbeidstilsynet, NAV og andre.
Selvstendig kunne utarbeide arbeidsmedisinske spesialisterklæringer for NAV og andre, med særlig vekt på vurdering av eksponering, årsakssammenheng og ev. medisinsk invaliditet som følge av yrkessykdom/-skade i henhold til gjeldende lover og forskrifter.
Selvstendig kunne planlegge og utføre målrettede helseundersøkelser på arbeidstakere utsatt for ulike eksponeringer.
Ha kunnskap om krav til funksjon og sikkerhet på ulike arbeidsplasser.
Selvstendig, og på bakgrunn av nødvendig innhentet bakgrunnsinformasjon, kunne gjennomføre seleksjonsmedisinske undersøkelser i minst 2 yrker som krever attest og foreta vurderinger knyttet til disse.
Selvstendig kunne utføre individuell oppfølging ved rusmisbruk.
Selvstendig kunne utføre individuell sykefraværsoppfølging, inkludert funksjonsvurdering, samt kunne rådgi om arbeidsrettet rehabilitering.
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved mulig skadelige påvirkninger på øvre og nedre luftveier.
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte luftveissykdommer, herunder:
rhinitt og sinusitt
astma (irritant, allergisk, arbeidsforverret) og RADS (Reactive Airways Dysfunction Syndrome)
kronisk obstruktiv lungesykdom
kreft i øvre og nedre luftveier
hypersensitivtetspneumonitt
annen allergi og overfølsomhet
støvlungesykdommer
Selvstendig kunne utføre spirometri og tolke resultatet.
Ha kunnskap om gassdiffusjon og tolkning av resultatet.
Ha god kunnskap om reversibilitetstest og tolkning av resultatet.
Ha kunnskap om uspesifikk provokasjonstest.
Selvstendig kunne instruere pasienter i serie-PEF-målinger og tolke resultatet.
Ha kjennskap til utredning i eksponeringskammer av pasienter med arbeidsrelatert lungesykdom.
Ha god kunnskap om metoder for utredning av allergisk luftveislidelse.
Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede luftveissykdommer, herunder
eksponerings-/effektforhold
ventilasjon og avsug
typer av åndedrettsvern
Ha god kunnskap om luftveissykdom knyttet til spesielle bransjer, yrker og påvirkninger.
23.10 Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-072ARB-073ARB-074ARB-075ARB-076ARB-077ARB-078
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger av huden, herunder huden som både opptaks- og målorgan.
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging av mulig arbeidsrelaterte hudsykdommer, herunder:
irritativt (toksisk) og allergisk kontakteksem
kontakturticaria
arbeidsrelatert hudkreft
Ha kunnskap om epicutantester og epicutantestserier utviklet for arbeidsrelatert allergi.
Ha kunnskap om prikktester.
Ha kjennskap til brukertest ROAT (Repeated open application test).
Ha god kunnskap om aktuelle forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede hudsykdommer, spesielt eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr.
Ha god kunnskap om hudproblemer knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.
23.11 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
ARB-079ARB-080ARB-081ARB-082ARB-083ARB-084
Ha god kunnskap om omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager generelt, samt innenfor spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger.
Ha kunnskap om mulige mekanismer for utvikling og forløp av muskel- og skjelettplager, herunder:
multifaktorielle forståelsesmodeller (f.eks. læring, psykologiske, organisatoriske, kulturelle og ulike fysiske/fysiologiske forhold)
tradisjonelle fysiske/fysiologiske modeller ved tilstander der det rimelig klart er dokumentert slike sammenhenger
Ha god kunnskap om hvordan plager fra muskel- og skjelettapparatet kan forebygges i arbeidslivet.
Selvstendig kunne foreslå forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak med tanke på muskel- og skjelettplager, for enkeltpersoner og grupper.
Beherske undersøkelse av personer med ulike vanlig forekommende plager fra muskel- og skjelettapparatet.
Ha kunnskap om behandling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
23.12 Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-085ARB-086ARB-087ARB-088ARB-089ARB-090ARB-091
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet.
Ha god kunnskap om risiko for skader i nervesystemet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger, herunder:
organiske løsemidler
metaller (kvikksølv, bly)
støy
vibrasjon
hypoksi
trykkendringer
strømgjennomgang
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte sykdommer i nervesystemet og sanseorganene, herunder:
toksisk encefalopati
polynevropati
støyskade
trykkfallsyke
hånd-/arm-vibrasjonssyndrom
strømskade
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av rentoneaudiometri.
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av vibrametri.
Ha kunnskap om relevant undersøkelsesteknikk, herunder:
nevrofysiologiske undersøkelser
bildediagnostikk
prinsipper ved nevropsykologisk utredning
taleaudiometri og andre hørselsundersøkelser
Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet, herunder kunnskap om
eksponerings-/effektforhold
eliminasjonsteknikk
bruk av personlig verneutstyr
23.13 Arbeidsrelaterte psykiske lidelser
ARB-092ARB-093ARB-094ARB-095
Ha kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade psykisk helse, for eksempel mobbing og traumatiske hendelser.
Ha kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging for mulig arbeidsrelaterte psykiske sykdommer, herunder:
post-traumatisk stresslidelse
«utbrenthet»
depresjon
Ha kunnskap om psykiske sykdommer og plager knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.
Beherske håndtering av individuelle arbeidstakere og situasjoner der det er sykelighet som følge av psykososiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass.
23.14 Arbeidsrelatert kreftsykdom
ARB-096ARB-097ARB-098
Ha god kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan medføre økt risiko for utvikling av kreft.
Ha god kunnskap om de viktigste kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet.
Ha god kunnskap om kreftsykdommer som kan være arbeidsrelatert, herunder:
lungekreft
mesoteliom
blærekreft
leukemi
nyrekreft
23.15 Toksikologi
ARB-099ARB-100ARB-101ARB-102ARB-103
Ha god kunnskap om toksikologiske mekanismer ved eksponering, opptak, distribusjon, deponering, biotransformasjon og utskillelse/eliminasjon av fremmede stoffer, samt betydningen av individuell følsomhet.
Ha god kunnskap om hovedtyper effekter som kan oppstå ved toksikologiske påvirkninger på ulike organsystemer, samt ikke-organspesifikke effekter.
Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved risikovurderinger basert på toksikologiske data, herunder som grunnlag for lovregulering og grenseverdier, og hvordan risiko kommuniseres overfor de som er eller kan bli berørt av potensielt helseskadelig eksponering.
Ha god kunnskap om grunnleggende prinsipper for måling og karakterisering av eksponeringer, sikkerhetsdatablader, samt praktisk håndtering av kjemisk helsefare i arbeidslivet.
Ha kunnskap om prinsippene for biologisk overvåkning, samt muligheter og begrensninger ved bruk i arbeidslivet.
Ha kjennskap til og forståelse for de viktigste miljøproblemer globalt og nasjonalt.
Ha kunnskap om de mest sentrale norske og internasjonale organer og regelverk for å sikre helse og miljø, herunder miljørettet helsevern.
Ha kunnskap om klimaforandringer og helseeffekter.
Ha kjennskap til miljømedisinske aspekter ved ressursforvaltning, inkludert energikilder og avfall.
Ha god kunnskap om de viktigste typer kjemiske miljøgifter, herunder tungmetaller, plantevernmidler og halogenerte hydrokarboner, samt de viktigste helseeffektene.
Ha kjennskap til den helsemessige betydning biologiske agens har for vann og mat.
Selvstendig kunne benytte kunnskap om kjemiske/fysiske arbeidsmiljøfaktorer, herunder stråling, støy og støv, i vurderingen av ytre miljøs påvirkning av helse.
Ha god kunnskap om inneklima og helseeffekter.
Under supervisjon kunne utføre risikovurdering ved miljømedisinske problemstillinger.
Under supervisjon kunne utføre risikokommunikasjon ved miljømedisinske problemstillinger.
Ha kunnskap om betydningen av miljømessige forhold for forekomst av allergi.
Beherske håndtering av problemstillinger og utredning av pasienter med helseplager tilskrevet miljøfaktorer.
Ha kjennskap til psykososiale sider ved eksterne trusler i miljøet (akutte hendelser, ulykker mv.).
Selvstendig kunne gi informasjon, rådgivning og bistand med tanke på helserisiko som kan oppstå ved virksomhetens påvirkninger på det ytre miljø, for eksempel ved utslipp til omgivelsene.
23.17 Akademisk kompetanse
ARB-118ARB-119ARB-120
Ha god kunnskap om epidemiologiske metoder i arbeidsmedisinen.
Ha kunnskap om juridiske og etiske krav/problemstillinger ved forskningsarbeid i arbeidslivet.
Ha god kunnskap om prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin, og om hvordan systematisk registrering av kvantitative og kvalitative sammenhenger kan brukes i det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidslivet, herunder:
kunnskap om hensiktsmessigheten av og metoder for dataregistrering i bedriftshelsetjenesten
kunnskap om metoder for systematisk innsamling av data fra arbeidsmiljøet og effektvariabler
kunnskap om organisering og rapportering av prosjekter
Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.
Beherske motivasjonsfremmende arbeid både med pasient alene og sammen med pårørende.
Beherske fullstendig barne- og ungdomspsykiatrisk undersøkelse.
Beherske dokumentasjon i journal på en korrekt, enkel og forståelig måte.
24.2 Utredning og behandling av pasienter innen området transkulturell psykiatri
BUP-008Ha kunnskap om hvordan kulturell bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell bakgrunn og psykiske lidelser.
24.3 Sped- og småbarnsforståelse 0–3 års alder
BUP-009Ha kjennskap til forebygging av alvorlige forstyrrelser i foreldre-barnrelasjonen.Selvstendig kunne gi psykoedukasjon til familie og nettverk.
Ha god kunnskap om basale psykopatologiske fenomener og diagnostikk i 0–3 års alder.
24.4 Emosjonelle reaksjoner og adferdsforstyrrelser
BUP-010Selvstendig kunne samarbeide med og gi råd til ansatte i barnevernsinstitusjoner.
Ha kunnskap om emosjonelle reaksjoner og adferd og sammenhengen mellom disse. Ha kunnskap om adferdsanalyse og tilgjengelige ikke-medikamentelle tiltak mot gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel.
24.5 Vurdering av suicidfare
BUP-011Selvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse.
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser.
24.6 Voldsrisiko – farlighetsvurdering
BUP-012Kunne bidra i vurdering av voldsrisiko hos pasienter.
Ha kunnskap om kartleggingsverktøy og forståelse for voldsrisiko.
24.7 Spesialisert undersøkelse og vurdering
BUP-013Selvstendig kunne gjennomføre og tolke screeningsinstrumenter og diagnostisk intervju.BUP-014BUP-015Selvstendig kunne gjennomføre lekeromsobservasjon.BUP-016BUP-017BUP-018BUP-019
Ha kunnskap om de viktigste diagnostiske verktøy, deres oppbygning, psykometriske egenskaper og tolkningsmåter.
Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultatet som ledd i utredning, behandling og oppfølging. Kjenne til indikasjon for og vurdering av kognitive og nevropsykologiske tester.
Ha god kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for observasjon på standardisert lekerom og tolkningsmåter.
Ha kunnskap om observasjon av barn og unge på ulike arenaer som barnehage, skole og hjem.
Ha kunnskap om samspillvurdering mellom barn og foreldre/foresatte.
Beherske sammenfatning av innhentede opplysninger og undersøkelsesresultater og på grunnlag av dette kunne sette diagnose i henhold til gjeldende diagnosesystem inkludert multiaksial diagnostikk på alle seks akser.
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering og behandling av pasienter i akuttfase og videreformidle hypoteser og behov for oppfølging i en akuttsituasjon.
24.8 Behandling og psykososiale tiltak
BUP-020Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.BUP-021BUP-022BUP-023BUP-024BUP-025BUP-026BUP-027Beherske kartlegging av ressurser og bruk av disse.BUP-028BUP-029Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.BUP-030Kjenne regler for og iverksette søknad om refusjon for legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell.
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle erfaringer og andre livserfaringer påvirker forholdet.
Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individual-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk behandling og samtalebehandling av barn og ungdom med ulike problemstillinger over kortere og lengre tid og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner i en anerkjent spesifikk psykoterapimetode.
Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder ved ulike tilstander overfor individuelle pasienter, pårørende og andre.
Ha god kunnskap om betydningen av utviklingsnivå, kognitiv funksjon og basale behov som trygg omsorgsbase, søvn og ernæring for utvikling av psykiske lidelser.
Ha kunnskap om betydningen av alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning for å kunne tilpasse behandling.
Ha kunnskap om familie- og nettverksarbeid.
Ha kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å arbeide med pasienter på andre arenaer.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.
Ha god kunnskap om refusjonsregler.
24.9 Psykose
BUP-031
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.10 Nysyke pasienter med mistenkt psykose
BUP-032
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.11 Affektive symptomer og bipolar lidelse
BUP-033
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer og mistenkt bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.12 Depresjon
BUP-034
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.13 Angstlidelser
BUP-035
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.14 Tvangslidelser
BUP-036
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.15 Spesifikk klinisk kompetanse
BUP-037Ha kunnskap om hvordan ulike typer belastninger påvirker barn og unge.BUP-038BUP-039BUP-040BUP-041
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tilpasnings- og belastningsreaksjoner.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med somatoforme lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha god kunnskap om og kunne bidra med barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse i team rundt oppfølging av kronisk utmattelse, Myalgisk Encefalopati og lignende sykdommer.
Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser og faktorer som påvirker utvikling av disse.
24.16 Hyperkinetiske forstyrrelse
BUP-042
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.17 Tics og Tourettes syndrom
BUP-043
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tics og Tourettes syndrom, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.18 Spesifikke utviklingsforstyrrelser
BUP-044
Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og tiltak for spesifikke utviklingsforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.19 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
BUP-045
Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn og unge, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.20 Psykisk utviklingshemming
BUP-046
Ha kunnskap om psykisk utviklingshemming og hvordan det påvirker psykisk helse.
24.21 Rus og avhengighet
BUP-047
Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med rus og avhengighet.
24.22 Juridisk og faglig rammeverk
BUP-048BUP-049BUP-050BUP-051
Ha kunnskap om relevante lover, forskrifter og retningslinjer.
Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter lov om psykisk helsevern.
Ha kjennskap til sakkyndighetsarbeid etter ulike lovverk.
Ha innsikt i og kunne reflektere over spesifikke etiske problemstillinger og egen rolleforståelse og verdigrunnlag.
24.23 Kommunikasjon og samhandling
BUP-052Beherske samarbeid i tverrfaglig team med respekt for de øvrige medlemmers faglige og personlige ressurser og begrensninger.Selvstendig kunne bidra faglig ut fra egen ekspertise og gi råd om behandling.BUP-053
Selvstendig kunne sammenfatte egne og andres undersøkelser samt øvrig informasjon for drøfting i team.
Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser:
ha kunnskap om førstelinje, barnevern, politi og NAV, samt andre medisinske spesialiteter og tjenesteytere på ulike nivå
selvstendig kunne være igangsetter og pådriver i tverretatlig samarbeid rundt pasienter med behov for koordinerte tjeneste
beherske god kommunikasjon og samhandling i samarbeidsteam
ha kunnskap om konstruktiv konfliktløsning, internt og eksternt
24.24 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid
BUP-054Ha kunnskap om risikofaktorer og helsefremmende faktorer for barn og unges psykiske helse.Ha kunnskap om tilgjengelige psykososiale hjelpetiltak.
Ha god kunnskap om forebygging av psykisk lidelse hos barn og unge.
24.25 Ledelse
BUP-055BUP-056Kunne bidra faglig i prioritering av enhetens samlede ressurser og prioritering av egne ressurser.
Selvstendig kunne innta en faglig og administrativ lederrolle i samarbeid om pasientbehandling.
Selvstendig kunne vurdere rett til nødvendig helsehjelp, for døgnenhet og poliklinikk i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.
24.26 Grunnleggende pediatri
BUP-057Kunne informere barnet og foreldrene om vurderingen av barnet og utrednings og behandlingsstrategier.BUP-058BUP-059BUP-060BUP-061BUP-062Ha god kunnskap om hvordan kronisk sykdom påvirker psykososial utvikling og sikre at pasienten har god forståelse for sykdommens behandling og prognose.Ha god kunnskap om risiko for psykiske og sosiale problemer.Selvstendig kunne vurdere behov og iverksette relevant behandling for psykiske vansker hos det kronisk og/eller alvorlig syke barnet.
Selvstendig kunne ta opp målrettet anamnese og gjennomføre klinisk undersøkelse.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets og beskrive avvik fra normal vekst.
Selvstendig kunne måle blodtrykk på barn og ungdom og vurdere blodtrykket opp mot normalverdier for alder.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne resuscitere etter gjeldende AHLR-algoritme.
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn og deres familie.
24.27 Akutt pediatri
BUP-063
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle akutt syke barn.
24.28 Ernæring
BUP-064BUP-065
Ha kunnskap om ernæring og ernæringstilskudd og ha kunnskap om undervekt og adipositas.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av barn med malabsorpsjon.
24.29 Gastroenterologi og nefrologi
BUP-066BUP-067BUP-068Ha kjennskap til prinsippene for diagnostisering, utredning og behandling.Selvstendig kunne vurdere behov for tverrfaglig behandling og oppfølging.
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med gulping, oppkast og refluks.
Ha kunnskap om vurdering og behandling av barn med akutte og kroniske magesmerter.
Ha kunnskap om ulike avførings- og vannlatningsproblemer.
24.30 Genetikk og metabolske sykdommer
BUP-069
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.
24.31 Kardiologi
BUP-070
Ha kunnskap om indikasjon for utredning og behandling av barn og unge med brystsmerter, hjertebank, synkope og bilyder.
24.32 Neonatalogi
BUP-071BUP-072
Ha kunnskap om den initiale behandlingen etter fødsel, herunder tildeling av Apgar score og nyfødtundersøkelse.
Kjenne til nasjonale retningslinjer for oppfølging av premature og syke nyfødte.
24.33 Nevrologi
BUP-073Kjenne til aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.BUP-074BUP-075
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med utviklingsavvik og forsinket psykomotorisk utvikling.
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med epilepsi.
Ha kunnskap om utreding og behandling av barn med hodepine.
24.34 Sosialpediatri
BUP-076BUP-077
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.
Ha kunnskap om barn utsatt for Factitious disorder by proxy (Münchhausen by proxy).
24.35 Ungdomsmedisin
BUP-078
Ha god kunnskap om somatiske sykdommer og problemområder som er hyppige i, eller spesifikke for ungdomsårene.
24.36 Intoksikasjoner
BUP-079Selvstendig kunne vurdere akutt intoksikasjon som differensialdiagnose ved ulike symptombilder hos barn og unge.
Ha kunnskap om vurdering av og symptomatisk behandling ved akutte intoksikasjoner.
Ha god kunnskap om trygderettigheter for barn og deres familie, lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter, herunder forskrift om barn i sykehus.
25.2 Akutt pediatri
PED-007PED-008Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.PED-009Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.PED-010Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.PED-011Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.PED-012Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, ved ovennevnte tilstander, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.PED-013Under supervisjon kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.PED-014
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne lede resuscitering etter gjeldende AHLR-algoritme.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved anafylaksi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved dehydrering, ketoacidose, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved meningitt og sepsis.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved kramper og redusert bevissthet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere akuttbehandling ved brann- og strømskader og hypotermi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne planlegge og gjennomføre transport av syke barn.
25.3 Praktiske ferdigheter
PED-015PED-016PED-017PED-018Under supervisjon kunne gjøre enklere bedømmelse av beinmargsutstryk.PED-019PED-020PED-021PED-164PED-023PED-024PED-025PED-026PED-027PED-028PED-029PED-030PED-031
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne etablere intravenøs og intraossøs tilgang på barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre venepunksjon for blodprøve på barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre lumbalpunksjon på barn.
Ha kjennskap til beinmargspunksjon og -biopsi og selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner og kontraindikasjoner.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne etablere navlevenekateter.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utføre perifert venekateter (long-line).
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne innsette navlearteriekateter eller perifert arteriekateter.
Selvstendig kunne utføre blærekateterisering og ha kjennskap til blærepunksjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne evakuere pneumothoraks på nyfødte.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende behandling med svelgtube, bag/maske, kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP), Bi-nivå positivt luftveistrykk (BiPAP) og High-flow.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre intubasjon.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne etablere, vedlikeholde og avslutte respiratorbehandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anlegge ventrikkelsonde på barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke elektrokardiogram (EKG), herunder gjenkjenne arytmier, ventrikkelhypertrofi og belastningstegn, beregne korrigert QT-tid.
Ha kunnskap om indikasjon for og under supervisjon kunne utføre leddpunksjon på barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre urinmikroskopi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av toppstrømshastighet (PEF) og spirometri og tolke resultatet av disse.
25.4 Allergologi og lungesykdommer
PED-032PED-033PED-034PED-035PED-036Kjenne indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser og gjøre preliminær tolking av disse.Kjenne indikasjoner for bronkoskopi, biopsi, bronkoalveolær lavage og ciliefunksjonsundersøkelser.PED-037PED-038
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med allergiske sykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med atopisk eksem.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med matvareallergi og -intoleranse.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med astma.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette supplerende undersøkelser ved lungesykdommer.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle cystisk fibrose og ciliedyskinesi.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle kongenitale misdannelser, anatomiske misforhold og kronisk interstitiell lungesykdom.
25.5 Barnekirurgiske tilstander
PED-039PED-040
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere initial behandling, samt planlegge og forberede endelig behandling ved medfødte tilstander som krever umiddelbar eller tidlig kirurgisk behandling.
Ha god kunnskap om symptomer, relevant utredning og initial behandling, herunder henvisning til og samarbeid med kirurgisk kompetanse, ved akutt abdomen, akutt skrotum, ileus/volvulus, invaginasjon, lyskebrokk og pylorusstenose.
25.6 Barneortopediske tilstander
PED-041PED-042Kjenne prinsipper for behandling og oppfølging av andre medfødte lidelser i ledd og bein.PED-043
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette behandling av barn med hofteleddsdysplasi. Kjenne til prinsippene for videre oppfølging.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere andre medfødte lidelser i ledd og bein.
Ha kunnskap om og kjenne til indikasjon for henvising av barn med ervervede lidelser i muskler og skjelett til ortoped.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne oppdage forstyrrelser i foreldre-barn-forhold, tilknytningsforstyrrelser og sosiale funksjonsforstyrrelser.
Ha kjennskap til psykiske belastningsreaksjoner, stresstilstander og posttraumatiske stressreaksjoner på forskjellige alderstrinn.
Ha kjennskap til typiske kliniske manifestasjoner ved generelle, gjennomgripende og spesifikke utviklingsforstyrrelser.
Ha kjennskap til spiseforstyrrelser hos barn og unge, kjenne indikasjon for akutt innleggelse i somatisk avdeling, kunne iverksette medisinsk behandling og ha kunnskap om reernæringssyndrom.
Ha kjennskap til atferdsforstyrrelser, spesielt ADHD, hos barn og unge.
Ha kjennskap til psykosomatiske lidelser hos barn og unge.
Ha kjennskap til alvorlig psykiatrisk sykdom hos barn og unge.
Ha kjennskap til suicidal atferd og selvskading hos barn og unge.
25.8 Endokrinologi
PED-052Selvstendig kunne starte initial behandling ved nyoppdaget diabetes både med og uten ketoacidose.Kjenne prinsippene for den videre behandling inkludert ulike insulintyper og administrasjonsmåter og overvåking med kontinuerlig glukosemåling (GCM).Kjenne symptomer, kliniske funn og screeningmetoder for kroniske komplikasjoner.PED-053Kjenne prinsippene for videre behandling og oppfølging.PED-054Ha kunnskap om prinsippene for videre behandling og oppfølging.PED-055PED-056Selvstendig kunne starte initial behandling ved binyrebarksvikt, også hos nyfødte, og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.PED-057PED-058Selvstendig kunne klassifisere pubertetsstadium hos jenter.Ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.PED-059PED-060
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på diabetes mellitus hos barn og unge.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og initialbehandle kongenitte og ervervede thyreoideasykdommer hos barn og unge.
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved forstyrrelser i kalsium/fosfat-stoffskiftet hos barn.
Ha god kunnskap om symptomer og tegn på vekstforstyrrelser hos barn og unge, inkludert bruk av nasjonale og internasjonale vekstkurver. Selvstendig kunne håndtere initial utredning og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.
Ha god kunnskap om symptomer og tegn på binyrebarksykdom hos barn og unge.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn med systemiske glukokortikoider.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på unormal pubertetsutvikling hos barn og unge.
Kjenne symptomer og tegn på feil i somatisk kjønnsutvikling og henvise til videre utredning og behandling.
Kjenne symptomer og tegn på de ulike former for hypofysesvikt hos barn og unge, herunder nyfødte, og ha kunnskap om videre utredning og behandling.
25.9 Ernæring
PED-061PED-062PED-063PED-064
Ha god kunnskap om anbefalinger om ernæring og ernæringstilskudd.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere og behandle barn med spise- og ernæringsvansker, underernæring og dårlig trivsel.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn og ungdom med sykelig overvekt, herunder kjenne årsaker til overvekt.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere parenteral ernæring av barn.
25.10 Gastroenterologi og leversykdommer
PED-065PED-066PED-067PED-068PED-069PED-070PED-071PED-072PED-073Ha kunnskap om indikasjoner for henvisning til spesialavdeling.Ha kunnskap om retningslinjer for oppfølging, herunder vaksinasjon av barn utsatt for smitterisiko.
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere initial behandling av barn med gastrointestinal blødning.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med gulping, oppkast og refluks.
Kjenne indikasjoner for øsofageal pH-måling, beherske nedlegging av pH-sonde og tolke resultat av pH-måling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med akutte og kroniske magesmerter.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med inflammatoriske tarmsykdommer, herunder kostbehandling, lokal og systemisk behandling, inkludert behandling med biologiske legemidler.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, vurdere og behandle barn med diaré og dehydrering.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med obstipasjon og enkoprese.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med malabsorpsjon.
Ha kunnskap om utredning og beherske akutt behandling av barn med hyperbilirubinemi etter neonatalperioden.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og gi akutt behandling av metabolske sykdommer.
Ha kunnskap om og kjenne henvisningsrutiner til genetisk veiledning og genetisk utredning, herunder for prenatal diagnostikk.
25.12 Hematologi
PED-077PED-078Kjenne indikasjoner for beinmargsundersøkelse.PED-079Ha kunnskap om oppfølging og behandling av kronisk ITP.PED-080PED-081Kjenne indikasjoner for og kunne gi faktorerstatning til barn med hemofili.PED-082
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne vurdere blodutstryk ved infeksjonssykdommer og hematologiske sykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og utrede anemi og iverksette riktig behandling ut fra etiologisk årsak.
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne ivareta akuttbehandling ved idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP).
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av barn med disseminert intravaskulær koagulasjon.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette initial behandling ved de viktigste former for koagulopatier.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn med lymfadenopati, herunder kjenne de viktigste differensialdiagnoser, iverksette utredning ved patologisk forstørrede lymfeknuter samt kjenne indikasjon for biopsi.
25.13 Malign sykdom hos barn
PED-083PED-084PED-085PED-086
Ha god kunnskap om symptomer og beherske primær utredning og initial behandling ved mistenkt malign sykdom hos barn.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av akutte onkologiske tilstander, herunder vena cava superior syndrom, truende tverrsnittlesjon, tumor lyse syndrom og økt intrakranielt trykk.
Ha kunnskap om oppfølgende behandling ved malign sykdom hos barn, herunder beherske enklere cytostatikakurer.
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved cytostatikabehandling og selvstendig kunne behandle disse, herunder indikasjoner for antibiotikabehandling ved nøytropen feber, erytrocytt- og trombocyttransfusjon.
25.14 Infeksjoner
PED-087PED-088PED-089PED-090PED-091PED-092
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med alvorlige infeksjonssykdommer, herunder sepsis, meningitt og encefalitt, osteomyelitt og purulent artritt og alvorlige luftveis- og hudinfeksjoner.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med komplikasjoner til nedre luftveisinfeksjoner, herunder abscesser, pleuraeffusjoner og empyem.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med importerte infeksjonssykdommer samt kjenne prinsipper for isolasjon av pasienter med importerte infeksjonssykdommer.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberkulose.
Ha god kunnskap om oppfølging av barn født av mødre med HIV, hepatitt B og C. Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med disse sykdommene.
25.15 Immunologi, transplantasjon og revmatologi
PED-093PED-094PED-095PED-096PED-097PED-098Ha kunnskap om forhold som vil kunne redusere effekten av vaksinasjon.PED-099
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle revmatiske og autoimmune sykdommer, herunder juvenil artritt.
Ha god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne utrede og behandle akutte immunologiske sykdommer, herunder Henoch Schønlein purpura, Kawasaki sykdom, virale og reaktive artritter (post-streptokokkartritt og serøs coxitt) og periodisk febersyndrom.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med medfødt og ervervet immunsvikt.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle infeksjoner hos barn med medfødt og ervervet immunsvikt.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne følge opp transplanterte pasienter i samarbeid med spesialavdeling.
Ha god kunnskap om det norske vaksinasjonsprogrammet.
Ha god kunnskap om andre vaksiner og immunprofylakse enn de som inngår i vaksinasjonsprogrammet, herunder immunprofylakse mot infeksjon med RS-virus og profylaktisk behandling etter varicellaeksponering hos immunkompromitterte barn.
25.16 Kardiologi
PED-100PED-101PED-102PED-103Ha kunnskap om prinsipper for oppfølging av barn med hjertesykdom, herunder barn som venter på operasjon eller er operert for, kongenitt hjertefeil.Ha kunnskap om mulige postoperative komplikasjoner.PED-104PED-105PED-106Kjenne prinsipper for videre utredning og endelig behandling.PED-107
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske stabiliserende behandling og klargjøring for transport av pasienter med komplisert medfødt hjertesykdom, herunder cyanotiske hjertefeil, hjertefeil med svikt og medfødte rytmeforstyrrelser.
Ha kunnskap om symptomer og funn, og under supervisjon kunne starte utredning og initial behandling ved akutt hjertesykdom som oppstår etter nyfødtperioden, herunder kardiomyopatier, infeksjoner og inflammasjoner.
Ha god kunnskap om vanlige differensialdiagnoser og selvstendig kunne iverksette adekvat utredning hos barn og unge med brystsmerter, hjertebank og synkope.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med kronisk hjertesykdom.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle kronisk hjertesvikt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere ulike kardiale bilyder.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av akutte arytmier.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med primær og sekundær hypertensjon, herunder beherske metoder for blodtrykksmåling.
25.17 Nefrologi
PED-108PED-109Ha kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi ved hematuri og vurdering av hematuri som ledd i systemsykdom.PED-110Kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser.PED-111Ha kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi.PED-112PED-113Kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser.Ha god kunnskap om postnatal oppfølging av barn med prenatalt påvist avløpshinder.PED-114Ha kunnskap om indikasjoner for nyrebiopsi ved proteinuri.PED-115
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med inkontinens og enurese, herunder kjenne indikasjoner for og kunne tolke ulike radiologiske og urodynamiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hematuri.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle urinveisinfeksjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med nefrotisk syndrom og glomerulonefritt.
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske akutt behandling av hemolytisk uremisk syndrom.
Ha god kunnskap om utredning og beherske initial behandling av kongenitt avløpshinder i urinveiene.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle proteinuri.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle akutt og kronisk nyresvikt, inkludert behandling av tilgrunnliggende sykdom.
25.18 Neonatologi
PED-116PED-117Kjenne ordinært forløp for friske nyfødte på barsel, herunder rutiner for hørsels- og pulsoksymetriscreening.PED-118Kjenne væske- og ernæringsbehov, ordinere væske og ernæring og tilrettelegge passende overvåkning.PED-119PED-120Kjenne indikasjon for innleggelse på neonatalavdeling.PED-121PED-122Beherske manuell luftveishåndtering, både med utstyr med trykk-kontroll og PEEP og med maske/bag.Kjenne indikasjon for intubasjon og navlevenekateter.PED-123PED-124PED-125PED-126PED-127PED-128Kjenne nasjonale retningslinjer for hypotermibehandling, bedømme om kriterier for slik behandling er oppfylt og starte hypotermibehandling.PED-129Ha kunnskap om prognose ved ulik grad av asfyksi og delta i beslutning om opphør av behandling etter alvorlig perinatal asfyksi.PED-130Beherske behandling av de ulike former for neonatal ikterus, inkludert immunglobulinbehandling ved immunisering.Kjenne indikasjoner for utskiftingstransfusjon.PED-131Kjenne indikasjon for og beherske administrering av surfaktant.PED-132Kjenne til prognose ved de ulike grader av ROP.PED-133PED-134Ha kunnskap om begrensninger i monitorering og mulighet for intervensjon under pågående transport.Under supervisjon kunne ledsage syke nyfødte under transport.PED-135PED-163Selvstendig kunne vurdere relevant screening for pasienter i særlige risikogrupper.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal rådgivning ved truende prematur fødsel.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta allmenn behandling av nyfødte.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere premature med gestasjonsalder 28 uker og høyere.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere ekstremt premature med gestasjonsalder under 28 uker.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta den initiale behandling ved fødsel, herunder bestemme Apgar skåre.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nyfødtundersøkelse. Beherske diagnostikk av retinert testikkel samt behandling av enklere medfødte misdannelser, herunder preaurikulære vedheng, stramt tungebånd og finger-/tåvedheng.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne lede resuscitering av nyfødte barn ved alle gestasjonslengder.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle neonatal hypoglykemi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med infeksjon.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nyfødte med kongenitt infeksjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med abstinens.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle neonatale kramper.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere initial behandling ved perinatal asfyksi.
Ha kunnskap om og under supervisjon delta i videre behandling ved perinatal asfyksi, herunder bestemme monitorering og vurdere relevante undersøkelser.
Ha god kunnskap om risikofaktorer for og årsaker til neonatal ikterus.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med pulmonal adaptasjonsforstyrrelse, respiratorisk distress syndrom (RDS) og bronkopulmonal dysplasi (BPD), herunder respirasjonsstøttende behandling med HiFlow, CPAP og konvensjonell respirator.
Ha kunnskap om risikofaktorer for prematuritetsretinopati (ROP) og hvilke pasienter som skal følges opp med screening.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nekrotiserende enterokolitt (NEC)
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne forberede transport av syke nyfødte.
Ha kunnskap om oppfølging av for tidlig fødte og syke nyfødte barn.
Ha god kunnskap om det norske neonatale screeningprogrammet og selvstendig kunne veilede foreldre vedrørende dette.
25.19 Nevrologi
PED-137PED-138Kjenne indikasjon for henvisning til spesialavdeling, inkludert indikasjon for henvisning til genetisk utredning og veiledning.PED-139Kunne samarbeide med nevrokirurgisk avdeling om videre behandling og oppfølging.PED-140PED-141PED-142PED-143PED-144PED-145Ha kunnskap om og kunne medvirke i aktuelle tverrfaglige arbeidsformer som ledd i oppfølging.PED-146PED-147
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse og vurdere barnets normale utvikling ved hjelp av vanlige bedømmingsverktøy.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med forsinket psykomotorisk utvikling og syndromer, kjenne aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av barn med nevrokirurgiske sykdommer, både medfødte og ervervede, herunder tumor cerebri.
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av vaskulære og inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet.
Ha kunnskap om risikofaktorer for, utredning og behandling av barn med cerebral parese.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med epilepsi, herunder behandling av status epilepticus.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hodepine.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberøs sklerose og nevrofibromatose.
Ha kunnskap om prinsipper for habilitering/rehabilitering av barn.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med nevromuskulære sykdommer.
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne lage oppfølgingsplan for barn med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).
25.20 Sosialpediatri
PED-148PED-149PED-150PED-151Kjenne lovverk og retningslinjer vedrørende melding til politi og barnevern.Kunne inngå i tverrfaglig oppfølging og behandling. Ha kunnskap om de grunnleggende prinsipper for rettsmedisinsk aktivitet og kunne skrive en rettsmedisinsk legeerklæring.
Ha god kunnskap om og kjenne fysiske og psykiske symptomer som gir mistanke om fysisk, psykisk eller seksuelt overgrep eller omsorgssvikt. Selvstendig kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.
Ha god kunnskap om og kjenne symptomer og funn som gir mistanke om påført hodeskade (filleristingsskade – abusive head trauma).
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og funn som gir mistanke om fabrikert eller påført sykdom (Factitious dis order by proxy – Münchhausen by proxy).
Ha god kunnskap om akutt utredning og dokumentasjon i mishandlings- og overgrepssaker og selvstendig kunne iverksette adekvate tiltak for å beskytte barnet.
25.21 Ungdomsmedisin
PED-152Ha kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.PED-153Under supervisjon og ved tverrfaglig samarbeid kunne diagnostisere og behandle disse.PED-154PED-155
Ha god kunnskap om ungdoms kognitive og psykososiale utvikling og selvstendig kunne utrede og behandle sykdommer hos ungdom.
Ha kunnskap om sykdommer og problemområder som er hyppige i eller spesifikke for ungdomsårene, herunder pubertets- og vekstforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, spiseforstyrrelser, rusproblematikk, seksualitet og prevensjon.
Ha god kunnskap om spesielle behov for oppfølging av kroniske sykdommer i ungdomsårene, herunder gjennom alderstilpasset kommunikasjon sikre at ungdommen selv har god forståelse av sin sykdom, behandling og prognose.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere overføring av ungdom fra barnemedisinsk til voksenmedisinsk oppfølging.
25.22 Intoksikasjoner
PED-156PED-157PED-158PED-159
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi symptomatisk behandling ved akutt intoksikasjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi spesifikk behandling ved intoksikasjoner med metanol og etylenglykol, narkotika og sedativa, paracetamol, jern, digitalis, acetylsalicylsyre og NSAIDs.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle petroleumsaspirasjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle huggormbitt.
25.23 Legemidler til barn
PED-160PED-161PED-162Kjenne prosedyre for utskriving av legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell til barn, og kjenne refusjonsreglene.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne administrere legemidler, herunder:
dosere legemidler avhengig av barnets alder, vekt og ev. sykdomstilstander
kjenne prinsipper for bruk av intravenøse versus perorale legemidler i behandling av ulike sykdommer, vurdere tidspunkt for skifte mellom administrasjonsformene
kjenne ulikheter i farmakodynamikk og
kinetikk hos barn sammenlignet med voksne pasienter, herunder doseringsintervaller hos nyfødte og premature barn
kjenne legemiddelreaksjoner og bivirkninger spesifikke for barn
kjenne kontraindikasjoner for bruk av legemidler til barn
kjenne prinsipper for utblanding og fortynning av legemidler som skal gis til barn
Ha god kunnskap om og kunne benytte oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere for god og trygg legemiddelhåndtering til barn.
Ha god kunnskap om bruk av ikke-registrerte preparater og spesialformuleringer.
25.24 Kliniske studier – barnesykdommer
PED-165Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Selvstendig kunne anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og biomekanikk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som på grunn av sykdom eller skade har, eller står i fare for å få redusert funksjonsevne.
Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, forebygge og behandle ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, og ut fra dette vurdere prognose og rehabiliteringspotensial, planlegge og lede rehabiliteringsforløpet, herunder formulere rehabiliteringsplan.
Selvstendig kunne kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse etter International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), og ha kunnskap om hvordan disse elementene påvirkes av sykdom og skade.
Selvstendig kunne lede tverrfaglig team, herunder lede tverrfaglige møter, prioritere rehabiliteringstiltak, løse faglige konflikter i tverrfaglig team og bidra til at teamet/annet helsepersonell utøver kunnskapsbasert praksis.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for kartlegging og oppfølging hos andre relevante profesjoner, herunder sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sosionom og nevropsykolog, og ha kunnskap om deres utrednings- og behandlingsmetoder.
Selvstendig kunne samarbeide med fastleger, kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører i rehabiliteringsforløpet.
Ha god kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i rehabiliteringsforløp.
Selvstendig kunne utøve rollen som sakkyndig i fysikalsk medisin og rehabilitering i henhold til gjeldende regelverk og lovgivning.
Selvstendig kunne vurdere forventet arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak.
Selvstendig kunne utføre førerkortvurderinger, individuelt og tverrfaglig.
Selvstendig kunne utarbeide spesialisterklæringer, etter mandat, til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om ménerstatning til NAV.
Kjenne til regelverk for hjelpemidler og tilpasning av bolig.
Kjenne til relevante offentlige stønadsordninger.
Ha kunnskap om den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av de viktigste diagnosegruppene i fagområdet.
Ha kunnskap om bruk av måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
26.2 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms- og rehabiliteringsforløp
FMR-016FMR-017FMR-018FMR-019
Selvstendig kunne kartlegge og vurdere betydningen av psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier for sykdoms- og rehabiliteringsforløp, både klinisk og ved bruk av standardiserte skjemaer.
Ha kunnskap om diagnostikk og vanlige behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser, samt selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til psykisk helsevern.
Selvstendig kunne avdekke medikament- og rusmisbruk og ha kjennskap til validerte kartleggingsverktøy og behandlingsprinsipper.
Selvstendig kunne håndtering av livskriser og sorgreaksjoner.
26.3 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger
FMR-020FMR-021FMR-022FMR-023
Ha god kunnskap om indikasjoner for kartlegging av personlig og instrumentell Activities of Daily Life (ADL).
Selvstendig kunne vurdere behov for og ha kunnskap om utprøving av fysiske og kognitive hjelpemidler.
Ha god kunnskap om bruken og nytten av metoder for fremkalling av motivasjon og mestringsstrategier ved problemstillinger innen fysikalsk medisinsk og rehabilitering.
Ha god kunnskap om bruken og nytten av kognitiv terapi ved fysikalsk medisinske problemstillinger i rehabiliteringsprosessen.
26.4 Nervesystemet
FMR-024FMR-025FMR-026FMR-027FMR-028FMR-029FMR-030FMR-031FMR-032FMR-033FMR-034FMR-035FMR-036Selvstendig kunne utrede spastisitet.FMR-037FMR-038FMR-039FMR-040
Ha god kunnskap om nervesystemets anatomi og funksjon, herunder plastisitet og perifer og sentral sensitivisering.
Ha god kunnskap om patofysiologi ved skader i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
Selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse, herunder nivådiagnostikk og primitive reflekser ved alvorlig skade.
Ha god kunnskap om hvordan man avdekker og utreder kognitiv svikt, og selvstendig kunne vurdere betydningen av utfallene for aktivitet og deltakelse.
Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder utfall i sansefunksjoner etter sykdom og skade.
Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder språk- og talevansker, inkludert lesing og skriving.
Selvstendig kunne vurdere nevrologiske skader og sykdommers påvirkning på sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon.
Ha god kunnskap om utredning av dysfagi og prinsipper for svelgtrening. Selvstendig kunne vurdere risiko for aspirasjon.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av tarmproblematikk etter nevrologisk sykdom eller skade.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urinveisproblematikk, herunder nevrogen blære, etter nevrologisk sykdom eller skade.
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og rådgiving vedrørende seksual dysfunksjon etter nevrologisk sykdom eller skade.
Ha god kunnskap om forebygging og behandling av smerteproblematikk, ødem og bevegelsesinnskrenkning ved paretisk ekstremitet.
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av spastisitet.
Ha god kunnskap om fokal injeksjonsbehandling ved spastisitet.
Selvstendig beherske kommunikasjon med pasient eller pårørende ved tilstand med nedsatt kommunikativ evne, herunder afasi, bevissthetsreduksjon og kognitiv svikt.
Ha god kunnskap om rehabilitering av kroniske nevrologiske sykdommer, herunder MS, Parkinson, voksne med cerebral parese og muskeldystrofier.
Ha kunnskap om perifere nerveskader og perifer nevropati.
26.5 Bevegelsesapparatet
FMR-041FMR-042FMR-043FMR-110Ha kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer.FMR-045FMR-046FMR-047FMR-048FMR-049FMR-050FMR-051FMR-052FMR-053FMR-111FMR-112FMR-056FMR-057FMR-058FMR-059FMR-060FMR-061FMR-062
Ha god kunnskap om normale og aldersbetingede leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er viktige ved de vanligste tilstander.
Ha god kunnskap om hvordan immobilisering og økt aktivitet/belastning påvirker bevegelsesapparatet.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av artrose og bruskforandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av bildediagnostikk.
Selvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager, eller alvorlig patologi med behov for videre utredning.
Selvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres sensitivitet og spesifisitet.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i nakke.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i rygg.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i skulder.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd og hånd.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i bekken og hofter.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i kne.
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i legg, ankel og fot.
Under supervisjon kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd.
Under supervisjon kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler.
Selvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon.
Selvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke validerte skåringsverktøy.
Selvstendig kunne bruke validerte skåringsverktøy og skjema som målemetode i det kliniske arbeid med bevegelsesapparatet.
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon ved tilstander i bevegelsesapparatet.
Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved bruddskader og postoperativ rehabilitering etter bruddskader.
Ha god kunnskap om prinsipper for kontrakturprofylakse.
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop ossifikasjon.
26.6 Bildediagnostikk og supplerende undersøkelser
FMR-063FMR-064FMR-065FMR-066
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for bildediagnostikk av nervesystemet og bevegelsesapparatet.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser.
Selvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd.
Selvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser og nevropsykologiske tester.
26.7 Smerte
FMR-067FMR-069FMR-070FMR-071FMR-072
Selvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til nedsatt funksjon.
Ha god kunnskap om nervesystemets oppbygning og funksjon ved smerter, herunder smertefibre, reseptorer, baner, autonome nervesystem, sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem (PNS) og nevroendokrine system.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av smerteskjemaer.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av ulike smertetyper og bruk av smertetrapp.
Ha god kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingsformer ved ulike smertetilstander.
26.8 Hjerte, lunge og sirkulasjon
FMR-073FMR-074FMR-075
Selvstendig kunne vurdere risiko for trombose i et rehabiliteringsforløp og kjenne til prinsippene for forebygging og behandling.
Ha kunnskap om bruk av trening og hjelpemidler for sekretmobilisering og respirasjonsstøtte ved redusert lungefunksjon hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
Ha kunnskap om arbeidsfysiologiske tester, herunder spirometri, kondisjonstest med maks O2-opptak og arbeids-EKG.
26.9 Ernæring, elektrolytter og benhelse
FMR-076FMR-077
Selvstendig kunne vurdere ernæringsbehov og avdekke underernæring og feilernæring i et rehabiliteringsforløp.
Selvstendig kunne igangsette tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle osteoporose og hyperkalsemi hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
26.10 Fysisk aktivitet
FMR-078Ha kunnskap om grunnleggende treningsfysiologi og utarbeidelse av treningsprogram.FMR-108
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet i forebygging og behandling av sykdom og skade.
Ha kunnskap om vanlige idrettsmedisinske problemstillinger knyttet til fysisk aktivitet, trening og prestasjon. Ha kjennskap til dopingmidler, antidopingarbeid og WADAs antidopingreglement.
26.11 Hud
FMR-079
Selvstendig kunne igangsette tiltak for forebygging og behandling av trykksår hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
26.12 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter
FMR-081FMR-109
Selvstendig kunne ta kliniske avgjørelser og prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger.
Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter:
indremedisinske spesialiteter
revmatologi
ortopedi
nevrologi
nevrokirurgi
psykiatri
onkologi
rus- og avhengighetsmedisin
allmennmedisin
26.13 Rehabilitering i intensivfasen
FMR-082
Ha kunnskap om tidlig rehabilitering og kjenne til hvordan rehabilitering ivaretas i akuttfasen.
26.14 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade
FMR-083FMR-084FMR-085FMR-086FMR-087FMR-088
Ha god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter med ervervet hjerneskade.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering av hjerneslag.
Selvstendig kunne anvende prinsipper for primærrehabilitering av ervervede hjerneskader.
Selvstendig kunne utrede komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade.
Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring (PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk undersøkelse, og ved bruk av validerte skåringsverktøy og -skjema.
Selvstendig kunne vurdere og behandle adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade.
26.15 Rehabilitering ved multitraume
FMR-089FMR-090FMR-091
Ha god kunnskap om skademekanismer ved multitraumer og skadeomfangets betydning for kroppsfunksjon og -strukturer, samt vanlige komplikasjoner.
Ha kjennskap til prinsipper for rehabilitering av alvorlige brannskader.
Ha god kunnskap om etiologi, rehabiliteringsforløp, vanlige komplikasjoner og spesielle utfordringer etter ryggmargsskade.
Ha god kunnskap om ryggmargsskadens betydning for ulike kroppsfunksjoner og -strukturer.
Ha god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av ryggmargsskade etter gjeldende internasjonal standard.
Ha kunnskap om prinsipper for akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader, herunder spinalt/nevrogent sjokk, BT- og temperaturregulering.
Ha god kunnskap om mekanismer, symptomer og behandling ved autonom dysrefleksi ved ryggmargsskader.
Ha kunnskap om symptomer og diagnostikk ved nevrologisk forverring etter ryggmargsskader herunder syringomyeli.
Ha kunnskap om treningsprinsipper og kroppslig respons på fysisk aktivitet ved ryggmargsskade.
Ha kunnskap om indikasjon for og urodynamisk undersøkelse ved ryggmargsskade
26.17 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper
Ha god kunnskap om det normale fødselsforløp og fødselsmekanikk og selvstendig kunne lede normale fødsler.
Ha god kunnskap om smertelindring under fødsel.
Ha god kunnskap om vurdering av posisjon, stasjon og innstilling under fødsel og kunne vurdere når fødselen ikke forløper normalt.
Ha god kunnskap om vanlige problemstillinger ved fødsel til termin, herunder:
induksjon
vannavgang med eller uten rier
protrahert forløp
infeksjon
Ha god kunnskap om hvordan man opptrer i møte med pasientene. Kunne formidle informasjon på en god måte i en fødselssituasjon til pasienter og resten av teamet på stuen.
Ha god kunnskap om fosterovervåkning under fødsel, herunder:
CTG
STAN
fosterskalpblodprøve
Ha god kunnskap om akutte fødselsproblemer, herunder:
placentaløsning
navlesnorframfall
skulderdystoci
postpartum blødning
maternell kollaps
Ha god kunnskap om fødsler ved avvikende leie, herunder:
avvikende hodeleie
seteleie
tverrleie
Ha god kunnskap om fødsler ved flerlinger.
Ha god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre operativ vaginal forløsning med vakum/tang.
Ha god kunnskap om indikasjon for og utføring av keisersnitt.
Ha god kunnskap om og kunne fremstå rolig og trygg, samt selvstendig kunne formidle informasjon på en god måte i stressede/akutte situasjoner på fødestua.
Ha god kunnskap om årsaker til og behandling av postpartumblødning.
Ha god kunnskap om alvorlige, akutte hendelser under fødsel, herunder:
uterusruptur
placentaløsning
inversjon av uterus
Ha god kunnskap om forebygging og behandling av skader i fødselskanalen.
Ha god kunnskap om resuscitering av nyfødte.
Ha god kunnskap om oppfølging av foreldrene etter kompliserte forløsninger og perinatale dødsfall.
Selvstendig kunne utføre vaginal seteforløsning, inkludert bruk av tang på sistkommende hode.
Selvstendig kunne forløse flerlingesvangerskap.
Selvstendig kunne utføre keisersnitt.
Selvstendig kunne vurdere og behandle skader etter fødsel, herunder:
vaginalrifter
perineale rifter
cervixrifter
Selvstendig kunne behandle postpartumblødning, herunder:
kompresjon av uterus
medikamentell behandling
placentauthenting
B-lynch
ballongtamponade
Under supervisjon kunne utføre postpartumhysterektomi.
27.3 Gynekologi
GYN-052GYN-053GYN-054GYN-055Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp kvinner som skal ha medikamentell abort.GYN-056Ha god kunnskap om lov om sterilisering.GYN-057GYN-058GYN-059GYN-060GYN-061GYN-062Selvstendig kunne anvende RMI og ulike tumormarkører.Selvstendig kunne diagnostisere og beskrive ovarialcyster, paraovarialcyster, hydro/sactosalpinx og fri væske med vaginal og abdominal ultralyd.GYN-063GYN-064GYN-065GYN-066GYN-067Ha kunnskap om:
GYN-068GYN-069GYN-070GYN-071Selvstendig kunne utrede og behandle klimakterielle plager.GYN-072GYN-073GYN-074GYN-075Selvstendig kunne utrede og behandle smertepasienter.GYN-076GYN-077GYN-078GYN-079GYN-080GYN-081Ha god kunnskap om kirurgiske instrumenter ved åpen kirurgi og endoskopi.Ha god kunnskap om suturmateriale, nålestørrelse og apparatur, herunder diatermi og andre energiformer.GYN-082Ha god kunnskap om terapeutisk hysteroskopi og kjenne til inngrep som:
GYN-083GYN-084GYN-085GYN-086GYN-087GYN-088Ha kjennskap til skåringssystemer.GYN-089GYN-090GYN-091GYN-092GYN-093GYN-094Ha god kunnskap om:
Kunne utføre en åpen hysterektomi under supervisjon.GYN-095GYN-096Selvstendig kunne utføre sårrevisjon, anlegge VAC-pumpe, sy peroperative blære- og tarmperforasjoner.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ta opp en generell og målrettet anamnese.
Selvstendig kunne utføre en målrettet, objektiv gynekologisk undersøkelse, utføre vaginal ultralyd og beherske vannscanning (SIS).
Selvstendig kunne utføre prøvetaking ved gynekologisk undersøkelse.
Selvstendig kunne håndtere kvinner som søker selvbestemt svangerskapsavbrudd. Ha god kunnskap om norske lover og regler om selvbestemt abort.
Ha god kunnskap om ulike typer prevensjon og selvstendig kunne gi prevensjonsveiledning.
Ha god kunnskap om, kunne utrede og behandle spontanabort og ekstrauterin graviditet.
Selvstendig kunne utrede og behandle ekstrem kvalme i tidlig svangerskap.
Selvstendig kunne utrede og behandle habituell abort.
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med overstimuleringssyndrom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle blødningsforstyrrelser, herunder:
myoma uteri
ektopi/postcoital blødning
polypper
komplikasjoner i tidlig svangerskap
maligne/premaligne tilstander
dysfunksjonelle blødninger
postmenopausal blødning
Ha god kunnskap om svulster i bekkenet.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av bekkenabscess.
Ha god kunnskap om torkvert adnex.
Ha god generell kunnskap om urogynekologi.
Selvstendig kunne utrede inkontinens og descens.
Ha god kunnskap om de ulike operasjonsteknikkene, herunder:
TVT/TVTO/TOT
fremre plastikk
bakre plastikk
perineoplastikk
portioamputasjon
vaginal hysterektomi
spinafiksasjon
sakrokolpopexi
nettplastikk
botox og bulkamid injeksjoner
Ha kjennskap til fistelutredning og behandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle amenore/oligomenore.
Ha god kunnskap om hirsutisme/polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Selvstendig kunne utrede og behandle ovulasjonsforstyrrelse.
Ha god kunnskap om klimakteriet.
Ha kunnskap om barn med abnormal pubertetsutvikling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ulike utviklingsanomalier, herunder:
imperforert hymen
hematokolpos og hematometra
septae
Ha god kunnskap om ulike genitale utviklingsavvik, herunder:
genitale misdannelser
MRKH
Turner
Ha god kunnskap om:
endometriose
dysmenore
dyspareuni
vaginisme
vestibulitt
PMS
Ha kunnskap om seksuelle dysfunksjoner.
Ha kjennskap til gynekologisk undersøkelse med prøvetaking og fotodokumentasjon ved seksuelle overgrep.
Ha god kunnskap om omskjæring. Selvstendig kunne utføre deinfibulering.
Ha god kunnskap om, selvstendig kunne utrede og behandle ulike vulvalidelser, herunder:
lichen sclerosus
dermatitter
psoriasis
bartholinitt
SOS
kløe, svie og utflod
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle alvorlige infeksjonssykdommer, herunder:
bakteriemi og sepsis
gruppe A-streptokokker
UVI
Ha god kunnskap om:
trygg kirurgi
sjekklister
operasjonsatlas
kvalitetsregistre
pasientforeninger
Selvstendig kunne utføre intrauterine inngrep, herunder:
kirurgisk abort
evacuatio/revisio
blokke cervix og utføre fraksjonert abrasio
diagnostisk hysteroskopi
TCPR
TCMR
TCER
ulike ablasjonsteknikker
Selvstendig kunne ta ulike cervixprøver, herunder:
cytologisk prøvetaking
bakteriologiske og virologiske prøver
portiobiopsier
cervical abrasio
fjerne cervixpolypper
fjerne myom i fødsel
Selvstendig kunne ta biopsier som:
endometriebiopsier
stansebiopsier
portiobiopsier
Selvstendig kunne anvende lokalanestesi, herunder:
paracervikal blokade
lokalanestesi
pudendalanestesi
Selvstendig kunne håndtere prevensjon, herunder:
legge inn og ta ut en spiral
legge inn og fjerne en p-stav
Selvstendig kunne vurdere grad av prolaps. Kunne legge inn og tilpasse ringpessar.
Selvstendig kunne identifisere lesjoner på cervix og utføre kolposkopi for å ta målrettede biopsier.
Selvstendig kunne marsupialisere og ekstirpere Bartolinikjertel/vaginalcyster.
Selvstendig kunne cystoskopere og legge inn suprapubisk kateter.
Selvstendig kunne rektoskopere.
Selvstendig kunne utføre ascitestapping.
Selvstendig kunne laparoskopere, herunder:
anvende og kunne basale kirurgiske prinsipper og instrumenter
kunne utføre diagnostisk laparoskopi
kunne kjenne igjen og behandle overflatisk endometriose
kunne operere en ekstrauterin graviditet (salpingektomi eller salpingostomi)
kunne utføre detorkvering av adnex
kunne fjerne adnex
kunne utføre cysteekstirpasjon
kunne assistere ved laparoskopiske hysterektomier
Selvstendig kunne:
åpne og lukke bukhulen (laparotomi)
sy serosarifter
utføre adheranseløsning
sy blærelesjon
informasjon og rådgiving før hysterektomi
ulike kirurgiske teknikker ved åpen hysterektomi
Selvstendig kunne utføre ulike typer vaginalplastikker herunder:
fremre og bakre kolporrafi
perineoplastikk
cervixamputasjon
Ha god kunnskap om kirurgiske komplikasjoner, herunder:
sårinfeksjon
fascieruptur
blære- og tarmperforasjon
blødning
ileus
tromboemboliske komplikasjoner
27.4 Basale kirurgiske ferdigheter
GYN-097GYN-098GYN-099Beherske bruk av teknisk apparatur på operasjonsstuen.GYN-100GYN-101
Ha god kunnskap om vurdering av differensialdiagnoser ved akutt abdomen.
Ha god kunnskap om og beherske pre- og postoperativ utredning og behandling, herunder væskebehandling, smertebehandling og mobilisering.
Ha god kunnskap om og beherske korrekt bruk av suturteknikk/-materiale.
Beherske laparotomi med løsning av adheranser samt sutur av tarm- og blærerift.
Selvstendig kunne:
drenere absesser
behandle sårrupturer og sårinfeksjoner
27.5 Gynekologisk onkologi
GYN-102GYN-103GYN-104Ha god kunnskap om HPV og vaksinasjonstilbud.GYN-105GYN-106GYN-107GYN-108GYN-109GYN-110GYN-111GYN-112
Ha god kunnskap om:
carcinogenese
cellulær biologi
risikofaktorer for kreftutvikling
genetisk disposisjon
Ha god kunnskap om:
patologisk klassifisering
anatomisk klassifisering
cancermarkører
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp:
premaligne tilstander i vulva
premaligne tilstander i cervix
premaligne tilstander i uterus (hyperplasier med og uten atypi)
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle borderline tumores (BOT).
Ha kunnskap om utredning og behandling av trofoblastsykdom.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp:
ovarialcancer
endometriecancer
cervixcancer
vulvacancer
Ha kunnskap om cytostatika og hormonell behandling.
Selvstendig kunne følge opp barn som pårørende.
Ha god kunnskap om palliativ behandling og om når behandlingen skal avsluttes.
Ha god kunnskap om fertilitetsbevarende kirurgi.
Ha god kunnskap om konsekvenser av cytostatika gitt til fertile.
27.6 Reproduksjon og infertilitet
GYN-113GYN-114Ha god kunnskap om utredning av kvinnelig infertilitet. Selvstendig kunne utføre og tolke nødvendige supplerende undersøkelser.Ha god kunnskap om bioteknologilovens bestemmelser.GYN-115Ha kunnskap om supplerende undersøkelser.GYN-116Ha god kunnskap om medikamentell behandling/ovulasjonsinduksjon.Kjenne til ART-assistert befruktning.GYN-117Ha kunnskap om sunnhetsaspekter hos barn født etter assistert befruktning, samt kort- og langtidseffekter som kan relateres til behandlingen.GYN-118
Ha god kunnskap om prinsipper for reproduksjonsendokrinologi:
normal menstruasjonssyklus og samspill hypothalamus-hypofyse-ovarier og uterus
Ha god kunnskap om utredning og behandling av psoriasis og andre papuloskvamøse sykdommer.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av vaskulitter.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av svangerskapsdermatoser.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av bulløse dermatoser.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av eksemsykdommer.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av legemiddelreaksjoner/toksikodermier.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av vaskulære lesjoner.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av kutane lymfomer.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av yrkes- og miljødermatoser.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne hudtumores.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av tilstander innen acnegruppen, inkludert rosacea.
Ha god kunnskap om utredning og behandling om sykdommer i hudens adneks.
Ha god kunnskap om pigmenteringsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av hudinfeksjoner.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige sykdommene innenfor reisemedisin som kan gi symptomer fra hud, vanlige forekommende tropiske hudsykdommer og vanlige dermatoser i mørk hud.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av hudmanifestasjoner ved sykdom i andre organer.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av neonatale dermatoser.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av genodermatoser.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av hudsykdommer hos eldre.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av sykdommer i munnslimhinne.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av granulomatøse sykdommer i hud.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av psykokutane lidelser.
Ha god kunnskap om hudmanifestasjoner ved inflammatoriske bindevevsykdommer, herunder systemiske vaskulitter.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av lysdermatoser.
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved graft versus host disease.
Ha kunnskap om hudsykdommer aktuelle for genetisk veiledning.
Ha god kunnskap om genitale smertetilstander.
28.3 Diagnostikk og kirurgisk behandling av vanlige og viktige hudtumores samt vaskulære misdannelser
HUD-040HUD-041HUD-042HUD-043HUD-044HUD-045HUD-046
Selvstendig kunne utføre infiltrasjonsanestesi, topikal anestesi og ledningsanestesi.
Selvstendig kunne utføre biopsitaking og eksisjon.
Selvstendig kunne utføre kurettage, kryokirurgi, elektrokoagulasjon og intralesjonelle injeksjoner.
Selvstendig kunne utføre preoperativ bedømming og gjennomføring av primæreksisjoner i ulike regioner, og håndtere postoperative komplikasjoner.
Kunne utføre under supervisjon non-ablativ laserbehandling.
Kunne utføre under supervisjon ablativ laserbehandling.
Ha kjennskap til lappeplastikker, Mohs kirurgi, dermabrasio og vaktpostlymfeknutediagnostikk.
28.4 Diagnostikk og behandling av sår
HUD-047HUD-048HUD-049HUD-050HUD-051HUD-052HUD-053
Ha god kunnskap om sår samt kunne vurdere tilheling og planlegge utredning og behandling.
Beherske måling av ankel/arm indeks og ha kunnskap om tåtrykksmåling.
Beherske enkel sårrevisjon og ha god kunnskap om bandasjering, sårbehandlingsprodukter og kompresjonsbehandling.
Beherske smertelindring av kroniske sår.
Kunne utføre undertrykksbehandling under supervisjon.
Ha kjennskap til full- og delhudstransplantasjon, pinch-graft.
Kjenne til larvebehandling av sår.
28.5 Dermatologisk lokal- og systembehandling, inklusive fototerapi
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette behandling med konvensjonelle og systemiske midler.
Ha god kunnskap om og beherske behandling med biologiske og småmolekylære midler, inkludert kunnskap om forundersøkelser, nødvendig oppfølging og risiko.
Ha god kunnskap om og kunne utføre selvstendig fotodynamisk terapi (PDT).
Ha god kunnskap om og kunne selvstendig iverksette behandling med ultrafiolett lys, inkludert PUVA.
Ha kunnskap om grensestrålebehandling.
Ha kunnskap om muligheter for persontilpasset dermatologisk behandling.
Ha kunnskap om behandling med iontoferese.
Ha kjennskap til foto- og plasmaferese.
Ha kjennskap til melanocytt-transplantasjon.
28.6 Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av genitale infeksjoner.
Ha god kunnskap om smitteoppsporing etter retningslinjer i aktuell smittevernlovgivning.
Ha god kunnskap om prøvetaking og beherske mikroskopering av fluor for påvisning av sopp (candida), bakteriell vaginose og aerob vaginitt.
Selvstendig kunne gjennomføre mikroskopering og mikrobiologisk prøvetaking for SOI.
Selvstendig kunne gjennomføre behandling av genitale vorter.
Ha god kunnskap om hudmanifestasjoner, utredning og behandling av syfilis.
Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner ved SOI, herunder salpingitt, epididymitt og artritt.
Beherske rådgivning om prevensjonsmidler/-metoder og rådgivning om PrEP/PEP («pre- og post-exposure prophylaxis»).
Ha kjennskap til mørkefeltsmikroskopi.
Ha kjennskap til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Ha kjennskap til seksuelle dysfunksjoner.
28.7 Håndtering av yrkesdermatologiske sykdommer
HUD-074HUD-075HUD-076HUD-077HUD-078HUD-079
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre utredning og behandling av vanlige yrkes- og miljødermatoser.
Selvstendig kunne vurdere og iverksette forebyggende yrkesrelaterte tiltak (primær- og sekundær-profylakse).
Selvstendig kunne melde mistenkt yrkesrelatert hudsykdom til arbeidstilsynet.
Selvstendig kunne utforme ulike typer spesialisterklæring.
Ha kjennskap til hvordan arbeidsplassbesøk gjennomføres.
Kjenne til utredning med spesielle tester og undersøkelser som foretas på yrkesdermatologiske spesialavdelinger, herunder tynnsjiktskromatografi og gasskromatografi-massespektrometri.
28.8 Læringsmål i tilgrensende kliniske spesialiteter
Beherske tolkning av kliniske funn, prøvesvar og bildediagnostikk med forståelse av pasientens sykdomsbilde.
Beherske tolkning av kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.
Ha kunnskap om symptombilder med brystsmerter og dyspné med henblikk på kardiale og andre årsaker, og selvstendig kunne initiere behandling av pasienter med disse symptomene.
Kunne kjenne igjen og initiere behandling av akutte allergiske reaksjoner.
Ha kunnskap om risikofaktorer for koronarsykdom, og ha kjennskap til behandling og intervensjon ved:
hypertensjon
røyking
dyslipidemi
diabetes mellitus
overvekt
metabolsk syndrom
Ha kunnskap om farmakokinetiske og farmodynamiske forhold ved nyresykdom, og kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.
Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjon.
Beherske valg av bildediagnostikk ved ulike infeksjonsmedisinske tilstander og kunne tolke resultatene.
Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling utfra resistensforhold og ha god kunnskap om vanlige infeksjonssykdommer.
Ha god kunnskap om og kunne gjenkjenne sepsis samt selvstendig kunne iverksette behandling.
Ha god kunnskap om smittevernrutiner, isolasjonsrutiner, hygienetiltak og personlig smittevern.
Kunne vurdere polyfarmasi og selvstendig kunne iverksette tiltak hos eldre.
Beherske diagnostikk og behandling av de vanligste anemiene, herunder anemi ved mangel av jern, vitamin B12 og folat; og ved kronisk sykdom/sekundær anemi.
Selvstendig kunne iverksette diagnostiske tiltak ved mistanke om tromboembolisk sykdom.
Ha kunnskap om diagnostikk av infeksiøse tilstander hos utsatte grupper.
Ha god kunnskap om de vanligste inflammatoriske leddsykdommene.
Ha god kunnskap om inflammatoriske bindevevssykdommer, herunder vaskulitter.
Ha god kunnskap om immunsystemets anatomi, utvikling og samhandling.
Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste celler og molekyler i medfødt immunitet.
Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste antigengjenkjennende molekyler i ervervet immunitet, herunder antistoffer, major histocompatibility complex (MHC) molekyler og T-cellereseptorer.
Ha god kunnskap om dannelse, modning og regulering av B- og T-celler.
Ha god kunnskap om antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon.
Ha god kunnskap om komplementsystemet i form av komponenter og funksjon.
Ha god kunnskap om mekanismer ved de viktigste immunreaksjoner ved:
ulike infeksjoner
overfølsomhetsreaksjoner (type I til IV)
transplantasjon
transfusjon
immunisering i svangerskapet
Ha god kunnskap om mekanismer for toleranse og autoimmunitet.
Ha god kunnskap om forsvarsmekanismer mot ulike mikroorganismer.
Ha god kunnskap om struktur og funksjon til de viktigste cytokiner og kjemokiner.
Ha god kunnskap om viktige CD-markører (Cluster of Differentiation), herunder CD3, CD4, CD8, CD19, CD34.
Ha god kunnskap om:
NK-celler
andre innate lymfoide celler (ILC)
dendrittiske celler
monocytter
granulocytter
makrofager
29.2 Immunologiske metoder
ITR-014ITR-015ITR-016
Ha god kunnskap om metoder for bestemmelse av humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere innen immunologi og transfusjonsmedisin for selvstendig å kunne anbefale analysemetode, vurdere analyseresultat og følge utvikling av nye analysemetoder og teknikker.
Ha god kunnskap om:
Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA)
agglutinasjonstester
erytrocyttantistoffidentifisering
hemagglutinasjonsmetoder; automatisert/manuelt for blodtyping
separasjon og preparering av celler
flowcytometri
nefelometri/turbidometri
Ha god kunnskap om metoder for:
serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping
lymfocytt-crossmatch
molekylærbiologiske metoder: DNA preparering, Polymerase Chain Reaction (PCR), sekvensering og mutasjonsanalyser
immunfluorescens
immunoblot-analyser
elektroforese
komplementfunksjonsanalyser
cellefunksjonsanalyser blant annet proliferasjonstester og tester for granulocyttfunksjon
29.3 Allergi
ITR-017Selvstendig kunne anbefale analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.ITR-018ITR-019Selvstendig kunne anbefale rett analyse, vurdere resultater og mulige feilkilder.
Ha god kunnskap om immunologiske laboratorieundersøkelser og laboratorieresultater ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer.
Ha god kunnskap om:
etiologi og patogenese ved allergi/hypersensitivitet inkludert mekanismer for hovedtyper av hypersensitivitetsreaksjoner
kliniske manifestasjoner og forløp ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer, samt kunnskap om behandling
betydning av IgE ved allergisk sykdom
in vivo-tester (hudtest og provokasjonstester)
Ha god kunnskap om metoder for allergitester og analyserepertoar, herunder:
IgE-analyser
allergenkomponentanalyser
basofil aktiveringstest
inflammasjonmarkører inkludert tryptase, Eosinofilt Kationisk Protein (EKP)
Selvstendig kunne anbefale relevante immunologiske analyser, vurdere analysemetode, vurdere og validere analyseresultat og veilede klinikere ved autoimmune tilstander.
Ha god kunnskap om kliniske manifestasjoner av autoimmune sykdommer.
Ha god kunnskap om patogene autoantistoffer versus autoantistoffer som sykdomsmarkører.
Ha god kunnskap om diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer.
Selvstendig kunne velge relevante metoder for utredning av autoimmune sykdommer.
Ha kjennskap til genetikk og samspill med eksterne faktorer ved autoimmune sykdommer.
Ha god kunnskap om autoinflammatoriske og postinfeksiøse autoimmune sykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved revmatiske ledd- og systemsykdommer, herunder:
revmatoid artritt
spondyloartritter, inkludert postinfektiøse
systemisk lupus erythematosus
blandet bindevevssykdom
Sjøgrens syndrom
polymyositt
dermatomyositt
systemisk sklerose
systemiske vaskulitter
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nevrologiske sykdommer, herunder:
myastenia gravis
inflammatoriske polynevropatier
inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved endokrinologiske sykdommer, herunder:
diabetes mellitus
hypo/hypertyreose
autoimmunt polyglandulært syndrom
Addisons sykdom
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved gastroenterologiske sykdommer, herunder:
autoimmune leversykdommer
cøliaki
pernisiøs anemi/atrofisk gastritt
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nefrologiske sykdommer, herunder:
Goodpastures sykdom
immunkompleksmedierte nefritter, IgA-nefritt
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved hematologiske sykdommer, herunder:
fosfolipidantistoffsyndrom
autoimmune cytopenier
kryoglobulinemier
immunkomplekssykdom
komplementmangel
angioødem
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder:
Ha kunnskap om immunologisk diagnostikk ved immunsvikttilstander. Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
Ha kunnskap om:
Common Variabel Immunodeficiency (CVID)
ulike former for alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)
kjønnsbunden hypogammaglobulinemi (XLA)
ulike former for hyper-IgM-syndrom
selektiv IgA-mangel
IgG subklassemangel
ulike former for mangel i komplementsystemet
kronisk granulomatøs sykdom
andre former for granulocytt-/fagocyttdefekter inklusive medfødt nøytropeni
andre defekter (eksempel cytokindefekter, defekter i Toll-like receptors (TLR), NOD-like receptors (NLR) med flere)
DiGeorges syndrom
ervervet immunsvikt
29.6 Cellulær immunologi
ITR-140ITR-141ITR-142ITR-143
Ha kunnskap om immunologisk utredning av hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
Ha kunnskap om monoklonale gammopatier og proteinelektroforese av immunoglobuliner.
Ha kunnskap om flowcytometriske undersøkelser av maligne og non-maligne hematologiske sykdommer.
Under supervisjon kunne tolke og besvare immunfenotyping av leukemi og lymfom, og ha god kunnskap om flowcytometrisk undersøkelse av minimal residual sykdom.
29.7 Blodgivning
ITR-036ITR-037ITR-038ITR-039ITR-040ITR-041ITR-042Selvstendig kunne vurdere og behandle komplikasjoner.ITR-043ITR-044ITR-045ITR-046ITR-047ITR-048
Selvstendig kunne utføre utvelgelse av blodgivere.
Ha god kunnskap om regler for allogen og autolog blodgivning.
Ha god kunnskap om bestemmelser for blodgivning.
Ha god kunnskap om smittestoffer som kan overføres med transfusjon og testing av disse. Ha kunnskap om testmetoder for smittestoffer, vurdering av smittetestresultater og konsekvensene for blodgivning.
Ha god kunnskap om identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver.
Selvstendig kunne vurdere legemiddelbruk hos blodgiver og eventuelle konsekvenser for blodgivning.
Ha god kunnskap om komplikasjoner og forebyggende tiltak for komplikasjoner ved blodgivning.
Selvstendig kunne vurdere helsetilstand og egnethet hos blodgivere på bakgrunn av helseopplysninger og intervju.
Selvstendig kunne utføre fullblodtapping.
Ha god kunnskap om aferesetapping.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning ved avvikende laboratorieresultater/kliniske funn hos blodgivere i forbindelse med vurdering av egnethet og eventuelt karantene.
Ha god kunnskap om blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell for blodgivere.
Ha kjennskap til IT-systemer for innkalling og registrering av blodgivere.
29.8 Transplantasjonsimmunologi
ITR-049Selvstendig kunne anbefale og vurdere relevante transfusjonsmedisinske undersøkelser i forbindelse med transplantasjon.ITR-050ITR-051ITR-052Ha god kunnskap om immunologiske analyser og tolkning av disse analysene ved utredning hos pasienter med mistenkt HLA-immunisering.Selvstendig kunne utføre seleksjon av trombocyttgiver til HLA-immuniserte pasienter.ITR-053Selvstendig kunne vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.ITR-054ITR-055ITR-056ITR-057ITR-058ITR-059
Ha god kunnskap om transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger.
Ha god kunnskap om allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) med stamceller fra beslektede og ubeslektede givere.
Ha god kunnskap om HLA-systemet og relaterte gener.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av HLA-spesifikke antistoffer ved transfusjon og transplantasjon.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon.
Ha kjennskap til søk etter HLA-forlikelige stamcelledonorer i databaser.
Ha kjennskap om matching og seleksjon av giver og mottaker ved organtransplantasjoner.
Ha kunnskap om immunologiske og transfusjonsmedisinske aspekter ved organtransplantasjon, og kriterier for utveksling av organer mellom nordiske land.
Ha kunnskap om av hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner.
Ha kunnskap om betydning av minor histocompatibility antigens.
Ha god kunnskap om fremstilling, lagring og kvalitetskontroll av komponenter for hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering.
Ha god kunnskap om lagringsbetingelser og holdbarhet for blodkomponenter og lagringsinduserte endringer av blodkomponenters kvalitet.
Ha god kunnskap om autologe blodkomponenter.
Ha god kunnskap om teknikker for bakterieovervåkning av blodkomponenter og patogenreduksjon.
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for bestråling av blodkomponenter.
Ha god kunnskap om fremstilling av blodkomponenter for intrauterine og pediatriske transfusjoner.
Ha god kunnskap om frysning og tining av blodkomponenter.
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for vasking av blodkomponenter.
Selvstendig kunne planlegge blodbeholdning og tiltak ved lav beholdning.
Ha god kunnskap om merking og registrering av blodkomponenter.
Ha kjennskap til planlegging av lager med fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper.
Ha god kunnskap om afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper.
Ha kunnskap om frysning og tining av komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering.
Ha god kunnskap om lagring av komponenter fra donor/pasient med blodsmitte.
29.10 Immunhematologi
ITR-074Selvstendig kunne anbefale relevant immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat, vurdere betydning av disse for valg av blodprodukt samt veilede klinikere.ITR-075ITR-076ITR-077ITR-078ITR-079ITR-080ITR-081ITR-082ITR-083ITR-084ITR-085ITR-086ITR-087ITR-088ITR-089Ha god kunnskap om valg av riktig trombocyttkonsentrat og seleksjon av blodgiver til pasienter med anti-HPA- og HLA-antistoffer.ITR-090ITR-091ITR-092ITR-093
Ha god kunnskap om immunhematologiske metoder, undersøkelser og utredninger ved transfusjon og svangerskap.
Ha god kunnskap om pretransfusjonsprøve: blodtyping, antistoffscreening og direkte antiglobulintest (DAT).
Ha god kunnskap om fenotyping innen ulike blodtypesystemer.
Ha god kunnskap om genetikk, ekspresjon og biokjemi innen de vanligste blodtypesystemer.
Ha god kunnskap om problemer ved blodtyping og videre utredning.
Ha god kunnskap om ulike typer reagenser som brukes i immunhematologi.
Ha god kunnskap om blodtypeantistoffer: naturlig forekommende, auto- og alloantistoffer.
Ha god kunnskap om betydning av komplementfaktorer innen immunhematologi.
Ha god kunnskap om immunhematologi ved akutte situasjoner.
Ha god kunnskap om prinsipper for blodtypeantistoffutredning.
Ha god kunnskap om adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer.
Ha god kunnskap om immuniseringsmekanismer i svangerskap.
Ha god kunnskap om immunhematologisk håndtering av hemolytisk sykdom: forebygging og behandling prenatalt og neonatalt.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av funn etter immunhematologisk utredning.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av erytrocyttkonsentrater til pasienter med blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer).
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for trombocyttantistoffundersøkelser.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon.
Ha god kunnskap om ulike metoder for kvantitering av erytrocyttantistoffer.
Ha god kunnskap om genomisk blodtyping.
Ha kunnskap om biologiske legemidler inkludert monoklonale antistoffer, og hvordan disse kan påvirke immunologiske analyser.
29.11 Transfusjonsmedisin
ITR-094ITR-095ITR-096ITR-097ITR-098ITR-099Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.ITR-100ITR-101Selvstendig kunne vurdere analyseresultat og gjøre en risikovurdering.Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.ITR-102ITR-103Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.ITR-104ITR-105ITR-106
Ha god kunnskap om samt kunne håndtere akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger.
Ha god kunnskap om behandling med blodkomponenter og komplikasjoner relatert til transfusjon og transplantasjon.
Ha god kunnskap om indikasjoner for ulike blodkomponenter og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av blodprodukter og veilede klinikere.
Ha god kunnskap om praktisk utførelse av transfusjonsprosedyrer, inklusive transfusjoner hos barn.
Ha god kunnskap om akutte transfusjoner.
Ha god kunnskap om diagnostikk og tiltak ved transfusjonsreaksjoner, herunder:
Transfusion-related graft versus host disease (TR-GvHD)
Post-transfusion purpura (PTP)
Ha kjennskap til volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter.
Ha god kunnskap om utredning og håndtering ved bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette utredning ved mistanke om transfusjonsoverført smitte, inklusive sporing av blodgivere.
Ha god kunnskap om tiltak ved påvist smitte hos blodgiver, inklusive sporing av blodmottakere.
Ha god kunnskap om blodsparing.
Ha god kunnskap om hemovigilanssystemet.
Ha god kunnskap om Patient Blood Management.
29.12 Hemoterapi, celleterapi
ITR-107ITR-108ITR-109ITR-110ITR-111ITR-112ITR-113ITR-114ITR-115ITR-116ITR-117ITR-118ITR-119ITR-120ITR-121ITR-122ITR-123Ha god kunnskap om kjemokiners rolle ved tumor-neovaskularisering og i forbindelse med stamcellemobilisering.ITR-124ITR-125ITR-126ITR-127
Ha kunnskap om hemoterapi og terapeutisk aferese.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av plasmautskiftning.
Ha god kunnskap om substitusjonsvæsker og indikasjoner for forskjellige substitusjonsvæsker ved plasmautskiftning.
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved aferese samt selvstendig kunne igangsette behandling av disse.
Ha god kunnskap om basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans ved aferese, samt fordeler og ulemper ved disse.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for utskiftning av erytrocytter.
Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering, høsting, lagring og infusjon av stamceller.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for venesectio.
Ha god kunnskap om ulike muligheter for venetilgang.
Ha kjennskap til spesielle hensyn ved aferesebehandling av barn.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av terapeutisk cytaferese.
Ha god kunnskap om indikasjoner for høsting og infusjon av andre terapeutiske celler, herunder monocytter for tillaging av dendrittiske celler.
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene og indikasjoner for selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk.
Ha god kunnskap om legemiddelbruk i forbindelse med aferesebehandling.
Ha god kunnskap om avansert celleterapi, inkludert immunmodulerende behandlinger.
Ha god kunnskap om intravenøst immunglobulin (IVIG), virkningsmekanismer og indikasjoner.
Ha god kunnskap om biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler som påvirker blant annet B- og T-lymfocytter.
Ha kjennskap til virkningsmekanismer av biologiske legemidler.
Ha kjennskap til cellulære immunterapier, inklusive enkelte eksperimentelle terapier, herunder ex vivo manipulering og propagering av celler.
Ha god kunnskap om profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner inkludert ulike typer antigen og adjuvans, samt betydning av administrasjonsmåte for immunresponsen.
Ha kjennskap til vaksinasjonsprogram i Norge.
29.13 IKT-kunnskap
ITR-128
Ha god kunnskap om egne laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.
29.14 Administrasjon og kvalitetsarbeid
ITR-129ITR-130ITR-131ITR-132ITR-133ITR-134Selvstendig kunne utføre validering av utstyr og metoder.ITR-135ITR-136
Ha god kunnskap om administrasjon og drift av blodbanker og immunhematologisk/immunologiske seksjoner og avdelinger.
Selvstendig kunne gi medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker.
Ha god kunnskap om kvalitets- og forbedringsarbeid, og selvstendig kunne lede, gjennomføre og evaluere kvalitetsarbeid og kvalitetssikring, interne og eksterne kvalitetskontroller som er relevant for spesialiteten.
Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.
Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.
Ha god kunnskap om prinsipper for validering og verifisering av metoder og utstyr.
Ha god kunnskap om utvikling av nye laboratoriemetoder og selvstendig kunne skrive og implementere nye prosedyrer og metodebeskrivelser.
Ha god kunnskap om endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap.
29.15 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter
ITR-137ITR-138ITR-139
Ha kunnskap om og erfaring med klinisk håndtering av pasienter i en relevant klinisk spesialitet.
Selvstendig kunne ta opp relevant anamnese og håndtere vanlige problemstillinger i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.
Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.
Ha god kunnskap om legemiddelinteraksjoner og polyfarmasi, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha god kunnskap om laboratoriemessig og klinisk diagnostikk av forgiftninger og korrekt behandling og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha god kunnskap om hvordan sykdomspåvirkning/endret organfunksjon, som hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt, kan påvirke legemiddeleffekt og sikkerhet, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha god kunnskap om legemiddelbruk ved graviditet og amming, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha god kunnskap om legemiddelbruk i spesielt sårbare aldersgrupper, det vil si barn og eldre, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha kjennskap til naturmidler og kosttilskudd, samt assosiert risiko ved bruk.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utføre utredning, diagnostikk og behandling innen én til tre kliniske spesialiteter.
Ha kunnskap om legemiddelsikkerhetsarbeid, herunder sikker håndtering av legemidler i og utenfor sykehus, med og uten digitale verktøy.
Ha god kunnskap innen analytisk farmakologi, og selvstendig kunne anvende kunnskapen innen farmakologisk laboratorievirksomhet.
Ha god kunnskap om gjeldende lovverk og retningslinjer for laboratorievirksomhet.
Ha god kunnskap om legens roller i terapeutisk sammenheng versus rollen som vitne eller sakkyndig, samt om taushetsplikt versus opplysningsplikt overfor offentlige myndigheter.
Ha god kunnskap om indikasjon for legemiddelanalyser, rusmiddelanalyser og farmakogenetiske analyser, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha god kunnskap om terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM), og selvstendig kunne tolke analyseresultater.
Ha god kunnskap om rusmiddelanalyser, og selvstendig kunne tolke analyseresultater.
Ha god kunnskap om farmakogenetisk variabilitet.
Ha kjennskap til tolkning av farmakogenetiske analyseresultater.
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved bruk av ulike biologiske materialer for påvisning av rusmidler og legemidler, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha kjennskap til relevante analysemetoder for legemidler, rusmidler og farmakogenetisk utredning, og de enkelte metoders begrensninger.
Ha god kunnskap om betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatene, og kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
Ha kjennskap til kvalitetsarbeidet i laboratorievirksomheten.
Ha kjennskap til regulatoriske forhold av betydning for legemiddelfeltet.
Ha kjennskap til offentlige aktører innen legemiddelforvaltningen nasjonalt og internasjonalt.
Ha kjennskap til legemiddeløkonomi.
Ha kjennskap til legemidlers innvirkning på det ytre miljøet.
Ha kjennskap til forsyningssikkerhet og beredskapsarbeid på legemiddelfeltet.
Selvstendig kunne gi faglige råd for sikker, rasjonell og kostnadseffektiv legemiddelbehandling på individ- og populasjonsnivå.
30.4 Kommunikasjon
KLF-032KLF-033
Beherske formidling av produsentuavhengig legemiddelinformasjon muntlig og skriftlig.
Selvstendig kunne anvende farmakologisk kunnskap innen informasjonsarbeid og i undervisning av ulike yrkesgrupper, pasienter og/eller pårørende.
30.5 Akademisk kompetanse
KLF-034
Selvstendig kunne utarbeide skriftlige farmakologiske arbeider.
Ha kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige EEG-metoder.
31.3 Nevrografi
KNF-006KNF-007KNF-008
Selvstendig kunne utføre og tolke de vanlige rutinemessig utførte nevrografiundersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder:
motorisk og sensorisk nevrografi
F-responser
repetitiv nervestimulering for å bestemme dekrement og inkrement
H-refleksundersøkelse
blink-refleksundersøkelse
Under supervisjon kunne utføre nevrografi og tolke funn hos barn under 10 år.
Ha kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige nevrografimetoder og enkelte spesialnerveundersøkelser.
31.4 EMG
KNF-009KNF-010KNF-011KNF-012KNF-013
Selvstendig kunne utføre, vurdere og tolke de vanlige og rutinemessig utførte EMG-undersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder:
normal og patologisk spontan aktivitet
rekrutterings- og interferensmønstre
visuell og kvantitativ analyse av motoriske enheter
Under supervisjon kunne utføre, vurdere og tolke EMG hos barn under 10 år.
Selvstendig kunne utføre og tolke jitteranalyse/singel-fiber-EMG hos pasienter med mistenkt nevromuskulær transmisjonsforstyrrelse.
Ha kjennskap til mindre vanlige EMG-baserte undersøkelser.
Selvstendig kunne anvende nevrografi og EMG på kritisk syke pasienter ved intensivavdelinger til å vurdere om de har komplikasjoner fra det perifere nervesystem eller fra muskler.
31.5 Polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatens test (MSLT)
KNF-014KNF-015KNF-016KNF-017
Ha gode kunnskaper om spesielle metoder for diagnostikk av søvnsykdommer.
Beherske klassifisering av søvnstadier og søvnapnøanalyse og selvstendig kunne tolke funnene i en klinisk sammenheng.
Selvstendig kunne tolke og beskrive polysomnografi.
Selvstendig kunne tolke og beskrive multippel søvnlatenstest.
31.6 Fremkalte responser
KNF-018KNF-019KNF-020KNF-021
Ha gode kunnskaper om indikasjon for, og selvstendig kunne utføre og tolke resultatet av sensorisk fremkalte responser (SEP), visuelt fremkalte responser (VEP) og auditive hjernestammeresponser (BAEP).
Selvstendig kunne tolke svar på fremkalte responser på komatøse pasienter.
Ha kjennskap til indikasjon og prinsipper for elektrooculografi (EOG) og elektroretinografi (ERG) og P300 test.
Ha kunnskap om bruk av motoriske svar fremkalt ved kortikal stimulering og andre klinisk nevrofysiologiske metoder til intraoperativ monitorering.
31.7 Autonome tester og kvantitative sensoriske tester
KNF-022KNF-023KNF-024
Selvstendig kunne utføre og tolke kardial autonom funksjonstest og sympatisk hudreflekstest.
Selvstendig kunne utføre og tolke termotest.
Ha kunnskap om andre kvantitative sensoriske tester og tynnfibertester.
31.8 Medisinsk elektronikk
KNF-025KNF-026KNF-027
Ha teoretisk kunnskap om de vanlige lover for elektrisitet, funksjon av ulike filtre og forsterkere. Ha kunnskap om digitalisering av signaler og frekvensanalyse innen signalanalyse.
Ha praktisk kunnskap om ulike typer forsterkere, bruk av filtre, kilder for elektrisk støy og elektrisk sikkerhet.
Ha kunnskap om de viktigste offentlige forskrifter for elektromedisinsk utstyr.
31.9 Klinisk nevrologi
KNF-028KNF-029
Selvstendig kunne utføre god klinisk nevrologisk undersøkelse, herunder også mental status og komatilstander.
Ha kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene og utredning og behandling av disse.
Beherske kirurgisk etablert luftvei i akutt- og elektiv situasjon.
Selvstendig kunne samarbeide med- og ta lederrolle i traumeteam ved store ansiktsskader.
Selvstendig kunne koordinere og legge plan for traumepasienten med tanke på optimale behandlingsresultater.
Selvstendig kunne kirurgisk håndtere hard- og bløtvevsskader i ansiktet, inkludert kirurgiske tilganger i ansiktet og på halsen.
Ha kunnskap om prinsippene for sekvensiell behandling av multitraumepasienten.
Selvstendig kunne vurdere frakturmorfologi og adekvat iverksette behandling av de ulike typene konservativt eller kirurgisk.
Ha kjennskap til prinsippene ved rehabilitering av pasienter med hodeskader.
Selvstendig kunne snakke med pårørende for pasient med selvpåført skade i suicidal hensikt.
Selvstendig kunne forklare pårørende og pasient om skadeomfang og behandling som er utført og om postoperativt forløp og prognose.
Ha kjennskap til metabolske reaksjoner på traumer og deres kliniske implikasjoner:
nevro-endokrine respons
inflammatoriske mediatorer
Ha kunnskap om tilhelingsprosess etter traumatiske skader, inkludert:
bløtvev
bein
brusk
Ha kunnskap om overvåkning og intensivbehandling av traumepasienten:
ernæringsregime etter traumer
konsekvenser av underernæring
metabolsk respons til katabolisme og traume
enteral ernæring/parenteral ernæring
Selvstendig kunne gjøre en fokusert nevrologisk undersøkelse og evaluering av traumepasienten.
Ha kjennskap til triagering av multitraumepasienter.
Selvstendig kunne oppdage sameksisterende øyeskader hos pasienter med ansiktsfrakturer og gjøre en enkel oftalmologisk vurdering.
Ha kunnskap om utfordringer ved ansiktsfrakturer i geriatrisk populasjon, herunder:
vevsforandringer i det aldrende ansiktet
systemiske betraktninger
spesielle hensyn, herunder blodtilførsel til kjeven og forvaltningen av atrofisk kjevebrudd
beingraft av atrofisk kjevekam
postoperative komplikasjoner
Selvstendig kunne vurdere skader på strukturer som krever spesiell behandling, herunder spyttkjertler og nerver i ansiktet.
Ha kjennskap til de vanligste intrakranielle tilstander ved traumer.
Ha god kunnskap om blodtilførsel til hode/hals og kunne bruke denne kunnskapen til lapprekonstruksjon i maxillofacial kirurgi.
Ha god kunnskap om fascieplan i hode/hals og forstå betydningen av disse i forbindelse med infeksjonsspredning.
Ha kunnskap om vanlige anatomiske varianter og deres kliniske relevans, samt kunne identifisere disse.
Ha god kunnskap om kraniets osteologi inkludert ekstra- og intrakranielle landemerker.
Ha god kunnskap om kraniets artikulerende ben inklusive orbita, neseapertur, skallebasis og fossa pterygopalatina.
Ha kunnskap om cervikale vertebrae, deres artikulasjon og feste for bløtvev.
Ha god kunnskap om os hyoid og feste for bløtvev.
Ha god kunnskap om halsens anatomi, inklusive overflateanatomi, hudinnervering, overflatiske og dype strukturer.
Ha god kunnskap om ansiktets overflatiske anatomi og dype mastikatoriske strukturer.
Ha kunnskap om skalpen inklusive inervasjon og blodforsyning.
Ha god kunnskap om orbitas anatomi og fysiologi inklusive øye, øyelokk, tåreapparatet, ekstraokulære muskler, nerver, arterier og vener i orbita.
Ha god kunnskap om anatomi til ytre nese og nesekavitet, bihulesystemet og fossa pterygopalatina.
Ha god kunnskap om oral anatomi inklusive tenner, oral mucosa, spyttkjertler, oral muskulatur og ganemuskulatur, inklusive innervering, blodforsyning og lymfedrenasje.
Ha god kunnskap om anatomi og funksjon til farynx (nasofarynx, orofarynx og hypofarynx) samt muskulatur, innervasjon og blodforsyning til området.
Ha god kunnskap om betydning og timing av forskjellige embryologiske stadier for utvikling av hode/hals, og mulige anomalier og deformiteter som kan oppstå i relasjon til dette.
Ha god kunnskap om vekst og utvikling av skalle fra foster, til barn og til voksen.
Ha god kunnskap om vekst og utvikling av hard- og bløtvev i ansiktet inklusive teorier om ansiktsvekst som funksjonell matrix.
Ha god kunnskap om forskjeller og klinisk relevans av kartilaginøs og membranøs benvekst.
Ha kunnskap om anatomi til plexus choroideus og cerebrospinalvæsken.
Ha kunnskap om blodforsyning til sentralnervesystemet inklusive blod-hjerne-barrieren.
Ha kunnskap om skallebasis og innhold i fremre/midtre og bakre skallegrop samt hjernehinner.
Selvstendig kunne forklare pasienter risiko ved operasjon ut fra anatomiske prinsipper.
Kunne beskrive spyttkjertlenes anatomi og fysiologi.
Kunne redegjøre for trigeminusnervens anatomi og dens forløp.
Kunne redegjøre for facialisnervens anatomi samt rekonstruksjonsprinsipper.
Kunne forstå anatomi i infratemporalfossa og betydningen av denne ved skallebasis tumores.
Kunne forstå maxillens- og sinus maxillaris anatomi og betydningen av disse ved rekonstruksjon med protese/epitese.
Ha kunnskap om de ulike teorier rundt ansiktssmerte.
Ha kunnskap om det biologiske grunnlaget for ansiktssmerte, inklusive nevroanatomien og nevrofysiologien.
Selvstendig kunne ta anamnese, undersøke og diagnostisere pasienter med ansiktssmerte.
Ha kunnskap om de ulike farmakologiske mekanismene ved smertebehandling, herunder analgetika, anestesimidler, antiepileptika og psykotrope medikamenter.
Ha god kunnskap om rollen til andre klinikere i håndteringen av ansiktssmerte og ved behov kunne utføre tverrfaglig samarbeid eller henvise til rett instans.
Selvstendig kunne håndtere personer med kroniske ansiktssmerter i samarbeid med andre klinikere.
Ha kjennskap til smerteklinikkenes rolle for kroniske smerter, og håndteringen av disse.
Ha kjennskap til kryoterapi i behandling av kronisk ansiktssmerte.
Ha kunnskap om terapeutisk bruk av nerveblokkade ved ansiktssmerte.
Selvstendig kunne terapeutisk bruk av Botox i håndteringen av ansiktssmerte.
Selvstendig kunne håndtere den multiopererte kjeveleddpasienten med kronisk ansiktssmerte.
Ha kjennskap til mikrokirurgi som behandling av trigeminusnevralgi.
Selvstendig kunne diagnostisere psykogen smerte inkludert atypisk ansiktssmerte.
Kunne velge riktig metode for implantatrekonstruksjon ut fra symptomer og behov hos pasienten.
Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter i behov av preprotetisk kirurgi og implantater.
Selvstendig kunne utarbeide behandlingsplan, inklusive preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi, i samarbeid med protetiker/tannlege.
Selvstendig kunne utføre preprotetisk kirurgi inklusive:
frenektomi
fjerne protesehyperplasi
submukøsvestibuloplastikk
vestibuloplasikk med hud eller slimhinne
munngulvsenking
reduksjon av linea mylohyoidea
reduksjon av tuber
reposisjon av nervus mentalis
augmentering av benvev i over- og underkjeve
alveolarkamplastikk
sekundær alveolærkamplastikk
tuberplastikk
eksisjon av tuber og papillehyperplasi
Selvstendig kunne utføre implantatkirurgi med alle godkjente og vanlig benyttede implantatsystemer i Norge.
Selvstendig kunne lokal bengrafting for implantater til maxille og mandibel.
Ha god kunnskap om teori om plassering av tannimplantater og problemstillinger rundt dette.
Ha god kunnskap om bløtvev i relasjon til dentale implantater.
Selvstendig kunne utføre navigasjon i relasjon til implantatplassering.
Ha kunnskap om zygomaticusimplantater.
Ha kunnskap om medisinske problemstillinger som kan påvirke implantatbehandlingen.
Ha kunnskap om anatomi og patofysiologi ved bentap grunnet tanntap.
Kunne redegjøre for prinsipper ved stimulering av benvekst.
Selvstendig kunne kommunisere med pasienten og pårørende angående prosedyrer, potensiell risiko forbundet med preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi som gir grunnlag for informert samtykke.
Ha kunnskap om osseointegrering og belastning.
Selvstendig kunne håndtere postoperative komplikasjoner ved implantater.
Selvstendig kunne augmentere alveolarkam.
Selvstendig kunne lateralisering av nervus alveolaris inferior.
Selvstendig kunne sinusliftprosedyrer.
Selvstendig kunne distraksjon av alveolarkam.
Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi i kombinasjon med implantater.
Selvstendig kunne utføre distraksjonsosteogenese for reposisjon av kjeve og segmenter av kjeve.
Selvstendig kunne håndtere bestrålt ben.
Selvstendig kunne installere ekstraorale implantater.
Selvstendig kunne kirurgisk fjerne frembrudte, ikke frembrudte og retinerte tenner.
Selvstendig kunne reponere tenner.
Selvstendig kunne behandle lokale odontogene infeksjoner.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle odontogene cyster med relaterte patologiske tilstander.
Selvstendig kunne diagnostisere og kirurgisk behandle periradikulær patologi inklusive å utføre apicektomi.
Kunne farmakologisk behandling av odontogene infeksjoner og -smerter.
Selvstendig kunne designe/legge mucoperiostlapper for oralkirurgiske prosedyrer.
Ha kunnskap om nerveskade ved fjerning av retinerte visdomstenner.
Selvstendig kunne utføre hemiseksjon av tann, relatert til traumer og akutte infeksjoner.
Selvstendig kunne utføre periodontalkirurgi relatert til akutte tilstander.
Selvstendig kunne utføre guidet vevsregenerasjon.
Ha kunnskap om mikrobiologi ved odontogene infeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere fokus og alvor hos en pasient med spredning av odontogen infeksjon.
Selvstendig kunne utføre incisjon og drenasje ved odontogene infeksjoner med ekstra- og intraoral manifestasjon.
Selvstendig kunne diagnostisere og starte opp medisinsk og kirurgisk behandling av osteomyelitt i kjever.
Selvstendig kunne vurdere luftveier og sikring av disse hos pasienter med dyp halsinfeksjon.
Selvstendig kunne jobbe i team for å oppnå hensiktsmessig respons ved behandling av pasienter med fulminant og livstruende hode/hals infeksjon som nekrotiserende fasciitt og rhinocerebral zygomykose.
Selvstendig kunne utføre vestibuloplastikk inklusive bløtvevsgraft og donorstedbehandling.
Selvstendig kunne utføre senking av munngulv med og uten hud, og mucosa graft.
Selvstendig kunne utføre eksisjon av overflødig vev.
Selvstendig kunne håndtere dentoalveolære problemstillinger hos medisinsk kompromitert pasient, inklusive høy kronologisk alder.
Ha kjennskap til pulpa-dentin-organets og det apikale periodontiets anatomi og fysiologi.
Ha kjennskap til de immunpatologiske aspektene ved pulpal og apikal periodontal sykdom.
Ha kjennskap til de grunnleggende delene av det endodontiske armamentarium inklusive rotfyllingsmaterialer.
Ha kjennskap til etiologi og patogenese av pulpasykdommer og av primær, persisterende og sekundær apikal.
Ha kjennskap til behandlingsalternativer for reversibel og irreversibel pulpitt, primær, persisterende eller sekundær apikal periodontitt.
Ha kjennskap til endodontisk radiologi.
Ha kjennskap til endodontiske infeksjoners mikrobiologi.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling av traumatiserte tenner i det voksne tannsett.
Ha kjennskap til fordeler, ulemper, mulige komplikasjoner og det sannsynlige utfall av kirurgisk endodontisk behandling
Ha kjennskap til postoperativ oppfølging etter kirurgisk endodontisk behandling.
Ha kjennskap til tilstander egnet for kirurgisk endodontisk behandling.
Ha kjennskap til dentale resorpsjonstilstander.
Selvstendig kunne kommunisere effektivt skriftlig og muntlig med andre deltagere i et helsesamarbeid om pasienter med særskilte endodontiske problemer.
Ha kjennskap til salivas sammensetning og begrepet 'saliva clearance' i forhold til karies.
Ha kjennskap til egenskapene hos de vanligste kariogene mikroorganismene.
Ha kjennskap til hvordan kosten virker inn på kariesbildet.
Ha kjennskap til de vanligste sukkererstatningene og deres kariologiske betydning.
Ha kjennskap til det mikrobiologiske grunnlaget for utvikling av kariøse lesjoner.
Ha kjennskap til mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling.
Ha kjennskap til biofilm og prinsippene for biofilmdannelse.
Ha kjennskap til plaque hypotese og hvilke bakterier som er involvert i utvikling av karies.
Ha kjennskap til bruk av dentale biomaterialer (blant annet tannrestaureringsmaterialer), deres indikasjoner for bruk og retningslinjer for anvendelse.
Ha kjennskap til begrepene karieserfaring, kariesprevalens og insidens, kariesrisiko, kariesaktivitet og kariesprogresjon.
Ha kjennskap til salivas sammensetning, fysiologiske funksjoner og normale variasjoner.
Ha kjennskap til salivas rolle når det gjelder utvikling av karies og erosjoner.
Ha kjennskap til kliniske konsekvenser av hyposalivasjon, samt forebyggende og lindrende behandling.
Ha kjennskap til begrepene pellikel og prinsippene for pellikeldannelse og pellikelens kliniske relevans.
Ha kjennskap til hvordan forskjeller i struktur og oppbygning av emalje, dentin og cement påvirker kariesutviklingen.
Ha kjennskap til typiske lokalisasjoner samt det kliniske og røntgenologiske bildet av primær- og sekundærkaries.
Ha kjennskap til dentinreaksjoner ved akutt og kronisk karies.
Ha kjennskap til pulparespons på karies og biomaterialer.
Ha kjennskap til generell og lokal bruk av fluor i kariesforebyggelse og behandling (interseptiv kariesbehandling).
Ha kjennskap til de vanligste tannslitasjeskadene, herunder erosjon, abrasjon og attrisjon, samt resorpsjoner og deres årsaker.
Ha kjennskap til de mest utbredte mineraliseringsforstyrrelser i emaljen.
Ha kjennskap til prinsipper, midler og metoder for kjemisk plakk-kontroll.
Ha kjennskap til prinsippene ved dentinbonding av fyllingsmaterialer.
Ha kjennskap til tilsetningsstoffer i munnpleiemidler.
Ha kjennskap til vanlige orale årsaker til halitose, diagnose og prinsipper ved behandling.
Ha kjennskap til trygderefusjoner som utløses ved behandling av pasienter med enkelte diagnoser.
Ha kjennskap til fluors virkningsmekanismer og bivirkninger.
Ha kjennskap til risikofaktorer, diagnostikk, forebygging og behandling av rotkaries lesjoner.
Ha kjennskap til årsaker til misfarging av tenner og behandling.
Ha kjennskap til hypersensitivitet/hypersensibilitet og hvordan man går frem i diagnostikk av hypersensitive tenner.
32.12 Odontologisk radiologi
MAX-235MAX-236MAX-237MAX-238MAX-239MAX-240MAX-241
Ha kjennskap til normalanatomiske tann- og benstrukturer på tannbilder.
Ha kjennskap til normalanatomiske strukturer på panoramarøntgenbilde og cephalogram.
Selvstendig kunne utføre 2D dentale røntgenundersøkelser.
Selvstendig kunne vurdere ulike aspekter som påvirker bildekvaliteten til intraorale røntgenbilder.
Selvstendig kunne gjenkjenne karies samt marginal og apikal periodontitt på røntgenbilder og differensialdiagnostiske tilstander/normalanatomi.
Ha kjennskap til prinsippene for røntgenologiske lokaliseringsundersøkelser.
Ha kjennskap til radiologiske karakteristika av de vanligste kjevecyster, godartede svulster og tumor-lignende tilstander.
I samråd med kjeveortoped selvstendig kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn.
I samråd med tannlege selvstendig kunne vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes.
I tverrfaglig team selvstendig kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling av voksne i samråd med odontologisk spesialist.
Ha kjennskap til sammenheng i tid mellom generell somatisk utvikling, vekst av kjevene og tannutvikling.
Ha kjennskap til normal okklusjonsutvikling.
Ha kjennskap til identifikasjon av kefalometriske målepunkter og kunne tolke de mest aktuelle variablene.
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene for de ulike malokklusjoner.
Ha kjennskap til vevsreaksjoner ved kjeveortopedisk behandling.
Ha kjennskap til kjeveortopediske materialer og apparater.
Ha kjennskap til kombinasjonsbehandling med ortognatisk kirurgi.
Ha kjennskap til preprotetisk kjeveortopedi og kjeveortopedisk behandling for pasienter med periodontal sykdom.
Ha kjennskap til hensikt og indikasjon for ulike former for pulpabehandling i det primære og unge permanente tannsettet, relatert til karies og traumer.
Ha kjennskap til indikasjon og konsekvens av ekstraksjon av primære tenner og permanente tenner.
Ha kjennskap til tannskaders epidemiologi og etiologi.
Ha kjennskap til hvor ofte og hvor lenge tannskader bør kontrolleres.
Ha kjennskap til normal tannutvikling, tannfrembrudd og tannfelling i det primære og permanente tannsett og avvik fra det normale (numeriske og morfologiske).
Ha kjennskap til forstyrrelser i tannvevenes oppbygging og sammensetning, anomalienes inndeling og de behandlingsmessige konsekvenser, inkludert økonomiske bidragsordninger.
Ha kjennskap til indikasjoner for ekstraksjon av primære og permanente tenner hos barn.
Kunne gjenkjenne og henvise ved mistanke om periodontal sykdom.
Ha kjennskap til etiologi og patogenese relatert til periodontale og peri-implantat tilstander og sykdommer, for eksempel dannelse av oral biofilm, dets struktur, komposisjon og patogene relevans i tillegg til vertens respons mot oral biofilm.
Ha kjennskap til effekten av «occlusal loadning» på periodontalt og peri-implantat vev.
Ha kjennskap til den mest benyttede klassifiseringen av periodontale tilstander og peri-implantat tilstander.
Ha kjennskap til etiologi og patogenese av oral halitose, og dets relasjon til periodontale tilstander.
Ha kjennskap til effekten av tobakk på periodontale og peri-implantat tilstander.
Ha kjennskap til prinsippene for periodontal regenerasjon og bein-regenerasjon.
Ha kjennskap til terapeutiske tilnærminger og behandling av peri-implantitt.
Selvstendig kunne undersøke, diagnostisere, vurdere og behandle pasienter med benigne og premaligne orale slimhinnelidelser, inkludert:
aftøse sår
oral lichen planus
slimhinne pemfigoid
pemfigus vulgaris
ertytema multiforme
lupus erytematosus
oral dysestesi
Selvstendig kunne delta i oralmedisinsk klinisk teamaktivitet og tverrdisiplinære patologimøter.
Ha kunnskap om orale slimhinnelidelser som er assosiert med- eller skyldes virus.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle:
brennende munn syndrom
nevropati og nevropatisk smerte i klinisk praksis
deskvammativ gingivitt som manifestasjon av ulike sykdomsprosesser
orofacial granulomatose
Sjögrens syndrom
Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og håndtere pasienter med orale manifestasjoner av soppinfeksjon, virusinfeksjoner, bakterielle infeksjoner og dermatoser.
Selvstendig kunne diagnostisere årsaker til endogen og eksogen pigmentering av orale slimhinner og perioralt.
Selvstendig kunne rekvirere og tolke ulike prøver/tester til utredning av oralmedisinsk diagnose.
Ha kunnskap om når immunfluorescens er relevant å benytte, og hvordan man rekvirerer teknikken.
Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved syndromer og systemiske sykdommer.
Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved avleiringssykdommer, herunder amyloidose og sarkoidose.
Ha kunnskap om de ulike utviklingsmessige, ervervede og traumatiske tilstander som fører til deformiteter/dysproposjon av kjeverelasjoner og ansiktsprofil.
Selvstendig kunne planlegge kirurgisk behandling med tanke på vekst og utvikling.
Ha kunnskap om diagnostiske modaliteter og planleggingsprosedyrer som er tilgjengelige.
Ha kunnskap om undersøkelse, diagnostisering, planlegging og kirurgisk behandling av pasienter med obstruktiv søvnapne ved hjelp av bimaxillær ortognati.
Selvstendig kunne utføre kliniske fotografier.
Selvstendig kunne utføre kirurgiske prosedyrer ved bruk av hensiktsmessige og etablerte operative teknikker ved behandling av dentofaciale deformiteter:
mandibelosteotomier
maxilleosteotomier
zygomaosteotomier
Selvstendig kunne utføre enkel cephanalyse.
Selvstendig kunne sette opp modeller i artikulator og modellere, inkludert modellkirurgi.
Ha kunnskap om ulikheter i dentalt og basalt betingete malokklusjoner, og kunne skille disse klinisk.
Ha kunnskap om hypoplasi/hyperplasi av kondyler og hypertrofi/hyperplasi av mandibula inkludert asymmetrier.
Selvstendig kunne benytte graftteknikker og kunstmaterialer ved ortognatisk kirurgi.
Selvstendig kunne håndtere per- og postoperative komplikasjoner ved ortognatisk kirurgi.
Ha kjennskap til spesielle vurderinger ved leppe-kjeve-ganespalter og craniofaciale syndromer.
Ha kunnskap om hvilke pasienter som på ikke-somatisk grunnlag er uegnet for ortognatisk kirurgi og selvstendig håndtere disse gjennom samarbeid med annet helsepersonell/viderehenvisning.
Ha kunnskap om fikseringsmetoder brukt i ortognatisk kirurgi inklusive biomaterialer.
Ha kunnskap om tekniske utfordringer ved ortognatisk kirurgi på medisinsk kompromittert pasient som obstruktiv søvnapne, spalter og craniofaciale syndromer.
32.18 Patologi i hode-/halsregionen
MAX-313MAX-314MAX-315MAX-316MAX-317MAX-318MAX-319
Ha kunnskap om normal histologi og selvstendig kunne anvende denne til behandling av tilstander i maxillofacialregionen.
Ha kunnskap om histopatologien til ulike tilstander i maxillofacialregionen og selvstendig kunne anvende denne til behandling.
Ha kunnskap om histopatologiske trekk ved vanlige orale og maxillofaciale tilstander som kjevecyster, odontogene tumores og spyttkjertelneoplasier.
Selvstendig kunne diskutere og håndtere granulomatøse tilstander i maxillofacialregionen.
Ha kunnskap om fibroossøse og systemiske tilstander som påvirker benvev.
Ha kunnskap om prosessene mot fastsettelse av endelig diagnose, herunder serologi, mikroskopi, histopatologi, immunhistokjemi.
Ha kunnskap til å sammenligne indikasjoner og teknikker for biopsitaking, herunder finnålsaspirasjonscytologi, incisjonsbiopsi, eksisjonsbiopsi og frysesnitt.
Selvstendig kunne undersøke, utrede, behandle og følge opp barn med maxillofaciale problemstillinger.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse ved bruk av teknikker hensiktsmessige for individuell alder og behov, samt kunne tolke disse.
Selvstendig kunne informere pasient og pårørende angående prosedyrer, realistisk behandlingsmål og risiko assosiert med behandling av barn.
Selvstendig kunne behandle barn med henblikk på både fysiske og psykiske behov.
Selvstendig kunne innhente informert samtykke hos barn og foreldre.
Ha kunnskap om farmalogiske aspekter ved smertelindring og antimikrobiell terapi hos barn samt selvstendig kunne håndtere adekvat smertelindring hos barn.
Ha kunnskap om implikasjoner av kirurgi og traume i voksende skjelett.
Kjenne til pediatrisk maxillofacialt team eller leppe-kjeve-ganespalte team og kunne gi en kompetent vurdering og behandling ved behov i slikt samarbeid.
Ha kunnskap om håndtering av kraniosynostoser og ansiktspalter, fra fødsel til voksen, beskrive stadier i behandling og behandlingsplan ved kirurgisk skeletal korreksjon.
Selvstendig kunne utføre dentoalveolær kirurgi ved syndromer, herunder leppe-kjeve-ganespalte.
Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi, ved leppe-kjeve-ganespalter og på pasienter i kraniofacialt team.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandlingsplanlegge barn med redusert gapeevne eller patologi i kjeveledd.
Ha kunnskap om distraksjonsosteogenese for pediatriske pasienter generelt og spesielt for pasienter med obstruksjon av øvre luftveier.
Selvstendig kunne utrede og behandle mandibulær kongenital asymmetri.
Ha kunnskap om prinsipper for behandling av ansiktsfrakturer hos barn og selvstendig kunne håndtere frakturer.
Ha kunnskap om prinsipper for interdisiplinær håndtering av alvorlig kraniofacial skade.
Kunne prinsipper for vurdering av øvre luftveisobstruksjon hos barn samt kunne anatomiske utfordringer ved eventuell trakeostomi hos barn.
Selvstendig kunne håndtere cystisk og odontogen lesjon hos barn.
Selvstendig kunne håndtere orofaciale infeksjoner.
Selvstendig kunne fjerne eller blottlegge retinerte eller ankyloserte tenner hos barn med syndrom eller spalte.
Ha kunnskap om håndtering av pasienter med osteogenesis imperfecta.
Selvstendig kunne utføre kirurgi for fibroossøse tilstander.
Ha kunnskap om kirurgisk håndtering i interdisiplinært team ved hypodontisyndromer.
Ha kunnskap om psykologisk og etisk behandling, balansert diskusjon med barn og foreldre angående mulighet for ortognatkirurgi hos pasient med signifikant komorbiditet (f.eks. cystisk fibrose), redusert kognitiv funksjon, redusert forventet levetid eller religiøs overbevisning som forhindrer potensiell behandling.
Ha kunnskap om prekirurgisk kjeveortopedi og tidlig kjeveortopedisk behandling. Ha kunnskap om prinsipper ved primær spaltebehanding:
alveolærspalte
kirurgisk assistert maxilleekspansjon
fistellukking
kirurgisk håndtering av maxillespalte og relatert ortognatisk kirurgi
rekonstruksjon av alveolarspalte for tannreplassering
craniofacial implantatbehandling
øre- og orbitaproteser
kirurgisk protokoll for håndtering av vanlige craniofaciale syndromer som oto-aurikulo-vertebralt syndrom
Selvstendig kunne utføre hensiktsmessige laboratorieprosedyrer og riktige trinn involvert i fremstilling av maxillofacial modeller og splinter.
Selvstendig kunne legge behandlingsplaner som inkluderer hensiktsmessig applikasjon av nyere teknologi, spesielt med tanke på custom made proteser og 3D biomodell.
Ha kunnskap om computerassistert navigasjonsplanlegging og kirurgi, samt kunne bruke navigering peroperativt.
Selvstendig kunne designe og konstruere splinter for palatinal-/maxillekirurgi digitalt
Selvstendig kunne bruke biomodeller ved maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om bruk av 3D biomodeller i nåværende maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om computersimulering ved ortognatkirurgi.
Ha kunnskap om bruk av alloplastiske materialer ved rekonstruktiv maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om design og bruk av intraorale splinter.
Kunne behandle pasient som trenger overkjeveobturator.
32.21 Radiologi og nukleærmedisin i maxillofacial kirurgi
Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bilder relatert til pasientens problemstilling, i samarbeid med kompetent radiolog.
Ha kunnskap om sikker bruk av konvensjonell CT og conebeam CT, spesielt potensielle farer ved ioniserende stråler og forstå relative stråledoser.
Ha kunnskap om sikker bruk av MR og vite absolutte kontraindikasjoner.
Ha kunnskap om radiologisk anatomi, forvrengninger og artefakter ved vanlige bildemodaliteter brukt i spesialiteten.
Kunne utføre grunnleggende granskning av konvensjonell røntgen, ortopantomografi, CT, MR og scintigrafi i maxillofacialregionen med beskrivelse av radiologiske funn og formulering av differensialdiagnoser basert på dette.
Selvstendig kunne bestille og presist beskrive røntgen, OPG og CT ved traumer.
Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bildeundersøkelse ved evaluering av TMJ, og kunne forstå bilder på et grunnleggende nivå.
Ha kunnskap om nukleærmedisinske teknikker anvendt i maxillofacial kirurgi, herunder bruk av PET ved malign sykdom, SPECT ved kondylhyperplasi og Gallium scanning ved infeksjoner.
Ha kunnskap om hensiktsmessig implementering av intervensjonsradiologi og bruksområder innen maxillofacial kirurgi.
Ha kunnskap om vurdering av bilder i forbindelse med tumores i maxillofacial region.
Ha kunnskap om bruk av CT og OPG for vurdering av kjeveanatomi før plassering av implantater.
Ha kunnskap om normal radiologisk anatomi i maxillofacialregionen og tilgrensende strukturer inklusive cervikale del av ryggmarg.
Ha kunnskap om å granske radiologiske undersøkelser ved enkle og komplekse maxillofaciale traumer.
Ha kunnskap om biologisk basis og nøyaktighet av technetium- 99 benscanning ved diagnostisering av vekstforstyrrelser i maxillofacial region.
Ha kunnskap om MR-bilders rolle ved utredning av odontogene neoplasmer.
Ha kunnskap om valg av riktig nukleærmedisinsk undersøkelse ved utredning av kroniske infeksjoner, inklusive osteomyelitt.
Ha kunnskap om bruk av UL ved oral og maxillofacial kirurgi.
Selvstendig kunne formulere detaljerte differensialdiagnoser ved lesjoner i maxillofacialregionen ved bruk av avanserte bildeteknikker.
Kjenne til aktualiteten av CT og intrathekal kontrast for vurdering av lokalisasjon av cerebrospinalvæske-lekkasje.
Kjenne til behov for, korrekt bestille og tolke PET-scanning for stadieinndeling av hode-/halscancer og identifisering av residiv.
Kjenne til bruk av CT og UL presist for vurdering av infeksjon i dypere lag av halsen.
32.22 Spesielle teknikker innen maxillofacial kirurgi
MAX-376MAX-377MAX-378MAX-379MAX-380
Ha kunnskap om prinsippene ved laser og dens terapeutiske bruk.
Selvstendig kunne diagnostisere og velge kasus egnet for laser eller kryoterapi.
Selvstendig kunne utføre virtuell planlegging av kirurgisk prosedyre.
Under supervisjon kunne bruke navigasjon i TMJ kirurgi eller sekundær orbita rekonstruksjon.
Ha kjennskap til maxillofacialkirurgiens internasjonale og nasjonale historie, organisasjoner og foreninger, og deres akademiske og politiske arbeid.
Ha kunnskap om utviklingen av fagets etablerte behandlingsprinsipper og operasjonsmetoder, og holde seg teoretisk og praktisk oppdatert i disse.
Selvstendig kunne legge strukturert plan og innarbeide rutiner for vedlikehold av faglig oppdatering.
Selvstendig kunne tilpasse/velge riktig ressurs som står i forhold til kompleksitet og omfang av aktuell problemstilling eller spørsmål.
Selvstendig kunne undervise og motivere LIS og studenter i forbindelse med visitt, poliklinikk eller i andre læresituasjoner.
Selvstendig kunne samarbeide med palliative team.
Kjenne til og erkjenne andre medarbeideres ekspertise og spesialområder.
Selvstendig kunne være samfunnsmedisinsk rådgiver for folkehelseperspektivet i maxillofacialkirurgi.
Selvstendig kunne anvende lovverk for å håndtere maxillofacialkirurgiske pasienter med yrkesskader og varige mén.
Selvstendig kunne foreta innrapportering av meldepliktige sykdommer til myndighetene, herunder meldinger om hode-/halscancer til kreftregisteret.
Selvstendig kunne vurdere maxillofaciale henvisninger til spesialisthelsetjenesten og vite om lovverk for fritt sykehusvalg.
Ha kjennskap til rasjonell kirurgisk praksisdrift.
Selvstendig kunne prioritere i egen arbeidsinnsats og rasjonell tidsbruk.
Ha god kunnskap om enzymatiske metoder.
Ha god kunnskap om elektrokjemiske og spektrofotometriske metoder.
Ha god kunnskap om turbidimetri.
Ha god kunnskap om nephelometri.
Ha god kunnskap om flowcytometri.
Ha god kunnskap om absorpsjon.
Ha god kunnskap om fluorescens.
Ha god kunnskap om impedanse.
Ha god kunnskap om kromatografi.
Ha god kunnskap om massespektrometri.
Ha god kunnskap om immunoassay.
Ha god kunnskap om elektroforese.
Ha god kunnskap om isoelektrisk fokusering.
Ha god kunnskap om metoder brukt i koagulasjonsanalyser.
Ha god kunnskap om metoder brukt ved pasientnære analyser.
Ha god kunnskap om mikroskopi.
Ha god kunnskap om tørrkjemi.
Ha god kunnskap om PCR.
Ha god kunnskap om sekvensering.
Ha god kunnskap om andre molekylærgenetiske metoder.
33.2 Feilkilder
MBK-021MBK-022
Ha god kunnskap om analytiske feilkilder og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om preanalytiske og postanalytiske feilkilder, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
33.3 Diagnostisk nøyaktighet
MBK-023MBK-024MBK-025MBK-026Selvstendig kunne benytte dette i laboratoriehverdagen, herunder sensitivitet og spesifisitet, prediktiv verdi, signifikante endringer, biologisk og analytisk variasjon samt Receiver Operating Characteristic kurve.MBK-027Ha kjennskap til screeningprogram av ulike pasientgrupper.
Ha god kunnskap om metoder for å vurdere diagnostisk nøyaktighet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om nomenklatur og måleenheter.
Beherske etablering av referansegrenser og kliniske beslutningsgrenser.
Ha god kunnskap om generell statistikk og tilstøtende emner som er sentrale for medisinsk biokjemisk laboratorievirksomhet.
Ha kjennskap til prinsipper for biokjemisk screeningprogram, fordeler og ulemper.
33.4 Kvalitetskontroll
MBK-028MBK-029MBK-030
Ha god kunnskap om kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Selvstendig kunne gjennomføre og vurdere resultater fra validering/verifisering inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens, holdbarhet, samkjøring av instrumenter og kontrollsystem.
Ha god kunnskap om interne og eksterne analysekontrollsystemer og analytiske kvalitetskrav.
33.5 Organisering og drift av laboratoriet
MBK-031MBK-032MBK-033MBK-034MBK-035MBK-036
Ha god kunnskap om organisering og drift av eget laboratorium.
Ha kjennskap til prosessen for anskaffelse av analyseinstrumenter og annet kostbart medisinsk utstyr.
Ha kjennskap til lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet.
Ha god kunnskap om prøvens gang i laboratoriet, inkludert rekvirering, prøvetaking, prøvebehandling, oppbevaring og forsendelse nasjonalt og internasjonalt.
Ha kjennskap til drift og organisering ved medisinsk biokjemiske laboratorier med og uten universitetsfunksjoner.
Ha kjennskap til analysemetoder og repertoar ved sykehuslaboratorier innen andre laboratoriemedisinske spesialiteter.
33.6 Helse, miljø og sikkerhet
MBK-037MBK-038
Ha kjennskap til helse- og miljømessige risikofaktorer ved kjemikalier, smittestoffer og radioaktive isotoper.
Ha kunnskap om rutiner ved stikkskader ved prøvetaking og i laboratoriet.
33.7 Implementere ny analyse i laboratoriet
MBK-039MBK-040MBK-041MBK-042MBK-043
Ha god kunnskap om implementering av ny analyse i laboratoriet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om vurdering av kostnad/nytte ved innføring av nye analyser i eget laboratorium.
Selvstendig kunne vurdere dokumentasjon fra instrument- og reagensleverandører, herunder metodebeskrivelser, pakningsvedlegg og klinisk nytteverdi.
Selvstendig kunne utarbeide informasjonsmateriale til bruk internt på laboratoriet, til klinikere og til pasienter.
Ha kjennskap til prissetting av analyser.
33.8 IKT
MBK-044MBK-045MBK-046
Ha kjennskap til uttrekk og analyse av data fra laboratorieinformasjonssystem (LIS).
Ha god kunnskap om eget journalsystem og laboratorieinformasjonssystem (LIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.
Beherske de viktigste kanaler for elektronisk kommunikasjon med laboratoriets brukere.
33.9 Pasientnære analyser (PNA)
MBK-047MBK-048
Selvstendig kunne gi råd om bruk av pasientnære analyser i sykehus, i primærhelsetjenesten og hos pasienter.
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved pasientnær analysering.
33.10 Hematologi
MBK-049MBK-050MBK-051MBK-052MBK-053MBK-054
Ha god kunnskap om hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av hematologiske sykdommer.
Selvstendig kunne vurdere hematologiske cytogrammer.
Selvstendig kunne vurdere blodutstryk, herunder normal morfologi, de viktigste patologiske funn og deres kliniske betydning.
Ha kunnskap om diagnostikk av hemoglobinopatier.
Ha god kunnskap om biokjemisk utredning av anemi.
33.11 Hemostase og koagulasjon
MBK-055MBK-056
Ha god kunnskap om hemostase- og koagulasjonsforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av blødningstilstander og trombofiliutredning, samt monitorering av antikoagulasjonsbehandling.
33.12 Enzymer, proteiner og vevsskademarkører
MBK-057MBK-058Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.MBK-059Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.MBK-060Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.MBK-061Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.MBK-062MBK-063MBK-064MBK-065MBK-066
Ha god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer.
Ha god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner.
Selvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske.
Selvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning.
Ha kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS.
Ha kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
33.13 Lipider
MBK-067Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lipidforstyrrelser.Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha kunnskap om lipidforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
33.14 Elektrolytter, blodgasser og syre-base
MBK-068Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.MBK-069Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om elektrolyttbalansen ved normale og patologiske tilstander.
Ha god kunnskap om blodgasser og syre-base balansen ved normale og patologiske tilstander.
33.15 Tumormarkører og elektroforese
MBK-070Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere undersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av de vanligste kreftsykdommer der tumormarkører brukes.MBK-071MBK-072Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.MBK-073
Ha kunnskap om de vanligste tumormarkørene.
Ha kunnskap om hvilke tumormarkører som er anbefalt brukt ved screening, diagnostikk og oppfølging av kreftsykdom i sykehus og i primærhelsetjenesten.
Ha god kunnskap om monoklonale gammopatier.
Selvstendig kunne beskrive proteinelektroforese og immuntyping i serum og ha god kunnskap om tilsvarende undersøkelser i urin.
33.16 Vitaminer og sporelementer
MBK-074MBK-075Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.MBK-076Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.MBK-077
Ha kjennskap til fett- og vannløselige vitaminer, indikasjoner for å måle de ulike vitaminene og hvor analysene utføres.
Ha kunnskap om kobalamin og folat og indikasjoner for å måle disse.
Ha god kunnskap om vitamin D og indikasjoner for å måle vitamin D.
Ha kjennskap til ulike sporelementer, indikasjoner for å måle dem og hvor analysene utføres.
33.17 Endokrinologi
MBK-078Selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.MBK-079Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av sykdommer i hypofysen, thyreoidea, binyrene og gonadene.MBK-080MBK-081MBK-082MBK-083
Ha god kunnskap om vanlige endokrinologiske sykdommer og relevante analyser.
Ha god kunnskap om endokrine akser og negativ tilbakekobling.
Ha kjennskap til stimulerings- og hemningstester for endokrine akser og selvstendig kunne forstå tolkningen av disse.
Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av diabetes mellitus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av osteoporose.
Ha god kunnskap om renin-, angiotensin-, aldosteron-systemet og utredning av endokrine årsaker til hypertensjon.
33.18 Immunologi
MBK-084
Ha kunnskap om de vanligste immunsviktstilstander som påvises ved analyser som utføres i medisinsk biokjemiske laboratorier.
33.19 Allergologi
MBK-085
Ha kunnskap innen fagfeltet allergologi, herunder indikasjon og tolkning av de mest brukte allergianalyser.
33.20 Farmakologi
MBK-086MBK-087MBK-088Ha kjennskap til immunkjemiske og kromatografiske målemetoder til bruk ved rusmiddelanalyser.MBK-089
Ha kjennskap til de vanligste legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha kunnskap om vanlige legemiddelanalyser som brukes ved monitorering av behandling.
Ha kunnskap om vanlige rusmiddelanalyser.
Ha kjennskap til genetiske polymorfismer relatert til omsetningen av legemidler.
33.21 Medfødte stoffskiftesykdommer
MBK-090MBK-091MBK-092
Ha kjennskap til medfødte stoffskiftesykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha kjennskap til når man skal mistenke en medfødt stoffskiftesykdom og hvor man skal sende prøver/henvende seg ved en slik mistanke.
Ha kjennskap til vanlige biokjemiske analyser som kan være avvikende ved medfødte stoffskiftesykdommer.
33.22 Akademisk kompetanse
MBK-093MBK-094MBK-095
Selvstendig kunne utarbeide forslag til forskningsprotokoll og søknader til relevante instanser.
Beherske basale og ha kjennskap til avanserte statistiske analyser.
Selvstendig kunne forfatte tekst til laboratorie-håndbok basert på sammenfatning av vitenskapelig litteratur, eller kunne bidra som medforfatter på vitenskapelige artikler.
33.23 Medisinsk biokjemi i klinisk virksomhet
MBK-096Selvstendig kunne ivareta kommunikasjonen mellom klinisk avdeling og laboratorium.MBK-097MBK-098
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemiske analyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete kliniske situasjoner.
Ha god kunnskap om rekvirering og tolkning av medisinsk biokjemiske analyser i klinisk virksomhet.
Ha god kunnskap om samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, teste, veilede og følge opp pasienter og familier med både hyppige og sjeldne genetisk betingede tilstander.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede sent debuterende tilstander, og tilhørende prediktiv og presymptomatisk testing.
Ha god kunnskap om medfødte utviklingsforstyrrelser, selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning samt selvstendig kunne foreta klinisk syndromutredning.
Ha god kunnskap om og beherske presentasjon av syndrompasienter på nasjonale/internasjonale syndrommøter/dysmorfologikonferanser.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av stoffskiftesykdommer.
Ha kjennskap til «nyfødtscreeningen».
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende nevrologiske og nevromuskulære tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende arvelige hjerte-karsykdommer, herunder kardiomyopatier, hjerterytmeforstyrrelser, lipidforstyrrelser og genetisk sykdom som i hovedsak affiserer blodkar, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av arvelig kreft og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av skjelettdysplasier og bindevevssykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av endokrinologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sansedefekter, herunder høretap, synsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser av øret og øyet, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av hematologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av nyresykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av immunologiske og inflammatoriske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sjeldne tilstander, herunder genetiske hudsykdommer, mosaikktilstander, gastrointestinale lidelser, lungelidelser, immunsvikt og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til behandling og terapi av genetiske tilstander.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne samle inn relevant informasjon som personlig anamnese og familie anamnese, inkludert oppsett av slektstre.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne foreta en fullstendig klinisk dysmorfologiundersøkelse.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere tentative diagnoser samt velge videre utredningsstrategi ut fra anamnese, klinisk undersøkelse og søk i genetisk litteratur og/eller genetiske databaser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne forstå, tolke og bruke resultatet av molekylærgenetiske og cytogenetiske laboratorieundersøkelser i pasientsaker.
Ha god kunnskap om genetisk veiledning som kommunikasjonsprosess og beherske kommunikasjon ved alle typer genetisk veiledning.
Ha god kunnskap om aktuelle etiske problemstillinger knyttet til medisinsk genetikk, herunder prediktiv genetisk testing, genetisk undersøkelse av barn samt genetisk testing i forbindelse med fosterdiagnostikk.
Ha kunnskap om krisereaksjoner og krisehåndtering relatert til genetisk veiledning.
Ha god kunnskap om hvordan poster og/eller muntlig innlegg relatert til genetisk forskning av internasjonal standard lages og selvstendig kunne presentere et slikt arbeid.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initiere og gjennomføre tverrfaglig teamarbeid for pasienter med genetiske tilstander.
Ha god kunnskap om genetisk variasjon som årsak til sykdom og utviklingsavvik hos mennesker, spesielt mendelsk arvegang.
Ha god kunnskap om arvemønster ved imprintingssykdommer og uniparentale disomier.
Ha god kunnskap om arvemønster ved mitokondrielt nedarvede sykdommer.
Ha god kunnskap om arvegang ved mosaikktilstander.
Ha god kunnskap om variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans.
Ha kunnskap om genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander.
Ha god kunnskap om arvegang ved ekspansjonssykdommer.
Ha god kunnskap om risikoberegning og arvegang ved balanserte strukturelle kromosomavvik.
Ha god kunnskap om alle typer X-bundet arvemønster, samt prinsippene bak X-inaktivering.
Ha kunnskap om grunnleggende cellebiologi.
Ha kunnskap om grunnleggende molekylærgenetikk.
Ha kunnskap om Loss-of-Function som mutasjonsmekanisme.
Ha kunnskap om Gain-of-Function som mutasjonsmekanisme.
Ha kunnskap om dominant-negativ effekt som mutasjonsmekanisme.
Ha kunnskap om spleisemaskineriet og hva en spleisemutasjon er.
Ha kunnskap om imprinting og epigenetiske mekanismer.
Ha kunnskap om 3D genomstruktur og hvordan endringer i denne kan forårsake sykdom.
Ha kunnskap om mitokondrielt DNA, herunder punktmutasjoner, bottle-neck effekt, mutasjonsload, mt-DNA depletion vs mtDNA deletions.
Ha god kunnskap om små og store kopitallavvik (CNV) inklusiv numeriske kromosomfeil.
Ha kjennskap til hvordan og hvorfor strukturelle kopitallsavvik og kromosomfeil oppstår.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beregne gjentagelsesrisiko ved mistanke om autosomal dominant, autosomal recessiv eller X-bundet sykdom i en familie, herunder bruk av bayesianske metodikk.
Ha kunnskap om prinsippene for sannsynlighetsregning dersom kun én mutasjon påvises ved antatt autosomal recessiv sykdom.
Ha kunnskap om genetisk epidemiologi.
Ha kunnskap om populasjonsgenetikk og selvstendig kunne regne seg frem til allelfrekvens og bærerfrekvens.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke genetiske variantdatabaser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal genetisk veiledning og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning i svangerskap, ha kunnskap om prinsippene bak fosterdiagnostikk samt ha god kunnskap om feilkilder og tolkning av funn.
Ha kunnskap om fosterutvikling, mutagenese og teratogenese.
Ha god kunnskap om de til enhver tid aktuelle metoder for genetisk fosterdiagnostikk samt selvstendig kunne vurdere fordeler og ulemper ved metodene.
Ha kunnskap om preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD).
Ha kunnskap om prøvetakingstidspunkter, risikoaspekter og praktisk gjennomføring av fosterdiagnostiske prosedyrer.
Ha kjennskap til føtal ultralydundersøkelse og kunnskap om sammenhengen mellom strukturelle fostermisdannelser og genomiske avvik.
Selvstendig kunne anvende kunnskap om prenatal diagnostikk i kommunikasjon med kollegaer og gravide pasienter.
Ha kunnskap om prøvetakingsmetoder, håndtering, identifisering, forsendelse og arkivering/oppbevaring av ulike prøvematerialer for diagnostikk av genetiske tilstander.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre hudbiopsi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre munnhuleavskrap.
34.2 Laboratorieferdigheter
GEN-064GEN-065GEN-066GEN-067GEN-068Ha god kunnskap om indikasjon for analysen og tolkning av funn.GEN-069Ha god kunnskap om indikasjon for analysen og tolkning av både kopitallsvariasjon og områder med tap av heterozygositet.GEN-070Ha god kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.GEN-071Ha god kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.GEN-072Ha kunnskap om indikasjon for slik undersøkelse og tolkning av funn, samt svakheter, feilkilder og begrensninger ved analysen og tolkningen.GEN-073GEN-074GEN-075Ha kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.GEN-076GEN-077GEN-078GEN-079GEN-080GEN-081GEN-082GEN-083GEN-084GEN-085GEN-086GEN-087GEN-088GEN-089GEN-090GEN-091GEN-092
Ha kunnskap om de til enhver tid aktuelle laboratoriemetoder, herunder tidsbruk, ressursbruk, mulige feilkilder, samt styrker og svakheter ved de ulike analysene.
Ha kjennskap til praktisk utførelse av de viktigste laboratorieundersøkelsene.
Ha kjennskap til laboratorietekniske spørsmål som dreier seg om prøvetakning og feilsøking i laboratoriet.
Ha kjennskap til prinsippene for hvordan karyotypering utføres i prøver fra ulike vev, inkludert prenatale prøver.
Ha kjennskap til prinsippene for FISH-analyse.
Ha god kunnskap om prinsippene for høyoppløselige metoder til å detektere kopitallsavvik.
Ha god kunnskap om prinsippene for MLPA, inkludert metyleringsspesifikk MLPA.
Ha god kunnskap om prinsippene for Sanger sekvensering.
Ha god kunnskap om prinsippene for genomisk sekvenseringsteknologi.
Ha kjennskap til prinsippene for fragmentanalyser og Triplet-Primed PCR for undersøkelse av utvalgte ekspansjonssykdommer, samt god kunnskap om tolkning av funn.
Ha god kunnskap om prinsippene for DNA-basert trisomitest brukt i hurtigdiagnostikk av foster og nyfødte samt god kunnskap om tolkning av funn.
Ha kjennskap til prinsippene for funksjonelle analyser av genekspresjon.
Ha kunnskap om prinsippene ved PCR og kjenne til de viktigste bruksområdene for analysen.
Ha kjennskap til prinsippene ved Southern Blot analyse, samt kjenne til indikasjon for analysen og tolkning av funn.
Ha kjennskap til prinsippene ved dyrkning av cellekultur.
Ha kjennskap til prinsippene for DNA-isolering fra ulike kilder.
Ha kjennskap til prinsippene ved gel elektroforese.
Ha kunnskap om hva en haplotype er og indikasjon for haplotyping.
Ha kjennskap til prinsippene for analyse av cellefritt DNA.
Ha kjennskap til assosiasjonsstudier.
Ha kjennskap til metoder for å undersøke 3D-genomstruktur, indikasjon for analysene og tolkning av resultat.
Ha god kunnskap om vurdering av innkomne prøverekvisisjoner og selvstendig kunne bestemme hvilke tester som bør utføres ved diagnostiske, bærer-, prediktive og presymptomatiske samt prenatale problemstillinger.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hastegrad av analyser ved diagnostiske, bærer-, prediktive og presymptomatiske samt prenatale problemstillinger.
Ha kunnskap om kost-nytte verdien av bestemte genetiske analyser ut fra et helse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.
Ha god kunnskap om hvordan, og selvstendig kunne innhente informasjon om hvor, genetiske analyser tilbys, både innen- og utenlands.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utforme svarrapporter som er forståelige for rekvirenten.
Ha god kunnskap om usikkerheten ved laboratoriesvar som gis ut, forstå begrensningene ved analysen og eventuelt kunne foreslå supplerende analyser.
Ha god kunnskap om gjeldende nomenklatur og internasjonale retningslinjer for svarutgivelse.
Ha god kunnskap om vurdering av VUS (variant av uavklart betydning), både på kopitall- og enkeltbasenivå.
34.3 Akademisk kompetanse og internasjonale kontakter
GEN-093GEN-094GEN-095
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne presentere oppdatert genetisk kunnskap og forskning, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljøet.
Selvstendig kunne knytte internasjonale kontakter innenfor fagfeltet, herunder delta i internasjonalt samarbeid om ultrasjeldne tilstander og registrere genetiske varianter anonymisert på matchmaker-databaser.
Selvstendig kunne identifisere saker som grenser mellom diagnostikk og forskning ved internasjonalt samarbeid, og under supervisjon diskutere strategi for disse sakene.
MMB-005
Selvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder:
søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad
erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk
35.3 Sterilisering og desinfeksjon
MMB-006Ha kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser.
Ha kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier.
35.4 Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking, -transport og -håndtering
MMB-007
Ha god kunnskap om optimale metoder for prøvetaking, transport og mottak av prøver i laboratoriet.
Selvstendig kunne vurdere hvilke prøvematerialer og analyser som er aktuelle ved gitte kliniske problemstillinger.
Selvstendig kunne vurdere eventuelle supplerende analyser underveis i analyseforløpet.
Selvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer.
35.9 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity)
Ha god kunnskap om prinsipper for serologiske metoder, herunder enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA/EIA), immunfluorescens, bruk av kontroller.
Ha kjennskap til produksjon av antigen og antistoff.
Under supervisjon kunne utføre immunoassaybaserte metoder inkludert hurtigtester.
Under supervisjon kunne utføre immunoblot.
Ha kunnskap om virus nøytralisasjonstest.
Ha kunnskap om aviditetsmåling.
35.11 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi
MMB-029MMB-030MMB-031MMB-032
Ha kunnskap om prinsippene for lys-, fluorescens- og elektronmikroskopi.
Selvstendig kunne innstille et lysmikroskop.
Selvstendig kunne utføre vanlige fargemetoder, herunder:
Gram-preparat
syrefast farging
fluorescens
våtpreparat
Giemsa
Selvstendig kunne gjenkjenne ulike mikrober i mikroskop, samt kunne gjenkjenne artefakter, herunder:
bakterier
sopp
parasitter
35.12 Bakteriologi
MMB-033MMB-034MMB-035MMB-036MMB-037Selvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler.Selvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid.MMB-038MMB-039MMB-040MMB-041MMB-042MMB-043MMB-044MMB-045MMB-046MMB-047
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av bakterielle infeksjoner.
For dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier selvstendig kunne velge:
Ha god kunnskap om kliniske situasjoner og problemstillinger som krever spesiell håndtering og vurdering av bakteriologiske prøver.
Selvstendig kunne så ut bakteriologiske rutineprøver mottatt i laboratoriet, inkludert utsæd med semi-/kvantitative metoder.
Selvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere anvendelse av molekylærbiologiske metoder til bakteriologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av massespektrometri i bakteriologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne tolke bakteriologiske funn og gi råd og veiledning til kliniker.
Ha kunnskap om tilgjengelige bakteriologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder i identifikasjon og typing av bakterieisolater.
Ha kunnskap om bruk av molekylærbiologiske metoder til typing av bakterier.
Ha kunnskap om prinsippene for biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon av bakterier.
Ha god kunnskap om aktuelle hurtigtester for bakterieantigen-påvisning.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av mykobakterielle infeksjoner.
Ha god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av virusinfeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere valg av analyser og egnet prøvemateriale for påvisning av virusinfeksjoner.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.
Ha god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.
Ha kunnskap om virusdyrkning i cellekultur, herunder egnede metoder og prinsipper.
Selvstendig kunne tolke virologiske analyseresultater for klinisk rådgivning og beslutning, infeksjonskontroll og forebygging av virusinfeksjoner.
Ha kunnskap om virusinfeksjoner som kan gi immunsvikt, inkludert epidemiologi, klinikk, laboratoriediagnostikk og forebygging.
Ha kunnskap om virusinfeksjoner assosiert til alvorlig immunkompromitterte pasienter, herunder klinikk og laboratoriediagnostikk.
Ha kunnskap om forebyggingsstrategier for virusinfeksjoner hos helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter.
Ha kunnskap om tilgjengelige virologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av soppinfeksjoner.
Ha kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning.
Ha kunnskap om ulike mykologiske problemstillinger knyttet til immunsupprimerte pasienter.
Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for mykologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for mykologisk diagnostikk.
Ha kjennskap til serologiske tester og antigenpåvisning ved soppinfeksjoner.
Ha kjennskap til vekstkrav og kunne velge relevante dyrkningsmedier for sopp.
Ha kunnskap om tilgjengelige mykologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av mykologiske funn.
35.15 Parasittologi
MMB-067MMB-068Ha kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester.MMB-069MMB-070MMB-071MMB-072MMB-073
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner.
Selvstendig kunne mikroskopere feces-preparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant.
Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av parasittologiske funn.
Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for parasittologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for parasitter.
Under supervisjon kunne utføre konsentrering og forbehandling av prøver til mikroskopi for parasitter.
Kjenne til de viktigste parasittologiske henvisningslaboratorier i inn- og utland.
35.16 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
Selvstendig kunne inneha rollen som smittevernkoordinerende lege i sykehus.
Ha god kunnskap om lokale infeksjonskontrollproblemer, inkludert infeksjonsutbrudd og håndtering av disse.
Ha kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger.
Ha kjennskap til organisering og arbeid innen smittevern lokalt og regionalt.
Selvstendig kunne gi råd om smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer.
Ha kunnskap om prinsippene for isolering av pasienter og selvstendig kunne anvende disse.
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for kontroll av smittsomme sykdommer utenfor sykehus.
Ha kunnskap om desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker som benyttes ved smittevern i sykehus.
Ha kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene.
Ha kunnskap om smitteveier og forebyggende metoder mot nosokomial spredning av vanlige og viktige mikroorganismer.
Selvstendig kunne benytte kunnskap om infeksjonsforebygging og -kontroll i rådgivning om infeksjonspasienter.
Selvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og -kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling.
Ha god kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten.
35.17 Antimikrobielle midler
MMB-087MMB-088Ha kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt.MMB-089MMB-090MMB-091MMB-092
Ha god kunnskap om antimikrobielle midler, inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk.
Selvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler.
Selvstendig kunne gi råd om antibiotikabehandling i henhold til nasjonale retningslinjer.
Ha kunnskap om prinsippene for farmakokinetikk og farmakodynamikk.
Selvstendig og kritisk kunne vurdere indikasjon for og rådgi om profylaktisk bruk av antimikrobielle midler.
Ha kunnskap om serumkonsentrasjonsmåling av antibiotika, antimykotika og antiviralia.
35.18 Resistens mot antimikrobielle midler
MMB-093Ha kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling.MMB-094MMB-095MMB-096MMB-097MMB-098MMB-099MMB-100MMB-101MMB-102MMB-103
Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier.
Ha kunnskap om klinisk viktige resistensmekanismer hos vanlig forekommende sopp og virus.
Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning.
Selvstendig kunne gjenkjenne bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil.
Ha god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll.
Ha god kunnskap om fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse av bakterier og sopp.
Ha god kunnskap om prinsippene for etablering av kliniske brytningspunkter.
Selvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
Ha kunnskap om bestemmelse av minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) for bakterieisolat ved buljongfortynning.
Under supervisjon kunne utføre resistensbestemmelse av gjærsoppisolater og selvstendig tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
Ha kunnskap om antiviral resistensbestemmelse.
35.19 Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104MMB-105MMB-106MMB-107MMB-108MMB-109Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.MMB-110MMB-111MMB-112MMB-113MMB-114
Ha god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer.
Ha kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester.
Ha kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike.
Ha kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier.
Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging.
Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene.
Selvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet.
Ha kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer.
Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer.
Ha kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata.
35.20 Administrasjon og ledelse
MMB-115
Ha innsikt i ledelse, organisering og administrasjon av en medisinsk mikrobiologisk avdeling.
Ha god kunnskap om prinsipper for kvalitetssikring av mikrobiologisk laboratorievirksomhet.
Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.
Selvstendig kunne skrive og implementere nye metodebeskrivelser/prosedyrer.
Selvstendig kunne validere og verifisere nye metoder.
Ha kjennskap til kvalitetssikringssystemer, kvalitetsnormer og kvalitetskontrollinstanser for laboratoriearbeid og diagnostiske metoder.
Ha god kunnskap om betydning av revisjon og kvalitetskontroller.
Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.
Kunne bidra i etablering og evaluering av interne og eksterne kvalitetssystemer og kvalitetssikring.
Ha kunnskap om de eksisterende kvalitetskontrollordninger og selvstendig kunne behandle data fra disse ordningene.
Selvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser.
Ha kjennskap til lovgivning som er relevant for faget medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere infeksjonspasienter i sykehus.
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger.
Selvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data.
Selvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser.
Selvstendig kunne samarbeide med kliniske kollegaer i andre spesialiteter om infeksjonsmedisinske problemstillinger.
Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer både i elektive og akutte situasjoner.
Ha kunnskap om og forståelse av rutiner på vakt og på post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner.
Kunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner.
35.23 Pasientnære analyser
MMB-135
Ha kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.
Selvstendig kunne stille operasjonsindikasjon på akutte og elektive pasienter etter vurdering i akuttmottak/traumeteam, på poliklinikk og på sengepost.
Selvstendig kunne gjøre preoperativ vurdering av pasienter som skal opereres akutt og elektivt, herunder innhente relevant pasientinformasjon:
anamnese
klinisk undersøkelse
bildeundersøkelser
eventuelt andre supplerende undersøkelser
evaluere operasjonsindikasjon og type inngrep, operabilitet og risiko ved inngrepet
Selvstendig kunne formidle tilpasset og nødvendig informasjon til pasienten/pårørende om inngrepets art, hensikt og relevante komplikasjoner, samt innhente samtykke til inngrepet.
Selvstendig kunne planlegge et akutt og elektivt inngrep med leie, tilgang og nødvendig utstyr.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi god informasjon til relevant helsepersonell om den umiddelbare og langsiktige postoperativ oppfølging etter vanlige akutte og elektive nevrokirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om akutt- og langtidskomplikasjoner ved vanlige nevrokirurgiske inngrep og oppfølging og behandling av disse.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
36.2 Basale kirurgiske ferdigheter
NKI-008NKI-009NKI-010
Ha god kunnskap om vev og vevshåndtering, kunne oppdatere og anvende anatomikunnskap og gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med et hvert nevrokirurgisk inngrep.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte de vanligste nevrokirurgiske instrumenter under de vanligste nevrokirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende de til en hver tid gjeldene bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler under nevrokirurgiske inngrep.
36.3 Hodetraumer
NKI-011NKI-012NKI-013NKI-014
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer hodeskader og skader på pre- og intrakraniale kar (arterier og vener).
Selvstendig kunne utføre:
innleggelse av intrakranial trykkmåler (ICP måler)
innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av:
skalletak- og enklere skallebasisfrakturer
epidurale hematom (EDH)
akutte og kroniske subdurale hematom (A/KSDH)
kontusjoner
Selvstendig kunne utføre:
hemikraniektomier
kranioplastikker
36.4 Intrakranielle tumorer
NKI-015NKI-016NKI-017NKI-018
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av intrakraniale tumorer.
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av de vanligste supra- og infratentorielle tumorer herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer.
Ha kunnskap om transsphenoidal hypofysekirurgi.
Ha kjennskap til ikke-operativ behandling av intrakraniale tumorer, herunder:
gammakniv
protonbestråling
generell bestråling
cytostatika
andre medikamentelle behandlinger
36.5 Cerebrovaskulære lidelser
NKI-019Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre supra- og infratentorielle kraniotomier med evakuering av intraparenchymatøse blødninger, hemikraniektomi ved maligne hjerneinfarkt og innleggelse av eksternt ventrikkeldren ved intraventrikulære blødninger.NKI-020Kunne bidra i vurdering, planlegging og gjennomføring av operativ behandling av aneurismer og arteriovenøse malformasjoner (AVM) samt endovaskulær behandling av aneurismer og AVM sammen med spesialister med spisskompetanse i vaskulærkirurgi.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av de ulike cerebrovaskulære lidelsene der nevrokirurgiske tiltak vil kunne være aktuelle, herunder:
hjerneblødninger (ICH)
intraventrikulære blødninger (IVH)
maligne hjerneinfarkt
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av subarachnoidale blødninger (SAH).
36.6 Hydrocephalus
NKI-021NKI-022Under supervisjon kunne utføre:
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi og patofysiologi, og selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av alle typer hydrocephalus, herunder:
kommuniserende og obstruktiv hydrocephalus
normaltrykkshydrocephalus
post-traumatisk hydrocephalus
Selvstendig kunne utføre:
innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)
innleggelse av ekstern lumbal drenasje
anleggelse av ventrikuloperitoneal (VP) shunt
anleggelse av ventrikuloaterial (VA) shunt
anleggelse av lumboperitoneal (LP) shunt
tredje ventrikulostomi (ETV)
36.7 Spinale traumer
NKI-023NKI-024Under supervisjon kunne:
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer spinale traumer, herunder de ulike typene frakturer i cervikal, thorakal og lumbal columna med de mest brukte klassifikasjonssystemene samt skader på medulla og nerverøtter og klassifiseringen av disse.
Selvstendig kunne:
anlegge nakkekrage og skallestrekk
utføre fremre dekompresjon og fiksasjon cervikalt
utføre bakre dekompresjon cervikalt, thorakalt og lumbalt
anlegge halovest
utføre bakre fiksasjon cervikalt
utføre bakre fiksasjon thorakalt og lumbalt
utføre åpen og lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer
36.8 Degenerative spinale lidelser
NKI-025NKI-026Kunne under supervisjon utføre bakre instrumentering i columna ved degenerative tilstander.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de ulike degenerative tilstandene i columna.
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av cervikale og lumbale prolaps og bakre dekompresjon i hele columna, herunder:
dekompresjon av cervikale nerverøtter og medulla
dekompresjon av thorakal medulla
dekompresjon av lumbale nerverøtter
36.9 Spinale tumorer
NKI-027Under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling av spinale tumorer, herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer samt instrumentering ved tumor i columna.Ha kunnskap om bruken av intraoperativ monitorering.Ha kunnskap om ikke-operativ behandling av spinale tumorer herunder bestråling og cytostatika.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av spinale tumorer.
36.10 Infeksjoner i sentralnervesystemet (SNS)
NKI-028Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abcesser.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS.
36.11 Nevrokirurgiske tilstander hos barn
NKI-029NKI-030
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av nevrokirurgiske tilstander hos barn (<18 år), herunder basale kunnskaper i medisinsk genetikk og prinsippene for famileutredning. Kunne under supervisjon planlegge og gjennomføre nevrokirurgisk behandling av barn, herunder:
medfødte tilstander
intrakraniale og spinale tumorer
nevrotraumer
infeksiøse tilstander i SNS
tilstander der funksjonelle nevrokirurgiske inngrep kan være aktuelle
Selvstendig kunne utføre behandling av hydrocephalus hos barn.
36.12 Funksjonell nevrokirurgi
NKI-031Kunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator.Ha kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon.
36.13 Perifer nevrokirurgi
NKI-032
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene innen perifer nevrokirurgi herunder entrapment-tilstander og tumorer i det perifere nervesystemet.
36.14 Bildediagnostikk
NKI-033
Ha god kunnskap om bildediagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten.
36.15 Nevrointensiv behandling
NKI-034
Kjenne til hovedprinsipper innen nevrointensiv behandling og mulighetene for rehabilitering og sosiale støtteordninger.
36.16 Læringsmål i nevrologi
NKI-035Ha kunnskap om de vanligste nevrofysiologisk tester.NKI-036
Ha god kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene, nevrologisk undersøkelse og de viktigste nevrologiske utredningsmodalitetene.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi og under supervisjon kunne utrede og behandle:
slag
epilepsi
bevegelsesforstyrrelser
normaltrykkshydrocephalus
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttnevrologiske tilstander i, herunder:
Ha god kunnskap om både sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi.
37.4 Nevroanatomi
NEV-006
Ha god kunnskap om det sentrale, perifere og autonome nervesystemet.
37.5 Bildetolkning
NEV-007Ha god kunnskap om begrensninger og nytte ved ulike bildeundersøkelser.
Selvstendig kunne tyde vanlige forandringer på MR og CT og kunne identifisere blødninger, tidlige infarktforandringer og romoppfyllende prosesser på bildeundersøkelse av hjernen.
37.6 Nevrofysiologi
NEV-066Under supervisjon kunne gjenkjenne de vanligste patologiske forandringene i et voksen EEG (skarp aktivitet).Selvstendig kunne forstå detaljer i svarrapportene fra kliniske nevrofysiologer, og forstå hvilken betydning resultatene har for videre behandling.
Ha kunnskap om nevrofysiologiske undersøkelser av nervesystemet, herunder EEG, EMG og nevrografi, fremkalte responser og søvnundersøkelser.
37.7 Spesifikke prosedyrer og undersøkelser
NEV-009Beherske lumbalpunksjon med trykkmåling.Selvstendig kunne tolke resultatet av spinalvæskeundersøkelse.NEV-010Ha kunnskap om når det er nødvendig å henvise til andre spesialundersøkelser av det autonome nervesystemet.NEV-011Selvstendig kunne bruke de hyppigst brukte skåringsskjema.NEV-012NEV-013Selvstendig kunne utføre nevrofarmakologiske tester.NEV-014Selvstendig kunne vurdere patologens tolkning av muskelbiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.NEV-015Under supervisjon kunne tolke et resultat av nervebiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.NEV-016Selvstendig kunne diagnostisere fokale tonusforstyrrelser og vurdere om disse kan behandles med botulinumtoksin.NEV-017Selvstendig kunne tolke resultater og, sammenholdt med det kliniske bildet, beslutte videre behandling og oppfølging.NEV-018NEV-020NEV-021NEV-067
Ha god kunnskap om indikasjon og kontraindikasjon for lumbal spinalpunksjon.
Ha god kunnskap om enkle autonome tester som ortostatisk blodtrykksmåling.
Ha god kunnskap om og beherske kvantifisering av nevrologiske symptomer og utfall.
Ha kunnskap om nevropsykologiske tester og selvstendig kunne utføre enkle nevropsykologiske tester.
Ha god kunnskap om indikasjon og prinsippet for de vanligste nevrofarmakologiske diagnostiske tester.
Ha god kunnskap om indikasjon for muskelbiopsi.
Ha kunnskap om indikasjon for nervebiopsi.
Ha god kunnskap om indikasjon for intramuskulær behandling med botulinumtoksin.
Ha god kunnskap om nevroimmunologiske undersøkelser og indikasjon for disse.
Ha god kunnskap om nevrogenetisk utredning, metoder og etiske dilemmaer.
Ha god kunnskap om indikasjon for blood patch.
Ha kunnskap om indikasjon for nerveblokader ved kroniske smertetilstander.
Ha kunnskap om urodynamiske undersøkelser, indikasjon og tolkning av resultater. Selvstendig kunne beslutte videre behandling og oppfølging.
37.8 Sykdomsspesifikke læringsmål
NEV-022NEV-023Selvstendig kunne utføre og tolke hjernestammereflekser.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling/behandlingsmuligheter ved tilstander som gir bevissthetsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre klinisk vurdering ved hjernedødsdiagnostikk.
37.9 Cerebrovaskulære sykdommer
NEV-024Ha god kunnskap om behandling og medikamentenes virkningsmekanisme.NEV-025NEV-026Ha god kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.NEV-027NEV-028NEV-029Ha god kunnskap om indikasjon for endovaskulær behandling.NEV-030
Ha god kunnskap om, og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av cerebrovaskulære sykdommer.
Ha god kunnskap om forebygging og beherske behandling av komplikasjoner ved hjerneslag.
Selvstendig kunne behandle pasienter med akutt hjerneinfarkt og akutt hjerneblødning i en nevrologisk overvåkingsenhet.
Ha god kunnskap om morfologi og hemodynamikk i halskar samt indikasjon for transkranial Doppler.
Beherske grunnleggende ultralydundersøkelse inkludert farge-Doppler og spektral hastighets-Doppler av halskar.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre trombolysevurderinger og behandling.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av andre cerebrale vaskulære sykdommer.
37.10 Nevrohabilitering/-rehabilitering
NEV-031NEV-032
Ha god kunnskap om indikasjon for rehabilitering etter skade i nervesystemet eller ved kronisk sykdom i nervesystemet.
Ha god kunnskap om indikasjon for nevrohabilitering.
37.11 Hodepine
NEV-033Ha kjennskap til spesifikke kliniske funn herunder temporal ømhet, stasepapiller, relevante nevrologiske symptomer.Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av migrene, spenningshodepine, klasehodepine, trigeminusnevralgi og idiopatisk intrakranial hypertensjon.Ha god kunnskap om injeksjonsbehandling ved hodepine.Selvstendig kunne identifisere symptomer som kan representere alvorlig sekundær hodepine.
Ha god kunnskap om årsaker, utredning og behandling av akutt hodepine.
37.12 Nevroonkologi
NEV-034
Ha god kunnskap om symptomer, utredning, behandling og oppfølging av svulster i nervesystemet.
37.13 Epilepsi og andre anfallssykdommer
NEV-035Ha god kunnskap om ulike anfallstyper og -syndromer.NEV-036NEV-037
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av epilepsi og anfallssykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av status epileptikus.
Ha kunnskap om typiske EEG-forandringer ved epileptisk anfall hos voksne (skarp aktivitet), og om indikasjon for langtids-EEG.
37.14 Nevroimmunologi
NEV-038Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroimmunologiske/inflammatoriske tilstander i nervesystemet.NEV-039Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initiere sykdomsmodulerende behandling og planlegge videre oppfølging av dette.Ha god kunnskap og selvstendig kunne initiere symptomatisk behandling ved MS.Ha god kunnskap om differensialdiagnoser, immunmodulerende behandling og virkningsmekanismen for de viktigste behandlingsformene.NEV-040
Ha kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og starte behandling av MS attakker.
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging ved nevroimmunologiske tilstander utover MS.
37.15 Bevegelsesforstyrrelser
NEV-041NEV-042NEV-043
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med bevegelsesforstyrrelser.
Ha god kunnskap om, og ferdigheter i, utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme. Ha god kunnskap om differensialdiagnoser og håndtering av disse.
Ha god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med ulike former av tremor, dystoni, ataksi, restless legg og andre former for bevegelsesforstyrrelser.
37.16 Nevrodegenerative lidelser
NEV-044Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med motornevronsykdommer og tilstander med kognitiv svikt.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nevrodegenerative lidelser.
37.17 Nevromuskulære lidelser og sykdommer i det perifere nervesystem
NEV-045NEV-046NEV-047NEV-048
Ha god kunnskap om og beherske utredning av, behandling og oppfølging av pasienter med myopatier og andre muskelsykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevromuskulære transmisjonssykdommer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevropatier.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i hjernenerver.
37.18 Spinale lidelser
NEV-049Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med cauda equina, tverrsnittslesjon og nerverotsaffeksjon.Ha god kunnskap om indikasjon for kirurgi og annen behandling.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med spinale lidelser.
37.19 Muskel-/skjelettlidelser
NEV-050
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med muskel-/skjelettlidelser.
37.20 Smertetilstander
NEV-051
Ha god kunnskap om pasienter med ulike smertetilstander og beherske utredning, behandling og oppfølging av disse.
37.21 Infeksjoner i nervesystemet
NEV-052
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med infeksjoner i nervesystemet.
37.22 Autonome forstyrrelser, nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser
NEV-053Ha kunnskap om nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser.Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av urogenitale forstyrrelser.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med autonome forstyrrelser.
37.23 Nevrooftalmologi
NEV-054Ha kunnskap om differensialdiagnoser.
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrooftalmologiske tilstander.
37.24 Nevrootologi
NEV-055Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av svimmelhet.Ha god kunnskap om differensialdiagnoser. Selvstendig kunne utføre Dix-Hallpike test.Selvstendig kunne bruke Frenzell brille.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrootologiske tilstander.
37.25 Psykiatri
NEV-056Ha kunnskap om dissosiative lidelser og behandling av disse.
Ha kunnskap om og beherske vurdering av pasienter med endret stemningsleie, forstyrrelser i tanke, tale, atferd og persepsjon.
37.26 Nevrointensiv behandling
NEV-057
Ha god kunnskap om nevrointensiv overvåkning og behandling.
37.27 Jus og trygdemessige aspekter
NEV-058Ha god kunnskap om førerkortforskriften og kunne utføre førerkortvurderinger.Ha kunnskap om veiledning av nevrologiske pasienter og pårørende om ulike trygdeytelser og pasientforeninger.Ha kunnskap om pasientrettighetsloven.Ha god kunnskap om og beherske utarbeidelse av spesialist- og sakkyndighetserklæringer.
Ha god kunnskap om regelverk for bruk av tvang i somatisk institusjon.
37.28 Søvnsykdommer
NEV-059
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med søvnsykdommer.
37.29 Nevrotoksikologi
NEV-060
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter ved toksisk påvirkning av nervesystemet ved forgiftning, rus og medikamenter.
37.30 Nevrologiske manifestasjoner og komplikasjoner til primært ikke nevrologiske tilstander
NEV-061
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av nevrologiske komplikasjoner til indremedisinske, svangerskapsrelaterte og autoimmune lidelser.
37.31 Arbeidsbetingede nevrologiske lidelser
NEV-062
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med arbeidsbetingede nevrologiske lidelser.
37.32 Palliasjon
NEV-063Ha god kunnskap i kommunikasjon om nevrologiske sykdommer med alvorlig prognose.
Ha god kunnskap om etiske problemstillinger og behandling ved livet slutt.
37.33 Nevrokirurgi
NEV-064Ha god kunnskap om oppfølging av nevrokirurgisk behandlede pasienter.NEV-065Ha kunnskap om avlesning av eventuell ventilmotstand.
Ha god kunnskap om de vanligste nevrokirurgiske problemstillinger og inngrep, inkludert nevrologisk vurdering av traumepasienter i akuttfasen.
Ha god kunnskap om CNS-shunt og beherske kliniske tegn på over- eller underdrenasje (shuntsvikt).
37.34 Kliniske studier – nevrologi
NEV-068Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av radioaktivitet med de vanligste typene måleinstrumenter, inkludert dosekalibrator.
Ha god kunnskap om teknologi for de forskjellige nukleærmedisinske kameratypene.
Ha god kunnskap om akkvirering og selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om attenuasjonskorreksjon ved SPECT/CT og PET/CT. Ha kjennskap til attenuasjonskorreksjon ved PET/MR.
Ha kunnskap om de grunnleggende prinsippene for produksjon av radionuklider, herunder syklotron med forskjellige targets og de vanligste generatorsystemene.
Ha kunnskap om arbeidet i hot-lab. Under supervisjon kunne delta i tillaging av de vanligste radiofarmasøytiske legemidlene.
Ha kunnskap om kvalitetskontroll av radiofarmasøytiske legemidler.
Ha kunnskap om kvalitetskontroll av nukleærmedisinske kameratyper.
Ha kunnskap om de grunnleggende prinsippene innen radiokjemi og radiofarmasi.
Ha god kunnskap om bruk av semikvantitative og kvantitative målinger ved nukleærmedisinske undersøkelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelett og benmarg.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre ergometri og farmakologisk belastning, samt selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk myokardperfusjonsundersøkelse.
Ha god kunnskap om EKG-styrt hjertefunksjonsundersøkelse basert på merking av autologe erytrocytter (MUGA), inkludert indikasjon for undersøkelsen. Ha kjennskap til alternative utredningsmetoder, slik som ekkokardiografi og MR hjerte.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse for påvisning av amyloid avleiring i hjertet og andre organer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk lungeventilasjons- og lungeperfusjonsundersøkelse, herunder både planare bilder og SPECT/CT.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser for benigne sykdommer i tyreoidea. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og finnålscytologi som supplement til nukleærmedisinsk tyreoideaundersøkelse.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske paratyreoideaundersøkelser. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og CT som supplement til nukleærmedisinsk paratyreoideaundersøkelse.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av fordøyelsessystemet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske miltundersøkelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske nyreundersøkelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive clearance-målinger (GFR).
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske sentinel node (SN) undersøkelser.
Selvstendig kunne foreta injeksjon og kutan markering ved nukleærmedisinsk sentinel node (SN) undersøkelse. Ha kjennskap til praktisk bruk av gammaprobe for lokalisering av sentinel node (SN) peroperativt.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved nevrodegenerative sykdommer. Ha kunnskap om nukleærmedisinske undersøkelser ved avleiringssykdommer i hjernen.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved sykdommer i det dopaminerge systemet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved lokale og systemiske inflammasjons- og infeksjonstilstander.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av lymfesystemet ved spørsmål om lymfødem.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende TNM-klassifikasjon og stadieinndeling av kreft relevant for nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om internasjonal terminologi for angivelse av lokalisasjon av lymfeknuter ved forskjellige krefttyper.
Ha kunnskap om PET-undersøkelse ved maligne hjernesvulster.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av øre-nese-hals (ØNH)-kreft.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved kreft i tyreoidea.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved feokromocytom, paragangliom og nevroblastom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av lungekreft.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved brystkreft.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av kreft i fordøyelsessystemet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved nevroendokrin neoplasi.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved gynekologisk kreft.
Ha god kunnskap om og selvstendig tolke/beskrive PET-undersøkelse ved urogenital kreft.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved prostatakreft.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved lymfom, herunder i primærdiagnostikk, interim responsevaluering, sluttevaluering, ved residivmistanke og ved mistanke om transformert lymfom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved malignt melanom.
Ha kunnskap om PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging av sarkomer.
Ha god kunnskap om bruk av PET-undersøkelse i planlegging av ekstern strålebehandling.
C38.5 Radionuklidterapi
NUK-149NUK-150NUK-151NUK-152NUK-153NUK-154
Ha god kunnskap om de vanligste typer radionuklidbehandlinger.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne anvende dosimetri til radionuklidbehandling, herunder vurdering av både doseberegning for kritiske organer og tumordosimetri.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med 131I av benigne sykdommer i tyreoideakjertelen.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med 131I av maligne sykdommer i tyreoideakjertelen.
Ha god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved differensierte nevroendokrine tumores.
Ha god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved metastasert prostatakreft.
C38.6 Nukleærmedisinske undersøkelser av barn
NUK-155
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av barn. Ha god kunnskap om praktisk tilrettelegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser av barn.
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT i caput.
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av collum.
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av thorax.
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av abdomen/bekken.
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av ekstremitetene.
Ha kunnskap om bildedanning, strålefysikk og strålebelastning ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.
Ha kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og protokoller ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.
Ha kunnskap om organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel (caput/collum/thorax/abdomen/bekken).
Under supervisjon kunne tolke/beskrive CT-undersøkelser med kontrastmiddel.
Ha kunnskap om bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.
Ha kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av ulike faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre medikamentadministrasjon ved konstrastmiddelreaksjon.
Ha kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder, protokoller/sekvenser ved MR-undersøkelser.
Ha god kunnskap om sikkerhet for pasienter og personalet ved MR-undersøkelser.
Ha kjennskap til normal anatomi fremstilt ved MR-undersøkelser.
Ha kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved MR-undersøkelser.
Under supervisjon tolke/beskrive MR-undersøkelser.
Ha kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og valg av prober ved UL-undersøkelser.
Ha kjennskap til normal anatomi fremstilt ved UL-undersøkelser.
Ha kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved UL-undersøkelser.
Under supervisjon tolke/beskrive UL-undersøkelser.
Ha god kunnskap om og kunne håndtere pasienter i terminalfasen og håndtere vanlige plager som:
angst
dyspnoe
smerter
slim i luftveier
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere palliativ behandling relatert til:
smerte
kvalme
obstipasjon
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere og samtale med pasient og pårørende om relevante onkologiske problemstillinger, herunder:
gi helhetlig informasjon om utredning, diagnose, behandling, prognose, akutte bivirkninger og seneffekter
samtale om avslutning av aktiv tumorrettet behandling
formidle beskjeder på en empatisk måte
identifisere og håndtere med empati en kriserammet pasient og pårørende
være åpen og inkluderende, respektere pasientenes autonomi og deres rett til å delta i beslutningen om egen behandling innenfor etablert standardterapi
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne være administrator, herunder:
planlegge, gjennomføre og evaluere visittgang på sengepost sammen med andre leger og sykepleiere
lede tverrfaglige møter på en tydelig måte i henhold til oppsatt program
ta ledelsen ved mottak av pasient til akutt innleggelse eller andre akutte situasjoner
delta i planlegging og implementering av nye prosjekter i avdelingen
påta seg organisatoriske oppgaver i avdelingen
forstå og kunne kommunisere onkologiens rolle og plassering i forhold til andre spesialiteter
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne være helserådgiver, herunder:
redegjøre for den vitenskapelige evidens for sammenheng mellom risikofaktorer og utvikling av kreftsykdom
informere og gi råd om sammenhenger mellom livsstil og kreftrisiko til pasienter, helsepersonell og samfunnet for øvrig
forstå hvordan kostnadseffektivitet og kostnadsnytteanalyse av nye kreftmedisiner bestemmes
forstå de etiske, juridiske og helsepolitiske prinsipper som styrer bruk og innføring av nye behandlinger
forstå økonomiske og organisatoriske konsekvenser av å endre faglig praksis
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne opptre profesjonelt, herunder kunne:
vurdere egen faglig kompetanse, kjenne egne begrensinger og be om hjelp ved behov
ta initiativ til egen læring
bidra til et aktivt læringsmiljø
håndtere vanskelige situasjoner på arbeidsplassen, som feilbehandling og uheldige hendelser, i overensstemmelse med gjeldende lover og etiske standarder
anvende og fortolke relevant lovgivning og regler med relevans for spesialiteten onkologi
anvende etiske refleksjoner i beslutningsgrunnlag og evaluering av behandling
39.2 Mage- og tarmkreft
ONC-008
Ha god kunnskap om mage- og tarmkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.3 Brystkreft
ONC-009
Ha god kunnskap om brystkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.4 Urologisk kreft
ONC-010
Ha god kunnskap om prostata- og annen urologisk kreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.5 Lungekreft
ONC-011
Ha god kunnskap om lungekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.6 Lymfekreft
ONC-012
Ha god kunnskap om lymfekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.7 Føflekkreft og annen hudkreft
ONC-013
Ha god kunnskap om føflekkreft og annen hudkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.8 Kreft med ukjent utgangspunkt
ONC-014
Ha god kunnskap om kreft med ukjent utgangspunkt og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.9 Øre-, nese-, halskreft
ONC-015
Ha kunnskap om øre-, nese-, halskreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.10 Testikkelkreft
ONC-016
Ha kunnskap om testikkelkreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.11 Kreft i sentralnervesystemet (CNS)
ONC-017
Ha kunnskap om kreft i sentralnervesystemet (CNS) og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.12 Nevroendokrine svulster
ONC-018
Ha kunnskap om nevroendokrine svulster og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.13 Kreft i skjoldbruskkjertelen
ONC-019
Ha kunnskap om kreft i skjoldbruskkjertelen og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.14 Sarkom
ONC-020
Ha kunnskap om sarkom og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.15 Endokrin kreft
ONC-021
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med endokrin kreft, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til TNM
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.16 Gynekologisk kreft
ONC-022
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med gynekologisk kreft, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til TNM
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.17 Blodkreft
ONC-023ONC-024
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med myelomatose, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med leukemi, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.18 Kreftbehandling
ONC-025ONC-026
Ha god kunnskap om dosering og administrering av relevant systembehandling.
Ha kunnskap om høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) og kunne vurdere indikasjonen for behandlingen.
39.19 Smertelindring
ONC-027Kjenne indikasjon for og bruk av epidural og spinal smertebehandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere smertebehandling med ulike administrasjonsformer, herunder peroral, transdermal, subcutan og intravenøs.
39.20 Akutte tilstander
ONC-028ONC-029
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved følgende onkologiske ø-hjelpssituasjoner:
trombose, emboli
vena cava superior-syndrom
medullakompresjon
hyperkalsemi
tumorlysesyndrom
paraneoplastiske syndromer
akutt (tumor-) blødning
nøytropen feber
pneumonitt
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling ved øyeblikkelig hjelp-situasjoner, herunder kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi for å lindre smerte og/eller bedre funksjon ved:
medullakompresjon
tumorblødning
vena cava superior-syndrom
39.21 Komplikasjoner og bivirkninger av kreftbehandling
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved komplikasjoner eller bivirkninger av systemisk onkologisk behandling, herunder:
akutt anafylaksi
myelosuppresjon
infeksjoner
kvalme og oppkast
blødninger
obstipasjon/diaré
mukositt
organtoksisitet
pyreksi
hypertensjonendokrinopatier
okulær toksisitet
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av infertilitet etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av fatigue/kronisk tretthetssyndrom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lungesykdom, herunder pneumonitt og lungefibrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hjertesykdom herunder klaffeskade, myokardskade og ischemisk hjertesykdom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av osteoporose og osteonekrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hudskade, herunder fibrose i hud og underhud etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av muskelatrofi etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hypotyreose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lymfødem etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av tannhelse etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av sekundærcancer etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av nevropatier/medullopati etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av vekstforstyrrelser hos barn etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha god kunnskap om forebygging, diagnostikk og behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler, herunder:
kunne generelle forholdsregler med tanke på intravenøs behandling
kunne symptomer på ekstravasasjon
ha kunnskap om potensiell vevstoksisitet av aktuell behandling
ha kunnskap om behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler
kunne vurdere behov for henvisning til annen spesialitet
39.22 Stråleterapi
ONC-045ONC-046Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte rapporteringssystem for uheldige behandlingsforløp og pasientskader.ONC-047ONC-048ONC-049ONC-050ONC-051ONC-052ONC-053ONC-054Selvstendig kunne bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum, godkjenne doseplaner, vurdere kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling og palliativ behandling.ONC-055ONC-056ONC-057ONC-058ONC-059
Ha god kunnskap om strålefysikk og radioaktivitet, herunder:
vekselvirkningsprosesser
fotonstråling
partikkelstråling
doseberegning
dybdedosekurver/isodoser
dosimetri
dose-volumhistogrammer
Ha kunnskap om grunnleggende tekniske prinsipper i stråleterapien, spesielle behandlingsmetoder og pasientgrupper, lovverk og rapportering, herunder:
grunnleggende tekniske prinsipper ved lineærakseleratorer
grunnleggende tekniske prinsipper ved konvensjonell røntgen, CT, MR, PET og fusjon av ulike bildemodaliteter
vurdere indikasjonsstilling og kjenne prinsippene for radioaktiv jodbehandling
brachyterapi- planlegging og doseberegning
partikkelbehandling og de viktigste indikasjoner for denne behandlingen
forholdsregler ved strålebehandling av barn
relevante kapitler i lovverket vedrørende arbeid med ioniserende stråling (Strålevernet)
Ha god kunnskap om planlegging og gjennomføring av strålebehandling, herunder:
vurdering av behandlingsindikasjon/rekvirere strålebehandling
definisjon av målvolum og risikoorganer
vurdering og godkjenning av doseplaner
vurdering og godkjenning av feltkontrollbilder
Ha god kunnskap om forskjellige behandlingsteknikker, herunder:
3-D conformal (3-DCRT)
imageguided (IGRT)
intensitetsmodulert (IMRT/VMAT)
stereotaktisk
gating
Ha god kunnskap om effekt av ioniserende stråling på tumorvev og friskt vev:
radiobiologiske grunnprinsipper, effekt av:
totaldose
fraksjonering
tid
strålekvalitet
akutte bivirkninger
senfølger/skader
gaderingssystemer for registrering av bivirkninger/senskader (WHO, CTC, RTOG)
effekt av multimodalitetsbehandling; kombinasjon av stråleterapi med:
immunterapi
kjemoterapi
målstyrt terapi (targeted therapy)
hormoner
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for prostatakreft:
primær radikal (kurativ) behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med endokrin behandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for brystkreft:
neoadjuvant behandling
adjuvant behandling
primær radikal behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for småcellet og ikke-småcellet lungekreft:
primær radikal behandling
preoperativ behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for kreft i rectum:
primær radikal behandling
preoperativ behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling for maligne lymfomer, herunder non-Hodgkin, både indolente og aggressive, og Morbus-Hodgkin.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for tumor cerebri, herunder primære CNS-tumores:
primær radikal behandling
kombinasjon med kjemoterapi
postoperativ behandling
palliativ behandling
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med øre-, nese-, halskreft:
primær radikal behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med hudkreft:
postoperativ behandling
kombinasjon med systembehandling
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med sarkom:
primær radikal behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi
palliativ behandling
Selvstendig kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi ved skjelett- og bløtvevsmetastaser for å lindre smerte og/eller bedre funksjon.
tolkning av svar på dyrkningsprøver og resistensbestemmelse
forordning av adekvat antimikrobiell behandling
39.24 Medisinsk genetikk
ONC-068
Ha kunnskap om arvelig kreft og kjenne indikasjon for genetisk utredning.
39.25 Kliniske studier – onkologi
ONC-069Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Kunne aseptisk prosedyre, prinsipper for vask og steril oppdekning, prinsipper for leiring og bandasjeringsteknikk ved ulike ortopediske inngrep.
Selvstendig kunne behandle akutte og kirurgiske sår, herunder debridement, vevsbehandling, suturteknikk og bruk av forebyggende antibiotika.
Selvstendig kunne bestille relevant og ressurseffektiv bildediagnostikk og kjenne til risiko og kontraindikasjoner ved ulike bildediagnostiske modaliteter.
Selvstendig kunne redegjøre for de hyppigste postoperative komplikasjoner og iverksette utredning og behandling av:
infeksjon i sår
dyp venetrombose
blødning/sepsis/nerveskader
Selvstendig kunne bestille nødvendig preoperativ utredning med henblikk på kirurgi og anestesi.
Selvstendig kunne gjennomføre nødvendig smertebehandling av ortopediske pasienter.
Beherske diagnostikk og behandling av skadde pasienter, herunder selvstendig å kunne motta og innlede primær behandling av multitraumepasient og redegjøre for primær og sekundær gjennomgang.
Selvstendig kunne foreta diagnostikk, klassifikasjon og initial behandling for alle ortopediske brudd, herunder reponering og primærstabilisering.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle hyppigst forekommende distorsjoner, ligamentskader, luksasjoner, muskel- og senelesjoner.
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for og kunne utføre relevant osteosyntese ved de alminneligste forekommende brudd i over- og underekstremiteter.
Selvstendig kunne diagnostisere kar- og nervelesjoner ved alvorlige ekstremitetsskader, samt kunne diagnostisere og behandle akutt kompartmentssyndrom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende pseudartroser.
Beherske konservativ bruddbehandling.
Beherske operativ behandling av seneskader.
Selvstendig kunne gjennomføre operativ behandling av brudd i øvre femur, herunder innsetting av hemiproteser.
Selvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i underekstremitetene, herunder sperrenagling.
Selvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i overekstremitetene.
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i columna.
Selvstendig kunne redegjøre for diagnostikk og behandling av stabile og ustabile columnafrakturer og iverksette initialbehandling.
Kunne starte utredning av skoliose og andre ryggdeformiteter og behandle disse under supervisjon.
Under supervisjon kunne utrede og foreslå behandling av degenerative lidelser i lumbalcolumna. Selvstendig kunne utrede og diagnostisere akutt nervekompresjon og tverrsnittslesjon samt viderehenvise til relevant avdeling.
Under supervisjon kunne utføre diagnostikk og initial behandling av infeksiøse rygglidelser.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med thorakolumbale rotkompresjonssyndromer, herunder spinal stenose og skiveprolaps.
Under supervisjon kunne utføre operativ behandling i rygg.
Beherske diagnostikk og behandling av hoftelidelser.
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for totalprotese i hofte ved primær artrose og kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative hoftelidelser.
Ha kjennskap til årsaker til sekundær artrose inkludert sekvele etter proksimale femurfrakturer, og følgetilstander av ulike hoftesykdommer hos barn.
Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primærprotese i hofte.
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for revisjon av hofteproteser.
Ha kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring hofte.
Under supervisjon kunne sette inn totalprotese i hofte.
Beherske diagnostikk og behandling av knelidelser.
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for primær kneprotese samt kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative knelidelser.
Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primær kneprotese.
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for revisjon av kneprotese.
Ha kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring kne.
Under supervisjon kunne sette inn totalprotese i kne.
Beherske diagnostikk og behandling av tilknyttet artroskopisk kirurgi og idrettstraumatologi.
Selvstendig kunne diagnostisere, forebygge og behandle vanlige overbelastningsskader i bevegelsesapparatet:
fremre knesmerter
Mb Schlatter
tendinopatier
Selvstendig kunne stille indikasjon for og selvstendig utføre diagnostisk artroskopi/skylling av kneledd.
Selvstendig kunne diagnostisere akutt og kronisk instabilitet i kne, kjenne til initial behandling og kjenne indikasjoner for stabiliserende kirurgi.
Selvstendig kunne diagnostisere og initialt behandle akutte kneskader herunder hemartros og låst kne.
Selvstendig kunne utføre enkel kneskopi, herunder:
fjerning av corpus librum
behandling av menisklesjoner
gjenkjenne bruskforandringer Under supervisjon kunne utføre kneskopi utover meniskreseksjon.
Beherske diagnostikk og behandling av sykdom og skade i skulder.
Selvstendig kunne diagnostisere kroniske skulderplager, herunder avgrensning mot nakke- og thoraxpatologi.
Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved:
impingement i skulder
adhesjonskapsulitt
Kjenne til diagnostikk og behandling ved:
cuffrupturer
superior labrum anterior posterior (SLAP) og bicepspatologi
kronisk instabilitet i skulder og akromioklavikularledd (AC-ledd)
akromioklavikularleddsartrose
skulderleddsartrose
Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved akutte skulderskader:
skulderluksasjoner
akutte cuffrupturer
akutte AC-luksasjoner
Selvstendig kunne utføre enkel skulderskopi. Under supervisjon kunne utføre enkel skulderskopi utover akromionreseksjon.
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner.
Selvstendig kunne foreta akutt behandling av ortopediske infeksjoner i bløtdeler, seneskjeder, ben og ledd, herunder den diabetiske fot.
Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved infeksjoner i proteseledd.
Selvstendig kunne utføre revisjon ved dype infeksjoner.
Beherske diagnostikk knyttet til tumores, herunder:
ha kjennskap til de maligne ben- og bløtdelssvulster som forekommer, kjenne til tidlige symptomer ved svulstsykdom, hvordan symptomene utredes og hvilke henvisningsrutiner som gjelder
ha basal kunnskap om behandlingsmetoder og sentraliseringsrutiner
kjenne til de vanligste differensialdiagnoser og ha basal kunnskap om behandling av de vanligste benigne ben- og bløtdelssvulster
kjenne til prinsippene for håndtering av patologiske brudd
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i fot.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste deformiteter og degenerative tilstander i foten, herunder hallux valgus, hammertær, hallux rigidus, metatarsalgi, artroser, plattfot og hulfot.
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for bruk av ortoser og såler ved feilstillinger og deformiteter.
Selvstendig kunne utføre fot- og ankelkirurgiske inngrep.
Beherske diagnostikk og behandling av forhold knyttet til amputasjoner.
Selvstendig kunne stille indikasjon for de vanligste amputasjoner av underekstremitet samt ha kjennskap til prinsippene for protesetilpassing.
Selvstendig kunne utføre amputasjoner på underekstremitet over ankelnivå.
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i barneortopedi.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende barnefrakturer og luksasjoner.
Selvstendig kunne diagnostisere og foreta den akutte behandling av osteomyelitt samt septisk og aseptisk artritt hos barn.
Ha kunnskap om tegn på barnemishandling.
Selvstendig kunne redegjøre for, diagnostisere og undersøke pasienter med anisomeli.
Selvstendig kunne diagnostisere og undersøke tidlig- og senoppdaget hofteleddsdysplasi og redegjøre for behandlingsprinsippene for disse.
Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for behandlingen av morbus Calvé-Legg-Perthes og epifysiolysis capitis femoris.
Selvstendig kunne diagnostisere og undersøke obstetriske ekstremitetsskader samt de hyppigste medfødte over- og underekstremitetsmisdannelser, herunder fotdeformitetet, samt ha kunnskap om behandlingen av disse.
Ha kunnskap om ortopedisk behandling av pasienter med cerebrale pareser og andre nevromuskulære lidelser.
Selvstendig kunne utføre inngrep hos barn, herunder brudd og epifysiolyse av caput femoris.
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i hånd.
Kunne redegjøre for indikasjon og selvstendig kunne utføre vanlige elektive håndkirurgiske inngrep inkludert dorsale håndleddsganglier, de Quervain, karpaltunnel- og cubitaltunnel syndrom, triggerfinger.
Kjenne til indikasjon for og behandling av elektive håndkirurgiske tilstander, herunder nevromproblematikk, scafoidpseudartroser, håndleddsmerter, kroniske instabiliteter og Dupuytrens kontraktur.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutte ekstensorseneskader i hånd.
Selvstendig kunne diagnostisere og primær behandle akutte fleksorseneskader og akutte nerveskader i hånd.
Selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av kompliserte håndskader herunder traumatiske amputasjoner i hånden, og ha kunnskap om prinsipper for henvisning til replantasjonssenter.
Ha god kunnskap om ergoterapeutiske behandlingsprinsipper og metoder.
Selvstendig kunne utføre elektive og akutte håndoperasjoner.
Beherske diagnostikk og selvstendig kunne redegjøre for behandling av de vanligste tilstander i albue, herunder:
epikondylitt
instabiliteter
corpus librum
Selvstendig kunne gjøre diagnostikk av tilstander i revmakirurgi. Selvstendig kunne beskrive indikasjon for og prinsippene for kirurgisk behandling av revmatiske leddlidelser.
40.2 Fordypning
ORT-082Under supervisjon kunne utføre revisjonskirurgi.
Selvstendig kunne utføre operativ behandling og supervisere innen ett av følgende områder:
traumatologi
kneprotesekirurgi
hofteprotesekirurgi
artroskopisk kirurgi
kreftortopedi
fot- og ankelkirurgi
håndkirurgi
revmakirurgi
barneortopedi
ryggkirurgi
40.3 Akademisk kompetanse
ORT-083
Under supervisjon kunne utarbeide og presentere et vitenskapelig arbeid.
3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.
3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.
3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.
3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.
3a. Selvstendig kunne gi pasienten trygghet i undersøkelsessituasjonen og kommunisere eventuelle funn der det er naturlig i pasientnære diagnostiske situasjoner.
3a. Selvstendig kunne erkjenne sine faglige begrensninger og erkjenne når det er hensiktsmessig å søke hjelp fra en mer erfaren kollega.
3a. Selvstendig kunne rettferdiggjøre en bildediagnostisk undersøkelse avhengig av spørsmålstillingen og informasjon i henvisningen.
3a. Selvstendig kunne velge riktig modalitet og protokoll i henhold til spørsmålsstillingen.
41.2 Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Teori
3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.
3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.
3a. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.
3a. Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning.
3b. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale.
3b. Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner mot gjennomføring innen MR.
3a. Ha god kunnskap om bildedanning innen ultralyd, inkludert valg av prober.
3a. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.
3b. Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd.
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.
3a. Ha kunnskap i hemodynamikk for tolkning av dopplerkurver i arterier og vener med ultralyd.
3a. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer for kontrastmidler innen radiologi.
3a. Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.
3a. Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.
3a. Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner.
3b. Kjenne til prinsipper for bildedanning og praktisk gjennomføring innen SPECT/PET CT.
3b. Kjenne til anvendelsesområder og mulige feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen SPECT/PET CT.
3a. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.
3a. Ha god kunnskap om generelle prinsipper for strålevern.
3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot personale.
3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot pasienter.
3a. Ha god kunnskap om ALARA prinsippet generelt og strålevern hos barn spesielt.
3a. Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for pasientrådgiving knyttet til uhell med røntgenstråler.
41.3 Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Ferdigheter
RAD-042RAD-043RAD-044
3a. Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon.
3a. Selvstendig kunne håndtere strålevern på røntgenlab.
3b. Selvstendig kunne håndtere strålevern på intervensjonsrøntgenlab.
3a. Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.
3a. Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.
3a. Ha god kunnskap om abdominale akutte tilstander ved relevante undersøkelser.
3a. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
3b. Ha god kunnskap om klinisk presentasjon og forløp av vanlige og mer sjeldne sykdommer i abdomen og prinsippet for behandling av disse.
3b. Ha god kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
3a. Ha kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.
3b. Ha god kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.
3a. Ha kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.
3b. Ha god kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.
3a. Ha kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.
3b. Ha god kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.
3a. Ha god kunnskap om etiologi og funn ved kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon.
3a. Ha kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.
3b. Ha god kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.
3a. Ha kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.
3b. Ha god kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.
3a. Ha kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner.
3b. Ha god kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. Ha god kunnskap om prinsippene bak perfusjonsavbildning for sykdommer i abdomen.
3a. Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
3b. Ha god kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
3a. Ha kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.
3b. Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.
3a. Ha god kunnskap om og kunne forklare behovet for å ha protokoller for både CT og MR på bakgrunn av metodenes ulike diagnostiske egenskaper og begrensninger.
3a. Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.
3a. Ha god kunnskap om patologi i thorax.
3b. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved interstitielle og alveolære lungesykdommer, luftveissykdommer og obstruktive lungesykdommer på røntgen og CT.
3a. Selvstendig kunne anbefale oppfølging av solitære og multiple nodulære fortetninger med tanke på benigne og maligne sykdommer.
3b. Ha kunnskap om thoraxsykdommer hos immunsupprimerte pasienter og pasienter med medfødte lungesykdommer.
3a. Ha god kunnskap om patologi i lungekar og diagnostisering av sykdommer på røntgen, CT, MR og nukleærmedisin.
3a. Ha god kunnskap om patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura.
3a. Ha god kunnskap om årsaker til lungeembolier og betydning av rask oppfølging.
3a. Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for og komplikasjoner av ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon.
3a. Ha god kunnskap om bruken av forskjellige protokoller på CT og MR.
3b. Selvstendig kunne foreslå riktig modalitet og tilgang for biopsier i thorax.
3b. Ha kjennskap til medfødte skjelettsykdommer og dysplasier.
3b. Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling.
3b. Ha god kunnskap om radiologiske funn ved bentumores og bløtvevssarkomer, herunder prinsipper for bildediagnostikk (valg av modalitet og protokoll).
3a. Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum.
3a. Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese.
3a. Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av muskel og senerupturer.
3b. Ha god kunnskap om hvordan revmatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon manifesterer seg radiologisk i muskel-/skjelettsystemet.
3a. Ha god kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet.
3b. Ha kjennskap om artrografier og grunnleggende prinsipper for tolkning, inkludert indikasjoner.
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, deres begrensninger og bruk av kontrast for å vurdere sykdommer i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander, herunder infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander.
3b. Ha god kunnskap om de vanligste hvit substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om de vanligste benigne og maligne tumores, samt diffuse maligne tilstander i sentralnervesystemet.
3b. Ha god kunnskap om postoperativ utvikling og komplikasjoner ved tumores i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om post kjemo- og stråleforandringer ved tumores i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om aldersrelaterte endringer i sentralnervesystemet.
3a. Ha god kunnskap om traumatiske skader i sentralnervesystemet.
3b. Ha god kunnskap om de vanligste infeksiøse tilstander. Ha god kunnskap om komplikasjoner etter infeksiøse tilstander.
3b. Ha kjennskap til nukleærmedisin, inkludert PET ved sykdommer i sentralnervesystemet.
3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor.
3b. Kunne tolke CT perfusjonskart under supervisjon.
3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.
3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning og tumor.
3b. Kunne tolke MR perfusjon av caput under supervisjon.
3b. Kunne tolke MR spektroskopi av caput under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.
3a. Selvstendig kunne tolke CT og MR Angiografi av caput og collum ved vanligste problemstillinger som aneurysmer, stenoser, disseksjon og karmalformasjoner.
3a. Selvstendig kunne tolke CT columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.
3b. Ha kjennskap til CT myelografi ved prolaps og spinalstenose.
3a. Selvstendig kunne tolke MR ved prolaps og degenerative tilstander.
3b. Selvstendig kunne tolke MR columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.
3b. Ha kjennskap til konvensjonell angiografi av caput og halskar ved de vanligste tilstandene som stenoser og aneurysmer.
3b. Ha kjennskap til agonal arcografi og selektiv agonal angiografi.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen columna ved de vanligste problemstillinger som fraktur, degenerative tilstander, tumor, infeksjon, misdannelser og skoliose.
3b. Ha kjennskap til nevrovaskulære intervensjoner.
41.14 Barneradiologi – Teori
RAD-197Ha god kunnskap om områder der barn skiller seg mest fra voksne.RAD-198RAD-199RAD-200Vurdere risiko ved bruk av ioniserende stråling opp mot diagnostisk nytte.RAD-201RAD-202RAD-203RAD-204RAD-205Ha kunnskap om plassering av kateter via navlevene/-arterie.RAD-206Ha god kunnskap om avdelingens prosedyre for reponering av invaginat.RAD-207RAD-208RAD-209RAD-210Ha kunnskap om vurdering av skjelettalder for vurdering av barns vekstpotensiale.RAD-211Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn.Ha god kunnskap om plassering av intravasale katetre, dren, sonder og trachealtuber i thorax.RAD-212RAD-213RAD-214
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi og normalvarianter hos barn, samt ulike stadier av utvikling og vekst, slik de fremstår på ulike radiologiske modaliteter.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å skape et barnevennlig miljø.
3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av de vanligste sykdommer hos barn, deres kliniske presentasjon og tilhørende radiologiske funn.
3a. Ha god kunnskap om indikasjoner for UL, røntgen, CT og MR hos barn.
3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved vanlige og/eller alvorlige nevrologiske tilstander hos barn.
3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved nevrologiske tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant blødninger, leukomalaci og asfyksi.
3b. Ha kunnskap om radiologisk utredning av hydrocephalus, craniosynostoser og hyppige medfødte tilstander.
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av aksidentell og ikke-aksidentell hodeskade hos barn.
3b. Ha god kunnskap om akutte abdominale tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant nekrotiserende enterocolitt, malrotasjon, tarmobstruksjon, pylorusstenose og hernier.
3b. Ha god kunnskap om abdominale tilstander hos eldre barn, deriblant invaginasjon, appendicitt, inflammatorisk tarmsykdom, tumores og medfødte tilstander.
3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i urinveier hos barn, deriblant infeksjoner, hydronefrose, svulster, stein og medfødte tilstander.
3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i skrotum hos barn, deriblant torsjon av testis og appendix testis, infeksjon, hydrocele og hernier.
3a. Kjenne til transabdominal ultralyd av genitalia interna hos jenter.
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av vanlige barneortopediske tilstander, herunder skolioser, anisomeli, avaskulære nekroser, artritt, vanlige medfødte misdannelser, osteomyelitt, hofteleddsdysplasi, epifysiolyse og traumer.
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos premature.
3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved vanlige tilstander på hals.
3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning ved barnemishandling.
3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved onkologiske tilstander hos barn.
41.15 Barneradiologi – Ferdigheter
RAD-215RAD-216RAD-217RAD-218RAD-219RAD-220RAD-221Under supervisjon kunne utføre ultralyd av thymus eller lesjoner i thoraxveggen.RAD-222RAD-223RAD-224RAD-225RAD-226RAD-227RAD-228RAD-229RAD-230RAD-231RAD-232RAD-233RAD-234RAD-235RAD-236RAD-237RAD-238RAD-239RAD-240RAD-241
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn med vurdering av væskerom og intracraniell blødning.
3b. Selvstendig kunne tolke CT caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
3b. Under supervisjon kunne tolke MR caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
3b. Under supervisjon kunne tolke MR columna av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av nyfødte og under supervisjon kunne tolke røntgen thorax av premature.
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av større barn.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd thorax med fokus på væske i pleura eller pericard.
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke CT thorax.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR-thorax.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av collum hos barn.
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT hals hos barn.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR hals hos barn.
3b. Selvstendig kunne tolke røntgen oversikt abdomen hos barn, herunder kjenne indikasjon for undersøkelsen.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd abdomen hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre ØVD med tanke på malrotasjon.
3b. Under supervisjon kunne utføre røntgen kolon med kontrast, spesielt ved lav neonatal obstruksjon.
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT abdomen/bekken hos barn.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR abdomen/bekken hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med spørsmål om invaginasjon.
3b. Ha kjennskap til reponering av invaginasjon.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-urinveier hos barn.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-scrotum hos barn.
3b. Under supervisjon kunne utføre transabdominal UL-genitalia internae hos jenter.
3a. Under supervisjon kunne utføre miksjonscystografi/-uretragrafi.
3b. Selvstendig kunne tolke røntgen av skjelett og ledd hos barn.
3b. Selvstendig kunne skille normalanatomi fra patologi ved skjelett i vekst og gjenkjenne inflammasjonstegn ved ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn.
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn.
3a. Selvstendig kunne tolke pelvimetri med røntgen, CT eller MR.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL med doppler av nyre- og urinveier.
3b. Ha kjennskap til UL av binyrer.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL scrotum/testis.
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke transabdominal UL bekken.
3a. Selvstendig kunne tolke CT nyre- og urinveier.
3a. Selvstendig kunne tolke CT binyrer.
3a. Selvstendig kunne tolke CT kvinnelige og mannlige genitalier.
3a. Ha kjennskap til MR urinveier.
3b. Ha kjennskap til MR kvinnelige genitalia.
3b. Ha kjennskap til MR mannlige genitalia (hovedfokus prostata).
3b. Selvstendig kunne håndtere antegrad/retrograd pyelografi.
3b. Ha kjennskap til og deltatt ved miksjonscystografi.
3b. Ha kjennskap til urethracystografi.
3b. Selvstendig kunne utføre UL-veiledet nyrebiopsi.
3b. Kunne utføre anleggelse av nefrostomi under supervisjon.
3b. Ha kjennskap til antegrad innleggelse av ureterstent.
41.18 Onkologisk radiologi – Teori
RAD-277RAD-278RAD-279RAD-280Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, responsevalueringsverktøyRAD-281RAD-282RAD-283
3b. Ha god kunnskap om diagnostisering av, utfra anvendte modaliteter, de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.
3b. Ha kunnskap om vekstmønster, samt spredningsmønster, for de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.
3b. Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensning av CT, MR, kontrastforsterket ultralyd og PET-CT/PET-MR i diagnostisering av cancersykdommer.
3b. Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, stadieinndeling; TNM.
3b. Ha kunnskap om bildediagnostisk utseende av forventet virkningsmønster og de vanligste komplikasjoner av onkologiske behandlinger.
3b. Ha kunnskap om behandlingsmuligheter, og nytten av utredning også i palliativ fase, herunder stråleterapi, radiofrekvensbehandling og stenting for smertelindring og symptomreduksjon.
3a. Ha god kunnskap om utredning av, og bildediagnostisk utseende for, tilstander som kan kreve øyeblikkelig eller halv-øyeblikkelig behandling.
41.19 Onkologisk radiologi – Ferdigheter
RAD-284
3b. Selvstendig kunne anvende vanligste og gjeldende responsevalueringskriterier og formidle resultatet, tilpasset forventning fra onkologisk avdeling.
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion.
3a. Ha god kunnskap om de vanligste medfødte tilstander/lesjoner i hode og halsregion.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, og bruken av kontrast for å diagnostisere sykdommer i hode -og halsregion.
3b. Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og orbita, inkludert traume, fremmedlegemer, inflammatoriske tilstander og tumores.
3a. Ha kunnskap om funn ved sykdommer og unormal funksjon i kjeveleddet.
3b. Ha god kunnskap om de vanligste sykdommer i tinningben, inklusive otosklerose og cholesteatom.
3b. Ha god kunnskap om funn ved infeksjon og tumores i bihuler, larynx, pharynx, munnhule og ansikt.
3b. Ha god kunnskap om funn ved sykdommer i glandula thyreoidea, paratyreoidea og spyttkjertler.
3b. Ha god kunnskap om bruken av ultralydveiledet punksjon av lymfeknuter og glandula thyreoidea.
3b. Ha kunnskap om bruken av nuklærmedisinske undersøkelser i glandula thyroidea utredning.
41.21 Øre-nese-hals og øye – Ferdigheter
RAD-295RAD-296RAD-297RAD-298RAD-299RAD-300
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd collum, inklusive glandula thyreoidea, paratyreoidea, lymfeknuter og spyttkjertler.
3a. Kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals.
3b. Kunne tolke MR orbita, tinningben, ansikt og hals under supervisjon.
3b. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi/biopsi hals samt ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi av glandula thyreoidea.
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke røntgen hypopharynx.
41.22 Mammaradiologi – Teori
RAD-301RAD-302Ha kjennskap til fordeler og ulemper ved screeningprogrammet.RAD-303RAD-304Ha kjennskap til indikasjon for mammografi, ultralyd og MR.RAD-305
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi, samt endringer ved aldring av bryst og axiller. Ha kjennskap til de vanligste normalvarianter og abnormaliteter i bryst og axille.
3a. Ha kjennskap til screeningprogrammets oppbygging.
3a. Ha kjennskap til de vanligste benigne og maligne sykdommer i bryst og deres kliniske relevans.
3a. Ha kjennskap til bildedannelse ved mammografi, ultralyd og MR.
3a. Ha kunnskap om hvordan utføre cytologisk og histologisk prøvetagning, samt drenasje av cyster og abscess.
41.23 Mammaradiologi – Ferdigheter
RAD-306Selvstendig kunne gjenkjenne på ultralyd, tilstander som i utseende ikke er unike for bryst, som cyster, abscesser og inflammasjonsforandringer.
3a. Under supervisjon kunne tolke mammografi og utføre ultralyd mammae.
41.24 Traume-/akuttradiologi – Generell traumeradiologi – Teori
RAD-307RAD-308RAD-309
3a. Ha god kunnskap om funn ved traume og sekvele etter traume.
3a. Ha god kunnskap om traumeutredning på røntgen, CT og MR.
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for FAST-Ultralyd.
41.25 Traume-/akuttradiologi – Abdominal radiologi – Teori
RAD-310RAD-311RAD-312
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av intra og retroperitoneale blødninger, og intra- og ekstraperitoneal fri luft.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkym- og tarmskader.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av aktiv blødning og hypoperfusjons kompleks.
41.26 Traume-/akuttradiologi – Uroradiologi – Teori
RAD-313RAD-314RAD-315RAD-316
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av nyreskader.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av ureter, blære og urethraskader.
3b. Ha kunnskap om diagnostikk av testis/skrotum og penile traumer.
3b. Ha kunnskap om diagnostikk av cervico-vaginale traumer.
41.27 Traume-/akuttradiologi – Muskel-skjelett radiologi – Teori
RAD-317
3a. Ha god kunnskap om bildeutredning av muskel-skjelettsystemet ved hardt skadede pasienter, inkludert valg av beste modalitet.
41.28 Traume-/akuttradiologi – Thorax/Kar radiologi – Teori
RAD-318RAD-319RAD-320RAD-321
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av pneumothorax og pneumo-mediastinum.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av mediastinal blødning, tracheobronkial skade, hjertekontusjon og aortaruptur.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner, lacerasjoner, øsofagusskader og diafragmarupturer.
3a. Ha god kunnskap om vurdering av akutt blødning fra kar i thorax/abdomen/bekken og parenkymatøse organer etter traume.
41.29 Traume-/akuttradiologi – Nevroradiologi, øye- og ØNH radiologi – Teori
RAD-322RAD-323RAD-324RAD-325
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skalle og skallebasisfrakturer samt ansiktsfrakturer.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av subdural, epidural og sub-arachnoidale blødninger.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkymskader og dyp axonal skade.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skader på bihuler og larynx, pharynx og munnhule.
41.30 Traume-/akuttradiologi – Barneradiologi – Teori
RAD-326RAD-327RAD-328RAD-329RAD-330
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av hodetraumer, nakkefrakturer og pseudoluksasjoner hos barn.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner og -lacerasjoner hos barn.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av luftlekkasjer hos barn.
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av abdominale traumer og tarmskader hos barn.
3a. Ha god kunnskap om hypoperfusjonstegn.
41.31 Traumeradiologi – Ferdigheter
RAD-331RAD-332RAD-333RAD-334RAD-335
3a. Selvstendig kunne utføre FAST Ultralyd.
3b. Selvstendig kunne utføre urethragrafi.
3a. Selvstendig kunne velge rett modalitet og protokoll for evaluering av akutt syke/multitraume.
3a. Selvstendig kunne bedømme bildekvalitet og relevans ved akutt syke/multitraume.
3a. Selvstendig kunne bedømme leie av katetre/annet relevant medisinsk teknisk utstyr.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser av preparater fra de sentrale organsystemer innenfor faget.
Beherske bruk av maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av ulike typer preparater.
Selvstendig kunne behandle fiksert og ufiksert vev på en adekvat måte med henblikk på videre håndtering/undersøkelser.
Ha god kunnskap om histologisk prepareringsteknikk, herunder fremstilling av frysesnitt.
Selvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bryst og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere ikke-neoplastiske forandringer i bryst.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier i bryst.
Selvstendig kunne diagnostisere premaligne og maligne epiteliale neoplasier i bryst, herunder klassifikasjon, malignitetsgradering, relevante prognostiske og prediktive faktorer og vaktpostlymfeknutediagnostikk.
Selvstendig kunne diagnostisere benigne og maligne fibroepiteliale neoplasier i bryst.
Under supervisjon kunne diagnostisere benigne og maligne stromale neoplasier i bryst.
Ha kjennskap til metastaser i bryst.
Ha kjennskap til sjeldne ikke-epiteliale maligne neoplasier i bryst.
42.4 Bein og ledd
PAT-029PAT-030PAT-031PAT-032
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bein og ledd og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer i ben og ledd.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere skjelettmetastaser.
Ha kjennskap til benigne og maligne ben- og bruskneoplasier.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer og tilstander i lunger, bronkier og pleura og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne tilstander i lunge og pleura, inkludert metastaser.
Selvstendig kunne diagnostisere infarkt i lunge og pleura.
Selvstendig kunne diagnostisere granulomatøs betennelse i lunge og pleura og diskutere aktuelle differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier inkludert metastaser.
Ha kjennskap til klassifikasjon av interstitiell lungesykdom og de ulike reaksjonsmønstrene ved de vanligste formene for interstitiell pneumoni.
Ha kjennskap til avleiringssykdommer og pneumokonioser.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende vaskulittene.
Ha kjennskap til akutte lungeskader.
Ha kjennskap til arbeidsrelaterte lungesykdommer.
Selvstendig kunne diagnostisere tilstander som ofte sees ved obduksjon.
42.7 Munnhule og øre, nese og hals
PAT-057PAT-058PAT-059PAT-060PAT-061PAT-062PAT-063
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i munnhulen og øre-, nese-, halsregionen og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier utgått fra slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals, herunder relevant virusdiagnostikk.
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende spyttkjertelneoplasier.
Ha kjennskap til hyppigst forekommende odontogene cyster.
Ha kjennskap til sjeldne typer neoplasier inkludert odontogene neoplasier.
Ha kjennskap til utviklingsavvik/misdannelser som ektopisk vev og halscyster.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i uterus.
Selvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet.
Under supervisjon kunne diagnostisere de viktigste variantene av andre neoplasier i kvinnelig genitalia, herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier.
Ha kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia.
42.13 Placenta med fosterhinne og navlesnor
PAT-118Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste forandringer i placenta, fosterhinner og navlesnor.PAT-119PAT-120
Ha kjennskap til placentas normale utvikling og funksjon, samt hvordan fysiologi og patofysiologi hos mor og foster/barn påvirker placenta.
Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser i placenta, fosterhinner og navlesnor, og relatere dette til tilstander hos mor og foster/barn.
Ha kjennskap til trofoblastsykdom, herunder mola og choriokarsinom.
42.14 Binyre
PAT-121PAT-122PAT-123PAT-124PAT-125
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i binyrer og kjenne til relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere atrofi og hyperplasi i binyre.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne binyrebark- og binyremargneoplasier.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere metastaser i binyre.
Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i binyre.
42.15 Thyreoidea og parathyreoidea
PAT-126PAT-127PAT-128PAT-129PAT-130PAT-131PAT-132
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i thyreoidea og parathyroidea og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende thyreoiditter.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende årsaker til struma.
Selvstendig kunne diagnostisere follikulært adenom og de hyppigste maligne neoplasier i thyreoidea.
Selvstendig kunne diagnostisere hyperplasier og adenomer i parathyreoidea.
Ha kjennskap til sjeldnere varianter av thyreoiditter.
Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i parathyreoidea.
Ha god kunnskap om normal biologi og histologi i lymfoid og hematopoietisk vev, og selvstendig kunne diagnostisere benigne og reaktive tilstander samt hovedgrupper av maligne sykdommer.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forkommende infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lymfeknute/lymfoid vev/beinmarg, herunder granulomatøse forandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere benign lymfoid hyperplasi og identifisere lymfom og plasmacelleneoplasi.
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til lymfoide organer.
Ha kjennskap til subklassifisering av de hyppigst forekommende lymfomer og leukemier.
Ha kjennskap til molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk.
Ha kjennskap til subklassifikasjon av sjeldne lymfomer og leukemier.
Ha kjennskap til reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg.
42.18 Hjerte- og karsystemet
PAT-151PAT-152PAT-153PAT-154PAT-155PAT-156
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hjerte- og karsystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.
Selvstendig kunne diagnostisere hjertesykdom ved obduksjon, herunder iskemisk hjertesykdom, kardiomyopatier og inflammatoriske/infeksiøse tilstander.
Ha kjennskap til klaffesykdom og hjertemisdannelser.
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende vaskulitter, herunder arteritt.
Selvstendig kunne diagnostisere og bedømme grad av aterosklerose.
Ha kjennskap til benigne og maligne neoplasier i hjertet, herunder metastaser og kunne diagnostisere disse under supervisjon.
42.19 Øye
PAT-157PAT-158
Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og relevante differensialdiagnoser.
Ha kunnskap om intraokulære svulster, herunder melanom og retinoblastom.
42.20 Cervix og vaginalcytologi
PAT-159PAT-160PAT-161PAT-162PAT-163PAT-164PAT-165
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre cervixcytologisk diagnostikk.
Selvstendig kunne vurdere en cytologisk prøve fra cervix og vagina, herunder vurdere representativitet og egnethet.
Selvstendig kunne diagnostisere en normal cytologisk prøve fra cervix og vagina med sykliske og postmenopausale forandringer.
Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer i cytologisk prøve fra cervix og vagina.
Selvstendig kunne diagnostisere suspekte forandringer, herunder ASC-US, ASC-H og AGUS.
Selvstendig kunne diagnostisere lavgradige og høygradige celleforandringer, herunder LSIL, HSIL og AIS samt inkorporering av Humant Papilloma Virus (HPV)-resultat i henhold til gjeldende nasjonalt screeningsprogram.
Selvstendig kunne diagnostisere maligne neoplasier i vagina og cervix.
42.21 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi
PAT-166PAT-167PAT-168PAT-169PAT-170PAT-171PAT-172
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi.
Ha god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet.
Ha kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver.
Selvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli.
Selvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver.
Selvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea.
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende tilstandene fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst-, bein- og bløtdelssvulster.
42.22 Obduksjoner
PAT-173Selvstendig kunne utforme en obduksjonsrapport og formidle resultatet på en hensiktsmessig og meningsfull måte for rekvirenten.PAT-174PAT-175PAT-176PAT-177PAT-178PAT-179PAT-180PAT-181PAT-182PAT-183
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre voksenobduksjon, inkludert patologisk undersøkelse av hjernen, herunder likåpning, organuttak og organdisseksjon.
Ha god kunnskap om gjeldende lover og forskrifter for håndtering av dødsfall og obduksjonsvirksomhet, herunder krav til informasjon og samtykke, bruk og oppbevaring av biologisk materiale tatt ut ved obduksjon og meldeplikter ved mulig unaturlige dødsfall.
Ha god kunnskap om legeerklæring om dødsfall (dødsattest) og oppbyggingen av denne, herunder ha kjennskap til forskjellen mellom dødsårsak og dødsmåte.
Ha god kunnskap om aktuelle meldeplikter, herunder ved smittsomme sykdommer (MSIS) og legemiddelbivirkninger (RELIS).
Selvstendig kunne gi råd til klinikere i og utenfor sykehus med hensyn til behov for obduksjon, meldeplikt og rutiner for rekvisisjon.
Selvstendig kunne evaluere en klinisk journal og oppsummere informasjonen slik at denne kan danne grunnlag for vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon.
Ha kunnskap om spesielle teknikker som anvendes ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner.
Ha kjennskap til indikasjoner for, og fremgangsmåte ved, ulike typer tilleggsundersøkelser ved obduksjon.
Ha kjennskap til prinsippforskjeller mellom rettsmedisinske og medisinske obduksjoner, og ha kjennskap til vurdering av dødstegn for dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (utvendig og innvendig).
Ha kjennskap til rettspatologisk sakkyndighetserklæring, samt ha kjennskap til den sakkyndiges rolle i retten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og dennes funksjon.
Ha kunnskap om barne- og fosterobduksjon, og kjennskap til prinsippene for gjennomføring av fosterobduksjon samt kjenne til de hyppigst forekommende misdannelser og årsaker til intrauterin fosterdød.
42.23 Molekylærpatologi
PAT-184PAT-185PAT-186
Ha oppdatert kunnskap om anvendelse, tolkning og klinisk betydning av molekylære analyser i diagnostikk av ulike neoplasier.
Under supervisjon kunne formulere en skriftlig rapport med molekylærpatologiske funn.
Ha kjennskap til ulike molekylærgenetiske metoder som brukes i rutinediagnostikk.
Selvstendig kunne motta, utrede, diagnostisere, planlegge, gjennomføre, avslutte, sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter i allmenpsykiatrisk poliklinikk.
Selvstendig kunne gjennomføre tilsyn på pasienter innlagt på somatisk avdeling, vurdere pasientens psykiske helse, inkludert somatiske faktorer og deres betydning for psykiatrisk problemstilling, foreslå tiltak og gi tilbakemelding til henviser.
Ha kunnskap om hvordan personlighetstrekk og somatisk og psykiatrisk samsykelighet påvirker og utfordrer utredning, diagnostisering og behandling.
43.2 Diagnostikk
VOP-007VOP-008VOP-009VOP-010VOP-011
Selvstendig kunne anvende relevante strukturerte diagnostiske intervjuverktøy.
Selvstendig kunne anvende relevante psykometriske kartleggingsverktøy.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til og forstå klinisk betydning av MR caput, CT caput og EEG.
Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultat som ledd i utredning, behandling og oppfølging.
Ha kunnskap om psykologiske spesialundersøkelser/tester og kunne anvende resultatene i behandlingsforløp.
43.3 Somatisk differensialdiagnostikk
VOP-012VOP-013VOP-014
Selvstendig kunne vurdere somatisk undersøkelse og differensialdiagnostikk hos pasienter henvist til psykisk helsevern.
Selvstendig kunne følge opp igangsatt somatisk behandling og ivareta komorbiditetsproblematikk hos pasienter i psykisk helsevern.
Ha kunnskap om, forstå konsekvensen av og selvstendig kunne håndtere somatiske helseutfordringer for pasienter med spesifikke psykiske lidelser, samt tilby relevante livsstilsintervensjoner.
43.4 Biologisk behandling av psykiske lidelser
VOP-015Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.VOP-016Selvstendig kunne monitorere effekt og bivirkninger.VOP-017
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.
Selvstendig kunne utrede behov for, tilrettelegge for og utføre elektrostimulerende behandling (ECT), og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kjennskap til andre biologiske metoder.
43.5 Psykoterapeutisk behandling
VOP-018Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.VOP-019VOP-020VOP-021VOP-022
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet.
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individuell-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.
Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser.
Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder overfor pasienter og pårørende.
43.6 Sosiale behandlingstiltak
VOP-023VOP-024VOP-025
Ha god kunnskap om betydningen av sosiale forhold for sykdomsforløp (forebygging, behandling og rehabilitering), og kunne oppta relevant sosial anamnese inkludert sosioøkonomiske forhold, familie og nettverk.
Ha kjennskap til og kunne ta initiativ til nødvendige sosiale intervensjoner og bidra til samhandling med andre helse- og sosialinstanser, herunder primær helse- og sosialtjeneste, arbeid, bolig, utdanning, barnevern og politi.
Ha god kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å møte pasienter på deres arenaer.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne ta ansvar for og bidra til aktiv rehabilitering av pasienter med psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med rusutløste psykoser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer som gir mistanke om bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med alvorlig affektiv lidelse med psykose, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med personlighetsforstyrrelser i alle faser av behandlingsforløpet, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med stress- og traumerelaterte lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med somatoforme lidelser.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle voksne pasienter med ADHD, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle utviklingsforstyrrelser hos voksne pasienter, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kjennskap til psykiske lidelser hos voksne pasienter med psykisk utviklingshemming.
Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med demens, og i dette sikre pasientens samvalg.
Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander, herunder eldre med angst, psykose og depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kunnskap om medikamentelle og andre spesifikke utfordringer hos alderspsykiatriske pasienter, inkludert medikamentinteraksjoner og somatiske forhold.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter som trenger avrusing og abstinensbehandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
Ha kunnskap om legemiddelassistert rehabilitering.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, herunder pasienter på legemiddelbasert rehabilitering, og i dette sikre pasientens samvalg.
Beherske differensialdiagnostisk utredning og behandling av ulike spesifikke lidelser og/eller tilstander hos voksne pasienter knyttet til transkulturelle problemstillinger, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn og psykiske lidelser, og ha kunnskap om hvordan kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.
Ha kjennskap til psykiatriske følgetilstander hos asylsøkere og flyktninger eksponert for krig, tortur og andre brudd på menneskerettighetene.
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og håndtere suicidfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av voldsrisiko ved hjelp av anerkjent kartleggingsverktøy og håndtere økt voldsrisiko hos pasienter med ulike psykiske lidelser.
Ha god kunnskap innenfor et valgfritt fagområde.
43.8 Annen spesifikk kompetanse – Juridisk arbeid
VOP-054VOP-055VOP-056VOP-057VOP-058VOP-059
Selvstendig kunne reflektere over og forvalte etiske aspekter i anvendelsen av psykisk helsevernloven.
Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven.
Selvstendig kunne utferdige uttalelser til kontrollkommisjonen i klagesaker, inkludert fremlegging/presentasjon.
Ha kjennskap til rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid og gjeldende lovverk.
Ha kunnskap om spesielle forhold knyttet til oppfølging av pasienter med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.
Ha kunnskap om nødrett.
43.9 Annen spesifikk kompetanse – Kommunikasjon og undervisning
VOP-060VOP-061VOP-062VOP-063
Selvstendig kunne utføre ulike typer samtaler i undersøkelses- og behandlingsøyemed ved hjelp av tolk.
Selvstendig kunne disponere og styre en pasientsamtale/pårørendesamtale.
Selvstendig kunne rapportere en klinisk psykiatrisk problemstilling fokusert, kort og strukturert til kollegaer eller til andre samarbeidspartnere.
Selvstendig kunne bidra til kompetanseoverføring og veiledning av helse- og omsorgspersonell i primærhelsetjenesten.
43.10 Annen spesifikk kompetanse – Samarbeid
VOP-064VOP-065VOP-066VOP-067VOP-068VOP-069
Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser som førstelinjen, politi, barnevern, NAV og andre vedrørende enkeltpasienter.
Ha kunnskap om og anerkjenne andre profesjoners kompetanse og selvstendig kunne delta i et gjensidig samarbeid om enkeltpasienter, samt selvstendig kunne bidra og delta aktivt i forskjellige typer teamarbeid og tverrfaglig samarbeid.
Selvstendig kunne utforme spesialisterklæringer til offentlig trygde- og sosialvesen, samt redegjørelse til tilsynsmyndigheter og Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Selvstendig kunne samarbeide med pårørende om utredning, behandlingsvalg og behandlingsforløp.
Ha kunnskap om konflikthåndtering og -løsning overfor interne og eksterne samarbeidspartnere.
Selvstendig kunne kartlegge og følge opp barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom.
43.11 Annen spesifikk kompetanse – Helsefremmende arbeid og sosialpsykiatri
VOP-070VOP-071VOP-072VOP-073
Selvstendig kunne utarbeide og gjennomføre undervisning/generell informasjon om psykiske lidelser hos voksne i et forebyggende folkeopplysningsperspektiv.
Ha kjennskap til relevante internasjonale konvensjoner og traktater og mulige konsekvenser av brudd på menneskerettigheter for psykisk helse i den voksne befolkningen og for den enkelte.
Ha kjennskap til utfordringer og problemstillinger innenfor mental helse i et globalt perspektiv.
Ha kunnskap om særlige forhold og utfordringer for barn av psykisk syke.
43.12 Annen spesifikk kompetanse – Ledelse og administrasjon
VOP-074VOP-075VOP-076VOP-077VOP-078
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.
Ha kjennskap til organisering og ressurser på kommunalt nivå og hos andre samarbeidspartnere innen psykisk helse-området.
Ha kjennskap til hvordan nasjonale særtrekk og lokale forutsetninger kan gi variasjon i behandlingstilnærminger, både ønsket og uønsket.
Selvstendig kunne lede tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid om enkeltpasienter.
Selvstendig kunne reflektere og forvalte sin faglighet i overensstemmelse med lovgivning, profesjonsetikk, personlig integritet, rolleforståelse og eget verdigrunnlag.
43.13 Akademisk kompetanse
VOP-079VOP-080VOP-081VOP-082
Ha kunnskap om relevante fagområder og forskning fra tilstøtende akademiske fag som psykologi, sosiologi og filosofi.
Ha kjennskap til forskningsetiske problemstillinger rundt forskning på pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern og/eller manglende samtykkekompetanse.
Ha kunnskap om hvordan sosiokulturelle forhold har betydning for anvendelsen av forskningsresultater, planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjekter.
Ha god kunnskap om fagets vitenskapsteoretiske grunnlag inkludert fagets historie, forståelsesmodeller, behandlingstilnærminger og fagkritikk.
Selvstendig kunne foreta en helhetlig vurdering av en revmatisk pasients helse- og sykdomssituasjon.
Ha god kunnskap om egnede modaliteter for bildediagnostisk utredning av revmatisk sykdom: CT, MR, PET og andre modaliteter.
44.2 Inflammatoriske artrittsykdommer
REV-006REV-007REV-008Ha god kunnskap om typisk klinisk bilde for de enkelte sykdommene og gjeldende klassifisering.REV-009REV-010REV-011Selvstendig kunne vurdere inflammatoriske, degenerative og andre strukturelle forandringer.REV-012Selvstendig kunne sikre adekvat prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.REV-013Selvstendig kunne tolke svar på relevante laboratorieundersøkelser.REV-014Selvstendig kunne velge egnet modalitet, herunder røntgen, CT, MR, PET, skjelettscintigrafi og andre metoder ved revmatisk sykdom.REV-015Ha god kunnskap om aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale behandlingsretningslinjer for revmatoid artritt, psoriasisartritt og aksial spondylartritt.REV-016REV-017REV-018REV-019REV-020
Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for RA, psoriasisartritt, aksial og perifer spondylartritt, herunder ankyloserende spondylitt.
Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose ved palindrom revmatisme, Stills sykdom, RS3PE, IBD-relatert artritt, reaktiv artritt.
Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk og differensialdiagnoser ved artrittsykdommene, herunder:
de inflammatoriske revmatiske artrittsykdommene
infeksiøs artritt
krystallartritt
paramalign artritt
artritter sekundært til infeksjon
artritter ved systemiske bindevevssykdom mv.
Beherske opptak av en målrettet revmatologisk anamnese basert på klinisk presentasjon, inkludert typiske symptomer ved inflammatoriske smerter, relevante symptomer fra andre organsystemer og komorbiditeter relevant for diagnostikk og videre behandling.
Selvstendig kunne planlegge og utføre målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av ledd, rygg og andre relevante organsystemer, inkludert perifer nevrologisk undersøkelse og kartlegging av ekstraartikulære manifestasjoner.
Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av ledd, sener og tilgrensende strukturer med standardprojeksjoner.
Beherske aspirasjon og videre diagnostikk av leddvæske, herunder selvstendig kunne mikroskopere og vurdere tilstedeværelse av celler og krystaller.
Ha god kunnskap om diagnostiske undersøkelser for revmatologiske sykdommer, herunder immunologiske undersøkelser relevant for artrittsykdommer.
Ha god kunnskap om indikasjon for bildediagnostisk utredning av perifere ledd, columna og andre organmanifestasjoner.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling av inflammatorisk revmatiske artrittsykdommer.
Beherske kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av revmatologisk sykdomsaktivitet og/eller organskade.
Beherske opptak av målrettet revmatologisk anamnese av pasienter med etablert sykdom med fokus på tidligere behandling, årsaker til endringer i tidligere behandlingsregimer og kompliserende komorbiditeter.
Beherske behandling av pasienter som ikke har respondert på konvensjonell behandling, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.
Selvstendig kunne utføre punksjon, aspirasjon og injeksjon av fingerledd, håndledd, albue, skulder, hofte, kne, ankel og tåledd.
Selvstendig kunne utføre punksjon, aspirasjon og injeksjon av seneskjeder og bursae.
REV-021REV-022REV-023REV-024REV-041REV-025REV-026REV-027REV-028REV-029REV-030REV-031REV-032REV-033Beherske målstyrt behandling.Beherske behandling av non-responder på konvensjonell behandling og bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon.
Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer, herunder:
Ha god kunnskap om kliniske bilder, herunder atypiske kliniske bilder, samt differensialdiagnostikk/diagnoser ved mistenkt systemisk bindevevssykdom.
Selvstendig kunne identifisere kliniske revmatologiske problemstillinger og formulere tentativ diagnose og differensialdiagnoser ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
Beherske målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av organer relevant for bindevevssykdommer.
Kjenne til immunologiske teknikker og selvstendig kunne tolke resultatet av immunologiske prøver benyttet i diagnostikk av inflammatoriske revmatiske bindevevssykdommer.
Ha god kunnskap om metodene og tolkning av blodprøver, urinprøver, bildediagnostikk og organspesifikke vevsprøver relatert til inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
Beherske utførelse og tolkning av funn ved kapillærmikrosiopi.
Beherske urinmikroskopi og selvstendig kunne gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
Ha kunnskap om fysikk, grunnleggende teknikk og innstillinger ved ultralydundersøkelse, herunder av kar, ledd og store spyttkjertler.
Beherske diagnostikk og behandling av akutte og livstruende bindevevssykdommer.
Ha god kunnskap om organmanifestasjoner ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
Selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for inflammatorisk revmatiske bindevevssykdommer.
Selvstendig kunne starte behandling, planlegge og gjennomføre oppfølging, herunder fastsetting av behandlingsmål, ved nyoppståtte bindevevssykdommer.
Ha god kunnskap om evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak, nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger.
Ha god kunnskap om epidemiologi, patogenese, kliniske manifestasjoner, genetikk, behandlingsalternativer, potensielle komplikasjoner og prognose for sykdommene:
polymyalgia revmatika
Takayasus sykdom
kjempecellearteritt
polyarteritis nodosa
Kawasakis syndrom
Granulomatøs Polyangitt (GPA)
Eosinofil Granulomatøs Polyangitt EGPA)
Mikroskopisk Polyangitis (MPA)
IgA vaskulitt (Henoch Schönlein)
Kryoglobulin vaskulitt
annen immunkompleks vaskulitt (Goodpasture)
Mb.Bechets
uspesifisert nekrotiserende vaskulitter
Ha god kunnskap om ulike undergrupper av vaskulittsykdommer basert på ulike klassifikasjonskriterier, herunder kliniske og immunologiske kjennetegn.
Beherske planlegging og utførelse av målrettet revmatisk klinisk undersøkelse av relevante organ som ledd, øye, hud og indre organer.
Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk/diagnoser ved samtidige symptomer fra multiple organer/vev ved systemiske vaskulittsykdommer.
Beherske identifiseringen av klinisk relevante problemstillinger og formulere en prioritering av disse, inkludert forklaringer/begrunnelser for valg ved systemiske vaskulittsykdommer.
Ha god kunnskap om metodene for utredning av systemiske vaskulittsykdommer, deres symptomer og organmanifestasjoner, herunder ved hjelp av laboratorieprøver, bildediagnostikk, vevsprøver og andre organspesifikke undersøkelsesmetoder.
Beherske grunnleggende teknikk og tolkning av funn ved ultralydundersøkelse av kar.
Beherske klinisk klassifisering av vaskulittsykdommer etter gjeldende og anerkjente klassifikasjonskriterier og registrere informasjon i lokale, regionale eller nasjonale registre.
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske faresignaler og raskt prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander hos pasienter med systemisk vaskulittsykdom.
Ha god kunnskap om organmanifestasjoner i systemiske vaskulittsykdommer som har betydning for prognose, valg av behandling og samhandling med andre spesialiteter.
Selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for systemiske vaskulittsykdommer, inkludert fastsetting av behandlingsmål og målstyring av behandlingen.
Ha god kunnskap om ulike evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak i systemiske vaskulittsykdommer.
Beherske indikasjonene for bruk av ulike legemidler og kombinasjoner av legemidler i ulike faser av sykdomsforløpet i systemiske vaskulittsykdommer.
Beherske planlegging, gjennomføring og oppfølging av behandling ved vaskulittsykdommer.
Selvstendig kunne bruke kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av sykdomsaktivitet og/eller organskade inkludert bruk av relevante IKT- applikasjoner ved systemiske vaskulittsykdommer.
Selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med vaskulitt som ikke har respondert på konvensjonell behandling og kunne ta del i behandlingen av disse, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.
44.5 Barnerevmatologi
REV-053REV-054REV-055REV-056REV-057Under supervisjon kunne utføre en ultralydevaluering av ledd hos barn og unge og ha kunnskap om utførelse av ultralydveiledet leddinjeksjon på barn.REV-058Selvstendig kunne identifisere behov og anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å drive pasient- og pårørendeopplæring tilpasset pasientens alder.Ha god kunnskap om de psykososiale konsekvensene av å vokse opp med og leve med en kronisk revmatisk sykdom og ha kunnskap om mulighetene for tiltak.REV-059REV-060REV-061REV-062
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn og unge med revmatisk sykdom i samarbeid med relevant spesialist.
Ha gode kunnskaper om presenterende symptomer, funn og sykdomskarakteristika hos barn i ulik alder, og om forskjeller mellom revmatisk sykdom hos barn og liknende sykdommer hos voksne.
Ha kjennskap til de viktigste anti-revmatiske legemidlene hos barn og spesielle forhold ved legemiddelvalg og oppfølging av medisineringen hos barn.
Ha god kunnskap om de viktigste differensialdiagnostiske overveielser ved revmatisk sykdom hos barn i ulike aldre.
Ha god kunnskap om anatomiske forhold vedrørende ledd og sener hos barn i vekst.
Ha god kunnskap om betydningen av pasient- og pårørendeopplæring.
Ha god kunnskap om relevante nasjonale kompetansesentre og deres tilbud.
Ha kunnskap om vekstforstyrrelser hos barn med revmatiske sykdommer.
Beherske igangsetting og kontinuerlig behandling/oppfølging av voksne pasienter med juvenile revmatiske sykdommer.
Ha god kunnskap om utfordringer og muligheter for unge med revmatisk sykdom som går over til oppfølging i voksenrevmatologien.
44.6 Andre relevante tilstander
REV-063REV-064REV-065REV-066REV-068REV-069REV-070REV-071REV-072REV-073REV-074Selvstendig kunne gjenkjenne andre sykdomsmanifestasjoner ved sarkoidose og henvise til relevant spesialist.REV-075REV-076REV-077
Beherske diagnostisering av ikke-inflammatoriske ledd-, muskel- og skjelettsymptomer, og selvstendig kunne gi innledende behandling, herunder:
lumbago
isjias
karpaltunnelsyndrom
Bakers cyste
entesopatier
peritendinitt
kapsulitt i skulder
Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- og skjelettsystemet.
Beherske diagnostikk og behandling av degenerative leddsykdommer/artrose, med ultralyd og annen relevant bildediagnostikk, samt kjenne til kriterier for å henvise til annen relevant spesialist.
Selvstendig kunne igangsette medikamentell behandling ved artrose, og ha kunnskap om og kunne henvise til ikke-medikamentell behandling av artrose.
Beherske behandling og oppfølging av pasienter med krystallartritt, herunder urinsyregikt og kalsiumpyrofosfatartritt, inkludert pasienter med betydelig kompliserende komorbiditet.
Beherske utførelse av mikroskopi av leddvæske med tanke på undersøkelse for urinsyrekrystaller og chondorcalcinosekrystaller.
Beherske diagnostikk og behandling av kroniske ikke-inflammatoriske smertetilstander.
Selvstendig kunne diagnostisere fibromyalgi og gi behandlingsråd til primærhelsetjenesten.
Ha kunnskap om og under supervisjon bidra til diagnostikken ved regionalt smertesyndrom.
Ha god kunnskap om aktuell behandling av metabolske tilstander assosiert med revmatisk sykdom, herunder hemokromatose og andre beinsykdommer.
Selvstendig kunne gjenkjenne og igangsette diagnostikk og behandling ved Løfgrens syndrom.
Selvstendig kunne oppdage primærtumores i ledd og leddnære strukturer.
Ha god kunnskap om autoinflammatoriske sykdommer som kronisk residiverende multifokal aseptisk osteomyelitt, familiær middelhavsfeber og andre autoinflammatoriske febersykdommer.
Selvstendig kunne gjenkjenne septisk artritt, og bistå i diagnostikk og behandling av tilstanden.
44.7 Revmatisk sykdom i utvalgte behandlingsgrupper
REV-078REV-079
Ha kunnskap om behandlingsmuligheter under svangerskap, fødsel og amming og selvstendig kunne gi råd i forbindelse med svangerskapsplanlegging.
Ha god kunnskap om geriatriske pasienter med revmatisk sykdom og selvstendig kunne gjøre vurderinger av polyfarmasi og palliasjon.
44.8 Hudsykdommer
REV-080
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av hudmanifestasjoner ved revmatiske sykdommer, herunder legemiddelreaksjoner, maligne sykdommer, psoriasis og erytema nodosum.
44.9 Øyesykdommer
REV-081
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av øyemanifestasjoner ved revmatiske sykdommer og ved bruk av antirevmatiske legemidler.
44.10 Farmakologi
REV-082Ha god kunnskap om virkningsmekanismer, dosering, indikasjoner, kontraindikasjoner, monitorering og legemiddelsikkerhet/bivirkninger av legemidler brukt i behandling av revmatiske sykdommer.REV-083REV-084
Beherske individuelt tilpasset legemiddelbehandling med hensyn til alder, kjønn, organfunksjon og komorbiditet og ha god kunnskap om legemiddelrelaterte problemer.
Ha god kunnskap om retningslinjer for vaksinasjon, både av den generelle befolkning og av immunsupprimerte pasienter.
Ha god kunnskap om årsaker til primær og sekundær behandlingssvikt og implikasjoner for videre behandling, herunder kunnskap om prinsippene for medikamentmålinger i serum.
44.11 Ikke-medikamentelle behandlingsmuligheter
REV-085REV-086REV-087REV-088REV-089REV-090
Ha god kunnskap om aktuelle evidens- og erfaringsbaserte ikke-medikamentelle revmatologiske behandlingsmuligheter, herunder funksjonsbevarende kirurgi og identifisering av rehabiliteringsbehov.
Ha kjennskap til kirurgiske behandlingsmuligheter, indikasjon og komplikasjoner ved kirurgisk behandling av revmatisk sykdom og kunnskap om tilstander som bør henvises til revmakirurg/ortoped.
Selvstendig kunne identifisere rehabiliteringsbehov hos enkeltpasienter og bidra til igangsettelse av rett rehabilitering på rett nivå.
Ha kunnskap om aktuelle behandlingsprinsipper benyttet ved rehabilitering i revmatologi.
Ha kjennskap til ikke-farmakologiske tiltak som også ytes fra samarbeidende helsepersonell.
Selvstendig kunne gi sykdomsrelevante innspill til NAVs tjenester, herunder vurdering av arbeidsevne hos pasienter med revmatologisk sykdom, anskaffelse av hjelpemidler.
44.12 Akademisk kompetanse
REV-091REV-092
Ha god kunnskap om lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregister for revmatiske sykdommer og hvordan en kan bidra til registreringen av disse og delta i arbeidet om hvordan resultatene kan anvendes.
Ha god kunnskap om metodologiske og praktiske utfordringer ved gjennomføring av basalmedisinske og kliniske forskningsprosjekter og under veiledning bidra til forskningsaktivitet/kvalitetssikre informasjonsinnsamling.
44.13 Indremedisin – basiskompetanse
REV-093Beherske tolkning av kliniske funn, blodprøvesvar og bildediagnostiske analyser med synergistisk forståelse av pasientens totale sykdomsbilde.Kjenne kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.Beherske vanskelige og stressede situasjoner med ro og sindighet.Beherske tverrfaglig samarbeid og ivareta respekt for andre faggrupper.Beherske nødvendig ivaretakelse av pasient og pårørende med respekt og empati hos personer med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.
Beherske full klinisk somatisk undersøkelse av alle organsystemer.
44.14 Akutt indremedisin
REV-094Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.REV-095REV-096REV-097REV-098REV-099REV-100REV-101Beherske samhandling med Giftinformasjonen.REV-102Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem. Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer.REV-103Selvstendig beherske diagnostikk, og under supervisjon kunne iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA.Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.REV-104REV-105REV-106Ha kunnskap om følgende forstyrrelser:
REV-107REV-108
Beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme.
Ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk):
kardiogent sjokk
hypovolemisk sjokk
septisk sjokk
anafylaktisk sjokk
Beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).
Beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.
Beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.
Selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspnoe med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.
Beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.
Selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger. Ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.
Ha god kunnskap om de tre hovedformer for hjerneslag – kardiale, småkarsykdom og storkarsykdom.
Beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.
Beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.
Under supervisjon kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter.
hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi
hypernatremi
hypokalemi
hyperkalemi
hypokalsemi
hyperkalsemi
hypofosfatemi
hypomagnesemi
Ha kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder:
respiratorisk acidose
respiratorisk alkalose
metabolsk acidose
metabolsk alkalose
«blandede typer»
Under supervisjon kunne gi intravenøs væskebehandling og bruke parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.
44.15 Andre generelle læringsmål
REV-109Selvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring.
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre.
44.16 Hjertesykdommer
REV-110Under supervisjon kunne utføre og tolke arbeids-EKG.REV-111REV-112REV-113Ha god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering.REV-114Under supervisjon kunne behandle ulike arytmier, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling.Kjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling.REV-115REV-116Selvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt.REV-117REV-118Beherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.REV-119REV-120REV-121REV-122REV-123REV-124
Under supervisjon kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier.
Ha god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling.
Beherske utredning og initial behandling av synkope.
Under supervisjon kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter, samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier.
Ha kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser.
Selvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt.
Beherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt.
Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.
Under supervisjon kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt.
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi.
Ha kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt.
Kjenne til de vanligste medfødte hjertefeil, herunder ASD, VSD, coarctatio.
Ha kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse.
Ha god kunnskap om indikasjon for og nytte av intervensjon ved:
hypertensjon
røyking
dyslipidemi
diabetes mellitus
fysisk inaktivitet
overvekt
metabolsk syndrom
44.17 Lungesykdommer
REV-125Kjenne de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt.REV-126Selvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri.REV-127REV-128Ha kunnskap om komplikasjoner som empyem og lungeabscess.REV-129REV-130REV-131
Kjenne de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og kunne gjøre en selvstendig vurdering av pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer, samt iverksette utredning og behandling.
Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri.
Ha god kunnskap om KOLS og astma, og selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte og fremmedlegeme i luftveier.
Kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og lunge- og pleurabiopsier.
Ha god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.
44.18 Nyresykdommer
REV-132REV-133REV-134REV-135Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.REV-136REV-137REV-138Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.REV-139REV-140Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.REV-141REV-142Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.REV-143REV-144REV-145REV-146REV-147REV-149Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.
Ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder, og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.
Selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.
Kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom.
Ha kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen.
Under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker.
Ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.
Under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med hypertensjon. Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle hypertensive kriser, herunder oftalmoskopi for å identifisere papilleødem.
Ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.
Ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom.
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade.
Selvstendig kunne påvise og reversere pre- og postrenale årsaker til akutt nyreskade og eliminere andre bakenforliggende årsaker, herunder medikamenter, infeksjoner og toksiner.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt forverring av kronisk nyresykdom.
Ha kunnskap om utredning og behandling av hypertensjon.
Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, og kunne identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.
Ha kunnskap om farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold ved nyresykdom.
44.19 Fordøyelsessykdommer
REV-150Under supervisjon kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.REV-151REV-152REV-153REV-154Ha kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser.REV-155REV-156REV-157Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt.REV-158REV-159REV-160REV-161
Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kar tlegging av alvorlighetsgrad.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og under supervisjon kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder:
alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske
fettleversykdom og andre metabolske
virushepatitter og andre infeksiøse
autoimmune
genetiske
vaskulære
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene.
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.
44.20 Endokrinologi
REV-162REV-163REV-164REV-165REV-166REV-167
Beherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.
Ha god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma.
Ha kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.
Ha kunnskap om utredning og behandling av osteoporose.
Ha kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom.
Ha kunnskap om undersøkelsesprinsippene og beherske tolking av beintetthetsmåling, samt annen utredning og behandling av osteoporose.
44.21 Infeksjonssykdommer
REV-168REV-169Selvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser.Selvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis.REV-170Selvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling.REV-171Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.REV-172REV-173Selvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling.REV-174REV-175REV-176Ha kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner.REV-177REV-178REV-179REV-180REV-181Ha god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner.REV-182Ha kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm.REV-183REV-184REV-185Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.
Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy.
Selvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk.
Selvstendig kunne ta opp anamnese med hensyn til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig etter utenlandsopphold.
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose.
Ha kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser.
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner ved bruk av blærekateter og pyelostomikateter.
Ha god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenreritt.
Ha kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt.
Ha kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter.
Selvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt.
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt, og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak.
Ha kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning.
Ha god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger når det gjelder importsmitte av resistente mikrober herunder MRSA, VRE og ESBL.
Ha kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme.
Ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av:
HIV
kreftsykdom
nyresvikt
bruk av immunmodulerende legemidler som cytostatika og biologiske legemidler
Ha god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak.
Ha god kunnskap om antibiotikaresistens.
44.22 Blodsykdommer
REV-186REV-187Ha god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling.REV-188REV-189REV-190REV-191
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli.
Ha kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, inkludert bruk av motmidler (antidot).
Ha kunnskap om symptomer og utreding av akutte og kroniske leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og essensiell trombocytose.
Ha god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner.
Ha kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.
44.23 Nevrologi
REV-194Selvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk og kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser, herunder EEG.REV-195Beherske diagnostikk og initial behandling ved forhøyet intrakranielt trykk.Beherske diagnostikk av truende tverrsnittslesjon.REV-196REV-197
Selvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.
Beherske diagnostikk og behandling av krampeanfall/epilepsi. Beherske diagnostikk av koma av ukjent årsak.
Under supervisjon kunne gjenkjenne nevrologiske tilstander med leddsymptomer, og henvise til relevant spesialist.
Ha kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:
hodepinesyndromer, inkludert sinusvenetrombose
akutt polyradikulitt
presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis og hjerneabscess
svimmelhet
44.24 Psykiatri
REV-198REV-199
Ha kunnskap om utfordringer som måtte oppstå hos pasienter med samtidig somatisk og psykisk sykdom.
Ha kunnskap om depresjon, angst, fatigue, selvmordsrisiko, forvirring, psykose, rus og andre psykiske uttrykksformer.
44.25 Maligne sykdommer
REV-200REV-201
Ha kunnskap om kreftutredning og under supervisjon kunne igangsette utredning av pasienter med mistanke om malign sykdom.
Ha kunnskap om revmatiske symptomer ved maligne sykdommer.
etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling
håndtere relasjon til traumatiserte pasienter, pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med utfordrende atferd
Selvstendig kunne fremme brukermedvirkning i pasientens egen behandling og endringsprosess. Selvstendig kunne anvende:
motivasjonsfremmende metoder som Motiverende intervju (MI)
systematisk bruk av planer som tiltaksplaner, handlingsplaner, behandlingsplaner, individuell plan og kriseplan
systematisk bruk av tilbakemeldingsverktøy
Selvstendig kunne involvere pårørende og nettverk i pasientbehandlingen i tråd med god brukermedvirkning.
Ha god kunnskap om rusmidler:
utbredelse og bruk av rusmidler og legemidler
rusmidlenes virkemåte, farmakologi og interaksjoner (farmakodynamisk og farmakokinetisk)
Selvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring.
Selvstendig kunne ta opp rus-anamnese og bruke systematisk samtale.
Selvstendig kunne bruke anerkjente kartleggingsverktøy.
Selvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet.
Selvstendig kunne anvende og integrere utredning/kartlegging som er utført av annet tverrfaglig personell.
Selvstendig kunne vurdere tidligere journalopplysninger.
Selvstendig kunne innhente og vurdere opplysninger, eventuelt komparentopplysninger om påvirkningsfaktorer i oppvekst og utviklingshistorie, skolegang/arbeid, ressursfaktorer, sårbarhet, risikofaktorer og forhold til rettsvesenet, herunder faktorer som:
familiær disposisjon
pasientens styrke og motstandskraft
vold og seksuelle overgrep
omsorgssvikt
Selvstendig kunne vurdere pasientens tidligere behandlingserfaring.
Selvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert:
omsorg for barn
sosialt nettverk
økonomisk situasjon
arbeidsevne/yrkesutøvelse
boforhold og boevne
språk og språkfunksjon
Selvstendig kunne vurdere psykisk status, kognitiv fungering og relasjonelle evner.
Selvstendig kunne vurdere somatisk status ved tegn og symptomer på sykdommer/skader.
Selvstendig kunne skille mellom rusmiddelrelaterte og ikke-rusmiddelrelaterte symptomer, tilstander, sykdommer og skader.
Selvstendig kunne vurdere livsstilsfaktorer:
fysisk aktivitetsgrad
ernæringsstatus
røykevaner
døgnrytme
Selvstendig kunne anvende resultatet av klinisk intervju og undersøkelse til å sette diagnoser med tanke på pasientens rusproblematikk. Herunder selvstendig kunne anvende validerte diagnostiske verktøy.
Selvstendig kunne vurdere:
avhengighetstilstander og følgetilstander som skyldes rusmiddelinntak, herunder også nikotin og løsemidler
avhengighetslidelser som ikke skyldes bruk av psykoaktive stoffer
avhengighetslidelser som skyldes prestasjonsfremmende midler, herunder AAS
Selvstendig kunne gjenkjenne og forstå de nevrobiologiske endringer pasientens bruk av rusmidler har ført til.
Selvstendig kunne anvende og tolke rusmiddeltester i biologisk materiale.
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriften og veileder til TSB, og sikre medisinsk perspektiv og helhetlig forståelse i tverrfaglige team.
45.3 Behandling og psykososiale tiltak
RUS-023RUS-024RUS-025Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.RUS-026RUS-027RUS-028RUS-029RUS-030RUS-031
Selvstendig kunne planlegge behandling av ruslidelser
sammen med pasienten
sammen med tverrfaglig team
sammen med pårørende/nettverk
i samhandling med annen spesialisthelsetjeneste
i samhandling med kommunale aktører
Selvstendig kunne vurdere oppfølgingsbehov og iverksette tiltak overfor barn som pårørende.
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet.
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser, herunder selvstendig kunne utføre:
motiverende intervju
teknikker hentet fra kognitiv terapi
psykoedukative metoder
stabiliserende traumebehandling
Ha kunnskap om og under veiledning kunne utføre to av følgende terapimetoder:
familieterapi
kognitivt terapi
mentaliseringsbasert terapi
nettverksintervensjoner
forsterkningsbehandling
psykodynamisk behandling
12-trinnsbehandling
gruppeterapi
traumebehandling
Ha kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, treningsterapi og andre terapiformer herunder musikkterapi og dyreassistert terapi.
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner, og iverksette farmakologiske behandlingstiltak for rus- og avhengighetslidelser:
substitusjonsbehandling (LAR)
aversiv behandling
blokkerende behandling
tenningsreduserende behandling
bruk av vanedannende legemidler
placebo-effekter og medikamenters psykologiske betydning
Selvstendig kunne tilpasse behandling til ressurser og problemer inkludert alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning.
45.4 Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-032RUS-033RUS-034Selvstendig kunne vurdere behandlingsbehov, hvilket behandlingsnivå og hvilken avdeling som bør benyttesRUS-035Selvstendig kunne vurdere rus- og situasjonsrelaterte psykiske symptomer versus psykisk sykdom.RUS-036Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten.RUS-037RUS-038RUS-039RUS-040RUS-041RUS-042RUS-043RUS-044RUS-045RUS-046RUS-047RUS-048RUS-049RUS-050RUS-051Selvstendig kunne vurdere effekter på hjerterytme, herunder forlenget QT-tid.RUS-052RUS-053RUS-054RUS-055RUS-056RUS-057RUS-058RUS-059RUS-060
Selvstendig kunne vurdere og behandle abstinenstilstander med hensyn til alvorlighet ved bruk av:
systematisk observasjon
miljøterapeutiske tiltak
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og iverksette medikamentell behandling, herunder:
abstinensbehandling
nedtrappinger
krampeprofylakse
Selvstendig kunne vurdere intoksikasjon, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger.
Selvstendig kunne vurdere psykiske lidelser og følgetilstander hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.
Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov ved:
psykoselidelser
rusutløste psykoselignende tilstander
Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov for:
affektive lidelser
bipolar type 1
bipolar type 2
depresjon (ulike typer)
Selvstendig kunne diagnostisere angsttilstander, vurdere behandlingsbehov og initiere behandling av disse, herunder:
tvangslidelser
sosial fobi
andre fobier
panikkangst
posttraumatiske lidelser
Selvstendig kunne utrede og diagnostisere voksne med ADHD, inkludert initiere behandling og oppfølging.
Selvstendig kunne vurdere
utviklingsforstyrrelser
psykisk utviklingshemming
autismespekterforstyrrelser
ervervet svekket kognitiv fungering
Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere personlighetsforstyrrelser.
Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere søvnforstyrrelser, og kunne iverksette adekvate ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak.
Selvstendig kunne kartlegge og vurdere behandlingstiltak ved:
spiseforstyrrelser
selvdestruktiv atferd
selvskading
Selvstendig kunne vurdere somatisk helsetilstand og kunne vurdere behandlingsalternativer ved:
somatiske lidelser
følgetilstander ved bruk av rusmidler
følgetilstander ved bruk av prestasjonsfremmende midler
Selvstendig kunne vurdere ernæringsstatus og mangeltilstander hos pasienten og initiere behandlingstiltak, herunder:
BMI
elektrolyttforstyrrelser
vitaminmangel
refeeding syndrome
Selvstendig kunne vurdere munnhelse og behov for videre undersøkelser.
Selvstendig kunne gjennomføre en orienterende nevrologisk undersøkelse med tanke på å identifisere rusrelaterte nevrologiske skader og følgetilstander herunder:
nevropatier
degenerative cerebrale tilstander
perifere skader
ataxier
Selvstendig kunne utrede og gjenkjenne endokrinologiske sykdommer og følgetilstander relatert til:
kjønnshormoner
stoffskifte
diabetes
bruk av anabole androgene steroider
Selvstendig kunne vurdere skader som følge av injiserende atferd, herunder:
endokarditt
venetromboser
karskader
lokale infeksjoner og absesser
systemiske infeksjoner
organskader
Selvstendig kunne vurdere og behandle hjerte- og karlidelser på grunn av rusmiddelbruk eller medikamenter, herunder effekter på blodtrykk og karskader.
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte skader på mage- og tarmsystemet, herunder:
alkoholiske leverskader
mage-tarmskade
Selvstendig kunne vurdere lungefunksjon og hyppig forekommende og ofte rusrelaterte lungelidelser herunder KOLS, TBC, og kunne anvende funn fra spirometri og O2-metning.
Selvstendig kunne vurdere muskel- og skjelettlidelser, inkludert rabdomyolyse.
Selvstendig kunne vurdere og behandle smertetilstander.
Selvstendig kunne vurdere nyresykdommer og begynnende nyresvikt.
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte infeksjonssykdommer og sikre adekvat behandling.
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte hudsykdommer og veneriske sykdommer og sikre adekvat behandling.
Selvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder:
selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak
selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern
selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH)
selvstendig kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter helse og omsorgstjenesteloven
Selvstendig kunne bruke evalueringer av behandlingsresultater og vurdere endring/justering av behandlingsplan.
45.5 Annen spesifikk kompetanse: Lover, forskrifter, retningslinjer
RUS-061RUS-062
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende
lovverk som regulerer virksomhet i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester
pasientrettigheter, herunder refusjonsordninger med mer
forskrifter med betydning for førerkort, omsorg for barn, smittevern og yrkesutøvelse
regelverk for bruk av kontrollprøver og sanksjonære prøver
nasjonale faglige retningslinjer
Ha god kunnskap om
organisering av helsevesen og sosialtjeneste
helsetilsyn og andre helsemyndigheter
45.6 Kommunikasjon og samhandling
RUS-063RUS-064RUS-065RUS-066RUS-067RUS-068
Kjenne til likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner.
Selvstendig kunne fremme kompetanse i pasientens nettverk.
Selvstendig kunne samarbeide med andre tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten, herunder:
utføre konsultasjon- og liaisontjeneste
samarbeide med somatikken
samarbeide med psykisk helsevern
Ha god kunnskap om legerollen i TSB.
Selvstendig kunne samarbeide med og ha kunnskaper om andre tjenesteytere på tvers av nivåer, herunder:
kommunale tjenester
NAV
barnevern
fastlegen
ansvarsgruppe
fengselshelsetjenesten
statsforvalteren
Selvstendig kunne fylle rollen som sakkyndig, herunder skrive spesialistvurderinger og sakkyndigvurderinger.
45.7 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid
RUS-069RUS-070RUS-071RUS-072
Selvstendig kunne anvende forebyggende tiltak på individnivå, herunder:
kartlegge vaksinasjonsstatus og ved behov sikre vaksinering mot blant annet hepatitter
mot uønskede svangerskap ved å gi adekvat prevensjonsveiledning
Selvstendig kunne iverksette systematiske kvalitetssikrede metoder og tiltak mot
overdoser
selvmord
vold
Ha kunnskap om og kunne iverksette skadereduserende og sekundærforebyggende tiltak.
Ha kunnskap om effekten av generelle forebyggende tiltak på gruppenivå, kjenne til ulike arenaer for forebyggende tiltak og ha kunnskap om verdien av generell kunnskapsspredning om rusmidler og folkehelse.
48.8 Ledelse
RUS-073RUS-074RUS-075
Selvstendig kunne fungere som faglig ansvarlig i det tverrfaglige teamet.
Selvstendig kunne lede samarbeidsmøter i primærhelsetjenesten.
Selvstendig kunne prioritere og disponere tid og ressurser på en effektiv og forsvarlig måte.
Ha god kunnskap om lover og forskrifter som har betydning i samfunnsmedisinsk arbeid.
Kjenne til betydningen og anvendelsen av nasjonale faglige retningslinjer, veiledere, rundskriv og anbefalinger mv.
Selvstendig kunne bidra med nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse ved gjennomføring av helsepolitiske beslutninger.
Beherske formidling av bred samfunnsmedisinsk kunnskap og være i stand til å veilede og gi råd til samarbeidspartnere, virksomheter, beslutningstakere, befolkningen og media.
Ha god kunnskap om sin rolle som rådgiver i egen organisasjon.
46.3 Kvalitetsarbeid og tilsyn
SAM-010SAM-011SAM-012SAM-013SAM-014
Ha god kunnskap om kvalitetsarbeid og internkontroll.
Ha kunnskap om ulike metoder for kvalitets- og tjenesteutvikling, herunder grunnleggende kvalitetsteorier.
Ha god kunnskap om det statlige tilsynet med helse- og omsorgstjenestene.
Ha god kunnskap om tilsynsmetodikk og tilsynsarbeid.
Selvstendig kunne bistå egen organisasjon med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring.
46.4 Kartlegging og analyse
SAM-015SAM-016SAM-017SAM-018SAM-019SAM-020
Ha god kunnskap om ROS-metodikken og anvendelse av denne metoden.
Ha kunnskap om epidemiologisk metode.
Ha god kunnskap om relevante kunnskaps- og informasjonsbaser.
Ha kunnskap om analyse og fortolkning av helserelaterte lokale data og data fra sentrale databaser.
Selvstendig kunne kartlegge sykdomsforekomst og helsetilstand i en befolkningsgruppe, fremme forslag til forebyggende tiltak og analysere effektene av helsetiltak.
Ha kunnskap om helseøkonomi.
46.5 Ledelse og administrasjon
SAM-021SAM-022SAM-023SAM-024SAM-025
Ha god kunnskap om organiseringen av helsetjenesten og øvrig offentlig forvaltning.
Ha god kunnskap om budsjett og regnskap, personalforvaltning, mål- og resultatstyring.
Ha kjennskap til ulike ledelsesteorier.
Beherske delegering, samhandling og brukermedvirkning.
Selvstendig kunne forstå budsjett og regnskap i egen organisasjon.
46.6 Plan- og prosjektarbeid
SAM-026SAM-027
Ha god kunnskap om plan- og prosjektarbeid.
Beherske planprosesser og gjennomføring av prosjekter i egen virksomhet.
46.7 Internasjonal helse
SAM-028SAM-029SAM-030SAM-031
Ha god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid globalt.
Kjenne til ulike globale helsetjenestesystemer.
Kjenne til overnasjonale organisasjoner på helseområdet.
Ha god kunnskap om helsetjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere.
46.8 Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern
Ha god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid nasjonalt og lokalt.
Ha god kunnskap om det lovmessige ansvar, roller og myndighet for beredskap nasjonalt og i egen organisasjon.
Selvstendig kunne anvende samfunnsmedisinsk kompetanse i utarbeidelse av beredskapsplaner.
Selvstendig kunne anvende samfunnsmedisinsk kompetanse i en krisesituasjon.
Ha god kunnskap om lovgrunnlaget og andre styrende dokumenter for smittevernarbeidet.
Ha god kunnskap om kommunelegens særlige ansvar for smittevernarbeidet i kommunen.
Beherske ledelse og organisering av smittevernarbeid.
Ha god kunnskap om det lovmessige ansvar for miljørettet helsevern i kommunen.
Ha kjennskap til tilsyn innen miljørettet helsevern.
46.9 Akademisk kompetanse
SAM-041SAM-042SAM-043Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte systematiske oversikter i eget arbeid.
Ha god kunnskap om kunnskapsbasert praksis.
Beherske vitenskapelig metodikk ved evaluering av funn som produseres eller presenteres på egen arbeidsplass, og tiltak som iverksettes der.
Selvstendig kunne gjøre systematiske søk i vitenskapelige databaser.
46.10 Læringsmål i klinisk spesialitet
SAM-044SAM-045
Beherske selvstendig klinisk arbeid og ha kunnskap om organisering av klinisk tjeneste.
Ha god kunnskap om samhandling internt på egen arbeidsplass og eksternt med andre samarbeidspartnere.
Ha god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse hos voksne og barn ved tilstander i nese, bihuler og ved ansiktstraumer, herunder selvstendig kunne vurdere funn.
Ha god kunnskap om og beherske bruk og tolkning av røntgen, CT og MR av hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke peak nasal inspiratory flow (PNIF), spirometri og luktetester.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne tolke akustisk rhinometri og rhinomanometri.
Ha god kunnskap om og beherske prikktest og nasalprovokasjonstest, samt selvstendig kunne tolke serologiske allergiprøver.
Ha god kunnskap om farmakologisk behandling av sykdom i nese, bihule og ansiktsområdet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre allergenspesifikk immunoterapi ved allergisk sykdom.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av anafylaksi.
Beherske lokalbedøvelse og ansiktsblokader ved sykdom i hodet og halsområdet.
Beherske epistaxisbehandling.
Selvstendig kunne utføre conchaplastikk, conchotomi og concha media bullosa reseksjon/reduksjon.
Selvstendig kunne utføre septumplastikk.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på rhinoplastikk.
Selvstendig kunne fjerne polypper fra nese og utføre funksjonell endoskopisk bihulekirurgi (FESS).
Selvstendig kunne incidere og drenere abscesser, samt utføre bihuleskylling.
Ha god kunnskap om orbital dekompresjon, dacro-cysto-rhinostomi og behandling av CSF-lekkasje og tumorkirurgi.
Ha god kunnskap om korreksjon av misdannelser, herunder choanal atresis, fistler, dermoid cyster og leppe-, kjeve- og ganespalte.
Selvstendig kunne reponere nesefrakturer.
Selvstendig kunne drenere septumhaematomer, utføre lateral canthotomi og behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne foreta kirurgisk behandling av zygomatico-maxillefrakturer.
Under supervisjon kunne behandle orbita- og mandibelfrakturer, samt intermaxillær fiksasjon.
Selvstendig kunne utføre indirekte – transnasal fleksibel – lupe laryngoskopi.
Selvstendig kunne utføre stroboskopi.
Selvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopi og direkte laryngoskopi.
Selvstendig kunne utføre tracheo-bronkoskopi (stivt og fleksibelt).
Selvstendig kunne tolke spirometri.
Under supervisjon kunne utføre bronkoalveolar lavage, cytologisk og mikrobiologisk prøve.
Selvstendig kunne utføre endolaryngeale, endotracheale og endobronkiale biopsier.
Selvstendig kunne identifisere nyfødte og eldre barn med risikofaktorer for utvikling av hørselstap, og kjenne til oppfølgings- og utredningsprosedyrene for denne pasientkategorien.
Ha kjennskap til elektromyografi av larynx.
Selvstendig kunne utføre ultralyd og tolke røntgen, CT og MR av larynx og trachea.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne applisere medikamenter i larynx.
Selvstendig kunne gi inhalasjonsterapi.
Selvstendig kunne gi systemisk farmakologisk behandling mot tilstander i larynx og trachea.
Ha god kunnskap om logopedisk behandling av stemmelidelser og stemmerehabilitering etter laryngektomi.
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegemer i larynx, trachea og bronkier.
Selvstendig kunne utføre endotracheal intubasjon, inklusive fleksibel prosedyre.
Selvstendig kunne utføre tracheostomi (åpen og perkutan).
Selvstendig kunne utføre coniotomi.
Selvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopisk biopsi.
Ha god kunnskap om endolaryngeal og endotracheal laserkirurgi, operativ behandling av stemmebåndssykdom, operasjon på nervus laryngeus superior og inferior.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere luftveier hos nyfødte og barn.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av malformasjoner, skader og svulster.
Ha god kunnskap om laryngektomi.
Selvstendig kunne håndtere tracheostoma og laryngostoma, inklusivt bytte av tracheostomikanyle og taleventil.
Ha god kunnskap om reparasjon av laryngotracheale stenoser, tracheoøsofageale fistler og rekonstruktiv kirurgi av trachea og øsofagus.
Selvstendig kunne foreta inspeksjon og palpasjon av munnhule og oropharynx.
Selvstendig kunne utføre en nasopharyngoskopi.
Selvstendig kunne utføre hypopharyngoskopi og øsofagoskopi med stiv eller fleksibel optikk.
Selvstendig kunne undersøke munnhule, pharynx og øsofagus og bruke fleksible eller stive endoskoper, samt selvstendig kunne ta biopsier, børsteprøver med mer.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av smakssans.
Selvstendig kunne undersøke og vurdere svelgfunksjonen.
Selvstendig kunne tolke søvnregistering med minimum syv parametere.
Beherske ultralyd av collum og selvstendig kunne vurdere røntgen, CT, MR og dynamiske svelgundersøkelser ved tilstander i munnhule, pharynx og øsofagus.
Selvstendig kunne vurdere OPG ved tilstander i munnhule.
Selvstendig kunne foreta farmakologisk behandling av sykdommer i munnhule, pharynx og øsofagus.
Ha god kunnskap om svelg- og aspirasjonsrehabilitering.
Selvstendig kunne tilpasse CPAP.
Selvstendig kunne utføre adenotomi.
Selvstendig kunne utføre tonsillektomi og tonsillotomi.
Selvstendig kunne håndtere tonsilleblødning.
Selvstendig kunne drenere peri-/retrotonsillære abscesser.
Selvstendig kunne drenere abscesser para- og retropharyngealt, samt abcesser i tungebasis.
Selvstendig kunne fjerne ranula og retensjonscyster, samt utføre tungebåndsplastikk.
Selvstendig kunne fjerne spyttstein.
Ha kjennskap til cricopharyngeal myotomi.
Selvstendig kunne enkel sårbehandling/fjerne mindre benigne lesjoner i munnhule/svelg.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av skader i munnhule og svelg.
Selvstendig kunne ta endoskopiske biopsier og klassifisere svulster i munnhule, pharynx og trachea.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av svulster i munnhule og hele pharynx, samt rekonstruksjon.
Selvstendig kunne utføre reseksjon av svulst i leppe og ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av snorking og OSAS.
Ha god kunnskap om mikrovaskulære anastomoser i munnhule, pharynx og trachea.
Ha god kunnskap om reseksjon og osteosynteser av mandibel.
Beherske otoskopi, otomikroskopi og endoskopisk undersøkelse av øregang og tubeostier.
Selvstendig kunne utføre og tolke stemmegaffeltester.
Selvstendig kunne utføre og tolke impedansaudiometri.
Selvstendig kunne utføre og tolke rentone- (med og uten beinledning) og tale-audiometri.
Selvstendig kunne utføre avstøpning av øregang.
Selvstendig kunne tilpasse høreapparat og gjennomføre oppfølgende kontroll av samme pasient.
Under supervisjon kunne utføre og selvstendig tolke hjernestammeaudiometri (ERA, BRA), otoakustiske emisjoner (OAE) og barneaudiometri, samt ha god kunnskap om nyfødtscreening av hørsel.
Selvstendig kunne undersøke og vurdere tilstander i vestibularisapparatet.
Ha god kunnskap om funksjonstesting av n.facialis, herunder topodiagnostisk undersøkelse (Schirmers test og spyttsekresjonsmåling) og nevrofysiologiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i øret, ved nedsatt hørsel og svimmelhet, herunder selvstendig kunne behandle øreinfeksjoner, sudden deafness, tinnitus, vertigo/balanseforstyrrelser og facialisparese.
Under supervisjon kunne dissekere tinningbein.
Selvstendig kunne sette lokal og regional bedøvelse i øret.
Selvstendig kunne behandle otohematomer.
Under supervisjon kunne fjerne osteomer i øret.
Selvstendig kunne utføre aurikkelplastikk.
Ha god kunnskap om øregangsplastikk.
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegemer og polypper fra øregangen.
Selvstendig kunne utføre paracentese og innleggelse av ventilasjonsrør.
Ha god kunnskap om myringoplastikk og operasjoner på mellomøre og ørebeinsknuten.
Ha god kunnskap om implantasjon av proteser og implantater i mellomøret og tinningbein.
Ha god kunnskap om indikasjonsstilling, samt under supervisjon kunne assistere ved cochleaimplantasjoner (CI).
Ha kunnskap om facialisnervekirurgi, dekompresjon, grafting, nervemonitorering, behandling av glomustumores, vestibularisschwannom, petrosektomi og skallebasiskirurgi med rekonstruksjon.
Ha god kunnskap om korreksjon av misdannelser i øret.
Selvstendig kunne behandle skader på aurikkel og ytre øregang.
Ha god kunnskap om behandling av skader i mellomøre og indre øre inklusive nerver, kar og dura.
Selvstendig kunne fjerne benigne og maligne svulster fra aurikkel.
Ha god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse av voksne og barn ved tilstander i hode og hals, herunder selvstendig kunne vurdere funn.
Selvstendig kunne utføre klinisk undersøkelse av hjernenerver.
Ha god kunnskap om undersøkelse av spyttkjertler og glandula thyroidea.
Selvstendig kunne utføre finnålsbiopsi med og uten ultralydveiledning i hodet og halsområdet.
Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av hodet og halsområdet. Ha god kunnskap om tolkning av røntgen, ortopantogram (OPG), CT, MR og dynamiske radiologiske undersøkelser i hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i hode og hals.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende farmakologisk behandling av sykdommer i hodet og halsområdet, inklusive spyttkjertler og glandula thyroidea.
Selvstendig kunne utføre ikke-kirurgisk sårbehandling i hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om kjemo- og stråleterapi for cancer i hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende botulinumtoxin.
Selvstendig kunne utføre lokal og regional bedøvelse i hodet og halsområdet.
Selvstendig kunne behandle nekrotiserende sår i hodet og halsområdet.
Selvstendig kunne behandle åpne sår på halsen.
Selvstendig kunne fjerne gjellebuefistler og -cyster.
Selvstendig kunne incidere og drenere abcsesser i hodet og halsområdet.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av benigne svulster i hodet og halsområdet.
Selvstendig kunne behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt og hals.
Ha kjennskap til kirurgi på hjernenerve 5 og 7-12, herunder eksplorasjon, dekompresjon, nevrolyse og plastisk rekonstruksjon.
Selvstendig kunne utføre ekstripasjon av cervikale lymfeknuter.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på halsdisseksjon, radikal og modifisert.
Selvstendig kunne utføre disseksjon av bløtvevssvulster på hals.
Ha kjennskap til behandling av vaskulære og nevrogene svulster i hodet og halsområdet.
Selvstendig kunne utføre ekstirpasjon av glandula submandibularis.
Under supervisjon kunne utføre ekstirpasjon av glandula sublingualis.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere ved parotidektomi.
Selvstendig kunne fripreparere og ligere blodkar i hodet og halsområdet.
Ha kunnskap om vaskulær grafting og mikrovaskulære anastomoser, samt kateterisering av blodkar i hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på operasjon på glandula thyroidea.
Selvstendig kunne anvende regionale glide- og rotasjonslapper i hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om anvendelse av frie lapper i hodet og halsområdet.
Ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon og ansiktsrehabilitering.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes leie og retrobulbær resistens, herunder exoftalmometri.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øyelokksfunksjonen.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes stilling ved «covertest» med og uten prismestaver.
Selvstendig kunne utføre tester på stereopsis og simultan persepsjon.
Selvstendig kunne undersøke øynenes motilitet, herunder undersøkelse av dobbeltsyn med rødglass.
Ha kunnskap om undersøkelse med Lee/Hess skjerm.
Selvstendig kunne undersøke øynenes evne til akkomodasjon og konvergens.
Selvstendig kunne utføre Donders prøve og andre relevante manuelle og automatiske undersøkelser av sentrale og perifere synsfelt.
Selvstendig kunne bestemme brillestyrke med linsestyrkemåler.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av tåreveier hos voksne med gjennomskylling og sondering.
Selvstendig kunne utføre Schirmers test samt farge hornhinnen og bindehinnen med fluorescein og lissamingrønt.
Selvstendig kunne undersøke hornhinnens krumning med keratometer og topograf samt vurdere resultatene.
Selvstendig kunne teste hornhinnens sensibilitet.
Selvstendig kunne utføre farging av hornhinnen med fluorescein.
Selvstendig kunne fjerne fastsittende fremmedlegemer på hornhinnen.
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av hornhinnens tykkelse (pachymetri).
Selvstendig kunne utføre spaltelampeundersøkelse av fremre og bakre segment med og uten kontaktglass (3 speil-gonioskop) og forskjellige non-kontaktlinser.
Selvstendig kunne utføre direkte og indirekte oftalmoskopi.
Selvstendig kunne utføre øyetrykkmåling med Goldmann applanasjonstonometri og andre relevante målemetoder.
Selvstendig kunne utføre akselengdemåling med optiske og ultralydbaserte metoder.
Selvstendig kunne undersøke pupillene og deres reaksjoner på lys og nærinnstilling.
Selvstendig kunne utføre elementær undersøkelse av øyet med ultralyd (B-scan).
Selvstendig kunne tolke OCT-bilder av papiller og maculae.
Selvstendig kunne tolke fluoresceinangiografiske bilder og vurdere indikasjonsstilling for slik undersøkelse.
Ha god kunnskap om ICG bilder og når det er indikasjon for å ta disse.
Ha god kunnskap om oftalmologisk relevante undersøkelser med røntgen, CT og MR.
Ha kunnskap om ERG og VEP og kjenne indikasjonsstillingen for slike undersøkelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke bildene.
Ha kunnskap om mørkeadaptasjonskurven.
48.2 Øyelokk og øyets omgivelser
ØYE-030ØYE-031ØYE-032ØYE-033ØYE-034ØYE-035
Ha kunnskap om anomalier av øyeregionen og når dette er en del av et syndrom.
Ha god kunnskap om de vanligste ervervede stillingsforandringene av øyelokk, kjenne årsaken til endringene og de vanligste kirurgiske prosedyrene, samt vite når en skal henvise til kirurgisk behandling.
Ha god kunnskap om allergiutløst utslett på øyelokk og dets omgivelser.
Selvstendig kunne gjenkjenne de vanligste betennelser i øyelokkene og behandle disse.
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av chalazion.
Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores på øyelokk og vite når det skal henvises til behandling.
48.3 Tåreapparatet
ØYE-036ØYE-037ØYE-038ØYE-039ØYE-040
Ha god kunnskap om tårekjertelen og dens betennelser og tumores. Selvstendig kunne diagnostisere disse og vite når en skal henvise til bildediagnostikk.
Ha god kunnskap om symptomer og årsak til tørt øye og selvstendig kunne gi relevant behandling.
Ha god kunnskap om tåreveisanomalier og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om tåreveisstenoser hos voksne og selvstendig kunne utføre gjennomskylling av tårekanalen, ha en formening om hvor stenosen sitter, samt vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere betennelsestilstander i tåreveiene, og beherske behandlingen av disse.
48.4 Konjunktiva
ØYE-041ØYE-042ØYE-043ØYE-044
Ha god kunnskap om akutte og kroniske betennelsestilstander i konjunktiva og selvstendig kunne diagnostisere og behandle disse.
Beherske konjunktival prøvetaking ved betennelser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere pinguecula og pterygium, og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om tumores på konjunktiva og vite når det skal henvises til behandling.
48.5 Sklera
ØYE-045ØYE-046
Ha kunnskap om skleras anatomi og fysiologi.
Ha god kunnskap om behandling av skleras sykdommer.
48.6 Kornea
ØYE-047ØYE-048ØYE-049ØYE-050ØYE-051ØYE-052ØYE-053
Ha kunnskap om medfødte misdannelser av kornea.
Ha god kunnskap om diagnostikk, klinikk og forskjellige behandlingsalternativer ved keratokonus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av keratitt. Selvstendig kunne håndtere prøvetaking.
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved kontaktlinser.
Ha god kunnskap om behandling av degenerative og dystrofiske lidelser.
Ha god kunnskap om keratopatier ved systemsykdommer.
Ha god kunnskap om immunologiske forandringer i kornea.
48.7 Sykdommer i linse
ØYE-054ØYE-055ØYE-056ØYE-057ØYE-058ØYE-059
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere misdannelser i linsen, herunder medfødt katarakt og leieforandringer.
Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer katarakt og deres klinikk.
Ha god kunnskap om operasjonsmetoder av katarakt samt deres fordeler, ulemper, bivirkninger og komplikasjoner.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og vurdere indikasjon for operasjon av katarakt.
Selvstendig kunne utføre biometri og IOL kalkulasjon, samt foreta postoperative kontroller av kataraktopererte.
Ha god kunnskap om etterstæren og andre kapselproblemers klinikk, samt selvstendig kunne ta stilling til indikasjon for og utføre YAG-laserbehandling.
48.8 Okulær hypertensjon/glaukom
ØYE-060ØYE-061ØYE-062ØYE-063
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling av medfødt glaukom.
Ha god kunnskap om glaukomformer og deres diagnostikk, herunder avanserte undersøkelser av synsfelt, papille og kammervinkel.
Ha god kunnskap om glaukombehandling og oppfølging av ervervet glaukom, herunder medisinering, laserbehandling og kirurgi.
Selvstendig kunne utføre ALT og/eller SLT samt YAG-laser.
48.9 Uvea
ØYE-064ØYE-065ØYE-066ØYE-067Selvstendig kunne utføre prøvetaking fra og medikamentinjeksjoner i corpus vitreum.
Ha god kunnskap om uveale misdannelser og degenerasjoner.
Ha god kunnskap om svulster i uvea og deres diagnostikk, herunder selvstendig kunne utføre basal ultralydundersøkelse (B-scan).
Ha god kunnskap om de forskjellige uveitter (fremre, intermediære, bakre), deres etiologi, diagnostikk og behandling.
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer og diagnostikk av endoftalmitter, herunder prøvetaking og akuttbehandling.
48.10 Corpus vitreum
ØYE-068ØYE-069
Ha god kunnskap om misdannelser og degenerative forandringer i corpus vitreum.
Ha god kunnskap om årsaker til og behandling av korpusblødninger og andre uklarheter i corpus vitreum.
48.11 Retina og choroidea
ØYE-070ØYE-071ØYE-072ØYE-073ØYE-074Ha god kunnskap om operasjonsmetoder, samt deres fordeler, ulemper og komplikasjoner.Selvstendig kunne utføre diagnostikk, vurdering av operasjonsindikasjon samt foreta postoperative kontroller.ØYE-075ØYE-076Ha kunnskap om når det skal henvises til genetisk veiledning.ØYE-077ØYE-078ØYE-079ØYE-080
Ha god kunnskap om netthinnens anatomi og fysiologi.
Ha kunnskap om misdannelser i retina og choroidea.
Ha god kunnskap om diabetes og god kunnskap om diabetisk retinopati og behandling av denne.
Ha kunnskap om prematuritetsretinopati.
Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer netthinneavløsning og deres klinikk.
Ha god kunnskap om de forskjellige degenerative lidelsene i retina og choroidea.
Ha god kunnskap om de forskjellige degenerative retinale og choriodale sykdommer.
Ha god kunnskap om de forskjellige vaskulære sykdommene og årsakene til disse.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk samt ha god kunnskap om sykdomsforløp og indikasjon for behandling av ervervede makulopatier.
Ha kunnskap om retinale og choroideale tumores.
Ha kunnskap om retinale manifestasjoner ved andre sykdommer.
48.12 Nevro-oftalmologi
ØYE-081Ha god kunnskap om årsaker til papilleødem og selvstendig kunne diagnostisere tilstanden.ØYE-082Ha god kunnskap om behandling av slik sykdom og selvstendig kunne starte behandling hvis indisert.ØYE-083Ha god kunnskap om indikasjonen for behandling.ØYE-084
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere papilleanomalier.
Ha god kunnskap om sykdommer i nervus optikus og selvstendig kunne diagnostisere disse.
Ha god kunnskap om tilstander med affeksjon av hjernenerver relatert til øynene og selvstendig kunne diagnostisere og utrede disse.
Ha god kunnskap om cerebrale tilstander med øyeaffeksjon og aktuell utredning av disse.
48.13 Orbita
ØYE-085ØYE-086ØYE-087ØYE-088
Ha kunnskap om de vanligste misdannelsene av orbita og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om symptomene på infeksiøse og inflammatoriske lidelser i orbita og vite når det skal henvises til behandling.
Ha god kunnskap om endokrin oftalmopati, symptomer og behandling.
Ha god kunnskap om tumores i orbita og vite når en skal utrede med bildediagnostikk, og når en skal henvise videre.
48.14 Strabisme
ØYE-089Selvstendig kunne måle skjelevinkel.ØYE-090Selvstendig kunne iverksette adekvat utredning og starte behandling hvis det er indisert.
Ha god kunnskap om de vanligste typer strabisme inklusive hos barn.
Ha god kunnskap om diplopi og bevegelsesforstyrrelser.
48.15 Skader
ØYE-091Selvstendig kunne diagnostisere perforasjonsskade.Ha god kunnskap om pre- og postoperativ behandling.ØYE-092ØYE-093ØYE-094ØYE-095ØYE-096
Ha god kunnskap om perforerende skader med og uten intraokulært fremmedlegeme.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ikke-perforerende mekaniske øyeskader, herunder etseskader, kornealt fremmedlegeme og kontusjonsskader.
Ha god kunnskap om skade på øyelokk og i tåreveier.
Ha god kunnskap om diagnostikk og pre- og postoperativ behandling av skade på øyelokk og i tåreveier.
Selvstendig kunne utføre kirurgi på mindre øyelokkskader.
Ha kunnskap om generelle ansiktsskader, herunder «blow out»-fraktur.
48.16 Synsproblemer
ØYE-097Selvstendig kunne foreskrive briller til alle aldersgrupper.ØYE-098ØYE-099ØYE-100ØYE-101ØYE-102ØYE-103ØYE-104Ha god kunnskap om aktuelle synshjelpemidler og synsrehabilitering.Ha kunnskap om WHOs klassifikasjon.ØYE-105ØYE-106ØYE-107ØYE-108ØYE-109
Selvstendig kunne bestemme synsstyrke (visus) hos voksne og hos barn i alle aldre.
Ha god kunnskap om refraksjonsfeil og deres symptomer.
Selvstendig kunne utføre refraksjonering med foropter/brillekasse, herunder kryssylinderteknikk samt skiaskopi.
Selvstendig kunne tilpasse briller og ha god kunnskap om tilpassing av kontaktlinser.
Ha god kunnskap om refraktiv kirurgi, herunder laserbehandling, implantasjon av fake linser og linseinngrep.
Ha god kunnskap om presbyopi og selvstendig kunne tilpasse lesebriller.
Ha god kunnskap om årsaker til, og behandling av amblyopi.
Ha god kunnskap om de viktigste årsaker til svaksynthet/blindhet nasjonalt og internasjonalt.
Ha god kunnskap om synskrav for de forskjellige førerkortklasser.
Ha god kunnskap om funksjonelt synstap og om teknikker for å kunne påvise dette.
Ha god kunnskap om medfødte og ervervede fargesynsdefekter samt tester for å kunne påvise disse.
Ha kunnskap om kontrastfølsomhet og hvordan denne undersøkes.
Ha kunnskap om lese- og skrivevansker.
48.17 Medfødte misdannelser
ØYE-110
Ha kunnskap om medfødte misdannelser i øyet og dets omgivelser, og vite når man skal henvise til genetisk veiledning.