Forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1Formål

Forskriftens formål er å gjennomføre de rettigheter til norsk autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell som følger av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, jf. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og av Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og for veterinærer.

Endret ved forskrifter 28 juni 2013 nr. 864, 9 des 2019 nr. 1718.

§ 2Virkeområde

Forskriften gjelder rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning for søker som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i en EØS-stat eller i Sveits og som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd eller som spesialist etter helsepersonelloven § 51. Forskriften gjelder også helsepersonells rett til midlertidig tjenesteyting.

Forskriften gjelder for behandling av søknader fra søkere som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia før 1. januar 2021. Forskriften kapittel 2 og 3 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning mv. gjelder tilsvarende ut 2029 for søkere som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019.

Forskriften § 3, § 4, § 5 første og sjette ledd, § 12, § 13, § 15 til § 20, § 21, § 22 og § 24 til § 27 om godkjenning av helsepersonell, gjelder tilsvarende for søkere som er utdannet som sykepleier, sunnhetsassistenter eller sosial- og sunnhetsassistenter på Færøyene eller Grønland. Forskriften § 28 om varsling til andre land gjelder tilsvarende for Færøyene og Grønland.

Endret ved forskrifter 28 juni 2013 nr. 864, 10 april 2019 nr. 475, 18 okt 2019 nr. 1376, 9 des 2019 nr. 1718, 11 des 2020 nr. 2701 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2023 nr. 1936 (i kraft 1 des 2023).

§ 3Virkning av godkjenning

Helsepersonell som får autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne forskrift eller som har rett til midlertidig å yte tjenester etter forskriften kapittel 4, kan utøve yrket på samme vilkår som helsepersonell med tilsvarende godkjenning i Norge.

Endret ved forskrift 9 des 2019 nr. 1718.

§ 4Ordforklaringer

I forskriften menes med

avtalestat: EØS-stat og Sveits.
EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv: Direktiv 2005/36/EF med endringer i direktiv 2006/100/EF, direktiv 2013/25/EU, direktiv 2013/55/EU og Kommisjonens delegerte beslutning (EU) 2016/790 av 13. januar 2016, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen).
hjemstat: Den staten hvor yrkesutøveren har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner.
Det indre markeds informasjonssystem (IMI): EUs database for informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene.
kvalifikasjonsbevis: Eksamensbevis, attester og annen dokumentasjon utstedt av en ansvarlig myndighet i en avtalestat. Beviset skal dokumentere en bestått yrkeskompetansegivende utdanning som i hovedsak er ervervet innen EØS-området eller i Sveits. Som kvalifikasjonsbevis regnes også bevis utstedt av en tredjestat dersom innehaveren har tre års yrkeserfaring i det aktuelle yrket i den medlemsstat som godkjente beviset.
lovlig etablert: Yrkesutøveren oppfyller alle vilkårene for å utøve et yrke og har ikke fått forbud mot eller begrensninger i retten til å utøve yrket, i en EØS-stat eller Sveits.
lovregulert utdanning: Enhver utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et gitt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring eller med en praktisk eller faglig prøveperiode. Strukturen i og nivået på den yrkesrettede utdanningen eller den praktiske eller faglige prøveperioden skal fastsettes ved lov eller forskrift av vedkommende avtalestat eller overvåkes eller godkjennes av den myndighet som er utpekt for dette formål.
lovregulert yrke: Et yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd. I andre EØS-stater eller i Sveits en yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om særlige yrkeskvalifikasjoner. I andre EØS-stater regnes også yrkesvirksomhet utøvet av medlemmer i de britiske organisasjonene Chartered Society of Physiotherapy, Royal Society of Chemistry og British Psychological Society som lovregulert yrke.
vertsstat: Den staten hvor yrkesutøveren har søkt om å utøve sitt yrke enten ved midlertidig tjenesteytelse eller ved etablering.
yrkeserfaring: Faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en avtalestat.
yrkeskvalifikasjoner: Kvalifikasjoner dokumentert med kvalifikasjonsbevis, en kompetanseattest som nevnt i forskriften vedlegg I bokstav a, nr. 1 eller yrkeserfaring.

Endret ved forskrifter 28 juni 2013 nr. 864 9 des 2019 nr. 1718.

Kapittel 2. Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning ved harmoniserte utdanninger

§ 5Autorisasjon og lisens på grunnlag av kvalifikasjonsbevis

Søker har rett til autorisasjon eller lisens som lege, sykepleier, tannlege, jordmor eller provisorfarmasøyt dersom søkeren fremlegger slikt kvalifikasjonsbevis som

for lege er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.1.1, og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.
for sykepleier er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.2.2
for tannlege er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.3.2 og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.
for jordmor er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.5.2
for provisorfarmasøyt er nevnt i forskriften vedlegg II punkt 5.6.2 og som er vedlagt en eventuell attest om praktisk tjeneste mv.

Søker som fremlegger kvalifikasjonsbevis som ikke svarer til de titler som fremgår av første ledd, har rett til autorisasjon eller lisens dersom vedkommende fremlegger bekreftelse fra myndighetene i den avtalestaten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. Bekreftelsen skal opplyse om at utdanningen er i samsvar med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og at kvalifikasjonsbeviset kan likestilles med de kvalifikasjonsbevis som er nevnt i direktivet.

Autorisasjon eller lisens som jordmor etter første og annet ledd skal bare gis dersom kvalifikasjonsbeviset gjelder

en heltidsutdanning til jordmor på minst tre år som
1. enten er betinget av at vedkommende innehar et diplom, en attest eller annet kvalifikasjonsbevis som gir adgang til universiteter eller høyskoler eller som ellers garanterer et tilsvarende kunnskapsnivå, eller
2. følges av to år med yrkespraksis som det er utstedt en attest for i samsvar med fjerde ledd,
utdanning på heltid som jordmor i minst to år eller 3600 timer, betinget av at utøveren innehar et kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.2.2, eller
utdanning på heltid som jordmor i minst 18 måneder eller 3000 timer, betinget av at utøveren innehar et kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.2.2, og etterfulgt av ett års yrkespraksis som det er utstedt en attest for i samsvar med fjerde ledd.

Attest som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 2 og bokstav c skal utstedes av ansvarlig myndighet i staten der kvalifikasjonene er ervervet. Den skal dokumentere at innehaveren etter å ha oppnådd kvalifikasjonsbevis som jordmor, på tilfredsstillende måte har utført alle former for jordmorvirksomhet i en tilsvarende periode ved et sykehus eller en helseinstitusjon godkjent for dette formål.

Likestilt med attest som nevnt i tredje ledd, bokstav a nr. 2 og bokstav c er en attest fra ansvarlig kompetent myndighet som slår fast at søkeren faktisk og rettmessig har utøvet de aktuelle virksomhetene i minst to sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før tildelingen av attesten.

Likestilt med kvalifikasjonsbevis som nevnt i første ledd bokstav b er dokumentasjon på fullført utdanning som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie fra Færøyene eller Grønland. Utdanningen skal oppfylle minimumskravene som fremgår av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv vedlegg V punkt 5.2.1.

Endret ved forskrifter 28 juni 2013 nr. 864, 9 des 2019 nr. 1718.

Kapittel 3. Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for ikke-harmoniserte utdanninger

§ 13Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis

Søker har rett til autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, manuellterapeut, naprapat, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, osteopat, paramedisiner, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker.

Utdanning på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i forskriftens vedlegg I bokstav a gir ikke rett til autorisasjon eller lisens etter første ledd dersom den norske utdanningen er på et kvalifikasjonsnivå som nevnt i vedlegg I bokstav e.

Søker som omfattes av § 12 har tilsvarende rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne bestemmelsen og § 15.

Endret ved forskrifter 28 juni 2013 nr. 864, 9 des 2019 nr. 1718, 16 des 2022 nr. 2321 (i kraft 1 jan 2023).

§ 14Særlige krav som kan stilles når et yrke ikke er lovregulert i landet søker kommer fra

Kapittel 4. Midlertidig tjenesteyting

§ 16Utøvelse av midlertidig tjenesteyting

Søker som skal utøve yrke som nevnt i helsepersonelloven § 48 første ledd eller som spesialist etter helsepersonelloven § 51, og som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller i Sveits med det formål å utøve samme lovregulerte yrke der, har rett til å tilby tjenester innen dette yrket under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dersom yrket ikke er lovregulert der tjenesteyter er etablert, har vedkommende rett til å tilby sine tjenester under midlertidig opphold i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, dersom vedkommende lovlig har utøvet yrket i etableringsstaten i minst ett av de siste ti år.

Tjenesteytingens midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak på bakgrunn av ytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Tjenesteyter som ønsker refusjon fra trygden skal underrette trygdeetaten om tjenesten. Dersom behovet for omgående behandling medfører at tjenesteyteren ikke får gitt slik underretning, skal underretning gis så snart som mulig etter at tjenesten er utført.

Før en yrkesutøver tilbyr tjenester i samsvar med første ledd, skal vedkommende underrette Helsedirektoratet om tjenestens art og varighet. Underretningen skal fornyes for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.

Endret ved forskrifter 28 juni 2013 nr. 864, 9 des 2019 nr. 1718.

§ 17

Kapittel 5. Profesjonskort

Tilføyd ved forskrift 9 des 2019 nr. 1718.

§ 20aRett til profesjonskort

En yrkesutøver som er lovlig etablert i en EØS-stat som fysioterapeut, sykepleier eller provisorfarmasøyt har rett til å få utstedt profesjonskort etter søknad.

Et profesjonskort er et elektronisk sertifikat som bevis for at yrkesutøveren oppfyller alle nødvendige betingelser for etablering eller midlertidig tjenesteyting i en EØS-stat. Kortet erstatter dokumentasjon og godkjenning av yrkesmessige kvalifikasjoner ved etablering etter kapittel 2 og 3 eller ved midlertidig tjenesteyting etter kapittel 4.

Yrkesutøveren skal benytte IMI ved søknaden.

Søknad om profesjonskort for yrkesutøvere som har utdannet eller etablert seg i Norge og som ønsker å utøve sitt yrke i en annen EØS-stat, behandles etter reglene i denne forskriften § 20b til § 20d. Søknad om profesjonskort for yrkesutøvere som har utdannet eller etablert seg i en annen EØS-stat og som ønsker å utøve sitt yrke i Norge, behandles etter reglene i denne forskriften § 20e.

Vedtak eller manglende vedtak etter dette kapitlet, kan påklages etter § 21a.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2019 nr. 1718.

§ 20b

Kapittel 6. Felles saksbehandlingsregler

Endret ved forskrift 9 des 2019 nr. 1718 (tidligere kapittel 5).

§ 21Behandling av søknad

Helsedirektoratet fatter vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter forskriften.

Helsedirektoratet skal bekrefte å ha mottatt søknad innen en måned etter at den ble mottatt. Søker skal informeres om hvilke dokumenter som eventuelt mangler. Søknad skal avgjøres så snart som mulig, og senest tre måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt. Når Helsedirektoratet mottar søknader om profesjonskort som er sendt fra ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat, gjelder egne frister etter § 20e femte og sjette ledd.

For søknad etter kapittel 3 er fristen senest fire måneder etter at alle nødvendige dokumenter er fremlagt.

Endret ved forskrift 9 des 2019 nr. 1718.

§ 21aKlage på vedtak og manglende vedtak

Vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3 kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.

Følgende vedtak eller manglende vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

oversittelse av frister fastsatt i denne forskriften ved manglende vedtak om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter kapittel 2 eller kapittel 3
vedtak om å kontrollere kvalifikasjonene og pålegge egnethetsprøve ved midlertidig tjenesteyting etter § 18
varsling til andre land etter § 28.

Tilføyd ved forskrift 15 aug 2018 nr. 1261, endret ved forskrifter 9 des 2019 nr. 1718, 28 nov 2019 nr. 1636 (i kraft 1 jan 2020), 24 april 2020 nr. 890.

Vedlegg I – Kvalifikasjonsnivåer

Merknad:

Regulerte helseyrker og nivåer etter artikkel 11 i direktivet

Yrke	Krav til kvalifikasjoner		Nivå art. 11
Ambulansearbeider	Videregående opplæring + opplæring i bedrift		B
Apotektekniker	3 år videregående opplæring		B
Audiograf	Bachelor i audiograf		D
Bioingeniør	Bachelor i bioingeniørfag		D
Ergoterapeut	Bachelor i ergoterapi		D
Fotterapeut	3 år videregående opplæring		B
Fysioterapeut	Bachelor i fysioterapi		D
Helsefagarbeider	Videregående opplæring		B
Helsesekretær	3 år videregående opplæring		B
Hjelpepleier	3 år videregående opplæring		B
Kiropraktor	Ikke utdanning i Norge, andre land: masterutdanning
Klinisk ernæringsfysiolog	Master i ernæring		E
Manuellterapeut	Bachelor i fysioterapi + toårig klinisk masterstudium i manuellterapi		E
Naprapat	Ikke utdanning i Norge, Sverige: 4 år Naprapathögskolan i Stockholm + 1 år turnustjeneste
Omsorgsarbeider	Videregående opplæring		B
Optiker	Bachelor i optometri		D
Ortopediingeniør	Bachelor i ortopediingeniørfag		D
Ortoptist	Ikke utdanning i Norge, Tyskland 3 år, England 4 år
Osteopat	Bachelor i osteopati + ettårig videreutdannelse		D
Paramedisiner	Bachelor i paramedisin	^*	D
Perfusjonist	Ikke utdanning i Norge, Danmark: 2 år Den Danske Perfusionist Skole i Århus, må ha fullført utdannelse som sykepleier, hospitallaborant, lege eller ingeniør (medicoteknik)
Psykolog	Psykologi (profesjonsstudium)		E
Radiograf	Bachelor i radiografi		D
Reseptarfarmasøyt	Bachelor i farmasi – reseptarutdanning		D
Tannhelsesekretær	3 år videregående opplæring		B
Tannpleier	Bachelor i tannpleie		D
Tanntekniker	Bachelor i tannteknikk		D
Vernepleier	Bachelor i vernepleie		D

Endret ved forskrift 11 sep 2025 nr. 1826.

Vedlegg II – Godkjenning ved harmoniserte utdanninger gjelder med oppføringer som fremgår av vedlegget

For å lese vedlegget se her: pdf-fil

Endret ved forskrifter 12 okt 2009 nr. 1310, 29 feb 2012 nr. 189, 7 feb 2013 nr. 164, 28 juni 2013 nr. 864, 17 juni 2014 nr. 835, 9 sep 2014 nr. 1161, 19 des 2016 nr. 1874, 28 nov 2019 nr. 1636 (i kraft 1 jan 2020), 28 mai 2021 nr. 1696, 31 aug 2023 nr. 1376, 3 sep 2025 nr. 1778.

Vedlegg III – ervervede rettigheter for søker med utdanning fra det tidligere Øst-Tyskland, det tidligere Tsjekkoslovakia, det tidligere Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia

Endret ved forskrift 17 juni 2014 nr. 835 (i kraft 20 juni 2014).

Kvalifikasjonsbevis som nevnt i nr. 1-4 er likestilt med bevis som nevnt i forskriften § 6 og § 9 og gir rett til autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom

søkeren legger frem en attest utstedt av kompetent myndighet som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd det aktuelle yrket på den aktuelle medlemsstatens territorium i minst tre sammenhengende år i løpet av de fem år før attesten ble utstedt, og
Kompetent myndighet i de aktuelle landene må dokumentere at slike kvalifikasjonsbevis har samme rettslige gyldighet innenfor deres territorium som de kvalifikasjonsbevis de selv utsteder når det gjelder adgang til yrkesvirksomhet som nevnt i nr. 1 og som farmasøyt når det gjelder virksomheten nevnt i direktiv 2005/36/EF artikkel 45 nr. 2.

1. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som lege med grunnutdanning og med spesialistutdanning, som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie, som tannlege, som tannlege med spesialistutdanning, som jordmor og som farmasøyt, ervervet på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland, men som ikke oppfyller de krav til minsteutdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 24, 25, 31, 34, 35, 38, 40 og 44, dersom slike bevis dokumenterer bestått fullføring av opplæring som var påbegynt før

3. oktober 1990 for leger med grunnutdanning, sykepleiere med ansvar for alminnelig sykepleie, tannleger, tannleger med spesialistutdanning, veterinærer, jordmødre og farmasøyter, og
3. april 1992 for leger med spesialistutdanning.

Kvalifikasjonsbevis som nevnt i første ledd gir søkeren rett til å utøve yrket på tysk territorium under de samme vilkår som kvalifikasjonsbevis utstedt av vedkommende tyske myndigheter som nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.1.1, 5.1.2, 5.2.2, 5.3.2, 5.3.3, 5.4.2, 5.5.2 og 5.6.2.

Vedlegg IV – særlig ervervede rettigheter for sykepleiere fra Polen og Romania

Endret ved forskrifter 11 aug 2015 nr. 955, 19 april 2022 nr. 593, 11 sep 2025 nr. 1826.

1. For polske og rumenske sykepleiere med ansvar for alminnelig sykepleie, kommer bare følgende bestemmelser om ervervede rettigheter til anvendelse.

2. Helsedirektoratet skal godta kvalifikasjonsbevis som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie som ikke oppfyller de minstekravene for utdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 31 dersom det er tildelt av, eller hvis opplæring startet i, Polen før 1. mai 2004. Kvalifikasjonsbeviset må ledsages av en attest som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd yrket som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie i Polen i den perioden som er angitt nedenfor:

kvalifikasjonsbevis som sykepleier på universitetsnivå (dyplom licencjata pielćgniarstwa) i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt,
kvalifikasjonsbevis som sykepleier som dokumenterer fullføring av utdanning ut over videregående nivå ved en medisinsk fagskole (dyplom pielęgniarki albo pielęgniarki dyplomowanej) i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt.

3. Helsedirektoratet skal godta følgende kvalifikasjonsbevis for sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie med utdanning fra Romania som ikke oppfyller de minstekravene for utdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 31:

Certificat de competențe profesionale de asistent medical generalist fra en høyere yrkesfaglig utdanning ved en școală postliceală dersom det er tildelt av, eller hvis opplæring startet i, Romania før 1. januar 2007.
Diplomă de absolvire de asistent medical generalist fra en kortere høyere yrkesfaglig utdanning dersom det er tildelt av, eller hvis opplæring startet i, Romania før 1. oktober 2003.
Diplomă de licență de asistent medical generalist fra en høyere utdanning dersom det er tildelt av, eller hvis opplæring startet før 1. oktober 2003.

Kvalifikasjonsbeviset må ledsages av en attest som dokumenterer at søkeren faktisk og rettmessig har utøvd yrket som sykepleier med ansvar for alminnelig sykepleie i Romania i minst tre sammenhengende år i de siste fem årene før attesten ble utstedt.

Vedlegg V – særlig ervervede rettigheter for tannleger

1. For utøvelse av yrke som tannlege i henhold til kvalifikasjonene i forskriften vedlegg II nr. 5.3.2, skal Helsedirektoratet godkjenne kvalifikasjonsbevis utstedt i Italia, Spania, Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Romania og Slovakia til personer som begynte sin medisinske opplæring senest på den referansedato som er fastsatt i nevnte vedlegg for vedkommende medlemsstater, ledsaget av en attest utstedt av kompetent myndighet i denne medlemsstaten.

Attesten må vise at de to følgende vilkårene er oppfylt:

Søkeren har faktisk, rettmessig og som hovedbeskjeftigelse i den aktuelle medlemsstat utøvd den virksomhet som er nevnt i direktiv 2005/36/EF artikkel 36 i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem år forut for utstedelsen av attesten.
Søkeren er autorisert til å utøve den nevnte virksomhet i henhold til de samme vilkår som innehavere av kvalifikasjonsbevis for den aktuelle medlemsstat som vist i forskriften vedlegg II nr. 5.3.2.

Personer som har bestått minst tre års studier, dokumentert av kompetent myndighet i vedkommende medlemsstat som å tilsvare utdanningen nevnt i direktivet artikkel 34, skal være unntatt fra kravet til tre års praktisk yrkeserfaring som nevnt i annet ledd bokstav a).

Når det gjelder Den tsjekkiske republikk og Slovakia, skal kvalifikasjonsbevis ervervet i det tidligere Tsjekkoslovakia gis samme grad av godkjenning som tsjekkiske og slovakiske kvalifikasjonsbevis og i henhold til de samme vilkår som i forrige ledd.

2. Helsedirektoratet skal godkjenne kvalifikasjonsbevis som er utstedt i Italia til søker som påbegynte sin universitetsutdanning i medisin mellom 28. januar 1980 og 31. desember 1984, ledsaget av en attest utstedt av vedkommende italienske myndigheter.

Attesten må vise at de tre følgende vilkårene er oppfylt:

Søker skal ha bestått den relevante egnethetsprøven som avholdes av kompetent italiensk myndighet for å slå fast at de aktuelle personene har et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilsvarer nivået for innehavere av de kvalifikasjonsbevis som er oppført for Italia i forskriften vedlegg II nr. 5.3.2.
Søker har faktisk, rettmessig og som hovedbeskjeftigelse i Italia utøvd virksomhet som nevnt i direktivet artikkel 36 i minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem år før attesten ble utstedt.
Søker har tillatelse til å utøve, eller faktisk, rettmessig og som hovedbeskjeftigelse utøver, den virksomhet som er nevnt i direktivet artikkel 36, på samme vilkår som innehavere av de kvalifikasjonsbevis som er oppført for Italia i forskriften vedlegg II nr. 5.3.2.

Søker som har bestått minst tre års studier, dokumentert av kompetent myndigheter som å tilsvare utdanningen nevnt i direktivet artikkel 34, skal være unntatt fra kravet om en egnethetsprøve som nevnt i andre ledd bokstav a).

Søker som påbegynte sin medisinske universitetsutdanning etter 31. desember 1984, skal behandles på samme måte som personene omhandlet foran, forutsatt at de forannevnte tre års studier var påbegynt før 31. desember 1994.

Vedlegg VI – særlig ervervede rettigheter for jordmødre

Endret ved forskrift 19 april 2022 nr. 593.

1. Helsedirektoratet skal godkjenne kvalifikasjonsbevis som jordmor utstedt tidligere enn referansedatoen nevnt i forskriften vedlegg II nr. 5.5.2, som oppfyller alle de minstekrav for utdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 40, men som i henhold til artikkel 41 ikke blir godkjent med mindre det ledsages av en attest om yrkespraksis som nevnt i artikkel 41 nr. 2.

Kvalifikasjonsbeviset skal ledsages av en attest som slår fast at søkeren har utøvd yrket faktisk og rettmessig i minst to sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt.

2. Vilkårene i nr. 1 kommer til anvendelse på søkere med kvalifikasjonsbevis som jordmødre som dokumenterer fullført utdanning på territoriet til det tidligere Øst-Tyskland og som oppfyller alle krav til minimumsutdanning som er fastsatt i direktiv 2005/36/EF artikkel 40, men der kvalifikasjonsbeviset i henhold til forskriften vedlegg III ikke blir godkjent med mindre det ledsages av den attesten om yrkeserfaring som er nevnt i vedlegg II nr. 2, der det dokumenteres et utdanningsforløp som begynte før 3. oktober 1990.

3. For polske jordmødre, kommer bare følgende bestemmelser om ervervede rettigheter til anvendelse.

Helsedirektoratet skal godkjenne følgende kvalifikasjonsbevis som jordmor utstedt av, eller hvis opplæring startet i, Polen før 1. mai 2004 og som ikke oppfyller de krav til minimumsutdanning som er fastsatt i artikkel 40 dersom det ledsages av en attest som dokumenterer at søker har utøvd yrket faktisk og rettmessig i angitt periode:

kvalifikasjonsbevis som jordmor på universitetsnivå (dyplom licencjata położnictwa): minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt,
kvalifikasjonsbevis som jordmor som dokumenterer fullføring av utdanning ut over videregående opplæring ved en medisinsk fagskole (dyplom położnej): minst tre sammenhengende år i løpet av de siste fem årene før attesten ble utstedt.

Merknader

Til «Kapittel 1. Innledende bestemmelser»

Til «§ 2. Virkeområde»

Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1.

Helsepersonell som i Norge har ervervet yrkeskvalifikasjoner som ikke tilfredsstiller krav til norsk godkjenning, men som i en annen medlemsstat har fått godkjent disse yrkeskvalifikasjoner, kan ikke benytte denne godkjenningen til i Norge å oppnå andre rettigheter enn dem de ville oppnådd uten denne godkjenningen. Godkjenning kan likevel gis dersom det kan dokumenteres at ytterligere yrkeskvalifikasjoner er tilegnet i den andre medlemsstaten. Problemstillingen er kjent ved søknad om konvertering av spesialistgodkjenning av leger etter Nordisk overenskomst. Et typisk eksempel er at leger med en norsk, ikke fullført, spesialistutdanning som ikke gir rett til spesialistgodkjenning i Norge, søker og får spesialistgodkjenning på Island. Dersom den norske utdanningen tilfredsstiller de islandske kravene for godkjenning, blir søknaden innvilget. Denne islandske spesialistgodkjenningen søkes så konvertert til tilsvarende norsk spesialistgodkjenning etter bestemmelsene i Nordisk overenskomst artikkel 15. Verken Nordisk overenskomst eller direktivet er ment å benyttes på denne måten.

Til «§ 4. Ordforklaringer»

Endringshistorikk

31 endringer siden 2001

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits

Kunngjort:: 30. april 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0461
Ikrafttredelse:: 2026-05-01
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits)

Kunngjort:: 12. september 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1174
Ikrafttredelse:: 2025-09-11
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell fra yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits

Kunngjort:: 5. september 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1147
Ikrafttredelse:: 2025-09-03
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits og forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia

Kunngjort:: 1. desember 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-1296
Ikrafttredelse:: 2023-12-01
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits

Kunngjort:: 31. august 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0952
Ikrafttredelse:: 2023-08-31
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i flere forskrifter som følge av lovendring om at manuellterapeuter tas inn i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Kunngjort:: 20. desember 2022
Kunngjøringsnummer:: 2022-1769
Ikrafttredelse:: 2023-01-01
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits

Kunngjort:: 21. april 2022
Kunngjøringsnummer:: 2022-0462
Ikrafttredelse:: 2022-04-19
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits

Kunngjort:: 7. mars 2022
Kunngjøringsnummer:: 2022-0267
Ikrafttredelse:: 2022-03-01
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet