Prioriteringsforskriften

§ 1Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd, når:

pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen.

Opphevet ved forskrift 16 des 2011 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2012), tilføyd ved forskrift 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 2Prioritering av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten skal prioritere pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ut fra følgende kriterier:

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:
- overlevelse
- forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
- reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
- risiko for død eller tap av mestring og/eller funksjon
- graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
- smerter, fysisk eller psykisk ubehag

Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.

Endret ved forskrifter 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), 27 juni 2008 nr. 740, 25 juli 2008 nr. 833, 17 jan 2013 nr. 61, 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 11 jan 2019 nr. 16 (i kraft 1 feb 2019), 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 2a(Opphevet)

Opphevet

Tilføyd ved forskrift 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), endret ved forskrift 11 jan 2019 nr. 16 (i kraft 1 feb 2019), opphevet ved forskrift 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 3Helsehjelp i utlandet ved manglende tilbud i Norge

En pasient som har rett til nødvendig helsehjelp, men som ikke kan få helsehjelp fordi det ikke finnes et tilbud i riket eller helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge, har rett til helsehjelp i utlandet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4a annet ledd bokstav a. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode og at pasientens tilstand og den aktuelle behandlingen tilfredsstiller kravene i § 2. Vurderingen av pasientens nytte av behandlingen skal være individuell og ta utgangspunkt i internasjonal medisinsk vitenskap.

I spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilfeller få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i § 2 ikke er oppfylt.

I denne paragrafen menes med:

eksperimentell behandling: udokumentert behandling som ikke er ledd i kontrollerte undersøkelser, og hvor virkning, risiko og bivirkninger er ukjent eller ufullstendig klarlagt.

utprøvende behandling: behandling som utprøves som ledd i en vitenskapelig studie, men der kravene til fullverdig dokumentasjon i forhold til etablert behandling ennå ikke er tilfredsstillende.

sjeldne sykdomstilstander: sykdommer eller sykdomstilstander som forekommer så sjelden og/eller er så spesielle, at det ikke er bygget opp noe nasjonal kompetanse.

Manglende kapasitet i spesialisthelsetjenesten gir ikke rett til behandling i utlandet etter denne bestemmelsen. Rett til behandling omfatter ikke forsendelse av laboratorieprøver for analyse ved utenlandsk tjenesteyter uten som ledd i behandling i utlandet.

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 1 des 2017 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2018), 4 feb 2020 nr. 119 (i kraft 1 mars 2020), 19 des 2022 nr. 2351.

§ 4Vurdering av og fastsettelse av tidsfrist for nødvendig helsehjelp

Den som er forpliktet til å foreta en vurdering av en pasient etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2a andre ledd, skal vurdere om pasienter som henvises oppfyller vilkårene i § 2 og eventuelt i § 3. Dersom en pasient har rett til nødvendig helsehjelp, har pasienten samtidig rett til å få fastsatt en faglig forsvarlig tidsfrist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt. Ved fastsettelse av tidsfristen skal prioritering gjøres etter § 2.

Endret ved forskrifter 18 des 2001 nr. 1577 (i kraft 1 jan 2002), 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004, tidligere § 3), 27 juni 2008 nr. 740, 25 juli 2008 nr. 833, 17 jan 2013 nr. 61, 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 4aSærskilt tidsfristregel for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet

Tidsfristen for når helsehjelpen senest skal være påbegynt som nevnt i § 4 første ledd andre punktum, skal ikke overstige 65 virkedager for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Tidsfristen regnes fra den dato det er vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp.

Tilføyd ved forskrift 25 juli 2008 nr. 833 (i kraft 1 sep 2008), endret ved forskrifter 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 5Informasjonsplikten

Den som har foretatt vurderingen av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, eventuelt om pasienten har rett til helsehjelp i utlandet etter § 3, skal skriftlig informere pasienten om resultatet av vurderingene. Det skal også gis informasjon om retten til en ny vurdering etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3.

Innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen, har pasienten rett til å få informasjon fra spesialisthelsetjenesten om:

Vurderingen av retten til nødvendig helsehjelp
det fastsatte tidspunktet for oppstart av helsehjelpen og informasjon om oppmøtested
den fastsatte tidsfristen for når helsehjelpen senest skal være påbegynt
klageadgangen, klagefristen og den nærmere fremgangsmåten ved klage.

Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp skal pasienten også få informasjon om at spesialisthelsetjenesten skal kontakte HELFO ved fristbrudd eller forventet fristbrudd, jf. § 6, og at HELFO i så fall vil kontakte pasienten.

Henvisende instans skal få samme informasjon som pasienten.

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrifter 27 juni 2008 nr. 740, 25 juli 2008 nr. 833 (i kraft 1 sep 2008), 17 jan 2013 nr. 61, 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 6Fristbrudd

Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal sørge for at pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter § 1, eller har rett til helsehjelp i utlandet etter § 3, får tilbud om helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten innen den tidsfristen som er fastsatt i medhold av § 4 eller § 4a.

Dersom det regionale helseforetaket ikke sørger for at pasienten får helsehjelpen påbegynt innen den fastsatte tidsfristen etter § 4 eller 4a, har pasienten rett til å få den påbegynt uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan fastsette et tidspunkt for oppstart av helsehjelpen før den fastsatte tidsfristen etter § 4 eller 4a, eller tidspunktet senere må endres slik at tidsfristen ikke kan overholdes, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte HELFO. Spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av taushetsplikten gi nødvendige helseopplysninger til HELFO dersom det er nødvendig for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid. Dersom fristen er oversittet kan også pasienten kontakte HELFO.

HELFO skal uten opphold skaffe pasienten et tilbud fra offentlig tjenesteyter eller om nødvendig fra privat tjenesteyter i riket. Pasienten kan ikke fritt velge tjenesteyter.

Uavhengig av om det foreligger fristbrudd kan pasienten søke om å få refundert utgifter til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land i samsvar med forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land, jf. folketrygdloven § 5-24a. Pasienten kan også ha rett til å få dekket utgifter til helsetjenester i andre EØS-land etter vilkårene i rådsforordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 20, jf. folketrygdloven § 1-3a. Vedtak etter rådsforordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 20 og forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land fattes av HELFO, jf. folketrygdloven § 21-11a.

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrifter 21 juni 2006 nr. 694 (i kraft 1 juli 2006), 25 juli 2008 nr. 833 (i kraft 1 sep 2008), 5 des 2008 nr. 1281 (i kraft 1 jan 2009), 17 jan 2013 nr. 61, 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 1 des 2017 nr. 1905 (i kraft 1 jan 2018), 4 feb 2020 nr. 119 (i kraft 1 mars 2020), 19 des 2022 nr. 2351, 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 7Klagerett

En pasient som er uenig i den vurdering som er foretatt etter § 2, § 2a, § 4 eller § 4a, eller som mener at det ikke er foretatt slike vurderinger, kan klage til statsforvalteren, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

Vedtak fattet etter § 3, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Vedtak etter rådsforordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 20 eller forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land, kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), jf. folketrygdloven § 21-11a.

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrifter 27 juni 2008 nr. 740, 25 juli 2008 nr. 833 (i kraft 1 sep 2008), 16 des 2011 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2012), 17 jan 2013 nr. 61, 10 april 2015 nr. 339 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1229 (i kraft 1 nov 2015), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 19 des 2022 nr. 2351, 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

§ 8(Opphevet)

Opphevet

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrifter 27 juni 2008 nr. 740, 17 jan 2013 nr. 61, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

§ 9(Opphevet)

Opphevet

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrifter 27 juni 2008 nr. 740, 30 mars 2023 nr. 453 (i kraft 1 juli 2023), opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

§ 10(Opphevet)

Opphevet

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrift 27 juni 2008 nr. 740, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

§ 11(Opphevet)

Opphevet

§ 12(Opphevet)

Opphevet

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrift 17 feb 2022 nr. 283, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

§ 13(Opphevet)

Opphevet

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004), endret ved forskrift 27 juni 2008 nr. 740, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).

§ 14Endring av denne forskriften

Departementet kan endre denne forskrift.

Endret ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004, tidligere § 4).

§ 15(Opphevet)

Opphevet

Endret ved forskrifter 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004, tidligere § 5), 27 juni 2008 nr. 740, opphevet ved forskrift 23 mai 2024 nr. 813 (i kraft 1 juni 2024).

§ 16Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. juni 1997 nr. 654 om ventetidsgaranti.

Endret ved forskrift 7 juli 2004 nr. 1121 (i kraft 1 sep 2004, tidligere § 6).

Merknader til de enkelte bestemmelsene:

Merknader til § 1

Bestemmelsen angir hvem som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2. Det stilles to vilkår som begge må være oppfylt for at pasienten skal ha rett til nødvendig helsehjelp. Vilkårene fremgår nå også av loven, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2.

Etter prioriteringsforskriften § 1 må for det første pasienten ha forventet nytte av helsehjelpen. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelpen. Retten til nødvendig helsehjelp omfatter ikke eksperimentell eller utprøvende behandling. Det er imidlertid i spesielle tilfeller åpnet for at enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander kan få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet, se merknad til § 3. Det andre vilkåret er at det foreligger et rimelig forhold mellom kostnadene ved behandlingen og den forbedring av pasientens helsetilstand behandlingen forventes å gi.

Vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp bygger på sammenhengen mellom en medisinsk vurdering av behov, muligheten for å forbedre den ved helsehjelp og helsehjelpens kostnadseffektivitet. Vilkårene skal vurderes samlet. Etter endringene i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a første ledd, omfatter begrepet spesialisthelsetjeneste nå også tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vil si tjenester med både helsefaglig og sosialfaglig behandling. Under behandlingen av rusreformen fremhevet sosialkomiteen betydningen av at rusmiddelavhengige som trenger behandling for sitt rus- og avhengighetsproblem likestilles og gis samme rettigheter som andre pasientgrupper, jf. Innst. O. nr. 4 (2003–2004). Samtidig pekte komiteen på at behandlingstilbudet skal være tverrfaglig. Komiteen uttaler blant annet følgende på side 14:

Endringshistorikk

20 endringer siden 2001

Endr. i prioriteringsforskriften mv.

Kunngjort:: 24. mai 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0483
Ikrafttredelse:: 2024-06-01
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om endring i forskrifter på helseområdet (organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning)

Kunngjort:: 28. desember 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-1580
Ikrafttredelse:: 2024-01-01
Ansvarlig departement:: Helse- og omsorgsdepartementet