Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1Formål
Formålet med denne forskriften er å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs samtidig som forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved lagring og bruk forebygges. Forskriften skal legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og begrense tap av næringsstoffer til vassdrag og luft. Forskriften skal bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. § 2Virkeområde
Forskriften gjelder lagring og bruk av organiske gjødselvarer og bruk av uorganiske gjødselvarer. Forskriften gjelder også håndtering av enkelte andre forurensningskilder som kan oppstå i jordbruksdrift, som vaskevann, planterester og silopressaft.Bestemmelsene i forskriftens kapittel 2 gjelder bare for jordbruksforetak, ansvarlig for hestehold og ansvarlig for andre aktiviteter der det oppstår husdyrgjødsel. Med unntak av §§ 14, 17 første ledd og 18 første ledd gjelder kapittel 3 bare for jordbruksareal.Forskriften gjelder ikke bruk av gjødselvarer i private hager, skolegårder eller tilrettelagte lekeområder. Bruk av gjødselvarer ved etablering og reetablering av slike områder er likevel omfattet. Forskriften gjelder ikke bruk av gjødselvarer i skog eller utmark. § 3Definisjoner
I denne forskriften menes med:- Avløpsslam: slam, filtermedium og lignende materialer fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods.
- Biorest: restprodukt fra anaerob nedbrytning av organisk materiale. Biorest blir også kalt råtnerest.
- Fulldyrket jord: areal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan fornyes ved pløying.
- Gjødsel: produkt som har som hovedoppgave å tilføre næringsstoffer til planter og matsopp og som i bruksmengde og mengde næringsstoff egner seg for årlig tilførsel.
- Gjødselvare: en samlebetegnelse for gjødsel og andre produkt som uten å behandles eller blandes videre, kan brukes til å tilføre næring, til dyrking, som dekkingsmateriale eller på annen måte, for å påvirke planters og matsopps vekstvilkår, og tilsetninger til andre gjødselvarer som selges som egne produkter. Begrepet omfatter også husdyrgjødsel, mineralgjødsel, biorest, avløpsslam og næringsholdig væskeoverskudd.
- Grøntareal: områder hvor det er eller skal etableres et vegetasjonsdekke, men hvor det ikke skal produseres vekster for mat-, såvare- eller fôrforsyning.
- Husdyrgjødsel: husdyrgjødsel som definert i animaliebiproduktforskriften § 2 jf. forordning (EF) nr. 1069/2009 artikkel 3 nr. 20 og artikkel 3 nr. 6. Husdyrgjødsel kan være iblandet fôr, strø, vaskevann og annet som naturlig hører med i husdyrholdet eller gjødselhåndteringen.
- Innmarksbeite: areal som kan nyttes som beite og som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet må være dekket av nyttbare grasarter eller beitetålende urter.
- Jordbruksareal: fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite.
- Jordbruksforetak: foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer.
- Mineralgjødsel: omfatter industrielt framstilt eller bearbeidet uorganisk gjødselvare.
- Nedmolding: innblanding i jord ved hjelp av jordarbeidingsutstyr som ved harving, pløying mv. Som nedmolding regnes også bruk av spredeutstyr som fører gjødsla direkte ned i jordsmonnet med injeksjon eller nedfelling.
- Organisk gjødsel/gjødselvare: gjødselvare av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse eller en blanding av disse.
- Organisk-mineralsk gjødsel/gjødselvare: gjødselvare som består av produkter av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, eller er en blanding av disse og mineralgjødsel.
- Overflatedyrket jord: areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig.
- P-AL-verdi: fosformengder løst ut med ammoniumlaktat-oppløsning. P-AL-verdi oppgis som mg P/100 g jord.
- Talle: husdyrgjødsel iblandet rikelig med strø for å samle opp gjødsla direkte på husdyrenes underlag, og som omdannes i oppsamlingsperioden. Omfatter ikke strøblandet fjørfegjødsel.
- Vannforekomst: en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen 3 bokstav a.
- Åpen jord: jord som ligger bar uten plantedekke.
Endret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836. Kapittel 2. Krav til oppsamling og lagring av organiske gjødselvarer
§ 4Plassering av gjødselanlegg og driftsbygninger
Driftsbygninger for husdyrhold og anlegg for lagring av organiske gjødselvarer skal ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vannforekomster at det medfører fare for forurensning.Ved plassering skal det legges vekt på topografi, vegetasjon og fremherskende vindretning slik at luktulemper begrenses. § 5Krav om oppsamling av husdyrgjødsel i driftsbygninger
Husdyrgjødsel i driftsbygninger skal samles opp slik at gjødsla ikke medfører fare for forurensning. § 6Krav til håndtering av husdyrgjødsel ved utendørs dyrehold
For å hindre avrenning skal man ved utendørs husdyrhold unngå at husdyrgjødsel samler seg opp på samme sted over lengre tid. Innretninger hvor dyr og husdyrgjødsel samler seg, slik som luftegård, utegård, fôrings-, drikke- og hvileplasser, skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra vannforekomster, dreneringssystem mv. til at det ikke medfører fare for forurensning. Innretningene skal plasseres og håndteres slik at avrenning begrenses.Husdyrgjødsel som samler seg i luftegårder, utegårder og på permanente fôrings-, drikke- og hvileplasser skal fjernes minst én gang i vekstsesongen og én gang om høsten. Kapittel 3. Krav til bruk av gjødselvarer
§ 14Gjødsling etter behov
Bruk av gjødselvarer skal, når ikke annet er bestemt i denne forskriften, tilpasses vekstenes behov og jordas næringsstoffinnhold. § 15Krav til spredetidspunkt
Spredning av organiske gjødselvarer er tillatt i følgende perioder dersom ikke annet er bestemt i medhold av denne forskriften, jf. § 31:- I områder som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen fra svenskegrensa til fylkesgrensa mot Agder, i perioden 1. mars til og med 1. september. Det skal samme år høstes eller etableres plantevekst etter siste spredning. I forbindelse med etablering av høstkorn eller andre vekster som skal etablere plantevekst før innvintring, er spredning tillatt frem til og med 15. september.
- I kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå i Rogaland fylke, i perioden 1. mars til og med 1. september. Det skal samme år høstes eller etableres plantevekst etter siste spredning.
- I Troms og Finnmark i perioden 1. mars til og med 1. november i kombinasjon med nedmolding. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal skje senest 1. september og det skal samme år høstes etter spredningen.
- I resten av landet, i perioden 1. mars til og med 15. september. Det skal samme år høstes eller etableres plantevekst etter siste spredning.
Spredning av organiske gjødselvarer er ikke tillatt på snødekket eller frossen mark.Silopressaft kan spres frem til og med 15. september. Kapittel 4. Særlige bestemmelser om bruk av gjødselvarer med avløpsslam
§ 22Særlige krav til bruk av gjødselvarer med avløpsslam
Det er ikke tillatt å bruke uhygienisert avløpsslam.Følgende krav gjelder for bruk av gjødselvarer med avløpsslam på ulike typer areal:- Det er ikke tillatt å bruke gjødselvarer med avløpsslam på eng, i gartnerier eller der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller høstes frukt.
- Der gjødselvarer med avløpsslam er brukt, kan det dyrkes grønnsaker, poteter, bær og høstes frukt tidligst tre år etter siste sprededato. Der det er spredt avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår eller sterilisert avløpsslam, kan det likevel dyrkes slike vekster når det har gått ti måneder etter siste sprededato.
- Arealene kan brukes til beiting eller høsting av fôrvekster tidligst vekstsesongen etter at gjødselvare med avløpsslam er brukt.
- På annet enn jordbruksareal og grøntareal kan avløpsslam bare brukes som del av et dyrkingsmedium.
- Det kan ikke spres gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal som har fosforinnhold målt som P-AL-verdi på 14 eller høyere. Siste jordprøve kan ikke være eldre enn to år.
- Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam på jordbruksareal kan det maksimalt tilføres avløpsslam i mengder som inneholder 25 kg P/daa over en tiårsperiode. Det kan likevel ikke brukes større mengder plantetilgjengelig fosfor enn det som tilsvarer maksimal tillatt fosfortilførsel etter § 20.
Gjødselvarer med avløpsslam skal nedmoldes senest 18 timer etter spredning. Kravet om nedmolding gjelder likevel ikke ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår. Ved spredning av gjødselvarer med avløpsslam skal luktulemper begrenses. Kapittel 5. Særlige bestemmelser om bruk av gjødselvarer der bruken reguleres ut fra gjødselvarens tungmetallinnhold
§ 24Tillatt bruksmengde av gjødselvarer ut fra tungmetallinnhold
Ved bruk av gjødselvarer skal den samlede bruksmengden i løpet av en tiårsperiode ikke overskride:- fire tonn tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse I
- to tonn tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse II
- 800 kg tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer i tungmetallklasse III som bare inneholder forbrenningsprodukter av rent plantemateriale
- ett tonn tørrstoff per dekar ved bruk av gjødselvarer tungmetallklasse III på grøntareal
- en mengde som medfører at tungmetallmengden som kan tilføres ved bruk av produkter i klasse II ikke overskrides, ved bruk av en kombinasjon av gjødselvarer i ulike tungmetallklasser og gjødselvarer med fosforbaserte grenseverdier for tungmetallinnhold.
Gjødselvarer i tungmetallklasse 0 og gjødselvarer med fosforbaserte grenseverdier kan brukes uten mengdebegrensninger knyttet til tungmetallinnholdet. Andre dyrkingsmedier enn anleggsjord, og som er i tungmetallklasse 0, I og II, kan brukes på småarealer som bed og til potter og kar uten mengdebegrensning. Gjødselvarer i tungmetallklasse 0 kan brukes på alle arealer. Gjødselvarer med fosforbaserte grenseverdier kan brukes bare på jordbruksareal. EU-gjødselvarer skal brukes i tråd med tungmetallklasse II, eller med aktuell lavere klasse dersom det kan dokumenteres et lavere tungmetallinnhold enn tungmetallklasse II.Ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår skal den årlige tilførselen av avløpsslamkomponenten ikke overstige 100 kg tørrstoff per dekar. Ved bruk av gjødselvarer i ferdigplenproduksjon gjelder mengdebegrensningen etter første ledd i løpet av hver produksjonssyklus i stedet for i løpet av en tiårsperiode.Ved etablering og reetablering av grøntareal skal bruksmengden av gjødselvarer ikke overskride et lag på fem centimeter. Ved bruk av anleggsjord, gjelder denne mengdebegrensningen bare for de komponentene i anleggsjorden som utgjøres av annet enn jord, sand og silt. Andre produkter enn anleggsjord og jorddekkingsmidler skal blandes inn i jorda på bruksstedet. Gjødselvarer kan i tillegg brukes i de mengder som følger av første ledd på de etablerte arealene.Ved bruk som toppdekke på deponier skal bruksmengden av gjødselvarer ikke overskride et lag på 15 centimeter.Bruken av mengder som følger av første til og med tredje ledd er ikke tillatt dersom dette medfører en overskridelse av behovet, jf. § 14, eller av den maksimale mengden fosfor som etter § 20 eller § 22 bokstav f kan tilføres arealene. Bruken av mengder som følger av fjerde ledd er ikke tillatt dersom dette medfører en overskridelse av behovet, jf. § 14. Kapittel 6. Krav til plan og dokumentasjon
§ 26Krav til gjødslingsplan
Den som disponerer og gjødsler mer enn 25 dekar per år, eller mer enn 5 dekar poteter eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, jf. § 21, skal ha en gjødslingsplan. Planen skal foreligge før den enkelte vekstsesong og justeres etter behov dersom vekstforholdene avviker fra forutsetningene som lå til grunn da planen ble laget.Planen skal inneholde en kartskisse som viser arealinndelingen, og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt areal:- utstrekning i dekar,
- resultat av representative jordprøver i tråd med § 29,
- forgrøde,
- årets vekster,
- forventet avlingsnivå per dekar,
- årets gjødslingsbehov for nitrogen og fosfor per dekar,
- type gjødselvare som forventes brukt, og
- planlagt tilførsel av fosfor- og nitrogenmengde per dekar oppgitt i kg.
Jordprøver etter bokstav b) skal ikke være eldre enn åtte år, med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, jf. § 20 andre ledd, § 21 og § 22 andre ledd bokstav e).Foretakets gjødslingsplanlegging i henhold til bokstav f–h skal være basert på bokstav a–e.Gjødslingsplanen skal gi en beskrivelse av hvordan et eventuelt overskudd av organisk gjødselvare skal håndteres.Opplysninger etter andre ledd skal oppbevares, og skal kunne legges frem for kontroll, i minst fem år etter utløpet av det kalenderåret gjødslingsplanen gjelder for. Kapittel 7. Tilsyn, klage, straff mv.
§ 30Tilsyn og enkeltvedtak
§ 31Myndighet til å gi forskrift og fatte enkeltvedtak
Statsforvalteren kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om:- Ytterligere krav til skjerming mot nedbør eller krav om annen plassering av gjødselvaren enn det som følger av § 8 dersom dette er nødvendig for å begrense fare for forurensning.
- Senere spredetidspunkt i områdene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen fra svenskegrensa til fylkesgrensa mot Agder jf. § 15 første ledd nr. 1. I disse områdene kan spredning med nedmolding tillates frem til 1. november så lenge det ikke fører til vesentlig økt avrenning til Oslofjorden.
- Senere spredetidspunkt enn det som følger av § 15 første ledd i Nordland og innlandsområder over marin grense der vekstsesongen i snitt de siste ti årene har startet etter 1. mai, med unntak av områder omfattet av bokstav b). I slike områder kan spredning med nedmolding tillates frem til 1. november. Adgangen til å tillate senere spredetidspunkt er begrenset til områder der vannforekomstene oppfyller målene i vannforskriften, og ikke står i fare for å få forverret tilstand.
- Strengere krav til spredning av gjødselvarer med avløpsslam enn det som følger av § 22 andre ledd bokstav e) og f) i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand.
- Krav til gjennomføring av avbøtende tiltak for å motvirke avrenning på arealer der det produseres poteter eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, jf. § 21, i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand.
- Digital innrapportering av opplysninger etter § 27 første og tredje ledd til offentlig register i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand.
- Strengere krav til lagring og bruk av gjødselvarer enn det som følger av denne forskrift i områder der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand.
Enkeltvedtak etter denne bestemmelsen skal innrapporteres av statsforvalteren til offentlig register. Kapittel 8. Ikrafttredelse, overgangsregler og endring av forskriften
§ 36Overgangsregler
- SpredetidspunktFrem til utgangen av 2026 er spredning av organiske gjødselvarer tillatt i følgende perioder:
- I områdene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen svenskegrensa – Lindesnes, i perioden 15. februar til og med 1. november i kombinasjon med nedmolding. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal gjøres senest 1. september.
- I kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå i Rogaland fylke i perioden 15. februar til og med 1. september.
- I resten av landet, i perioden 15. februar til og med 1. november. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde skal gjøres senest 15. september.
Frem til utgangen av 2028 kan likevel virksomheter som ved forskriftens ikrafttredelse ikke hadde tilstrekkelig lagerkapasitet til å overholde krav til spredetidspunkt i § 15, spre gjødselvarer uten nedmolding på eng frem til og med 15. september, og med nedmolding frem til og med 1. november. Dette gjelder likevel ikke dersom det gjøres vesentlige endringer i driften som øker gjødselmengden og behovet for lagerkapasitet, herunder omlegging fra båsfjøs til løsdrift eller installasjon av melkerobot eller melkestall. - Beite godkjent som spredearealInnmarksbeiter godkjent som spredeareal i medhold av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 nr. 1 andre ledd, skal anses godkjent som spredeareal etter denne forskrift såfremt arealet oppfyller definisjonen av innmarksbeite i § 3 bokstav h. Statsforvalteren kan ved enkeltvedtak likevel oppheve tidligere godkjenninger av innmarksbeiter som spredeareal dersom:
- arealet ikke er dokumentert med kartbeskrivelse og kan påvises tilsvarende i terrenget,
- gjødslingen har uheldige virkninger for natur- og kulturlandskapsverdier,
- gjødslingen ikke kan skje på en forsvarlig måte, eller
- arealet ikke beites men likevel tilføres gjødselvarer.
Innmarksbeiter kan frem til utgangen av 2027 tilføres mineralgjødsel uten at arealet er godkjent etter § 17 såfremt det foreligger gjødslingsplan fra 2022 eller 2023 som dokumenterer at arealet ble tilført mineralgjødsel før ikrafttredelse av denne forskrift. - Vedtak og forskrifter gitt i medhold av tidligere forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphavEnkeltvedtak og forskrifter gitt i medhold av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, oppheves ved ikrafttredelse av denne forskrift med mindre annet følger av nummer to om godkjenning av beite som spredeareal.
- FosforgrenserBestemmelsene om begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal i § 20 første, andre og tredje ledd trer i kraft 1. januar 2027. Frem til utgangen av 2026 skal mengden tilført fosfor ved bruk av fosforholdig gjødsel og annen plantenæring på fulldyrket og overflatedyrket jord, ikke overstige 3,5 kg P/daa. Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til tilførsel av mer enn 3,5 kg P/daa/år dersom foretaket dokumenterer et reelt behov, gitt avlingens fosforopptak og fosfornivåer i jord målt gjennom jordprøver.
- Gjødslingsplan og gjødseljournalBestemmelsene om krav til gjødslingsplan i § 26 og krav til gjødseljournal i § 27 trer i kraft 1. januar 2026. Frem til utgangen av 2025 skal gjødslingsplanleggingen følge kravene i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging.
- JordprøverJordprøver tatt før forskriftens ikrafttredelse skal anses som godkjent etter denne forskrift såfremt prøvestedene er kartfestet og det foreligger analyseresultat som slår fast jordart, pH, fosforinnhold målt som P-AL-verdi, og jordas innhold av organisk materiale (moldinnhold). Fra 1. januar 2030 skal det likevel foreligge jordprøver som oppfyller kravene i § 29.
- Bruk av produkter med avløpsslamBestemmelser om bruk av produkter med avløpsslam i § 22 andre ledd bokstav e) og f) trer i kraft 1. januar 2030.
Endret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836.Vedlegg 1: Normtall for forventet mengde fosfor (P) per individ av ulike dyreslag*
Vedlegg endret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836 (tittel).| Storfe | Kg P per individ/årsdyr | Justering | Regneregel for justering | Regneksempel for justering | Datakilde for dyretall |
|---|
| Melkeku med årsavdrått i 7–9,5 tonn | 15 | Påslag for høg avdrått | Om middelavdrått «x» overstiger 9,5 tonn justeres mengden med (x:7,7)2/3. Om middelavdrått «x» er lavere enn 7 tonn kan mengden justeres med (x:7,7)2/3. | Ved avdrått på 10 tonn justeres med (10:7,7)2/3, til snaut 18 kg.
Ved avdrått 5 tonn, justeres med (5:7,7)2/3, til drøyt 11 kg | PT-kode 120 |
| Ammekyr | 8 | | | | PT-kode 121 |
| Ungdyr, middelverdi per år over livsløpet, med forventet slaktevekt 320 kg ved 18 mnd alder | 5 | | | | PT-kode 119 |
| Småfe | Kg P per individ/årsdyr | Justering | Regneregel for justering | Regneksempel for justering | Datakilde for dyretall |
|---|
| Sau | 2 | | | | PT-kode 145 + 146 + 139 |
| Geit | 2 | | | | PT-kode 140 + 142 |
| Gris | Kg P per individ/årsdyr | Justering | Regneregel for justering | Regneksempel for justering | Datakilde for dyretall |
|---|
| Avlsgriser, inkl årsproduksjon av 30 spedgris og smågris fram til 30 kg | 8,1 | | | | PT-kode 155 |
| Avlsgriser, satellitt i purkering | 14,3 | | | | PT-kode 155 |
| Avlsgriser (årspurker), nav i purkering | 2,4 | | | | PT-kode 155 |
| Unggris til avl, 30 kg fram til bedekning | 0,53 | | | | Antall utrangerte avslgriser (slakta purker) fra leveransedatabasen |
| Slaktegriser, livsløpet fra 30 kg til slakt i intervallet 100–130 kg | 0,37 | Påslag ved utsatt slakting | Dersom levendevekt («x») ved slakt overstiger 130 kg, justeres P-mengden med (x:115)3/2 | Dersom levendevekt («x») ved slakt er 150 kg justeres P-mengden med (150:115)3/2, altså regnes 0,55 kg P per individ | PT-kode 184 eller leveransedatabasen |
| Hest | Kg P per individ/årsdyr | Justering | Regneregel for justering | Regneksempel for justering | Datakilde for dyretall |
|---|
Hest under
3 år | 5 | | | | PT-kode 115 |
Hest over
3 år | 7,5 | | | | PT-kode 116 |
| Andre husdyr | Kg P per individ/årsdyr | Justering | Regneregel for justering | Regneksempel for justering | Datakilde for dyretall |
|---|
| Hjort, esel, lama, alpakka | 2 | | | | PT-kode 178, 192, 196, 197 |
| Fjørfe | g P per individ | Justering | Regneregel for justering | Regneksempel for justering | Datakilde for dyretall |
|---|
| Verpehøns | 120 | | | | PT-kode 161 |
| Avlsdyr av høns, ender, kalkuner og gjess | 250 | | | | PT-kode 168 + slaktekyllingmødre |
| Livkyllinger | 14 | | | | PT-kode 185 eller leveransedatabasen |
| Slaktekyllinger, rasktvoksende rase, livsløpet fram til slakt ved 32–38 dager og levendevekt inntil 2,3 kg | 8,6 | Påslag ved utsatt slakting | Dersom levendevekt («x») ved slakt overstiger 2,3 kg, justeres P-mengden med (x:2,1)3/2 | Om levendevekt («x») ved slakt er 2,5 kg justeres P-mengden med (2,5:2,1)3/2, altså regnes 11,2 g P per individ | PT-kode 176 eller leveransedatabasen |
| Slaktekyllinger, saktevoksende rase, livsløpet fram til slakt ved slakt ved 40–45 dager og levendevekt inntil 2,5 kg | 11,6 | Påslag ved utsatt slakting | Dersom levendevekt («x») ved slakt overstiger 2,5 kg, justeres P-mengden med (x:2,3)3/2 | Om levendevekt («x») ved slakt er 2,7 kg justeres P-mengden med (2,7:2,3)3/2, altså regnes 14,8 g P per individ | PT-kode 176 eller leveransedatabasen |
| Ender og gjess for slakt | 25 | | | | Leveransedatabasen |
Kalkuner for
slakt, gitt
gjennomsnitts
slaktevekt på
inntil 9 kg | 106 | | | | Leveransedatabasen |
Vedlegg 2: Normtall for forventet mengde nitrogen (N) per individ av ulike dyreslag*
Vedlegg endret ved forskrift 15 mai 2026 nr. 836 (tittel).| Storfe | Kg N per individ/årsdyr | Faktor for ammoniakktap, % | Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk | Datakilde for dyretall |
|---|
| Melkeku med årsavdrått 7–9,5 tonn | 139 | 14,7 | 118 | PT-kode 120 |
| Ammekyr | 66 | 14,0 | 57 | PT-kode 121 |
| Ungdyr, middelverdi per år over livsløpet, med forventet slaktevekt 320 kg ved 18 mnd alder | 44 | 15,7 | 37 | PT-kode 119 |
| Småfe | Kg N per individ/årsdyr | Faktor for ammoniakktap, % | Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk | Datakilde for dyretall |
|---|
| Sau | 12 | 16,2 | 10 | PT-kode 145 + 146 + 139 |
| Geit | 16 | 16,4 | 13 | PT-kode 140 + 142 |
| Gris | Kg N per individ/årsdyr | Faktor for ammoniakktap, % | Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk | Datakilde for dyretall |
|---|
| Avlsgriser, inkl årsproduksjon av 30 spedgris og smågris fram til 30 kg | 51 | 17,3 | 42 | PT-kode 155 |
| Avlsgriser, satellitt i purkering | 90 | 17,3 | 74 | PT-kode 155 |
| Avlsgriser (årspurker), nav i purkering | 15 | 17,3 | 12 | PT-kode 155 |
| Unggris til avl, 30 kg fram til bedekning | 3,8 | 17,3 | 3,1 | Antall utrangerte avslgriser (slakta purker) fra leveransedatabasen |
| Slaktegriser, livsløpet fra 30 kg til slakt i intervallet 100–130 kg | 3,2 | 17,3 | 2,7 | PT-kode 184 eller leveransedatabasen |
| Hest | Kg N per individ/årsdyr | Faktor for ammoniakktap, % | Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk | Datakilde for dyretall |
|---|
Hest under
3 år | 40 | 16,6 | 33 | PT-kode 115 |
Hest over
3 år | 50 | 16,6 | 42 | PT-kode 116 |
| Andre husdyr | Kg N per individ/årsdyr | Faktor for ammoniakktap, % | Kg N per individ/årsdyr etter fratrekk | Datakilde for dyretall |
|---|
| Hjort, esel, lama, alpakka | 12 | 15,0 | 10 | PT-kode 178, 192, 196, 197 |
| Fjørfe | g N per individ | Faktor for ammoniakktap, % | g N per individ etter fratrekk | Datakilde for dyretall |
|---|
| Verpehøns | 670 | 10,5 | 600 | PT-kode 161 |
| Avlsdyr av høns, ender, kalkuner og gjess | 800 | 12,5 | 700 | PT-kode 168 + slaktekyllingmødre |
| Livkyllinger | 50 | 11,3 | 44 | PT-kode 185 eller leveransedatabasen |
| Slaktekyllinger, rasktvoksende rase, livsløpet fram til slakt ved 32–38 dager og levendevekt inntil 2,3 kg | 30 | 11,3 | 27 | PT-kode 176 eller leveransedatabasen |
| Slaktekyllinger, saktevoksende rase, livsløpet fram til slakt ved slakt ved 40–45 dager og levendevekt inntil 2,5 kg | 40 | 11,3 | 35 | PT-kode 176 eller leveransedatabasen |
| Ender og gjess for slakt | 100 | 12,5 | 88 | Leveransedatabasen |
Kalkuner for
slakt, gitt
gjennomsnitts
slaktevekt på
inntil 9 kg | 452 | 15,8 | 381 | Leveransedatabasen |