Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1Virkeområde
(1) Forskriften gjelder for studenter som har fått opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge, for privatister som avlegger eksamen i medhold av universitets- og høyskoleloven § 11-4 og studieopphold i tilknytning til utvekslingsavtaler.(2) Strider forskriften mot nasjonal lovgivning eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.(3) For opptak til studier gjelder forskrift om opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge.(4) Forskriften gjelder også for opplæringsdelen i doktorgradsutdanningene. I det øvrige reguleres denne utdanningen av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Kapittel 2. Grader
§ 2-1Grader og yrkesutdanninger
§ 2-2Bachelorgrad
(1) Graden bachelor tildeles for treårige utdanninger på 180 studiepoeng, i ett av følgende studieløp:- studieprogram av 180 studiepoengs omfang som i henhold til nasjonal rammeplan gir bachelorgrad
- studieprogram av 180 studiepoengs omfang, med fordypning av minst 80 studiepoengs omfang som i henhold til vedtak i styret for Universitetet i Sørøst-Norge gir bachelorgrad
- yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoengs omfang, med tillegg av emner eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng
- selvkomponert studieløp av 180 studiepoengs omfang, jf. tredje ledd
- fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan.
(2) I grunnlaget for graden skal det som hovedregel inngå en bacheloroppgave eller annet selvstendig arbeid. Dette arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i gruppe.(3) Det kan etter søknad utstedes vitnemål for en selvkomponert bachelorgrad, basert på følgende grunnkrav:- Graden må inneholde en fordypning på minst 80 studiepoeng, innenfor et fagområde som tilbys av USN.
- I grunnlaget for graden skal det som hovedregel inngå en bacheloroppgave eller annet selvstendig arbeid. Dette arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i gruppe. Det kan også stilles krav om at graden skal inneholde et fellesemne for bachelorstudenter ved USN.
- Minst 60 studiepoeng må være tatt ved USN, og 60 studiepoeng kan ikke ha inngått i en tidligere grad eller yrkesutdanning.
- Emneporteføljen må avvike med minst 30 studiepoeng fra obligatoriske emner i en akkreditert bachelorgrad ved USN.
(4) Studentene har krav på veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven. Det kan settes som krav at studenten må ha møtt til veiledning for å kunne levere oppgaven, jf. § 7-2. Omfanget av veiledningen skal fremgå av emneplanen. § 2-3Mastergrad
(1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Graden master tildeles for:- mastergrad av 120 studiepoengs omfang
- integrert mastergrad av 300 studiepoengs omfang
- erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.
(2) Masteroppgaver kan ha et omfang på 30 til 60 studiepoeng, med mindre annet følger av forskrift om krav til mastergraden § 6.(3) Studentene har krav på veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Det kan settes som krav at studenten må ha møtt til veiledning for å kunne levere oppgaven, jf. § 7-2.(4) Omfanget av veiledningen skal reguleres i veiledningsavtale for mastergradsstudenter. Kapittel 3. Studiets innhold
§ 3-1Antall avsluttende emner og deleksamener
(1) Det skal som hovedregel være maksimalt fire avsluttende emner per semester.(2) For emner på 10 studiepoeng eller mindre kan det kun gis to deleksamener. Viserektor for utdanning, mangfold og internasjonalisering kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for emner hvor det er faglige gode grunner for dette. § 3-2Studieplan
(1) Det skal fremgå av studieplanen hvilke vurderinger som skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften, og hvilket karaktersystem som benyttes, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-1 første ledd. Dersom et emne består av flere deleksamener, skal vektingsforholdet mellom deleksamenene beskrives.(2) Retten til å fortsette et studium, og retten til å avlegge eksamen, kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. § 3-3Utdanningsplan
(1) Studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er utformet i henhold til studieplanen, og er satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid. Universitetet kan bestemme at også studenter ved studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha utdanningsplan.(2) Utdanningsplanen skal bekreftes av studenten hvert semester for å være gyldig. Ved bekreftelse av utdanningsplanen, blir studenten normalt meldt automatisk opp til undervisning og eksamen i obligatoriske emner. Studenten må selv melde seg til undervisning og eksamen i valgemner som studenten har studierett til.(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom fakultetet og studenten. Kapittel 4. Studierett og permisjon
§ 4-1Studierett og forlenget studieløp
(1) Studieplass tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet det er gitt opptak til. Ved overgang til nytt studium eller emne, må det søkes om overgang.(2) Studierett etableres ved at studenten aksepterer tilbud om studieplass, registrerer oppmøte til studiestart, semesterregistrerer seg og betaler semesteravgift innen fastsatt frist. Rektor kan fastsette egne regler for enkeltemnestudenter.(3) For gradsstudier gis det inntil to år forlenget studierett etter utløp av normert studietid for aktive studenter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging eller innvilgede permisjoner. Dersom det fattes vedtak om tap av studierett etter § 4-5, opphører likevel studieretten før utløpet av toårsfristen.(4) For årsstudier har studenten inntil ett år forlenget studierett. Det gis ikke forlenget studierett for studier av kortere varighet.(5) Studieretten opphører når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studierett, jf. § 4-5. Studenter som har fullført studiene kan likevel søke om forlenget studierett i inntil ett år for å kunne forbedre karakterer.(6) En student som følger normal studieprogresjon har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres vesentlig. Mindre endringer må ikke medføre at studenten blir forsinket i sin progresjon. Kapittel 5. Praksis
§ 5-1Vilkår for å gå ut i praksis
Det skal fremgå av studie- og emneplanen hvilke emner, eksamener og obligatoriske krav og aktiviteter som skal være fullført før studenten kan starte i praksis. § 5-2Praksis i rammeplanstyrte utdanninger
(1) For rammeplanstyrte utdanninger hvor praksis er integrert, veiledet og vurdert, foretas det en faglig vurdering av praksis. Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene for å bestå praksis.(2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis og en avsluttende skriftlig vurdering hvor studentens prestasjoner vurderes med hensyn til målene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.(3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studie- og emneplanen, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av gyldig fravær. § 5-3Ikke bestått praksis
(1) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan for den enkelte utdanning.(2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av obligatoriske aktiviteter eller tilstedeværelse.(3) Studenten kan uten forutgående varsel få praksis vurdert til «ikke bestått» dersom studenten utvilsomt ikke presterer og oppnår læringsutbyttene i emnet, og den manglende prestasjonen blir tydelig etter at halve praksisperioden er gjennomført eller etter tidspunktet for når varsel normalt blir gitt, jf. første ledd.(4) Dersom studenten i praksisperioden har vist handlinger eller adferd som utgjør en mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse for de som studenten er i kontakt med, eller andre klanderverdige forhold som skyldes studenten, kan praksisperioden avbrytes uten forutgående varsel. Praksisperioden kan i disse tilfellene bli vurdert til «ikke bestått» og telle som ett forsøk.(5) Ved avbrutt praksis skal universitetet så raskt som mulig gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avbrutt og konsekvensene dette har for studenten. Kapittel 6. Eksamensformer og karaktersystem
§ 6-1Eksamensformer
(1) Eksamensformen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i henhold til emnets læringsutbytte.(2) Følgende eksamensformer kan benyttes:- skriftlig eksamen med tilsyn
- muntlig eksamen
- hjemmeeksamen
- praktisk eksamen og arbeid
- mappevurdering
- løpende vurdering
- langsgående vurdering
- gradsoppgave med eller uten justerende muntlig høring
- semesteroppgave
- prosjekt
- praksis.
(3) Fakultetet vurderer om eksamensformene skal benyttes hver for seg eller i kombinasjon, individuelt eller i gruppe. Der hvor det gjennomføres deleksamener i et emne, skal hver deleksamen bestå av én eksamensform.(4) Eksamen i gruppe, med unntak av bachelor- og masteroppgave, skal ikke utgjøre mer enn 50 prosent av eksamensgrunnlaget i et studieprogram.(5) Emnets eksamensform, vekting av eventuelle deleksamener og dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, skal fremgå av emneplanen. Varigheten på eksamen skal fremgå av emneplanen. Skriftlig eksamen med tilsyn skal som hovedregel ikke overstige seks timer.(6) Viserektor for utdanning, mangfold og internasjonalisering kan etter søknad fra fakultetet i særlige tilfeller gi dispensasjon til å benytte andre eksamensformer enn de som fremgår av annet ledd.(7) Som hovedregel skal den samme eksamensformen benyttes både ved ordinær eksamen og konteeksamen. I særskilte tilfeller kan det fastsettes en annen eksamensform ved konteeksamen, jf. § 7-11. Dette skal fremgå av emneplanen. Alternativ eksamensform skal være faglig jevngod med eksamensformen ved ordinær eksamen. Kapittel 7. Eksamen
§ 7-1Vilkår for å avlegge eksamen
(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av emneplanen. Det kan stilles krav i emneplanen om obligatoriske aktiviteter. Dersom det stilles krav om obligatoriske aktiviteter, må disse være godkjente før studenten kan avlegge eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-4 andre ledd. Tilsvarende kan det stilles krav i studie- eller emneplanen om at bestemte eksamener skal være bestått, eller et minimum antall studiepoeng er avlagt, før studenten kan melde seg til undervisning/eksamen i ett eller flere andre emner, eller fortsette studiet.(2) Studenter som innen fristen ikke har betalt semesteravgift etter forskrift om studentsamskipnader § 17 eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift til universitets- og høyskoleloven, har ikke rett til å avlegge eksamen.Endret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160. § 7-2Obligatoriske aktiviteter
(1) Dersom det stilles krav om obligatoriske aktiviteter, skal dette fremgå av emneplanen. En obligatorisk aktivitet skal være gjennomført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og fortsette studiet. En obligatorisk aktivitet gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling, og må gi de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene.(2) Obligatoriske aktiviteter vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Det er ikke klagerett på vurderingen av ikke godkjente obligatoriske aktiviteter. Det kan fattes vedtak om tap av eksamensrett dersom studenten ikke har fått godkjent obligatoriske aktiviteter.(3) En student som ikke får en obligatorisk aktivitet godkjent har som hovedregel rett til ett nytt forsøk. Dette gjelder ikke for obligatoriske aktiviteter som krever tilstedeværelse eller deltakelse som gjennomføres kun én gang, eller hvis studenten ikke har gjort et reelt første forsøk.(4) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfeller, kan fakultetet der hvor dette er faglig forsvarlig og praktisk mulig, gi et nytt forsøk eller fritak fra obligatorisk aktivitet. Det er normalt en forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet og som vurderes til godkjent.(5) Godkjente obligatoriske aktiviteter i et emne gjelder inntil det blir gjort større endringer i emnets innhold eller det fremkommer tydelig i emneplanen hvor lenge den godkjente obligatoriske aktiviteten kan anses som gyldig.Endret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160. Kapittel 8. Sensur og fusk
§ 8-1Oppnevning av sensorer
(1) Fakultetet oppnevner og godkjenner sensorer.(2) Ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner:- være ansatt på lektor- eller amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
- ha dokumentert, vitenskapelig kompetanse innen aktuelt fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum lektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
- i særlig tilfelle være kvalifisert innen emnet gjennom relevant yrkespraksis.
(3) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved universitetet eller ha vært tilsatt i slike stillinger det forrige studieåret. Ekstern sensor kan heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet i samme studieår som vurderingen finner sted. § 8-2Sensorordninger
(1) Det skal enten være ekstern sensor ved sensur av den enkelte eksamen eller ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-6 første ledd.(2) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern ved sensur av masteroppgaver, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 andre ledd, og ved ny sensurering etter universitets- og høyskoleloven §§ 11-9 og 11-10.(3) Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, eksamener som ikke er etterprøvbare, og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 andre ledd.(4) Ekstern sensor avgjør når det er uenighet mellom intern og ekstern sensor, med unntak av sensur i praksis etter kapittel 5. Ved uenighet mellom to interne sensorer, oppnevnes en tredje, ekstern sensor som avgjør sensuren.(5) Rektor har fullmakt til å fastsette nærmere regler for sensorordningen. Kapittel 9. Vitnemål og sluttdokumentasjon
§ 9-1Vitnemål og karakterutskrift
(1) For oppnådd grad, yrkesutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning utstedes vitnemål på norsk. For engelskspråklig studieprogram utstedes vitnemål på engelsk.(2) Vitnemål utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene.(3) Studenter som ikke fullfører utdanningen til normert tid, må selv fremsette søknad om utstedelse av vitnemål.(4) Vitnemål for selvkomponert bachelorgrad eller yrkesrettet bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf. § 2-2 tredje ledd.(5) Vitnemål for oppnådd grad utstedes som hovedregel i digital form.(6) Utdanning som ikke er omfattet av første ledd dokumenteres med karakterutskrift, alternativt med øvrig sluttdokumentasjon. § 9-2Diploma supplement
Sammen med utstedelse av vitnemål skal det legges ved Diploma Supplement. Dette er kun gyldig sammen med vitnemålet. Kapittel 10. Sluttbestemmelser