Kapittel 1. Krav til akkreditering, studiekvalitet mv.
I. Institusjonsakkreditering
Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).§ 1-1Generelle krav til institusjonsakkreditering
For å oppnå og inneha institusjonsakkreditering skal institusjonens primærvirksomhet være høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling.Institusjonen skal utføre sin forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid i samspill med utdanningsvirksomheten.Institusjonen skal ha en strategi for utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.Institusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten.Institusjonen skal ha et godkjent kvalitetssystem og kvalitetsarbeid når den søker NOKUT om institusjonsakkreditering.NOKUT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av om institusjonens strategiske mål, organisering, kvalitetsarbeid og resultater tilsier at institusjonen på en god måte kan forvalte akkrediteringsmyndigheten som institusjonsakkrediteringen gir.Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025). § 1-2Krav til akkreditering som høyskole
For å oppnå og inneha akkreditering som høyskole skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i universitets- og høyskoleloven § 3-1 fjerde ledd, oppfylle følgende:- Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy kvalitet.
- Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil, og de ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare høyskoler. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger innenfor institusjonens faglige virksomhet.
- Institusjonen skal ha et jevnlig opptak av studenter og ha uteksaminert studenter i minst tre år. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid.
- Institusjonen skal samarbeide internasjonalt og være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.
Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025). § 1-3Krav til akkreditering som vitenskapelig høyskole
For å oppnå og inneha akkreditering som vitenskapelig høyskole skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i universitets- og høyskoleloven § 3-1 tredje ledd, oppfylle følgende:- Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet.
- Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med andre vitenskapelige høyskoler.
- Institusjonen kan tilby flere doktorgradsstudier, inkludert eventuelle fellesgrader den deltar i, hvis doktorgradsstudiene er komplementære.
- Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år.
- Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradenes fagområde. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid.
- Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt samarbeid om doktorgradsutdanning.
Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025). § 1-4Krav til akkreditering som universitet
For å oppnå og inneha akkreditering som universitet skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i universitets- og høyskoleloven § 3-1 andre ledd, oppfylle følgende:- Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet.
- Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare fagområder ved andre universiteter.
- Institusjonenes studietilbud skal være innenfor doktorgradenes fagområde, og de fleste studentene skal være knyttet til disse. Institusjonen kan ha enkelte studietilbud utenfor doktorgradsområdene dersom de støtter opp under eller har nær tilknytning til studietilbudene innenfor doktorgradsområdene, eller det er særlige grunner til ha slike tilbud.
- Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år.
- Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradsområdene. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid.
- Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale samarbeid om doktorgradsutdanning.
Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrifter 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025), 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026). § 1-5Forenklet prosedyre for vitenskapelige høyskoler som søker om akkreditering som universitet
Vitenskapelige høyskoler som søker om akkreditering som universitet, skal få søknaden behandlet etter en forenklet prosedyre.NOKUT skal vurdere en søknad etter forenklet prosedyre basert på institusjonens redegjørelse for oppfyllelse av kravene til akkreditering som universitet.Institusjonen skal i utgangspunktet kun dokumentere oppfyllelse av krav som er nye i forhold til kravene til akkreditering som vitenskapelig høyskole, samt krav til høy internasjonal kvalitet. NOKUT kan etterspørre annen dokumentasjon hvis NOKUT finner at det er nødvendig å foreta ytterlige vurderinger. NOKUT skal foreta en helhetlig vurdering etter § 1-1 sjette ledd.Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026). II. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid
Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).§ 1-6Generelt
Ved vurdering av om systemet for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende etter denne forskriftens § 1-7 og § 1-8, skal NOKUT ta hensyn til om kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet er egnet, og om det bidrar til kvalitetskultur blant ansatte og studenter.Kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal være tilpasset institusjonens størrelse, faglige profil og egenart.Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025). § 1-7Krav til kvalitetssystem
Institusjonen skal ha et kvalitetssystem som er skriftlig og tilgjengelig, og som gjelder for alle institusjonens studietilbud. Systemet skal minst bestå av følgende:- beskrivelse av ansvarsforholdene, rapporteringslinjene og hvordan kvalitetsarbeidet skal gjennomføres i praksis
- institusjonens rutiner for systematisk kontroll med, og videreutvikling av, kvaliteten i studietilbudene, herunder rutiner for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon av kvalitetsarbeidet og rutiner for å rette opp sviktende kvalitet innen rimelig tid
- beskrivelse av institusjonens arbeid med læringsmiljø, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-1 tredje ledd
- beskrivelse av institusjonens rutiner for studentevalueringer, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5 første ledd annet punktum.
Tilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025). III. Akkreditering av studietilbud
Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).§ 1-10Generelle vilkår for akkreditering
Et vilkår for akkreditering av studietilbud er at kravene i universitets- og høyskoleloven med forskrifter er oppfylt.Tilbydere som søker NOKUT om akkreditering av studietilbud for første gang, skal dokumentere at de oppfyller følgende vilkår:- institusjonens organisasjonsform og styringsordning jf. loven kapittel 4 og 5
- institusjonens interne system for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten jf. loven § 3-5 og denne forskriften §§ 1-6 til 1-8.
- fagområdet tilknyttet studietilbudet, og dets forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid jf. loven § 2-1 bokstav a og b
- institusjonens arbeid med kompetansevurdering ved ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger jf. denne forskriften kapittel 3
- institusjonens forskrifter og reglement som regulerer studentenes rettigheter og plikter
- læringsmiljøutvalg i samsvar med loven § 10-10 og nemnder for studentsaker i samsvar med loven § 14-1
- institusjonens tilrettelegging for studentorganer jf. loven § 10-11
- studentenes tilgang til et studentombud jf. loven § 10-8.
Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026). IV. NOKUTs saksbehandling
Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).§ 1-19NOKUTs styre
NOKUTs styre er vedtaksført for behandling av saker etter denne forskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025). § 1-20Søknad om akkreditering
NOKUT utarbeider retningslinjer for utformingen og behandlingen av søknader om akkreditering av institusjoner og studietilbud etter universitets- og høyskoleloven kapittel 3. For å effektivisere saksbehandlingen kan NOKUT fastsette søknadsfrister.For studietilbud en institusjon ikke selv har fullmakt til å etablere, bestemmer NOKUT hvilke endringer som institusjonen skal forelegge NOKUT.Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025). Kapittel 2. Grader og faglig godkjenning
I. Generelle bestemmelser
Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).§ 2-1Virkeområde for dette kapitlet
Kapittel 2 regulerer- krav til grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som universiteter og høyskoler kan gi
- hvilke grader de enkelte universiteter og høyskoler har rett til å gi
- beskyttede gradstitler fra universitets- og høyskoleutdanning gitt etter tidligere ordninger
- universiteter og høyskolers faglige godkjenning av utdanning og av realkompetanse etter universitets- og høyskoleloven §§ 9-1 til 9-5.
Tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025). Kapittel 3. Undervisnings- og forskningsstillinger, rekrutteringsstillinger og innstegsstillinger
I. Generelle bestemmelser
§ 3-1Virkeområde for dette kapitlet
Kapittel 4. Egenbetaling
I. Generelle bestemmelser
§ 4-1Virkeområde for dette kapitlet
Kapittel 4 regulerer universiteter og høyskolers adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, betaling for andre utgifter knyttet til studietilbud, vederlag for eksamenskandidater uten eksamensrett, samt private institusjoners disponering av egenbetaling og statstilskudd. Den gjelder ikke studietilbud som tilbys som oppdrag. § 4-2Definisjoner
I dette kapitlet menes med:- fag/emne: fag/emner er de minste studiepoenggivende enheter med faglig innhold fastsatt av universitetet eller høyskolen.
- studieprogram: studieprogram er en gitt samling fag/emner som er fastsatt i studieplan, som studenter tas opp til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning.
- kurs: utdanning som ikke gir studiepoeng.
- oppdrag: omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag, og som ikke er rettet mot enkeltstudenter.
Kapittel 5. Skriftspråk ved eksamen
§ 5-1Skriftspråk i eksamensoppgaver
Universiteter og høyskoler skal utarbeide norskspråklige eksamensoppgaver i andre fag enn norsk på både nynorsk og bokmål.Institusjonene kan skaffe seg oversikt over studentenes ønsker om bokmål eller nynorsk på eksamen, ved bindende valg ved oppmelding til eksamen. Dersom alle studenter oppmeldt til en eksamen har valgt samme skriftspråk, gjelder ikke plikten etter første ledd. § 5-2Unntak
Universiteter og høyskoler kan vedta unntak fra kravet etter § 5-1 første ledd når det er nødvendig å prøve fagspesifikke ferdigheter i nynorsk og bokmål i utdanningene.Institusjonene kan vedta unntak for bestemte enkelteksamener dersom andre særlige grunner taler for det.Unntak må vedtas senest to måneder før den aktuelle eksamenen avholdes. § 5-3Klage på vedtak om unntak
Kapittel 6. Politiattest
§ 6-1Informasjon og bekreftelse
Universiteter og høyskoler skal informere om kravet om politiattest i tilknytning til studier der dette er relevant etter universitets- og høyskoleloven § 12-2. Informasjon om kravet skal stå i tilbudet om studieplass.Søkere som får tilbud om plass ved et slikt studium skal, samtidig som de godtar tilbudet om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest og vil levere attesten innen fristen i § 6-2. § 6-2Tidsfrister for å legge fram politiattest
Dersom et studium har klinisk undervisning eller praksis som er omfattet av universitets- og høyskoleloven § 12-2, skal universitetet eller høyskolen kreve at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet. Studentene skal sende politiattesten senest tre uker etter at de aksepterte tilbudet om studieplass.Institusjonen skal kreve at studentene legger fram politiattest underveis i studiet dersom det først da blir avklart at studentene skal gjennomføre slik klinisk undervisning eller praksis. Studentene skal sende politiattesten senest tre uker etter at institusjonen krevde politiattesten framlagt.Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kapittel 7. Skikkethetsvurderinger
§ 7-1Studier underlagt krav om skikkethetsvurdering
Universiteter og høyskoler skal gjøre skikkethetsvurdering etter universitets- og høyskoleloven § 12-3, ved følgende studier:- barnehagelærerutdanning
- utdanninger som tilfredsstiller kravene til å bli ansatt i undervisningsstilling i grunnskole eller videregående skole, jf. opplæringsforskrifta kapittel 12
- audiografutdanning
- barnevernspedagogutdanning og barnevernsfaglige masterutdanninger
- bioingeniørutdanning
- ergoterapeututdanning
- farmasøytutdanninger
- fysioterapeututdanning
- veterinærutdanning
- dyrepleierutdanning
- klinisk ernæringsfysiologiutdanning (femårig integrert master og todelt studieløp organisert som bachelor- og mastergrad)
- medisinutdanning
- optikerutdanning
- ortopediingeniørutdanning
- psykologutdanning
- radiografutdanning
- sosionomutdanning
- sykepleierutdanning
- tannlegeutdanning
- tannpleierutdanning
- tannteknikerutdanning
- vernepleierutdanning
- paramedisinutdanning
- paramedicutdanning
- profesjonsutdanning i teologi og utdanning i praktisk teologi
- trafikklærerutdanning
- logopedutdanning
- utdanninger i spesialpedagogikk
- tolkeutdanninger
- profesjonsrettede tegnspråkutdanninger
- musikkterapeututdanning og masterutdanning i musikkterapi
- utdanning i folkehelsearbeid
- utdanning i toll, vareførsel og grensekontroll
- dramapedagogutdanning
- kunst- og kulturformidlerutdanning
- kunstterapeututdanning og masterutdanning i kunstterapi
- osteopatutdanning
- utdanning i skolefritidspedagogikk
- helse- og treningsfysiologiutdanning
- utdanning i fritidspedagogikk
- utdanninger ved Høgskolen for kriminalomsorg.
Institusjonene skal også gjøre skikkethetsvurderinger i master- og videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på én eller flere av utdanningene som er nevnt i første ledd.Endret ved forskrifter 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026, endringene i nr. 39 og 40 gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2026), 19 juni 2026 nr. 1251 (i kraft 1 aug 2026). Kapittel 8. Felles klagenemnd
§ 8-1Felles klagenemnds arbeidsoppgaver
§ 8-2Klagenemndas oppnevning og sammensetning
Klagenemnda oppnevnes av departementet.Klagenemnda skal ha sju medlemmer og skal være sammensatt slik:- En leder og en nestleder som skal være jurister, jf. advokatloven § 67. Departementet utpeker leder og nestleder. Nestleder er vara for leder.
- Tre medlemmer med tre numeriske varamedlemmer. Medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved universiteter og høyskoler. Av disse skal minst ett av medlemmene ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved privat høyskole (eller universitet), og minst ett av medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved høyskole eller universiteter.
- To medlemmer med tre numeriske varamedlemmer som representerer studentene. Medlemmene skal oppnevnes i samsvar med forslag fra representative studentorganisasjoner.
Medlemmene oppnevnes for inntil fire år, med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for inntil to år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Personer som har vært varamedlemmer, kan oppnevnes i to perioder som fast medlem.Kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd skal oppfylles for studentrepresentantene og de øvrige medlemmene hver for seg.Endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025, se endringsforskrift til endringen for overgangsregel). Kapittel 9. Universiteter og høyskolers behandling av personopplysninger
§ 9-1Innhenting av personopplysninger og automatisert saksbehandling
Universiteter og høyskoler kan innhente opplysninger om navn, fødselsnummer eller d-nummer, arbeidserfaring og vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse fra andre offentlige myndigheter, fra offentlige systemer for vitnemål og fra statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter universitets- og høyskoleloven.Institusjonene kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt. § 9-2Bruk av video- og lydopptak i praksisopplæring i lærerutdanningene
Universiteter og høyskoler kan behandle personopplysninger om studenter, barn, elever og ansatte som er til stede i undervisning i grunnskole eller videregående skole eller i barnehage, ved bruk av video- eller lydopptak når formålet med behandlingen er å veilede og vurdere studentenes praksis. Studentens praksis må inngå som en obligatorisk del av institusjonens studieplan for den relevante lærerutdanningen. Opptakene kan bare brukes i læringssituasjoner i forbindelse med veiledning av studentene, og skal slettes så snart vurderingen av studentens praksis er avsluttet og senest når studenten avslutter studiet.Barn og elever har rett til å reservere seg mot slik behandling av personopplysninger. Kapittel 10. Registre og databaser mv.
§ 10-1Register for informasjonsutveksling om reaksjoner
Følgende opplysninger skal legges inn i register for informasjonsutveksling om reaksjoner etter universitets- og høyskoleloven § 12-11, så snart som mulig etter at vedtak er fattet:- fødselsnummer eller d-nummer
- institusjon
- vedtakets periode
- vedtakstype
- studium.
Dersom et vedtak omgjøres, eller perioden for vedtaket endres, skal institusjonen snarest registrere endringene i registeret.Den som fatter vedtak om reaksjoner, skal i vedtaket gi den registrerte informasjon om hvilke opplysninger som legges inn i dette registeret.Opplysninger i registeret kan brukes til forskning, statistikk og analyse.SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør har ansvaret for driften av registeret og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i det. Kapittel 11. Statsautoriserte translatører
§ 11-1Bevilling som statsautorisert translatør
Bevilling som statsautorisert translatør etter universitets- og høyskoleloven § 3-12 gis av Norges handelshøyskole. Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert translatør, med tillegg som angir fremmedspråket.Bevilling gis på grunnlag av bestått autorisasjonsprøve i oversettelse ved Norges handelshøyskole, for det eller de språk som kandidaten har avlagt eksamen i. Bevilling kan gis enten for oversettelse fra norsk til fremmedspråket eller fra fremmedspråket til norsk eller begge veier. Hva bevillingen omfatter, skal framgå klart av bevillingsdokumentet og translatørstemplet, jf. § 11-5. Bevilling kan også gis på grunnlag av tilsvarende kompetanse fra utlandet i henhold til yrkeskvalifikasjonsloven og internasjonale avtaler. § 11-2Translatøred eller -forsikring
Før bevilling utstedes, skal kandidaten ha avlagt slik ed eller forsikring som departementet fastsetter. § 11-3Taushetsplikt
Bevillingsinnehaveren har taushetsplikt om opplysninger fra sin translatørvirksomhet.Unntak fra første ledd gjelder i den utstrekning translatøren etter lovgivning er pliktig til å gi opplysninger.Translatøren må ikke forretningsmessig eller på annen måte utnytte opplysninger som er taushetsbelagt etter første ledd. Unntak etter andre ledd begrenser ikke dette forbudet. Kapittel 12. Forskjellige regler
§ 12-2Tilskudd til private høyskoler uten institusjonsakkreditering – overgangsordning
§ 12-3Studenters rett til å få dekket utgifter til advokat
Studenters rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat eller annen fullmektig etter universitets- og høyskoleloven § 12-9, er begrenset oppad til følgende nivå:- I saker som gjelder utestenging, utelukkelse eller bortvisning etter loven §§ 12-1, 12-2 og 12-4 til 12-8:
- 9 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken
- 32 ganger offentlig salærsats for domstolen.
- I saker som gjelder uskikkethet etter loven § 12-3:
- 16 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken
- 40 ganger offentlig salærsats for domstolen.
I særlig tidkrevende saker kan institusjonen dekke utgifter til advokat med inntil 5 ganger offentlig salærsats utover satsene i første ledd.Ved advokatskifte har studentene rett på én gang offentlig salærsats i tillegg til satsene i første ledd.Tilføyd ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1251 (i kraft 1 aug 2026). Kapittel 13. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre forskrifter
§ 13-1Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2024. § 13-2Overgangsregler for kapittel 3 Undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger
Vedlegg I. Institusjonenes rett til å gi grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel
Vedlegg I tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).Universiteter og høyskoler har rett til å gi følgende grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel, jf. § 2-13:
Statlige institusjoner under Kunnskapsdepartementet:
Universiteter
Nord universitet
Nord universitet kan gi følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel:- høgskolekandidat
- bachelor
- master
- master, erfaringsbasert
- master, integrert
- philosophiae doctor (ph.d.)
- doctor philosophiae (dr.philos.).
Vedlegg II
Vedlegg I tilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).Forbudet mot misbruk av gradstitler, jf. forskriften § 2-14, gjelder følgende gradstitler:- candidata/candidatus magisterii (cand.mag.)
- candidata/candidatus agriculturae (cand.agric.)
- candidata/candidatus educationis (cand.ed.)
- candidata/candidatus juris (cand.jur.)
- candidata/candidatus mercatoria/mercatorius (cand.merc.)
- candidata/candidatus musicae (cand.musicae)
- candidata/candidatus odontologiae (cand.odont.)
- candidata/candidatus oeconomiae (cand.oecon.)
- candidata/candidatus paedagogiae (cand.paed.)
- candidata/candidatus paedagogiae specialis (cand.paed.spec.)
- candidata/candidatus pharmaciae (cand.pharm.)
- candidata/candidatus philologiae (cand.philol.)
- candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.)
- candidata/candidatus sanitatis (cand.san.)
- candidata/candidatus scientiarum (cand.scient.)
- candidata/candidatus sociologiae (cand.sociol.)
- candidata/candidatus socionomiae (cand.socion.)
- designkandidat
- ernæringsfysiolog
- examinata/examinatus oeconomiae (exam.oecon.)
- fiskerikandidat
- kandidat i arbeidshelse
- kandidat i folkehelsevitenskap
- kandidat i helseadministrasjon
- kandidat i musikk
- kandidat i sykepleievitenskap
- hovedfagskandidat
- høgskoleingeniør
- høgskolekandidat (tre- og fireårig)
- høyere avdelings eksamen i økonomisk-administrative fag ved Norges handelshøyskole
- idrettskandidat
- kommunalkandidat
- kunstfagkandidat
- magister artium (mag.art.)
- maritim kandidat
- sivilarkitekt
- sivilbibliotekar
- sivilindustridesigner
- sivilingeniør (siv.ing.)
- sivilmarkedsfører
- siviløkonom (siv.øk.)
- licentiata/licentiatus juris (lic.jur.)
- licentiata/licentiatus odontologiae (lic.odont.)
- licentiata/licentiatus philosophiae (lic.philol.)
- doctor agriculturae (dr.agric.)
- doctor artium (dr.art.)
- doctor ingeniør (dr.ing.)
- doctor juris (dr.juris)
- doctor legis (dr.legis)
- doctor medicinae (dr.med.)
- doctor medicinae veterinariae (dr.med.vet.)
- doctor odontologiae (dr.odont.)
- doctor oeconomiae (dr.oecon.)
- doctor psychologiae (dr.psychol.)
- doctor rerum politicarum (dr.polit.)
- doctor scientiarum (dr.scient.)
- doctor technicae (dr.techn.)
- doctor theologiae (dr.theol.).