Første ledd: Etter loven skal studentsamskipnaden yte velferdstjenester til studenter, men kan også i begrenset grad yte tjenester til andre. I denne forskriftsbestemmelsen defineres hva som er studentvelferdstjeneste. Det er tjenester innenfor denne definisjonen som er å anse som en tjeneste av allmenn økonomisk interesse etter EØS-rettslige statsstøtteregler, og som det kan gis studentvelferdsstøtte til.
Inkludert i helse- og omsorgsfaglig og rådgivning er en hel rekke ulike tiltak, slik som alle former for helsetjenester, også psykososiale helsetjenester og sosionomtjeneste, og ulik rådgivning og støtte knyttet til studiesituasjon, overgang til arbeidslivet osv.
Som ledd i å yte studentvelferd kan studentsamskipnadene velge å gi tilskudd til ulike studentforeninger som driver virksomhet innenfor rammen av hva som defineres som studentvelferd.
Studentvelferdstjenestene skal være tjenester som er nødvendige eller har sammenheng med et normalt studentliv etter den gjeldende levestandard. Formålet er å sikre studenter slike tjenester når tjenestene som tilbys på markedet enten er for dyre eller ikke finnes, eller når det eksisterende tilbudet ikke passer studentenes behov i henhold til mengde, kvalitet eller geografisk lokalisering. Det er kommunene som har det primære ansvaret for befolkningens generelle velferdstjenester, og en del av samskipnadenes tjenester vil være et supplement til de generelle tjenestene.
Studentvelferdstjenestene skal være en del av det helhetlige læringsmiljøet for studentene, og skal støtte opp om de faglige krav som blir stilt til studentene, og bidra til et tilfredsstillende studentliv.
Tredje ledd: Studentsamskipnadene har adgang til å tilby sine studentvelferdstjenester også til andre enn studenter, men da faller tjenestene utenfor studentvelferdsbegrepet. Tjenester til ikke-studenter skal ytes til ordinær pris – uten kompenasjon av støttemidler, eller eventuelt kompensert etter en annen type støtte, for eksempel der utdanningsinstitusjonen subsidierer sine egne ansattes bruk av kantine eller treningstilbud. Studenter og ikke-studenter kan tilbys akkurat den samme tjenesten samtidig, men det er krav om at den delen av aktiviteten som benyttes av ikke-studenter, ikke skal nyte godt av offentlige tilskudd til studentvelferd, og at aktivitetene skal holdes regnskapsmessig atskilt.
Femte ledd: Ifølge studentsamskipnadsloven § 3 andre ledd skal aktiviteter til andre enn studenter gå med overskudd og komme studentvelferden til gode. Det er styrets ansvar å vurdere omfanget av kommersiell aktivitet og om slik aktivitet kan føre til at fokus på studentenes velferd forsvinner. Styret skal vurdere økonomisk risiko. Departementet har myndighet til å reagere og bruke virkemidler innenfor loven dersom det viser seg at tjenester til andre enn studenter drives ulønnsomt og at studentsamskipnaden selv ikke tar ansvar for å rette opp dette.