Kapittel 1. Definisjonar, sakleg og stadleg verkeområde
§ 1-1Definisjonar
I denne forskrifta vert følgjande omgrep nytta slik:- Magasin: belte, boks, trommel eller liknande anordning som er laga for å mate patroner inn i skytevåpen.
- Laust magasin: magasin som er konstruert for å enkelt kunne fjernast frå skytevåpen.
- Pipe: gjenstand med eit gjennomgåande hol, som er kamra for å kunne skyte ammunisjon.
- Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse.
- Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke.
- Låseblokk: gjenstand som stenger skytevåpenet sitt kammer bak patrona.
- Tønne: revolverande magasin på eit skytevåpen.
- Vital våpendel: sluttstykke, låskasse, og pipe. For skytevåpen som spennast ved å brekke våpenet, reknast også framskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For skytevåpen med utvending hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. For skytevåpen med laus låseblokk eller avtrekkarmekanisme, reknast også låseblokka eller avtrekkarmekanismen som vital våpendel.
- Heildempa skytevåpen: skytevåpen der lyddemparen er framstilt som ein del av pipa og ikkje kan fjernast utan bruk av verktøy.
- Ekspanderande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen som er konstruert for å utvidast ved anslag.
- Panserbrytande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen med ein kjerne av hardmetall eller herda stål, og som er konstruert for å kunne trenge gjennom verneutstyr, pansring eller liknande.
- Brannstiftande ammunisjon: prosjektil til skytevåpen med ein lettenneleg substans som er laga for å ta fyr ved anslag.
- Eksplosiv ammunisjon: prosjektil til skytevåpen som inneheld sprengstoff eller annan eksplosiv substans.
- Sporlysammunisjon: prosjektil til skytevåpen med materiale som tennast ved skyting, og som gjer at prosjektilet lyser opp når det skytast ut av pipa.
- FG-godkjent: godkjent av standard som forvaltast av FG skadeteknikk.
- Einhandsskytevåpen: skytevåpen som er utforma for å skulle skytast med ei hand.
- Tohandsskytevåpen: skytevåpen som er utforma for å skulle skytast med to hender.
- Våpenansvarleg: person som er ansvarleg for utlevering, bruk og oppbevaring av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 17.
§ 1-2Klassifisering av skytevåpen
I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande kategoriar:- Rifle: tohandsskytevåpen med rifla løp som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra.
- Haglevåpen: tohandsskytevåpen med glattbora eller rifla løp, som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra, og som brukar haglpatroner som ammunisjon.
- Kombinasjonsvåpen: tohandsskytevåpen som er meint å skulle skytast med støtte mot skuldra, og som har to eller fleire piper der minst eitt av dei er rifla eller glattbora.
- Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra, og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i skytevåpenet sitt kammer, eller ved å bruke magasin.
- Revolver: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra, og som brukar ei revolverande tønne som magasin.
§ 1-3Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar
I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar:- Enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp som ladast ved at patron eller prosjektil leggast manuelt inn i våpenet sitt kammer.
- Manuell omlading: skytevåpen med magasin der patrona eller prosjektilet må førast manuelt inn i våpenet sitt kammer mellom kvar avfyring, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.
- Halvautomatisk: skytevåpen med magasin der skytevåpenet ladast og spennast automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast eitt skot ved kvart avtrekk.
- Heilautomatisk: skytevåpen med magasin der skytevåpenet ladast og spennast automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast meir enn eitt skot ved kvart avtrekk. Skytevåpen som er laga for både å kunne gje halvautomatisk og heilautomatisk eld reknast som heilautomatisk.
§ 1-4Måling av skytevåpenet sin totallengde og pipelengde
Skytevåpenet sin totallengde målast i skytevåpenet si lengderetning frå munningen på pipa til enden av kolben. Har skytevåpenet ein kolbe som enkelt kan skuvast eller fellast inn, skal totallengda målast når kolben er innfelt eller skuva inn.Skytevåpenet si pipelengde målast frå munningen på pipa til støtbotnen i fremre posisjon. For revolver målast pipelengda frå munningen på pipa til fremre kant av tønna.Ved måling av totallengde eller pipelengde skal lyddempar, rekyldempar eller annan del, som er skrua til løpet, vere fjerna. Kravet til fjerning av lyddempar gjeld ikkje for heildempa skytevåpen. § 1-5Skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde
Følgjande gjenstandar reknast ikkje som skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter våpenlova § 2, og er unnateke frå våpenlova sitt verkeområde:- bogar,
- gjenstandar eller andre innretningar som berre kan sende ut lys eller andre former for stråling,
- boltpistol, spikarpistol, industrikanoner og andre gjenstandar eller innretningar som er laga til bruk i bygningsverksemd eller andre industrielle føremål,
- gjenstandar som er laga for å sende ut prosjektil eller andre gjenstandar, utan bruk av drivmiddel som, krut, gass, komprimert luft eller mekanisk innretning,
- våpendelar og ammunisjon som berre kan brukast i gjenstandar som nemnt i nummer 1 til 4,
- gjenstandar som er laga for å sende ut væske eller gass ved hjelp av mekanisk innretning eller drivgassar,
- ufarlege gjenstandar som er laga til bruk som leiketøy for born,
- lause hagl til haglevåpen,
- runde prosjektil til munnladarar eller perkusjonsrevolverar, og
- tåregassboksar som er bestemt for eller som brukast av Kriminalomsorga.
§ 1-6Tilhøvet til brann- og eksplosjonsvernlova
Våpenlova gjeld for erverv, innehav, tilverking til eige bruk, omsetjing, samt inn- eller utførsel av krut og tennmiddel som er laga for å brukast i skytevåpen. Brann- og eksplosjonsvernlova gjeld for ervervsmessig tilverking av ammunisjon med eksplosivar, samt erverv, innehav, tilverking, omsetjing, inn- eller utførsel av eksplosivar som ikkje er laga for å brukast i skytevåpen. § 1-7Våpenlova sitt verkeområde ovanfor offentlege etatar
Våpenlova gjeld for offentlege etatar, med mindre noko anna er fastsett i våpenlova eller i denne forskrifta.Lova gjeld ikkje for våpen, skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er bestemte for eller som vert bruka av Forsvarshistorisk museum.Endra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3126 (i kraft 1 jan 2025). § 1-8Våpenlova sitt verkeområde på Svalbard
Våpenlova og denne forskrifta gjeld for Svalbard, Jan Mayen og dei norske bilanda, med dei særskilte føresegner som følgjer av § 5-7, § 6-7, § 6-8, § 10-1 og § 11-12 i denne forskrifta. Føresegnene om butid etter § 7-7 gjeld ikkje for utlendingar som bur fast på Svalbard, og som søker om våpenløyve etter § 5-7 eller § 6-11. Kapittel 2. Løyve- og meldeplikt for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 2-1Krav om løyve
Den som vil erverve eller ha skytevåpen som omfattast av våpenlova må ha løyve frå politiet, med dei unnatak som følgjer av § 1-5 og § 2-3 i denne forskrifta. § 2-2Løyvepliktige endringar i skytevåpen
Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt løyve frå politiet:- nedkorting av pipelengde til hagle- kombinasjons- eller riflevåpen til under 40 centimeter,
- nedkorting av totallengda til hagle- kombinasjons- eller riflevåpen til under 84 centimeter,
- omgjering av ein pistol eller revolver slik at den kan brukast som tohandsskytevåpen,
- omgjering av funksjoneringsmåten,
- omgjering av eit skytevåpen til å kunne bruke våpenmagasin med magasinkapasitet på meir enn fem patroner for haglevåpen, 10 patroner for rifle eller 20 patroner for pistol, eller
- endringar som gjer at det kan skytast ammunisjon i andre kaliber enn det skytevåpenet er registrert for, med mindre det er gjort unnatak etter andre ledd.
Næringsdrivande, som har løyve til å drive med reparasjon eller tilverking etter våpenlova § 23, kan utan særskilt løyve skifte pipe eller på annan måte modifisere eit skytevåpen slik at det kan skyte ammunisjon i eit anna kaliber enn det skytevåpenet er registrert for. Ein endring av kaliber utan løyve kan likevel berre gjerast når skytevåpenet lovleg kan brukast til det godkjente ervervsgrunnlaget. Ved endring av kaliber utan løyveplikt skal den næringsdrivande sende melding til politiet med opplysingar om endringa på fastsett skjema. Slik melding skal sendast innan ei veke etter at pipa er skifta. Kapittel 3. Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for
§ 3-1Felles føresegner for alle våpentypar
Føresegnene etter dette kapitelet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen.Sjølv om våpentypen er tillaten etter § 3-2 til § 3-4, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30.Andre ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. § 3-2Rifler
Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter.Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. § 3-3Hagle- eller kombinasjonsvåpen
Politiet kan ikkje gje løyve for hagle- eller kombinasjonsvåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar:- hagle- eller kombinasjonsvåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter,
- hagle- eller kombinasjonsvåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter,
- hagle- eller kombinasjonsvåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, eller
- hagle- eller kombinasjonsvåpen med laust magasin, med unnatak for haglevåpen med boltmekanisme.
Første ledd gjeld ikkje for løyve som kan gjevast etter kapittel 4 og 5 i denne forskrifta eller våpenlova § 10. Kapittel 4. Erverv av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon til jakt, sportsskyting og samling
Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt
§ 4-1Halvautomatiske rifler til jakt
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som opphavleg er konstruerte for jaktbruk, og som:- frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10,
- ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og
- ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av.
Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta og våpenlova § 5 andre ledd.Politidirektoratet kan gje førehandstilsegn om ein våpenmodell er tillaten etter første og andre ledd. Kapittel 5. Andre ervervsgrunnlag
§ 5-1Erverv og innehav av skytevåpen og våpendelar som skal brukast av andre
Politiet kan gje løyve til å erverve og ha skytevåpen og våpendelar til personar som skal oppbevare dei på vegne av nokon som grunna alder ikkje sjølv kan erverve og ha skytevåpen.Politiet kan gje løyve etter første ledd for rifler, kombinasjonsvåpen eller haglevåpen med enkeltskot eller manuell omlading, halvautomatiske haglevåpen, pistolar og revolverar. Løyvet skal vere avgrensa til våpentypar som lovleg kan brukast til det føremålet som grunngjev ervervet.Politiet kan gje løyve etter første ledd når både den som ervervar skytevåpen og våpendelar og den som skal bruke skytevåpen og våpendelar oppfyller krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16. Den som skal erverve og ha skytevåpen på vegne av andre må i tillegg oppfylle krava til alder etter våpenlova § 15 og dokumentere tilstrekkeleg våpendugleik, men treng ikkje oppfylle kravet til behov som er gjeve i eller i medhald av våpenlova kapittel 4.For at politiet skal kunne gje løyve etter første ledd for rifle, kombinasjonsvåpen eller haglevåpen må den som skal bruke skytevåpenet og våpendelen vere under 16 år, og oppfylle krava for erverv av skytevåpenet til sportsskyting etter § 4-7, eller vere registrert i Jegerregisteret og oppfylle krava for opplæringsjakt i viltlovgjevinga.For at politiet skal kunne kan gje løyve etter første ledd for pistol eller revolver må den som skal bruke skytevåpenet og våpendelen vere mellom 12 og 21 år, og oppfylle krava for erverv av skytevåpenet til sportsskyting etter § 4-6. Om den som skal bruke skytevåpenet er under 18 år, kan politiet berre gje løyve til erverv av pistol eller revolver i kaliber.22 Long Rifle.Politiet kan gje løyve etter første ledd for inntil to år av gangen. Ved søknad om å forlenge løyvet skal søkar dokumentere at vilkåra for løyvet framleis er oppfylte.Endra ved forskrift 18 mars 2025 nr. 469 (i kraft 1 mai 2025, se endringa for overgangsreglar). Kapittel 6. Oppbevaring, transport og sending av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 6-1Krav til tryggleik for privatpersonar som oppbevarer skytevåpen
Løyvepliktige skytevåpen skal oppbevarast i godkjent tryggingsskap. Med godkjent tryggingsskap etter dette kapitelet meinast tryggingsskap, som er godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd etter FG-520, SSF 3492, EN 1143, NS 5089, INSTA 610 eller høgare standard. Det er likevel tilstrekkeleg å oppbevare vital våpendel i godkjent tryggingsskap i staden for det komplette skytevåpenet.Politiet kan gjere unnatak frå kravet til oppbevaring i tryggingsskap etter første ledd, om skytevåpen eller vital våpendel oppbevarast i godkjent våpenrom. Politiet kan godkjenne våpenrom utan vindauge, der vegg, tak og golv er laga av materiale, som minimum har ein tilsvarande styrke mot gjennomtrenging som 20 cm mura og armert Leca, og der døra til rommet minst oppfyller krava til innbrotsmotstand etter Norsk standard NS 3170, 1. utgåve januar 1992, klasse 3, 4 eller seinare utgåve.Privatpersonar som oppbevarer meir enn 25 løyvepliktige skytevåpen eller våpendelar i husstanden skal trygge oppbevaringsstaden med FG-godkjent alarm med overføring til døgnmanna alarmstasjon, som med eigne vektarar, eller med avtale med einskildpersonar eller føretak, kan rykke ut ved alarm. Politiet kan gje fritak frå kravet i første punktum om dei stadlege forholda gjer det uråd å etterkome kravet til innbrotsalarm. § 6-2Oppbevaring på annan bustad med vidare
Løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan oppbevarast i annan bustad enn der vedkomande er folkeregistrert når løyvehavar minst tre veker på førehand sender melding til politiet om kvar gjenstandane skal oppbevarast. Ein bustad etter første punktum kan vere hus, leilegheit, hybel og liknande som løyvehavar eig eller leiger, og som vedkomande har varig opphald i. Hytter, fritidsbustad og liknande, som ikkje brukast til varig opphald, reknast ikkje som bustad. Kravet til melding etter første punktum gjeld ikkje ved mellombels oppbevaring etter § 6-8.Den som har løyve til å ha skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon kan overlate desse gjenstandane for oppbevaring hos andre som har løyve til å ha tilsvarande gjenstandar, når den som overlèt gjenstandane på førehand gjev politiet melding om dette. Slik melding skal sendast til politiet på fastsett skjema minst tre veker før gjenstandane skal overlatast til andre for oppbevaring.Den som har fått overlate skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til oppbevaring kan ikkje bruke gjenstandane utan at krava til utlån er oppfylte. Skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er overlatne til oppbevaring tel med i talet gjenstandar som kan oppbevarast i medhald av dette kapitelet. Kapittel 7. Krav til alder og personlege eigenskapar for å kunne erverve og ha skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 7-1Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv og innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen og rifler
Politiet kan gje mindreårige over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av haglevåpen, kombinasjonsvåpen eller rifler, samt våpendelar til desse skytevåpena. Politiet kan gje fritak etter første punktum til jaktbruk, sportsskyting eller minneverde etter kapittel 4 og 5. Eit fritak til sportsskyting føreset at den mindreårige i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon. Mindreårige under 18 år kan ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen.Politiet kan berre gje fritak etter første ledd når skytevåpena og løyvepliktige våpendelar kan oppbevarast av ein person som oppfyller krava til alder etter våpenlova § 15 og krava til personlege eigenskapar etter kapittel 7 i denne forskrifta og våpenlova § 16. § 7-2Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver.
Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver, samt våpendelar til desse skytevåpena når vedkomande har:- gjennomført tryggingsopplæring for den aktuelle våpentypen hos den godkjente skyttarorganisasjonen,
- i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon med godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og
- dei siste to åra gjennomført minst 10 opne stemner med den aktuelle våpentypen hos den godkjente skyttarorganisasjonen.
Kapittel 8. Godkjenning av skytebaner, godkjenning av våpenorganisasjonar og teknisk program
Godkjenning av skytebaner
§ 8-1Definisjon av skytebane
Med skytebane reknast i dette kapitelet eit område som nyttast til organisert skyting under ansvarleg skyteleiing. Farleg område kring ei skytebane reknast som ein del av skytebana. § 8-2Tekniske krav til skytebane og kontroll
Skytebaner skal oppfylle krava til tryggleik som er fastsett av Politidirektoratet, samt andre offentlege krav.Politiet fører kontroll med sivile skytebaner, og kan gje forbod mot bruk av skytebaner som ikkje oppfyller dei tekniske krava etter første ledd eller ved brot på baneinstruksen. § 8-3Krav til godkjenning av skytebane m.m.
Planer for nyanlegg, ombygging eller utviding av skytebane må vere godkjent av politiet før arbeidet setjast i gang. Det same gjeld for ferdigbygde skytebaner før dei takast i bruk.Organisert skyting utanfor godkjente skytebaner må på førehand vere godkjent av politiet. Kapittel 9. Næringsverksemd og merking
Handel
§ 9-1Krav til løyve for å drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen med vidare
Den som vil drive handel, mekling eller utleige av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt må ha løyve etter dette kapitelet. Eit løyve kan avgrensast til å gjelde for nærare bestemte skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon.Eit løyve kan berre gjevast for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er tillatne til jakt eller sportsskyting etter § 4-1, § 4-4, eller § 4-5 i denne forskrifta, samt våpenlova § 11 og § 12, med mindre det gjevast særskilt løyve etter våpenlova § 10.Kravet til løyve gjeld ikkje for godkjente skyttarforeiningar, som enten sel eller utleverer ammunisjon til sine medlemar, eller som sel eller utleverer ammunisjon til bruk under skyteprøva til storviltjakt. § 9-2Krav til meldeplikt for skytevåpen med vidare som ikkje er løyvepliktige
Den som vil drive handel, mekling eller utleige av luft-, gass- eller fjørvåpen, som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på 4,5 millimeter eller mindre, airsoft våpen, paintballvåpen, samt våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen, må på førehånd sende melding til politiet. Kravet til melding gjeld også for handel, mekling eller utleige av deaktiverte skytevåpen og lyddemparar til løyvepliktige skytevåpen. Kapittel 10. Inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
§ 10-1Kva skytevåpen som omfattast av kravet til løyve for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon
Med skytevåpen, våpendelar og ammunisjon i dette kapitelet meinast skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og § 7. Føresegnene i dette kapitelet gjeld også for følgjande skytevåpen, våpendelar og ammunisjon, som er fritekne frå løyveplikt etter § 2-3:- apparat til slakting som ikkje brukar fritt prosjektil,
- rednings- og harpungevær, som ikkje kan skyte patron med prosjektil,
- skytevåpen som er konstruert for berre å kunne skyte ammunisjon utan prosjektil, og som oppfyller tekniske krav fastsett av Politidirektoratet,
- svartkrutvåpen produsert før 1890, og
- låskasser, piper eller ammunisjon til skytevåpen som nemnt i nummer 1 til 4.
Føresegnene om inn og utførsel av ammunisjon etter dette kapitlet gjeld ikkje for inn- eller utførsel av ammunisjon som går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjeld berre for Svalbard).Eksportkontrollova gjeld for varig utførsel av våpendelar som ikkje er underlagt løyve- eller meldeplikt etter våpenlova § 5, § 6 og 7. Kapittel 11. Forvalting, kontroll og tilbakekall av våpenløyve
Forvalting
§ 11-1Utferding av våpenkort
Våpenkort skal utferdast på fastsett skjema med opplysingar om løyvehavar, skytevåpenet eller våpendelen og om den mynda som har utferda våpenløyvet.Politidirektoratet kan gje nærare retningsliner om utferding av våpenkort. § 11-2Melding om tap av våpenkort og dokumentasjon på lovleg deaktivering
Ved tap av våpenkort eller dokumentasjon på lovleg deaktivering etter § 12-1 skal innehavaren snarast melde frå om tapet til det politidistrikt som utferda dokumentet. Meldinga om tap skal vere skriftleg med ei kort forklaring på korleis dokumentet er kome bort. Politiet kan utferde nytt dokument etter at innehavar har sendt melding etter første punktum. Kontroll av løyve med vidare
Kapittel 12. Deaktivering og gebyr
Deaktivering
§ 12-1Deaktivering av skytevåpen
Skytevåpen skal deaktiverast i samsvar med tekniske krav fastsett av Politidirektoratet.Eit skytevåpen som er deaktivert skal etterkontrollerast av politiet. Når politiet har godkjent deaktiveringa, skal politiet merke skytevåpenet og utferde dokumentasjon for at det er lovleg deaktivert.Kravet til etterkontroll etter andre ledd gjeld ikkje for skytevåpen som er deaktiverte og etterkontrollerte av ein annan EØS-stat i samsvar med endringsdirektiv (EU) 2017/853 om kontroll med erverv og innehav av våpen. Gebyr
§ 12-2Gebyr for søknad om løyve eller godkjenningar
Det krevjast gebyr for søknad om følgjande løyver eller godkjenningar:- 1 495 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha skytevåpen for personar som ikkje har våpenløyve frå før,
- 745 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha skytevåpen for personar som har våpenløyve frå før,
- 374 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha skytevåpen som ikkje krev behovsprøving,
- 248 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha våpen etter § 3-6,
- 374 kroner for søknad om løyve til å erverve og ha våpendelar, medrekna våpenmagasin med stor patronkapasitet etter § 2-5,
- 248 kroner for søknad om løyve til å låne skytevåpen,
- 3 913 kroner for søknad om godkjenning som våpensamlar,
- 7 425 kroner for søknad om godkjenning som skyttar- eller våpensamlarorganisasjon,
- 1 536 kroner for søknad om godkjenning eller endring av teknisk skyteprogram for godkjent skyttarorganisasjon,
- 1 000 kroner for ettergodkjenning av deaktiverte skytevåpen,
- 17 580 kroner for søknad om løyve til å drive næringsverksemd med skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
- 520 kroner for søknad om løyve for ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
- 269 kroner for søknad om løyve for ikkje-ervervsmessig innførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
- 575 kroner for søknad om løyve for mellombels innførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon,
- 269 kroner for søknad om løyve for ikkje-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon,
- 6 556 kroner for godkjenning av sivil skytebane, og
- 375 kroner for søknad om og forlenging av Europeisk våpenpass.
Endra ved forskrift 24 okt 2025 nr. 2081 (i kraft 1 jan 2026). Kapittel 13. Det sentrale våpenregisteret
§ 13-1Handsamingsansvar
Politidirektoratet er handsamingsansvarleg for våpenregisteret. § 13-2Opplysningar som kan registrerast
Det kan registrerast opplysingar som er naudsynte for å gjennomføre kontroll med at reglane i våpenlova og denne forskrifta vert følgde, samt å trygge ei forsvarleg våpenforvalting, medrekna opplysingar om:- våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon,
- kven som søker om løyve eller godkjenning og om grunnlaget for løyvet eller godkjenninga,
- kven som får utferda løyve eller godkjenning og eventuelle vilkår eller føresetnader for desse,
- søkar oppfyller vilkåra for løyvet, medrekna krava til personlege eigenskapar etter våpenlova § 16, og om grunnlaget for eventuelt nekt av løyve,
- det er gjort unnatak frå kravet til butid etter § 7-7 tredje ledd,
- grunnlaget for tilbakekall av løyve,
- skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon som er mellombels overlatne til politiet etter våpenlova § 31 og § 32, og
- personar som enten skal erverve eller avhende våpen med vidare ved inn- eller utførsel, etter våpenlova § 21 og § 22.
Kapittel 14. overgangsreglar og ikraftsetjing
§ 14-1Overgangsreglar
- Søknader som fremjast før ikraftsetjing av denne forskrifta, men som vert handsama etter ikraftsetjinga, skal som hovudregel handsamast etter regelverket på søknadstidspunktet. Det nye regelverket kan likevel brukast om dette er til føremon for søkar eller om vedkomande sjølv ber om det.
- Løyver eller godkjenningar som er gjeve etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. er også gyldige etter ikraftsetjing av våpenlova og denne forskrifta, med dei unnatak som følgjer av § 14-1 nr. 3, 4 og 14.
- Løyve til å ha halvautomatisk rifle som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3 er berre gyldige i tre år etter ikraftsetjing av denne forskrifta, med mindre det er gjeve særskilt løyve etter våpenlova § 10, § 12 eller § 13, jf. våpenlova § 43.
- Skytevåpen som er lovleg deaktiverte etter føresegnene som gjaldt før 1. oktober 2020 skal framleis reknast som deaktiverte etter § 12-1, med mindre skytevåpenet skiftar eigar eller førast ut av norsk tollområde.
- Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har erverva overramme, sluttstykke, tønne til revolver eller laus låseblokk, som vert løyvepliktige etter § 2-4, samt innstikningspiper som er unnateke frå løyveplikt etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 2, jf. § 5, kan behalde desse våpendelane utan løyve.
- Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har erverva knivar som krev særskilt løyve etter § 3-6 andre ledd, må innan eitt år etter ikraftsetjing av denne forskrifta enten levere gjenstandane til politiet eller avhende dei til personar med særskilt løyve etter våpenlova § 10. Dette gjeld ikkje for knivar som nokon ervervar eller har i samsvar med føremål som nemnt i § 3-6 andre ledd andre punktum.
- Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har skytevåpen, som tidlegare var fritekne frå løyveplikt etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 5 første ledd bokstav a og b, men som vert underlagt løyve- eller meldeplikt etter § 2-3 nr. 1-3, kan behalde desse utan løyve.
- Personar som har erverva armbrøst før 1. januar 1993 kan behalde desse utan løyve- eller meldeplikt.
- Personar som før 1. oktober 2020 har erverva lause våpenmagasin med patronkapasitet på meir enn fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar, kan behalde desse våpenmagasina utan løyve.
- Personar som har våpendelar som vert underlagt krav til særskilt løyve etter § 3-5, må innan eitt år etter ikraftsetjing av denne forskrifta enten levere våpendelane til politiet eller avhende våpendelane til personar med løyve etter våpenlova § 10 eller § 13.
- Personar som før 1. juli 2009 har erverva løyvepliktige luft- og fjørvåpen, kan behalde desse utan krav til løyve- eller meldeplikt.
- Personar som har lånt skytevåpen eller våpendelar før ikraftsetjing av denne forskrifta kan lovleg ha desse utan løyve etter våpenlova § 18 andre ledd i inntil tre månader etter ikraftsetjing av denne forskrifta. Personar som før ikraftsetjing av denne forskrifta har lånt skytevåpen eller våpendelar etter forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 86 første ledd, og som har søkt om løyve til lån av tilsvarande skytevåpen eller våpendel innan 1. september 2021, kan lovleg ha det utlånte skytevåpenet eller våpendelen fram til 1. januar 2022.
- Søknad om godkjenning av skyttarorganisasjon, eller om nytt eller endringar i teknisk skyteprogram, som fremjast etter vedtakinga av den nye forskrifta, men før ikraftsetjinga, skal handsamast etter ikraftsetjinga av den nye forskrifta.
- Børsemakarar med meisterbrev, som driv næringsverksemd i medhald av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. § 20, kan drive vidare i inntil eitt år utan løyve etter ny våpenlov § 23.
- Søknader om oppbevaring hos andre etter forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. § 81, som ikkje er ferdig handsama før ikraftsetjing av forskrifta, skal ikkje handsamast etter ikraftsetjing, men reknast som ei melding etter § 6-2 første ledd i denne forskrifta.
- Føresegnene om krav til løyve for mellombels innførsel etter § 10-14 tek til å gjelde tre månader etter ikraftsetjing av denne forskrifta.
- Åtgangen til å kunne destruere skytevåpen, våpendelar og ammunisjon som er innlevert ved tilbakekall gjeld også for gjenstandar som er innlevert før ikraftsetjing av denne forskrifta. Fristen etter våpenlova § 31 femte ledd for at politiet skal kunne destruere skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon, som er innlevert ved tilbakekall før ikraftsetjing av denne forskrifta, tek til å gjelde frå ikraftsetjing av denne forskrifta.
- Næringsdrivande med løyve etter lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. må innan 1. juni 2028 oppfylle krava i § 6-5 til tryggleik for oppbevaring av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon.
Endra ved forskrifter 8 sep 2021 nr. 2720, 29 april 2026 nr. 684.