Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1Formål
Formålet med forskriften er å forvalte viltet i samsvar med naturmangfoldloven, slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Viltforvaltningen skal innenfor denne rammen ivareta hensynet til dyrevelferd og dyrehelse, forskning, undervisning, landbruk, friluftsliv, næringsliv og andre offentlige og private interesser. § 1-3Forholdet til annen lovgivning
§ 1-4Definisjoner
I denne forskriften forstås med- dyrepark: alle former for stasjonære og varige anlegg der dyr holdes for å framvises for publikum, inklusive dyrehager, kommersielle akvarier, besøksgårder og liknende
- fallvilt: dødt vilt som ikke er felt under lovlig jakt, fangst eller lisensfelling. Døde individer av vilt i oppdrett eller dyrepark anses ikke som fallvilt
- Fallviltbasen: et nasjonalt søknadssystem for dødt vilt av arter som er registrerings- og merkepliktige
- innfanging: når viltlevende individ av viltarter fanges inn eller tas hånd om og viltet skal være i live etter innfangingen. Immobilisering av viltlevende individ av viltarter anses også som innfanging
- merkepliktig vilt: døde individer av viltarter som fremgår av vedlegg 1 og egg fra alle viltarter. Dette omfatter vilt, deler av vilt, preparater og skinn av vilt
- merking av levende vilt: påføring eller festing av merker, ringer, fargestoffer, målere, loggere, microchip, sendere, kamera, opptakere, implantat eller andre gjenstander på eller i viltlevende dyr
- midlertidig fremvisning: når dyr framvises for publikum i en avgrenset periode utenfor sine vante omgivelser, med eller uten oppstalling på stedet over natten
- oppdrett av vilt: hold av vilt i fangenskap for næringsmessig produksjon eller produksjon av livdyr
- preparering: all bearbeiding av dødt vilt med sikte på varig konservering. Koking og bleking av skaller fra arter som ikke er registreringspliktige, og buntmaker- og garvevirksomhet, omfattes ikke av begrepet
- registreringspliktig vilt: døde individer av viltarter som fremgår av vedlegg 1 og egg fra alle viltarter. Dette omfatter vilt, deler av vilt, preparater og skinn av vilt
- ringmerking: merking av viltlevende fugler eller flaggermus, når merkingen kun består i å feste enkel metallring på individets fot
- sirkus: alle former for omreisende forestillinger der dyr framvises for publikum
- utsetting: når vilt slippes fritt ut i naturen
- uttak: enhver form for avliving eller fjerning av vilt fra naturen. Som uttak regnes også fjerning, flytting og skade på egg fra viltarter, uavhengig av om egget er med foster, ubefruktet eller dødt (råteegg)
- vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan leve vilt i Norge.
Endret ved forskrifter 18 juni 2025 nr. 1070, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 2. Innfanging av vilt
§ 2-1Krav om hjemmel for innfanging
Vilt kan bare fanges inn fra naturen når dette følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.Innfanging etter dette kapittelet gir ikke fritak fra kravene i forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk. Innfanging for vitenskapelige eller andre særlige formål
§ 2-2Innfanging for vitenskapelige eller andre særlige formål
Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, fange inn vilt til forskning, undervisning, museumsvirksomhet, overføring til annet område eller andre særlige formål.Ved innfanging etter første ledd kan Miljødirektoratet tillate bruk av åte, uten hensyn til bestemmelsene i forskrift 17. desember 2019 nr. 1878 om utlegging av åte og fôring av vilt.Tillatelsen skal medbringes under innfangingen, og vises fram på forespørsel til grunneier, kommune, Statens naturoppsyn og politi. Kapittel 3. Skadefelling og annet uttak av vilt
§ 3-1Krav om hjemmel for skadefelling og annet uttak
Skadefelling og annet uttak av vilt skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Skadefelling
§ 3-2Virkeområde for bestemmelsene om skadefelling
Kapittel 4. Hold av vilt i fangenskap
§ 4-1Krav om hjemmel for hold av vilt
Hold av vilt i fangenskap er kun tillatt med hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov. § 4-2Forbud mot hold av vilt for bestemte formål
Det er ikke tillatt å holde vilt når formålet er jakt i innhegnet område, fremvisning i sirkus, falkonering eller hold som kjæledyr eller hobbydyr.Trening av hund på vilt i fangenskap er ikke tillatt.Forbudet mot hold av vilt i sirkus og som kjæledyr eller hobbydyr gjelder ikke domestiserte former av følgende arter: chinchilla Chinchilla lanigera, syrisk gullhamster Mesocricetus auratus, kinesisk hamster Cricetus griseus, Campbells dverghamster Phodopus campbelli, russisk/Roborovski dverghamster Phodopus roborovskii, marsvin Cavia porcellus, kanin Oryctolagus cuniculus, husmus Mus musculus, brunrotte Rattus norvegicus, ørkenrotte Meriones unguiculatus og degus Octodon degus samt ilder Mustela putorius fra oppdrett; alle arter papegøyefugler, inkludert kakaduer Psittacidae spp og Cacatuinae; kanariirisk Serinus canaria, sebrafink Poephila guttata, gouldfink Chloebia gouldiae og javaspurv Padda oryzivora. Forbudet gjelder heller ikke innendørs innelukket hold av krypdyr som fremgår av vedlegg II til forskrift 19. juni 2015 nr. 716 om fremmede organismer (forskrift om fremmede organismer). Kapittel 5. Vilt som har rømt
§ 5-1Innfanging og uttak av vilt som har rømt
Vilt som har rømt fra fangenskap er å anse som viltlevende.Eier av vilt som har rømt har likevel rett og plikt til å fange inn eller å avlive rømte individer som er synlig merket og som befinner seg innenfor en avstand av 5 km fra det innhegnede området. Slik innfanging kan bare skje innen en måned etter rømming.Kommunen kan gi tillatelse til innfanging eller avliving av synlig merkede individer senere enn en måned etter rømming og ut over 5 km fra det innhegnete området.Dersom vilt er etablert eller kan etablere seg i naturen som følge av rømming eller ulovlig utsetting, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, fange inn eller avlive viltet, uavhengig av eiers rett og plikt etter annet ledd.Eier av rømt vilt kan ikke påberope seg retten til rømte individer som er lovlig felt av andre enn eier. § 5-2Plikt til varsling ved rømming
Ved rømming, og ved innfanging og uttak av rømte dyr, skal eier straks varsle kommunen. I tillegg skal berørte grunneiere om mulig varsles dersom dyret skal avlives, innfanges eller tar opphold på deres eiendom. Dersom det rømte dyret er gaupe, jerv, bjørn eller ulv, eller en viltart som ikke forekommer naturlig på stedet, skal i tillegg Miljødirektoratet varsles. Kapittel 6. Utsetting av vilt i naturen
§ 6-1Krav om lovhjemmel for utsetting av vilt
Utsetting av vilt i naturen er kun tillatt når dette følger bestemmelsene i dette kapittelet og reglene i forskrift om fremmede organismer. § 6-2Utsetting av innfanget vilt
Dersom annet ikke er bestemt, skal vilt som er innfanget i medhold av tillatelse etter kapittel 2, settes ut på samme sted som individet ble innfanget.Utsatt vilt er å anse som viltlevende. § 6-3Vilt som har blitt tamt eller uskikket til å overleve i naturen
Dersom vilt som er innfanget i medhold av kapittel 2 er blitt tamt, eller det er usikkerhet knyttet til om viltet vil overleve i naturen, skal Mattilsynet kontaktes for å vurdere om utsetting er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Mattilsynet kan beslutte avliving dersom utsetting ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Kapittel 7. Ivaretakelse av dødt vilt
Eiendomsretten til dødt vilt
§ 7-1Eiendomsrett til registreringspliktige viltarter
Fallvilt av moskusfe og registreringspliktige viltarter er Viltfondets eiendom.Første ledd gjelder ikke dødt vilt som er lovlig innført fra utlandet. § 7-2Eiendomsrett til viltarter som ikke er registreringspliktige
Det er tillatt å tilegne seg fallvilt av viltarter som ikke er registreringspliktige, med de begrensninger som følger av annet, tredje eller fjerde ledd og § 7-3.I særlige tilfeller kan Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet beslutte at fallvilt av viltarter som ikke er registreringspliktige skal tilfalle Viltfondet.Det er ikke tillatt å tilegne seg egg som man finner i naturen uten på forhånd å ha fått tillatelse etter kapittel 2 eller 3, eller ha hjemmel i bestemmelsene om å sanke egg i den til enhver tid gjeldende forskrift om jakt og fangsttider. Dette gjelder uavhengig av om egget er levende, ubefruktet eller dødt (råteegg).Fallvilt av villsvin og hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet.Endret ved forskrifter 18 juni 2025 nr. 1070, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser
§ 8-1Klage
Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler. Beslutninger fattet av forvaltningsorganets eget tiltak i medhold av forskriften § 2-2, § 2-3, § 2-8 annet ledd, § 2-10 tredje ledd, § 3-5 annet og tredje ledd, § 3-6 tredje ledd, § 3-7, § 3-11, § 4-9, § 5-1 fjerde ledd, § 7-2 annet ledd og § 7-7 annet ledd regnes ikke som enkeltvedtak og kan ikke påklages.Statsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen.Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av statsforvalteren.Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Miljødirektoratet. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Landbruksdirektoratet.Endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070. § 8-2Tilsyn og iverksetting av tiltak
Kommunen og Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan føre tilsyn med viltoppdrett og dyreparker som holder vilt med hjemmel i denne forskriften, og kontrollere vilt som holdes.Miljødirektoratet kan føre tilsyn med autoriserte preparanter og kontrollere vilt som oppbevares.Tilsynsmyndigheten kan kreve å få lagt frem og granske dokumenter eller annet materiale som kan ha betydning for tilsynet.Under utøvelse av tilsynet skal den som blir kontrollert, eller den ansvarlige for virksomheten, gi tilsynsmyndigheten nødvendig bistand og opplysninger.Dersom vilkår eller pålegg gitt i medhold av forskriften ikke blir fulgt eller etterkommet, kan kommunen, Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet sørge for å iverksette nødvendige tiltak for eiers regning.Endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1070. Vedlegg 1. Oversikt over registrerings- og merkepliktige arter
| Art | Registrerings-
pliktig | Merkepliktig |
|---|
| Flaggermus | | | |
| Vannflaggermus | Myotis daubentonii | X | |
| Skogflaggermus | Myotis brandtii | X | |
| Skjeggflaggermus | Myotis mystacinus | X | |
| Børsteflaggermus | Myotis nattereri | X | |
| Storflaggermus | Nyctalus noctula | X | |
| Tusseflaggermus | Pipistrellus pipistrellus | X | |
| Dvergflaggermus | Pipistrellus pygmaeus | X | |
| Trollflaggermus | Pipistrellus nathusii | X | |
| Skimmelflaggermus | Vespertilio murinus | X | |
| Nordflaggermus | Eptesicus nilssonii | X | |
| Bredøre | Barbastella barbastellus | X | |
| Brunlangøre | Plecotus auritus | X | |
| Rovdyr | | | |
| Ulv | Canis lupus | X | X |
| Fjellrev | Vulpes lagopus | X | X |
| Oter | Lutra lutra | X | |
| Brunbjørn | Ursus arctos | X | X |
| Jerv | Gulo gulo | X | X |
| Gaupe | Lynx lynx | X | X |
| Andefugler | | | |
| Sædgås | Anser fabalis | X | |
| Dverggås | Anser erythropus | X | X |
| Ringgås | Branta bernicla | X | X |
| Gravand | Tadorna tadorna | X | |
| Snadderand | Anas strepera | X | |
| Stjertand | Anas acuta | X | |
| Knekkand | Anas querquedula | X | |
| Skjeand | Anas clypeata | X | |
| Taffeland | Aythya ferina | X | |
| Bergand | Aythya marila | X | |
| Praktærfugl | Somateria spectabilis | X | |
| Stellerand | Polysticta stelleri | X | |
| Sjøorre | Melanitta fusca | X | |
| Lappfiskand | Mergellus albellus | X | |
| Lommer | | | |
| Smålom | Gavia stellata | X | |
| Storlom | Gavia arctica | X | |
| Islom | Gavia immer | X | |
| Gulnebblom | Gavia adamsii | X | |
| Lappedykkere | | | |
| Dvergdykker | Tachybaptus ruficollis | X | |
| Toppdykker | Podiceps cristatus | X | |
| Horndykker | Podiceps auritus | X | |
| Svarthalsdykker | Podiceps nigricollis | X | |
| Gråstrupedykker | Podiceps grisegena | X | |
| Stormfugler | | | |
| Havsvale | Hydrobates pelagicus | X | |
| Stormsvale | Osceanodroma leucorhoa | X | |
| Grålire | Puffinus griseus | X | |
| Havlire | Puffinus puffinus | X | |
| Rovfugler | | | |
| Vepsevåk | Pernis apivorus | X | X |
| Havørn | Haliaeetus albicilla | X | X |
| Sivhauk | Circus aeruginosus | X | X |
| Myrhauk | Circus cyaneus | X | X |
| Hønsehauk | Accipiter gentilis | X | X |
| Fjellvåk | Buteo lagopus | X | |
| Musvåk | Buteo buteo | X | |
| Kongeørn | Aquila chrysaetos | X | X |
| Fiskeørn | Pandion haliaetus | X | X |
| Tårnfalk | Falco tinnunculus | X | |
| Dvergfalk | Falco columbarius | X | |
| Lerkefalk | Falco subbuteo | X | |
| Jaktfalk | Falco rusticolus | X | X |
| Vandrefalk | Falco peregrinus | X | X |
| Tranefugler | | | |
| Vannrikse | Rallus aquaticus | X | |
| Myrrikse | Porzana porzana | X | |
| Åkerrikse | Crex crex | X | X |
| Vade-, måke- og alkefugler | | | |
| Dverglo | Charadrius dubius | X | |
| Boltit | Charadrius morinellus | X | |
| Fjellmyrløper | Limicola falcinellus | X | X |
| Kvartbekkasin | Lymnocryptes minimus | X | |
| Dobbeltbekkasin | Gallinago media | X | X |
| Svarthalespove | Limosa limosa | X | |
| Lappspove | Limosa lapponica | X | |
| Småspove | Numenius phaeopus | X | |
| Sotsnipe | Tringa erythropus | X | |
| Svømmesnipe | Phalaropus lobatus | X | |
| Polarjo | Stercorarius pomarinus | X | |
| Tyvjo | Stercorarius parasiticus | X | |
| Fjelljo | Stercorarius longicaudus | X | |
| Storjo | Stercorarius skua | X | |
| Dvergmåke | Hydrocoloeus minutus | X | |
| Sildemåke nordlig | Larus fuscus fuscus | X | X |
| Ismåke | Pagophila eburnea | X | |
| Lomvi | Uria aalge | X | |
| Polarlomvi | Uria lomvia | X | |
| Lunde | Fratercula arctica | X | |
| Duefugler | | | |
| Skogdue | Columba oenas | X | |
| Ugler | | | |
| Hubro | Bubo bubo | X | X |
| Snøugle | Nyctea scandiaca | X | X |
| Haukugle | Surnia ulula | X | |
| Spurveugle | Glaucidium passerinum | X | |
| Kattugle | Strix aluco | X | |
| Slagugle | Strix uralensis | X | X |
| Lappugle | Strix nebulosa | X | X |
| Hornugle | Asio otus | X | |
| Jordugle | Asio flammeus | X | |
| Perleugle | Aegolius funereus | X | |
| Nattravn-, og spettefugler | | | |
| Nattravn | Caprimulgus europaeus | X | X |
| Isfugl | Alcedo atthis | X | |
| Vendehals | Jynx torquilla | X | |
| Gråspett | Picus canus | X | |
| Grønnspett | Picus viridis | X | |
| Hvitryggspett | Dendrocopos leucotos | X | X |
| Dvergspett | Dendrocopos minor | X | |
| Tretåspett | Picoides tridactylus | X | |
| Spurvefugler | | | |
| Trelerke | Lullula arborea | X | |
| Fjellerke | Eremophila alpestris | X | X |
| Lappiplerke | Anthus cervinus | X | |
| Vintererle | Motacilla cinerea | X | |
| Nattergal | Luscinia luscinia | X | |
| Svartrødstjert | Phoenicurus ochruros | X | |
| Svartstrupe | Saxicola torquata | X | |
| Myrsanger | Acrocephalus palustris | X | |
| Hauksanger | Sylvia nisoria | X | |
| Lappsanger | Phylloscopus borealis | X | |
| Bøksanger | Phylloscopus sibilatrix | X | |
| Skjeggmeis | Panurus biarmicus | X | |
| Lappmeis | Parus cinctus | X | |
| Tornskate | Parus cinctus | X | |
| Varsler | Lanius excubitor | X | |
| Kornkråke | Corvus frugilegus | X | |
| Nøttekråke | Nucifraga caryocatactes | X | |
| Bergirisk | Carduelis flavirostris | X | |
| Rosenfink | Carpodacus erythrinus | X | |
| Konglebit | Pinicola enucleator | X | |
| Kjernebiter | Coccothraustes coccothraustes | X | |
| Hortulan | Emberiza hortulana | X | X |
| Vierspurv | Emberiza rustica | X | |
| Dvergspurv | Emberiza pusilla | X | |
| Krypdyr | | | |
| Slettsnok | Coronella austriaca | X | X |
| Buorm | Natrix natrix | X | |
| Stålorm | Anguis fragilis | X | |
| Amfibier | | | |
| Damfrosk | Pelophylax lessonae | X | |
| Storsalamander | Triturus cristatus | X | |
| Småsalamander | Lissotriton vulgaris | X | |
| Egg | | | |
| Alle fugleegg | | X | X |
| Fallvilt av viltarter som ikke har fast tilhold eller reproduserer i Norge, men som finnes dødt innenfor forskriftens stedlige virkeområde | | X | |