Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1Formål
Formålet med forskriften er å fremme god velferd og respekt for pelsdyr ut fra hensynet til disse dyrenes egenart. § 2Virkeområde
Forskriften gjelder dyr som holdes i den hensikt å produsere pelsskinn. Kapittel II. Generelle bestemmelser
§ 3Tillatte arter
Følgende arter er tillatt holdt som pelsdyr:- mink (Mustela vison)
- sølvrevtyper (Vulpes vulpes)
- blårevtyper (Vulpes lagopus)
- krysninger mellom disse revetypene.
Individer som ikke er født i pelsdyrhold, skal ikke holdes som pelsdyr. § 4Melding om hold av pelsdyr
Enhver som holder eller skal starte hold av pelsdyr, skal melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde opplysninger om dyreholdet, oppstallingen, driftsformen og kapasiteten, samt om dokumentert kompetanse.Endringer i disse opplysningene skal meldes til Mattilsynet. § 5Kompetanse om hold
Dyreholder skal ha gjennomgått opplæring og kunne dokumentere oppdatert kompetanse om de aktuelle pelsdyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov, håndtering og nødavliving av dyrene, driftsformer for den aktuelle art og bestemmelsene i denne forskriften.Dyreholder skal sørge for at dyrene stelles av et tilstrekkelig antall personer. Alle som utfører arbeid som kan påvirke dyrenes velferd, skal ha kompetanse til å utføre dette på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. § 6Avl
Ved avl av pelsdyr skal formålet være robuste og friske dyr med god fysisk og mental funksjon.Ved utvalg av avlsdyr skal det særlig legges vekt på at dyrene er tillitsfulle overfor mennesker, og rolige og ikke spesielt aggressive overfor artsfrender. Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker før de benyttes i avl. Testingen skal gi pålitelige og dokumenterbare resultater.Dyr med arvelige defekter skal ikke brukes i avl. § 7Tillitsfulle dyr
Dyreholder skal iverksette tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. § 8Rutiner og journal
Dyreholder skal ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av dyrevelferdslovgivningens krav, herunder for- forebygging og avdekking av sykdom og skader
- håndtering og sosialisering av dyrene
- testing av avlsdyr for tillitsfullhet
- tilrettelegging for ønsket sosial kontakt mellom dyr
- bruk av stimulerende aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger
- bruk av fleksible oppstallingssystemer
- fôring av avlsdyr
- hygienisk lagring av fôr
- kontroll med tekniske innretninger og plan for alternative løsninger
- håndtering av skrotter.
Dyreholder skal føre journal over- dyrene i anlegget
- tidspunkt for avvenning
- aggresjon mellom dyr og tiltak for å redusere slik aggresjon
- sykdom, skader, behandling, kontakt med veterinær, medisinbruk og dødelighet. Kjente eller sannsynlige årsaker til skader og dødelighet skal angis
- all avliving.
Opplysningene i journalen skal være tilgjengelige for Mattilsynet i minst tre år.Endret ved forskrifter 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582. § 9Forbud mot livdyrutstillinger
Det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises frem, og som for dyrene innebærer transport til og fremvisning i fysisk immobilisert tilstand i et fremmed miljø.Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike aktiviteter. § 9aAvliving og pelsing av pelsdyr
Kapittel III. Anlegg og oppholdssted
§ 10Krav til anlegg for hold av pelsdyr
Anlegg for hold av pelsdyr skal:- legges til steder uten sjenerende støykilder i nærheten og med liten risiko for akutt støypåvirkning
- ha egnet underlag og utstyr til forsvarlig gjødselhåndtering
- ha egnet sted for hygienisk lagring av fôr
- ha frostfri og automatisk drikkevannsforsyning
- være tilrettelagt for å kunne gjennomføre smitteforebyggende tiltak, herunder ha smittesluse og plass til vask og desinfeksjon
- være egnet for å kunne gjennomføre godt renhold.
Anlegg hvor pelsdyrhusene ikke er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha inngjerding som sikrer mot rømming og inntrenging av fremmede dyr som kan skade eller skremme pelsdyrene.Pelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha sluse i tilknytning til utgangsdørene som sikrer mot rømming.Der det er flere pelsdyrhus i anlegget, skal det være plass nok mellom husene til å kunne fjerne gjødsel, rydde snø med mer.Alle pelsdyrhus skal ha tett tak.Det skal til enhver tid være avsatt tilstrekkelig antall særskilte plasser for syke dyr og dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell. Enkelte slike plasser skal ha mulighet for oppvarming. Kapittel IV. Tilsyn og stell
§ 16Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at samtlige dyr får godt tilsyn og stell minst to ganger per døgn.Fra tiden omkring fødsel og til avvenning skal tispe og valper ha hyppigere tilsyn. Det samme gjelder valpekull fra avvenning til endelig oppsplitting. Syke og skadde dyr og dyr som viser unormal atferd, skal også ha hyppigere tilsyn.Pelsdyr skal ha kloettersyn månedlig og klorøkt ved behov. § 17Fôr og vann
Pelsdyr skal ha fôr av god kvalitet i tilstrekkelige mengder og med en sammensetning som dekker næringsbehovet ut fra art, alder, fysiologisk tilstand og tid på året. Det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd.Dyrene skal fôres minst en gang i døgnet. Fra valpene begynner å ta til seg fast føde til kullet deles opp, skal de fôres minst to ganger i døgnet.Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til drikkevann av god kvalitet.Overvekt som har negativ innvirkning på dyrets bevegelsesevne og helse, skal forebygges.Avlsdyr skal velges ut så tidlig som mulig og fôres slik at behovet for stor vektreduksjon fram mot paring faller bort.Dersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet. Den tiden dyrene bruker til å ete, skal ikke reduseres.Endret ved forskrifter 3 nov 2017 nr. 1726 (i kraft 1 jan 2018), 17 april 2018 nr. 582. Kapittel V. Særskilte bestemmelser for mink
§ 25Oppholdsenhetens størrelse
Mink skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året.Hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan.Høyden på hvert plan skal være minst 45 cm.I minkhus bygget før 1. mai 2011 med lav takhøyde kan deler av høyden over et øvre planareal på minst 0,20 m2 være lavere enn 45 cm. Takhøyden i minkhuset skal likevel utnyttes slik at den delen av høyden som er lavere enn 45 cm, blir minst mulig.Utenom skjul og redekasse skal:- voksne mink som er lettere enn 4,2 kg, ha et gulvareal på minst 0,27 m2 per dyr
- voksne mink som er 4,2 kg eller tyngre, ha et gulvareal på minst 0,47 m2 per dyr.
I tiden mellom pelsing og valping, med unntak av paringstiden, skal dyrene ha adgang til et tilleggsareal på minst 75 % av minste tillatte areal, som kan være i et øvre plan.
I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul på minst 0,27 m2 :- én tispe med valper før avvenning
- ett avvent valpekull yngre enn 11 uker
- én tispe med én valp etter avvenning av kullet
- to valper eldre enn 11 uker.
I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul på minst 0,27 m2 pluss minst 0,09 m2 for hvert dyr over to:- grupper på tre eller flere valper eldre enn 11 uker
- grupper på én tispe med flere enn én valp eldre enn 11 uker.
Endret ved forskrift 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011). Kapittel VI. Særskilte bestemmelser for rev
§ 29Oppholdsenhetens størrelse
Rev skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året.Hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan.Høyden på hvert plan skal være minst 75 cm.I revehus bygget før 1. mai 2011 med lav takhøyde kan høyden over et øvre planareal være lavere enn 75 cm, men må være høyt nok til at dyrene kan stå oppreist. Takhøyden i revehuset skal likevel utnyttes best mulig.I oppholdsenheter med mer enn ett plan, skal nedre plan ha et gulvareal på minst 0,8 m2 . Hvert øvre planareal skal ha gulvareal på minst 0,4 m2 .Voksne rever som er lettere enn 20 kg, skal ha et gulvareal på minst 1,2 m2 per dyr. Voksne rever som er 20 kg eller mer, skal ha et gulvareal på minst 2,0 m2 per dyr. I tiden mellom pelsing og paring skal dyrene dessuten ha adgang til et tilleggsareal som er minst like stort. For avlshanner gjelder tilleggskravet også etter paring og så lenge som mulig.I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 1,2 m2 :- én paret tispe
- én tispe med valpekull yngre enn 3 uker
- én tispe med én valp etter avvenning av kullet
- to valper eldre enn 11 uker
- valper som oppstalles enkeltvis etter § 21 annet ledd.
For a og b kreves redekasse i tillegg til gulvarealet.I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 2,0 m2 :- én tispe med ikke-avvent valpekull eldre enn 3 uker
- ett avvent valpekull yngre enn 11 uker.
I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 1,2 m2 pluss minst 0,5 m2 for hvert dyr over to:- grupper på tre eller flere valper eldre enn 11 uker
- grupper på én tispe med flere enn én valp eldre enn 11 uker.
Kapitel VII. Administrative bestemmelser
Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere kap. VIII).§ 34Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at dette ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 42).