Kapittel 1. Generelle bestemmelser
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 1Formål
Formålet med denne forskrift er å bidra til at- jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet,
- jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og
- jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom.
Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433. § 3Definisjoner
Med storvilt menes i denne forskrift følgende viltarter: elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe.Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 1 des 2022 nr. 2065, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). § 4Nødvendig dokumentasjon under jakt, felling og fangst
Under jakt, lisensfelling og fangst skal dokumentasjon på betalt jegeravgift og dokumentasjon på våpentillatelse, jf. våpenlova § 20, medbringes. Under jakt og felling av storvilt medbringes dokumentasjon for avlagt skyteprøve når jakta eller fellingen utøves med rifle. Under jakt på elg, hjort og rådyr medbringes i tillegg dokumentasjon på tilgang til godkjent ettersøkshund. Lisensjegere skal medbringe personlig lisens for gjeldende art og jaktår under fellingen. Under jakt på villrein medbringes kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 1 des 2022 nr. 2065, 24 jan 2023 nr. 75, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 2. Aldersgrenser
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 5Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst
Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på eller felling av storvilt må være fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år. For fangst av villsvin, gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 24 nov 2023 nr. 1908 (i kraft 1 april 2024). § 6Opplæring i jakt og fangst
Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype og kråkefugl i opplæringsøyemed når vedkommende:- har samtykke fra foreldre eller foresatte, og
- er under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgift i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.
Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt, unntatt lisensfelling, med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) § 18. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.Endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 9 mars 2017 nr. 289 (i kraft 1 april 2017), 24 jan 2023 nr. 75. Kapittel 3. Jegerprøven
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 8Obligatorisk jegerprøve
Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Landbruksdirektoratet.Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen.Jegerprøven kan avlegges fra og med det kalenderåret kursdeltakeren fyller 14 år.Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt og fangst i sitt bopelsland. Søknaden skal være vedlagt attestert kopi fra bopelslandets viltmyndigheter som viser adgangen til jakt og fangst, som ikke er eldre enn ett år fra søknadstidspunktet. Dokumentasjon som ikke er på svensk eller dansk skal også være oversatt til norsk eller engelsk.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 feb 2021 nr. 325, 18 juni 2025 nr. 1070, 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 4. Lisensfelling
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 13Vilkår for deltakelse i lisensfelling
Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.For å kunne registrere seg som lisensjeger må en jeger ha- betalt jegeravgift for vedkommende jaktår
- overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt § 16.
Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Kvittering fra registrering som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/fellingsforsøk.Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433. Kapittel 5. Våpen og ammunisjon
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 15Våpen under jakt og felling
Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen.Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe eller felling av bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Det samme gjelder jakt på råbukk i særskilt bukkejaktperiode.Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. Under jakt på eller felling av øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.Salongrifle (salonggevær) kaliber 22 LR kan bare brukes under jakt på viltarter opp til en hares størrelse, men ikke til hare.Til jakt og felling er bruk av hagle for mer enn to skudd forbudt.Endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006). § 16Krav til rifleammunisjon
Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin eller muflon, og ved felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:- Minste tillatte kaliber er 6,5 (.264″/6,71 mm).
- Minste tillatte kulevekt er 9 gram (138,9 grain) for kuler med mantel og blykjerne og 7,8 gram (120 grain) for blyfrie kuler.
- Minste tillatte anslagsenergi på 100 meter (E100) er 2200 joule.
Under jakt med rifle på rådyr, bever og gaupe eller felling av jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.Under jakt på storvilt er det ikke tillatt å benytte kuler og ammunisjon som er laget for trenings- og konkurranseskyting.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433, 2 feb 2021 nr. 325. Kapittel 6. Skyteprøve ved jakt og felling av storvilt
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 18Obligatorisk skyteprøve
Ingen har adgang til å drive jakt og felling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår. Skyteprøven består av to deler.Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av Landbruksdirektoratet. For hver rifle med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur.For kombivåpen (rifle–hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det skytes 3 skudd mot dyrefigur godkjent av Landbruksdirektoratet.Alle skuddene mot dyrefigur må være innenfor angitt treffområde.Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøven.Oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke) og bestått skyteprøve for bjørnejegere, godkjennes som skyteprøve når skyteprogrammene er godkjent av Landbruksdirektoratet.For storvilt som har jakttid eller fellingsperiode som går fra ett jaktår og over i neste, gjelder skyteprøve som er avlagt i det jaktåret jakten eller fellingen av vedkommende viltart startet.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 16 mai 2012 nr. 433, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 feb 2021 nr. 325, 1 des 2022 nr. 2065, 18 juni 2025 nr. 1070. Kapittel 7. Bruk av hund under jakt og felling
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 22Drivende hund
Det er forbudt å benytte drivende hund under jakt, med unntak for jakt på følgende viltarter: elg, hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, og i forbindelse med felling av gaupe.Med drivende hund menes hund som forfølger og driver viltet foran seg med los over lengre tid.Mankehøyde tildrivende hund som brukes under jakt på elg, hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.Bruk av drivende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe, er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av drivende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). § 22aBruk av flere løse hunder på samme vilt
Det er forbudt under jakt å la flere enn to løse hunder forfølge det samme dyret samtidig. Forbudet gjelder selv om hundene har forskjellig eier eller bruker.Forbudet i første ledd gjelder ikke for fuglehund under fuglejakt.Tilføyd ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). Kapittel 8. Jakt, felling og avliving av storvilt
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 26aVilkår for å jakte hjortevilt
Ingen kan drive jakt på hjortevilt uten fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda.Jeger og kortutsteder er pliktig til å følge de direktiver som er trykt på kontrollkortet for villrein.Jaktlag som deltar i jakt etter elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Valdansvarlig plikter å melde jaktleders navn og adresse til kommunen før jaktlaget starter jakta. For bjørn er jaktlaget selv ansvarlig for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen før jaktlaget starter jakta.Tilføyd ved forskrift 1 sep 2005 nr. 960, endret ved forskrifter 16 mai 2012 nr. 433, 26 april 2017 nr. 549 (i kraft 15 mai 2017). § 27Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt
Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 34.Den som under jakt eller felling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk.Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk.Endret ved forskrifter 18 mars 2005 nr. 244 (i kraft 1 april 2005), 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021). Kapittel 10. Rapportering, oppsyn og kontroll
Overskriften endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).§ 35aPlikt til rapportering
Den som har betalt jegeravgiften for et jaktår skal innen 1. mai påfølgende jaktår levere inn rapporteringsskjema til Statistisk sentralbyrå med de opplysninger Landbruksdirektoratet bestemmer.Den som ikke har oppfylt rapporteringsplikten etter første ledd må betale tilleggsgebyr fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak ved betaling av jegeravgiften for det påfølgende jaktåret.Tilføyd ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026). § 36Plikt til å la seg kontrollere
Enhver som utøver jakt, felling eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.Endret ved forskrifter 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006), 24 nov 2023 nr. 1908 (i kraft 1 april 2024, tidligere § 37). Kapittel 11. Klageadgang, dispensasjon, straff og ikrafttreden
Overskriften endret ved forskrift 14 mars 2006 nr. 304 (i kraft 1 april 2006).§ 37Klageadgang
Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket.Endret ved forskrift 24 nov 2023 nr. 1908 (i kraft 1 april 2024, tidligere § 38). Kommentarer
Kommentar til § 29a
Tilføyd ved forskrift 14 juli 2015 nr. 897, endret ved forskrifter 8 sep 2020 nr. 1736, 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2026 nr. 1380 (i kraft 1 juli 2026).Bernkonvensjonen forbyr bruk av kunstige lyskilder ved jakt og fangst av jerv, jf. Bernkonvensjonen artikkel 8 og konvensjonens vedlegg II og IV. Konvensjonen åpner imidlertid for unntak fra forbudet og stiller krav om at unntak rapporteres, jf. artikkel 9. For å muliggjøre rapportering til Bernkonvensjonen skal felling av jerv ved bruk av fast montert synlig lys for å belyse åte i forbindelse med lisensfelling av jerv etter § 29a første ledd rapporteres til statsforvalteren. Rapporteringen til statsforvalteren skal inneholde informasjon om:- Antall individer av jerv som er felt i lisensfelling der fast montert synlig lys er benyttet
- Tid og sted for fellingen.
Vedlegg 1. Arter det kan drives fangst på og tillatte feller
Vedlegg tilføyd ved forskrift 24 nov 2023 nr. 1908 (i kraft 1 april 2024).Vedlegget inneholder en liste over hvilke feller som er tillatt for den enkelte art. Vedlegget skiller mellom feller som fanger viltet levende og feller som avliver viltet. Generelle tilleggskrav for de ulike felletypene er beskrevet for hver funksjonsmåte.
Feller som fanger viltet levende
Feller som fanger viltet levende skal innvendig i fellens fangstrom inklusive fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Dette kravet gjelder ikke fangstbur.
Fangstbur av netting er tillatt til fangst av grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære. Fangstburenes størrelse skal være tilpasset arten fangsten er rettet mot.
Liste over tillatte feller som fanger viltet levende
Vedlegg 2. Godkjenning av feller til gaupe og jerv
Vedlegg tilføyd ved forskrift 24 nov 2023 nr. 1908 (i kraft 1 april 2024).Feller til fangst av gaupe og jerv skal være godkjent av statsforvalteren før den tas i bruk, jf. § 31. Tillatelsen skal gjelde for den enkelte felle og kan gis i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling på gaupe, og lisensfelling på jerv. Tillatelsen kan gis for inntil 5 år. Krav til feller for fangst av gaupe
Til fangst av gaupe kan statsforvalteren tillate Värmlandsk tunnelfelle, eller felle som er konstruert og virker på samme måte, og Jervbås. Felle til fangst av gaupe skal innvendig i fellens fangstrom, inklusive fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Tegninger for konstruksjon av slike feller finnes på www.miljodirektoratet.no. Krav til feller for fangst av jerv
Til fangst av jerv kan statsforvalteren kun godkjenne Jervbås som er bygd i henhold til følgende tegning og krav:
Vedlegg 3. Elektronisk tilsyn med feller som fanger viltet levende
Vedlegg tilføyd ved forskrift 24 nov 2023 nr. 1908 (i kraft 1 april 2024).Følgende regler gjelder for alt elektronisk tilsyn av feller som fanger viltet levende:- Det må benyttes kamera som enten sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld, eller som filmer fellen kontinuerlig. Dato og tidspunkt skal framgå av bilder eller film.
- Kameraet må stilles slik at man ser om fellen er åpen eller lukket, og kan identifisere hvilke dyr som går inn i fellen.
- For kamera som ikke filmer kontinuerlig, skal det også kunne sendes bestilling til kameraet slik at det tar bilde av fellen og sender det til fangstpersonen.
- Ved teknisk svikt med kamera, eller med fellealarm ved fangst av villsvin, gaupe og jerv, skal det umiddelbart gjøres fysisk tilsyn med fellen.
- Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne framvises på forespørsel fra naturoppsynet.