Kap. I. Innledende bestemmelser
§ 1Virkeområde
Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs, med unntak som nevnt i rammeforskriften § 4.Krav i denne forskriften gjelder også for aktiviteter knyttet til anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.Endret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018). Kap. II. Ordninger etter arbeidsmiljøloven
§ 4Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger
Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker, jf. rammeforskriften § 34 andre ledd.Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting.Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget. § 5Bedriftshelsetjeneste
Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med kompetanse tilpasset virksomhetens risikoforhold.Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at egen bedriftshelsetjeneste og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne, samarbeider.Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013). Kap. III. Helsemessige forhold
§ 8Helsetjenesten
Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 16.En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten.Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte.Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig.Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål.For lagerskip med maritim besetning gis det åpning for å organisere helsetjenesten i tråd med krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk. Operatøren skal synliggjøre at den totale beredskapen er dimensjonert og tilrettelagt på forsvarlig måte.Endret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018). § 9Helsetjenestens oppgaver
Helsetjenesten skal- fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å
- innhente og videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke inn på helsetilstanden,
- påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt,
- sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde,
- utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker,
- bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.
Kap. IV. Forundersøkelser og installering
§ 15Forundersøkelser
Før innretninger plasseres skal det utføres nødvendige forundersøkelser som sikrer forsvarlig installering, bruk og disponering av innretningene. § 16Installering og ferdigstilling
Under installering av innretninger og deler av disse skal det sikres at lastene som de utsettes for, ikke overskrider lastene som nevnt i innretningsforskriften § 11.Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også rammeforskriften § 23 og styringsforskriften § 5. Den tekniske tilstanden til anlegg, systemer og utstyr skal opprettholdes til anleggene, systemene og utstyret tas i bruk.Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013). Kap. V. Transport og opphold
§ 17Transport
Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet.Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 73.Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013). § 18Opphold på innretninger
Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet.Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene.Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Havindustritilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Havindustritilsynet forby besøk.Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024). Kap. VI. Operasjonelle forutsetninger for oppstart og bruk
§ 20Oppstart og drift av innretninger
Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i § 16, være gjennomført.Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg- styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert,
- styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet,
- systemer for arbeidstakermedvirkning være etablert, jf. rammeforskriften § 13,
- helsetjenesten være i samsvar med § 8 og
- bedriftshelsetjenesten være i samsvar med § 5.
Kap. VII. Planlegging og utføring
§ 29Planlegging
Ved planlegging av aktiviteter på den enkelte innretningen skal den ansvarlige sikre at viktige bidragsytere til risiko holdes under kontroll, både enkeltvis og samlet, jf. også styringsforskriften § 12.Planleggingen skal ta hensyn til status for viktige bidragsytere til risiko og til endringen i risiko som går fram av risikoindikatorene, jf. styringsforskriften § 10. § 29aLagring, håndtering og bruk av eksplosiv vare
Det skal sikres at eksplosiv vare som kan utgjøre en fare, på en enkel måte kan håndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon.Eksplosiv vare skal være sikret slik at den ikke utilsiktet går av under lagring, håndtering og bruk.Tilføyd ved forskrift 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014). § 30Sikkerhetsmessing klarering av aktiviteter
Planlagte aktiviteter skal klareres sikkerhetsmessig før de utføres. Av klareringen skal det gå fram hvilke betingelser som skal oppfylles, deriblant hvilke tiltak som skal settes i verk før, under og etter arbeidet slik at de som deltar i eller kan bli berørt av aktiviteten, ikke skades, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Kap. VIII. Arbeidsmiljøfaktorer
§ 33Tilrettelegging av arbeid
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger fra de ulike arbeidsmiljøfaktorene, og ut fra en vurdering av hvordan teknologi og organisasjon påvirker mulighetene for å arbeide sikkert.Arbeidet skal tilrettelegges slik at det tas tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes muligheter, begrensninger og behov for en meningsfylt arbeidssituasjon, jf. § 35.Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.Arbeidsgiveren skal redusere uheldige belastningsforhold og fare for skader og ulykker på grunnlag av gjennomførte analyser, kartlegginger og innhentede opplysninger om arbeidstakernes egen opplevelse av risiko- og belastningsforhold knyttet til arbeidet.Endret ved forskrift 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019). § 34Ergonomiske forhold
Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende.Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018). Kap. IX. Vedlikehold
§ 45Vedlikehold
Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine krevde funksjoner i alle faser av levetiden.Endret ved forskrift 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017). § 46Klassifisering
Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhet av potensielle funksjonsfeil.For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike sviktmodiene med tilhørende sviktårsaker og sviktmekanismer, og anslå sviktsannsynligheten for den enkelte sviktmodusen.Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter og ved vurdering av reservedelsbehov.Endret ved forskrift 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017). Kap. X. Overvåking av det ytre miljøet
§ 52Generelle krav til miljøovervåking
Operatøren skal overvåke det ytre miljøet, jf. rammeforskriften § 48.Overvåkingen skal tilpasses den risiko for forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet, og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden.Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen, og skal gjennomføres og rapporteres som beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).Operatørene skal samarbeide om overvåking.Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon fra overvåking om slike forhold på en effektiv måte.Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av sedimenter, bunnfauna og vannsøyle.Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2014 nr. 1755 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019). Kap. XI. Utslipp til ytre miljø mv.
Endret ved forskrift 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021).§ 60Utslipp av produsert vann
Operatøren kan slippe produsert vann til sjø etter rensing. Med produsert vann menes vann som følger med brønnstrømmen opp fra reservoarene.Oljeinnholdet i produsert vann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.For utslipp av kjemikalier med produsert vann gjelder kravene i §§ 62 til 66. Det er ikke tillatt å tilsette kjemikalierester eller annet avfall til produsert vann som slippes til sjø.For innretninger som har utslipp av produsert vann, skal operatøren gjennomføre miljørettede risikovurderinger av utslippene. Disse skal gjennomføres så snart som mulig etter at produsert vann er tilgjengelig. Nye risikovurderinger skal gjennomføres ved vesentlige endringer i utslippet eller uansett minimum hvert femte år. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til gjennomføring av og frekvens for miljørettede risikovurderinger av utslipp av produsert vann. Dokumentasjon knyttet til gjennomførte risikovurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.Renseanlegg skal utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig selv om utslippsbegrensningene, jf. annet ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Operatøren skal etablere og opprettholde en beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget, inkludert renseenheter som inngår i anlegget på den enkelte innretningen.Operatøren skal jevnlig vurdere mulige tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen ved utslipp av oljeholdig vann. Dokumentasjon knyttet til slike vurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø fra oljeforurensning i tilfeller der utslipp av produsert vann medfører synlig olje på havoverflaten. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 stille feltspesifikke krav til utslipp av produsert vann.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2023 nr. 2175 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025). Endres ved forskrift 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2028). Kap. XII. Avfall mv.
Endret ved forskrift 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021).§ 72Avfall
Operatøren skal så langt som mulig unngå at avfall genereres.Avfall fra virksomheten, skal håndteres på miljømessig og hygienisk forsvarlig måte og i henhold til forurensningsloven og vedtak gitt i medhold av forurensningsloven.Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.Operatøren skal måle eller beregne mengde avfall som bringes til lovlig avfallsanlegg eller går til gjenvinning.Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021). § 72aEtterlatelse av avfall, utstyr og annet materiale
Etterlatelse i marint miljø av avfall og annet materiale som kan medføre skader og ulemper for miljøet, er ikke tillatt uten tillatelse fra Miljødirektoratet.Ved leteboringer skal alt fastmontert utstyr som er synlig over sjøbunnen, for eksempel brønnhoder, fjernes etter endt bruk.Tilføyd ved forskrift 16 des 2020 nr. 2947 (i kraft 1 jan 2021). Kap. XIII. Beredskap
§ 73Beredskapsetablering
Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også styringsforskriften § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5. For etablering av beredskap med dispergerings- og strandrensemidler vises det til forurensningsforskriften kapittel 19.Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer, jf. styringsforskriften § 5; én nær kilden og i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrieren nær kilden og i åpent hav skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Miljødirektoratet kan sette nærmere krav til omfanget av beredskapen mot akutt forurensning.Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i styringsforskriften § 25, gjelder styringsforskriften § 26.Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2017), 25 jan 2019 nr. 47 (i kraft 1 feb 2019). Kap. XIV. Kommunikasjon
§ 80Kommunikasjon
Det skal sikres at nødvendig intern og ekstern varsling og kommunikasjon blir ivaretatt til enhver tid under installering og drift, og i fare- og ulykkessituasjoner, jf. innretningsforskriften § 18 og § 19.Det skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger. Kap. XV. Bore- og brønnaktiviteter
§ 81Brønnprogram
Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes.Programmet skal oppdateres som nevnt i § 20 andre ledd bokstav b.Endret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018). § 82Brønnens lokasjon og bane
Brønnens lokasjon og bane skal være kjent til enhver tid og velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for en sikker bore- og brønnaktivitet. Det skal kunne bores en avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner. Lokasjonene skal være kartlagt og kjent på forhånd, jf. også § 28.Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 28 annet ledd.Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013). Kap. XVI. Maritime operasjoner
§ 90Posisjonering
Ved utføring av maritime operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd.Endret ved forskrift 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018). Kap. XVII. Elektriske anlegg
§ 91Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.Den ansvarlige skal peke ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.Endret ved forskrift 20 des 2012 nr. 1356 (i kraft 1 jan 2013). Kap. XVIII. Løfteoperasjoner
§ 92Løfteoperasjoner
Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, jf. kapittel VII.Det skal sikres at personell ikke kommer under hengende last.Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser.Involverte i løfteoperasjoner skal ha informasjon om risikoelementer av betydning for sikker utførelse av operasjonene.Den ansvarlige skal sikre at rollen som operasjonelt ansvarlig for materialhåndtering og løfteoperasjoner er ivaretatt.Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis, dersom offshorekraner blir brukt til slike løfteoperasjoner.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2016), 18 des 2017 nr. 2375 (i kraft 1 jan 2018), 19 des 2022 nr. 2443 (i kraft 1 jan 2023). Kap. XIX. Bemannede undervannsoperasjoner
§ 93Bemannede undervannsoperasjoner
Under utføring av bemannede undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de som deltar i operasjonene ikke påføres skade eller sykdom, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres, jf. kapittel VII.Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking.Endret ved forskrift 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025). § 94Tidsbestemmelser
Følgende tidsbestemmelser skal gjelde ved utføring av bemannede undervannsoperasjoner:- opphold på arbeidsdyp:ved dykking ned til 180 meter skal oppholdet på arbeidsdyp ikke overstige 14 døgn. Ved dypere dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn,
- tiden mellom metningsperioder:tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående metningsperiode. Ved dykking dypere enn 180 meter skal tiden mellom metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode,
- klokkeløp:ved dykking ned til 180 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Tidtakingen av et klokkeløp starter når klammeret mellom klokke og kammer løsnes første gang og stopper når klammeret er påkoblet igjen, og klart til trykkutjevning og endelig overføring av dykkerne tilbake til kammerkomplekset,
- opphold i vann ned til 180 meter:ved dykking ned til 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 4 timer i løpet av en tolvtimers periode. For tremanns klokkeløp kan tiden i vann utvides til totalt 6 timer under forutsetning av at
- dykkeren returnerer til dykkerklokken i løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres, men beregnes som del av totalt tillatt vanntid på seks timer, og
- dykkeren har en «tørr dag» som reservedykker i klokken minst hver tredje dag.
- opphold i vann dypere enn 180 meter:ved dykking dypere enn 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i løpet av en tolvtimers periode. Dykkeren skal ha en «tørr dag» som reservedykker i klokken minst hver tredje dag,
- bruk av pustemaske:etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å bruke pustemaske,
- rekompresjon etter undervannsoperasjoner:etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 24 timer etter endt dekompresjon. Ved overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 12 timer etter endt dekompresjon,
- arbeidsfri ved arbeid under forhøyet trykk:dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk, skal i en tjuefiretimersperiode ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer. Arbeids- og hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på døgnet,
- overflatepersonell med direkte kommunikasjon med dykkere i vann:overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann, skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause. Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en tolvtimersperiode.
Endret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1693 (i kraft 1 jan 2014), 18 des 2024 nr. 3263 (i kraft 1 jan 2025). Kap. XX. Avsluttende bestemmelser
§ 95Tilsyn, vedtak, straff mv.
§ 96Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).