Kap. I. Innledende bestemmelser
§ 1Virkeområde
Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomhet til havs, med unntak som nevnt i rammeforskriften § 4.Krav til innretninger i denne forskriften gjelder også for anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.Krav i denne forskriften § 13, § 56, § 62, § 69 og § 72 gjelder også for de delene av fartøy som er nødvendige for at petroleumsvirksomhet på enklere innretninger skal være forsvarlig, jf. rammeforskriften § 2 og § 10.For flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, og som følger et maritimt driftskonsept, kan relevante tekniske krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk for flyttbare innretninger (rødboka) slik det lyder etter endringene i 2007 og senere endringer, legges til grunn med følgende presiseringer og begrensinger, jamfør rammeforskriften § 3:- rammeforskriften § 3 omfatter bare bestemmelser om forhold av maritim karakter som ikke er direkte knyttet til den petroleumsfunksjonen som innretningen skal utføre. Paragrafen omfatter ikke bestemmelser om:
- bore- og prosessutstyr,
- allmenngyldige lyd- og lysalarmer,
- utstyr for personellforflytting og krav til personellforflytting på boredekk,
- arbeidsmiljøet for øvrig,
- innretningen må brukes på en måte som gjør det mulig å bruke en flagg- og klassepraksis som innebærer en kalenderbasert resertifisering, deriblant femårig hovedbesiktigelse,
- det skal være klargjort hvilke operasjonelle forutsetninger som ligger til grunn for prosjektering, fabrikasjon og bruk,
- eventuelle unntak som er gitt av flaggstatsmyndigheten, skal vurderes og legges fram for Havindustritilsynet for vurdering dersom de har betydning for sikkerheten i petroleumsvirksomheten,
- bestemmelser om dokumentasjon, tilsyn, godkjenninger med mer gjelder ikke, med mindre annet framgår direkte av petroleumsregelverket.
Endret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2016), 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019), 18 des 2023 nr. 2156 (i kraft 1 jan 2024). § 3Definisjoner
Definisjoner som nevnt i rammeforskriften § 6 gjelder tilsvarende for denne forskriften.I denne forskriften menes med:- bemannede innretninger, innretninger med boligkvarter, eller innretninger som inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelser til innretning med boligkvarter,
- permanent bemannede innretninger, innretninger som er kontinuerlig bemannet, eller som inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelser,
- enklere innretninger, innretninger som ikke er utstyrt med boligkvarter, og som
- er ubemannet i normal drift,
- bare blir bemannet når personellet kan komme om bord og til enhver tid forlate innretningen på en sikker måte,
- ikke inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelse til bemannet innretning og har tilstrekkelig avstand slik at den ikke utgjør en fare for andre permanent plasserte innretninger.
Enklere innretninger kan være utstyrt med nødkvarter. - bærende konstruksjoner, de delene av innretningen som har som hovedoppgave å overføre belastninger,
- nødkvarter, kvarter som gjør det mulig for personellet å overnatte i en nødsituasjon på enklere innretninger,
- høytrykk-og-høytemperatur-brønner (HTHT-brønner), brønner som har et forventet innstengningstrykk større enn 69 MPa (690 bar), eller en temperatur høyere enn 150 °C,
- løfteinnretning, en sammenbygd enhet som brukes til heising og låring av last, med eller uten horisontal forflytting,
- løfteredskap, komponenter eller utstyr som brukes mellom løfteinnretningen og lasten eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av løfteinnretningen,
- rørledningssystemer, undervannsrørledninger og stigerør som transporterer hydrokarboner og andre fluider, med tilhørende sikringssystemer, ventiler, sluser, korrosjonsbeskyttelsessystemer og lignende,
- hovedområde, område på en innretning med en spesifikk oppgave eller funksjon,
- brannområde, et område som er adskilt fra andre områder med enten brann-/eksplosjonsskille eller tilstrekkelig avstand, slik at designlast for brann eller eksplosjon ikke medfører spredning til et annet brannområde,
- brannskille av klasse A, et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
- det er tilstrekkelig avstivet,
- det hindrer spredning av flammer og røyk i minst én time av normert brannprøve,
- det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140 °C og 180 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
- klasse A-60: 60 minutter,
- klasse A-30: 30 minutter,
- klasse A-15: 15 minutter,
- klasse A-0: 0 minutter,
- eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet.
- brannskille av klasse B, et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
- det hindrer spredning av flammer i minst en halv time av normert brannprøve,
- det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140 °C og 225 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
- klasse B-30: 30 minutter,
- klasse B-15: 15 minutter,
- klasse B-0: 0 minutter,
- brannskille av klasse H, et skille utført i ubrennbare materialer som oppfyller følgende kriterier:
- det er tilstrekkelig avstivet,
- det hindrer spredning av flammer og røyk i minst to timer av normert brannprøve,
- det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140 °C og 180 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider:
- klasse H-120: 120 minutter,
- klasse H-60: 60 minutter,
- klasse H-0: 0 minutter,
- eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet,
- sikkerhetssystem, tekniske barriereelementer som er realisert i et felles system,
- sikkerhetsfunksjoner, tekniske barriereelementer som skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader eller ulemper,
- dynamiske posisjoneringssystem (DP-system), et system der kraftforsyning, trustersystem og kontrollsystem er bygget sammen og kan opereres slik at en automatisk opprettholder en fast posisjon,
- forankringssystem, forankringssystem av kjedelinjetype eller en kombinasjon av trustersystem og forankring av kjedelinjetype,
- dimensjonerende last, karakteristisk last multiplisert med lastkoeffisienter,
- ulykkeslaster, laster som innretningen kan utsettes for ved uriktig bruk, teknisk svikt eller uønsket ytre påvirkning,
- dimensjonerende ulykkeslast, en ulykkeslast som en funksjon eller et system skal kunne motstå i et gitt tidsrom for å møte de definerte akseptkriteriene for risiko,
- designulykkeslast, ulykkeslast som legges til grunn for design,
- funksjonslaster, laster som har sin årsak i fysisk eksistens, bruk og behandling av innretningen,
- naturlaster, laster som forårsakes av naturforhold.
Endret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2015), 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019), 19 des 2022 nr. 2442 (i kraft 1 jan 2023), 17 des 2025 nr. 2643 (i kraft 1 jan 2026). Kap. II. Generelle bestemmelser
§ 4Valg av utbyggingsløsning
Ved valg av utbyggingsløsning skal det tas hensyn til- storulykkesrisiko,
- driftsformen,
- risiko for forurensning,
- den geografiske beliggenheten,
- lokasjonsbetingelsene,
- reservoaregenskapene,
- regularitetskravene,
- levetiden,
- eventuell senere fjerning,
- behov for utvikling av ny teknologi.
Kap. III. Gjennomgående felleskrav
§ 9Kvalifisering og bruk av ny teknologi og nye metoder
Der petroleumsvirksomheten medfører bruk av ny teknologi eller nye metoder, skal det utarbeides kriterier for utvikling, prøving og bruk slik at kravene til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Kriteriene skal være representative for de aktuelle bruksforholdene, og teknologien eller metodene skal være tilpasset allerede aksepterte løsninger.Kvalifiseringen eller prøvingen skal demonstrere at gjeldende krav kan oppfylles ved bruk av den aktuelle nye teknologien eller metodene. § 10Anlegg, systemer og utstyr
Anlegg, systemer og utstyr skal utformes robust og på enklest mulig måte og slik at- muligheten for menneskelige feilhandlinger begrenses,
- de eller det kan opereres, prøves og vedlikeholdes med lavest mulig risiko for personell og forurensning,
- de eller det er egnet for bruk og i stand til å motstå de lastene de eller det kan bli utsatt for under drift.
Anlegg, systemer og utstyr skal være merket slik at det legges til rette for en sikker drift og et forsvarlig vedlikehold.Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1357 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2024 nr. 3246 (i kraft 1 jan 2025). Kap. IV. Utforming av arbeids- og oppholdsområder
§ 20Ergonomisk utforming
Arbeidsområder og arbeidsutstyr skal utformes og plasseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser eller arbeidsintensitet og liknende som kan medføre skade eller sykdom.Arbeidsplasser og arbeidsutstyr skal også utformes og plasseres slik at faren for feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten, reduseres.Arbeidsplasser skal være lagt til rette for individuelle arbeidsstillinger.Ved utføring av arbeidsoperasjoner fra sin normale betjeningsplass og med en god arbeidsstilling skal arbeidstakere ha sikt til å kunne forvisse seg om at arbeidet kan utføres sikkert. § 21Menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon
Skjermbasert utstyr og annet teknisk utstyr for å overvåke, kontrollere og styre maskiner, anlegg eller produksjonsprosesser, skal utformes slik at faren for feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten, reduseres.Informasjonsgivere og betjeningsinnretninger skal utformes, plasseres og grupperes, slik at det enkelt og hurtig kan mottas nødvendig informasjon og utføres nødvendige aksjoner. Informasjonen som presenteres, skal være korrekt og lett forståelig.Informasjonssystemer skal være dimensjonert både for normale og kritiske situasjoner.Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014). Kap. V. Fysiske barrierer
§ 29Passiv brannbeskyttelse
Der det brukes passiv brannbeskyttelse, skal denne utformes slik at den gir aktuelle konstruksjoner og utstyr tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne.Ved utforming av passiv brannbeskyttelse skal det ikke tas hensyn til kjøleeffekten fra brannbekjempelsesutstyr.Endret ved forskrift 16 des 2014 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2015). § 30Brannskiller
Hovedområder og brannområder på innretninger skal atskilles med brannskiller som kan motstå designlastene for brann og eksplosjon. Dersom brannskillene kan bli eksponert for hydrokarbonbranner, skal de som et minimum oppfylle brannklasse H-0 og motstå verste prosessbrann.Rom som har viktige funksjoner og viktig utstyr, samt rom med høy brannrisiko, skal være atskilt fra omgivelsene med brannskiller som har brannklasse tilsvarende den branntypen og de etablerte brann- og eksplosjonslastene de vil være eksponert for.Gjennomføringer skal ikke svekke brannskillene. Dører i brannskiller skal være selvlukkende.Endret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2014 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2015), 19 des 2022 nr. 2442 (i kraft 1 jan 2023). Kap. VI. Beredskap
§ 41Utstyr for redning av personell
Innretninger skal til enhver tid disponere utstyr for rask og skånsom redning av personell som faller i sjøen, jf. også aktivitetsforskriften § 77. Dette utstyret skal ikke utsette redningsmannskapet eller personellet som skal reddes for uakseptabel risiko.Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014). § 41aEvakuering og redningsmidler ved bemannede undervannsoperasjoner
Dykkere under trykk skal kunne reddes og evakueres til et sikkert område, jf. aktivitetsforskriften § 77 bokstav c og d.Dykkeranlegg skal til enhver tid disponere utstyr slik at personell i kammerkompleks, dykkerklokker, undervannskamre og undervannsfarkoster kan reddes i en nødssituasjon.Det skal foretas vurderinger av behov for og valg av utstyr for hyperbar evakuering.System for hyperbar evakuering av metningsdykkere skal være slik at dykkerne kan evakueres fra kammerkomplekset med to uavhengige enheter. For metningsdykking skal hver enhet kunne evakuere alle dykkere under trykk.Hyperbare evakueringsenheter skal utformes slik at de kan slepes og løftes eller på annen måte bringes ut av vannet under de værforholdene det er aktuelt å bruke slike evakueringsenheter.Tilføyd ved forskrift 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 18 des 2024 nr. 3246 (i kraft 1 jan 2025). Kap. VII. Elektriske anlegg
§ 47Elektriske anlegg
Elektriske anlegg skal dimensjoneres og konfigureres slik at nødvendig effektbehov kan dekkes i alle driftsmodi.Elektriske anlegg skal utformes med vern og annen beskyttelse slik at unormale tilstander og feil som kan medføre fare for personellet og innretningen, unngås. Anleggene skal utformes med tilstrekkelig beskyttelse mot blant annet- elektriske støt under normal bruk og ved feil,
- termiske virkninger,
- overstrøm,
- feilstrømmer,
- overspenning,
- underspenning,
- variasjoner i spenning og frekvens,
- avbrudd i kraftforsyningen,
- antennelse av eksplosiv gassatmosfære,
- elektromagnetiske forstyrrelser,
- helseskade som følge av elektromagnetiske felt.
Endret ved forskrift 18 des 2019 nr. 1911 (i kraft 1 jan 2020). Kap. VIII. Bore- og brønnsystemer
§ 48Brønnbarrierer
Brønnbarrierer skal utformes slik at brønnintegriteten sikres og barrierefunksjonene ivaretas i brønnens levetid.Brønnbarrierer skal utformes slik at utilsiktet innstrømning til brønnen og utstrømning til det ytre miljøet hindres, og slik at de ikke hindrer brønnaktiviteter.Ved midlertidig forlating av utvinningsbrønner uten kompletteringsstreng skal det også være minst to kvalifiserte og uavhengige barrierer.Ved midlertidig og permanent forlating av en brønn skal barrierene utformes slik at de ivaretar brønnintegriteten for den lengste tiden brønnen forventes forlatt.Ved plugging av brønner skal foringsrørene kunne kuttes uten å skade omgivelsene.Brønnbarrierene skal utformes slik at ytelsen kan verifiseres.Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014). § 49Brønnkontrollutstyr
Brønnkontrollutstyr skal utformes og skal kunne aktiveres slik at det ivaretar både barriereintegritet og brønnkontroll. Ved boring med retur av borevæske tilbake til innretningen uten at brønnsikringsventil er installert, skal det installeres utstyr med nødvendig kapasitet til å lede gass og formasjonsvæsker bort fra innretningen inntil personellet er evakuert. Utstyret skal være installert ved boring gjennom stigerør når brønnsikringsventil er installert på havbunnen.Trykkontrollutstyret som brukes ved brønnintervensjoner, skal ha fjernopererte ventiler med mekaniske låseanordninger i stengt posisjon.Brønnintervensjonsutstyr skal ha en fjernoperert kutteventil med blindtetning så nær ventiltreet som mulig.Flytende innretninger skal ha et alternativt aktiveringssystem for aktivering av kritiske funksjoner på utblåsingssikringen til bruk ved eventuell evakuering.Flytende innretninger skal også ha kapasitet til å kople fra stigerørspakken etter at skjærventilen har kuttet arbeidsstrengen.Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2016). Kap IX. Produksjonsanlegg
§ 55Produksjonsanlegg
Produksjonsanlegg skal utformes slik at kjemikalie- og energibruk reduseres, og slik at det ytre miljøet forurenses minst mulig.Produksjonsanlegg skal ha et kontrollsystem som gir en stabil regulering av anlegget.Anlegg for rensing av produsert vann skal utformes slik at oljeinnholdet i hver utslippsstrøm er lavest mulig, jf. aktivitetsforskriften § 60. Utslippspunktet for produsert vann skal plasseres slik at utslippene gir minst mulig skade på det marine miljøet.Dersom det er fare for antennelse, skal beholdere i anlegget utformes slik at luft ikke kan trenge inn.Produksjonsanlegg omfatter også produksjonsanlegg som er plassert under vann. Kap. X. Bærende konstruksjoner og rørledningssystemer
§ 56Bærende konstruksjoner og maritime systemer
Bærende konstruksjoner skal ha tilfredsstillende sikkerhet i bruks-, brudd-, utmattings- og ulykkesgrensetilstandene. De skal kunne motstå de laster de utsettes for, herunder laster med årlig sannsynlighet på 10-2 i bruddgrensetilstand og lastene som følger av § 11, i ulykkesgrensetilstanden.Bærende konstruksjoner skal ha tilstrekkelig robusthet slik at lokal skade eller svikt ikke medfører uakseptable konsekvenser.Maritime systemer skal ha tilstrekkelig robusthet slik at lokal skade eller tekniske eller operasjonelle enkeltfeil ikke medfører uakseptable konsekvenser.Analysene skal verifiseres av en organisatorisk uavhengig part.Endret ved forskrift 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014). § 57Rørledningssystemer
Rørledningssystemene skal utformes slik at innvendig vedlikehold kan utføres.Sluser for avsending og mottak av rense- og inspeksjonsverktøy skal utformes slik at de ikke kan åpnes under trykk.For fleksible rørledningssystemer og rørledningssystemer av annet materiale enn stål skal det fastsettes utnyttelsesfaktorer og eventuelle last- og materialfaktorer slik at sikkerhetsnivået for slike systemer ikke er lavere enn for stålrørledninger og stålstigerør. Kap. XI. Boligkvarter
§ 58Boligkvarter
Boligkvarterets innredning og kapasitet skal sikre et forsvarlig bomiljø og være tilpasset de ulike funksjonene som skal ivaretas, og det forventede personellbehovet i de ulike fasene av petroleumsvirksomheten.Lugarer skal utformes slik at personell ikke kan bli innestengt i en fare- og ulykkessituasjon og slik at innsatspersonell kan ta seg inn i lugaren for å søke etter savnede personer.Boligkvarteret skal være lagt til rette for å opprettholde en forsvarlig hygienisk standard.Nødkvarter på enklere innretninger skal være tilpasset det største personellbehovet. Det stilles samme krav til enklere innretninger med nødkvarter som til boligkvarter når det gjelder sikkerhet og hygienisk standard. En enklere komfort- og arbeidsmiljøstandard kan tillates ved utforming av nødkvarter enn det som gjelder for utforming av boligkvarter dersom det gjennom egne vurderinger kan vises at dette er forsvarlig basert på den tiltenkte bruken av nødkvarteret.Endret ved forskrifter 16 des 2014 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2015), 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019). § 59Helseavdeling
Permanent bemannede innretninger skal ha helseavdeling. Helseavdelingen skal være slik at helsepersonellet kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.Det skal være utstyr på innretningen slik at det kan gis forsvarlig førstehjelp og medisinsk behandling på innretningen og under transport.Fra helseavdelingen skal det være mulig å ha telefonkontakt med lege i land. Det skal være lagt til rette for intern kommunikasjon mellom helseavdelingen og det bemannede kontrollrommet. Kommunikasjonsteknisk utstyr skal være sikret mot strømbrudd.For å opprettholde livsviktige funksjoner ved strømbrudd skal helseavdelingen ha tilfredsstillende arbeidslys og minst to strømuttak for nødkraft, jf. § 38.For enklere innretninger skal det være tilgjengelig areal og utstyr til å dekke behovet for førstehjelp.Endret ved forskrift 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019). Kap. XII. Maritime anlegg
§ 62Stabilitet
Flytende innretninger og fartøy med gangbro til enklere innretninger skal ha oppdrift og stabilitet i intakt og skadet tilstand.Innretningene skal tåle fylling av minst ett vanntett rom mot sjøen som er helt eller delvis under vannlinjen, eller rom som inneholder rørsystemer forbundet med sjøen. I tillegg skal innretningen tåle kollisjonsskader på minst ett vanntett skott i eksponerte områder. Halvt nedsenkbare innretninger skal ha reserveoppdrift i dekket.Rørsystemer innenfor kollisjonsområdet skal anses som skadet.Det skal være vektkontrollsystemer på flytende innretninger, som sikrer at vekt, vektfordeling og tyngdepunkt er innenfor prosjekteringsforutsetningene. Utstyr og konstruksjonsdeler skal være sikret mot forskyvninger som kan påvirke stabiliteten.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2016), 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019). § 63Forankring og posisjonering
Flytende innretninger skal ha systemer for å kunne holde posisjonen til enhver tid og eventuelt kunne fjerne seg fra posisjonen i en fare- og ulykkesituasjon.Dynamiske posisjoneringssystemer skal utformes slik at posisjonen kan opprettholdes ved definerte feil og skader i systemet og ved ulykkeshendelser. Komponenter og utstyr skal utformes slik at det totale systemet oppfyller kravene til en bestemt utstyrsklasse, jf. aktivitetsforskriften § 90.Endret ved forskrifter 20 des 2012 nr. 1357 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2015 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2016). Kap. XIII. Dykkeranlegg
§ 65Anlegg og utstyr for bemannede undervannsoperasjoner
Dykkerklokker skal ha et innvendig volum på minst 4,5 m3 . Dersom dykkerklokken er beregnet for flere enn to dykkere, skal det for hver ekstra dykker være et innvendig tilleggsvolum på 1,5 m3 .Kammerkompleks for metningsdykking skal ha en innvendig høyde på minst 200 cm målt over dørken midt i kammeret. Det skal være et innvendig volum på minst 4 m3 for hver person.Navlestrengen til undervannskamre skal kunne frakoples på en kontrollert måte dersom støttefartøyet mister sin posisjon. I tillegg skal strengen lett kunne finnes igjen slik at nødvendige forsyninger til undervannskammeret kan reetableres. Kap. XIV. Tilleggsbestemmelser
§ 66Laste- og losseanlegg
§ 67Avfall
Innretninger skal utformes slik at avfall kan samles, oppbevares og behandles på en helsemessig og miljømessig forsvarlig måte som nevnt i aktivitetsforskriften § 72. § 68Avgasskanaler
Avgasskanaler for forbrenningsprodukter skal plasseres og utformes slik at varme flater og gnister ikke kan antenne potensielle lekkasjer av brennbare væsker og gasser, og slik at avgasser ikke er til ulempe for personell, eller skaper farlige situasjoner for helikoptertrafikk.Avgasskanaler fra atmosfæriske tanker og beholdere skal plasseres og utformes slik at utslipp av giftige eller brennbare gasser ikke medfører økt risiko for personellet eller innretningen. Kap. XV. Innarbeiding av EØS-regelverk
§ 75Personlig verneutstyr
Personlig verneutstyr som definert i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) (forskrift om personlig verneutstyr (PVU)), skal være i samsvar med kravene i den forskriften, også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten.Endret ved forskrift 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019). § 76Aerosolbeholdere
Aerosolbeholdere som definert i forskrift om aerosolbeholdere (forskrift om aerosolbeholdere) skal være i samsvar med kravene i den forskriften, også når slike aerosolbeholdere brukes i petroleumsvirksomheten.Endret ved forskrift 26 april 2019 nr. 544 (i kraft 1 mai 2019). Kap. XVI. Avsluttende bestemmelser
§ 81Tilsyn, vedtak, straff mv.
§ 82Ikrafttredelse
- Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. september 2001 nr. 1100 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften).
- På områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan tekniske krav i forskrifter som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse, legges til grunn for eksisterende permanent plasserte innretninger.
- På områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan tekniske krav i denne forskriften, slik den lyder 1. januar 2018, legges til grunn for eksisterende flyttbare innretninger.
- Ved større ombygginger og modifikasjoner på eksisterende innretninger gjelder likevel denne forskriften for det som omfattes av ombyggingen eller modifikasjonen.
- Krav om to uavhengige enheter for hyperbar evakuering som nevnt i § 41a, trer i kraft 23. desember 2016 og skal gjelde for eksisterende og nye fartøy og innretninger.
Endret ved forskrifter 23 des 2013 nr. 1694 (i kraft 1 jan 2014), 18 des 2017 nr. 2374 (i kraft 1 jan 2018), 16 des 2020 nr. 2915 (i kraft 1 jan 2021).