Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser
§ 1-1Virkeområde
Forskriften gjelder klinisk utprøving, herunder multisenterutprøving, av legemidler til mennesker. Forskriften gjelder utprøving både på pasienter og på friske personer.Forskriften omfatter ikke utprøvende behandling på enkeltpasienter og ikke-intervensjonsstudier.Det skal ikke gjennomføres klinisk utprøving som medfører modifisering av forsøkspersonens kjønnscelleidentitet (germ line genetic identity).For klinisk utprøving av legemidler til mennesker gjelder forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) § 15-6a.Endret ved forskrift 12 jan 2017 nr. 36 som endret ved forskrift 4 feb 2022 nr. 181 (i kraft 4 feb 2022). § 1-2God klinisk utprøvingspraksis og Helsinkideklarasjonen
All klinisk utprøving, herunder bioekvivalens- og biotilgjengelighetsstudier, skal planlegges, meldes og gjennomføres i overensstemmelse med reglene i forskriften og standarden for god klinisk utprøvingspraksis.Kliniske utprøvinger skal skje i samsvar med Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning med mennesker. § 1-3Grunnleggende krav
Hensynet til forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og velferd har forrang fremfor vitenskapelige og samfunnsmessige interesser.Personer som medvirker i gjennomføringen av en klinisk utprøving, skal i form av utdanning, opplæring og erfaring være kvalifisert til å utføre sine oppgaver.Kliniske utprøvinger skal være vitenskapelig basert og styrt av etiske prinsipper.Nødvendige prosedyrer for å sikre kvaliteten av utprøvingen skal følges.Tilgjengelige kliniske og prekliniske data om et utprøvingspreparat skal være tilstrekkelig omfattende til å berettige klinisk utprøving.Alle opplysninger fra et klinisk forsøk registreres, behandles og lagres slik at det legges til rette for korrekt innrapportering, fortolkning og etterprøving av opplysningene samt effektiv beskyttelse av personopplysninger. § 1-4Vilkår for igangsetting av en klinisk utprøving
Klinisk utprøving kan bare igangsettes dersom- reglene i kapittel 2 om beskyttelse av forsøkspersonene er oppfylt
- det foreligger en forhåndsgodkjenning fra etikkomiteen etter reglene i kapittel 3
- Direktoratet for medisinske produkter ikke har innsigelser etter reglene i kapittel 4.
Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). § 1-5Definisjoner
I forskriften menes med- alvorlig uønsket medisinsk hendelse eller alvorlig bivirkning: skadelig og utilsiktet respons eller effekt, som i hvilken som helst dose resulterer i død, er livstruende, krever sykehusinnleggelse eller forlengelse av sykehusopphold, resulterer i vedvarende eller betydelig handikap eller uførhet, eller er en medfødt anomali eller fødselsskade;
- bivirkning: en uønsket medisinsk hendelse hos en forsøksperson som har fått et legemiddel i en klinisk utprøving, der årsakssammenheng mellom hendelsen og legemidlet som utprøves er sannsynlig eller mulig;
- Clinical research organisation (CRO): en person, eller en organisasjon (kommersiell, akademisk, eller andre) som er engasjert av sponsor til å gjennomføre en eller flere av sponsors utprøvingsrelaterte plikter og funksjoner;
- etikkomité: Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Etikkomiteen skal sikre at de personer som deltar i en klinisk utprøving får den beskyttelse de har krav på gjennom å vurdere protokoll, utprøvers kvalifikasjoner, utprøvingsstedets egnethet, og den fremgangsmåte og det materiale som benyttes for å informere forsøkspersonene før informert samtykke avgis;
- forsøksperson: en person som deltar i en klinisk utprøving og som enten mottar utprøvingspreparat, eller som deltar i en kontrollgruppe;
- god klinisk utprøvingspraksis (GCP): en standard for design, ledelse, utførelse, monitorering, auditering, registrering og rapportering av kliniske utprøvinger, og som sikrer at data og de rapporterte resultater er troverdige og nøyaktige, og at forsøkspersonenes rettigheter, integritet og konfidensialitet er beskyttet;
- hovedutprøver: utprøver som leder utprøvingen ved det enkelte utprøvingssted;
- ikke-intervensjonsstudie: en studie der ett eller flere legemidler rekvireres på vanlig måte i samsvar med betingelsene satt i markedsføringstillatelsen. Terapeutisk strategi for hver enkelt pasient bestemmes ikke på forhånd av en studieprotokoll, men faller inn under nåværende praksis, og rekvirering av legemidlene er klart atskilt fra avgjørelsen om å inkludere pasienten i studien. Det skal ikke være nødvendig med tilleggsprosedyrer for diagnostisering eller monitorering av pasienten, og epidemiologiske metoder skal brukes for å analysere de innsamlede data;
- informert samtykke: skriftlig, datert og underskrevet erklæring om å delta i en klinisk utprøving som gis av en person som er i stand til å samtykke. Erklæringen avgis frivillig etter at forsøkspersonen har mottatt fyllestgjørende informasjon om forsøkets art, betydning, rekkevidde og risiko. Er personen ikke i stand til å samtykke, gis samtykket av den som kan samtykke på vedkommendes vegne;
- inspeksjon: en handling fra en regulatorisk myndighet med gjennomgang av dokumenter, fasiliteter, journaler (nedtegnelser), ordninger for kvalitetssikring og hvilke som helst hjelpemiddel som myndighetene anser som relatert til utprøvingen, og som kan være lokalisert på utprøvingsstedet, hos sponsor, og/eller hos CRO, eller ved andre virksomheter som myndighetene finner grunn til å inspisere;
- investigator's brochure: en sammenfatning av de kliniske og prekliniske data vedrørende utprøvingspreparatet(ene) som er relevante for utprøving av preparatet(ene) i mennesker;
- klinisk utprøving: enhver systematisk studie av legemidler til mennesker i den hensikt å skaffe til veie eller etterprøve kunnskap om legemidlenes effekter eller påvirkning av fysiologisk funksjon, interaksjoner, bivirkninger, opptak, fordeling, metabolisme og utskillelse, eller for å studere deres terapeutiske verdi;
- legemiddel: stoffer, droger eller preparater mv. som definert i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 2;
- monitor: den person som skal påse at studien blir gjennomført, registrert og rapportert i overensstemmelse med protokollen, standard operasjonsprosedyrer, gjeldende retningslinjer for god klinisk utprøvingspraksis, norsk lovgivning for øvrig, samt påse at studien har den avtalte progresjon;
- multisenterutprøving: klinisk utprøving som foregår ved flere sentre samtidig og etter samme protokoll;
- nasjonal koordinerende utprøver: utprøver i Norge som koordinerer de norske sentrene som deltar i en multisenterutprøving;
- protokoll: et dokument som beskriver formål, design, metodologi, statistiske betraktninger og organisering av utprøvingen. Protokollen skal blant annet beskrive hvilke forsøkspersoner som kan eller ikke kan delta i den kliniske utprøvingen, og reglene for overvåkning og publisering;
- protokolltillegg: en skriftlig beskrivelse av en eller flere forandringer av, eller en formell oppklaring av protokollen;
- sponsor: en person, et firma, en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for iverksetting, ledelse og/eller finansiering av en klinisk studie;
- utprøver: lege eller tannlege som utfører klinisk utprøving;
- utprøvingspreparat: en farmasøytisk formulering av et aktivt virkestoff eller placebo, som blir utprøvd eller benyttet som en referanse i en klinisk utprøving. Som utprøvningspreparat regnes også legemiddel med markedsføringstillatelse dersom de blir brukt, formulert, eller pakket på en annen måte enn den godkjente formuleringen, eller brukt for en ikke godkjent indikasjon, eller for å skaffe til veie ytterligere informasjon om den markedsførte formuleringen;
- uventet bivirkning: en bivirkning der egenskapene og/eller alvorlighetsgraden ikke er i overensstemmelse med gjeldende produktinformasjon;
- uønsket medisinsk hendelse: en uheldig medisinsk hendelse hos en forsøksperson som har fått et legemiddel i en klinisk utprøving, og som ikke nødvendigvis har direkte sammenheng med denne behandlingen.
Endret ved forskrift 2 juni 2022 nr. 977 (i kraft 16 sep 2022). § 1-6Sponsor og utprøvers ansvar i henhold til annen lovgivning
Reglene i forskriften endrer ikke ansvaret som sponsor og utprøver har i henhold til annen lovgivning.Sponsor kan delegere sine oppgaver i forbindelse med en klinisk utprøving til en enkeltperson, virksomhet, institusjon eller organisasjon.Sponsor er ansvarlig for å sikre at gjennomføringen av den kliniske utprøvingen og behandlingen av de data som genereres, skjer i overensstemmelse med bestemmelsene i denne forskrift. § 1-7Sponsors tilholdssted
Sponsor skal ha tilhold i EØS-området. Dette gjelder likevel ikke dersom sponsor er representert ved fullmektig med tilhold i EØS-området. Fullmektigen skal dokumentere sin fullmakt overfor Direktoratet for medisinske produkter.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). § 1-8Utprøver og sponsor
Utprøver og sponsor kan være én og samme person. § 1-9Finansiering av utprøvingspreparatet
Sponsor skal sørge for at utprøvingspreparatet med eventuelt tilhørende utstyr gjøres gratis tilgjengelig. § 1-10Adgang til behandling av personopplysninger
§ 1-11Investigator's brochure
Opplysningene i Investigator's brochure skal gis i en kortfattet, enkel, objektiv, avbalansert og ikke-reklamemessig form, slik at en potensiell utprøver kan foreta en nøytral vurdering av nytte-/risikoforholdet ved den kliniske utprøvingen.Har utprøvingspreparatet markedsføringstillatelse, kan godkjent preparatomtale (SPC) benyttes i stedet for Investigator's brochure.Sponsor validerer og ajourfører Investigator's brochure minst en gang i året. § 1-12Overdragelse av eiendomsrett til dokumentasjon
Eiendomsretten til dokumenter og resultater fra en klinisk utprøving kan overdras. Slik overdragelse skal dokumenteres skriftlig, og kopi skal sendes Direktoratet for medisinske produkter. Den nye rettighetshaveren skal oppbevare og arkivere materialet i henhold til bestemmelsen i § 8-2.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). § 1-13Ytterligere søknadsplikt for særskilte studier
Klinisk utprøving som omfatter genterapi, bruk av genmodifiserte organismer som legemiddel eller prediktive, presymptomatiske eller bærerdiagnostiske undersøkelser, skal også godkjennes i henhold til lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.Klinisk utprøving med legemiddel som består av eller inneholder genmodifiserte organismer, kan innebære en utsetting av organismen og skal på forhånd være godkjent etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte mekanismer m.m.Klinisk utprøving som medfører innsamling, oppbevaring, behandling, destruksjon, innførsel til Norge og utførsel fra Norge av humant biologisk materiale, skal ha tillatelse etter lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning. § 1-14Tilvirkning og import av legemidler til klinisk utprøvning
Kapittel 2 – Beskyttelse av forsøkspersonene
§ 2-1Vurdering av legemidlets nytte og risikoforhold
En klinisk utprøving kan bare igangsettes dersom:- det kjente nytte- og risikoforholdet er veiet i forhold til den antatte gevinsten for den enkelte forsøksperson og for andre nåværende og fremtidige pasienter
- etikkomiteen og Direktoratet for medisinske produkter finner at legemidlets forventede nytte kan berettige risikoen ved å gjennomføre forsøket, jf. kapittel 3 og kapittel 4.
Sponsor skal under forsøket fortløpende vurdere om kravene i første ledd er oppfylt.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). § 2-2Krav til informert samtykke
Før forsøket starter skal utprøver, eller den som leder informasjonsprosessen på utprøvers vegne, informere forsøkspersonen om formålet med utprøvingen, nytte og risiko knyttet til forsøkspersonens deltakelse, vilkår for gjennomføring av forsøket og om at forsøkspersonen når som helst kan trekke seg fra forsøket.Dersom forsøkspersonen ikke kan avgi et informert samtykke, skal informasjonen som nevnt i første ledd gis til den som i henhold til § 2-8 og § 2-9 kan samtykke på forsøkspersonens vegne.Før forsøket starter, skal forsøkspersonen gi sitt samtykke til deltakelse i utprøvingen. Samtykket skal gis etter at informasjonen i første ledd er mottatt. Dersom skriftlig samtykke ikke kan gis, kan samtykket gis muntlig. Muntlig samtykke skal være attestert av uavhengig vitne.Dersom forsøkspersonen ikke kan avgi et informert samtykke, skal samtykket som nevnt i forrige ledd gis av den som i henhold til § 2-8 og § 2-9 kan samtykke på forsøkspersonens vegne. Kapittel 3 – Etikkomiteen
§ 3-1Søknad om klinisk utprøving til etikkomiteen
Søknad om klinisk utprøvning sendes etikkomiteen. Før en klinisk utprøving igangsettes, må det foreligge en forhåndsgodkjenning fra etikkomiteen. § 3-2Etikkomiteens vurdering av søknaden
Etikkomiteen skal ved behandlingen av søknaden spesielt vurdere følgende:- den kliniske utprøvingens relevans og utforming
- om den antatte risiko og ulempe er avveiet i forhold til gevinsten for den enkelte forsøksperson og for andre nåværende og fremtidige pasienter, og om konklusjonen er berettiget
- protokoll
- utprøvers og det øvrige personalets egnethet
- investigator's brochure
- utprøvingsstedets egnethet
- relevans og fullstendighet av samtykkeformularet og informasjonsprosessen i forbindelse med innhenting av informert samtykke
- begrunnelse for forskning på personer som ikke er i stand til å gi et informert samtykke
- bestemmelsene om erstatning eller godtgjørelse dersom en forsøksperson lider skade eller dør som følge av et klinisk forsøk
- forsikringer eller godtgjørelser til dekning av utprøvers og sponsors ansvar
- størrelsen av, og de nærmere regler for utbetaling av eventuelt honorar eller eventuell kompensasjon til utprøverne og forsøkspersoner
- relevante klausuler i enhver påtenkt kontrakt mellom sponsor og utprøvingssted, og
- hvordan forsøkspersonene rekrutteres.
Kapittel 4 – Direktoratet for medisinske produkter
Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024).§ 4-1Søknad om klinisk utprøving til Direktoratet for medisinske produkter
Før en klinisk utprøving igangsettes i Norge, må det sendes søknad til Direktoratet for medisinske produkter.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). § 4-2Saksbehandlingsfrister
Søknad om igangsettelse av klinisk utprøving skal behandles innen 60 dager etter fremleggelse av komplett søknad.Gjelder søknaden klinisk utprøving som involverer genterapi, somatisk celleterapi eller genmodifiserte organismer, kan fristen som nevnt i første ledd forlenges én gang med 30 dager. Er Direktoratet for medisinske produkter i henhold til gjeldende regelverk pålagt å konsultere en ekspertgruppe, kan fristen for slikt legemiddel forlenges med ytterligere 90 dager.Gjelder søknaden klinisk utprøving som involverer xenogen celleterapi, er det ingen maksimal behandlingstid for når søknaden skal være ferdigbehandlet.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). Kapittel 5 – Regler under utprøvingen
§ 5-1Protokollendringer
Sponsor kan endre protokollen etter at den kliniske utprøvingen er iverksatt.Ønsker sponsor å foreta vesentlige endringer av protokollen- som kan få innvirkning på forsøkspersonenes sikkerhet, eller
- som kan medføre endringer av fortolkningen av den vitenskapelige dokumentasjon, eller
- som er betydningsfulle,
skal sponsor varsle Direktoratet for medisinske produkter og etikkomiteen. Sammen med varslet skal det gis en redegjørelse og en begrunnelse for endringene.
Etikkomiteen skal innen 35 dager etter mottak av en komplett søknad godkjenne eller avslå søknaden i henhold til kriteriene som nevnt i § 3-3. Dersom komiteen avslår søknaden, kan sponsor ikke foreta endringene i protokollen.Har etikkomiteen godkjent søknaden, og Direktoratet for medisinske produkter ikke motsetter seg endringene innen 35 dager etter mottak av en komplett søknad, kan sponsor foreta endringene i protokollen.Har etikkomiteen godkjent søknaden, mens Direktoratet for medisinske produkter har motsatt seg endringene, kan sponsor endre protokollen dersom det tas hensyn til Direktoratet for medisinske produkters innsigelser. I motsatt fall skal sponsor trekke endringsforslaget tilbake.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). Kapittel 6 – Tilsyn og inspeksjon
§ 6-2Inspeksjon
Direktoratet for medisinske produkter fører tilsyn med at kravet til god klinisk utprøvingspraksis overholdes i forbindelse med klinisk utprøving.Direktoratet for medisinske produkter kan som ledd i tilsynet foreta inspeksjon hos enhver som er eller har vært involvert i gjennomføringen av utprøvingen.Inspeksjon kan foretas- før, under og etter gjennomføring av en klinisk utprøving
- som ledd i vurderingen av søknad om markedsføringstillatelse etter forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler
- som oppfølging av en utstedt markedsføringstillatelse.
Inspeksjon kan foretas uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 28 annet ledd.Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1839 (i kraft 12 jan 2010), 10 mai 2022 nr. 831, 27 mars 2023 nr. 432, 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). Kapittel 7 – Meldeplikt om medisinske hendelser og bivirkninger
§ 7-1Utprøvers meldeplikt ved uønskede medisinske hendelser
Utprøver skal umiddelbart rapportere til sponsor alle alvorlige uønskede medisinske hendelser som oppstår i forbindelse med utprøvingen. Dette gjelder likevel ikke dersom det i protokollen eller i investigator's brochure er angitt at den alvorlige uønskede medisinske hendelsen ikke er underlagt umiddelbar rapportering.De umiddelbare rapportene skal følges opp med detaljerte skriftlige rapporter.I de umiddelbare og de oppfølgende rapportene skal forsøkspersonene identifiseres med et personlig kodenummer.Utprøver skal i samsvar med protokollens bestemmelser rapportere til sponsor de uønskede medisinske hendelser og unormale laboratorieverdier som i protokollen er vurdert som kritiske for vurderingen av legemidlets sikkerhet.Ved rapporterte dødsfall har utprøver plikt til å oversende sponsor og etikkomiteen den informasjon disse etterspør. § 7-2Sponsors plikt til å oppbevare opplysninger om uønskede medisinske hendelser
Sponsor skal oppbevare detaljerte opplysninger over alle uønskede medisinske hendelser som er meddelt ham av utprøver. Opplysningene skal på forespørsel oversendes Direktoratet for medisinske produkter.Endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2281 (i kraft 1 jan 2024). Kapittel 8 – Dokumentasjon (Master File) og sluttrapport
§ 8-1Dokumentasjonen for den kliniske utprøvingen
Sponsor skal utarbeide og oppdatere dokumentasjonen for den kliniske utprøvingen.Dokumentasjonen skal bestå av dokumenter av vesentlig betydning for gjennomføringen av den kliniske utprøvingen og som gir grunnlag for å evaluere kvaliteten av resultatene fra utprøvingen.Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvorvidt utprøver og sponsor har overholdt reglene for god klinisk utprøvingspraksis og kravene som fremgår av bilag I til direktiv 2001/83/EF.Dokumentasjonen skal danne grunnlag for det tilsyn som foretas av sponsors kvalitetssikringspersonell og av myndighetene.Dokumentenes innhold skal være i overensstemmelse med innholdet i den enkelte fase i den kliniske utprøvingen. § 8-2Sponsors og utprøvers oppbevaring av dokumentasjon
Sponsor og utprøver skal oppbevare dokumenter av vesentlige betydning for den kliniske utprøvingen i minst femten år etter at forsøket er avsluttet.Dokumentene som nevnt i første ledd skal oppbevares lengre enn femten år, dersom dette følger av annet regelverk eller av avtale mellom sponsor og utprøver.Arkiveringen av dokumentene skal skje på en slik måte at de på forespørsel umiddelbart kan stilles til rådighet for myndighetene.Forsøkspersonenes journal skal oppbevares i den maksimumsperiode som tillates i henhold til norsk rett. Kapittel 9 – Ikrafttredelse mv.