Kapittel I. Virkeområde.
§ 1
(1) Bestemmelsene i §§ 2 til 10, § 13, § 14, §§ 16 til 18 og §§ 20 til 22 gjelder i forhold til de stater som er tilsluttet Europarådkonvensjonen 20 mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar. I forhold til Danmark, Finland, Island og Sverige gjelder bestemmelsene ikke så langt det gjelder særskilte bestemmelser.(2) Bestemmelsene i §§ 2 til 5, §§ 11 til 13 og §§ 15 til 19 a og §§ 21 til 22 gjelder i forhold til de stater som er tilsluttet Haag-konvensjonen 25 oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring.Endret ved lov 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625). § 2
Ved gjensidighet kan Kongen bestemme at reglene i loven her om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar eller tilbakelevering av barn også skal gjelde i forhold til stat som ikke er tilsluttet Europarådkonvensjonen eller Haag-konvensjonen. § 3
Med avgjørelse menes i loven her dom, kjennelse, beslutning eller vedtak som er truffet av domstol eller annet offentlig organ. Det samme gjelder for avtale som er godkjent av kompetent offentlig organ. § 4
Loven gjelder for barn som ikke har fylt 16 år. § 5
(1) Sentralmyndigheten skal:- motta og formidle henvendelser etter konvensjonene
- samarbeide med sentralmyndighetene i konvensjonstatene
- utføre de oppgaver som konvensjonene ellers pålegger den.
(2) Sentralmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven. Sentralmyndigheten skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk.(3) Kongen bestemmer hvem som skal være sentralmyndighet etter loven her.Endret ved lov 20 des 2018 nr. 114. Kapittel II. Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar m v etter Europarådkonvensjonen.
§ 6
(1) En avgjørelse om foreldreansvar eller samværsrett som er truffet i en stat som er tilsluttet Europarådkonvensjonen, gjelder her i landet. Kan avgjørelsen danne grunnlag for fullbyrdelse i den stat hvor den er truffet (opphavsstaten), kan tvangsfullbyrding også gjennomføres her i landet.(2) Foreligger det ikke noen avgjørelse som nevnt i første ledd som kan danne grunnlag for fullbyrdelse i opphavsstaten på den tid barnet ble bortført over en statsgrense, skal enhver seinere avgjørelse som er truffet i en konvensjonsstat og som erklærer bortføringen ulovlig, ha samme virkning som en avgjørelse etter første ledd. § 7
Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelse som nevnt i § 6 skal ikke finne sted, dersom:- dette vil være klart uforenlig med de grunnleggende prinsipper i norsk rett om familie og barns rettsforhold
- avgjørelsen på grunn av endrete forhold åpenbart ikke lenger er i samsvar med barnets beste. Som endrete forhold reknes blant annet den tid som har gått siden avgjørelsen ble truffet, men ikke bare endring som har skjedd i barnets oppholdssted etter den ulovlige bortføring
- barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger eller hadde bosted her i landet uten samtidig å ha noen slik tilknytning til opphavsstaten
- barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger både her i landet og i opphavsstaten og hadde sitt bosted her i landet
- barnet ifølge loven i den stat hvor det er statsborger eller har bosted, har rett til selv å bestemme hvor det skal bo, eller
- avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse som er truffet her i landet i sak som er påbegynt før søknaden om anerkjennelse eller fullbyrding ble satt fram, og avslaget er i samsvar med barnets beste. En avgjørelse som er truffet i en tredje stat og som kan fullbyrdes her i landet, likestilles med avgjørelse truffet her i landet.
Kapittel III. Tilbakelevering av bortførte barn etter Haag-konvensjonen.
§ 11
(1) Barn som er ulovlig bortført til eller holdt tilbake her i landet, skal leveres tilbake straks dersom barnet umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde bosted i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen.(2) Bortføring eller tilbakeholdelse er ulovlig dersom:- bortføringen eller tilbakeholdelsen er i strid med rett til foreldreansvar som en person, en institusjon eller annen instans har, enten i fellesskap eller alene, ifølge loven i den stat der barnet hadde sitt bosted umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen, og
- foreldreansvaret faktisk ble utøvd på den tid bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller ville ha blitt utøvd dersom bortføringen eller tilbakeholdelsen ikke hadde funnet sted.
§ 12
Tilbakelevering av barn etter § 11 kan nektes dersom:- det når begjæring om tilbakelevering ble framsatt for retten har gått minst ett år fra den ulovlige bortføring eller tilbakeholdelse fant sted, og barnet har funnet seg til rette i sitt nye miljø
- det er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade, eller på annen måte sette barnet i en stilling som ikke kan godtas
- barnet selv motsetter seg tilbakeleveringen, og det har nådd en alder og modenhetsgrad som gjør det naturlig å ta hensyn til barnets mening
- den person, institusjon eller instans som hadde omsorgen for barnet, faktisk ikke utøvde retten til foreldreansvar på den tid da bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller hadde samtykket i eller på et senere tidspunkt godtatt bortføringen eller tilbakeholdelsen
- det ikke er forenlig med grunnleggende prinsipper her i landet om vernet av menneskerettighetene å beslutte tilbakelevering.
Endret ved lover 10 jan 1992 nr. 6, 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625). Kapittel IV. Saksbehandlingen.
§ 13
(1) Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 settes fram for tingretten, som treffer sin avgjørelse ved kjennelse.(2) Begjæring om tilbakelevering av barn etter § 11 settes fram for Oslo tingrett som treffer sin avgjørelse ved kjennelse. Oslo tingrett kan gjennomføre eventuelle muntlige forhandlinger i en annen rettskrets der dette vurderes hensiktsmessig.(3) Begjæringen skal være skrevet på norsk eller engelsk eller være ledsaget av oversetting til norsk. Bilag og skriftlige bevis skal være ledsaget av norsk eller engelsk oversetting. Domstolloven § 136 første ledd annet punktum kommer tilsvarende til anvendelse.Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625). § 14
Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 skal være ledsaget av en kopi av avgjørelsen, og dersom det framgår at avgjørelsen er truffet under saksøktes fravær i saken, et dokument som viser om saksøkte har fått forkynt eller på annen tilbørlig måte er blitt gjort kjent med stevningen eller tilsvarende dokument. Begjæringen skal også ledsages av et dokument som viser at avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes i opphavsstaten, og gi opplysning om hvor barnet må antas å befinne seg her i landet og forslag til hvordan foreldreansvaret bør gjenopprettes.Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3. Kapittel V. Ymse bestemmelser.
§ 19
(1) Dersom det under behandlingen av en sak om foreldreansvar eller samværsrett etter barneloven 8 april 1981 nr. 7 blir brakt på det rene at barnet er begjært tilbakelevert etter § 11 i loven her, skal retten ikke treffe avgjørelse i saken før begjæringen er endelig avgjort.(2) Får retten i sak som nevnt i (1) underretning av sentralmyndigheten om at et barn ulovlig er bortført hit til landet eller ulovlig tilbakeholdt her, uten at det er framsatt begjæring om tilbakelevering av barnet etter § 11, skal retten ikke treffe avgjørelse i saken før det er gått rimelig tid uten at begjæring er blitt framsatt.Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). § 19 a
(1) Sentralmyndigheten skal underrette barnevernstjenesten i barnets bostedskommune når et barn returneres hit til landet etter en ulovlig bortføring til eller ulovlig tilbakeholdelse i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen. Underretning kan gis uten hinder av taushetsplikt.(2) Sentralmyndigheten skal underrette barnevernstjenesten der barnet oppholder seg når et barn ulovlig er bortført hit til landet eller ulovlig er tilbakeholdt her etter Haag-konvensjonen. Underretning kan gis uten hinder av taushetsplikt.Tilføyd ved lov 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625). Europeisk konvensjon av 20 mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar.1
De medlemstater i Europarådet som har undertegnet denne konvensjon; Som erkjenner at hensynet til barnets beste er av avgjørende betydning i Europarådets medlemstater når det gjelder vedtak om foreldreansvar; Som tar i betraktning at tiltak for å sikre anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar vil føre til bedre vern om barnets beste; Som anser det ønskelig, med dette mål i sikte, å understreke at foreldres rett til samvær er en naturlig oppfølging av foreldreansvaret; Som merker seg det økende antall tilfelle der barn er blitt ulovlig bortført over en statsgrense og vanskene med å finne fullgode løsninger på de problemer som dette fører til; Som ønsker å innføre egnete bestemmelser for å gjenopprette foreldreansvar som er avbrutt på vilkårlig måte; Som er overbevist om at det er ønskelig å treffe tiltak for dette formål som er tilpasset ulike behov og forhold; Som ønsker å opprette samarbeid om rettsspørsmål mellom sine myndigheter, Er enige om følgende:
Art 1
I denne konvensjon forstås med- barn: en person av hvilken som helst nasjonalitet, så lenge han er under 16 år og ikke selv har rett til å bestemme hvor han skal bo ifølge loven i det land der han har sitt bosted, eller der han er statsborger, eller ifølge den interne lovgivning i mottakerstaten;
- myndighet: juridisk eller administrativ myndighet;
- avgjørelse om foreldreansvar: avgjørelse truffet av en myndighet, i den utstrekning avgjørelsen angår omsorgen for barnets person, herunder retten til å bestemme hvor barnet skal bo og retten til samvær med barnet;
- ulovlig bortføring: bortføring av et barn over en statsgrense i strid med en avgjørelse om foreldreansvar for barnet, som er truffet og kan fullbyrdes i en konvensjonstat; som ulovlig bortføring anses også:
- forsømmelse av å levere tilbake et barn over en statsgrense, når tiden for å utøve samværsrett med barnet er gått ut, eller når tiden er gått ut for et annet tilfeldig opphold i et annet område enn der foreldreansvaret utøves;
- bortføring som i etterhånd er erklært ulovlig som definert i artikkel 12.
Konvensjon av 25 oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring.1
De stater som har undertegnet denne konvensjon; Som er av den faste overbevisning at barnets beste er av største betydning i spørsmål vedrørende foreldreansvar for barnet; Som ønsker å beskytte barnet på internasjonalt nivå mot skadelige virkninger av ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse og å fastsette framgangsmåter for å sikre at barnet umiddelbart blir brakt tilbake til den stat der det har sitt bosted, samt å sikre vern av samværsretten; Har besluttet å inngå en konvensjon for dette formål, og er enige om følgende bestemmelser:
Kapittel I. Konvensjonens virkeområde.
Art 1
Formålet med denne konvensjon er –- å sikre umiddelbar tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til eller ulovlig holdt tilbake i en konvensjonstat; og
- å sørge for at rett til foreldreansvar og rett til samvær i en konvensjonstat effektivt respekteres i andre konvensjonstater.
Art 2
Konvensjonstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at formålet med denne konvensjon blir oppfylt innenfor sine territorier. I denne hensikt skal de anvende de framgangsmåter som tar kortest tid.