Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 2Definisjoner
- Student: En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i § 8-1 i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (uhl.).
- Studierett: Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne.
- Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.
- Studieplan: Plan for et studieprogram utarbeidet ved HiM.
- Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan, som studenten tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.
- Emne: Enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng.
- Emnebeskrivelse: Oversikt i studieplan over faglig innhold, læringsutbytte, vurderingsformer, læremidler osv. for et emne.
- Utdanningsplan: Avtale mellom HiM og student som er tatt opp til et studieprogram av over 60 studiepoengs omfang jf. uhl. § 11-3.
- Fordypning: Tematikk som bygger på læringsutbytte oppnådd ved andre emner i en gradsutdanning. Eksempel er bachelor- eller masteroppgave.
Kapittel 2. Opptak
§ 3Opptak og rangering til grunnutdanning
(1) For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i uhl. kapittel 8.(2) Studieutvalget fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av opptak på grunnlag av realkompetanse. § 4Opptak til enkeltemner (emnestudenter)
(1) For opptak til enkeltemner i grunnutdanningen er det formelle opptakskravet generell studiekompetanse.(2) Opptak til enkeltemner på master- og videreutdanningsnivå er adgangsregulert og opptakskravene må fylles.(3) Dekan kan regulere adgangen til det enkelte emne ut ifra et kapasitets- eller ressurshensyn.(4) Det er egne søknadsfrister for opptak til enkeltemner. § 5Opptak og rangering til masterprogrammer og videreutdanninger på masternivå
Kapittel 3. Grader og utdanninger
§ 9Krav til graden bachelor
(1) Graden bachelor gjelder for 3-årige utdanninger på 180 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved Høgskolen i Molde.(2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:- Studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i styret gir bachelorgrad.
- Yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegruppe på til sammen 60 studiepoengs omfang.
- Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang, kombinert med emner eller emnegruppe av minst 30 studiepoeng i ett annet fagområde. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner. Emner som skal inngå i grunnlaget for graden må ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng. Mindre enheter kan godkjennes av dekan dersom de samlet utgjør minimum 10 studiepoeng innenfor samme fag/fagområde.
(3) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før 1. januar 2003 vil ikke få tildelt bachelorvitnemål. Kapittel 4. Studierett og permisjoner
§ 14Studierett og studieprogresjon
(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet han eller hun er tatt opp til.Studieretten gir rett til deltakelse i all organisert undervisning og vurdering i tråd med studieplan og emnebeskrivelser i det studieprogrammet studenten er tatt opp til.(2) Kortvarige studieretter som ikke er tilknyttet et studieprogram gir studenten rett til å undervisnings- og vurderingsmelde seg til utvalgte emner i ett eller to semester.Studieretten betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatte frister, jf. uhl. § 11-3.(3) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studium. Dette skal være beskrevet i studieplanen. § 15Faglig godkjenning av utdanning
(1) Saker om godkjenning av utdanning fra andre høyskoler og universiteter avgjøres av avdelingen, jf. uhl. kapittel 9. Studenter på studieprogram over 60 studiepoeng kan søke om godkjenning av tidligere utdanning og av realkompetanse som del av deres studium.(2) Grunnlaget for vurderingen av godkjenning er emnebeskrivelse eller studieplan, inkludert den kunnskapen, ferdigheter og kompetanse studenten skal oppnå. Høgskolen kan ikke godkjenne flere studiepoeng enn det aktuelle emnet ved høgskolen har.(3) Godkjenningsvedtaket skal sikre at studenten ikke får dobbel uttelling for den samme kunnskapen, ferdighetene og kompetansen. Ved overlapp skal antallet studiepoeng reduseres tilsvarende. Kapittel 5. Studieplaner og studienes organisering
§ 20Studieåret
(1) Studieåret er 10 måneder og delt i to semestre. Høyskolen fastsetter undervisningsterminene.(2) Undervisning og ordinære eksamener avvikles innenfor studieåret. § 21Opprettelse og nedleggelse av studier
Høgskolestyret vedtar opprettelse og nedleggelse av studieprogram med omfang på 60 studiepoeng eller mer. Dette gjelder også for eksternt finansierte studier og for fellesgrader med et omfang på 60 studiepoeng eller mer. Avdelingsstyret fatter vedtak om opprettelse og nedleggelse av studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. § 22Fastsetting av studieplan
(1) Studieutvalget fastsetter prosedyre for internakkreditering av nye studier inkludert mal for studieplaner og emnebeskrivelser i samsvar med forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 1.(2) Studieplaner og emnebeskrivelser skal godkjennes av avdelingsstyret.(3) Studieutvalget skal internakkreditere nye studier, og kvalitetssikre at nye studieplaner er beskrevet i henhold til godkjent mal. Internakkrediteringsdokumentet og godkjent studieplan skal forelegges styret, før studiet kan lyses ut for opptak.(4) Studie- og emneplaner skal utarbeides med utgangspunkt i et fulltids studieår (60 studiepoeng) som innebærer en arbeidsmengde tilsvarende 1600 arbeidstimer.(5) Dekan fastsetter endringer i studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet.(6) Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske arbeidskrav og praksis skal omtales i emnebeskrivelsen. Kapittel 6. Eksamen og sensur
§ 24Definisjoner
- Eksamen: Vurderingsform. Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En vurderingsform kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) omtales i emnebeskrivelsen. Vurderingsformen kan være individuell eller i fastlagte grupper.
- Ordinær eksamen: Den vurderingsform som holdes når undervisningen i et emne eller del av emne er avsluttet.
- Ny og utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke, eller har hatt annet gyldig dokumentert fravær ved ordinær eksamen eller fått ikke bestått til ordinær eksamen.
- Obligatorisk arbeidskrav: Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å gi adgang til / kvalifisere for eksamen.
- Mappe: Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studentens faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe består av et utvalg av arbeider fra mappa og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke element i læringsmappa som skal telle med i mappevurderingen, skal omtales i emnebeskrivelsen.
Kapittel 7. Praksis
§ 36Vilkår for å gå ut i praksis
Det skal gå fram av studieplan eller emnebeskrivelser hvilke emner, eksamener eller obligatoriske arbeidskrav som skal være fullført før praksisperioden starter. § 37Særlige krav til studenter i praksis
(1) Studenter i praksis er underlagt særlige krav om taushetsplikt, jf. uhl. § 12-7.(2) Når det er andre særlige regler for visse typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Særregler skal gå fram av studieplanen. § 38Politiattest
(1) I studier der studenten kan komme i kontakt med mindreårige, eller andre sårbare grupper som del av praksisstudium eller klinisk undervisning, er det krav om at studenten legger fram politiattest ved opptak, og det kan kreves ny politiattest underveis i utdanningen, jf. uhl. § 12-2 og forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 6.(2) Studenten får ikke delta i praksis før politiattest uten merknad er lagt fram. Ved politiattest med merknad gjelder § 39. Kapittel 8. Klage og fusk
§ 48Klage over formelle feil
Klage over formelle feil ved eksamen eller sensur behandles etter uhl. § 11-9. Slik klage avgjøres av nemnda for studentsaker, etter først å ha vært behandlet av førsteinstans. § 49Begrunnelse for karakter og klage på karakterfastsetting
(1) Begrunnelse for, og klage over karakterfastsetting, behandles etter uhl. § 11-8 og § 11-10. Ved klagebehandling sendes oppgaveteksten, klagers besvarelse samt sensorveiledning til klagesensorene.(2) Krav om begrunnelse og klage over karakterfastsettelse fremsettes overfor høgskolen iht. gjeldende prosedyre. Emneansvarlig bestemmer om begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig, men dersom studenten ønsker å være anonym skal begrunnelsen gis skriftlig.(3) Studenter kan klage individuelt på karakterfastsettelsen ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage vil kun ha virkning for den eller de som har klaget, jf. uhl. § 11-10.(4) Studenten kan bare klage på sluttkarakteren, ikke på enkeltdeler innenfor en vurderingsordning, jf. uhl. § 11-10. Unntak fra denne bestemmelsen kan vedtas av dekan, og skal omtales i emnebeskrivelsen.(5) Når vurderingsformen består av både skriftlig og muntlig eksamen, kan karakterfastsettelsen påklages. Dersom karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig eksamen for å fastsette endelig karakter. Dette gjelder også ved justerende muntlig eksamen jf. uhl. § 11-11 fjerde ledd.(6) Hvis karakter ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal det foretas en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes, jf. uhl. § 11-11 tredje ledd. Dette gjøres ved at alle de involverte sensorene i fellesskap kommer frem til en omforent endelig karakter. All relevant dokumentasjon skal være tilgjengelig ved slik ytterligere vurdering av endelig karakter.(7) Fremmes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemålet ikke bli utstedt før klagen er ferdig behandlet. Dersom studenten har mottatt vitnemålet, må det returneres til høgskolen før klagen tas til behandling. Kapittel 9. Vitnemål og karakterutskrifter
§ 51Vitnemål og Diploma supplement
(1) Vitnemål utstedes etter avsluttet grad jf. kap. 3. Vitnemål utstedes automatisk.(2) Diploma Supplement utstedes automatisk.(3) Vitnemål kan utstedes etter § 9 og § 10 etter søknad vedlagt relevant dokumentasjon.(4) Vitnemål utstedes for rammeplanstyrte utdanninger også etter gyldighetsdato for utdanningen, forutsatt at studenten har avsluttet sin utdanning før gyldighetsdato utløper.(5) Vitnemålet gir informasjon om utdanningen/graden, personalia om studenten og tidspunkt for gjennomføring. Læringsutbytte på studieprogramnivå inkluderes i vitnemålet.(6) Vitnemål utstedes normalt digitalt. Ved tap av vitnemål utskrevet på papir kan det etter søknad utstedes duplikat, som merkes som duplikat. Det kreves avgift for utstedelse av duplikatvitnemål. § 52Karakterutskrift
(1) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift.(2) Karakterutskrift gis ved forbedring av karakter som alt inngår i vitnemål eller ved å ta emner som ikke inngår i grad. Kapittel 10. Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse
§ 53Utfyllende bestemmelser
Innenfor rammene av denne forskrift kan studieutvalget fastsette utfyllende bestemmelser.