Bestemmelsen er en revidert versjon av tidligere fastlegeforskrift §§ 21 og 22 om tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp. Dette er videreføring av tidligere krav til tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp, men med en tydeliggjøring av at pliktsubjektet er kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege. Kravet til å innrette praksisen slik at kravene til tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp oppfylles, er først og fremst et virksomhetsansvar. Næringsdrivende fastleger vil i kraft av ansvar for egen virksomhet som fastlege ha et eget ansvar for styring av virksomheten. I de tilfellene der fastlegetjenestene ytes av kommunale fastlegekontor med ansatte fastleger, er det den som har det overordnede ansvaret for virksomheten ved det kommunale fastlegekontoret som har ansvaret for styring av virksomheten. Det innføres også en ny plikt til å tilby digitale tjenester, herunder digital konsultasjon, se omtale av denne under andre ledd bokstav d nedenfor.
Ny § 16 angir allmenne krav til tilgjengelighet til fastlegene. God tilgjengelighet henger imidlertid også nært sammen med tilstrekkelig kapasitet i fastlegeordningen, og det er kommunen er ansvarlig for, jf. forskriften § 4.
Første ledd pålegger kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege å kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Med alle typer henvendelser menes her spørsmål om øyeblikkelig hjelp, ønske om time eller sykebesøk som følge av mistanke om sykdom, spørsmål om råd og veiledning, spørsmål om fornying av resepter med mer.
Av andre ledd fremgår det at kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal innrette sin praksis slik at nærmere angitte krav som følger av bokstav a til e i bestemmelsen oppfylles. Med sin praksis menes sin virksomhet som lege, praktisk i tjenesteytelsen.
Andre ledd bokstav a er en videreføring av tidligere § 22 om øyeblikkelig hjelp. Bestemmelsen sier at kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal innrette sin praksis slik at listeinnbyggere som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Dette innebærer at øyeblikkelig hjelp til egne listeinnbyggere er en del av fastlegenes ansvar. Bestemmelsen er en videreføring av hvordan plikten til å tilrettelegge for øyeblikkelig hjelp har vært regulert i rammeavtale mellom KS og Legeforeningen, jf. avtalens pkt. 10.1 og 10.4. Fastlegen har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at listeinnbyggere kan få øyeblikkelig hjelp i åpningstiden. Dette kan for eksempel være å skjerme noen timer av åpningstiden hver dag til slike henvendelser. Bestemmelsen gjelder kun for fastlegens åpningstid. Dette innebærer at pasienter som har valgt lege som ikke har åpningstid alle virkedager må ha et alternativt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Det er kommunens ansvar å organisere dette, jf. akuttmedisinforskriften § 6. Dersom fastlegen er fraværende fra praksis i åpningstiden, for eksempel i dialogmøte hos en arbeidsgiver, må fastlegen sørge for at listeinnbyggere som henvender seg med behov for øyeblikkelig hjelp får informasjon om hvor slik hjelp kan gis, for eksempel legevakt. Andre ledd bokstav b er en videreføring av tidligere tredje ledd. Det følger av denne at kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal ha et system for mottak av telefonhenvendelser som er innrettet slik at 80 prosent av alle telefonhenvendelser kan besvares innen to minutter. Med som regel menes her at systemet, og kapasiteten i dette, må innrettes slik at dette kravet kan oppfylles på arbeidsdager med normal pågang.
Andre ledd bokstav c er en videreføring av tidligere fjerde ledd om plikt til å kunne ta imot timebestilling elektronisk. Det er presisert at timebestilling skal kunne mottas både på telefon og digitale løsninger. Denne plikten må sees i sammenheng med den nye plikten til å tilby digitale tjenester, jf. bokstav d. Når det gjelder den digitale løsningen fremgår det av forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 12 tredje og fjerde ledd at næringsdrivende fastleger og kommunale fastlegekontorer skal gjøre tjenesten timebestilling tilgjengelig for pasienter og brukere på helsenorge.no. Andre ledd bokstav d er en ny plikt for kommunale fastlegekontor og næringsdrivende fastleger til å innrette sin praksis slik at innbyggerne tilbys digitale tjenester, herunder konsultasjoner via video, tekst og telefon, for henvendelser som er egnet for slik oppfølging.
Begrepet digitale tjenester er vidt, og innebærer at det ikke er en nøyaktig avgrensning av hvilke tjenester som skal tilbys digitalt. På området for digitale tjenester er det kontinuerlig og rask utvikling, og det er ikke ønskelig å begrense plikten til kun å omfatte særskilte tjenester, med unntak for konsultasjoner, som er presisert og omtales nedenfor. For øvrig er det opp til legekontoret å vurdere sine tjenester opp mot digital egnethet.
Digital konsultasjon er nevnt spesielt. Konsultasjon er forstått bredere enn slik begrepet anvendes i stønadsforskriften, og flere former for kontakt med legekontoret vil kunne omfattes av begrepet konsultasjon i denne sammenheng. Det vil for eksempel også kunne favne det som i stønadsforskriften omtales som enkel kontakt. Digital konsultasjon skal være en alternativ løsning for lege og innbygger, men det vil være en legefaglig vurdering hvilke konsultasjoner og pasienter tjenesten er egnet for. Det knyttes ingen pasientrettighet til digital konsultasjon, og pasienter kan ikke kreve dette. Det må foretas en konkret vurdering av om det er medisinskfaglig forsvarlig å følge opp den aktuelle henvendelsen digitalt (via video, tekst eller telefon). Plikten til å tilby digitale konsultasjoner er for eksempel ikke ment for henvendelser som gjelder øyeblikkelig hjelp og tilstander som krever fysisk undersøkelse. Alle de tekniske løsningene som er nevnt skal være tilgjengelige, men det må vurderes konkret hva som er en hensiktsmessig digital form for den enkelte henvendelse.
Andre ledd bokstav e er en videreføring av tidligere femte ledd om fraværsdekning. Det følger av denne bestemmelsen at ledelsen ved kommunalt fastlegekontor og næringsdrivende fastlege skal sørge for fraværsdekning ved fravær fra egen praksis (ordinært fravær). Dersom det benyttes vikar, og ikke ordinær fraværsdekning, er det en forutsetning at vikaren har nødvendig kompetanse og at vikaren overholder fastlegens forpliktelser. Det økonomiske oppgjøret mellom næringsdrivende fastlege og vikaren er kommunen uvedkommende