Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte
Kapittel 1. Støtteformer
§ 1-1Støtteformer og beregning
Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.Det går fram av andre og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1. § 1-2Gyldighetsperiode
Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2019–2020, gjelder for perioden 16. august 2019–15. august 2020. Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til Norge
§ 2-1Hovedregel
Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger. § 2-2Utenlandsk statsborger
Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende- har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
- er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
- har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØS-borgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
- har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring.Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
- har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden
- har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.
Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16-1. Det gis ikke annen støtte. Kapittel 3. Generelle krav og definisjoner
§ 3-1Status som elev eller student
For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.[Søkere som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3-2. Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium ved et lærested i et EØS-land etter § 7-5.] § 3-2Fravær og permisjon
[Søkere som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søkere som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.]Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søkere som får barn og som har rett til foreldrestipend etter kapittel 39, og for søkere som har rett til sykestipend etter kapittel 40. Søkere som tar permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel, har ikke rett til støtte utover perioden det kan gis foreldrestipend etter § 39-3. Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til
§ 4-1Utdanninger det gis støtte til
Det gis støtte til- videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner
- fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
- grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4A-1 første ledd
- grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd
- utdanning ved folkehøyskoler
- utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
- utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova
- International Baccalaureate (IB) på videregående nivå som tilbys ved offentlige eller private utdanningsinstitusjoner. Utdanningen må følge læreplaner fastsatt av International Baccalaureate Organization (IBO).
- utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 17
- utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
- høyere utdanning ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven
- utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
- utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
- forkurs til ingeniørutdanning
- spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
- spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
- forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning
- utdanning i nordiske land etter § 6-1 og § 6-4
- utdanning i land utenfor Norden etter reglene i kapitlene 5, 33 og 34, og
- utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge etter § 7-5.
Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7. Kapittel 5. Delstudier i utlandet
§ 5-1Delstudier i utlandet
Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere utdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold i høyere utdanning ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 33-1.For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.Søkere som tar et studieopphold i utlandet på deltid, og som har begynt på en høyere utdanning eller fagskoleutdanning i Norge, får støtte etter studiebelastningen i delstudieperioden.Søkere som tar et studieopphold i utlandet på minimum fire uker i perioden 16. juni til 15. august, har kun rett til reisestøtte i denne perioden. Reisestøtte kan også gis selv om mindre enn fire uker av studieoppholdet ligger innenfor undervisningsåret (16. august til 15. juni). Se kapittel 38. Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land
§ 6-1Utdanning det gis støtte til
Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3-1.Det gis støtte til ph.d.-utdanning dersom søkeren ikke får stipend, lønn eller annen finansiering fra andre som skal dekke livsoppholdet under utdanningen. Lønn fra arbeid i tillegg til utdanningen regnes ikke som lønn i denne sammenhengen. Søkere som startet ph.d.-utdanning med støtte fra Lånekassen våren 2018 eller tidligere, og som får finansiering fra andre, får støtte til å fullføre denne utdanningen.Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge. § 6-2Vilkår om tilknytning til Norge
Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av § 31-5. § 6-3Krav om fulltidsutdanning
Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til studiebelastning i § 7-2. Se § 7-5. Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget
§ 7-1Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg
Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. § 7-2Deltidsutdanning og undervisningsopplegg
Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Videregående opplæring som søkeren tar med rett etter opplæringslova § 3-1, gir rett til støtte også når opplæringen omfatter mindre enn 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Dette gjelder også grunnskoleopplæring som søkeren tar etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst ti undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte
§ 8-1Normert tid
Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år. § 8-2Tidsramme for støtte etter andre del
Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.Det gis støtte i opptil to år til søkere som tar grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd. § 8-3Tidsramme for støtte etter tredje del
Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som en voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.Det gis støtte i opptil to år til utdanning ved folkehøyskole.Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd. Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd
§ 9-1Faglige resultater og dokumentasjon
Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres. § 9-2Støtte ved forsinkelse
Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn. § 9-3Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2
Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi støtte. Dette gjelder blant annet søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres. Se også § 43-3. Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere sletting av gjeld
§ 10-1Offentlige trygdeordninger
Søkere som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17-4, § 20-1, § 21-3 og § 29-2. § 10-2Søkere som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjeneste
Søkere som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søkere som avtjener førstegangstjeneste. Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16-1 når utgifter til individuelt utstyr ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger. § 10-3Søkere som er forsørget av barnevernet
Søkere som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens andre del, har rett til utstyrsstipend etter § 16-1, lån til dekning av skolepenger etter § 23-3 dersom utgifter til skolepenger ikke er dekket av kommunen, og stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 42. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold, bolig og reise er lavere enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.Søkere som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26-2. Det er et vilkår at søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er lavere enn Lånekassens satser, se § 26-1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er høyere enn Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte. Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp
§ 11-1Avtale om støtte
Støttemottakerne får en avtale om støtte.Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig og ikke får tildelt lån, skal avtalen om støtte kun signeres av støttemottakerens verge. Dersom støttemottakeren er mindreårig og får tildelt lån, skal avtalen om støtte signeres av støttemottakeren og støttemottakerens verge. Ved signeringen bekrefter vergen at vergene i fellesskap erkjenner eventuell gjeld på vegne av den mindreårige.Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av skolepengestøtte etter § 37-6.Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt. § 11-2Utbetaling av støtte
Støtten skal utbetales til søkeren.Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Søkere som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt den ekstra støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.For søkere som får støtte etter andre del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen med den første støtteterminen i undervisningsåret.For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Det gjøres unntak fra dette for støtte som blir gitt etter § 8-8. Se første ledd.Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Søkere som tar utdanning i utlandet og som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt denne støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned.Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret. Kapittel 12. Opplysningsplikt
§ 12-1Søkerens opplysningsplikt
Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger.Søkeren plikter straks å melde fra skriftlig om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen. § 12-2Kontroll av opplysninger
Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, skatteetaten, arbeids- og velferdsforvaltningen og andre, jf. forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. § 12-3Nye opplysninger og endring av støttebeløp
Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, gjør Lånekassen om stipend til lån og krever tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, blir trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.Lånekassen kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold
§ 13-1Brutt opplysningsplikt
En søker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger som har betydning for retten til utdanningsstøtte, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Lånekassen kan nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og sletting av gjeld.Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte. § 13-2Misligholdte betalingsforpliktelser
Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning. Kapittel 14. Søknadsfrister
§ 14-1Frist for å søke om støtte
Frist for søknad om støtte for høsten 2019 er 15. november 2019. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2019 eller senere, er fristen 15. mars 2020.Frist for søknad om støtte for våren 2020 er 15. mars 2020. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2020 eller senere.Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.Søknadsfristene 15. november 2019 og 15. mars 2020 gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater. § 14-2Frist for å sende inn opplysninger
For at søknaden skal kunne bli behandlet, må opplysninger som søkeren er bedt om å sende inn, eller selv velger å sende inn, være kommet inn til Lånekassen før søkerens støtteperiode for undervisningsåret 2019–20 er avsluttet, eller så snart de er tilgjengelige. Andre del. Støtte til søkere som har rett til videregående opplæring
Kapittel 15. Hvem som er omfattet av andre del
§ 15-1Hvem andre del gjelder for
Andre del gjelder for- søkere som tar videregående opplæring, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
- søkere som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
- søkere som tar grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.
For søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del. Tredje del. Støtte til søkere i høyere utdanning og søkere i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1
Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del
§ 24-1Hvem tredje del gjelder for
Tredje del gjelder søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, og som ikke er omfattet av forskriftens andre del, se § 15-1. Kapittel 25. Basisstøtte
§ 25-1Basisstøtte
Det gis opptil kr 11 020 per måned i basisstøtte.Basisstøtten gis som lån. Deler av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27.I utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne etter § 8-10 gis den delen av lånet som kan gjøres om til utdanningsstipend som stipend.Stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29. Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden
Kapittel 31. Statsborgerskap og tilknytning til Norge
§ 31-1Hovedregel
Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden. § 31-2Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer
Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:- ektefelle
- slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
- slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem.
Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte. Femte del. Spesielle ordninger
Kapittel 39. Foreldrestipend
§ 39-1Vilkår for foreldrestipend
Søkere som får barn i utdanningsperioden og har rett til støtte, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når følgende vilkår er oppfylt:- søkeren må ha hatt rett til støtte de siste fire månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det gjøres unntak ved
- fødsel før termindato, når søkeren ellers ville ha hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato
- permisjon i mer enn tre uker før fødselen på grunn av sykdom, fødsel etter termin, termin innen to måneder etter oppstart av semesteret eller anbefaling fra lærestedet
- søkeren må bo sammen med barnet, og
- søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger. Ved gradert uttak av foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50 prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend.
Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig. Sjette del. Støtte og sletting av gjeld for statsborgere fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)
Kapittel 44. Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del
§ 44-1Hvem som er omfattet av kvoteordningen i sjette del
Sjette del gjelder for statsborgere over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge, etter de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen.Det tas ikke opp nye studenter gjennom kvoteordningen fra og med høstsemesteret 2016. Kvotestudenter som har påbegynt en utdanning vårsemesteret 2016 eller tidligere, har rett til å fullføre denne med støtte etter de vilkårene som framgår av sjette del. Kapittel 45. Krav til søkeren
§ 45-1Grunnleggende vilkår
Det er et vilkår at søkeren har fått studieplass i høyere utdanning etter de vilkårene som er nevnt i § 44-1, har oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført. Sjuende del. Ikrafttredelse
Kapittel 50. Ikrafttredelse
§ 50-1Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 15. april 2019.