Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1Virkeområde
Denne forskriften inneholder bestemmelser til utfylling av kapittel 12 Uføretrygd i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Kapittel 2. Inntekt før og etter uførhet
§ 2-1Fastsetting av inntekt før uførhet
For arbeidstaker som har ett eller flere arbeidsforhold, skal inntekt før uførhet fastsettes med grunnlag i arbeidstakerens stillingsandel på tidspunktet personen har rett til å få utbetalt uføretrygden fra (virkningstidspunktet) omregnet til en årsinntekt i full stilling dersom det er gunstigere for vedkommende. Arbeidsforholdet må være dokumentert med arbeidsavtale som inneholder en klart angitt stillingsandel og startdato.Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Lidelsen anses oppstått fra og med det kalenderåret den medførte en inntektsreduksjon. Inntekt før uførhet fastsettes deretter i tråd med folketrygdloven § 12-9 første og andre ledd.Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt før uførhet:- Ekstrainntekter og inntekter fra overtidsarbeid som ikke har vært stabile over tid før uførheten inntrådte.
- Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
§ 2-2Fastsetting av inntekt etter uførhet
Inntekt etter uførhet fastsettes til personens framtidige pensjonsgivende inntekt, inkludert feriepenger og eventuelt andre tillegg som er pensjonsgivende. Har personen inntektsmuligheter som ikke benyttes, skal disse tas med ved fastsettelsen av inntekt etter uførhet.Følgende pensjonsgivende inntekter skal unntas ved fastsetting av inntekt etter uførhet:- Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
- Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt). Det er et vilkår at inntekten er et engangsoppgjør.
- Etterbetalinger av trygdeytelser.
Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.Endret ved forskrifter 25 april 2024 nr. 687 (med virkning fra 1 jan 2024), 23 des 2024 nr. 3474 (i kraft straks med virkning for inntektsåret 2024). § 2-3Endring av inntekt før og etter uførhet
Arbeidstaker med gradert uføretrygd kan få fastsatt ny inntekt før og etter uførhet. Endringen av inntekt før og etter uførhet forutsetter at arbeidstakeren har hatt en inntektsøkning som er høyere enn reguleringen av grunnbeløpet uten at stillingsandelen er økt. Personen må selv be om å få endret inntekt før og etter uførhet og dokumentere inntektsøkningen. Kapittel 3. Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt
§ 3-1Fribeløp for personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
For personer som mottar uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid (VTA) utgjør fribeløpet, jf. folketrygdloven § 12-14 første ledd, 100 prosent av grunnbeløpet per kalenderår så lenge personen deltar i tiltaket.Endret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1383 (i kraft 1 juli 2026 med virkning fra 1 jan 2026). § 3-2Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd
Følgende pensjonsgivende inntekter skal ikke føre til reduksjon av uføretrygden:- Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
- Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt). Det er et vilkår at inntekten er et engangsoppgjør.
- Etterbetalinger av trygdeytelser.
For en uføretrygdet som har rett til barnetillegg, skal den samme inntekten heller ikke føre til reduksjon av barnetillegget. Det samme gjelder også for inntekt etter første ledd bokstav a som den andre forelderen mottar hvis vedkommende mottar uføretrygd eller alderspensjon.Personen må selv opplyse om og dokumentere slike inntekter.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2022 nr. 2340 (i kraft 1 jan 2023), 25 april 2024 nr. 687 (med virkning fra 1 jan 2024), 23 des 2024 nr. 3474 (i kraft straks med virkning for inntektsåret 2024). Kapittel 4. Etteroppgjør
§ 4-1Etteroppgjør
Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye etter folketrygdloven kapittel 12 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7, skal Innkrevingsmyndigheten foreta etteroppgjør, jf. folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd andre punktum. Etteroppgjøret foretas uten hensyn til hva som er årsaken til at den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye.Når etteroppgjøret gjelder flere ytelser jf. første ledd, skal for mye eller for lite utbetalt uføretrygd beregnes først, deretter gjenlevendetillegg og så barnetillegg. For mye eller for lite utbetalt i den enkelte ytelse, fastsatt etter tredje til sjette ledd, summeres mot hverandre før det vurderes om etteroppgjør foretas.Etteroppgjøret foretas etter at skattefastsettingen for kalenderåret foreligger.Det skal ikke kreves tilbake for mye utbetalt uføretrygd som skyldes at årlig pensjonsgivende inntekt har oversteget 80 prosent av samlet inntekt før uførhet, se folketrygdloven § 12-14 tredje ledd, dersom inntektsøkningen skyldes arbeidsforsøk.Har den uføretrygdede fått for mye utbetalt barnetillegg, skal dette ikke kreves tilbake dersom et barn dør samme år etteroppgjøret gjelder for eller før etteroppgjøret er gjennomført det påfølgende år. For mye utbetalt barnetillegg legges i slike tilfeller heller ikke til grunn ved summering av for mye eller for lite utbetalte ytelser, se andre ledd andre punktum.Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Det samme gjelder der det foreligger rett til barnetillegg, forsørgerne bor sammen og den andre forsørgeren dør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene.Etteroppgjør skal unnlates hvis for lite utbetalt er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret skal også unnlates hvis for mye utbetalt er mindre enn ett rettsgebyr.Den uføretrygdede skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller ikke har andre innsigelser til varselet om etteroppgjøret.Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen. Hvis etteroppgjøret innbefatter barnetillegg for felles barn, gjelder første punktum likt for begge foreldre.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2016), 13 mars 2018 nr. 339 (i kraft 1 april 2018), 19 des 2022 nr. 2340 (i kraft 1 jan 2023), 23 des 2024 nr. 3474 (i kraft straks med virkning for inntektsåret 2024), 15 des 2025 nr. 2561 (i kraft 1 jan 2026), 26 juni 2026 nr. 1383 (i kraft 1 juli 2026 med virkning fra 1 jan 2026). Kapittel 5. Barnetillegg
§ 5-2Type barnetillegg
En uføretrygdet mottar ett barnetillegg dersom vedkommende har rett til barnetillegg for enten felles- eller særkullsbarn. Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn, er det to barnetillegg.Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med én av sine foreldre.Endret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2016). § 5-3Barnetillegg når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis tillegget i stedet til den andre forsørgeren.Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1739 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 5-4), 14 nov 2024 nr. 2781 (i kraft 1 jan 2025). Kapittel 6. Beregning av uføretrygd ved yrkesskade
§ 6-1Uføretrygd som delvis skyldes yrkesskade
Når en person har rett til uføretrygd og uførheten bare delvis skyldes en yrkesskade, skal den delen som skyldes yrkesskade og den delen som skyldes andre forhold, beregnes hver for seg, herunder retten til minste årlig ytelse etter folketrygdloven § 12-13. Samlet ytelse skal svare til summen av delytelsene.Den delen som skyldes yrkesskade beregnes etter forholdene på skadetidspunktet, se folketrygdloven § 12-17. § 6-2Ytterligere nedsatt inntektsevne
Når en person som er innvilget uføretrygd uten yrkesskadefordeler får sin inntektsevne ytterligere nedsatt på grunn av yrkesskade, må den antatt årlige arbeidsinntekten oppjusteres til den inntekten vedkommende ville hatt dersom han på forhånd ikke hadde vært delvis arbeidsufør. Dette gjøres ved at inntekten på skadetidspunktet divideres med graden av gjenværende inntektsevne før skaden.Dersom den opprinnelige uførheten skyldes en yrkesskade, skal uføretrygden beregnes ut fra det beste av følgende alternativer:- Den antatt årlige arbeidsinntekten som ble lagt til grunn da uføretrygden etter den første yrkesskaden ble beregnet.
- Den antatt årlige arbeidsinntekten som er oppjustert etter første ledd.
Kapittel 7. Særlige bestemmelser for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd
§ 7-1Omfang
Kapittel 7 gjelder ved særlig bestemmelser for uføretrygd til personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd og der det senere skjer endringer som har betydning for beregning av uføretrygden. § 7-3Ytterligere reduksjon av personens inntektsevne
Ved ytterligere reduksjon av inntektsevnen, se folketrygdloven § 12-10 fjerde ledd, skal Arbeids- og velferdsetaten ved vurderingen av om det er en fordel for mottakeren å få fastsatt et nytt uføretidspunkt, sammenligne:- uføretrygd basert på grunnlaget for beregning av uføretrygd fastsatt etter forskrift om overgangsregler ved innføring av uføretrygd oppjustert til ny uføregrad og
- uføretrygd beregnet etter folketrygdloven § 12-13, jf. § 12-11 . For år da en person mottok uførepensjon skal grunnlaget beregnes etter § 7-4.
Tillegg til uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7 (gjenlevendetillegg) holdes utenom ved sammenligningen og skal heller ikke beregnes på nytt.Ved fastsetting av nytt uføretidspunkt skal trygdetid etter forrige uføretidspunkt beregnes etter folketrygdloven § 12-12 og legges til faktisk trygdetid fastsatt ved forrige uføretidspunkt. Kapittel 8. Pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014
§ 8-1Fastsetting av pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret 2014
Kapittel 9. Ikrafttredelse