Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner
§ 1Formål
Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord. § 2Luftfartshinder
(1) Som luftfartshinder regnes alle:- menneskeskapte objekter, midlertidige eller permanente, med en høyde på 15 meter eller mer over terreng eller vann. I områder for industri, næringsvirksomhet, bymessige eller tettbygde strøk regnes likevel objekter som luftfartshinder kun når de har en høyde på 30 meter eller mer. Dersom det er tvil om et objekt befinner seg innenfor et område for industri og næringsvirksomhet eller i bymessige og tettbygde strøk, kreves rapportering hvis objektet er 15 meter eller høyere.
- signalførende og strømførende luftspenn, uansett høyde.
- luftspenn som ikke er omfattet av § 2 første ledd bokstav a eller b, uansett høyde, som krysser eller følger langs offentlig vei nærmere enn 10 meter fra veikanten.
- taubaner, herunder skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger.
- endemaster til luftspenn som nevnt i bokstav a til d, uansett høyde.
(2) Den som eier et luftfartshinder er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt. Der eier av et luftfartshinder og ansvarlig enhet for drift eller innehaver av konsesjon for driften av anlegget er ulike juridiske enheter, har alle et selvstendig ansvar for at forskriftens krav er oppfylt.(3) Forskriftens kapittel III og IV gjelder likevel ikke for luftfartshinder som er merkepliktig i medhold av- forskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2),
- forskrift 3. desember 2002 nr. 1382 om utforming av små flyplasser (BSL E 3-3),
- forskrift 3. desember 2002 nr. 1383 om utforming av sjøflyplasser (BSL E 3-4),
- forskrift 29. april 2005 nr. 418 om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5),
- forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6),
- forskrift 25. august 2015 nr. 1000 sertifisering av flyplasser mv. eller
- forskrift 14. mai 2019 nr. 604 om luftfart med helikopter – bruk av offshore helikopterdekk.
Endret ved forskrifter 16 okt 2020 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, endringen endret ved forskrift 8 april 2022 nr. 573), 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024), 10 des 2025 nr. 2504 (i kraft 1 jan 2026). § 3Definisjoner
I denne forskrift menes med:- bymessige og tettbygde strøk: Et sammenhengende bebygd område der husene ligger tettere enn 50 meter, med unntak for åpne områder med areal større enn 4000 kvadratmeter og bredde over 50 meter.
- dagslys: Det tidsrom solen står mindre enn 6° under horisonten
- endemaster: Master som holder kablene på hver side av et luftspenn.
- høyde på luftspenn: Største vertikale avstand mellom luftspennet og terreng eller vann.
- høyde på punktobjekt: Den vertikale avstanden mellom luftfartshinderets høyeste punkt til terreng eller vann.
- høyde på vindturbin: Den vertikale avstanden fra terrenget (middelvannstand for vindturbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon.
- lengde på luftspenn: Den horisontale avstanden mellom endemastene.
- luftspenn: Ledninger, kabler eller vaiere strukket mellom to faste punkter.
- midlertidig luftfartshinder: Et luftfartshinder som innenfor et område med en radius på 50 meter ikke skal stå lengre enn fire uker.
- Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL): Database over innmeldte rapporteringspliktige luftfatshindre.
- punktobjekt: Master, endemaster, tårn, skorsteiner, antenner, brotårn, vindturbiner, tårnkraner og lignende.
- RAL: System for kodifisering av farger: «Reichsausschuß für Lieferbedingungen und Gütesicherung», hvor RAL-fargekodene angir hvilken farge som skal benyttes ved fargemerking av luftfartshinder.
- synlighet: merkingen kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemiddel som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn.
- varsel: Fellesbetegnelse på innretning, system eller annet som er egnet til, aktivt eller passivt, å gjøre flybesetningen oppmerksom på et luftfartshinder før hinderet utgjør en fare for operasjonen.
- vindkraftverk: Samling av fem eller flere vindturbiner som står så tett, og med en slik formasjon, at det kan være tilstrekkelig å merke et utvalg av vindturbinene som inngår i vindkraftverket.
- vindturbin: Konstruksjon som med tårn, nacelle og rotorblader produserer vindenergi.
- NIR: Near Infrared. Lys med en bølgelengde mellom 760 og 2500 nanometer (nm).
Endret ved forskrifter 16 okt 2020 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, endringen endret ved forskrift 8 april 2022 nr. 573), 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024), 10 des 2025 nr. 2504 (i kraft 1 jan 2026). Kapittel II – Rapportering og registrering av luftfartshinder
§ 4Rapporteringsplikt
(1) Eier av luftfartshinder har ansvar for at de opplysninger om luftfartshinderet som er innrapportert til NRL er korrekte. Hindereier skal senest 30 kalenderdager før etablering, endring, flytting eller fjerning av et luftfartshinder, innrapportere opplysninger om luftfartshinderet til Statens kartverk. Rapportering skal skje i den form og med den fremgangsmåte som Statens kartverk anviser. Ved rapportering skal det inngå opplysninger om eierskap og luftfartshinderets egenskaper, i tillegg til opplysninger om luftfartshinderets posisjon og høyde som angitt i § 5. Opplysninger om endringer i juridisk eierskap skal innrapporteres fortløpende av den som er eier av luftfartshinderet, før endringen skjer.(2) Midlertidige luftfartshindre med en høyde under 60 meter er ikke rapporteringspliktige.(3) Under forflytning er innretninger i petroleumsindustrien ikke rapporteringspliktige.Endret ved forskrifter 16 okt 2020 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, endringen endret ved forskrift 8 april 2022 nr. 573), 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024). § 5Krav til rapporteringsnøyaktighet
(1) Luftfartshinder skal innrapporteres med en absolutt nøyaktighet bedre enn 5 meter i horisontalplanet og vertikalplanet. Hinderets høyde over terreng eller vann skal innrapporteres med en nøyaktighet bedre enn 1 meter. For luftspenn skal høyde over terreng eller vann måles eller beregnes med en nøyaktighet bedre enn 2 meter, jf. § 9 sjette ledd. For rapporteringspliktige luftfartshinder med en høyde inntil 15 meter er det ikke krav om å oppgi høydeinformasjon ved innrapporteringen.Endret ved forskrifter 16 okt 2020 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, endringen endret ved forskrift 8 april 2022 nr. 573), 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024). Kapittel III – Merking av luftfartshinder
§ 7Merkeplikt
(1) Luftfartshinder skal merkes visuelt i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet.(2) Alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer, skal merkes. Midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes. Merking er likevel ikke nødvendig for- luftfartshinder som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng, eller
- luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde.
(3) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering fastsette merkeplikt også for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, eller som er særskilt unntatt fra denne. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om luftfartshinderet kan utgjøre en fare for luftfarten, hinderets nærhet til landingsplass eller ofte brukte flytraseer, samt terrengmessige forhold. På samme måte kan Luftfartstilsynet fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter.(4) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering godkjenne annen merking enn det som ellers fremgår av forskriften for ett eller flere konkrete luftfartshinder. Annen merking må:- bygge på forskriftens prinsipp om visuell merking
- i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler
- ved bruk av lys, benytte minst samme lysintensitet som den i forskriften ellers beskrevne for det aktuelle luftfartshinderet
- ikke redusere den minstesikkerhet som forskriften ellers fastsetter for noen del av luftfarten
- ikke ha negativ innvirkning på flysikkerheten for øvrig, herunder ikke forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingsutstyr
- for systemer som aktiveres av luftfartøy, ha innebygget system for kontinuerlig visuell merking dersom systemet opphører å virke som det skal.
Kapittel IV – Fellesbestemmelser
§ 21Dispensasjon
(1) Dispensasjon krever grunngitt søknad.(2) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i denne forskrift. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.(3) Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.(4) Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på trafikktettheten i området, flygemønster og om annen nærliggende merking kan anses for å gi tilfredsstillende samlet merking. § 22Overtredelsesgebyr
(1) Luftfartstilsynet kan gi pålegg om et overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 nr. 6 til den som ikke oppfyller sine plikter- til å rapportere luftfartshinder i medhold av § 4 og § 5,
- til å merke luftfartshinder i medhold av § 7,
- til kontroll og vedlikehold i medhold av § 18 eller
- i medhold av vedtak gjort med hjemmel i § 21 eller § 7 tredje eller fjerde ledd.
- til å merke luftfartshinder i medhold av § 9 (7),
- til å merke luftfartshinder i medhold av § 15 og § 16.
(2) Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 nr. 6 kan også pålegges den som ikke overholder tidsfrister for rapportering og merking av luftfartshinder i medhold av § 24.Endret ved forskrifter 16 okt 2020 nr. 2068 (i kraft 1 jan 2023, endringen endret ved forskrift 8 april 2022 nr. 573), 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024), 10 des 2025 nr. 2504 (i kraft 1 jan 2026). Vedlegg 1. Fargekoder luftfartshinder
Endret ved forskrifter 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024), 10 des 2025 nr. 2504 (i kraft 1 jan 2026).Preaksepterte fargekoder for fargemerking (RAL) og reflekterende fargemerking (Reflecting Sheeting) av luftfartshinder | RAL-kode | Betegnelse | Type luftfartshinder |
|---|
| RAL 1016 | Sulfur yellow | Alle typer hinder |
| RAL 2010 | Signal orange | Alle typer hinder |
| RAL 3001 | Signal red | Alle typer hinder |
| RAL 3020 | Traffic red | Alle typer hinder |
| RAL 3024 | Luminous red | Alle typer hinder |
| RAL 7035 | Light grey | Vindturbiner |
| RAL 7038 | Agate grey | Vindturbiner |
| RAL 9003 | Signal white | Alle typer hinder unntatt vindturbiner |
| RAL 9010 | Pure white | Alle typer unntatt vindturbiner |
| RAL 9016 | Traffic white | Alle typer unntatt vindturbiner |
| Reflecting Sheeting | Diamond Grade 4090 (Signal white) | Alle typer hinder unntatt vindturbiner |
| Reflecting Sheeting | Diamond Grade 4092 (Signal red) | Alle typer hinder |
| Reflecting Sheeting | Fluorscent Yellow Green 4083 | Alle typer hinder |
| Reflecting Sheeting | Fluorscent Orange 4084 | Alle typer hinder |
| Reflecting Sheeting | Diamond Grade Fluorescent Yellow 4081 | Alle typer hinder |
Vedlegg 2. Hinderlys luftfartshinder
Endret ved forskrift 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024).Oversikt over hinderlys til bruk ved merking av luftfartshinder | Lystype | Farge | Signaltype | Blink per minutt | A | B | C | Vertikal spredning | -10 grader | -1 grad (f) | +/- 0 grad | + 6 grader (g) | + 10 Grader (g) |
|---|
| Lavintensitet, type A | Rødt | Fast eller blinkende | N/A | N/A | 10 cd mnm | 10 cd mnm | 10 grader | – | – | – | 10 mnm | 10mnm |
| Lavintensitet, type B | Rødt | Fast eller blinkende | N/A | N/A | 32 cd mnm | 32 cd mnm | 10 grader | – | – | – | 32 mnm | 32 mnm |
| Mellomintensitet, type A | Hvitt | Fast eller blinkende | 20–60 | 20 000 cd +/- 25 % | 20 000 cd +/- 25 % | 2 000 cd +/- 25 % | 3 grader mnm | 3 % max | 50 % mnm 75 % max | 100 % mnm | – | – |
| Mellomintensitet, type B | Rødt | Fast eller blinkende | 20–60 | N/A | N/A | 2 000 cd +/- 25 % | 3 grader mnm | – | 50 % mnm 75 % max | 100 % mnm | – | – |
| Mellomintensitet, type C | Rødt | Fast eller blinkende | N/A | N/A | N/A | 2 000 cd +/- 25 % | 3 grader mnm | – | 50 % mnm 75 % max | 100 % mnm | – | – |
| Høyintensitet, type A | Hvitt | Blinkende | 40–60 | 200 000 candela +/- 25 % | 20 000 candela +/- 25 % | 2 000 candela +/- 25 % | 3–7 grader | 3 % max | 50 % mnm 75 % max | 100 % mnm | – | – |
| Høyintensitet, type B | Hvitt | Blinkende | 40–60 | 100 000 candela +/- 25 % | 20 000 candela +/- 25 % | 2 000 candela +/- 25 % | 3–7 grader | 3 % max | 50 % mnm 75 % max | 100 % mnm | – | – |
Kolonne A: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning over 500 candela pr kvadratmeterKolonne B: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning mellom 500 og 50 candela pr kvadratmeterKolonne C: maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning under 50 candela per kvadratmeter.mnm = minimum max = maksimum N/A = Not applicable = ikke relevant(f) = intensiteten som en prosent av laveste toleranse av maksimal lysintensitet oppgitt i kolonnene A til C(g) = i tillegg til spesifiserte verdier skal lyset gi varsel ved elevasjoner mellom 0 og 50 grader. Vedlegg 3. Merking av kryssende luftspenn
Tilføyd ved forskrift 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024).Til forskriftens § 9 (7).Kravet til merking i § 9 (7) kan oppfylles ved bruk av skilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate. I vedlegg 3 er begrepet «stolper/master» brukt som samlebetegnelse på alle stolper, master eller andre fagverkskonstruksjoner som faller inn under kravet i § 9 (7).Bestemmelsen er utformet for at linjeeiere skal kunne utføre merkingen hvor HMS-krav til personell som skal klatre i stolper/master, egenskaper ved stolpene/mastene og/eller lokale forhold gjør det mest hensiktsmessig med én form for merking fremfor en annen.Hovedsaken er at merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring, for å varsle om at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn.A) Dersom kryssende luftspenn merkes ved å male på stolper/master gjelder følgende:Tekniske spesifikasjoner, krav til maling:Stolpene/mastene skal males så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene males med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende fargefelt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.Stolpene/mastene males for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast males med tre røde felt, nest siste stolpe/mast males med to røde felt, og siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet males med ett rødt felt.Hvert av de malte fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:Figur 1.
B) Dersom kryssende luftspenn fargemerkes ved bruk av annet reflekterende materiale gjelder følgende:Tekniske spesifikasjoner, krav til annen fargemerking:Stolpene/mastene skal fargemerkes så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene fargemerkes med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende felt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/ fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.Stolpene/mastene fargemerkes for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast merkes med tre røde felt, nest siste stolpe/mast merkes med to røde felt, siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes med ett rødt felt.Hvert av fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:C) Dersom kryssende luftspenn merkes ved bruk av skilt gjelder følgende:Varselskilt skal monteres vertikalt høyt oppe eller horisontalt på toppen av de tre siste stolpene eller mastene tilhørende det underliggende luftspennet, før møtende kryssende overliggende luftspenn. Merkingen skal utføres fra hver side av det kryssende overliggende luftspennet.Følgende spesifikasjoner gjelder for varselskiltene:
Ved bruk av skilt for å varsle om møtende kryssende overliggende luftspenn, skal følgende skilt monteres:Figur 2.
Eller 
For å varsle om møtende nærføring av høyereliggende linje/luftspenn, skal stolper eller master tilhørende luftspenn som er gjenstand for linjebefaring med luftfartøy, og der den horisontale avstanden til høyere linje/luftspenn er 100 meter eller mindre, merkes på følgende måte:Figur 3.
Eller 
| For å varsle om møtende nærføring av høyereliggende linje/luftspenn, kan stolper eller master også merkes ved bruk av maling eller annet reflekterende materiale, på den måte som angitt i punkt A) og B). |
Vedlegg 5. Merking med hinderlys
Tilføyd ved forskrift 19 des 2023 nr. 2158 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 10 des 2025 nr. 2504 (i kraft 1 jan 2026).Til forskriftens § 16.Figur 1.
Eksempel på beregning av antall hinderlys på punktobjekt over 150 meter. Bilde 1. Punktobjekt skal ha lys på toppen, og lys på to mellomliggende nivå likt fordelt fra topp til terreng, totalt 3 sett med lys. Bilde 2. På vindturbiner skal lysene fordeles mellom topp nacelle til terreng, totalt 3 sett med lys.Figur 2.
Illustrasjonen viser både lys, markører og magebelter på en bro som både er et punktobjekt og et luftspenn. Det er også vist veibelysning på brobanen. Det er her ikke vist lys på mellomliggende nivå på brotårnet, som det også er krav til. Se figur 1, over. 
