Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1Formål
Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsulykker- og hendelser som kan tilbakeføres til utformingen av eller utstyret på en helikopterplass. § 2Virkeområde
(1) Denne forskrift gjelder for utforming av og utstyr på helikopterplass som skal godkjennes for trafikk under IFR-forhold, og/eller som har separat landings- og startområde og settings- og løfteområde.(2) Denne forskrift gjelder også for områder på store flyplasser som bare brukes av helikoptre.(3) Med utstyr på helikopterplassen skal forstås slikt utstyr som er regulert i denne forskrift.(4) Denne forskrift gjelder ikke for helikopterdekk på skip eller på fast eller flyttbar innretning på kontinentalsokkelen.(5) Kravene i forskrift 17. desember 2000 nr. 1538 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) gjelder så langt de passer i tillegg til kravene i denne forskrift. § 3Godkjenning og tilsyn
Forskriften gis anvendelse ved første gangs godkjenning, ved søknad om fornyet godkjenning, ved søknad om endret eller utvidet godkjenning og ved gjennomføring av Luftfartstilsynets tilsyn i henhold til luftfartslovens § 7-2. § 4Planlegging og utbygging av nye helikopterplasser med videre
(1) Forskriften gis anvendelse for planlegging og utbygging av nye helikopterplasser og for planlegging og gjennomføring av utvidelser mv på eksisterende helikopterplasser.(2) Helikopterplassens innehaver skal så tidlig som mulig underrette Luftfartstilsynet om planer som nevnt i første ledd. § 5Tilleggskrav
(1) Dersom helikopterplassen skal brukes av andre luftfartøy eller under andre forhold enn de som omfattes av denne forskrift, jf. § 2 første ledd, kan Luftfartstilsynet, dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette særskilte krav i tillegg til de som er fastsatt i denne forskrift.(2) Slike særskilte tilleggskrav som nevnt i annet ledd, kan også fastsettes dersom forhold av særlig art ved helikopterplassen gjør det nødvendig av hensyn til flysikkerheten. § 6Definisjoner
I denne forskrift menes med:Banelengder:- Tilgjengelig startdistanse (TODAH): Lengden av FATO pluss lengden av eventuelt hinderfritt stigeområde egnet og kunngjort tilgjengelig for start av helikopter.
- Tilgjengelig distanse for avbrutt start (RTODAH): Lengden av FATO egnet og kunngjort tilgjengelig for avbrutt start med helikopter i ytelsesklasse 1.
- Tilgjengelig landingsdistanse (LDAH): Lengden av FATO pluss eventuelt tilleggsområde egnet og kunngjort tilgjengelig for landing med helikopter fra en definert høyde.
Dimensjonerende helikopter: Det største helikopter som en helikopterplass skal godkjennes for eller er godkjent for.D-verdi: Den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer.Helikopter: Luftfartøy tyngre enn luft som under flyging bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på en eller flere kraftdrevne rotorer på vesentlig vertikale akser.Helikopterplass: Et hvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt.Hover: En flygende tilstand der helikopteret er plassert i en bestemt posisjon over ett gitt punkt og holdes oppe av rotorens løftekraft over hele dens flate med null eller tilnærmet null flygehastighet.Hovertaksing: En flygende tilstand der helikopteret holdes flygende på samme måte som i hover, men beveger seg i horisontalplanet; fremover, bakover, sideveis eller rundt sin egen vertikale akse. Hovertaksing foregår normalt i bakkeeffekt og med en hastighet opp til 15 knop.IFR-forhold (instrument meteorological conditions): Værforhold, uttrykt i sikt, avstand til skyer og skydekkehøyde, som er dårligere enn minstekravene til VFR-forhold.Landings- og startområde – FATO (Final Approach and Take-off Area): Et definert område over hvilket avsluttende innflyging til hover eller landing finner sted eller hvorfra start kan foretas. Området innbefatter område for avbrutt start for helikopter i ytelsesklasse 1.RD-verdi: Diameteren til den største rotor på et helikopter.Settings- og løfteområde – TLOF (Touch-down and Lift-off Area): Et område som et helikopter kan sette seg på eller løfte seg fra.Stor flyplass: Flyplass på land som skal trafikkeres av landfly med tillatt startmasse 5.700 kg eller mer eller landfly som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter.VFR-forhold: Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav fastsatt av Luftfartstilsynet. Kapittel 2. Landings- og startområde, settings- og løfteområde, sikkerhetsområde og hinderfritt stigeområde
§ 7Landings- og startområde
(1) En helikopterplass etter denne forskrift skal ha minst ett landings- og startområde – FATO (Final Approach and Take-off Area). FATO skal om mulig være slik plassert at minst en innflygingsretning blir mot fremherskende vindretning.(2) Størrelse på FATO skal minst være som beskrevet i flygehåndboken for dimensjonerende helikopter og bredden skal ikke være mindre enn 1,5 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter. Dersom flygehåndboken beskriver et område for avbrutt start, skal dette inngå i FATO. Dersom flygehåndboken ikke beskriver lengden på FATO, skal størrelsen på FATO ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1,5 ganger D-verdien til dimensjonerende helikopter.(3) Helningen på FATO skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, og gjennomsnittshelningen skal ikke overstige 3% i noen retning. Ingen del av FATO skal ha en lokal helning som overstiger 5%.(4) Overflaten på FATO skal være motstandsdyktig mot rotorturbulens, den skal være uten ujevnheter som negativt kan påvirke start eller landing med helikopter, og den skal ha tilstrekkelig bæreevne i tilfelle avbrutt start. § 8Settings- og løfteområde
(1) En helikopterplass etter denne forskrift skal ha minst ett settings- og løfteområde – TLOF (Touch-down and Lift-off Area), som kan være plassert utenfor FATO eller være sammenfallende med FATO.(2) TLOF skal være sirkelformet, og sirkelens diameter skal ikke være mindre enn 1,5 ganger lengden eller bredden av understellet, den av disse som er størst, til dimensjonerende helikopter.(3) Helningen på et TLOF skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, og den skal ikke overstige 2% i noen retning.(4) Et TLOF skal ha tilstrekkelig bæreevne til å tåle den trafikk som skal tillates. Overflaten skal være motstandsdyktig mot effekten av rotorturbulens, og den skal være uten ujevnheter som negativt kan påvirke start eller landing med helikopter. Kapittel 3. Taksebane, lufttaksebane og lufttransittrute
§ 11Generelt
(1) Dersom TLOF er plassert utenfor FATO skal det etableres enten en taksebane, en lufttaksebane eller en lufttransittrute mellom FATO og TLOF.(2) Dersom det er anlagt oppstillingsplattform utenfor TLOF skal det etableres enten en taksebane eller lufttaksebane mellom TLOF og oppstillingsplattformen. § 12Taksebane
(1) Bredden av en taksebane for helikopter skal ikke være mindre enn:| Bredde av hovedunderstell | Minste taksebanebredde |
| Mindre enn 4,5 m | 7,5 m |
| 4,5 – 6 m | 10,5 m |
| 6 – 10 m | 15 m |
| Over 10 m | 20 m |
(2) Avstanden mellom en taksebane for helikopter og en annen taksebane for helikopter, en lufttaksebane, et objekt eller en oppstillingsplass for helikopter skal ikke være mindre enn det som er spesifisert i § 15.(3) Helningen i lengderetningen på en taksebane skal ikke overstige 3%.(4) En taksebane skal ha tilstrekkelig bæreevne til å tåle den trafikk som skal tillates.(5) En taksebane skal på begge sider ha skuldre som både skal danne et hinderfritt område for rotorene og redusere skader på luftfartøy som ruller utenfor taksebanen. Skuldrene skal strekke seg ut til 0,5 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter på hver side av taksebanens senterlinje.(6) En taksebane med skulder skal ha tilstrekkelig tverrhelning til å sikre god vannavrenning. Tverrhelningen skal dog ikke overstige 2%.(7) En taksebane og tilhørende skuldre skal være motstandsdyktig mot effekten av rotorturbulens. Kapittel 4. Oppstillingsplattform og oppstillingsplass
§ 16Generelt
Oppstillingsplattform for helikopter skal utformes i samsvar med kravene til oppstillingsplattform i forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2). § 17Minsteavstand
(1) En oppstillingsplass for helikopter skal plasseres slik at avstanden mellom et helikopter som skal bruke oppstillingsplassen og et objekt eller annet luftfartøy, ikke skal være mindre enn 0,5 ganger D-verdien for det helikopter som skal bruke oppstillingsplassen. Avstanden skal måles der avstanden er minst mellom rotortupper, halerotortupper og tilsvarende.(2) Dersom det skal tillates samtidige hoveroperasjoner, skal avstanden mellom to oppstillingsplasser ikke være mindre enn avstanden mellom to lufttaksebaner, jf. § 15.(3) En oppstillingsplass for helikopter skal ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1 ganger D-verdien for det største helikopter som skal bruke oppstillingsplassen. § 18Helning
(1) Oppstillingsplattform og oppstillingsplass skal ha helning som sikrer god vannavrenning.(2) Helningen på en oppstillingsplass skal likevel ikke i noen retning overstige 2%. Kapittel 5. Fastsettelse av hinderflater
§ 19Innflygingsflate (jf. vedlegg 1 fig. 2)
(1) For hver innflygingsretning til FATO skal det fastsettes en innflygingsflate. For hver innflygingsflate skal det dessuten være en motstående utflygingsflate.(2) En innflygingsflate skal begrenses av:- En innerkant som er horisontal og like lang som bredden av FATO pluss sikkerhetsområdet, og plassert vinkelrett på flatens senterlinje og slik at den tangerer sikkerhetsområdets ytterkant.
- To sidekanter som divergerer med, eventuelt er parallelle med, flatens senterlinje.
- En ytterkant parallell med innerkanten.
§ 20Innflygingsflate i sving
(1) En innflygingsflate kan legges i en eller flere svinger. Innflygingsflaten skal da være en kompleks flate som dannes ved at det i ethvert punkt på flatens senterlinje dras horisontale linjer vinkelrett på senterlinjen, og linjene skal ligge på samme nivå som tilsvarende linjer om innflygingsflaten hadde vært rett.(2) En sving på en innflygingsflate skal ikke være større enn 120°, og svingradius på flatens senterlinje skal ikke være mindre enn 270 m. Svingen skal ikke slutte nærmere innerkanten enn 370 m. Dersom det er flere svinger, skal avstanden fra der en svinger slutter og til der den neste svingen begynner være minst 370 m. Kapittel 6. Identifisering, begrensning og merking av hinder
§ 30Generelt
(1) Hinder skal defineres ved bruk av hinderflater. Det skal fastsettes slike hinderflater som angitt i kapittel 5. Terreng og objekter som gjennomtrenger hinderflatene skal anses som hinder og behandles i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.(2) Innenfor sikkerhetsområdet skal alle faste og bevegelige objekter anses som hinder.(3) Bevegelige objekter som gjennomtrenger en hinderflate skal anses som hinder. Dersom det er veier eller jernbaner innenfor det området som omfattes av hinderflatene, skal hinderfriheten bedømmes ut fra at kjøretøyer er 5 m høye og jernbanetog er 7 m høye.(4) Terreng og faste objekter som utgjør hinder skal kunngjøres, og eventuelt merkes og belyses.(5) Luftfartøyer, kjøretøyer og andre bevegelige objekter som utgjør hinder skal fjernes, eller det skal på annen måte sikres at bevegelige objekter ikke utgjør et hinder, før helikopterplassen brukes for start eller landing.(6) For faste eller bevegelige objekter, herunder terreng, som utgjør hinder og som ikke fjernes, skal helikopterplassens innehaver besørge en risikoanalyse etter en anerkjent standard. Ved risikoanalysen skal det vurderes hvilken risiko for luftfarten hindrene representerer og hvilke kompenserende tiltak som eventuelt må fastsettes. Kompenserende tiltak skal fastsettes av Luftfartstilsynet i henhold til bestemmelsene i § 67, og skal fremgå av helikopterplassens godkjenningsdokument. Kapittel 7. Merking
§ 34Generelt
(1) All merking skal utføres slik at den ikke utgjør fare for luftfartøy.(2) Områder med fast dekke skal merkes med maling, og øvrige områder skal merkes med fargepulver eller på annen hensiktsmessig måte. Er det forskjellige overflater (asfalt, gress, grus) skal det om nødvendig brukes kombinasjoner av maling og fargepulver eller annen merking.(3) Merking av helikopterplass skal utføres slik at merkingen er godt synlig fra luftfartøy ved de lys- og siktforhold helikopterplassen skal brukes, og slik at det er god kontrast til underlaget. Som merkemaling skal brukes reflekterende trafikkmaling eller tilsvarende. På lyst underlag skal det om nødvendig brukes svarte konturlinjer. § 35Identifikasjonsmerking
(1) En helikopterplass skal ha identifikasjonsmerking plassert i sentrum av FATO, unntatt dersom FATO er lengre enn 100 m skal identifikasjonsmerkingen plasseres ved endene av FATO som vist på vedlegg 2 fig. 1.(2) Identifikasjonsmerkingen skal bestå av bokstaven «H» i gul farge. Dimensjonene skal tilpasses størrelsen på FATO, men de skal ikke være mindre enn angitt i vedlegg 2 fig. 2, og de kan økes med en faktor inntil 3.(3) FATO som bare skal brukes til medisinske transporter og nødvendig treningsflyging i den forbindelse, skal ha identifikasjonsmerking som består av bokstaven «H» i rød farge på et gult kors. Dimensjonene skal være som angitt i forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6).(4) Identifikasjonsmerkingen skal være orientert slik at tverrstreken på bokstaven H er 90° på senterlinjen til den innflygingsflaten som har senterlinje mot den fremherskende vindretning. Kapittel 8. Lysanlegg
§ 47Generelt
(1) Alle lys og lysanlegg skal være i samsvar med de krav til lysintensitet, åpningsvinkler, blinkfrekvenser og andre spesifikasjoner som følger av bestemmelsene i dette kapittel.(2) Helikopterplass som skal brukes i mørke, og helikopterplass som skal brukes under IFR-forhold, skal ha lysanlegg slik det fremgår av dette kapittel.(3) I tillegg til de lysanlegg som fremgår av dette kapittel, kan Luftfartstilsynet fastsette ytterligere krav når dette anses påkrevet for sikker bruk av helikopterplassen.(4) For alle lysanlegg skal det forefinnes dokumentasjon som viser at kravene i dette kapittel tilfredsstilles.(5) Lysanlegg skal konstrueres og installeres slik at feil eller annen påvirkning av lysbildet ikke går ut over flysikkerheten. Lysanlegg skal konstrueres og om nødvendig skjermes slik at besetningen ikke blir blendet.(6) Lysarmaturer på bakken, som ikke er nedfelt, skal ha så liten masse som mulig og festeinnretningene skal være brekkbare. Luftfartstilsynet kan fastsette nærmere krav til masse og brekkbarhet.(7) Lysarmaturer som er nedfelt i FATO, TLOF, taksebane eller oppstillingsplattform skal være slik konstruert at luftfartøy kan rulle over dem uten at det oppstår skade verken på armaturen eller luftfartøyet. Varmen fra lysarmaturen skal være slik at det ikke oppstår skade på luftfartøyet ved direkte kontakt. Kapittel 9. Utstyr og inngjerding med mer
§ 55Vindpølse
(1) En helikopterplass skal ha minst en vindpølse plassert slik at den/de gir indikasjon på vindforholdene over FATO.(2) Vindpølsen eller vindpølsene skal plasseres godt synlig fra helikopter i luften og på ferdselsområdet, og slik at vindpølsene blir minst mulig påvirket av forstyrrende luftstrømmer.(3) Vindpølse skal tilfredsstille følgende krav:- den skal gi presis indikasjon på vindretning og grov indikasjon på vindstyrke,
- den skal være traktformet og åpen i begge ender,
- lengden skal være minst 2,4 meter,
- den største åpningen skal ikke være mindre enn 0,6 m, og den minste åpningen ikke mindre enn 0,3 m,
- den skal være oransje eller oransje og hvit. Dersom oransje og hvit velges, skal fargene være i form av 5 sirkulære bånd der første og siste bånd er oransje.
(4) Dersom vindpølsen gjennomtrenger en hinderflate skal den utformes slik at skader på luftfartøy reduseres i størst mulig grad.(5) Skal helikopterplassen brukes for flyging i mørke, skal minst en vindpølse være belyst. Kapittel 10. Helikopterplassdata og kunngjøring av slike
§ 57Generelt
(1) Helikopterplassens innehaver skal fremskaffe, dokumentere og vedlikeholde de data om helikopterplassen som fremgår av nedenstående punkter og andre data av betydning for flysikkerheten etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser.(2) Helikopterplassens innehaver skal gjøre de data om helikopterplassen som fremgår av nedenstående punkter kjent for helikopterplassens brukere. Innehaver av helikopterplass med trafikk under IFR-forhold og/eller luftrutetrafikk skal oversende helikopterplassdataene til Kunngjøringstjenesten for luftfarten i den form, med den nøyaktighet og integritet og for øvrig slik Kunngjøringstjenesten bestemmer.(3) Dersom dataene gjøres kjent for brukerne gjennom et kunngjøringssystem, skal helikopterplassens innehaver overvåke de data om helikopterplassen som publiseres, og meddele utgiveren/kunngjøringstjenesten de endringer som er nødvendige for at helikopterplassdataene til enhver tid skal være korrekte. § 58D-verdi
D-verdien til det helikopter som helikopterplassen skal godkjennes for, skal fastsettes i meter og centimeter. Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser
§ 66Dispensasjon
(1) Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift når særlige grunner foreligger.(2) Ved vurderingen av om slike særlige grunner foreligger, skal det blant annet ses hen til kostnadene forbundet med fysisk utbedring av avvik sammenholdt med den sikkerhetsmessige gevinst slik utbedring antas å gi, og muligheten for å avhjelpe avvik gjennom fastsettelse av kompenserende tiltak. Dersom det etter en slik vurdering fremstår som overveiende sannsynlig at fysisk utbedring ikke gir sikkerhetsgevinst eller bare helt ubetydelig sikkerhetsgevinst, kan slik utbedring unnlates.(3) Det er en forutsetning for innvilgelse av dispensasjon at helikopterplassens innehaver godtgjør at fysisk utbedring er vurdert, og viser til slike vurderinger med begrunnelser, samt eventuelle forslag til kompenserende tiltak. § 67Kompenserende tiltak
(1) Som vilkår for dispensasjon i medhold av § 66 skal Luftfartstilsynet fastsette slike kompenserende tiltak som anses nødvendige for å sikre at helikopterplassen holder tilsvarende sikkerhetsnivå som om fysisk utbedring var foretatt.(2) Fastsettelse av kompenserende tiltak kan unnlates dersom helikopterplassens utforming etter en konkret vurdering antas å gi tilfredsstillende sikkerhet uten at slike tiltak fastsettes. Ved den konkrete vurderingen kan tas hensyn til den sikkerhetsmessige gevinst som forventes oppnådd ved kompenserende tiltak sammenholdt med de ulemper slike tiltak vil kunne medføre for helikopterplassens innehaver.(3) Avgjørelse om fastsettelse av kompenserende tiltak og det nærmere innhold av slike tiltak treffes i alle tilfelle av Luftfartstilsynet, etter en konkret vurdering for den enkelte helikopterplass. Helikopterplassens innehaver skal gis anledning til å utarbeide forslag til kompenserende tiltak, som skal vurderes av Luftfartstilsynet før avgjørelse treffes.(4) Kompenserende tiltak kan som eksempel være, men er ikke begrenset til:- operasjonelle begrensninger ved helikopterplassen, f.eks. slik at spesielle fartøytyper ikke skal kunne benytte helikopterplassen,
- spesielle inn- og utflygningsprosedyrer,
- særlige krav til operatører og fartøysjefer, eller
- for hinder, spesielle krav til hinderets høyde, masse og brekkbarhet.
Veiledende materiale til BSL E 3-5
Del 1 – Kommentarer til de enkelte bestemmelser
Til § 2 annet ledd:
Bestemmelsene i denne forskrift kompletterer bestemmelsene i forskrift om utforming av store flyplasser, BSL E 3-2, som tildels også har gyldighet for helikopterplasser. Dette forutsettes også i Annex 14 Volume II til Chicago-konvensjonen, jf. introductory Note til Chapter 1. General.
Dersom et forhold er regulert i denne forskrift, vil bestemmelsen i denne forskrift gå foran den tilsvarende bestemmelse i BSL E 3-2. Dersom forholdet ikke er regulert i denne forskrift gjelder bestemmelsen i BSL E 3-2.
