Kap. 1. Innleiande føresegner
§ 1Formål
Denne forskrifta har til formål å sikre finansiering av ei berekraftig forvaltning av skogressursane gjennom tvungen avsetning av midlar, jf. § 5, til skogfond. § 2Verkeområde o.a.
Denne forskrifta gjeld for all skog og skogmark, jf. § 2 i skogbrukslova.Med skogsvirke meiner ein i denne forskrifta massevirke, sagtømmer og spesialvirke av både bartre og lauvtre, under dette juletre, pyntegrønt og virke til ved og til annan produksjon av biobrensel.Med bruttoverdien til skogsvirket meiner ein i denne forskrifta salsverdien av virke som henteklart rundvirke, inkludert eventuelle tillegg knytt til salet. Når virket ikkje blir seld eller avrekna som henteklart rundvirke må ein anslå bruttoverdien. § 3Måleplikt
Kjøpar og seljar av skogsvirke pliktar å sørgje for at alt skogsvirke som blir hogd til foredling eller sal blir målt og volumberekna på forsvarleg måte, jf. § 8, 3. ledd i skogbrukslova. Måleplikta gjeld ikkje uttak av skogsvirke til å dekkje behovet skogeigaren har i eiga jord- og skogbruksmessig verksemd. § 4Disponering av skogfond
Skogfondet er knytt til eigedommen, og følgjer denne ved skifte av eigar. Skogfondet kan ikkje stillast som tryggleik eller pantsetjast særskilt.Skogfondsmidlane skal brukast i den skogen skogsvirket er levert frå, eller i annan skog som skogeigaren har i same kommune. Med godkjenning frå kommunen kan skogfondsmidlane òg brukast i skog som skogeigaren eig i andre kommunar.Skogfondsmidlane skal brukast til langsiktige investeringar i samsvar med reglane i kap. 3. Investeringane skal vere fagleg, økonomisk og økologisk forsvarlege, og i samsvar med skogbrukslova, samt forskrifter gitt i medhald av lova. Kap. 2. Innbetaling til skogfond og oppgåveplikt o.a.
§ 5Plikt til å setje av til skogfond
Skogeigaren har plikt til å setje av midlar til eigedommen sitt skogfond ved sal, oreigning eller anna overdraging av hogd eller framdrive skogsvirke eller av tre på rot, ved skogeigaren sin foredling av skogsvirke for vidaresal og anna overdraging, og ved skogeigaren sin bruk av skogsvirke til andre formål enn til dekning av eige behov i jord- og skogbruksmessig verksemd, jf. § 14 i skogbrukslova. Ved sal av juletre og pyntegrønt kan skogeigaren sjølv bestemme om det skal setjast av midlar til skogfondet. § 6Sats for avsetjing til skogfond o.a.
Avsetjinga til skogfond skal vere i heile prosenteiningar innanfor intervallet 4-40 prosent av bruttoverdien til skogsvirket. Ved bruk av måleforeininga sine virkessystem skal prosentsatsen påførast salskontrakta/målemeldinga, og gjelde fram til skogeigaren endrar den. Om gjeldande sats er ukjend skal det trekkjast 10 prosent. Alternativt skal avsetjinga til skogfond registrerast saman med oppgåvepliktige opplysningar (jf. § 9).Etter at avsetjing til skogfond er registrert og berekna kan skogeigaren innanfor same kalenderår setje av ytterlegare midlar til skogfond, innafor intervallet i første ledd, ved å registrere dette som oppgåvepliktige opplysningar (jf. § 9).Når skogeigaren sjølv er ansvarleg for å innbetale til skogfond, jf. § 7, 2. ledd, nr. 3 og 4, og det beløpet som skal avsetjast innanfor eit kalenderår blir mindre enn kr 500,-, kan skogeigaren sjølv velje om beløpet skal innbetalast. Kap. 3. Bruk av skogfondsmidlar o.a.
§ 11Formål skogfondet kan brukast til
Midlane frå skogfondet kan brukast til følgjande formål:- Skogkulturtiltak, under dette planlegging, administrasjon og gjennomføring.
- Forynging og etablering av skog. Dette omfattar planting og såing, samt nødvendige for- og etterarbeid (markriving, vegetasjonskontroll, suppleringstiltak o.a.). Dette omfattar òg etablering av felt for juletre- og pyntegrøntproduksjon.
- Kvalitets- og produksjonsfremmande tiltak, bortsett frå i felt for juletre og pyntegrønt. Dette omfattar ungskogpleie, førehandsrydding for tynning, underskott ved tynning, stammekvisting, gjødsling, skadeførebyggjande tiltak, grøftereinsk og suppleringsgrøfting.
- Bygging, ombygging og opprusting av skogsvegar o.a. Dette omfattar utgifter til planlegging og bygging av nye skogsvegar og ombygging og opprusting av eksisterande skogsvegar, under dette velteplassar, som er godkjente etter den til kvar tid gjeldande forskrifta om planlegging og godkjenning av vegar for landbruksformål fastsett av Landbruks- og matdepartementet.
- Vedlikehald av skogsbilvegar som inngår i det permanente vegnettet, under dette velteplassar for skogsvirke. For årleg vedlikehald kan kostnader på inntil kr 4,- pr. løpemeter godkjennast. Dette gjeld ikkje ved istandsetjing etter store skadar på vegen ved flom, ras eller andre uventa hendingar. Ved større vedlikehaldsprosjekt, der kostnaden overstig kr 4,- pr. løpemeter, skal kommunen godkjenne bruk av skogfond før arbeidet blir starta opp.
- Miljøtiltak. Dette omfattar utgifter når det i samband med skogbrukstiltak blir teke konkrete miljøomsyn knytt til biologisk mangfald, landskapsverdiar, kulturminne og friluftsliv i område der det blir drive skogbruk.
- Skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Dette omfattar utarbeiding og ajourføring av planar for skogforvaltning og anna næringsutvikling knytt til skogressursane, og tiltak for betre utnytting av planane, under dette kjøp av dataprogram for ajourføring.
- Investeringar i bioenergitiltak. Dette omfattar anlegg og utstyr, men ikkje faste utgifter, som blir brukte i produksjon av ferdig varme for levering. Investeringane og produksjonen skal vere knytt til eigedommen. Produksjonen må vere basert på råstoff frå eigedommen eller lokale skogressursar, og minst 75 prosent av produksjonskapasiteten må vere egna til å bli levert som ferdig varme til andre. Produksjon av ved og anna brensel basert på trevirke for levering, blir ikkje rekna som produksjon av varme. Kommunen skal godkjenne bruk av skogfond til bioenergitiltak før investeringane blir gjorde.
- Forsikring mot stormskadar og brann på skog.
- Kompetansehevande tiltak knytt til miljøomsyn, skogetablering og skogproduksjon, samt verdiskaping knytt til trebaserte produkt.
- Oppmerking av eigedomsgrenser og nødvendige handlangarutgifter ved jordskifte i skog.
- Meirverdiavgift.
For dei formåla som er nemnde i første ledd nr. 1-9 gjeld reglane om skattefordel fastsette i § 8-2 andre ledd bokstav a og b i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) med tilhøyrande forskrift. Det er ikkje skattefordel ved bruk av skogfondsmidlar til å dekkje meirverdiavgift etter første ledd nr. 10. For skogbruksplanar gjeld særskilde reglar knytt til avskrivinga, jf. § 8-2, andre ledd bokstav b i skattelova.Dersom det på eigedommen er klare behov for foryngingstiltak eller ungskogpleie etter 1. ledd nr. 1, kan kommunen avgrense utbetalingar frå skogfondet til andre formål for å sikre nok midlar til å finansiere skogkulturinvesteringane.Endra ved forskrift 11 jan 2007 nr. 24 (i kraft 1 jan 2007). Kap. 4. Renter av skogfond
§ 14Bruk av rentene av skogfond
Skogeigaren har ikkje krav på renter av inneståande beløp på skogfondet, jf. § 16 i skogbrukslova.Departementet eller den det gir fullmakt skal kvart år bestemme ei prosentvis fordeling av bruken av rentene av skogfondet (rentemidlane) på kommunenivå, fylkesnivå og sentralt nivå (sentralt inntrekte rentemidlar).Rentemidlane skal brukast til administrasjon av skogfondsordninga, og til å dekkje eventuelle tap i samband med ordninga. Rentemidla kan ikkje brukast til lønn o.a. til personell som er tilsett i ei kommune eller ved Statsforvaltaren.Rentemidlar som ikkje blir brukt til dei formåla som er nemnt i 3. ledd, kan brukast til følgjande formål:- Tilskott til informasjonsmateriell, informasjonsutstyr og dekning av fellesutgifter i samband med skogfagleg informasjon, skogfaglege arrangement og utferder, rettleiing og opplæring o.a. for skogeigarar, skular, samarbeidande etatar og organisasjonar o.a., spesielle grupper og allmenta.
- Tilskott til ulike organisasjonar og institusjonar som arbeider aktivt for å fremme interessa for eller utviklinga av skogbruk. Tilskotta skal gis til konkrete tiltak, og ikkje som driftstilskott. Det kan og gis tilskott av rentemidla til mindre kostbart teknisk utstyr som kjem til nytte for mange skogeigarar.
- Tilskott til heil eller delvis dekning av felleskostnadene ved områdevise takstar eller områdevise skogbruksplanaksjonar. Slike felleskostnader kan omfatte forarbeid og informasjon om taksten, bildemateriale, ortofoto, kart og presentasjon av områdevise tal. Felleskostnadene kan bli dekt av rentemidlar med inntil 15% av dei totale kostnadene ved taksten. I særlege tilfelle kan ein større prosentdel bli dekt med rentemidlar når dokumenterte felleskostnader overstig 15% av dei totale kostnadene. Rentemidlane kan ikkje brukast som direkte tilskott til skogbruksplan for den enkelte skogeigaren.
Departementet eller den det gir fullmakt kan vidare bestemme at ein del av rentemidlane kvart år skal overførast til skogeigarforeiningar eller andre som driv aktiv skogfagleg rettleiing til skogeigarar.Sentralt inntrekte rentemidlar kan i tillegg brukast som tilskott til fylke som sjølv har liten renteinngang når det er ønskeleg å gjennomføre prosjekt og tiltak som i andre fylke blir finansiert av rentemidlar.Departementet skal ha eit rådgjevande utval til å samrå seg med når det gjeld bruken av dei sentralt inntrekte rentemidla og prinsipielle saker knytt til forvaltninga av rentemidla. I utvalet skal det sitte medlemmer frå skogeigarorganisasjonane og skogbruksstyresmakta i fylka og kommunane. Departementet fastsett nærare reglar om utvalets samansetting, funksjonstid o.a.Endra ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021). Kap. 5. Avsluttande føresegner
§ 16Fordeling av skogfond ved deling av eigedom
Ved deling av skogeigedommar skal skogfondet delast mellom dei eigedommane som oppstår ved delinga i forhold til investeringsbehovet i dei nærmaste 10 åra framover på dei oppdelte skogeigedommane. Partane kan inngå avtale om fordelinga av skogfondet. Avtalen skal godkjennast av kommunen, som kan endre avtalen dersom den ikkje er tilfredsstillande. Dersom partane ikkje inngår ei slik avtale, eller kommunen finn å måtte endre avtala, skal kommunen fastsetje fordelinga etter at partane innan ein fastsett frist har hatt høve til å uttale seg.Dersom dei eigedommane som oppstår ved delinga ikkje skal nyttast til skogbruksformål, eller ikkje har noko framtidig investeringsbehov, skal eigaren av den opphavlege skogeigedommen behalde skogfondet.Skjer delinga av skogeigedommar ved jordskifte, bestemmer jordskifteretten korleis skogfondet skal fordelast på dei enkelte eigedommane. § 17Kontroll
Kommunen skal i nødvendig utstrekning kontrollere gjennomførte investeringar og utførte tiltak før det blir gjort utbetaling av skogfondsmidlar.Kommunen skal dessutan gjennom stikkprøver av foryngingsfelt kontrollere at skogkulturtiltaka er utførte på ein skogfagleg og miljømessig tilfredsstillande måte.