Til § 3-1Til § 3-2Til § 3-3Meldingens innholdKommunens behandling av meldingenTil § 3-4Til § 3-5Bestemmelsen slår fast at eier eller bruker kan utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Det er ikke anledning til å foreta skadedyrbekjempelse på annens eiendom, som for eksempel på nabotomt. Blir en ikke enige om felles skadedyrbekjempelse, kan kommunen fatte vedtak om forebyggende tiltak jf. § 2-3 og utryddelsestiltak jf. § 2-4. Det er bare skadedyrbekjempere som kan planlegge og utføre ervervsmessig skadedyrbekjempelse. Personer uten godkjenning kan være med som medhjelpere, men kan ikke ha ansvaret for tiltaket. Dette innebærer at som hovedregel må en skadedyrbekjemper fysisk være tilstede ved skadedyrbekjempelsen. Dersom det gjelder ukompliserte bekjempelser med ufarlige midler kan unntaksvis medhjelpere utføre oppdraget alene. Dette forutsetter særskilt fullmakt som presiserer at skadedyrbekjemperen har ansvaret. Med «ukompliserte bekjempelser» og «ufarlige midler» menes her ulike felletyper plassert slik at de kun fanger det aktuelle skadedyret, insektdetektorer, varme/kulde/damp, midler til sikring og tetting av bygg, mekaniske repellenter, sanitasjon og kjemiske produkter som ikke er klassifiseringspliktige. Produkter som ved godkjenning har fått særlig krav om bruk kun for godkjente skadedyrbekjempere regnes ikke som «ufarlige».
Også «selgere», «kunderådgivere» eller andre tilknyttet skadedyrfirmaer som ikke selv aktivt foretar bekjempelsen, men veileder kundene eller selger serviceavtaler og enkeltoppdrag, kan anses for å bedrive planlegging i forskriftens forstand. Der salget omfatter en vurdering av hvilken type tjeneste kunden behøver, eller dersom det gis rådgiving om midler og metoder, kreves det at selger vurderer alternativene i henhold til substitusjonsprinsippet, jf. forskriftens § 3-2 første ledd. Ovennevnte vurderinger krever blant annet kunnskap om biologi, toksikologi og bekjempelse av skadedyr og er å anse som planlegging i forskriftens forstand. Personer uten godkjenning kan medvirke som medhjelpere i henhold til forskriften. En medhjelper er en person som hjelper til på oppdrag under oppsyn av en godkjent skadedyrbekjemper, jf. merknader til forskriften § 3-1 annet ledd. Som hovedregel må den godkjente skadedyrbekjemperen selv være fysisk til stede ved skadedyrbekjempelsen. Bestemmelsen fastsetter substitusjonsprinsippet. Prinsippet er grunnleggende i all forsvarlig skadedyrbekjempelse, og innebærer at man ved bekjempelse skal bruke det minst skadelige middelet som virker for formålet. Det følger av substitusjonsprinsippet at man ikke skal benytte kjemiske midler i forebyggingsøyemed, disse skal forbeholdes uttryddelsestiltak. Unntak er bruk av visse insektmidler i forebyggingsøyemed, for eksempel impregnering av treverk mot treborende insekter samt repellenter i tøy for vern mot blodsugende insekter og midd. Substitusjonsprinsippet følger også av annet regelverk, for eksempel i arbeidsmiljølovgivningen og i den generelle kjemikalielovgivningen (produktkontrolloven).
Biocidforordningen, forordning (EU) nr. 528/2012, erstatter det tidligere biociddirektivet (direktiv 98/8/EF) og ble gjennomført i norsk rett ved biocidforskriften 10. april 2014 nr. 548. På bakgrunn av dette regelverket er det bygget opp en egen godkjenningsordning for biocidholdige produkter. Forskrift om skadedyrbekjempelse forutsetter at bekjempelsesmidler er tillatt i følge de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Fra 1. juni 2015 er klassifisering og merking av kjemikalier regulert av forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), («CLP» står for Classification, Labelling and Packaging of Substances and Mixtures). CLP-forskriften erstatter farebetegnelsene «giftig» og «meget giftig» med ny klassifisering og nye farepiktogrammer og signalord. Forskrift om skadedyrbekjempelse setter som krav at man er skadedyrbekjemper med tilleggskurs for å bruke midler som skal være klassifisert i farekategoriene: Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, og merket med faresetningene «Dødelig ved innånding» eller «Giftig ved innånding» i henhold til forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Kravet om meldingsplikt i § 3-3 ved bruk av slike midler er begrunnet med at myndighetene ønsker å ha kontroll med bruken av de potensielt mest skadelige midlene for å forebygge ulykker. Dette samsvarer også med de generelle omsetningsrestriksjonene som gjelder for alle stoffer og stoffblandinger som skal klassifiseres og merkes slik. Midlene som man må være skadedyrbekjemper med tilleggskurs for å bruke (det vil si som er klassifisert og merket som nevnt ovenfor), er definert av forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). En godkjenning av et biocidprodukt vil i henhold til biocidforskriften (forskrift 10. april 2014 nr. 548 om av biocider) kunne inneholde visse betingelser for omsetning og bruk, som for eksempel hvilke kategorier av brukere (industrielle, profesjonelle, ikke-profesjonelle) produktet kan benyttes av. Det kan oppstå en situasjon der et middel som har annen klassifisering og annen merking enn nevnt ovenfor, bare blir godkjent for bruk av profesjonelle (for eksempel skadedyrbekjempere). Biocidforskriften kan derfor medføre en ytterligere begrensning i omsetning og bruk av skadedyrbekjempelsesmidler enn det som følger av denne forskriften og forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Skadedyrbekjemperen må i visse tilfeller gi kommunen melding om at skadedyrbekjempelse iverksettes. Dette gjelder utryddelse med midler som etter sin sammensetning er klassifisert i farekategoriene: Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, og merket med faresetningene «Dødelig ved innånding» eller «Giftig ved innånding» i henhold til forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger(CLP). Slik skadedyrbekjempelse kan kun foretas av skadedyrbekjempere med tilleggskurs, jf. § 3-2 tredje ledd. For skadedyrbekjempelse med de fleste andre midler eller innretninger foreligger det ingen meldingsplikt til kommunen. Et unntak er at det kan kreves melding til kommunen ved felling av grevling, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 36. Dersom det kan være tvil om forholdet rammes av meldingsplikten, bør dette tas opp med den instans i kommunen som ivaretar oppgavene innen miljørettet helsevern.
Meldingen om skadedyrbekjempelse skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan det skal sikres at bekjempelsen planlegges og utføres i samsvar med forskriftens bestemmelser. Alle forhold ved tiltaket som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet skal utredes.
En vurdering av forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet bør blant annet inneholde- beskrivelse av problemet som gir grunnlag for skadedyrbekjempelsen,
- overordnet gjennomgang av risikoen for hvilke og hvor alvorlige situasjoner og uheldige hendelser som kan oppstå,
- informasjon om hvilke(t) skadedyr som skal utryddes eller bekjempes,
- informasjon om midler og metode som skal anvendes,
- oversikt over spesielle forhold som kan ha helsekonsekvenser, for eksempel spesiell beliggenhet, utearealer, bygningsmessig utforming mv.,
- dato og om nødvendig klokkeslett for tiltaket,
- beskrivelse av omfang av og resultater og konklusjoner fra målinger og kartlegging mv.,
- oversikt over de dokumenter virksomheten har benyttet som underlagsdokumentasjon for meldingen, for eksempel relevant regelverk, anerkjente normer, standarder og veiledning, og
- plan for videre oppfølging og kontroll.
Meldingen skal gi kommunen grunnlag for å vurdere hvorvidt hensynet til helse, hygiene og sikkerhet ivaretas i skadedyrbekjempelsen. Dersom det avdekkes at disse hensynene ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, kan kommunen benytte virkemidlene i folkehelseloven kapittel 3. Det understrekes at kommunens behandling av meldingen ikke fritar skadedyrbekjemperen ansvaret for at forskriftens bestemmelser etterleves.
I kommunens saksbehandling forutsettes det at kommunen- gjør seg kjent med meldingen,
- underretter skadedyrbekjemperen om at melding er mottatt og i den utstrekning det er aktuelt informerer om
- hvilke sider av saken som eventuelt ikke er godt nok opplyst eller dokumentert,
- forhold som tyder på at tiltaket ikke vil oppfylle forskriftens bestemmelser,
- forhold som tilsier at skadedyrbekjempelsen har et forbedringspotensial,
- hvorvidt det på bakgrunn av den foreliggende meldingen vil være aktuelt å benytte virkemiddelbestemmelsene i folkehelseloven kapittel 3 i forhold til tiltaket.
Bestemmelsen om nabovarsel kommer til anvendelse både for privat og ervervsmessig skadedyrbekjempelse. Hovedregelen er at naboer som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen eller andre som kan bli berørt skal varsles. Dette innebærer at hver og en skal varsles særskilt om skadedyrbekjempelsen, for eksempel med et eget varsel til hver husstand eller leilighet. Unntaksvis kan nabovarsling foregå ved oppslag, kunngjøring i avis og lignende.
Det går fram av forskriften at nabovarselet skal inneholde opplysninger om tidspunktet for skadedyrbekjempelsen, hvilket bekjempelsesmiddel som skal benyttes og om faresignaler og forholdsregler som bør tas. I tillegg bør nabovarselet inneholde hvem som utfører oppdraget (med adresse og telefonnummer) og angivelse av stedet for bekjempelsen (adresse og leilighetsnummer, eventuelt åteplass).
Nabovarsel kan imidlertid utelates dersom det er åpenbart unødvendig eller ikke er praktisk gjennomførbart. Det er opp til skadedyrbekjemperen selv å vurdere om det er behov for nabovarsel. For skadedyrbekjempere følger det av kravet om internkontroll, jf. § 5-1, at det må kunne dokumenteres at nabovarsel er blitt vurdert og begrunnelse for at den er utelatt. Bestemmelsen omhandler tre forhold:
Skadedyrbekjemperens- plikt til å føre protokoll. Bestemmelsen regulerer nærmere hva som skal fremgå av denne.
- opplysningsplikt overfor oppdragsgiver. Dette gjelder alle forhold som måtte fremgå av protokollen. Opplysningene bør gis skriftlig.
- veiledningsplikt overfor medhjelpere. Dette gjelder både metodene og midlene som anvendes.