Til § 1-2Til § 1-3Til § 1-3 nr. 1Til § 1-3 nr. 2Til § 1-3 nr. 3Til § 1-3 nr. 4Til § 1-3 nr. 5Til § 1-3 nr. 6Forskriften gjelder for all bekjempelse av skadedyr enten den er foretatt av privatpersoner i sitt eget hjem, det offentlige som eier av bygning og lignende eller av et profesjonelt skadedyrfirma på vegne av privat eller offentlig oppdragsgiver. Den gjelder med noen få unntak som følger av bestemmelsen for alle typer bekjempelsesmidler, dvs. biocidholdige produkter og mekaniske innretninger, som for eksempel en lysfelle.
Forskriften gjelder i alle bygg, transportmidler, inventar osv. uavhengig om det er stat, kommune eller privat eierforhold. Forskriften gjelder på norske skip og luftfartøy i områder som ikke er undergitt noen annen stats høyhetsrett og på forsvarets fartøyer. Tilsyn med transportmidler skjer naturlig ved ankomst til havn, lufthavn, mottak mv.
Forskriften gjelder også for skadedyrbekjempelse på innretninger og anlegg plassert på den norske delen av kontinentalsokkelen. Dette innebærer at den faglige standarden skal være som på landjorda. Ettersom det vanlige kommunesystemet ikke gjelder på kontinentalsokkelen, vil de administrative reglene følge forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Denne trådte i kraft 1. januar 2011 og inneholder blant annet tilsynsbestemmelser. Forskriften gjør ingen inngrep i de bestemmelser som følger av annet relevant regelverk, som for eksempel matloven, viltloven, dyrevelferdsloven, naturmangfoldloven mv. og forskrifter hjemlet i disse. Dette innebærer for eksempel at der hvor viltloven krever kommunal fellingstillatelse, må slik tillatelse innhentes. Og videre at for eksempel avliving av forvillede katter må skje i overensstemmelse med forskrift 11. oktober 1998 nr. 991 om avliving av hund og katt. Forskriften avgrenses mot en del annet nasjonalt regelverk som blant annet lov om matproduksjon og mattrygghet mv. og forskrift om plantevernmidler.
Forskriften avgrenses også mot internasjonale avtaler som Norge har inngått.
Skadedyr er definert bredt i forskriften og må relateres til om dyrene utfolder en aktivitet eller har spesielle egenskaper som gjør at mennesker finner å måtte bekjempe dem for å beskytte sine interesser. I forskriften brukes betegnelsen skadedyr om dyr og andre levende organismer som kan utgjøre en trussel mot eller som kan innvirke skadelig eller negativt på menneskers helse og trivsel. Det siktes først og fremst til dyr i den ville fauna som kan settes i forbindelse med opptreden av smittsomme sykdommer hos mennesker. Det gjelder blant annet enkelte gnagere, for eksempel rotter som kan forurense matvarer og drikkevann. Andre dyrearter, oftest insekter som lopper, lus og visse myggarter mv., kan formidle overføring av en smittsom sykdom gjennom stikk, bitt eller på annen måte. Bestemmelsen presiserer at pattedyr og fugler er omfattet av forskriften og dette kan omfatte for eksempel forvillede katter. Hvorvidt en katt er forvillet må vurderes konkret, og relevante momenter kan være hvorvidt katten er merket og hvor tam eller sky katten er. De fleste katter har en eier eller opprinnelig eier, og i utgangspunktet må denne eiendomsretten respekteres. Se også merknadene til § 1-2 om at denne forskriften ikke fritar fra øvrig regelverk, og at blant annet dyrevelferdsloven og forskrift 11. oktober 1998 nr. 991 om avliving av hund og katt stiller krav for å fremme dyrevelferd og unngå unødig lidelse for dyrene. Sykdomsfremkallende mikrober (bakterier og virus med videre) betraktes ikke som skadedyr i denne sammenheng. Bekjempelsen av disse faller inn under helsetjenestens oppgaver i medhold av andre bestemmelser i smittevernloven. Bekjempelsen påhviler veterinærvesenet når det gjelder smittsomme sykdommer hos dyr. Bekjempelse av skadedyr i husdyrrom (som fjøs, stall eller hønserier) må utføres av godkjente skadedyrbekjempere, eller av eier på egen eiendom. Desinfeksjon av mikroorganismer i husdyrrom, med for eksempel formalindamp, kan gjøres av andre enn godkjente skadedyrbekjempere.
Skadedyrbegrepet omfatter også dyr og andre levende organismer som i seg selv ikke innvirker på helsen, men som gjør materiell skade og der bekjempelse medfører bruk av midler som kan føre til helseproblemer hos mennesker. Midlene kan være de samme som, eller være beslektet med dem som brukes mot dyr, og som kan medføre helseskade. Med materiell skade siktes det til skade på materialer, bygninger, matvarer, ikke matnyttige vekster, klær og lignende. Sopp er en levende organisme, men er ikke å anse som skadedyr etter denne forskriften. Heller ikke alger og lav anses som skadedyr og er dermed ikke omfattet av denne forskriften.
Med bekjempelsesmiddel forstås alle midler som i praktisk bruk kan fordrive, skremme eller tiltrekke, som tar sikte på avliving og utryddelse, eller som hindrer formering. Det kan være kjemiske stoffer og preparater (biocidholdige produkter) som nyttes i fast eller flytende form eller som gass.
Med konstruksjoner forstås alle typer feller og mekaniske eller elektroniske apparater som tar sikte på å fordrive, tiltrekke, fange eller avlive skadedyr.
Med bekjempelsesmetode menes i forskriften fremgangsmåte for anvendelse av et bekjempelsesmiddel. Valg av bekjempelsesmetode skal baseres på en faglig vurdering av bekjempelsesmiddelets effekt til et bestemt formål sammenholdt med eventuelle skadelige virkninger.
Skadedyrbekjempelse er etter forskriften et samlebegrep som omfatter alle relevante tiltak som skal forebygge, utrydde eller redusere forekomst av skadedyr. Tiltakene kan være av ulik karakter, fra svært omfattende tiltak som for eksempel gassing av bolig, til mindre tiltak som for eksempel å sette ut musefeller. Soppsanering er derimot ikke å anse som skadedyrbekjempelse.
Forskriften legger opp til en godkjenningsordning som knytter seg til person. Det er enkeltpersoner som blir godkjent som skadedyrbekjempere og ikke virksomheten som sådan. For å drive ervervsmessig skadedyrbekjempelse må minst en person i virksomheten være godkjent i henhold til forskriften. Personer uten godkjenning kan medvirke som medhjelpere, se merknader til § 3-1. Definisjonen av internkontroll er utformet på samme måte som i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Generell veiledning som er utarbeidet på området for HMS-arbeid vil følgelig også ha relevans ved internkontroll i henhold til skadedyrforskriften. Systemet forutsettes innarbeidet i det eksisterende internkontrollsystemet som virksomheten har fra før. Det vises forøvrig til merknaden til § 5-1.