Kjøretøyforskriften

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1Forskriftens virkeområde m.m.

1. Denne forskrift får anvendelse for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1995 eller senere.

Den får også anvendelse for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. – avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – 1. januar 1995 eller senere.

For bil og tilhenger til bil registrert første gang i Norge før 15. september 2012, får denne forskriften anvendelse kun der forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) fastsetter dette.

2. For kjøretøy eller deler typegodkjent i Norge før 1. januar 1995 gjelder forskrifter for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1996 (for moped 1. januar 1997) eller senere.

Tilsvarende gjelder for typegodkjente deler som omsettes eller tas i bruk e.l.– avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – 1. januar 1996 eller senere.

3. For kjøretøy registrert eller tatt i bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 (jfr. nr. 1), 1. januar 1996 (jfr. nr. 2) eller 1. januar 1997 (moped, jfr. nr. 2), gjelder forskrift om krav til kjøretøy av 25. januar 1990 nr. 91, herunder definisjonene der.

Tilsvarende gjelder for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. – avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – før 1. januar 1995.

Kravene i denne forskrift tillates fulgt for kjøretøy og deler som nevnt i første og andre ledd.

4. Forskriften får også virkning for deler og utstyr til kjøretøy registrert eller tatt bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 jfr. nr. 1) eller 1. januar 1996 (jfr. nr. 2), i den utstrekning dette blir fastsatt i vedlegg til denne forskrift. I vedlegget fastsettes også andre eventuelle endringer i forskrift om krav til kjøretøy.

5. Forskriften gjelder ikke for:

sykkel
kjøretøy, dersom føreren regnes som gående etter trafikkreglene.
pansrede stridskjøretøy

6. Med unntak av kap. 24, 25 og 27, gjelder ikke forskriften for motorvogn bestemt til å føres av gående.

7. Kjøretøy som utelukkende brukes i forbindelse med organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område, med unntak av lisensiert rallybil, trial- og enduromotorsykkel, omfattes ikke av denne forskrift.

Endret ved forskrifter 5 juli 2012 nr. 818 (i kraft 15 sep 2012), 18 juni 2021 nr. 2127, 19 sep 2022 nr. 1594 (i kraft 1 okt 2022).

§ 1-2Forholdet til tidligere bestemmelser

Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for kjøretøy/deler allerede registrert/tatt i bruk/omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.

§ 1-3Forholdet til nye bestemmelser

Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.

Når det i denne forskrift er vist til et EF-direktiv, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av dette direktiv kan godtas.

For bil og tilhenger til bil som omfattes av denne forskrift godtas også dokumentasjon av krav og kravnivå som følger av forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. For bil gruppe M1 eller N1(hele bilen) produsert i store serier for land utenom EØS-området kan også forordning (EF) nr. 183/2011 benyttes.

Endret ved forskrift 5 juli 2012 nr. 818 (i kraft 15 sep 2012).

§ 1-4Ombygging av kjøretøyer

1. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.

2. Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i nr. 1, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.

3. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy, som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke dersom annet fremgår av reglene for EØF-typegodkjenning.

§ 1-5Krav til kjøretøy/utstyr i bruk

Kjøretøy/utstyr i bruk skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til en hver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering, eller ibruktagelse uten registreringsplikt, med mindre annet fremgår i de enkelte kapitler.

§ 1-6Unntak ved ikrafttredelse av nye bestemmelser

1. Kjøretøy – forutsatt at det dreier seg om rimelig antall – som er importert eller produsert har i landet før ikrafttredelsesdatoen for en ny bestemmelse og som ikke tilfredsstiller denne bestemmelse, kan godkjennes (registreres) også etter denne dato når de tilfredsstiller de krav som ble stilt til kjøretøyene før denne dato.

2. Ved godkjenning/registrering skal Statens vegvesen forlange dokumentert at kjøretøyet er importert eller produsert her i landet før vedkommende bestemmelses ikrafttredelsesdato. Som bevis vil kunne godtas den på registreringsmeldingen (blankett nr. 221) påførte fortollingsdato. Når kjøretøyet har stått på transittlager og blitt fortollet først etter nevnte ikrafttredelsesdato, kan f.eks. erklæring fra tollvesenet i form av eget dokument eller anmerkning på registreringsmeldingen godtas.

3. På registerkortet og i vognkortet skal gjøres anmerkning om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående dispensasjonsordning og hvilke bestemmelser det gjelder.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning av motorkjøretøy og deres tilhenger, jfr. § 3-10.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 1-7Unntak for bruktimporterte kjøretøy

Kjøretøy som tidligere har vært registrert, eller tatt i bruk uten registreringsplikt i annet land skal tilfredsstille de krav som i Norge gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert eller tatt i bruk i annet land.

§ 1-8Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norge

1. Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes uten at kravene i denne forskrift er oppfylt. Se dog nr. 2 og 3.

Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.

Unntak fra kravene i denne forskrift kan også gis til kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.

2. Kjøretøy som godkjennes etter nr. 1 må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse.

3. Likeledes skal følgende krav i denne forskrift være tilfredsstilt:

Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.
Krav om bilbelter i forsetet, jfr. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes, såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart).
Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte.
Krav om speil, jfr. kap. 30.
Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.

4. Kjøretøy som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.

5. I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.

Endret ved forskrifter 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep 2010 nr. 1273, 23 des 2015 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2016), 4 okt 2022 nr. 1714.

§ 1-9Bevaringsverdige kjøretøy

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:

kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,
kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,
kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert,
kjøretøy som tidligere har vært registrert på forsvaret.

2. Med original utførelse menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

Tilnærmet original utførelse vil videre si at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.

3. Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7. Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

4. Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7, såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

5. Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

6. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3, 4 eller 5, skal ha følgende påtegning i vognkortets anmerkningsrubrikk ved registreringen:

«Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.»

7. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3 eller 4, skal ha følgende påtegning i tillegg:

«Må bare benyttes

ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp
ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.»

8. Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjørtøy, som et unntak fra nr. 2, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.

9. Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og § 1-7 må tilfredsstilles.

10. Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, kan tilbakebygges til original utførelse. Kjøretøyet får da status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk.

11. Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.

12. Militærtaktiske kjøretøy som tildligere har vært registrert på forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskes beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i nr. 6 ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i nr. 7 ovenfor. Dette avgjøres av Statens vegvesen etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.

Endret ved forskrifter 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 1-10Unntak for kjøretøy som brukes utenfor offentlig veg m.m.

1. Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i kap. 33 og 47. Tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t som bare brukes utenfor offentlig veg og tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra kravet om bremser i kap. 26. Det forutsettes at kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.

2. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn kan av Statens vegvesen unntas fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning det finnes rimelig og forsvarlig.

3. Kjøretøy som ikke er registreringspliktig og som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 1-11Andre unntak

1. Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift. Fra kap. 2 kan det bare gjøres generelle unntak.

2. Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47.

3. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 1-12Generelt om ikrafttredelse

1. Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal det innebære at bestemmelsen skal gjelde for kjøretøy registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge på denne dato eller senere, med mindre annet fremgår av sammenhengen.

§ 1-13Ikrafttredelse av denne forskrift

Denne forskrift gjelder fra 1. januar 1995.

§ 1-14Betaling for godkjenning av kjøretøyer

1. Gebyrplikt

1.1 For enkeltgodkjenning og nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer jf. kap. 6 og 7, herunder etterkontroll, skal det betales gebyr etter satser som nevnt i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 4 og 8.

1.2 Gebyrplikten gjelder bare godkjenning av kjøretøy foretatt av Statens vegvesen.

2. Gebyrpliktens omfang, definisjoner mv.

2.1 Gebyrplikten omfatter følgende typer godkjenning:

Godkjenning av bruktimporterte kjøretøy. (Unntatt EØF-typegodkjent kjøretøy)
Enkeltgodkjenning av kjøretøy hvor det ikke foreligger typegodkjenning.
Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 6-9 eller § 7-2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1.
Nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer.

2.2 Det er uten betydning om godkjenningen er betegnet som godkjenning, kontroll e.l. så lenge det gjelder vedtak som gjelder enkeltgodkjenning eller typegodkjenning i henhold til kap. 6 (unntatt § 6-15) eller 7.

2.3 Med etterkontroll menes kontroll av at tidligere påpekte tekniske mangler er rettet opp.

2.4 Det skal betales gebyr for hvert enkelt kjøretøy som fremstilles for godkjenning.

2.5 Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling.

2.6 Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i pkt. 2.1 bokstav a, b og c vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll. Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende fremstilling frafalles av Statens vegvesen dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.

3. (Opphevet)

4. Betaling av gebyr

4.1 Gebyr skal være betalt før søknad om enkeltgodkjenning behandles, og før etterkontroll foretas.

4.2 Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.

5. Ikrafttredelse

5.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder fra 15. mai 2000 for enkeltgodkjenning og 1. januar 2002 for typegodkjenning.

5.2 Bestemmelsene i denne paragraf får ikke virkning for enkeltgodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 15. mai 2000, og typegodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 1. januar 2002. Dersom det ikke foreligger skriftlig søknad, eller det på annen måte er vanskelig å tidfeste søknad, skal denne regnes som innkommet den dag kjøretøyet fremstilles for godkjenning, gebyr betales, eventuelt bevis for betalt gebyr fremlegges, eller godkjenningen på annen måte påbegynnes.

Endret ved forskrifter 11 juni 2004 nr. 833 (i kraft 1 juli 2004), 12 des 2006 nr. 1410 (i kraft 1 jan 2007), 27 okt 2008 nr. 1157, 21 mai 2010 nr. 712 som erstattet forskrift 7 mai 2010 nr. 677, 17 des 2010 nr. 1748 (i kraft 1 jan 2011), 28 mars 2011 nr. 323, 7 des 2011 nr. 1237 (i kraft 1 jan 2012), 11 des 2012 nr. 1222 (i kraft 1 jan 2013), 10 des 2013 nr. 1501 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2014 nr. 1543 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1786 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2015 nr. 1838 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2017), 8 des 2017 nr. 1980 (i kraft 1 jan 2018), 17 des 2018 nr. 2082 (i kraft 1 jan 2019), 26 nov 2019 nr. 1603, 10 des 2019 nr. 1723 (i kraft 1 jan 2020), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 21 des 2020 nr. 3082 (i kraft 1 jan 2021), 14 des 2021 nr. 3558 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2392 (i kraft 1 jan 2023), 10 okt 2023 nr. 1664.

§ 1-15Spesielle unntak for bil i gruppe M1 og N1

(1) Denne paragraf gjelder bil i gruppe M1 og N1 som er godkjent etter bestemmelsene i § 1-15 før 1. juni 2017.

(2) Bilen skal vedlikeholdes i henhold til § 1-5. Endringer av bilen tillates etter de samme regler som gjelder for ordinært registrerte kjøretøy, jf. § 1-4 og § 6-9 samt kapittel 7. Endring til lysutrustning som er i henhold til FMVSS eller CMVSS tillates uten ny godkjenning.

Tilføyd ved forskrift 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), endret ved forskrifter 15 mai 2006 nr. 525 (i kraft 1 juni 2006), 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 15 sep 2010 nr. 1273, 24 mai 2017 nr. 644 (i kraft 1 juni 2017), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 1-16Spesielle unntak for bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3

(1) Denne paragraf gjelder bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som er godkjent etter bestemmelsene i § 1-15 før 1. juni 2006.

(2) Bilen skal vedlikeholdes i henhold til § 1-5. Moderate endringer som ikke påvirker bilens sikkerhets- og miljøegenskaper i negativ grad tillates.

(3) For bil som per 1. juni 2017 ikke har godkjenning for trekking av tilhenger, gjelder følgende for tildeling av slik godkjenning:

største tilhengervekt settes til det laveste av alternativene 1 og 2:
1. fabrikantens garanti,
2. tilhengerfestets vektgaranti,
for tilhengervekter over 3500 kg kreves gjennomgående driftsbrems,
for bil gruppe M2 og M3 skal største tilhengervekt ikke overstige 3500 kg,
dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
dersom bil med trykkluftbremser ikke har kobling for ABS/EBS i henhold til ISO 7638-1, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer:
- «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling.»
- «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk kontakt for ABS/EBS, og kan ikke trekke tilhenger som krever slik tilkobling.»
- «Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.»

(4) Godkjenning av endringer i henhold til annet og tredje ledd skal gjøres av Statens vegvesen. Endring til lysutrustning som er i henhold til FMVSS eller CMVSS tillates uten ny godkjenning.

Tilføyd ved forskrift 24 mai 2017 nr. 644 (i kraft 1 juni 2017), endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 2. Definisjoner

§ 2-1Definisjoner etter vegtrafikkloven

1. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner.

2. Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor.

§ 2-2Definisjoner av biler og deres tilhengere

1. Bil: En ferdigoppbygget eller delvis oppbygget motorvogn som er bestemt til å kjøres på veg, har minst 4 hjul og har en konstruktiv hastighet på over 25 km/t, unntatt skinnekjøretøy og motorvogner som definert i § 2-3, § 2-4 og § 2-5.

Som bil regnes også firehjuls motorsykkel som definert i § 2-3, typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003.

2. Bil gruppe M: Bil for persontransport.

Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet.
Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg.
Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg.

3. Bil gruppe N: Bil for godsbefordring, herunder trekkvogn.

Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg.
Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg.
Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg.

4. Kjøretøy gruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer.

Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.
Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg.
Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg.
Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg.

For semitrailere eller påhengsvogner skal den største vekten som legges til grunn ved klassifiseringen, være den statiske vertikale belastningen som overføres til bakken fra semitrailerens eller påhengsvognens aksel eller aksler, når semitraileren eller påhengsvognen er tilkoplet trekkvognen og lastet til største belastning, jf. direktiv 2001/116/EF tillegg 2 kapittel A punkt 3.

5. Bil gruppe G: Bil gruppe M eller N som regnes som terrenggående i henhold til vedlegg II i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF. G angis i kombinasjon med aktuell betegnelse i M eller N.

Endret ved forskrift 27 okt 2008 nr. 1157.

Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere

§ 3-0

Dette kapittelet gjelder EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil før 29. april 2009 jf. også § 6-3 nr. 1.

Tilføyd ved forskrift 28 april 2009 nr. 458.

§ 3-1Generelt

1. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder EØF-typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.

Den som ønsker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.

2. Henvisninger til vedlegg gjelder ovennevnte rettsakter.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også for deler, utstyr m.m. som nevnt i overnevnte rettsakter.

5. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

6. EØF-typegodkjenninger fra andre EØS-stater skal uten videre legges til grunn.

EØF-typegodkjenninger som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at Vegdirektoratet kan fastsette saksbehandlingsregler m.m. for å sikre en praktisk gjennomføring av nødvendige rutiner for EØF-typegodkjenningenes anvendelse i Norge.

7. Nr. 6 gjelder tilsvarende for typegodkjenninger fra andre EØS-stater i samsvar med likeverdige standarder oppført i vedlegg IV del II, herunder eventuelle tilsvarende typegodkjenningsmerker, jf. § 3-11.

8. EØF-typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk, så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes for de forskjellige kjøretøytyper.

For kjøretøytyper gjelder obligatorisk EØF-typegodkjenning foreløpig bare for gruppe M 1 med forbrenningsmotor.

Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes etter kapittel 6, jf. § 6-11 er unntatt fra kravet om EØF-typegodkjenning, jf. også § 1-15.

9. Inntil 31. desember 1995 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og inntil 31. desember 1997 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, anvendes bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.

For spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI, anvendes inntil videre bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.

10. For andre kjøretøytyper enn den som er nevnt i nr. 8 annet ledd eller for kjøretøy som ikke søkes EØF-typegodkjent etter nr. 9, gjelder reglene om nasjonal typegodkjenning, eventuelt reglene for enkeltgodkjenning. Se likevel § 3-16.

Ved nasjonal typegodkjenning (jf. § 3-16) og ved enkeltgodkjenning skal EØF-typegodkjenninger av systemer, deler, tekniske enheter eller delvis oppbygde kjøretøy, gitt i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF godtas.

11. Inntil 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer og inntil 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, gjelder § 3-6 nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd ikke for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type som det er gitt nasjonal typegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998, eller på en type som er tillatt omsatt eller tatt i bruk i Norge før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998.

Typegodkjenninger som er gitt i henhold til de særdirektiver som utgjør en del av den nasjonale typegodkjenningsordningen, jf. § 3-16, skal fortsatt gjelde etter 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og etter 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, med mindre ett av vilkårene i § 3-4 nr. 3 første ledd kommer til anvendelse.

12. Bestemmelsene i dette kap. gjelder ikke firehjuls motorsykler som nevnt i § 2-3 nr. 2 bokstav c annet ledd, jf. tredje ledd.

13. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i en slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

14. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 18 jan 2005 nr. 31, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.

Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner

§ 4-1Generelt

1. Bestemmelsene i dette kapitel gjelder typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner og deres deler og tekniske enheter i samsvar med direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2013/60/EU.

Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.

2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakt.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakt skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

5. Bestemmelsene får ikke anvendelse for:

Motorvogn med høyeste konstruksjonshastighet på 6 km/t eller mindre.
Motorvogner beregnet på å styres av gående.
Motorvogner beregnet på bruk av fysisk funksjonshemmede personer.
Motorvogner beregnet på bruk i konkurranser på veg eller i terrenget.
Landbrukstraktorer og -maskiner eller lignende maskiner.
Motorvogner konstruert hovedsaklig for terrengkjøring og fritidsbruk, med tre symmetrisk plasserte hjul, der det ene er plassert foran.
Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.

6. Dette kapittel får heller ikke anvendelse på deler og tekniske enheter for kjøretøyer nevnt i nr. 5, med mindre de er beregnet på å monteres på kjøretøyer som omfattes av dette kapittel.

7. Oppheves.

8. Typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes ved EØF-typegodkjenning.

9. Ved enkeltgodkjenning av kjøretøy skal – for kjøretøy som omfattes av dette kap. – typegodkjenninger av deler og tekniske enheter, foretatt i EØS-stat i henhold til direktiv 2002/24/EF, godtas.

10. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

11. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

12. Bestemmelsene i dette kapittel anvendes for nye typegodkjenninger fra 1. oktober 1999.

Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 juni 2014 nr. 772.

Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

Overskrift endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810.

§ 5-1Generelt

1. Dette kapittel gjelder EF-typegodkjenning av traktor i henhold til direktiv 74/150/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF, fra 1. juli 2005 avløst av direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF og EF-typegodkjenning av tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin i henhold til direktiv 2003/37/EF fra 1. juli 2005, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Det gjelder også EF-typegodkjenning av systemer, komponenter og tekniske enheter beregnet til slike kjøretøy.

Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.

2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakter.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er utrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

5. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

6. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

7. Typegodkjenning etter dette kapittelet er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver for traktor i klassene T1, T2 og T3 fra følgende tidspunkter:

1. juli 2005 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og
1. juli 2009 for nye registreringer.

For øvrige klasser av traktorer og for tilhengere og utskiftbare trukne maskiner er kapittelet obligatorisk fra følgende tidspunkter:

Tre år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, for EF-typegodkjenning av ny type kjøretøy, og
Seks år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, for registrering av nytt kjøretøy.

I vedlegg I til denne forskrift er inntatt liste over de særdirektiv som skal anvendes ved EF-typegodkjenning. Andre standarder i bilag II til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, skal anerkjennes som likeverdige med de aktuelle særdirektiver.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.

Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.

Kapitteloverskriften endret ved forskrift 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 6-1Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.

1. Dette kapittel kommer til anvendelse når annen fremgangsmåte ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5. Bestemmelsene i § 6-4 nr. 1 fjerde ledd, § 6-7, § 6-8 nr. 2 annet ledd og § 6-15 nr. 1 og 2 gjelder også for EØF-typegodkjenninger.

2. Når dette kapittel kommer til anvendelse, gjelder, under hensyntagen til prinsippene i § 3-1, § 3-16, § 4-1, § 4-11, § 5-1 og § 5-6, de nasjonale krav beskrevet i det følgende.

3. De nasjonale krav til traktor i det følgende gjelder fram til 1. juli 2005 også for jordbruks- og skogbrukstraktor, dersom ikke kapittel 5 skal anvendes. Fra 1. juli 2005 gjelder følgende nasjonale bestemmelser for godkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin som definert i § 2-4:

Enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T1, T2 og T3 skjer etter kravene som er angitt i kapittel 5, jf. § 5-1 nr. 7.
Type- og enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T5 skjer etter kravene i de følgende kapitler i forskriften. Typegodkjenninger utstedt på grunnlag av kravene som gjaldt før 1. juli 2005 kan for nye registreringer av traktor i gruppe T5 benyttes fram til 1. januar 2010.
Type- eller enkeltgodkjenning av tilhenger til traktor (gruppe R) skjer etter kravene til tilhenger i de følgende kapitler i forskriften.
Type- eller enkeltgodkjenning av utskiftbar trukket maskin (gruppe S) skjer etter kravene til tilhengerredskap i de følgende kapitler i forskriften.
Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T4 og C4 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, tillegg 1 eller angitte likeverdige standarder.
Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe C1, C2, C3 og C5 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, med følgende presiseringer
- Kravene til totalvekt (pkt. 1.1) følger denne forskrifts kapittel 10,
- Kravene til styring (pkt. 5.1) følger denne forskrifts kapittel 21,
- Kravene til bremser (pkt. 7.1) følger denne forskrifts kapittel 26,
- Krav til førersete (pkt. 12.1) følger denne forskrifts kapittel 18,
- Krav til stabilitet følger denne forskrifts kapittel 9.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 19 jan 2007 nr. 54, 15 mai 2007 nr. 519, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

Kap. 7. Reparasjon – ombygging – oppbygging

§ 7-1Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.

Dette kapittel kommer til anvendelse når andre bestemmelser ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5.

§ 7-2Reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøy

1.Definisjoner

1.1

Understell: Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul, styreinnretning, motor og drivverk.

1.2

Karosseri: Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.

1.3

Ramme: Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.

1.4

Selvbærende karosseri: Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til – eventuelt via korte rammeseksjoner – uten at særskilt ramme under hele kjøretøyet er nødvendig.

1.5

Hovedkomponenter på motorsykkel: Motorsykkel består av to hovedkomponenter:

ramme
motor.

1.6

Reparasjon: Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., herunder utskifting av deler og komponenter, som kan anses som vanlig vedlikehold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging, jf. pkt. 1.7 og 1.8.

1.7

Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende mv. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.

1.8

Oppbygging: Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøyer, eller av deler og kjøretøy som nevnt i kombinasjon, til et kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.

2.Reparasjon av kjøretøy

2.1

For kjøretøy som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til verkstedforskriften § 14a.

Med omfattende skade menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.

2.2

Kjøretøyet anses som reparert bl.a. når:

2.2.1

karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.2

ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.3

en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.

2.2.4

én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, repareres eller skiftes ut med identiske deler på motorsykkel. Dette gjelder uavhengig av om det tidligere er godkjent ombygging av den andre hovedkomponenten.

3.Ombygging av kjøretøy

3.1

Kjøretøy skal framstilles for Statens vegvesen til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

3.2

Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:

3.2.1

personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.

3.2.2

karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skiftes ut med karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter for øvrig. Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

3.2.3

det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

3.2.4

én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler. Denne hovedkomponenten kan bygges om eller skiftes ut flere ganger.

3.2.5

det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning enn originalt.

3.3

Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.

4.Oppbygging av kjøretøy

4.1

Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for Statens vegvesen for godkjenning.

4.2

Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:

4.2.1

karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.

4.2.2

karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

4.2.3

selvbærende karosseri er skiftet.

4.2.4

ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.

4.2.5

begge hovedkomponentene på motorsykkel, motor og ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler.

4.3

Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.

4.4

Dersom skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i pkt. 4.3.

5.Understellsnummer

5.1

Når reparasjon eller ombygging av kjøretøy vil medføre at kjøretøyets understellsnummer blir beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyet før reparasjon påbegynnes, og etter at reparasjon er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles for Statens vegvesen. Etter nærmere avtale mellom Statens vegvesen og vedkommende verksted, person, firma mv. som skal utføre reparasjonen, kan dog erklæring fra den som utfører reparasjonen om at understellsnummeret er blitt beskadiget eller fjernet, godtas ved den etterfølgende kontroll/godkjenning uten at kjøretøyet på forhånd er fremstilt for Statens vegvesen. Slik avtale må eventuelt inngås før reparasjonen påbegynnes.

5.2

Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på nytt ved preging eller tilsvarende i rammen/karosseriet.

Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, angis på samme måte kjøretøyets opprinnelige understellsnummer. Har den/det innsatte ramme/karosseri annet understellsnummer innpreget fra før, skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.

5.3

Ved ombygging av motorsykkel skal hovedkomponentene motor og ramme utstyres med et varig identifikasjonsnummer, dersom de ikke er utstyrt med dette. Det påhviler den som fremstiller kjøretøyet for godkjenning å dokumentere benyttede hovedkomponenters opprinnelse, ved fremleggelse av registreringsdokumenter, kvitteringer eller lignende.

5.4

Oppbygd kjøretøy skal utstyres med understellsnummer.

5.4.1

Understellsnummer for enkelt kjøretøy tildeles av Statens vegvesen. Nummeret skal i alminnelighet være samme bokstav-/sifferkombinasjon som i kjøretøyets kjennemerke.

5.4.2

Understellsnummer ved produksjon av flere kjøretøy tildeles av produsenten. I spesielle tilfelle kan dog forholdes i samsvar med pkt. 5.4.1. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig, når annet understellsnummer blir tildelt.

5.4.3

Understellsnummer skal være angitt ved preging eller tilsvarende i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.

5.4.4

Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitetsmerking (understellsnummer, typebetegnelse mv.) er riktig, når det oppstår tvil om dette.

6.Registreringsdokumenter

6.1

Når registrert kjøretøy har fått understellsnummer innpreget ifølge bestemmelsene i pkt. 5.1 skal det gjøres anmerking om forholdet på registerkortet og i anmerkningsrubrikken i vognkortet. For avregistrert kjøretøy gjøres anmerkning på registerkortet. Tilsvarende anmerkninger gjøres også om andre forhold som vil ha betydning under senere kontroller.

6.2

Når registrert kjøretøy etter ombygging er endret slik at det ikke lenger er i samsvar med det som er angitt på registreringskortet og i vognkortet, rettes registreringskortet, og det utstedes nytt vognkort, samtidig som Motorvognregisteret tilsendes melding på blankett nr. 227a. For avregistrert kjøretøy rettes registreringskortet.

6.3

Oppbygd kjøretøy meldes til registrering på ny blankett nr. 221 (opprettes nytt registerkort). Oppbygd kjøretøy som oppfyller betingelsene i pkt. 4.4 skal beholde sitt opprinnelige registreringsår, men oppbyggingsåret anmerkes i vognkortet.

For kjøretøy som er oppbygd her i landet, kreves ikke at blanketten er stemplet av tollvesenet. I stedet skal framlegges særskilt bevis for at engangsavgift er betalt i den utstrekning det er fastsatt at slik avgift skal svares.

7.Krav om dokumentasjon

For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.

Slik dokumentasjon som nevnt i første ledd, kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av Statens vegvesen. I tillegg til kravet i første ledd, gjelder følgende:

Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.

Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.

Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter ECE 100.

Endret ved forskrifter 6 des 2006 nr. 1371 (i kraft 1 jan 2007), 17 april 2007 nr. 419, 10 juli 2013 nr. 893, 9 des 2013 nr. 1431 (i kraft 1 jan 2014), 23 des 2015 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 13 mai 2026 nr. 855 (i kraft 8 juni 2026).

Kap. 8. Spesielle kjøretøy

§ 8-1Generelle krav til buss (direktiv 2001/85/EF)

1.Kravnivå

Kjøretøy som nevnt i nr. 2 skal tilfredsstille kravene i direktiv 2001/85/EF.

Kravene i bilag VII til direktivet om krav til tekniske hjelpemidler som forenkler adgangsforholdene for bevegelseshemmede passasjerer er obligatorisk bare for buss i klasse I. Hvis buss i andre klasser er utstyrt med innretninger for forflytningshemmede og/eller rullestolbrukere, skal de relevante krav i bilag VII være oppfylt.

For krav til innvendig materialer i buss gjelder § 8-2.

2.Virkeområde

Disse bestemmelsene gjelder for alle kjøretøy i gruppe M2 og M3. Kjøretøyene inndeles i klasser som nevnt nedenfor, og klassen(e) skal fremgå av vognkortet.

Kjøretøy med mer enn 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i tre klasser. Kjøretøy kan tilhøre mer enn en klasse, og kan i så fall godkjennes i de klasser den tilhører:
Klasse I: Kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning.
Klasse II: Kjøretøy som hovedsakelig er innrettet med sitteplasser og konstruert for å ta med stående passasjerer i midtgangen og/eller i et område som ikke er større enn det som er avsatt til to dobbeltseter.
Klasse III: Kjøretøy som utelukkende er innrettet med sitteplasser.

Kjøretøy med inntil 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i to klasser:
Klasse A: Kjøretøy som er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen har seter, og skal være innrettet med ståplasser.
Klasse B: Kjøretøy som ikke er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen er ikke innrettet med ståplasser.

I tillegg gjelder følgende definisjon:
Leddbuss: Kjøretøy som består av to eller flere stive seksjoner som er koblet til hverandre med et ledd og hvor passasjerrommene står i forbindelse med hverandre slik at passasjerene fritt kan bevege seg mellom dem. De stive seksjonene er permanent bundet til hverandre, og kan kun adskilles ved hjelp av utstyr som normalt bare finnes på et verksted.

3.Alternativ standard

Ingen.

4.Godkjenning

Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5.Ikrafttreden

Denne paragraf trer i kraft 13. februar 2004 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

For lavgulvsbusser i klasse I eller II med typegodkjenning i henhold til direktiv 76/756/EØF fra før 13. august 2002 og som er omfattet av bestemmelsene om maksimal ganghelning på 12,5% som fastsatt i punkt 7.7.6.2 i bilag 1 til direktiv 2001/85/EF, trer bestemmelsene i kraft 13. februar 2005.

Kap. 9. Alminnelige bestemmelser om konstruksjon og utstyr

§ 9-1Generelt om konstruksjon og utstyr

1. Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.

Denne bestemmelse gjelder ikke for motorredskap som føres av gående person.

2. Tilhenger gruppe O skal ha en konstruktiv hastighet på over 25 km/t.

3. Oppheves.

Kap. 10. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner

§ 10-1Generelt om vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner

1. Kjøretøy skal være konstruert og overfor godkjenningsmyndigheten garantert av fabrikanten for største aksellast, boggilast og totalvekt, og for største totalvekt av eventuell tilhenger/tilhengerredskap til kjøretøyet. Dette er ikke til hinder for at samme basiskjøretøy kan ha ulik totalvekt når det er klassifisert i de ulike kjøretøygruppene M og N.

2. For bil og tilhenger til bil som er produsert i flere trinn, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og den informasjon om kjøretøyet og dets deler fra tidligere trinn i produksjonen som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr. 1, eller har systemer som sikrer utlevering og utveksling av slike dokumenter og slik informasjon.

For bil og tilhenger til bil som er oppbygd, jf. kapittel 7, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og den informasjon om kjøretøyet og dets deler fra produsentene av komponentene som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr. 1.

Fabrikantens garanti for største totalvekt kan være angitt på fabrikasjonsskilt, klebelapp eller lignende. Slik vektangivelse skal være solid festet på et iøynefallende og lett tilgjengelig sted på en del som vanligvis ikke vil bli erstattet ved bruk og skal være lett leselig og ikke kunne slettes.

Vektangivelse fra fabrikanten på fabrikasjonsskilt i henhold til direktiv 76/114/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 78/507/EØF og direktiv 87/354/EØF, godtas som vektgaranti. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, når det gjelder biler i gruppe M1 og etter direktiv 97/27/EF når det gjelder biler i andre grupper enn M1, godtas som vektgaranti.

Erklæring fra andre enn fabrikanten om at en bil eller tilhenger til bil på de punkter som har betydning for vektangivelsen er lik en annen som det foreligger vektgaranti for, godtas ikke som vektgaranti.

3. For motorvogn med tillatt totalvekt til og med 3.500 kg, kan ikke tillatt tilhengervekt for tilhenger med brems settes høyere enn motorvognens tillatte totalvekt. Dog kan terrenggående kjøretøyer som tilsvarer definisjonen i direktiv 70/156/EØF, som endret ved direktiv 87/403/EØF, ha tillatt tilhengervekt inntil 1,5 ganger motorvognens tillatte totalvekt. Tillatt tilhengervekt får ikke under noen omstendighet overstige 3.500 kg.

Tillatt tilhengervekt for tilhenger uten brems kan ikke settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt og får ikke overstige 750 kg.

De tillatte tilhengervekter skal være fastsatt slik at motorvognen med tilhenger skal kunne igangsettes 5 ganger i løpet av 5 minutter i en stigning på 12% med vogntog lastet til dets tillatte totalvekt.

Uansett bestemmelsene i første og tredje ledd kan godkjenningsmyndigheten fastsette tilhengervekt lik motorvognens egenvekt, dog ikke høyere enn fabrikantens garanterte tilhengervekt etter nr. 1.

For to- og trehjulede motorvogner kan ikke tillatt tilhengervekt settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt.

4. Kjøretøy skal være slik konstruert at egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og er hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20% av nevnte vekter må hvile på de styrende hjul.

Traktorer som oppfyller kravene i direktiv 74/151/EØF, eventuelt endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF, eller direktiv 2009/63/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Tilsvarende gjelder for biler kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, for biler/tilhengere unntatt kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv 97/27/EF, og for to- og trehjulede motorvogner som oppfyller bestemmelsene i direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF.

5. Kjøretøyets dimensjoner i samsvar med direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, for biler kategori M1, i samsvar med direktiv 97/27/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2003/19/EF, for andre biler/tilhengere enn kategori M1 og i samsvar med direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF, for to- og trehjulede motorvogner, skal godtas.

6. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.

7. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF skal godtas.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 7 mars 2005 nr. 222, 21 des 2006 nr. 1634, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 27 okt 2008 nr. 1157, 18 juni 2010 nr. 928.

Kap. 11. Ramme eller annen bærende konstruksjon

§ 11-1Generelt om ramme eller annen bærende konstruksjon

1. Kjøretøysramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

2. Kjøretøy må ikke utstyres med tilhengerkopling, tipp, lasteapparat, plogfeste, arbeidsredskap eller lignende uten at rammen eller annen bærende konstruksjon tåler de ekstra påkjenninger som bruk av slikt utstyr medfører.

Kap. 12. Aksler, fjærer, belter og støtdempere

§ 12-1Aksler, fjærer, belter og støtdempere på bil

Bils aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største aksellast eller boggilast.

Bil skal være tilfredsstillende avfjæret. Fjæringen må være tilstrekkelig avdempet.

Uoriginale støtdempere

3.1

Uoriginale støtdempere (deriblant nivåregulerende støtdempere), hjelpefjærer e.l. som f.eks. har til hensikt å gjøre bilen bedre egnet som trekkvogn eller bedre egnet til stor bagasjeromsbelastning kan monteres på bil uten spesiell godkjenning. Hensikten med monteringen må imidlertid ikke være å øke bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast eller for å heve eller senke bilen utover det som er normalt nivå for vedkommende biltype og årsmodell. Montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt må ikke gjøres i stedet for reparasjon av nedseget fjær.

3.2

En forutsetning for montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt er at angjeldende biltype og årsmodell finnes med i dele-/utstyrsfabrikantens lister over biler som utstyret er egnet for og at delene/utstyret monteres etter fabrikantens anvisninger.

3.3

Ved montering av nivåregulerende støtdempere forutsettes det dessuten at disse på lett måte skal kunne senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning. Monteringsanvisningen for nivåregulerende støtdempere skal bl.a. anvise en sikker måte å montere luftslangene på. Ved siden av betjeningsinnretningen/påfyllingsventilen for slike støtdempere skal det festes et skilt (etikett) med følgende påskrifter på norsk, dansk eller svensk:

Bilen må senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning.
Bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast må ikke overskrides.

3.4

Er det i det enkelte tilfelle grunn til tvil om delene/utstyret på forsvarlig måte kan monteres på angjeldende biltype og årsmodell, skal det foruten monteringsanvisning også kunne fremlegges dokumentasjon fra bilfabrikanten for at delene/utstyret kan benyttes på angjeldende bil.

3.5

Ved montering av nivåregulerende støtdempere, hjelpefjærer e.l. på biler med ventil som reduserer bremsetrykket bak etter nedfjæringen, skal det kunne fremlegges monteringsanvisning og dokumentasjon fra bilfabrikanten som nevnt i nr. 3.4. Dokumentasjon kreves imidlertid ikke når bilfabrikanten selv har nivåregulerende støtdempere som fabrikkmontert utstyr eller ekstrautstyr for den aktuelle bilmodellen og dette kan dokumenteres ved instruksjonsbok, tilbehørskatalog eller på annen fullgod måte.

3.6

Liste, monteringsanvisning og dokumentasjon, eventuelt instruksjonsbok eller tilbehørskatalog, som nevnt foran, skal alltid medfølge bilen, med mindre Statens vegvesen har gjort anmerkning i vognkortet om godkjent montering av uoriginale støtdempere, hjelpefjærer e.l.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 13. Hjul, dekk

§ 13-1Generelt om hjul, dekk

For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Definisjoner

1.1

Diagonaldekk: Dekk hvor cordlagene som strekker seg fra bead til bead i dekket er lagt slik at de danner vinkler betydelig mindre enn 90° med senterlinjen langs dekkets bane.

1.2

Diagonalbeltedekk: Dekk som er bygd opp på samme måte som diagonaldekk, men hvor stammen er omhyllet av et belte bestående av to eller flere lag av cordmaterialer med liten strekkforlengelse som danner vinkler med senterlinjen langs dekkets bane som er mindre enn stammecorden.

1.3

Radialdekk: Dekk hvor cordlagene som strekker seg fra bead til bead i dekket er lagt slik at de danner en vinkel tilnærmet 90° med senterlinjen langs dekkets bane. Stammen i dekket er omhyllet av et belte med liten strekkforlengelse.

1.4

Vinterdekk: Dekk for vinterkjøring som har mønsterdybde 3 mm eller mer, er særskilt fremstilt for vinterkjøring og som er merket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and Snow».

Generelle bestemmelser om hjul og dekk

2.0

Dekk til bil og tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/23/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2001/43/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i dette kapittel når det gjelder krav til og montering av dekk.

2.1

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.

2.2

Kjøretøy må ha hjul som er beregnet for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.

2.3

På bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det være plass for kjettinger på alle hjul mellom hjul og avskjerming, og i sikker avstand til øvrige komponenter i hjulhuset.

2.4

Hastighet

2.4.1

Motorvogn med totalvekt ikke over 3 500 kg og alle utrykningskjøretøyer skal være utstyrt med hjul beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. Det er likevel tillatt å bruke vinterdekk (dekk merket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and Snow») når disse er merket for en hastighet på 160 km/t eller mer, selv om kjøretøyet er konstruert for en høyere hastighet.

2.4.2

Motorvogn med totalvekt over 3 500 kg, med unntak av utrykningskjøretøyer, skal være utstyrt med hjul beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for, når kjøretøyet har maks hastighet mindre enn 110 km/t. På slikt kjøretøy med maks hastighet 110 km/t eller mer er det tilstrekkelig at dekkene er merket for en hastighet lik 110 km/t. For buss klasse 1 kreves ikke høyere hastighetsmerking enn 90 km/t. På slikt kjøretøy med påmontert hastighetsbegrenser i samsvar med direktiv 92/24/EØF, kreves en hastighetsmerking på 90 km/t eller mer.

2.4.3

Tilhenger og tilhengerredskap som er beregnet for å trekkes av bil, skal ha hjul beregnet for minst 100 km/t.

2.5

Hjul må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse. Kjøretøy må ikke ha hjul av slik type eller dimensjon at det har uheldig innflytelse på kjøretøyets styring, bremsing mv.

2.6

Kjøretøy må være utstyrt med felg av dimensjon, materialkvalitet og type som er godkjent av kjøretøyfabrikanten eller felg med minst tilsvarende egenskaper. Dekk skal passe til felgen.

Felg med variabel boltesirkel tillates ikke.

2.7

Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.

Krav til dekk

3.1.1

Tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg og bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde på minst 1,6 mm i hovedrillene i midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. For vinterdekk (dekk merket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and snow») med eller uten pigger skal mønsterdybde være på minst 3 mm i hovedrillene i midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets.

3.1.2

Bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg, to- og trehjulede motorvogner og tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t og med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde på minst 1,6 mm i hovedrillene i midterste 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. Det samme gjelder for traktor og tilhengerredskap med konstruktiv hastighet over 40 km//t og motorredskap med konstruktiv hastighet over 30 km/t.

3.2

Dekkene skal tilnærmet ha slikt trykk som bestemt av kjøretøy- eller dekkfabrikanten og må ikke overstige dekkfabrikantens fastsatte maksimaltrykk. Det er ikke i noe tilfelle tillatt å bruke større lufttrykk enn 900 kPa (9 bar). Lufttrykket skal måles når dekkene er kalde.

3.3

Dekk må ikke ha hull, skår, sprekker eller andre skader som når inn til eller blottlegger corden. Dekk må ikke vise tegn til brudd i stammen eller til separasjon. Dekk må ikke ha nevneverdige høyde- eller sidekast.

3.4

I dekk er det ikke tillatt å skjære noen form for nytt mønster som går dypere enn bunnen i dekkets originale mønster, med mindre dekket har innpreget merking som tilkjennegir at dette er tillatt av fabrikanten. I dekk for kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg er det ikke i noe tilfelle tillatt å skjære noen form for nytt mønster.

3.5

Ved skifte av dekk fra diagonaldekk til radialdekk skal det påses at dekkets bæreevne er tilstrekkelig og at dekket er tilpasset felgen. Det forutsettes overgang til tilsvarende dimensjon for radialdekk, med en maksimal variasjon på ± 5%, jf. STRO-normen.

3.6

Ved vurdering av hva dekk tåler, følges STRO-normen og ETRTO-normen.

Merking

4.1

For dekk produsert etter 1. januar 2010 til bil og tilhenger til bil skal dekk med felg oppfylle følgende krav:

Dekk, bortsett fra regummierte dekk, skal være godkjent og merket i henhold til direktiv 92/23/EØF eller ECE-regulativ 30, 54 eller 64.
Regummierte dekk skal være godkjent og merket i henhold til ECE-regulativ 108 eller 109.

4.2

Felg med dekk produsert før 1. januar 2010 skal være merket ved hjelp av innpregning eller lignende med fabrikantens navn eller merke og med dimensjon (type). Merkingen bør stå på utsiden av felgen og være synlig når dekket er montert.

4.3

For dekk produsert før 1. januar 2010 skal disse ved hjelp av innstøpning være tydelig og varig merket med:

Fabrikantens navn eller merke, og for regummierte dekk, vulkanisørens navn og hjemland.
«Regummiert» eller tilsvarende betegnelse dersom dekket er pålagt ny bane.
Dekkdimensjon.
PR (ply rating) – angivelse eller annen styrkebetegnelse, overensstemmende med STRO (Scandinavian Tire & Rim Organization) eller ETRTO (European Tire & Rim Technical Organization).
«Tubeless» dersom dekket kan brukes uten slange.

Dessuten skal dekk for personbiler og lette varebiler (tillatt totalvekt t.o.m. 2 200 kg) være merket med:

Dekktype
Følgende betegnelser skal brukes:
Diagonaldekk: Ingen spesiell merking
Diagonalbeltedekk: B
Radialdekk: R

Hastighet
Følgende betegnelser brukes:

«Speed»-dekk:	S
«High speed»-dekk:	H
«Very high speed»-dekk:	V

De øvrige hastighetsgrenser er:
1) For diagonaldekk

«Standard» dekk (uten hastighetsmerking) med
10 ″ felg:	120 km/t
12 ″ felg:	135 km/t
13 ″ felg og større:	150 km/t
«Speed»-dekk med 10 ″ felg:	150 km/t
12 ″ felg:	160 km/t
13 ″ dekk og større:	175 km/t
«High speed»-dekk med 10 ″ felg:	175 km/t
12 ″ felg:	185 km/t
13 ″ dekk og større:	200 km/t
«Very high speed»-dekk:	over 200 km/t

2) For radialdekk og diagonalbeltedekk:

«Standard» dekk (uten hastighetsmerking):	150 km/t
«Speed»-dekk:	180 km/t
«High speed»-dekk:	210 km/t
«Very high speed»-dekk:	over 210 km/t

3) Uansett dekktype gjelder i tillegg følgende symboler for øvre hastighetsgrense:
– L = maks. hast. 120 km/t
– M = maks. hast. 130 km/t
– N = maks. hast. 140 km/t
– P = maks. hast. 150 km/t
– Q = maks. hast. 160 km/t
– R = maks. hast. 170 km/t
– T = maks. hast. 190 km/t
– U = maks. hast. 200 km/t
– H = maks. hast. 210 km/t
– V = maks. hast. 240 km/t

Dekk godkjent etter ECE-reg.nr. 30 og ECE-reg.nr. 54 godtas når merkingen er utført som vist i fig. 1.

Fig. 1

4.4

Dekk som på grunn av fabrikasjonsfeil, av fabrikanten er funnet uegnet til bruk på motorvogner, skal ved innpregning, innbrenning e.l. på begge sider være tydelig og varig merket «Ikke for motorvogner». På slike dekk kreves ikke annen merking. Slike dekk tillates ikke brukt på motorvogner eller tilhenger/tilhengerredskap til motorvogn.

Reservehjul

Reservehjul produsert før 1. januar 2010 skal for å kunne brukes tilfredsstille de samme krav som stilles til et kjøretøys øvrige hjul. Dog kan ved tilfeldig og kortvarig bruk etter skade på hjul på sommerføre benyttes piggdekk og på vinterføre sommerdekk. Blanding av forskjellige dekktyper kan også tillates i slike tilfelle.

Bytte av dekk/felg

6.0

Bestemmelsen gjelder for dekk/felg produsert før 1. januar 2010.

6.1

Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under følgende forutsetninger:

Sporviddeendringen må ikke overskride det som er tillatt av kjøretøyfabrikanten eller godtatt av TÜV (Technische Überwachungs Verein) i Tyskland for vedkommende motorvogn. Det kan kreves dokumentert at sporvidde eller innpresning er tillatt. Dokumentasjon i form av ABE (Allgemeine Betriebserlaubnis) for felg eller utdrag (kopi) av TÜV Raderkatalog eller separat TÜV godkjenning godtas.
Plassforholdene i hjulhuset må være tilstrekkelige slik at dekk og/eller felg ikke kommer i kontakt med kjøretøydetaljer ved fullt styreutslag og/eller maksimale fjæringsbevegelser.
Rulleomkretsen på hjulene må holdes innenfor ± 5% av rulleomkretsen på de hjul som kjøretøyet normalt er utstyrt med fra kjøretøyfabrikanten.
Dekkene må være godkjent for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.
Dekkene må være beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. For vinterdekk er det tilstrekkelig at dekkene er beregnet for 160 km/t. For kjøretøy som lovlig kan benytte C- eller LT-dekk, er det tilstrekkelig at vinterdekkene er beregnet for 130 km/t.
Felg og dekk må passe sammen i henhold til STRO-normen.
Det må ikke brukes mellomlegg/plate/«spacer» som øker sporvidden med mindre kjøretøyfabrikanten har tillatt dette eller det foreligger dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a.
Dekkene må ha samme dimensjon. På kjøretøyer som originalt er utstyrt med dekk av ulike dimensjoner foran og bak skal størrelsesendringen være lik. Ved endringer utover dette må kjøretøyfabrikantens tillatelse foreligge eller det må foreligge dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a.
Dersom kjøretøyets originale felger er skiftet ut med andre stål- eller lettmetallsfelger, skal disse enten være merket med innpresning eller det skal medfølge dokumentasjon for innpresning i kjøretøyet.
Med innpresning forstås avstanden mellom felgplatens anleggsflate mot navet og felgens senterlinje. Se for øvrig fig. 2.

Fig. 2

6.2

Dersom sporvidden endres mer enn 15 mm – dvs. at felgenes innpresning endres mer enn 7,5 mm – skal kjøretøyet fremstilles for Statens vegvesen for ny godkjenning. Det må fremlegges dokumentasjon for at sporviddeendringen er tillatt. Statens vegvesen gjør anmerkning om endringen i vognkort og registerkort. Dersom sporvidden endres 15 mm eller mindre frafalles kravet om fremstilling for ny godkjenning etter § 3-4.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 14. Karosseri, lasteplan m.m.

§ 14-1Generelt om karosseri og lasteplan

1. Kjøretøy skal være slik innrettet at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.

Bil som tilfredstiller kravene i direktiv 77/649/EØF, endret ved direktiv 81/643/EØF, direktiv 88/366/EØF og direktiv 90/630/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

Jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/347/EØF, endret ved direktiv 79/1073/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 2008/2/EF, anses for å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

2. Kjøretøy må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel. Hengslede luker, karmer o.l. på sidene må ikke være slik innrettet at de ved åpning kan bli sperret i utstående stilling.

Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/483/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF eller direktiv 87/354/EØF, og som senest endret ved direktiv 2007/15/EF, eller som tilfredsstiller kravene i ECE regulativ nr. 26, som senest endret ved serie 03, tillegg 1, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Det samme gjelder bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/114/EØF.

Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.

Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/60/EØF, endret ved direktiv 78/632/EØF eller direktiv 2000/4/EF, eller i ECE-reg.nr. 21, serie 01, tillegg 1, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i tredje ledd.

3. På kjøretøy som har eksosoppvarmet lasteplan eller lastekasse skal det inne i førerhuset, på lett synlig sted, plasseres et metallskilt med følgende påskrift:

Oppvarmet lasteplan. Må ikke brukes til transport av sprengstoff eller andre brannfarlige varer.

Endret ved forskrifter 26 jan 2009 nr. 100, 13 mars 2009 nr. 301.

Kap. 15. Beskyttelsesvegg i godsrom

Opphevet.

Kap. 16. Bilbelter/sikkerhetsbelter/merking

§ 16-1Generelt om bilbelter

1. Det finnes følgende typer rullebelter:

Type 1. Rulle uten låsing. Rulle der beltet ved liten kraft rulles ut i sin hele lengde, og som ikke gir mulighet for justering av uttrukket beltelengde.

Type 2. Rulle som brukeren må låse opp manuelt for å kunne trekke ut ønsket beltelengde, og som låses automatisk når innretningen ikke lenger betjenes.

Type 3. Rulle med automatisk låsing. Rulle med mulighet for å trekke beltet ut til ønsket lengde, og som automatisk tilpasser beltet til brukeren når beltelåsen lukkes. Beltet kan bare trekkes lenger ut ved positivt inngrep fra brukeren.

Type 4. Rulle med nødlåsing. Rulle som under normale kjøreforhold ikke hindrer brukerens bevegelsesfrihet. Rullen har en justeringsinnretning som automatisk tilpasser beltelengden til brukeren, og en låsemekanisme som aktiveres ved reduksjon av bilens hastighet, ved uttrekk av beltet fra rullen eller på annen automatisk måte (enkel låsemekanisme), eller ved en kombinasjon av disse faktorene (dobbel låsemekanisme).

Type 4N. Rulle med nødlåsing, men med høyere aktiveringsterskel enn type 4. Skal ikke brukes i M1-biler.

2. Godkjenningsmerkingen på beltet skal inneholde følgende:

Beltets godkjenningsnummer (under sirkelen eller rektanglet) og
E pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i en sirkel. Godkjent etter ECE-reg.nr. 16
Eller:
e pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i et rektangel. Godkjent etter et EU-direktiv.

3. Tilleggssymboler, plassert over sirkelen etter rektanglet:

A. Trepunktsbelte.
B. Hoftebelte.
C. Firepunktsbelte.
D. Diagonalbelte.
S. Spesialbelte.
e. Belte med energiabsorberende innretning.
r. Rullebelte. Bokstaven etterfølges av tall som angir rullens type.
m. Rullebelte med nødlåsing med dobbel låsemekanisme.
Z. Belte som er en del av et sikringsutstyr.

Kap. 17. Inn- og utgang, nødutgang

§ 17-1Dører på biler og deres tilhengere

1. Kravnivå: Direktiv 70/387/EØF som endret senest ved direktiv 2001/31/EF.

2. Virkeområde: M₁ og N.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 11-02, tillegg 1.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

Kategori	Typegodkj. av ny type kjt.	Registrering
M₁ , N og O	15. juni 2002	–

Endret ved forskrift 27 sep 2011 nr. 955.

Kap. 18. Sitteinnretninger, persontall

§ 18-1Generelt om sitteinnretninger og persontall

1. Sitteinnretninger skal være solide, godt festet og stå støtt. De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødig fare for fører eller passasjer ved oppbremsning, sammenstøt o.l. Hengslede og leddete sitteinnretninger og rygglener til slike skal kunne festes sikkert i den stilling de skal stå under bruk.

2. Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling. Sitteinnretning for passasjerer må være formet slik at passasjerene og sitteinnretningene ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

3. Bil som tilfredsstiller direktiv 74/408/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 81/577/EØF, direktiv 96/37/EF eller direktiv 2005/39/EF, og direktiv 74/60/EØF, som endret ved direktiv 78/632/EØF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

4. Antall sitteplasser bestemmes av fabrikanten ut fra den plass som finnes og største aksellaster og totalvekt, med følgende unntak, jf. også § 6-3 nr. 6:

Tohjuls moped tillates ikke registrert for passasjerer.
For beltebil gjelder ikke begrensningen i forhold til største aksellaster.
Tilhenger/tilhengerredskap tillates ikke registrert for transport av personer.
I bårerom i ambulansebil tillates ikke sitteinnretning foran båre som registrert sitteplass. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettet sitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Med området foran båre menes hele høyden av området i bårens forlengelse framover.

Ved bestemmelse av antall sitteplasser skal det tas hensyn til dimensjonskrav m.m. som fremkommer i dette kapittel. Dette innebærer blant annet at fabrikanten ikke kan fastsette et antall sitteplasser som medfører klassifisering som buss, med mindre dimensjonskravene til seter for buss er oppfylt. Det innebærer også at det skal være tilstrekkelig nyttelast (75 kg for hver sitteplass) og at hver sitteplass er utstyrt med bilbelter i henhold til kap. 16.

5. Fastmonterte sitteinnretninger er ikke tillatt i godsrom og på lasteplan for kjøretøy i kategori N. Dette gjelder ikke militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

6. Når sittearrangement i bil etter 15. mars 2004 modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.

Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 18 aug 2006 nr. 984.

Kap. 19. Betjeningsinnretninger m.m.

§ 19-1Generelt om betjeningsinnretninger

1. Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring må være slik innrettet og plassert at føreren kan betjene dem på en lett og sikker måte, også når det brukes bilbelte. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

2. Betjeningsinnretninger på biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/316/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 93/91/EØF eller direktiv 94/53/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.

Det samme gjelder for betjeningsinnretninger på to- og trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/29/EØF eventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF, eller direktiv 2009/80/EF, og på jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 86/415/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF og direktiv 2010/22/EU.

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som vurderes etter direktiv 93/29/EØF eventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF, som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003. For kjøretøy som vurderes etter direktiv 2009/80/EF gjelder bestemmelsene for typegodkjenning av kjøretøy som finner sted etter 1. januar 2010.

4. For typegodkjenning av biler gjelder bestemmelsene i denne paragraf til 6. september 2002.

Endret ved forskrifter 15 sep 2010 nr. 1273, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012).

Kap. 20. Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg

Overskriften endret ved forskrift 30 okt 2007 nr. 1201.

§ 20-1Oppvarming og ventilasjon i bil og deres tilhengere (direktiv 2001/56/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/78/EF og senest endret ved direktiv 2006/119/EF)

1. Fører- og eventuelt passasjerrom skal være utstyrt med oppvarmingsanlegg i henhold til direktiv 2001/56/EF.

For LPG-fyrt varmeanlegg gjelder kravene i direktiv 2001/56/EF som endret ved direktiv 2004/78/EF, som senest endret ved direktiv 2006/119/EF.

2. Virkeområde: Alle kjøretøy i gruppe M, N og O som er utstyrt med oppvarmingsanlegg.

3. Alternativ standard: ECE-reg. nr. 122.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden direktiv 2001/56/EF:

9. mai 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
9. mai 2005 for salg og at komponenter tas i bruk som separate tekniske enheter, registrering av nye kjøretøy, unntatt kjøretøy som har varmeapparat som utnytter spillvarme og som bruker vann som varmemedium.

6. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (direktiv 2001/56/EF som endret ved 2004/78/EF):

1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
1. januar 2007 for salg og at komponenter tas i bruk som separate, tekniske enheter og for registrering av nye kjøretøy.

7. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (2001/56/EF som endret ved 2006/119/EF):

1. april 2008 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

Endret ved forskrifter 7 mars 2005 nr. 222, 30 okt 2007 nr. 1201, 27 feb 2008 nr. 212.

Kap. 21. Styring

§ 21-1Generelt om styring

Definisjoner.

1.1Styreinnretning:

Den komplette innretning som gjør det mulig å styre motorvognen, herunder ratt, styre, rattaksel, rattakselhylse, rattnav, styregir, styrestag og parallellstag.

1.2Ratt:

Den del av styreinnretningen som betjenes av føreren.

1.3Styre:

Den del av styreinnretningen – bortsett fra ratt som betjenes av føreren.

1.4Rattaksel:

Den eller de deler av styreinnretningen som overfører det vridende moment fra rattet til styregiret.

1.5Rattakselhylse:

Den hylse, hus e.l. som helt eller delvis omslutter rattakselen.

1.6Rattnav:

Den del av rattet som er festet til rattakselen og omslutter denne.

1.7Styregir:

Fellesbetegnelse for snekke, tannstang eller tilsvarende innretning som overfører rattakselens roterende bevegelser til stagenes lineære bevegelse.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger eller tilhengerredskap.

Motorvogn skal være konstruert slik at den kan styres på en lett og sikker måte.

Den betjeningskraft som er nødvendig for å føre motorvognen fra en rettlinjet bevegelsesretning over til en sirkelformet bevegelsesretning hvor sirkelen har en radius på 12 m skal ikke under noen del av manøvren overstige 25 kp. Er motorvognen utstyrt med hjelpekraftstyring, skal kraften ikke overstige 60 kp når hjelpekraften er utkoplet.

Ved måling av betjeningskraften skal motorvognen styres fra en rettlinjet bevegelse med 10 km/t inn i en spiral. I det øyeblikk når rattstillingen tilsvarer en vendesirkel med 12 m radius, skal betjeningskraften måles på rattet. Tiden fra begynnelsen av betjeningen av rattet til det øyeblikket målestillingen nås skal i normaltilfelle ikke overskride 4 sekunder, med eventuell hjelpekraft frakoplet ikke mer enn 6 sekunder. Prøven foretas med styreutslag både til venstre og høyre. Ved prøven skal motorvognen ha største tillatte totalvekt, den av fabrikanten angitte fordeling av totalvekten på akslene og det foreskrevne lufttrykk i dekkene.

Ratt eller styre skal være slik plassert og ha slik stilling at føreren gis en gunstig og sikker kjørestilling.

De deler og komponenter av styringen som befinner seg ved førerplassen skal være slik utformet, utstyrt og plassert at førerens klær, smykker mv. ikke kan hake seg fast ved vanlige manøvreringsbevegelser.

Kjøretøy som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 92/62/EØF, direktiv 1999/7/EF eller ECE-reg.nr. 79.00, tillegg 2, rettelse 1 eller ECE-reg.nr. 79.01, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 3 og 4.

Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller kravene i direktiv 75/321/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/411/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/39/EF, eller direktiv 2009/66/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 3 og 4.

Endret ved forskrift 18 juni 2010 nr. 928.

Kap. 22. Drivstoffanlegg

§ 22-1Generelt om drivstoffanlegg

1. Motorvogns drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være solid og fritt for lekkasje. Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt mulig unngås.

Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktige mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbare.

Motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF, direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første og annet ledd.

2. Drivstofftank av plast tillates, så sant den for følgende kategorier motorvogner tilfredsstiller følgende krav:

For bil: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF, direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF.
For beltemotorsykkel: Som nevnt under a) eller SAE Recommended Practice J 288, October 1972.
For traktor og motorredskap: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/63/EF.
For to- og trehjulede motorvogner: Som kravene under bokstav a) eller direktiv 97/24/EF kapittel 6.

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

4. Bestemmelsene i nr. 2 litra a gjelder for biler som er typegodkjent i Norge før 3. mai 2002 eller som registreres før 3. mai 2003.

5. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder traktor som er godkjent før 1. juli 2005.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 18 juni 2010 nr. 928.

Kap. 23. Motor og drivverk

§ 23-1Motor og drivverk på bil

1. Bil med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg I, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

2. Bil skal ha en effekt på minst 5,89 kW pr. tonn av største totalvekt. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269//EØF, som endret ved direktiv 88/195/EØF og direktiv 89/491/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.

3. Ved godkjenning av bil som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og/eller slagvolum, skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning kan underlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, endret ved direktiv 88/195/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.

For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, som endret senest ved direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg. 85, tillegg 2. I henhold til direktiv 1999/99/EF skal gassbiler med bensintank på over 15 liter effektmåles med begge drivstoffer. Det skal fremlegge underlag som viser begge effektmålingene. Den høyeste skal legges til grunn.

Dersom effekten etter disse standarder ikke er kjent, kan motoreffekten etter andre standarder brukes. Disse vil gi omtrent samme eller høyere effekttall enn ovennevnte standarder. Hjuleffekten tillates ikke brukt.

4. Nr. 3 første og tredje ledd trer i kraft 1. januar 1998.

Nr. 2 andre ledd og nr. 3 andre ledd trer i kraft for typegodkjenning 1. november 2000.

Kap. 24. Støy

§ 24-1Generelt om støy

1. Motorvogn skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvikler unødig eller generende støy.

2. Lyddempere skal ikke kunne settes ut av funksjon under kjøring.

3. Det skal ikke foretas endringer på lyddempere, motor eller annet som fører til høyere støynivå enn det som var tillatt for motorvognen ved første gangs registrering i Norge. Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves fremlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.

Støykapsling skal ikke endres eller fjernes.

Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves framlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.

4. Motorvognens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden etter ECE.Reg. No. 51 skal normalt være verdier oppgitt av motorvognfabrikanten. I de tilfeller der slike data ikke er tilgjengelige, kan i stedet godtas oppgitt verdier målt av kompetent laboratorium.

Ved måling etter standstøymålemetoden skal motorvogn i bruk ikke ha høyere støynivå enn 5 dB (A) over det nivå som er oppgitt av fabrikanten for ny motorvogn, respektive 2 dB (A) over det nivå som er målt av laboratorium på det aktuelle eksemplar. Verdien i vognkortet er det som er oppgitt av fabrikanten (merket F), respektive målt av laboratorium (merket L).

§ 24-2

Kap. 25. Avgass

§ 25-1Avgasser – generelle krav til motorvogn

1. Motorvogn skal være innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.

Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre avgass fra motor og eventuelt varmeapparat ut i friluft på en hensiktsmessig måte.

§ 25-2Avgasser – generelle krav til bil

1. Bil skal holdes i en slik forfatning at utslippet av forurensende avgasser ikke blir nevneverdig endret. Dyser, justering mv. skal til enhver tid være som foreskrevet av fabrikanten, og eventuelle forseglinger tillates bare brutt når det skjer i overensstemmelse med fabrikantens retningslinjer.

2. Det er forbudt å montere utstyr som øker utslippet av forurensede avgasser med mindre det fremlegges dokumentasjon for at bilen tilfredsstiller de krav som ble lagt til grunn da den ble registrert første gang i Norge og utstyret er godkjent av Statens vegvesen.

Ettermontering av avgassetterbehandlingsutstyr (f.eks. 3-veis katalysator og partikkelfilter) er bare tillatt dersom det foreligger dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at utstyret er utprøvd og tilpasset vedkommende biltype. Av dokumentasjonen skal det fremgå hvilken avgasstandard (EU-direktiv, ECE-regulativ osv.) biltypen er prøvet etter og tilfredsstiller.

3. Nr. 2 annet ledd trer i kraft 1. november 2000 for ettermontering og ibruktagelse, uansett når bilen er registrert.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 26. Bremser

§ 26-1Bremseanlegg på bil og tilhenger (direktiv 98/12/EF og direktiv 2002/78/EF)

1. Kravnivå: Direktiv 71/320/EØF (om bremser for biler og deres tilhengere) som senest endret ved direktiv 98/12/EF eller direktiv 2002/78/EF.

Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.

Alternative standarder: ECE-reg.nr. 13.08 for kjøretøy og ECE-reg.nr. 90.01 for reservedeler.

4.Godkjenning:

4.1

Det skal fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF eller direktiv 2002/78/EF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

4.2

Ved godkjenning av bremseanlegg skal det foreligge følgende underlag:

4.2.1

For kjøretøy med trykkluftmekanisk bremseanlegg.

Bremseberegning med angivelse av akselfabrikant og/eller type, hjuldimensjon, bremsesylinder/-membranstørrelse, hevarmslengde samt bremsebelggets fabrikat, typebetegnelse og merking. Kjøretøyets fabrikat og typebetegnelse skal fremgå.

4.2.2

Prinsippskisse av bremseanlegg med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av deres virkemåte, detaljtegning av komponenter og beregningsgrunnlag mv. dersom godkjenningsmyndigheten finner det nødvendig.

4.2.3

Påløpsbremseanlegg skal være godkjent av Vegdirektoratet.

Ikrafttreden:

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. oktober 1999	31. mars 2001

6.Reservedelsbremsebelegg

Med virkning fra 1. oktober 1999 er det ikke tillatt å ta i bruk reservedelsbremsebelegg som inneholder asbest.

For kjøretøy i gruppene M₁ med totalvekt inntil 3.500 kg, M2 med totalvekt inntil 3500 kg, N₁ , O₁ og O₂ og som er EØF-typegodkjent i henhold til direktiv 71/320/EØF, som endret ved direktiv 98/12/EF, eventuelt som senest endret ved direktiv 2002/78/EF, jf. ikrafttreden i punkt 7, skal reservedelsbremsebelegg som selges eller tas i bruk være typegodkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Ikrafttreden

Kategori, tillatt totalvekt	Direktiv	Salg og ibruktagelse
Reservedelsbremsebelegg for M₁ ≤ 3500 kg, M₂ ≤ 3500 kg N₁ , O₁ og O₂	98/12/EF	31. mars 2001
Reservedelsbremsebelegg for M₁ ≤ 3500 kg, M₂ ≤3500 kg N₁ , O₁ og O₂	2002/78/EF	1. august 2003

For biler som er typegodkjent før ikrafttredelsen av direktiv 71/320/EØF som endret ved direktiv 98/12/EF, skal det tillates salg og ibruktagning av reservedelsbremsebelegg som ikke er i strid med bestemmelsene i direktiv 71/320/EØF, som endret ved direktiv 98/12/EF, som var gjeldende på tidspunktet for første ibruktagning av kjøretøyene. Bremsebeleggene må under ingen omstendighet inneholde asbest.

Kap. 27. Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy

§ 27-1Generelt om elektrisk utstyr og elektromagnetisk støy

1. Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strømstyrke det skal føre. Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning. Sikringer skal være riktig dimensjonert.

2. Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektromagnetisk støy.

3. For motorvogner som har motor med elektrisk tenning, gjelder at det elektriske anlegget skal være utført og vedlikeholdt slik at den elektromagnetiske energien fra anlegget ved normal bruk ikke forstyrrer radio- og fjernsynsmottaking eller mottaking av annen radiotjeneste.

4. For alle kjøretøy i gruppe M, N og O gjelder at de ikke skal ha unødig og forstyrrende emisjon av elektromagnetisk støy og at de selv skal ha en rimelig grad av immunitet overfor elektromagnetisk støy.

5. Nr. 4 trer i kraft 1. oktober 2002.

§ 27-2Elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøy i gruppe M, N, og O (direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF)

1. Kravnivå: Direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N, og O. Kravene omfatter ikke ettermontert utstyr som ikke har en sikkerhetsmessig funksjon. Slikt utstyr skal ha en samsvarserklæring i henhold til prosedyren i direktiv 89/336/EØF om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektromagnetisk kompatibilitet og direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr.

3. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 10.01.

4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være merket og godkjent etter ovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse.

Kategori	For godkj. av ny type kjt.	For nye registreringer
Kjt. i gruppe M, N og O	1. juli 2006	1. januar 2009

Tilføyd ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226, endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 8 des 2006 nr. 1505, 17 april 2007 nr. 419.

Kap. 28. Lys, lyssignal, refleks

§ 28-1Krav til lysutstyr på bil og tilhenger til bil

Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som angitt i tabellen nedenfor.

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Ikrafttreden ved typegodkjenning av ny type bil	Ikrafttreden nye registreringer
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 91/663/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 2007/35/EF	10. juli 2011	10. juli 2011
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 2008/89/EF	7. februar 2011 (gruppene M1 og N1)
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 2008/89/EF	7. august 2012 (øvrige grupper)
Direktiv 76/757/EØF	Direktiv 97/29/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/758/EØF	Direktiv 97/30/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/759/EØF	Direktiv 89/277/EØF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/759/EØF	Direktiv 1999/15/EF	1. april 2001
Direktiv 76/760/EØF	Direktiv 97/31/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/761/EØF	Direktiv 89/517/EØF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/761/EØF	Direktiv 1999/17/EF	1. april 2001
Direktiv 76/762/EØF	Direktiv 87/354/EØF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/762/EØF	Direktiv 1999/18/EF	1. april 2001
Direktiv 77/538/EØF	Direktiv 1999/14/EF	1. april 2001
Direktiv 77/539/EØF	Direktiv 97/32/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 77/540/EØF	Direktiv 1999/16/EF	1. april 2001

Uansett ikrafttreden av nye lyktedirektiver er det tillatt å selge og å ta i bruk reservedelslykter som er godkjent i henhold til de respektive lyktedirektiver som gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert første gang.

Alle lys, lyssignaler og refleks på biler og deres tilhengere, med unntak av det som er angitt i nr. 3 og 4, skal være godkjent og montert slik at de tilfredsstiller kravene i direktivene angitt i tabellen.

Lykt for:	Merking: (kode på lykt)	Direktiv: (grunndirektiv)	Som senest endret ved: (gjeldende kravnivå)
Lysmontering		Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 97/28/EF og direktiv 2007/35/EF og direktiv 2008/89/EF
Fjernlys	R	direktiv 76/761/EØF	direktiv 89/517/EØF og direktiv 1999/17/EF
Nærlys	C	direktiv 76/761/EØF	direktiv 89/517/EØF og direktiv 1999/17/EF
Kurve/tåkelys foran	B	direktiv 76/762/EØF	direktiv 87/354/EØF og direktiv 1999/18/EF
Ryggelys	AR	direktiv 77/539/EØF	direktiv 97/32/EF
Retningslys	1, 2 eller 5	direktiv 76/759/EØF	direktiv 89/277/EØF og direktiv 1999/15/EF
Nødsignallys	1, 2 eller 5	direktiv 76/759/EØF	direktiv 89/277/EF og direktiv 1999/15/EF
Stopplys	S1 eller S2	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF
Stopplys midtmontert	S3	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF
Lys for kjennemerke bak		direktiv 76/760/EØF	direktiv 97/31/EF
Markeringslys foran (Parklys)	A	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF
Markeringslys bak (Baklys)	R	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF
Tåkelys bak	F	direktiv 77/538/EØF	direktiv 89/518/EØF og direktiv 1999/14/EF
Parkeringslys (for tettbygd strøk)		direktiv 77/540/EØF	direktiv 1999/16/EF
Toppmarkeringslys	A	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF
Sidemarkeringslys	SM	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF
Refleksanordninger	I	direktiv 76/757/EØF	direktiv 97/29/EF
Kjørelys	RL	direktiv 76/758/EØF	direktiv 97/30/EF

Tabellen viser typegodkjenningskravene for de forskjellige lykte- og reflekstyper. Når det gjelder antallet lykter og for hvilke kjøretøygrupper de skal eller kan anvendes, henvises det til lysmonteringsdirektivet (direktiv 76/756/EØF som senest endret ved direktiv 2008/89/EF).

3.Alternative standarder til direktivene i tabellen i nr. 2

ECE-regulativer

Lykt for:	Merking: (kode på lykt)	ECE-Regulativ:	Serie:	Tillegg:	Rettelse:
Lysmontering		48	01	1 og 2	1 t.o.m. 4 til 01
Fjernlys	R	1	01	1 t.o.m. 6	1 til 01, 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 4
		5	02	1 t.o.m. 3	1 til rev. 3
		8	04	1 t.o.m. 7	1 til tillegg 4 og 1 til rev. 3
		20	02	1 t.o.m. 5	1 til tillegg 3 og 1 til rev. 2
		31	02	1 t.o.m. 3	1 til rev. 1
		37	03	1 t.o.m. 14	1 til tillegg 9
		98	00
		99	00
Nærlys	C	1	01	1 t.o.m. 6	1 til 01, 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 4
		5	02	1 t.o.m. 3	1 til rev. 3
		8	04	1 t.o.m. 7	1 til tillegg 4 og 1 til rev. 3
		20	02	1 t.o.m. 5	1 til tillegg 3 og 1 til rev. 2
		31	02	1 t.o.m. 3	1 til rev. 1
		37	03	1 t.o.m. 14	1 til tillegg 9
		98	00
		99	00
Tåkelys foran	B	19	02	1 t.o.m. 6	1 til rev. 3
Ryggelys	AR	23	00	1 t.o.m. 5	1 til tillegg 4
Retningslys	1, 2 eller 5	6	01	1 t.o.m. 7	1 og 2 til 01
Nødsignallys	1, 2 eller 5	6	01	1 t.o.m. 7	1 og 2 til 01
Stopplys	S1 eller S2	7	02	1 t.o.m. 4	1 til tillegg 2
Stopplys midtmontert	S3	7	02	1 t.o.m. 4	1 til tillegg 2
Lys for kjennemerke bak		4	00	1 t.o.m. 6
Markeringslys foran (Parklys)	A	7	02	1 t.o.m. 4	1 til tillegg 2
Markeringslys bak (Baklys)	R	7	02	1 t.o.m. 4	1 til tillegg 2
Tåkelys bak	F	38	00	1 t.o.m. 5	1 til tillegg 3
Parkeringslys (for tettbygd strøk)		77	00	1 t.o.m. 4	1 til 00
Toppmarkeringslys	A	7	02	1, 2, 3 og 4	1 til tillegg 2
Sidemarkeringslys	SM	91	00	1 og 2
Refleksanordning	I	3	02	1, 2 og 3
Kjørelys	RL	87	00	1	1 til 00

Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Society of Automotive Engineers (SAE) Standards

Lykt for:	Merking:	Standard nummer:
Fjernlys	DOT	FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108
Nærlys	DOT	FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108
Markeringslys bak (baklys)	DOT eller SAE-T	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J585 eller SAE J2040
Retningslys bak	DOT, SAE-I eller SAE-AI	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J588 eller SAE J2261
Stopplys	DOT eller SAE-S	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J586, SAE J1432, SAE J1957 eller SAE J2261

Utover kravene i direktivene og alternative standarder (avvikene gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning) tillates i tillegg følgende annet lys- og refleksutstyr:

4.1

For kjørelys gjelder bestemmelsene i § 28-4 nr. 11.

4.2

For blått blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 2.

4.3

For gult blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 3.

4.4

For taklykt for drosje gjelder bestemmelsene i § 28-4 nr. 12

4.5

For reklameskilter gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 7

4.6

For arbeidslys gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 8

4.7

For instrumentlys m.m. gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 11

4.8

For refleksbjelke bak som indikerer kjøretøyets/vogntogets størrelse gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 15 og § 28-20 nr. 1.

4.9

Ekstra fjernlys for bil

Antall: Fritt antall lykter for ekstra fjernlys.
Lysstyrke: Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke.
Plassering: Lykter for ekstra fjernlys må plasseres symmetrisk i forhold til bilens langsgående senterlinje. Det er ikke krav om parvis montering.

4.10

Toppmarkeringslys

Foran på bil med bredde på 1.80 m eller mer tillates utover kravene i § 28-1 nr. 2 og 3 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys (dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg. Lysene skal plasseres som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
På bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifikasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.
Plassering
I bredden: Symmetrisk om kjøretøyets midtplan i lengderetningen. Lyktene skal være plassert slik at avstanden mellom dem er minimum 150 mm og maksimum 300 mm.
I høyden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. For øvrig skal horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på lyktens lysflate ikke være lavere enn horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på frontrutens gjennomsiktige sone.
I lengden: De fremre lyktene skal plasseres enten på førerhus eller på påbygg og de bakre lyktene skal plasseres bak på kjøretøyet.

4.11

For sidemarkeringslys gjelder bestemmelsene i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. Men på bil med bredde på 1,80 m eller mer, tillates i tillegg på hver av bilens sider 2 stk. lykter av type kombinerte toppmarkeringslykter som lyser hvitt forover og rødt bakover. Monteringskrav i høyden som for sidemarkeringslys og i lengden ikke mer enn 1000 mm fra lastbærerens (eller gods-/passasjerrommets) respektive fremre og bakerste kant/begrensning. Avstanden for lyktene som er montert på fremre begrensning, kan eventuelt økes slik at lyktene kan sees fra førerplassen gjennom bilens utvendige speil. Avstanden til andre lykter skal være min. 200 mm. Videre kan avstanden fra bilens ytre sideplan og ut til lyktens lysende flate være maks. 50 mm dersom den er montert på en gummiarm eller lignende som gir etter for en kraft på 2 kp med angrepspunkt i lyktens senter med kraftretning som følger horisontalplanet i bilens lengderetning.

På tilhenger kan det monteres lykter som nevnt i leddet ovenfor på begge sider foran og bak, med samme monteringskrav som for bil.

4.12

For markeringslys bak (baklys) for bil og tilhenger, gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: Inntil 10 ekstra (dvs. 12 totalt) fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.
Plassering
I bredden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
For lykter som monteres nede skal høyden over bakken være: Ikke mindre enn 350 mm, ikke mer enn 1.500 mm, eller ikke mer enn 2.100 mm er dersom karosseriets form gjør det umulig å overholde grensen på 1500 mm (som angitt i direktivet). For lykter som monteres oppe, skal avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant ikke være mer enn 400 mm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
I lengden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
Alternative standarder:
Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.13

For tåkelys bak gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg: Bil og tilhenger kan være utstyrt med tåkelys bak.

4.14

For retningslys bak for bil og tilhenger gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: To ekstra oppe.
Plassering.
I bredden: Som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
Alternative standarder:
Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.15

For lykter for stopplys for bil og tilhenger gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: To ekstra montert oppe.
Plassering.
I bredden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.16

For reflekterende merking på ambulansebil gjelder bestemmelsene i § 8-7 nr. 6.2 og 6.3.

Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 31 okt 2008 nr. 1184, 2 nov 2009 nr. 1331, 8 aug 2011 nr. 813, 27 sep 2011 nr. 955, 27 sep 2011 nr. 969, 27 sep 2018 nr. 1478 (i kraft 1 okt 2018).

Kap. 29. Lydsignal

§ 29-1Generelt om lydsignal

1. Definisjoner

1.1.

Lydtrykknivå: Logaritmisk forholdstall angitt i decibel (dB) mellom det aktuelle lydtrykk og et referansetrykk på 20 mikropascal (μPa).

For lydmåling i dette kapittel benyttes måleenheten dB (A), hvilket innebærer at måleresultatene også påvirkes av frekvensen.

1.2

Signalhorn med jevn tonehøyde: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal med konstant tone, frekvens og lydtrykksnivå.

1.3

Signalhorn med vekslende tonehøyde: To eller flere signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som automatisk veksler mellom to adskilte, jevne tonehøyder (grunntoner).

1.4.

Sirene: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som varierer kontinuerlig mellom to frekvenser (ytterfrekvenser) og innenfor et periodeområde målt pr. minutt.

2. Motorvogn, unntatt beltemotorsykkel, skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende. Motorvogn kan ha to forskjellige lydsignaler. Det må ikke kunne veksles automatisk mellom disse.

Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan i tillegg ha signalhorn med stor lydstyrke. Tonehøyden skal ikke være jevn.

Signalhorn med vekslende tonehøyde tillates ikke.

3. Måling av lydtrykk på signalhornet skal gjøres på basis av kurve A etter IEC-standarden (International Electrotechnical Commission) med lydtrykkmåler som spesifisert i IEC publikasjon nr. 179 1965 «Precision sound level meters».

Målingen skal foretas i frie og mest mulig stille omgivelser eller i ekkofritt rom. Utendørs måling skal foretas på horisontal veg med fast dekke. Det skal ikke være lydreflekterende eller akustisk forstyrrende gjenstander som bygninger, trær, hekker, løs snø, høyt gress e.l. nærmere enn 20 m fra lydtrykkmåleren. Under målingen må personer ikke oppholde seg mellom mikrofon og signalhornet eller i umiddelbar nærhet av mikrofonen.

Måling skal ikke foretas under nedbør eller i tett tåke. Støynivået fra andre støykilder, iberegnet vindstøy, skal ligge minst 10 dB (A) under de målte verdier.

4. Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1-6.2.6 i ECE-reg.nr. 28 eller i vedlegg I nr. 1 i direktiv 70/388/EØF, eventuelt som endret i direktiv 87/354/EØF.

5. Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m. Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 m over bakken. Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje. Motorvognens motor skal være stoppet under prøven.

6. Trykkluftdrevet signalhorn kan være tilkoplet egen energikilde eller være koplet til motorvognens trykkluftanlegg.

Trykkluftdrevet signalhorn på motorvogn med trykkluftbremseanlegg må bare tilføres energi på en slik måte at bruken av signalhornet eller feil i dette ikke kan medføre at det trykk som står til rådighet for bremsing i noen krets underskrider 65% av bremseanleggets beregningstrykk. Mellom trykkluftbeholder og signalhorn må det være installert en reduksjonsventil som sikrer det driftstrykk signalhornet er bygget for.

Vakuumdrevet signalhorn skal være tilkoplet egen energikilde.

7. Lydtrykket for signalhorn med jevn tonehøyde skal være høyst 118 dB (A) etter målemetoden i nr. 4 og 106 dB (A) etter målemetoden i nr. 5, men ikke lavere enn:

	Målemetode i nr. 4	Målemetode i nr. 5
Bil:	105 dB (A)	93 dB (A)
To- og trehjulet motorvogn:	101 dB (A)	89 dB (A)
Beltebil/beltemotorsykkel:	101 dB (A)	89 dB (A)
Traktor/motorredskap:	101 dB (A)	89 dB (A)

Signalhorn målt under målebetingelser som angitt i nr. 3 og etter målemetode som angitt i nr. 4 skal i frekvensområdet mellom 1.800 Hz og 3.550 Hz gi et lydtrykk som er høyere enn det samlede lydtrykket for de frekvenser som ligger over 3.550 Hz. Lydtrykket skal i nevnte frekvensområde minst ha de verdier som nevnt i forrige ledd.

Lydsignal kan være sammensatt av lyd fra flere signalhorn. I så fall skal de gi en sammensatt lyd som tilfredsstiller kravene til lydtrykksnivå og frekvensområde.

8. I sirene skal lydtrykket for hver av grunntonene være 113-121 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 4 og 101-109 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 5.

Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1.200 Hz.

Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.

I tillegg til sirene som beskrevet i de foregående ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon («yelp»):

Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i nr. 4 eller nr. 5, må være lavere enn 121 dB (A), respektive 109 dB (A).
Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1.600 Hz.
Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250.
Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder. Sirenen («yelp») skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert.
Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.

9. Ved første gangs godkjenning og ved godkjenning av ettermontert signalhorn skal det fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller produsenten eller fra kompetent uavhengig laboratorium om at signalhornet er målt etter de foreskrevne målemetoder og målebetingelser og at lydtrykket og frekvensene tilfredsstiller kravene.

Slik bevitnelse kreves ikke for signalhorn med jevn tonehøyde dersom signalhornet eller motorvognen er E-merket i samsvar med ECE-reg.nr. 28 eller er e-merket i samsvar med direktiv 70/388/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.

For to- og trehjulede motorvogner godtas at signalhorn tilfredsstiller kravene i direktiv 93/30/EØF, og er e-merket i henhold til dette.

For jordbruks- eller skogbrukstraktor gjelder at bevitnelse ikke kreves dersom traktoren eller signalhornet er e-merket i henhold til direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/63/EF.

10. Når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, får bestemmelsene i nr. 3, 4, 5, 6 og 7 i denne paragraf bare anvendelse for motorvogner typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Eksempel på merking av lydsignalinnretningen:

Fig. 1

1471	Dette merket på lydsignalinnretningen viser at den er prøvd etter gjeldende ECE-regulativ.
	Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.

Fig. 2

1471	Dette merket på lydsignalinnretninger viser at den er prøvd etter direktiv 70/388/EØF.
	Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.

Fig. 3

28	Eksempel på merking av kjøretøyet:
	Dette merket på et kjøretøy viser at kjøretøyets lydsignalinnretning er prøvd etter ECE-reg.nr. 28.
	Tallet 4 viser hvilket land prøven er foretatt i, her Nederland.

11. Bestemmelsene i denne paragraf får bare anvendelse på traktor godkjent før 1. juli 2005.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 18 juni 2010 nr. 928, 20 juni 2014 nr. 841 (i kraft 1 juli 2014), 9 april 2018 nr. 544 (i kraft 10 april 2018).

Kap. 30. Speil

§ 30-1Generelt om speil

1. Speil skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.

2. Speil skal være utført uten skarpe kanter, spisser mv. og for øvrig slik at unødig fare ved berøring eller sammenstøt unngås.

Speil skal dessuten være slik utført at gjenstående deler ikke er til unødig fare ved brudd på steder hvor slikt kan påregnes skje ved slag mot speilet.

Innvendig speil som er slik plassert at førerens eller passasjerers hode kan støte mot det under kollisjon e.l. skal være slik konstruert at foten brekker, løsner eller gir etter uten å etterlate skarpe kanter, spisser e.l. når speilet bakfra (mot speilflaten) eller fra sidene, i ethvert plan innenfor en vinkel av 45° over og under horisontalplanet gjennom speilets senter, utsettes for en kraft som er 40 kp eller mer.

Utvendig speil som rager utenfor kjøretøyets ytre begrensningslinje skal være slik konstruert at det gir etter og blir ført innenfor nevnte begrensningslinje når det utsettes for en kraft forfra eller bakfra, parallelt med kjøretøyets, lengdeakse, som er 25 kp eller mer.

Utvendig speil som er anbragt foran et vertikalplan midt mellom støtfangerens og frontrutens forreste punkt, vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse, skal være slik konstruert at det gir etter når det utsetttes for en kraft forfra, parallelt med kjøretøyets lengdeakse, som er 25 kp eller mer. Dette gjelder ikke for speil hvor huset er plassert helt ned til karosseriet i myk overgang fra dette uten fremspring e.l. og hvor speilets høyde ikke er større enn bredden.

Speil skal være stillbart. Det skal være slik utført at innstillingen ikke forandres på grunn av rystelser som normalt vil kunne oppstå i kjøretøyet eller på grunn av trykket fra fartsvinden.

Innvendig speil og utvendig speil på den siden hvor rattet er anbragt skal være slik utført at de kan innstilles uten hjelp av verktøy.

Speil skal være godt festet på kjøretøyet.

3. Speilflaten skal være plan eller svakt konveks.

Krumningsradius for konveks speilflate skal ikke være mindre enn 1.200 mm.

Speilflaten skal gjengi det reflekterende bilde på tydelig måte uten nevneverdig forvrengning og slik at farger og lyssignaler kan identifiseres.

For speil med to eller flere speilflater, som er forskjøvet i en viss vinkel i forhold til hverandre for å oppnå større synsfelt, skal de fastsatte krav til minimumsstørrelse på speilflaten og til synsfelt for de forskjellige kjøretøygrupper gjelde for hovedspeilflaten.

4. Speil skal være slik plassert at det ikke unødig, og ikke mer enn det som er forsvarlig, reduserer sikten fremover eller til noen av sidene.

Utvendig speil skal være slik plassert at hele speilflaten kan sees gjennom sideruten eller gjennom den del av frontruten som rengjøres av vinduspusserne.

Utvendig speil skal være slik plassert at det så lite som mulig blir ragende utenfor kjøretøyets ytre begrensning, utover det som er nødvendig for å oppfylle kravene om synsfelt.

Utvendig speil på den side hvor rattet er anbragt skal være plassert slik at det kan innstilles fra førerplassen.

5. Speil skal gi slikt synsfelt at føreren i normal kjørestilling har tilstrekkelig oversikt over vegbanen og trafikken bakenfor.

Innvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet er i bakerste stilling, kan se vegbanen i en bredde av minst 3,5 m til hver side for vertikalplanet gjennom kjøretøyets lengdeakse på en avstand av 20 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.

Utvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet står i bakerste stilling, kan se vegbanen

på venstre side i en bredde av minst 2,5 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.
på høyre side i en bredde av minst 2 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre så langt bakover som øyet rekker.

Bredden måles fra et vertikalplan parallelt med kjøretøyets lengdeakse som tangerer kjøretøyet på den side som speilet er plassert.

For vogntog, hvor tilhengeren/tilhengerredskapen er bredere enn trekkvognen, måles bredden fra et vertikalplan som tangerer tilhengeren/-tilhengerredskapen parallelt med vogntogets lengdeakse.

Minst ett speil på kjøretøy som trekker tilhenger/tilhengerredskap skal gi slikt synsfelt at tilhengeren/tilhengerredskapen kan sees.

Er tilhengeren/tilhengerredskapen like bred eller bredere enn trekkvognen, skal minst begge sider av tilhengeren/tilhengerredskapen kunne sees i de utvendige speil.

6. Speil som tilfredsstiller ECE-regulativ nr. 46 (er E-merket) eller direktiv 71/127/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF, direktiv 85/205/EØF, direktiv 86/562/EØF, direktiv 88/321/EØF eller direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF (er e-merket) godkjennes, selv om de avviker fra bestemmelsene i dette kapittel.

7. For kjøretøy som omfattes av § 30-2, § 30-3 eller § 30-4 kommer bestemmelsene i denne paragraf ikke til anvendelse.

Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 50, 14 okt 2005 nr. 1226.

Kap. 31. Vindu m.m.

§ 31-1Generelt om vindu

Definisjoner

1.1.

Sikkerhetsglass: Fellesbetegnelse for følgende vindusmaterialer:

1.1.1

Laminert glass: Glass bestående av to eller flere glasskikt som holdes sammen av mellomliggende lag av plastisk materiale og som har den egenskap at glassbitene blir hengende i mellomlagene når glasset går i stykker og som har en viss elastisitet.

1.1.2

Herdet glass: Glass bestående av et enkelt lag som ved spesiell behandling er gitt stor holdfasthet mot slag med butte gjenstander og som har den egenskap at det ved brudd sprekker opp i et stort antall deler uten skarpe kanter.

1.1.3

Plast: Akrylplast o.l. gjennomsiktige materialer.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger/tilhengerredskap.

Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig fra begge sider. Det må være slik utført at gjenstander som sees gjennom det ikke blir forvrengt. Det samme gjelder for vindskjerm som fører skal se gjennom.

Som solfilter godtas svakt farget glass som ikke gir større reduksjon av lysgjennomslipp enn angitt i den amerikanske standarden ASA Z-26.1 – 1966, July 15 1966. Andre former for solfilter som f.eks. påsprøytet eller påklebet film tillates ikke på noen del av vinduene som fører skal ha sikt gjennom (frontvindu og sidevinduer foran). Utrykningskjøretøys blå lys skal i alle tilfelle kunne ses gjennom bakvindu i motorvogn hvor innvendig speil kreves.

Kanter som fører eller passasjerer kan komme i kontakt med skal være slik utført eller beskyttet at unødig fare unngås.

Laminert glass i frontvindu, hvor dette kreves eller er montert, skal oppfylle kravene i ASA Z-26.1 – 1966, July 15 1966 eller ECE-Reg. No 43.

Motorvogn med frontrute skal ha effektiv selvvirkende vinduspusser. Når frontruten er bred nok, skal det være to slike samtidig virkende vinduspussere.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for beltekjøretøy av åpen type med største bredde 1 m eller mindre eller som i driftsferdig stand ikke veier over 400 kg.

Kap. 32. Skjerming av hjul

§ 32-1Generelt om skjerming av hjul

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner eller for beltebil/beltemotorsykkel.

For traktor gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 40 km/h. For motorredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 50 km/h.

For tilhenger/tilhengerredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har en konstruktiv hastighet over 40 km/h.

Oppheves.

2. Kjøretøys hjul skal være tilstrekkelig skjermet. Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- og steinsprut fra hjulene.

Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for kjøretøyets fjæringsbevegelse. På bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg skal det dessuten være plass for kjettinger.

3. Bestemmelsene om skjerming av hjul skal være oppfylt med hjulene i normalstilling rett fram og med kjøretøyet i ubelastet tilstand. To- eller trehjuls motorvogn skal være belastet med fører.

For kjøretøy med manuelt eller automatisk regulerbart nivåreguleringssystem skal bestemmelsene være oppfylt ved den normalstilling som er foreskrevet av fabrikanten.

4. For kjøretøy med boggi- eller trippelaksel kan hjulene på samme side ha felles avskjerming, som foran det forreste hjulets sentrum og bakom det bakerste hjulets sentrum oppfyller bestemmelsene om avskjerming. Denne avskjerming skal være forbundet med en vannrett del over hjulene som skal oppfylle kravene til profildyp. Denne del av avskjermingen kan utgjøres av kjøretøyets karosseri/lasteplan.

5. Avskjermingen skal være godt festet til kjøretøyets karosseri eller bærende deler og skal være utformet uten skarpe kanter, utstikkende deler e.l. som kan medføre unødvendig fare for andre trafikanter.

6. Avskjermingen kan bestå av flere deler, forutsatt at delene samlet danner en ubrutt enhet. Avskjermingen kan være demonterbar, enten som enhet eller i flere deler.

7. Skjerming av hjul kan utgjøres av hjulhus, karosseri, separat skjerm, del av skjerm, lasteplan, skvettlapp e.l.

8. Ved bruk av skvettlapp skal denne minst skjerme hele dekkets bredde ved enkeltmonterte hjul og de to dekkenes bredde ved tvillinghjul.

9. Personbil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/549/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 94/78/EF, eller bil som oppfyller kravene i direktiv 91/226/EØF, anses å oppfylle kravene i nr. 1-8.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 7 mars 2005 nr. 222.

Kap. 33. Underkjøringshinder

§ 33-1Underkjøringshinder bak på kjøretøy

1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2006/20/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.

3. Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om underkjøringshinder:

trekkbiler for semitrailere,
spesialtilhengere for transport av tømmerstokker og andre lange gjenstander,
kjøretøyer som med underkjøringshinder bak ville bli hindret i sin bruk.

4. Ikrafttreden:

Kategori	For typegodkjenning av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Alle	11. september 2007	11. mars 2010

Tilføyd ved forskrift 30 mars 2007 nr. 390.

Kap. 34. Låsutstyr, tyverisikring

§ 34-1Generelt om låseutstyr

1. Motorvogn, herunder lukket to- eller trehjuls motorvogn, skal, foruten eventuell dørlås, ha fast montert enten tenningslås, girlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke motorvognen.

Motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 74/61/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/56/EF, anses å tilfredsstille bestemmelsene i første ledd.

2. Åpen to- eller trehjuls motorvogn skal, foruten eventuell tenningslås, ha hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning med likeverdig sikkerhet.

To- eller trehjuls motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 93/33/EØF anses å tilfredsstille kravene i første ledd.

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

§ 34-2Låsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/23/EF)

Kap. 35. Hastighetsmåler

§ 35-1Hastighetsmåler på bil

1. Bil skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

Hastighetsmåler som oppfyller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg II, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF, eller ECE-reg.nr. 39, tillegg 1 anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

§ 35-2Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2000/7/EF)

1. Kravnivå:

Direktiv 2000/7/EF.

2. Virkeområde m.m.:

Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske kjøretøy registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard:

ECE-reg.nr. 39.

4. Godkjenning:

Ved EØF-typegodkjenning og registrering av to- og trehjulede motorvogner skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft 1. juli 2001 for to- og trehjulede motorvogner (1. juli 2002 for mopeder).

Endret ved forskrift 16 nov 2004 nr. 1470.

Kap. 36. Transportutstyr

§ 36-1Generelt om transportutstyr

1. Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstår fare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

2. Takstativ må være så solid utført at det tåler de påkjenninger det blir utsatt for. Takstativ, bortsett fra nødvendig festeanordning, må i sideretning ikke rage utenfor kjøretøyets breddebegrensning i takhøyde. (I alminnelighet ikke utenfor takrenne). Takstativ må ikke være slik utformet at det har spisse eller skarpe kanter forover.

Kap. 37. Hjelpe- og arbeidsutstyr

§ 37-1Generelt om hjelpe- og arbeidsutstyr

1. Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet mot feilbetjening.

Kap. 38. Tilhengerkopling – drag

§ 38-1Generelt om tilhengerkopling, drag

1. Oppheves.

2. Frem til 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på trekkende kjøretøy (trekkdel) og den del som er montert på tilhenger/tilhengerredskap for å koples til trekkdelen (dragdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsing. Etter 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på motorvogn (trekkdel) og den del som er montert på tilhenger/tilhengerredskap (dragdel) skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet utløsning.

Tilhengerkopling som tilfredsstiller kravene i direktiv 94/20/EF, eventuelt direktiv 97/24/EF, kapittel 10, når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, anses å oppfylle kravene i første ledd. Tilhengerkopling til jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/173/EØF vedlegg IV, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF eller direktiv 2002/1/EF, ev. som erstattet ved direktiv 2009/144/EF, anses også å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

3. Godkjent kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning dersom det utstyres med trekkdel for tilhenger/tilhengerredskap, se § 6-8.

Endret ved forskrifter 22 mai 2008 nr. 483, 26 mai 2011 nr. 555, 26 juli 2011 nr. 793, 27 sep 2011 nr. 955.

Kap. 39. Kjennemerker, antall og plassering

§ 39-1Generelt om kjennemerke

1. Statens vegvesen fastsetter platekvalitet, utforming av plate, utforming av tegn og plassering av tegn på de enkelte kjennemerker.

2. Reglene i kap. 39 gjelder ikke kjøretøyer som omfattes av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-15 første til tredje ledd.

Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 24 okt 2016 nr. 1246 (i kraft 1 nov 2016), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 39-2Generelt om plassering og antall kjennemerker

Plass for og antall kjennemerker

1.1

Bil skal ha plass for kjennemerke foran og bak. Beltemotorsykkel skal ha plass for kjennemerke foran eller på venstre side mellom fotbrett og sete. Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha plass for kjennemerke bak. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.

Plassering

2.1

Midten av kjennemerket skal være plassert så nær kjøretøyets midtlinje som mulig og må for kjennemerke bak ikke komme til høyre for kjøretøyets midtlinje. Plassering av kjennemerke bak i forbindelse med venstre baklysenhet godtas imidlertid. Kjennemerke skal ikke stikke ut utenfor kjøretøyets sidebegrensning.

2.2

På alle kjøretøygrupper unntatt beltemotorsykkel skal kjennemerke være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselige. Det tillates et avvik på 30 grader oppover og 15 grader nedover fra vertikalplanet. Såfremt kjennemerkets øvre kant er høyere enn 120 cm fra vegbanen, tillates et avvik på 15 grader nedover fra vertikalplanet.

Synbarhet, festing

3.1

Kjennemerke skal være godt synlig og ikke dekket av uvedkommende gjenstander. Dette gjelder likevel ikke for beltemotorsykkel som har kjennemerke plassert på venstre side når denne er belastet med fører/passasjer.

3.2

Kjennemerke skal være sikkert festet til kjøretøyet.

3.2.1

Dersom kjennemerke er festet med skruer, må skruehodene være slik plassert at de ikke forandrer lesbarheten eller gjør det mulig å mistyde bokstaver eller tall.

3.2.2

Skruehodet skal ha samme eller tilnærmet samme farge som fargen på det sted på platen hvor skruene er festet.

EF-tilpasning.

4.1

Bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/222/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf og i § 39-2 og § 39-8 for så vidt gjelder plasseringssteder for og montering av bakre kjennemerker.

4.2

Jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent før 1. juli 2005 som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/151/EØF vedlegg II, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf for så vidt gjelder plasseringssted for og montering av bakre kjennemerke.

4.3

To- eller trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/94/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 1999/26/EF, eller direktiv 2009/62/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf og § 39-6, for så vidt gjelder plasseringssted for bakre kjennemerke.

For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep 2010 nr. 1273.

Kap. 40. (Opphevet)

Kapittel 40 opphevet 1 aug 2010, jf. forskrift 28 juni 2010 nr. 1040.

Kap. 41. Varseltrekanter og refleksvester

Overskriften endret ved forskrift 22 des 2006 nr. 1606 (i kraft 1 mars 2007).

§ 41-1Varseltrekanter i bil

1. Bil skal være utstyrt med minst en varseltrekant.

2. Varseltrekanter skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 27.03 og være merket i overensstemmelse med denne.

Merkingen er utført som vist i fig. 1.

3. Varseltrekanter skal være anbragt i emballasje av solid, tett og bestandig materiale.

«E-merkingen» er utført slik:

I tillegg kan det være anført R27.

(Godkjenningsnummeret vil variere.)

Fig. 1

§ 41-2(Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 20 juni 2013 nr. 679.)

Kap. 42. Styrthjelmer

§ 42-1Krav til styrthjelmer

1. Styrthjelm skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 22.02 og være merket i overensstemmelse med denne. Se fig. 1.

2. Med hver hjelm som leveres skal det medfølge en instruksjon skrevet på norsk, svensk eller dansk med følgende opplysninger:

Hjelmen må være godt tilpasset hodet for å gi best mulig beskyttelse.
Eventuell reguleringssnor må være knyttet slik at den ikke løsner.
Hjelm som har vært utsatt for et kraftig støt må kasseres, selv om ikke skadene er synlige for øyet. Dette skyldes at hjelmen er konstruert slik at energien av et hardt støt blir absorbert ved en delvis ødeleggelse av skallet og/eller det beskyttende dempningsmaterialet inne i hjelmen.

«E-merkingen» er utført slik:

022439-41628 (godkjenningsnummeret vil variere)

Fig. 1

Kap. 43. Barnesikringsutstyr

§ 43-1Generelt om barnesikringsutstyr i bil

1. Utstyr for sikring av barn deles inn i 5 vektklasser:

Gruppe 0:	For barn fra	0 –	9 kg
Gruppe 0+	For barn fra	0 –	13 kg
Gruppe 1:	For barn fra	9 –	18 kg
Gruppe 2:	For barn fra	15 –	25 kg
Gruppe 3:	For barn fra	22 –	36 kg

2. Utstyret deles videre inn i 3 kategorier:

Universell som anvendes på alle typer kjøretøy.

Halv-universell som anvendes på nærmere spesifiserte kjøretøy.

Særskilt kjøretøy som anvendes på en bestemt type kjøretøy.

3. Utstyret kan dessuten være av 2 klasser

En integrert klasse bestående av en kombinasjon av bånd eller fleksible komponenter med en sikkerhetslås, instillingsanordning, innfestingsanordning og i noen tilfelle en ekstra stol og/eller fangpute som kan festes med sitt eget (egne) bånd.

En ikke-integrert klasse som kan bestå av en del av et sikringsutstyr som, når det anvendes sammen med et voksenbelte som løper rundt barnets kropp eller holder fast den anordning som barnet er plassert i, danner et fullstendig sikringsutstyr for barn.

4. Sikringsutstyr for barn skal være av godkjent type og skal, dersom det tas i bruk, være montert på betryggende måte.

5. Opphevet.

6. Sikringsutstyret skal være forsynt med godkjenningsmerke i henhold til gjeldende ECE-regulativ, se fig. 1, eller gjeldende EU-direktiv, se figur 2.

I eksemplet i figur 1 er utstyret godkjent for bruk av alle typer kjøretøy, for barn fra 3-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 032439 i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 (03 i godkjenningsnummeret.

Fig. 1

Følgende symboler nyttes:

Bokstaven «E» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av en sirkel.
Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).
Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).
Utstyrets godkjenningsnummer (under sirkelen).

I eksemplet i figur 2 er utstyret godkjent for bruk i alle typer kjøretøy, for barn fra 9-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 03 1234 i henhold til direktiv 77/541/EØF, som endret ved direktiv 2000/3/EF (03 i godkjenningsnummeret referer til direktiv 2000/3/EF).

Fig. 2

Følgende symboler nyttes:

Bokstaven «e» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av et rektangel.
Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).
Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).
Utstyrets godkjenningsnummer (under rektangelet).

Kap. 44. Sidehinder

§ 44-1Generelt om sidehinder på kjøretøy

Definisjon.

1.1

Sidehinder: Horisontal(e) bjelke(r), plate(r) e.l. som sammen med en fremre vertikal vinklet plate, en bjelke e.l. danner en enhet som strekker seg langs kjøretøyets sider og har en utforming som hindrer fotgjengere, syklister og i størst mulig utstrekning mopedister/motorsyklister, e.l. fra å komme inn under kjøretøyets bakre hjul.

Utførelse, plassering. Se fig. 1-3.

2.1

Sidehinderets utvendige deler skal danne en sammensatt barriere hvor delene er i plan med hverandre.

De nevnte deler skal ha en slett eller horisontal bølget overflate. Alle utvendige kanter og hjørner skal være avrundet med en radius ikke mindre enn 2,5 mm.

2.2

De deler sidehinderet er sammensatt av, samt dets innfesting til kjøretøyet, skal oppfylle de foreskrevne krav til styrke. Sidehinderet kan, dersom et normalt sidehinder vil vanskeliggjøre bruken og/eller vedlikeholdet av kjøretøyet, være hengslet og/eller avtagbart såfremt innfestingen i normalstilling har tilstrekkelig styrke og er tilstrekkelig sikret mot å løsne.

2.3

Avstanden fra vegbanen til sidehinderets underkant får ikke være større enn 550 mm når kjøretøyet er ubelastet.

2.4

Avstanden mellom påbygget og oversiden av sidehinderet skal være maks. 350 mm når påbygget blir berørt eller skåret av et tenkt vertikalt plan som tangerer det ytre bakhjulets utside og som går parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

2.4.1

Når påbyggets ytterste begrensning er innenfor vertikalplanet som nevnt i nr. 2.4, skal sidehinderets øverste kant være i plan med påbygget eller minst 950 mm over vegbanen.

2.4.2

Når det tenkte vertikale plan som nevnt i nr. 2.4 skjærer påbygget i en avstand fra vegbanen på mer enn 1,3 m, skal avstanden fra sidehinderets øverste kant til vegbanen være min. 950 mm.

2.5

Sidehinderet må ikke strekke seg ut over kjøretøyets maksimale bredde og må ikke være plassert mer enn 120 mm innenfor kjøretøyets maksimale bredde.

2.5.1

Sidehinderets bakkant må, i en lengde på minst 250 mm fra dets bakre begrensning, ikke være mer enn 30 mm innenfor det ytre bakhjulets utside.

2.6

Avstanden fra sidehinderets bakkant til fremste del av det nærmeste bakenforliggende hjul får ikke være mer enn 300 mm.

2.7

Sidehinderets horisontale, langsgående bjelke(r), plate(r) e.l. skal ha et vertikalt tverrsnitt med en høyde på minst 100 mm. Den fremre vertikale vinklete platen, bjelken e.l. skal strekke seg minst 100 mm innover fra sidehinderets ytterkant og minst 100 mm bakover fra sidehinderets forkant, målt henholdsvis vinkelrett på og parallelt med kjøretøyets lengdeakse. Sidehinderet får ikke ha noen vertikal åpning større enn 300 mm.

2.8

Sidehinderet får ikke brukes til innfesting av bremserør (luft eller hydrauliske).

Prøve eller beregning av sidehinderets styrke, innfesting mv.

3.1

Ved prøving skal sidehinderet være festet på samme måte som det skal være festet til kjøretøyet. Dersom sidehinderet er festet til kjøretøyet under prøven, skal kjøretøyet plasseres på en horisontal plan flate, styrende hjul skal være låst i rett fram stilling og kjøretøyet skal være ubelastet.

3.2

En statisk belastningsprøve skal være utført som fastsatt i nr. 3.2.1 nedenfor. Kraften skal anbringes på sidehinderet på vilkårlig sted og overføres til sidehinderet ved hjelp av en rund plate med diameter 220 mm ± 10 mm.

3.2.1

Kraften som skal belaste sidehinderet skal være på 1 KN (101,5 kp).

Ved belastningsprøven gjelder at

ikke noen del av sidehinderet får forflytte seg mer enn 150 mm.
ikke noen del av sidehinderet som befinner seg mindre enn 250 mm fra dets bakkant får forflytte seg mer enn 30 mm.

3.3

Foruten prøve som nevnt i nr. 3.1 og 3.2 godtas også beregninger som viser at sidehinderet og dets innfesting har tilstrekkelig styrke til å klare kravene i den foran nevnte statiske belastningsprøven.

Krav om merking

4.1

Sidehinder skal på varig måte være merket med fabrikat og type og kan i tillegg være E-merket (godkjent etter bestemmelser gitt av Economic Commission for Europe).

Krav om bevitnelse

5.1

Ved type- eller enkeltgodkjenning, skal den som framstiller kjøretøy for godkjenning, framlegge bevitnelse fra kjøretøyfabrikant, fabrikant av sidehinder og stagbraketter og/eller festebraketter, eller fra kompetent, uavhengig instans om at det på kjøretøyet monterte sidehinder med stag/festebraketter tilfredstiller bestemmelsene i nr. 2 og 3.

5.2

Bevitnelse som nevnt kreves ikke fremlagt dersom det kan dokumenteres at sidehinderet oppfyller kravene i direktiv 89/297/EØF eller kravene i ECE-reg.nr. 73.

Unntak fra kravet om sidehinder

6.1

Følgende kjøretøy er unntatt fra overnevnte bestemmelser:

6.1.1

Kjøretøy under transport fra leverandør eller forhandler til karosseri- eller annet påbyggerverksted.

6.1.2

Kjøretøy der rammen, karosseriet eller annen konstruksjonsdel etter godkjenningsmyndighetens vurderinger er utformet slik at det med hensyn til beskyttelsesfunksjon i hovedsak kan likestilles med sidehinder etter disse bestemmelser.

6.1.3

Kjøretøy som registreres for bruk utenfor offentlig veg (registrert med svarte kjennemerker med gule tegn), samt kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg.

6.1.4

Militærtaktiske kjøretøyer som er militært registrert.

6.1.5

Trekkbil til semitrailer.

6.1.6

Tilhengere spesielt konstruert og bygd for transport av meget lange gjenstander som ikke kan deles opp, som helstamme tømmer, stålbjelker, osv.

6.2

Kjøretøy som er utstyrt med utfellbare støtteben for økt stabilitet ved lasting/lossing (f.eks. for kran), kan i sidehinderet ha åpning for disse dersom det er nødvendig for støttebenas bevegelse.

6.3

På kjøretøy med forankringspunkt for sjøtransport tillates åpninger for forankringsstropper og lign. i den grad det er strengt nødvendig.

6.4

Statens vegvesen kan i enkelttilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelser, dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet av konstruksjons- eller bruksmessige årsaker ikke kan ha sidehinder etter disse bestemmelser.

Ikrafttredelse

7.1

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som registreres for bruk på offentlig veg første gang i Norge 1. oktober 1988 eller senere. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke traktor som godkjennes etter 1. juli 2005.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 jan 2007 nr. 54, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 45. Lastsikringsutstyr

§ 45-1Lastsikringsutstyr

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder løst og fastmontert lastsikringsutstyr for motorvogn og tilhenger. Unntatt er sikringsutstyr for to- eller trehjuls motorvogn og beltekjøretøy og for innvendig last i personbil.

Fra 29. april 2009 gjelder denne paragraf ikke for bil og tilhenger til bil.

Ved første gangs registrering av kjøretøy som omfattes av disse bestemmelser, skal det på forlangende fremlegges dokumentasjon for at det fastmonterte sikringsutstyr tilfredstiller kravene til styrke og antall i denne forskrift. Dokumentasjonen, som skal være påført kjøretøyets understellsnummer, kan være basert på beregninger eller prøver. Ved beregninger settes friksjonskoeffisienten mellom lastbærer og last til 0,2. Hvis høyere verdi skal benyttes, må dette sannsynliggjøres, f.eks. ved forsøk.

Lastbærer.

Lastebærer er den del av kjøretøyet som er konstruert for transport av last. Lastbærer kan være åpent lasteplan, lukket godsrom, tank, lastebanker og staker eller lignende. Lastbærer og dens fastmonterte sikringsutstyr skal være festet til kjøretøyet på en slik måte at lastbærer med full last ikke forskyves ved de grunnleggende lastsikringskrav. Jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy. Lastbærer skal være utformet på en slik måte at den muliggjør sikring av lasten etter denne forskrift.

Forlem (beskyttelsesvegg)

4.1

Lastebil skal ha forlem (beskyttelsesvegg) som minst dekker førerhusets hele bredde og høyde. Semitrailer skal ha forlem med minst samme bredde som lastbærer og høyde minst 1,60 meter.

Forlem på lastebil og semitrailer kan være utført i hel plate, gitter, netting eller lignende eller som kombinasjon av disse. Forlem kan ha vindu hvis kravene i det etterfølgende er oppfylt.

Forlem (beskyttelsesvegg) – styrkekrav.

5.1

På et hvilket som helst sted på beskyttelsesveggen skal det kunne anbringes et kvadratisk prøvelegeme der sidene er 50 mm og kantenes radius er høyst 5 mm.

Via prøvelegemet påføres veggen i minst 10 sekunder en kraft på 3,0 N pr. kg av bilens nyttelast, dog ikke over 10 kN horisontalt mot veggen, parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

Ved prøven skal det ikke oppstå brudd og den varige deformasjon skal ikke overstige 0,2 meter. Hvis beskyttelsesveggen består av gitter eller netting, skal prøvelegemet ha anlegg på minst 2 tråder eller spiler.

5.2

Beskyttelsesvegg skal også, uten å briste eller få varig deformasjon på mer enn 0,2 meter, tåle en jevnt fordelt, fremoverrettet kraft på 3,0 N pr. kg av bilens nyttelast, dog høyst 60 kN.

5.3

Følgende unntak gjelder:

Forlem kreves ikke på kjøretøy som er spesielt innrettet for transport av lukket container i henhold til ISO eller tilsvarende nasjonal standard.
Forlem kreves ikke på kjøretøy som utelukkende er utstyrt med betongtrommel eller fast, formstabil tank.
På lastebil hvor langt gods transporteres dels på lasteplan og dels på lastegafler på siden av førerhuset behøver ikke forlemmen ha større bredde enn førerhuset.
På lastebil med kran montert foran forlemmen kan forlemmens høyde reduseres så mye som er nødvendig for at kranen skal kunne brukes, men den må ikke være lavere enn 1,0 meter. Det samme gjelder for semitrailer koplet til trekkbil med påmontert kran.
Forlem kreves ikke på nedbygget («svanehals») semitrailer som er spesielt innrettet for transport av tunge maskiner e.l. på den nedbyggede del.

5.4

Som dokumentasjon på at overnevnte krav til forlem/beskyttelsesvegg er oppfylt, kan godtas:

Prøverapport som viser at en identisk vegg og dens innfesting har gjennomgått belastningsprøve og har tilstrekkelig styrke.
Beregninger som viser at en identisk vegg og dens innfesting har tilstrekkelig styrke.
Ved enkeltgodkjenning kan Statens vegvesen etter eget skjønn godta vegg som åpenbart har tilstrekkelig styrke, selv om det ikke foreligger dokumentasjon som nevnt ovenfor.

Sidelemmer, baklem o.l.

6.1

Lemmer, grinder, bommer og vegger på sidene og bak skal være slik anordnet og festet og ha en slik styrke at den bredde som er angitt i kjøretøyets vognkort ikke overskrides ved lastet kjøretøy, og at de kan tåle de krefter som er fastsatt i de grunnleggende lastsikringskrav.

6.2

Utstyr for sideveis lastsikring skal ha en slik styrke at det, når det er montert på kjøretøyet, uten varig deformasjon kan tåle en horisontal, utoverrettet kraft på tvers av kjøretøyet tilsvarende en tredjedel av kjøretøyets nyttelast. Kraften skal virke i en høyde på 0,1 meter over kjøretøyets bunn og kan ved prøven fordeles på en flate med høyde 0,1 meter og med samme lengde som lastbæreren.

6.3

For kjøretøy som er innrettet for en bestemt type gods og hvor innredningen er utført slik at kjøretøyet ikke kan anses egnet for annen type transport, skal lastsikringen ha en slik styrke og være slik festet at den last kjøretøyet er innrettet for, holdes på plass når kjøretøyet har en helning på 28° i forhold til horisontalplanet. Ved prøven skal kjøretøyet være lastet til tillatt totalvekt. Dokumentasjon basert på prøver eller beregninger kan kreves fremlagt ved registrering.

Støtter plassert langs lastbærerens sider.

Sidestøtte skal være slik anordnet og festet at den bredde som er angitt i kjøretøyets vognkort ikke overskrides ved stillestående kjøretøy lastet til tillatt totalvekt, og at den kan tåle de krefter som er fastsatt i de grunnleggende lastsikringskrav. Sidestøtte skal være slik montert og festet at den ikke utilsiktet kan frigjøres eller løsne fra sin innfesting.

Støtter plassert langs midten av lasteplan.

Midtstøtte skal ha slik styrke og innfesting at den ikke blir varig deformert av lastens innvirkning under transport. Midtstøtte skal være slik montert og festet at den ikke utilsiktet kan frigjøres eller løsne fra sin innfesting.

Festeanordning for surring

9.1

Festeanordninger for surring skal være slik utformet og ha en slik styrke at deres samlede bruddstyrke minst tilsvarer vekten av den tillatte nyttelast. Videre skal hver enkelt festeanordning, avhengig av kjøretøyets tilatte totalvekt, minst ha en slik bruddlast som fremgår av tabellen nedenfor. For varebil som er avledet av en personbil («personbilderivat») er kravet trekkraft på festeanordningen 2.500 N.

Ved beregning/prøving av bruddlast skal styrken fastlegges i de retninger belastningen kan forekomme i praktisk bruk.

Kjøretøyets totalvekt (kg)	Trekkraft på festeanordning (N)
– 1500	2500
1501-3500	5000
3501-5000	10000
5001-7000	15000
– 7001	20000

9.2

Hver festeanordning for surring av tømmer og trelast på kjøretøy med banker og sidestøtter skal være slik utformet og dimensjonert at den kan tåle en strekkraft på minst 40000 N. På kjøretøy som er spesielt utrustet og innrettet for transport av tømmer skal det være montert automatisk(e) strammeanordning(er) for lastsurring(er).

9.3

Festeanordninger for surring i lasteplan eller skapgulv skal være plassert parvis motstående langs lasteplanets (gulvets) sider. Avstanden fra lasteplanets (gulvets) ytterkanter skal være høyst 0,25 meter. Hvis godsrommet er omgitt av faste vegger, kan festeanordningene være plassert på disse, men ikke høyere enn rommets halve høyde. Hvis sideveggene har mer enn en rad festeanordninger, skal en rad være plassert i nedre halvdel av godsrommet. Ved hver langside skal forreste og bakerste festeanordning være plassert høyst 0,25 meter fra fremre respektive bakre kortside. Avstanden mellom festeanordningene skal være høyst 1,2 meter. Hvis det kan vises at dette konstruktivt er svært vanskelig, kan avstanden økes til høyst 1,5 m.

9.4

Hvis syntetisk fiberbånd skal festes til eller gå gjennom ring eller krok, skal indre diameter på denne være minst 50 mm.

Hvis festeanordning er utformet som krok, skal det være sikring som hindrer at kroken glir ut hvis surringen løsner.

9.5

Montering av festeanordning i kjøretøyets understell skal skje etter kjøretøyfabrikantens anvisning dersom slik kan skaffes.

10.

Krav til lasteflaten ved transport av kjøretøy.

Flaten skal være slik utformet at klosser til stenging av hjulene kan festes i denne.

11.

Surringsmateriell.

11.1

Kjetting som benyttes til surring skal være seigherdet og av kvalitet som minst tilsvarer ISO 3076 eller DIN 3076 Grade 80 (T).

11.2

Syntetisk fiberbånd som benyttes til surring skal være UV-bestandig og ha mekaniske egenskaper minst lik polyester. Sømmene skal være av samme materiale som båndet. Båndet må tåle olje, fett og svake syrer.

11.3

Bånd som tåler en strekkraft på 20000 N skal være tydelig og varig merket med:

Produsent eller leverandør
Strekkraft (enkel part i rett strekk). Hvis andre deler enn båndet, f.eks. lås, krok e.l. har mindre strekkraft, skal denne angis
Produksjonsår
Materialtype.

11.4

Bånd som tåler en strekkraft på 40000 N eller mer skal være overflatebehandlet slik at nedsmussing og skader reduseres.

12.

Surringsspennere.

12.1

Surringsspennere skal ha slik styrke og innfesting at de kan tåle den samme belastning som kreves for festeanordning for surring. Manuelt opererte surringsspennere skal kunne gi en spennkraft i den tilsluttede surringsdelen som tilsvarer minst 10% av bruddstyrken ved en kraft på betjeningsdelen på 500 N. Surringsspenner skal være utstyrt med sperre som hindrer at spent surring kan løsne uten at sperren er frigjort.

12.2

Automatisk surringsspenner skal være utstyrt med anordning som tydelig varsler føreren hvis spennerens strammelengde er fullt utnyttet. Hvis drivkraft til surringsspenner tas fra kjøretøyets bremsesystem eller annet system som er viktig for sikker drift av kjøretøyet, skal det være montert en ventil som sikrer at kjøretøyet kan manøvreres på vanlig måte hvis lekkasje eller annen feil oppstår i spennerens betjeningssystem.

13.

Låseanordning for container.

Hver låseanordning og dens befestigelse i kjøretøyet skal ha en slik styrke at den kan tåle følgende belastninger:

Langs kjøretøyet: Halvdelen av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.
Til sidene og oppover: en fjerdedel av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.

14.

Usymmetrisk plassert last og lastestativ.

14.1

Sidemontert/skråstilt lastestativ (f.eks. stativ for transport av stående glassruter, skråstilte plater o.l.), skal være tydelig og varig merket med leverandørs navn eller varemerke og med tillatt last.

14.2

Stativets befestigelse skal, med full last, tåle de grunnleggende lastsikringskrav. Ved førstegangs registrering av kjøretøy med slikt utstyr skal det på forlangende fremlegges beregning/attestasjon som viser dette. Montering skal gjøres etter kjøretøyfabrikantens anvisninger hvis slike kan skaffes.

14.3

Videre kan det forlanges fremlagt opplysning fra kjøretøyfabrikant om hvilken skjevbelastning av kjøretøyet som tillates og opplysning om hvilke forsterkninger som eventuelt kreves.

14.4

Sidemontert lastestativ kan stikke inntil 0,15 meter utenfor kjøretøyets bredde over forskjermer i originalutførelse, på den ene side eller på begge sider, forutsatt at den totale bredde ikke overstiger 2,50 meter.

15.

Taklastbærer (takgrind, skistativ o.l.).

Taklastbærer som skal monteres på biltak skal være tydelig og varig merket med fabrikantens eller leverandørens firmanavn eller varemerke og med tillatt last.

Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 28 april 2009 nr. 458, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 46. Vernedress

§ 46-1(Opphevet ved forskrift 4 juni 2004 nr. 820.)

Kap. 47. Hastighetsbegrenser

§ 47-1Hastighetsbegrenser på bil

1. Bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som godkjennes fra 1. januar 2005 skal i henhold til direktiv 92/6/EØF, senest endret ved direktiv 2002/85/EF, være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.

Bil i gruppe N2, med tillatt totalvekt ikke over 7500 kg, og M2 kan etter 1. januar 2005 godkjennes uten hastighetsbegrenser dersom de bare skal benyttes til nasjonal transport. Bil som godkjennes etter dette unntaket må innen 1. januar 2008 ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF, som senest endret ved direktiv 2002/85/EF.

Bil som tilfredsstiller grenseverdiene i direktiv 88/77/EØF (euro-3 motorer) og som er registrert mellom 1. oktober 2001 og 1. januar 2005 skal ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF, som senest endret ved direktiv 2002/85/EF innen følgende datoer:

Bil gruppe N2 (lastebil)
- 1. januar 2006 for internasjonal transport
- 1. januar 2007 for nasjonal transport.
Bil gruppe M2 (buss) og gruppe M3 (buss) med største tillatte totalvekt fra 5 til 10 tonn
- 1. januar 2006 for internasjonal transport
- 1. januar 2007 for nasjonal transport.

2. Bil gruppe M3 med totalvekt over 10.000 kg og bil gruppe N3, registrert etter 1. januar 1988 og som ikke faller inn under punkt 1, skal i henhold til direktiv 92/6/EØF være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.

3. Følgende kjøretøy er unntatt for kravet om hastighetsbegrenser:

Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykkningskjøretøy samt politiets biler.
Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.
Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen.
Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.

4. Hastighetsbegrenser skal for bil i gruppe N2 og N3 være innstilt til maksimalt 90 km/h. Dette anses oppfylt dersom enten:

hastighetsbegrenseren justeres etter fabrikantens opplysninger om maksimal toleranse, slik at justert hastighet er maksimalt 90 km/h minus maksimal toleranse, eller
hastighetsbegrenseren justeres ved bruk av hastighetssimulator, slik at maksimal hastighet ikke overstiger 90 km/h.

Dersom maksimal toleranse ikke er oppgitt eller verkstedet ikke har hastighetssimulator, skal hastighetsbegrenseren justeres til 85 km/h.

5. Hastighetsbegrenser for bil gruppe M2 og M3 skal være innstilt til maksimalt 100 km/h.

6. Hastighetsbegrenseren skal være plombert mot uautorisert justering eller energiavbrudd. Spesialverktøy for montering av hastighetsbegrensere kan erstatte plombering.

7. Montering, justering og plombering, samt reparasjon av hastighetsbegrenser kan bare utføres av godkjent verksted for montering av hastighetsbegrenser, i henhold til direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.

8. Bilfabrikant kan likevel foreta montering, justering og plombering på nye biler i samsvar med direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.

9. Montering, justering kan foretas av utenlandsk verksted som nasjonalt er godkjent til å foreta montering av hastighetsbegrensere.

10. Bare verksted som er godkjent som monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskrivere, kan godkjennes for montering av hastighetsbegrensere. Verkstedpersonale som foretar arbeid med hastighetsbegrenser skal av fabrikanten for vedkommende type hastighetsbegrenser ha fått opplæring i arbeidet.

11. Verkstedet må ha utstyr for montering av hastighetsbegrenser beskrevet av fabrikanten av vedkommende type hastighetsbegrenser.

12. Ved montering, justering og plombering av hastighetsbegrenser skal det på godt synlig sted i førerhuset monteres installasjonsmerke. Installasjonsmerke, som kan kombineres med installasjonsplaten for fartsskriver, skal inneholde følgende opplysninger:

verkstedets navn og adresse
justert hastighet
dekkdimensjon
dato for montering/reparasjon.

13. Etter montering/reparasjon av hastighetsbegrenser skal det utfylles kontrollkort, som skal ha følgende opplysninger:

fabrikant, samt kjøretøyets registreringsnummer
kjøretøyets kilometerstand ved montering
dekkdimensjon og rulleomkrets
hastighetsbegrenserens type og merke
justert hastighet
antall plomber
monterings/reparasjons dato
verkstedets underskrift og stempel.

Kortet skal oppbevares i minst to år, og skal kunne forevises Statens vegvesen eller politiet ved kontroll.

14. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for monteringsverksted for hastighetsbegrensere. Søknad om godkjenning som monteringsverksted for hastighetsbegrensere sendes Statens vegvesen. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon fra fabrikant eller importør av vedkommende type hastighetsbegrenser om at verkstedet har nødvendig utstyr for montering av hastighetsbegrenser. Videre skal kopi av godkjenningsbevis for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver vedlegges.

15. Godkjent verksted vil få tildelt godkjenningsbevis og identifikasjonsnummer som vil være likt med nummeret for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver.

16. Ved opphør av verkstedet skal skriftlig melding sendes Statens vegvesen.

Endret ved forskrifter 30 sep 2004 nr. 1306, 16 nov 2004 nr. 1471, 7 mars 2005 nr. 222, 30 mars 2007 nr. 390, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 48. Kollisjonsegenskaper for bil

§ 48-1Krav til styreinnretningens egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 74/297/EØF)

1. Styreinnretning samt det utstyr som eventuelt er anbrakt på styreinnretningen, slik som overføringer og betjeningshåndtak for rattgir, hornknapp, rattlås mv., skal være slik utført og plassert at det ikke voldes unødig skade på fører ved kollisjon e.l.

2. Ved godkjenning av personbil som ikke er frembygd, skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium om at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 74/297/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 91/662/EØF. Bil som tilfredsstiller direktiv 96/79/EF anses å tilfredsstille vedlegg I punkt 5 i nevnte direktiv. Alternativt kan tilsvarende fremlegges for ECE-reg.nr. 12. Dokumentasjon/bevitnelse/garanti som nevnt kreves ikke hvis bil er e-merket i henhold til nevnte direktiv eller E-merket i henhold til nevnte regulativ.

3. Med frembygd bil menes bil som har rattnavnet plassert innenfor den forreste fjerdedel av bilens totale lengde.

§ 48-2Krav til egenskaper ved kollisjon fra siden (direktiv 96/27/EF)

1. Ikrafttredelse

Bestemmelsen i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke er typegodkjent i henhold til to av følgende tre direktiver: direktiv 70/387/EØF (dørlåser og -hengsler), direktiv 74/483/EØF (utvendig utforming) og direktiv 76/115/EØF (festepunkter for bilbelter). Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 2003 for nye registreringer.

2. For M1- og N1-biler skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse//garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/27/EF er tilfredsstilt.

Kap. 49. Drivstofforbruk og CO2 -utslipp

§ 49-1Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra personbil

1. Ved godkjenning av personbil (M₁ ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO₂ -utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 1999/100/EF.

2. Nr. 1 trer i kraft:

Tillatt totalvekt	For nye typegodkjenninger	For nye registreringer
≤ 2500	1. november 2000	1. januar 2001
> 2500	1. januar 2001	1. januar 2002

Endret ved forskrift 18 jan 2005 nr. 32.

§ 49-2Opplysninger om drivstofforbruk og CO2 -utslipp fra varebil

Kap. 50. Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring

Kapittel 50 tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548.

§ 50-1Krav til gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring av kasserte kjøretøy (direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF)

1. Kravnivå: Direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1, som definert i del A i bilag II til direktiv 70/156/EØF, og på nye eller gjenbrukte komponenter til slike kjøretøy. Unntatt:

Kjøretøy som er til spesiell bruk, definert i del A, pkt. 5 i bilag II til direktiv 70/156/EØF
kjøretøy i klasse N1 som er bygd i flere etapper hvis basiskjøretøy er i overensstemmelse med dette direktiv
kjøretøy som er produsert i små serier, omtalt i artikkel 8, stk. 2 litra a) i direktiv 70/156/EØF.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning:

Ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 2005/64/EF eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF er tilfredsstilt.

5. Ikrafttreden:

Direktiv	For godkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
2005/64/EF	15. desember 2008	15. juni 2010
2009/1/EF	1. januar 2012	–

Tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548. Endret ved forskrifter 17 april 2007 nr. 419, 29 juni 2007 nr. 831, 1 nov 2011 nr. 1068.

Vedlegg 1 til kjøretøyforskriften.

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av biler og deres tilhengere (særdirektiver), jf. direktiv 70/156/EØF

Emne	Direktiv- nummer	Senest endret ved direktiv- nummer	Gjelder
			M₁	M₂	M₃	N₁	N₂	N₃	O₁	O₂	O₃	O₄
1. Lydnivå	70/157/EØF	2007/34/EF	x	x	x	x	x	x
2. Utslipp	70/220/EØF	2003/76/EF	x	x	x	x	x	x
3. Drivstofftanker/bakre verneinnretninger	70/221/EØF	2006/20/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
4. Monteringssted for bakre kjennemerke	70/222/EØF		x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
5. Styreinnretninger	70/311/EØF	1999/7/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
6. Dørlåser og -hengsler	70/387/EØF	2001/31/EF	x			x	x	x	x	x	x	x
7. Signalhorn	70/388/EØF		x	x	x	x	x	x
8. Utstyr for indirekte sikt	2003/97/EF	2005/27/EF	x	x	x	x	x	x
9. Bremser	71/320/EØF	2002/78/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
10. Radiostøydemping	72/245/EØF	2005/83/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
11. Utslipp fra dieselmotor	72/306/EØF	2005/21/EF	x	x	x	x	x	x
12. Innvendig utstyr	74/60/EØF	2000/4/EF	x
13. Tyverisikring	74/61/EØF	95/56/EF	x	x	x	x	x	x
14. Styreinnretningens oppførsel ved sammenstøt	74/297/EØF	91/662/EØF	x			x
15. Setestyrke	74/408/EØF	2005/39/EF	x	x	x	x	x	x
16. Utvendig utstikkende deler	74/483/EØF	2007/15/EF	x
17. Hastighetsmåler og reversgir	75/443/EØF	97/39/EF	x	x	x	x	x	x
18. Kjennemerke (lovfestede)	76/114/EØF	78/507/EØF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
19. Bilbeltefester	76/115/EØF	2005/41/EF	x	x	x	x	x	x
20. Lysanlegg	76/756/EØF	2008/89/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
21. Refleksanordninger	76/757/EØF	97/29/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
22. Lykter (markering, stopp, bak)	76/758/EØF	97/30/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
23. Lykter for retningslys	76/759/EØF	1999/15/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
24 Lykter for kjennemerke	76/760/EØF	97/31/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
25. Frontlykter (herunder glødelamper)	76/761/EØF	1999/17/EF	x	x	x	x	x	x
26. Lykter for kurve-/tåkelys foran	76/762/EØF	1999/18/EF	x	x	x	x	x	x
27. Slepeinnretniger	77/389/EØF	96/64/EF	x	x	x	x	x	x
28. Lykter for tåkelys bak	77/538/EØF	1999/14/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
29. Lykter for ryggelys	77/539/EØF	97/32/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
30. Lykter for parkeringslys	77/540/EØF	1999/16/EF	x	x	x	x	x	x
31. Bilbelter	77/541/EØF	2005/40/EF	x	x	x	x	x	x
32. Synsfelt forover	77/649/EØF	90/630/EØF	x
33. Merking av betjeningsinnretninger	78/316/EØF	94/53/EF	x	x	x	x	x	x
34. Avising/avdugging	78/317/EØF		x
35. Vindusvisker/-vindusspyleranlegg	78/318/EØF	94/68/EF	x
36. Varmeanlegg	2001/56/EF	2006/119/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
37. Hjulavskjerming	78/549/EØF	94/78/EF	x
38. Hodestøtter	78/932/EØF		x
39. Drivstofforbruk og CO₂ -utslipp	80/1268/EØF	2004/3/EF	x			x
40. Motoreffekt	80/1269/EØF	1999/99/EF	x	x	x	x	x	x
41. Utslipp fra diesel- og gassmotorer	88/77/EØF	2006/51/EF	x	x	x	x	x	x
42. Sidevern	89/297/EØF						x	x			x	x
43. Innretninger mot vannsprut	91/226/EØF						x	x			x	x
44. Masser og dimensjoner (M₁ )	92/21/EØF	95/48/EF	x
45. Sikkerhetsglass	92/22/EØF	2001/92/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
46. Dekk	92/23/EØF	2005/11/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
47. Hastighetsbegrensere	92/24/EØF	2004/11/EF		X	X		X	X
48. Masser og dimensjoner (andre kjøretøyer enn dem nevnt i nr. 44)	97/27/EF			x	x	x	x	x	x	x	x	x
49. Utvendige utstikkende deler på førerhus	92/114/EØF					x	x	x
50. Koplinger	94/20/EF		x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
51. Brennbarhet	95/28/EF				x
52. Busser	2001/85/EF			x	x
53. Egenskaper ved kollisjon forfra	96/79/EF	99/98/EF	x
54. Egenskaper ved kollisjon fra siden	96/27/EF		x			x
56. Kjøretøy for transport av farlig gods	98/91/EF					x	x	x	x	x	x	x
57. Beskyttelse foran mot underkjøring	2000/40/EF						x	x
58. Fotgjengerbeskyttelse	2003/102/EF		x			x
59. Frontal beskyttelse	2005/66/EF		x			x
60. Gjenbruk/gjenvinning	2005/64/EØF		x			x
61. Klimaanlegg	2006/40/EF		x			x¹

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner (særdirektiver), jf. direktiv 2002/24/EF:

Nr.	Emne	Direktivnummer	Seneste endringsdirektiv	Kapittel
18	Motoreffekt og -moment	95/1/EØF	2002/41/EF
19	Tiltak mot ulovlige inngrep	97/24/EF		7
20	Drivstofftank	97/24/EF		6
25	Konstruktiv hastighet	95/1/EF	2006/72/EF
26	Vekter og dimensjoner	93/93/EØF	2004/86/EF
27	Slepe- og festeanordninger	97/24/EF		10
28	Avgass	97/24/EF	2013/60/EU	5
29	Dekk	97/24/EF		1
31	Bremser	93/14/EØF	2006/72/EF
32	Montering av lykter og lyssignaler	2009/67/EF	2013/60/EU
33	Lys og lykter	97/24/EF		2
34	Lydsignaler	93/30/EØF
35	Kjennetegns plassering bak	93/94/EF	1999/26/EF
36	Elektromagnetisk kompatibilitet	97/24/EF		8
37	Støy	97/24/EF	2013/60/EU	9
38	Speil	97/24/EF		4
39	Utvendig utstikkende deler	97/24/EF	2006/27/EF	3
40	Støtteben	2009/78/EF⁵
41	Beskyttelse mot uberettiget bruk	93/33/EF	1999/23/EF
42	Ruter, vindusviskere, spylere, defroster	97/24/EF		12
43	Fastholdelsesanordninger på tohjulskjøretøy	2009/79/EF¹
44	Belter og beltefester	97/24/EF	2006/27/EF	11
45	Hastighetsmåler	2000/7/EF
46	Betjeningsinnretninger, kontrollamper og indikatorer	2009/80/EF²
47	Merking av kjøretøy	2009/139/EF³

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (særdirektiver), jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF

Nummer og emne	Direktivnummer og vedlegg	Senest endret ved direktivnummer	Gyldighetsområde (Se tillegg 1 til kapittel B i vedlegg II til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF, for T4 og C4)
			T1	T2	T3	T5	C	R	S
1.1 Tillatt totalvekt	2009/63/EF¹ I		X	X	X	X	(x)	(x)	(x)
1.2 Kjennemerke	2009/63/EF¹ II		X	X	X	X	I	(x)	(x)
1.3 Drivstofftank	2009/63/EF¹ III		X	X	X	X	I	–	–
1.4 Front og hjulvekter	2009/63/EF¹ IV		X	X	X	(x)	I	–	–
1.5 Lydsignalapparat	2009/63/EF¹ V		X	X	X	X	I	–	–
1.6 Støynivå (utvendig)	2009/63/EF¹ VI		X	X	X	(x)	I	–	–
2.1 Maksimalhastighet	2009/60/EF⁹		x	x	x	(x)	I	–	–
2.2 Lastbærer	2009/60/EF⁹		x	x	x	(x)	I	–	–
3.1 Førerspeil	2009/59/EF¹⁰		x	x		(x)	I	–	–
4.1. Synsfelt og vindusviskere	2008/2/EF²		x	x	x	(x)	I
5.1 Styreinnretning	2009/66/EF³		X	X	X	(X)	(x)	–	–
6.1 Elektromagnetisk støy	2009/64/EF⁴		X	X	X	X	I	–	–
7.1 Bremsesystem	76/432/EØF	97/54/EF	x	x	x	–	(x)	(x)	(x)
	71/320/EØF	2002/78/EF	–	–	–	x	–	–	–
8.1 Passasjerseter	76/763/EØF	2010/52/EU	x	–	x	(x)	I	–	–
9.1 Støynivå (innvendig)	2009/76/EF⁵		X	X	X	(X)	I	–	–
10.1 Veltevern	2009/57/EF⁷		x	–	–	(x)	(x)	–	–
12.1 Førersete	78/764/EØF	1999/57/EF	x	x	x	(x)	(x)	–	–
13.1 Montering av lykter	2009/61/EF¹¹		x	x	x	(x)	I	–	–
14.1 Lykter og lyssignaler	2009/68/EF¹²		x	x	x	x	x	(x)	(x)
15.1 Slepeanordninger og revers	2009/58/EF¹³		x	x	x	(x)	I	–	–
16.1 Veltevern (statisk prøving)	2009/75/EF⁸		x	–	–	(x)	I	–	–
17.1 Førerplass og adgangsforhold	80/720/EØF	2010/22/EU	x	–	x	(x)	I	–	–
18.1 Kraftuttak	86/297/EØF	2012/24/EU	X	X	X	X	X	–	–
19.1 Bakmontert veltevern (smalsporede traktorer)	86/298/EØF	2010/22/EU	–	x	–	(x)	I	–	–
20.1 Montering av betjeningsanordninger	86/415/EØF	2010/22/EU	x	x	x	x	x	(x)	I
21.1 Frontmontert veltevern (smalsporede traktorer)	87/402/EØF	2010/22/EU	–	x	–	(x)	I	–	–
22.1 Dimensjoner og masse av påhengsvogn	2009/144/EF⁶ I	2010/52/EU	X	X	X	(X)	I	(X)	(X)
22.2 Ruter	2009/144/EF⁶ III	2010/52/EU	x	x	x	–	I	–	–
	92/22/EØF	2001/92/EF	–	–	–	x	–	–	–
22.3 Hastighetsregulator	2009/144/EF⁶ II	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	–	–
22.4 Skjerming av bevegelige deler	2009/144/EF⁶ II	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	–	–
22.5 Mekaniske forbindelser	2009/144/EF⁶ IV	2013/8/EU	x	x	x	(x)	I	(x)	(x)
22.6 Foreskrevne skilt	2009/144/EF⁶ V	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	(x)	(x)
22.7 Bremsesystemets forbindelse med tilhenger	2009/144/EF⁶ VI	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	(x)	(x)
23.1 Avgass	2000/25/EF	2011/72/EU	x	x	x	x	x
24.1 Dekk¹⁴	(..../.../EF)		X	X	X	X	–	(X)	(X)
25.1 Stabilitet¹⁴	(..../.../EF)		–	–	–	SD	–	–	–
26.1 Festepunkter bilbelter	76/115/EØF	2005/41/EF	x	x	x	x	x	–	–
27.1 Bilbelter	77/541/EØF	2005/40/EF	–	–	–	x	–	–	–
28.1 Hastighetsmåler og revers	75/443/EØF	97/39/EF	–	–	–	x	–	–	–
29.1 Avskjermingssystem	91/226/EØF		–	–	–	x	–	(x)	–
30.1 Hastighetsbegrenser	92/24/EØF		–	–	–	x	–	–	–
31.1 Bakovervendte beskyttelsesanordninger¹⁴	(..../.../EF)		–	–	–	–	–	SD	–
32.1 Sidebeskyttelse	89/297/EØF		–	–	–	x	–	(x)	–

Vedlegg I lagt inn slik det lød pr 14. mai 2004 og senere endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 23 des 2004 nr. 1810, 18 jan 2005 nr. 32, 26 jan 2005 nr. 50, 7 mars 2005 nr. 222, 14 okt 2005 nr. 1226, 30 nov 2005 nr. 1344, 3 april 2006 nr. 452, 8 mai 2006 nr. 486, 30 juni 2006 nr. 867, 18 aug 2006 nr. 984, 2 nov 2006 nr. 1204, 8 des 2006 nr. 1505, 15 des 2006 nr. 1548, 21 des 2006 nr. 1634, 14 feb 2007 nr. 224, 17 april 2007 nr. 419, 2 mai 2007 nr. 463, 30 okt 2007 nr. 1201, 22 sep 2008 nr. 1038, 27 okt 2008 nr. 1157, 31 okt 2008 nr. 1184, 17 des 2008 nr. 1532, 26 jan 2009 nr. 100, 13 mars 2009 nr. 301, 2 nov 2009 nr. 1331, 31 mai 2010 nr. 734, 18 juni 2010 nr. 928, 15 sep 2010 nr. 1273, 5 mai 2011 nr. 458, 26 juli 2011 nr. 793, 12 okt 2011 nr. 1019, 1 nov 2011 nr. 1068, 13 des 2011 nr. 1274, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012), 11 des 2012 nr. 1192 (i kraft 23 mai 2013, jf. forskrift 23 mai 2013 nr. 575), 9 okt 2013 nr. 1206, 18 juni 2014 nr. 772.

Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften

Endret ved forskrifter 26 nov 2019 nr. 1603, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 21 juni 2021 nr. 2117, 19 sep 2022 nr. 1594 (i kraft 1 okt 2022).

Følgende regler skal også gjelde for kjøretøy som omfattes av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om krav til kjøretøy:

§ 25-3. Dog skal grenseverdien etter nr. 1 a) være 4,5 for biler registrert før 1. oktober 1986. Bestemmelsene i nr. 1 a) gjelder ikke for biler registrert før 1. januar 1974. Bestemmelsen i nr. 1 c) gjelder ikke for biler registrert før 1. januar 1980.
§ 26-5 nr. 2.14 annet ledd om forbud mot reservedelsbremsebelegg med asbest.
§ 25-2.
§ 39-8 og § 39-9.
Alle steder i forskriften der «biltilsynet» eller «vegkontoret» er nevnt skal leses som om det står «Statens vegvesen».
§ 16-4 nr. 5 og § 18-1 nr. 6.
Krav til skjerming av hjul som angitt i forskrift om krav til kjøretøy § 29-1 nr. 12 gjelder ikke bil med fabrikasjonsår 1942 eller tidligere. Unntaket gjelder ikke bil med tvillingmonterte hjul.
Forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) fastsetter når forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy får anvendelse.

Passasjerantall	Antall nødutgangsvinduer
t.o.m. 30	4
31 – 60	5
61 eller flere	6

Passasjerantall	Antall takluke
t.o.m. 30	1
31 – 60	2
61 eller flere	3

Dekk kl.	Nominell dekk-bredde (mm)	A		B¹		C¹ ²
C1a	≤145	til 30. juni 2007	72	fra 1. juli 2007	71	70
C1b	>145≤165	til 30. juni 2007	73	fra 1. juli 2007	72	71
C1c	>165≤185	til 30. juni 2007	74	fra 1. juli 2007	73	72
C1d	>185≤215	til 30. juni 2008	75	fra 1. juli 2008	74	74
C1e	>215	til 30. juni 2009	76	fra 1. juli 2009	75	75

Dekklasse	Nominell dekkbredde (mm)	Salg og bruk av nye dekk
C1a, b, c	≤185	1. oktober 2009
C1d	>185≤215	1. oktober 2010
C1e	>215	1. oktober 2011
C2 og C3	alle	1. oktober 2009

M₁	Forovervendte forseter, ytre:	Ar4m
	Forovervendte forseter, midtre:	Ar4m
	Forovervendte, andre enn forseter, ytre:	Ar4m
	Forovervendte, andre enn forseter, midtre:	Ar4m
	Bakovervendte seter:	B, Br3, Br4m

Diagonaldekk:	Ingen spesiell merking
Diagonalbeltedekk:	B
Radialdekk:	R

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle (direktiv 93/93/EØF)	1. oktober 1999	17. juni 2003
Endret fastsettelse av egenmasse for firehjuls moped i gruppe L6e og firehjuls motorsykkel L7e beregnet for varetransport (direktiv 2004/86/EF)	1. juli 2005

Bruk/dekk	C2	C3
normal (sommerdekk til vanlig veg)	75	76
vinterdekk (M+S)	77	78
Spesialdekk	78	79

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 2009/78/EF		Alle (to hjul)	1. januar 2010
Direktiv 97/24/EF, kapittel 3	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 97/24/EF, kapittel 3	2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–
Direktiv 93/31/EØF	Ikke endret	Alle (to hjul)	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 93/31/EØF	2000/72/EF	Alle (to hjul)	1. august 2002	–

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
M og N₁	1. april 1998	1. oktober 1999
M₂ tillatt totalvekt ≤ 3500 kg	1. oktober 1999	1. oktober 2001

Kategori	Klasse	For typeg. av ny type kjt.	Utstedelse av EØF- og nasjonal typegodkjenning	For nye registreringer
M₁ , N₁		21. april 2006	20. oktober 2006	20. oktober 2007
M₂ , M₃	III eller B	21. april 2006	20. oktober 2006	20. oktober 2007

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Direktiv 93/29/EØF	–	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 93/29/EØF	Direktiv 2000/74/EF	Alle	1. juli 2002	–

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 95/1/EF	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 95/1/EF	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–

a)	Bil som er innrettet for transport av personer, og som har sitteplass for høyst ni personer, førerplass medregnet	74 dB(A)
b)	Bil som er innrettet for transport av personer, som har sitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet, og har tillatt totalvekt på over 3.500 kg
	– med en motoreffekt på under 150 kW	78 dB(A)
	– med en motoreffekt på 150 kW eller mer	80 dB(A)
c)	Bil som er innrettet for transport av personer, som har sitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet; Bil som er innrettet for godstransport
	– med tillatt totalvekt på høyst 2.000 kg	76 dB(A)
	– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg	77 dB(A)
d)	Bil som er innrettet for godstransport og har tillatt totalvekt på over 3.500 kg
	– med motoreffekt på under 75 kW	77 dB(A)
	– med motoreffekt på 75 kW eller mer, men under 150 kW	78 dB(A)
	– med motoreffekt på 150 kW eller mer	80 dB(A)

Personbil		77 dB(A)
Buss- og varebil
	– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg	78 dB(A)
	– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg	79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
	– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)	80 dB(A)
	– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)	83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
	– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk)	81 dB(A)
	– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)	83 dB(A)
	– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)	84 dB(A)

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–
Direktiv 97/24/EØF, kapittel 9	Direktiv 2009/108/EF	Alle	1. mai 2010	–

Motorsykkel med motor med slagvolum
– ikke over 80 cm³	77 dB(A)
– over 80 cm³ t.o.m. 175 cm³	80 dB(A)
– over 175 cm³	82 dB(A)

Moped med maksimalhastighet 30 km/t eller lavere	70 dB(A)
Moped med maksimalhastighet over 30 km/t	73 dB(A)

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Biler med bensinmotor registrert første gang fra og med³
M1	–	TTV¹ ≤ 2500	1. januar 2001
		TTV > 2500	1. januar 2002
N1	I	RV² ≤ 1305	1. januar 2001
	II	1305 < RV ≤ 1760	1. januar 2002
	III	1760 < RV	1. januar 2002

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for biler med dieselmotor (Euro 4, 5)³
M1	–	TTV¹ ≤ 2500 2500 < TTV≤ 3500	1. januar 2006 1. januar 2007
M2, M3	–	TTV > 3500	1. oktober 2006
N1	I II III	RV² ≤ 1305 1305 < RV≤ 1760 1760 < RV	1. januar 2006 1. januar 2007 1. januar 2007
N2, N3	–	TTV > 3500	1. oktober 2006

			Grenseverdier – år 2005
Kategori/ klasse		Referansevekt, kg	CO g/km		HC g/km	NO_x g/km		HC + NO_x g/km	Partikler g/km
Kat.	Kl.		Bensin	Diesel	Bensin	Bensin	Diesel	Diesel	Diesel
M¹	–	alle	1,0	0,50	0,10	0,08	0,25	0,30	0,025
N₁ ²	I	RV ≤ 1.305	1,0	0,50	0,10	0,08	0,25	0,30	0,025
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	1,81	0,63	0,13	0,10	0,33	0,39	0,04
	III	1.760 < RV	2,27	0,74	0,16	0,11	0,39	0,46	0,06

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for
Kat.	Klas.		Typegodkjenning	Registrering
M₁	–	TTV¹ ≤ 2.500	1. januar 2005	1. januar 2006
		TTV > 2.500	1. januar 2006	1. januar 2007
N₁	I	RV² ≤ 1.305	1. januar 2005	1. januar 2006
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	1. januar 2006	1. januar 2007
	III	1.760< RV	1. januar 2006	1. januar 2007

Diesel:	Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/102/EF, vedlegg I nr. 8.2 og 8.3
LPG og NG:	Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.2

			Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering
Kat./kl.		Kjt. vekt, kg	Diesel (1999/102/EF)		LPG og naturgass (2001/1/EF)
Kat.	Kl.		Typ.	Reg.	Typ.	Reg.
M₁	–	TTV² ≤2500	1. januar 2003 1. januar 2005¹	1. januar 2004 1. januar 2006¹	1. januar 2003	1. januar 2004
		TTV>2500	1. januar 2006	1. januar 2007	1. januar 2006	1. januar 2007
N₁	I	RV³ ≤1305	1. januar 2005	1. januar 2006	1. januar 2003	1. januar 2004
	II	1305<RV≤1760	1. januar 2006	1. januar 2007	1. januar 2006	1. januar 2007
	III	1760<RV	1. januar 2006	1. januar 2007	1. januar 2006	1. januar 2007

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for
Kat.	Klas.		Typegodkjenning 2002/80/EF	Typegodkjenning 2003/76/EF	Registrering³ 2003/76/EF
M₁	–	TTV¹ ≤2500	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2006
		TTV>2500	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007
N₁	I	RV² ≤1305	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2006
	II	1305<RV≤1760	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007
	III	1760<RV	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007

Kat.	Kl.	Ref. vekt,³ kg	CO, g/km	HC, g/km	Ikrafttr. typegodkj.
M₁ ¹	–	alle¹	15	1.8	1. januar 2002
N₁	I	RV ≤ 1305	15	1.8	1. januar 2002
N₁ ²	II	1305 < RV ≤ 1760	24	2.7	1. januar 2003
	III	1760 < RV	30	3.2	1. januar 2003

Kategori/ klasse		(RV) (kg)	(CO) (g/km)		(HC) (g/km)		(NO_x ) (g/km)		(PM)¹ (g/km)
Kategori	Kl.		Bensin/gass	Diesel	Bensin/gass	Diesel	Bensin/gass	Diesel	Diesel
M²	–	alle	3,20	3,20	0,40	0,40	0,60	1,20	0,18
N₁ ³ ⁴	I	RV ≤ 1.305	3,20	3,20	0,40	0,40	0,60	1,20	0,18
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	5,80	4,00	0,50	0,50	0,70	1,60	0,23
	III	1.760 < RV	7,30	4,80	0,60	0,60	0,80	1,90	0,28

Bensin:	Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 98/69/EF artikkel 2, og vedlegg I nr. 8.1 (eller direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.1)
Diesel:	Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/102/EF, vedlegg I nr. 8.2 og 8.3
LPG og NG:	Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.2.

			Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering
Kat./kl.		Kjt. vekt, kg	Bensin 98/69/EF		Diesel 1999/102/EF		LPG og naturgass 2001/1/EF
Kat.	Kl.		Typ.	Reg.	Typ.	Reg.	Type	Reg.
M₁	–	TTV² ≤2500	1/1-2000	1/1-2001	1/1-2003 1/1-2005¹	1/1-2004 1/1-2006¹	1/1-2003	1/1-2004
		TTV>2500	1/1-2001	1/1-2002	1/1-2006	1/1-2007	1/1-2006	1/1-2007
N₁	I	RV³ ≤1305	1/1-2000	1/1-2001	1/1-2005	1/1-2006	1/1-2003	1/1-2004
	II	1305<RV≤1760	1/1-2001	1/1-2002	1/1-2006	1/1-2007	1/1-2006	1/1-2007
	III	1760<RV	1/1-2001	1/1-2002	1/1-2006	1/1-2007	1/1-2006	1/1-2007

Kjøretøygruppe		Referansemasse (kg)	Grenseverdier
			Masse av CO (g/km)		Kombinert masse av HC og NO_x (g/km)		Masse av partikler (g/km)
			Bensin	Diesel	Bensin	Diesel¹	Diesel¹
M²		alle	2.2	1.0	0.5	0.7	0.08
N1³	I	Rv ≤ 1.250	2.2	1.0	0.5	0.7	0.08
	II	1.250 < Rv ≤ 1.700	4.0	1.25	0.6	1.7	0.12
	III	1.700 < Rv	5.0	1.5	0.7	1.2	0.17

Kjøretøygruppe		Referansemasse (kg)	Grenseverdier
			Masse av CO (g/km)	Kombinert masse av HC og NO_x (g/km)	Masse av partikler¹ (g/km)
M²		alle	2,72	0,97	0,14
N³	Gruppe I	Rv ≤ 1.250	2,72	0,97	0,14
	Gruppe II	1.250 < Rv ≤ 1.700	5,17	1,4	0,19
	Gruppe III	1.700 < Rv	6,9	1,7	0,25

Kravnivå	CO g/kWh	HC g/kWh	NO_x g/kWh	PM g/kWh	Røk m^-1
A (2000), euro 3	2,1	0,66	5,0	0,10 0,13^b	0,8
B1 (2005), euro 4	1,5	0,46	3,5	0,02	0,5
B2 (2008), euro 5	1,5	0,46	2,0	0,02	0,5
C (EEV)^a	1,5	0,25	2,0	0,02	0,15

Kravnivå	CO g/kWh	NMHC g/kWh	CH₄ ^a g/kWh	NO_x g/kWh	PM^b g/kWh
A (2000), euro 3	5,45	0,78	1,6	5,0	0,16 0,21^d
B1 (2005), euro 4	4,0	0,55	1,1	3,5	0,03
B2 (2008), euro 5	4,0	0,55	1,1	2,0	0,03
C (EEV)^c	3,0	0,40	0,65	2,0	0,02

Kravnivå	Typegodkjenning	Registrering
B1 (2005), euro 4	1. oktober 2005	1. oktober 2006
B2 (2008), euro 5	1. oktober 2008	1. oktober 2009