Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)

Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) - Forskrifter - Lov Norge

§ 1-8. Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norge

1. Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes uten at kravene i denne forskrift er oppfylt. Se dog nr. 2 og 3.

Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.

Unntak fra kravene i denne forskrift kan også gis til kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.

2. Kjøretøy som godkjennes etter nr. 1 må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse.

3. Likeledes skal følgende krav i denne forskrift være tilfredsstilt:

Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.
Krav om bilbelter i forsetet, jfr. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes, såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart).
Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte.
Krav om speil, jfr. kap. 30.
Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.

4. Kjøretøy som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.

5. I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.

Endret ved forskrifter 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep 2010 nr. 1273, 23 des 2015 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2016), 4 okt 2022 nr. 1714.

§ 1-9. Bevaringsverdige kjøretøy

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:

kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,
kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,
kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert,
kjøretøy som tidligere har vært registrert på forsvaret.

2. Med original utførelse menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

Tilnærmet original utførelse vil videre si at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.

3. Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7. Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

4. Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7, såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

5. Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

6. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3, 4 eller 5, skal ha følgende påtegning i vognkortets anmerkningsrubrikk ved registreringen:

«Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.»

7. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3 eller 4, skal ha følgende påtegning i tillegg:

«Må bare benyttes

ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp
ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.»

8. Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjørtøy, som et unntak fra nr. 2, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.

9. Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og § 1-7 må tilfredsstilles.

10. Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, kan tilbakebygges til original utførelse. Kjøretøyet får da status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk.

11. Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.

12. Militærtaktiske kjøretøy som tildligere har vært registrert på forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskes beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i nr. 6 ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i nr. 7 ovenfor. Dette avgjøres av Statens vegvesen etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.

Endret ved forskrifter 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 1-14. Betaling for godkjenning av kjøretøyer

1. Gebyrplikt

1.1 For enkeltgodkjenning og nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer jf. kap. 6 og 7, herunder etterkontroll, skal det betales gebyr etter satser som nevnt i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 4 og 8.

1.2 Gebyrplikten gjelder bare godkjenning av kjøretøy foretatt av Statens vegvesen.

2. Gebyrpliktens omfang, definisjoner mv.

2.1 Gebyrplikten omfatter følgende typer godkjenning:

Godkjenning av bruktimporterte kjøretøy. (Unntatt EØF-typegodkjent kjøretøy)
Enkeltgodkjenning av kjøretøy hvor det ikke foreligger typegodkjenning.
Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 6-9 eller § 7-2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1.
Nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer.

2.2 Det er uten betydning om godkjenningen er betegnet som godkjenning, kontroll e.l. så lenge det gjelder vedtak som gjelder enkeltgodkjenning eller typegodkjenning i henhold til kap. 6 (unntatt § 6-15) eller 7.

2.3 Med etterkontroll menes kontroll av at tidligere påpekte tekniske mangler er rettet opp.

2.4 Det skal betales gebyr for hvert enkelt kjøretøy som fremstilles for godkjenning.

2.5 Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling.

2.6 Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i pkt. 2.1 bokstav a, b og c vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll. Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende fremstilling frafalles av Statens vegvesen dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.

3. (Opphevet)

4. Betaling av gebyr

4.1 Gebyr skal være betalt før søknad om enkeltgodkjenning behandles, og før etterkontroll foretas.

4.2 Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.

5. Ikrafttredelse

5.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder fra 15. mai 2000 for enkeltgodkjenning og 1. januar 2002 for typegodkjenning.

5.2 Bestemmelsene i denne paragraf får ikke virkning for enkeltgodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 15. mai 2000, og typegodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 1. januar 2002. Dersom det ikke foreligger skriftlig søknad, eller det på annen måte er vanskelig å tidfeste søknad, skal denne regnes som innkommet den dag kjøretøyet fremstilles for godkjenning, gebyr betales, eventuelt bevis for betalt gebyr fremlegges, eller godkjenningen på annen måte påbegynnes.

Endret ved forskrifter 11 juni 2004 nr. 833 (i kraft 1 juli 2004), 12 des 2006 nr. 1410 (i kraft 1 jan 2007), 27 okt 2008 nr. 1157, 21 mai 2010 nr. 712 som erstattet forskrift 7 mai 2010 nr. 677, 17 des 2010 nr. 1748 (i kraft 1 jan 2011), 28 mars 2011 nr. 323, 7 des 2011 nr. 1237 (i kraft 1 jan 2012), 11 des 2012 nr. 1222 (i kraft 1 jan 2013), 10 des 2013 nr. 1501 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2014 nr. 1543 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2015 nr. 1786 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2015 nr. 1838 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2016 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2017), 8 des 2017 nr. 1980 (i kraft 1 jan 2018), 17 des 2018 nr. 2082 (i kraft 1 jan 2019), 26 nov 2019 nr. 1603, 10 des 2019 nr. 1723 (i kraft 1 jan 2020), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 21 des 2020 nr. 3082 (i kraft 1 jan 2021), 14 des 2021 nr. 3558 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2392 (i kraft 1 jan 2023), 10 okt 2023 nr. 1664.

Kap. 2. Definisjoner

§ 2-1. Definisjoner etter vegtrafikkloven

1. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner.

2. Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor.

§ 2-2. Definisjoner av biler og deres tilhengere

1. Bil: En ferdigoppbygget eller delvis oppbygget motorvogn som er bestemt til å kjøres på veg, har minst 4 hjul og har en konstruktiv hastighet på over 25 km/t, unntatt skinnekjøretøy og motorvogner som definert i § 2-3, § 2-4 og § 2-5.

Som bil regnes også firehjuls motorsykkel som definert i § 2-3, typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003.

2. Bil gruppe M: Bil for persontransport.

Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet.
Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg.
Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg.

3. Bil gruppe N: Bil for godsbefordring, herunder trekkvogn.

Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg.
Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg.
Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg.

4. Kjøretøy gruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer.

Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.
Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg.
Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg.
Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg.

For semitrailere eller påhengsvogner skal den største vekten som legges til grunn ved klassifiseringen, være den statiske vertikale belastningen som overføres til bakken fra semitrailerens eller påhengsvognens aksel eller aksler, når semitraileren eller påhengsvognen er tilkoplet trekkvognen og lastet til største belastning, jf. direktiv 2001/116/EF tillegg 2 kapittel A punkt 3.

5. Bil gruppe G: Bil gruppe M eller N som regnes som terrenggående i henhold til vedlegg II i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF . G angis i kombinasjon med aktuell betegnelse i M eller N.

Endret ved forskrift 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 2-3. Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler)

1. Med to- og trehjulede motorvogner menes alle motorvogner med to eller tre hjul, unntatt traktor eller motorredskap, med eller uten tvillinghjul, beregnet til å kjøres på veg, og med konstruktiv hastighet over 6 km/t. Begrepet omfatter også visse firehjuls motorvogner (firehjuls motorsykler), jf. nr. 2.

Med tvillinghjul menes to hjul montert på samme aksel der avstanden mellom midtpunktene på dekkenes berøringsflater med bakken er mindre enn 460 mm. Tvillinghjul anses som ett hjul.

Med egenmasse forstås her kjøretøyets masse når det er klar til normal bruk og har følgende utstyr:

tilleggsutstyr som utelukkende kreves til normal bruk,
komplett elektrisk utstyr, herunder lys- og lyssignalinnretninger levert av produsenten,
instrumenter og innretninger som kreves etter den lovgivning som er anvendt ved måling av kjøretøyets egenmasse,
tilstrekkelige mengder supplerende væsker til å sikre at alle deler av kjøretøyet fungerer som de skal.

NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske og motorolje skal medregnes.

Egenmasse for firehjuls mopeder i gruppe L6e og motorsykler i gruppe L7e beregnet for varetransport, skal etter 1. juli 2005 fastsettes i henhold til direktiv 93/93/EØF som endret ved direktiv .

§ 2-4. Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

1. Traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF ):

Enhver motordrevet landbruks- eller skogbrukstraktor med hjul eller belter, som har minst to aksler og en konstruktivt bestemt maksimalhastighet på minst 6 km/t, hvis funksjon i det vesentlige ligger i dens trekkraft, og som er særlig konstruert til å trekke, skyve, bære eller drive forskjellige former for utskiftelig landbruks- eller skogbruksmateriell, eller trekke landbruks- eller skogbrukstilhenger. Traktoren kan innrettes med henblikk på å transportere gods i forbindelse med en anvendelse innenfor landbruk eller skogbruk, og/eller den kan utstyres med passasjerseter.

Traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå av vognkortet for traktor med registreringsplikt:

Klasse T, hjultraktor:

Klasse T1: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet på maksimalt 40 km/t, minste sporvidde for den akselen, som er nærmest føreren på 1.150 mm eller over, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde 1.000 mm eller mindre.

§ 2-5. Andre definisjoner av kjøretøy

1. Beltebil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/t.

2. Beltemotorsykkel: Motorsykkel som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt ikke over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/h.

Beltemotorsykkel deles i to klasser:

Beltemotorsykkel klasse 1: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,35 kW/kg.
Beltemotorsykkel klasse 2: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,35 kW/kg.

3. Traktor: Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke, skyve, bære og drive forskjellige arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter, unntatt jordbruks- eller skogbrukstraktor som nevnt i § 2-4 nr. 5. Gjelder ikke traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005.

4. Motorredskap: Mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapen grunnkonstruksjonen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor. Kjøretøyet skal i all hovedsak være innrettet for å utføre bestemte arbeider, ha fast monterte redskaper eller maskiner. Som motorredskap regnes uansett ikke kjøretøy hvis hovedfunksjon – forsåvidt gjelder selve transporten – er kjøring på veg. Dette gjelder likevel ikke vegarbeid.

Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har en konstruktiv hastighet ikke over 25 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er beregnet til intern transport av masse, jord eller lignende på bygge- eller anleggsplasser eller i terreng og som bare unntaksvis brukes på offentlig veg (dumpere), dersom konstruktiv hastighet ikke overstiger 30 km/t.

§ 2-6. Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m.

Bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Følgende skal ikke regnes med i bredden dersom denne ellers ville overstige 2,50 m + 0,050 m (2,550 m):
- Påbudte retningslys
- Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for T.I.R.-godkjenning av kjøretøyet. Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampene.
Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.
Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reservehjul, verktøy m.v.
Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods.
Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.

§ 2-7. Definisjoner – godkjenning

1. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere: Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype, en type system, del eller teknisk enhet oppfyller de relevante tekniske krav i direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF , eller et særdirektiv oppført på den fullstendige liste i vedlegg IV eller XI i nevnte direktiv.

2. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner:

Typegodkjenning – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og verifiserer at produsentens data, som angitt på den fullstendige liste i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF , er korrekte. Typegodkjenning av deler – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en egenskap eller teknisk enhet (typegodkjenning av teknisk enhet) eller en del (typegodkjenning av del) oppfyller de tekniske krav fastsatt i det aktuelle særdirektiv oppført på den fullstendige listen i vedlegg I til direktiv , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv .

Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere

§ 3-0.

Dette kapittelet gjelder EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil før 29. april 2009 jf. også § 6-3 nr. 1.

Tilføyd ved forskrift 28 april 2009 nr. 458.

§ 3-1. Generelt

1. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder EØF-typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF .

Den som ønsker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.

2. Henvisninger til vedlegg gjelder ovennevnte rettsakter.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også for deler, utstyr m.m. som nevnt i overnevnte rettsakter.

5. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

6. EØF-typegodkjenninger fra andre EØS-stater skal uten videre legges til grunn.

EØF-typegodkjenninger som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at Vegdirektoratet kan fastsette saksbehandlingsregler m.m. for å sikre en praktisk gjennomføring av nødvendige rutiner for EØF-typegodkjenningenes anvendelse i Norge.

7. Nr. 6 gjelder tilsvarende for typegodkjenninger fra andre EØS-stater i samsvar med likeverdige standarder oppført i vedlegg IV del II, herunder eventuelle tilsvarende typegodkjenningsmerker, jf. § 3-11.

8. EØF-typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk, så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes for de forskjellige kjøretøytyper.

For kjøretøytyper gjelder obligatorisk EØF-typegodkjenning foreløpig bare for gruppe M 1 med forbrenningsmotor.

Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes etter kapittel 6, jf. § 6-11 er unntatt fra kravet om EØF-typegodkjenning, jf. også § 1-15.

9. Inntil 31. desember 1995 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og inntil 31. desember 1997 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, anvendes bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.

For spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI, anvendes inntil videre bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.

10. For andre kjøretøytyper enn den som er nevnt i nr. 8 annet ledd eller for kjøretøy som ikke søkes EØF-typegodkjent etter nr. 9, gjelder reglene om nasjonal typegodkjenning, eventuelt reglene for enkeltgodkjenning. Se likevel § 3-16.

Ved nasjonal typegodkjenning (jf. § 3-16) og ved enkeltgodkjenning skal EØF-typegodkjenninger av systemer, deler, tekniske enheter eller delvis oppbygde kjøretøy, gitt i henhold til direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF godtas.

11. Inntil 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer og inntil 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, gjelder § 3-6 nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd ikke for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type som det er gitt nasjonal typegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998, eller på en type som er tillatt omsatt eller tatt i bruk i Norge før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998.

Typegodkjenninger som er gitt i henhold til de særdirektiver som utgjør en del av den nasjonale typegodkjenningsordningen, jf. § 3-16, skal fortsatt gjelde etter 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og etter 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, med mindre ett av vilkårene i § 3-4 nr. 3 første ledd kommer til anvendelse.

12. Bestemmelsene i dette kap. gjelder ikke firehjuls motorsykler som nevnt i § 2-3 nr. 2 bokstav c annet ledd, jf. tredje ledd.

13. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i en slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

14. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 18 jan 2005 nr. 31, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 3-2. Søknad om typegodkjenning

1. Søknad om typegodkjenning for en kjøretøytype skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som inneholder opplysningene som kreves i henhold til vedlegg III, og av typegodkjenningsdokumentene i henhold til hvert av de særdirektiver som gjelder, i samsvar med vedlegg IV eller XI. Opplysningspakken for hvert særdirektiv skal også gjøres tilgjengelig for godkjenningsmyndigheten inntil typegodkjenning utstedes eller nektes.

2. Som unntak fra nr. 1 skal dokumentene som ledsager en søknad, dersom det ikke finnes typegodkjenningsdokumenter for noen av de relevante særdirektivene, bestå av en opplysningsmappe med de relevante opplysninger som kreves i henhold til vedlegg I med hensyn til særdirektivene angitt i vedlegg 4 eller 9 og eventuelt opplysninger i vedlegg III del II.

3. Ved etappevis typegodkjenning skal søkeren fremlegge følgende opplysninger:

i første etappe: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som kreves for et etappevis ferdigoppbygd kjøretøy, og som tilsvarer basiskjøretøyets stadium i oppbyggingsprosessen,
i annen og etterfølgende etapper: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som tilsvarer det aktuelle oppbyggingsstadium, og en kopi av typegodkjenningsdokumentet for det delvis oppbygde kjøretøyet utstedt på forrige oppbyggingsstadium; produsenten skal også fremlegge en fullstendig liste over endringer og tillegg som er foretatt på det delvis oppbygde kjøretøyet.

4. Søknad om typegodkjenning for et system, en del eller en teknisk enhet skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som skal inneholde opplysningene angitt i opplysningsdokumentet i det relevante særdirektivet.

§ 3-3. Typegodkjenning

1. Det skal utstedes:

kjøretøytypegodkjenning for:
- kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i alle relevante særdirektiver som nevnt i vedlegg IV,
- spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som er angitt i den aktuelle kolonnen i vedlegg XI.
Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg V.
etappevis typegodkjenning for de typer basiskjøretøyer, delvis oppbygde kjøretøyer, som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som angitt i vedlegg IV eller XI, avhengig av kjøretøytypens stadium i den etappevise oppbyggingen.
Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg XIV.
systemgodkjenning for kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektiv nevnt i vedlegg IV eller XI.
typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for alle typer deler eller tekniske enheter som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektivet, nevnt i vedlegg IV eller XI, dersom særdirektivet uttrykkelig gir mulighet for det.

§ 3-4. Endringer av typegodkjenninger

1. Produsenten skal gi informasjon om enhver endring av opplysningene i opplysningspakken til godkjenningsmyndigheten.

2. Søknad om endring eller utvidelse av en typegodkjenning skal fremlegges utelukkende for den EØS-staten som har gitt den opprinnelige typegodkjenningen.

3. Dersom det er gjort endringer i opplysningene i opplysningspakken for en typegodkjenning av et system, en del eller en teknisk enhet, skal det:

om nødvendig utstedes ajourførte sider i opplysningspakken, og merkes hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser den siste datoen for de siste endringer,
utstedes et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det inneholder endrede opplysninger (bortsett fra vedleggene), eller dersom kravene i direktivet er endret etter datoen som er påført typegodkjenningen; det ajourførte dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse.
Dersom en finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye prøver eller kontroller, skal en underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye prøvene eller kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat.

4. Dersom det er gjort endringer i opplysningspakken for en typegodkjenning av et kjøretøy, skal godkjenningsmyndigheten:

om nødvendig utstede ajourførte sider i opplysningspakken, og merke hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser datoen for de siste endringer.

§ 3-5. Samsvarssertifikat

1. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument for en kjøretøytype, skal produsenten fylle ut et samsvarssertifikat. Dette sertifikatet, som det finnes et mønster for i vedlegg IX, skal følge hvert kjøretøy, enten ferdig oppbygd eller delvis oppbygd, som er produsert i samsvar med den godkjente kjøretøytypen. For delvis oppbygde og etappevis ferdigoppbygde kjøretøytyper skal produsenten fylle ut bare de punktene på side 2 i samsvarssertifikatet som er lagt til eller endret på det aktuelle stadiet av typegodkjenningen, og eventuelt legge ved alle samsvarssertifikater som er levert på tidligere stadier.

Samsvarssertifikatet skal utføres på en slik måte at forfalskning forhindres. Det skal trykkes på papir som enten er beskyttet med kulørt grafikk eller er forsynt med et vannmerke med fabrikantens identifikasjonsmerke. Samsvarssertifikat i henhold til vedlegg IX i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 2006/28/EF skal brukes for alle ferdigbygde kjøretøy i gruppe M1 som produseres etter 1. oktober 1999 og for alle kjøretøy som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning etter 1.april 2000. Fra og med 1. juli 2003 skal samsvarssertifikater være utformet i henhold til vedlegg IX i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 2001/116/EF eller som senest endret ved direktiv .

§ 3-6. Registrering og bruk

1. Kjøretøy skal tillates registrert dersom, og bare dersom, det er utstyrt med gyldig samsvarssertifikat. Delvis oppbygd kjøretøy kan omsettes men tillates ikke registrert.

Dette gjelder ikke for kjøretøy typegodkjent i henhold til § 3-7.

Vegdirektoratet kan unnta kjøretøy, som er beregnet på å brukes av væpnede styrker, sivilforsvar, brannvesen og instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden, fra bestemmelsen i første ledd, dersom dette er nødvendig av hensyn til konstruksjon eller bruk.

2. Deler og tekniske enheter tillates bare omsatt eller tatt i bruk dersom de er i samsvar med kravene i det aktuelle særdirektiv og er påført de opplysninger m.m. som nevnt i § 3-5 nr. 2.

Dette gjelder ikke for deler og enheter som er beregnet for kjøretøy som ikke omfattes av direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF .

3. Dersom Vegdirektoratet finner at kjøretøyer, deler eller tekniske enheter av en bestemt type utgjør en alvorlig fare for trafikksikkerheten, selv om de er utstyrt med et gyldig samsvarssertifikat eller er tilfredsstillende merket, kan det, for et tidsrom på høyst 6 måneder, treffes vedtak om å nekte å registrere slike kjøretøyer eller forby at slike kjøretøyer, deler eller tekniske enheter selges eller tas i bruk i Norge.

Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om vedtaket og begrunnelsen for det. Dersom EØS-staten som har gitt typegodkjenning, bestrider påstanden om at det er fare for trafikksikkerheten, skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité skal holdes underrettet.

§ 3-7. Unntak – alternative rutiner

1. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra en eller flere av bstemmelsene i ett eller flere særdirektiver for kjøretøy som nevnt i § 3-8–§ 3-10 dersom vilkårene er til stede.

2. Typegodkjenningsdokumenter utstedt i samsvar med nevnte paragrafer, og som det finnes mønster for i vedlegg VI, kan ikke ha overskriften «EØF-typegodkjenning», bortsett fra for unntaket i § 3-10, forutsatt at EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes faste komité har godkjent rapporten.

§ 3-8. Kjøretøyer produsert i små serier

1. For slike kjøretøyer skal antallet kjøretøyer i en typegruppe som registreres i Norge hvert år ikke overskride:

for gruppe M1: 50 stk.

2. Med typegruppe forstås kjøretøy som ikke skiller seg fra hverandre med hensyn til følgende punkter.

produsent
vesentlige forskjeller i konstruksjon og utforming:
- understell/bunnplate (åpenbare og grunnleggende forskjeller)
- motor (forbrenningsmotor/elektrisk/hybrid).

3. Vegdirektoratet skal hvert år sende en liste over slike typegodkjenninger til EFTAs overvåkningsorgan.

4. Vegdirektoratet skal sende kopi av godkjenningsdokumentet med vedlegg til godkjenningsmyndigheter i de andre EØS-land som produsenten ber om, med opplysning om hva slags unntak som er gitt.

5. Vegdirektoratet kan bestemme at prinsippet for typegodkjenning (art. 3, 4, 5, 6, 10 og 11 i direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF ), også skal gjelde for typegodkjenninger etter denne paragraf. Ellers gjelder fremgangsmåten ved nasjonal typegodkjenning.

§ 3-9. Restkjøretøyer

1. Vegdirektoratet kan, innenfor det begrensede antall fastsatt i vedlegg XII del B og for et begrenset tidsrom på 12 måneder for ferdigoppbygde kjøretøyer og 18 måneder for etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer, regnet fra den dato typegodkjenningen ble ugyldig, registrere nye kjøretøyer av en kjøretøytype hvis typegodkjenningen ikke lenger er gyldig i henhold til § 3-4 nr. 5.

Denne bestemmelsen får anvendelse bare på kjøretøyer

som befant seg i EØS-området, og
som var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig, men som ikke var registrert før denne typegodkjenningen ble ugyldig.

2. For at nr. 1 skal kunne anvendes på en eller flere kjøretøytyper i en bestemt gruppe, skal produsenten sende søknad om dette til Vegdirektoratet for kjøretøy som ønskes registrert i Norge.

Søknaden skal angi hvilke tekniske og/eller økonomiske begrunnelser den er basert på.

Innen tre måneder skal Vegdirektoratet avgjøre om, og for hvilket antall, slike kjøretøyer aksepteres registrert.

Enhver EØS-stat som berøres av at slike kjøretøytyper tas i bruk, skal være ansvarlig for å sikre at produsenten overholder bestemmelsene i vedlegg XII del B.

Vegdirektoratet skal hvert år sende EFTAs overvåkningsorgan en liste over de unntak som er gitt.

§ 3-10. Spesielle kjøretøyer

1. Dette gjelder kjøretøyer, deler eller tekniske enheter som er fremstilt på grunnlag av teknikker som på grunn av sin art ikke kan oppfylle ett eller flere av kravene i ett eller flere av særdirektivene.

2. Vegdirektoratet kan utstede en typegodkjenning, som er gyldig i Norge, men skal for slike typegodkjenninger senest innen en måned oversende kopi av typegodkjenningsdokumentet med vedlegg til godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan. Samtidig skal det sendes en søknad til EFTAs overvåkningsorgan om tillatelse til å utstede typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF . Søknaden skal ledsages av en rapport som inneholder følgende:

begrunnelsen for at de aktuelle teknikker eller prinsippene hindrer at kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten oppfyller kravene i ett eller flere av de relevante særdirektivene,
en beskrivelse av hvilke sikkerhets- og miljøvernaspekter som berøres, og tiltakene som er truffet,
en beskrivelse av prøver og prøveresultater som viser at sikkerheten og miljøvernet er på et minst like høyt nivå som det kravene fastsatt i ett eller flere av de relevante særdirektiver tilsier,

§ 3-11. Likeverdige standarder

De internasjonale standarder oppført i vedlegg IV del II skal anerkjennes som likeverdige med de aktuelle særdirektivene.

§ 3-12. Tiltak som gjelder produksjonsansvar

1. Den stat som foretar typegodkjenning, skal for denne typegodkjenning treffe de nødvendige tiltak i samsvar med vedlegg X, og eventuelt i samarbeid med de andre EØS-statenes godkjenningsmyndigheter, for å kontrollere om tiltakene nevnt i nr. 1 fortsatt er tilstrekkelig og at de produserte kjøretøyer, systemer, deler eller tekniske enheter er i samsvar med den godkjente type.

2. Den stat som har foretatt typegodkjenning, skal for denne typegodkjenning treffe de nødvendige tiltak i samsvar med vedlegg X, og eventuelt i samarbeid med de andre EØS-statenes godkjenningsmyndigheter, for å kontrollere om tiltakene nevnt i nr. 1 fortsatt er tilstrekkelige og at de produserte kjøretøyer, systemer, deler eller tekniske enheter, forblir i samsvar med den godkjente type. Kontroll med at produksjonen er i overensstemmelse med den godkjente type skal begrenses til rutinene fastsatt i vedlegg X nr. 2 og 3 i de særdirektivene som inneholder særlige krav.

§ 3-13. Mangel på samsvar med den godkjente type

1. Mangel på samsvar med den godkjente type foreligger når det i forhold til typegodkjenningsdokumentet og/eller opplysningspakken fastslås avvik som det ikke er gitt tillatelse til etter § 3-4 nr. 3 eller 4 av den staten som ga typegodkjenningen. Et kjøretøy skal ikke anses å avvike fra den godkjente type dersom eventuelle toleranser fastsatt i særdirektivene overholdes.

2. Dersom Vegdirektoratet (for typegodkjenning i Norge) fastslår at flere kjøretøyer, deler eller tekniske enheter utstyrt med samme type samsvarssertifikat eller typegodkjenningsmerke ikke er i samsvar med den godkjente type, skal Vegdirektoratet treffe de nødvendige tiltak for å sikre at produserte kjøretøyer, deler eller tekniske enheter, forblir i samsvar med den godkjente typen. Vegdirektoratet skal underrette godkjenningsmyndighetene i andre EØS-stater om tiltakene, som eventuelt kan omfatte tilbakekalling av typegodkjenningen.

3. Dersom en EØS-stat fastslår at kjøretøyer, deler eller tekniske enheter utstyrt med samsvarssertifikat eller typegodkjenningsmerke, ikke er i samsvar med den godkjente type, kan den anmode den stat som ga typegodkjenningen, om å kontrollere om de produserte kjøretøyer, deler eller tekniske enheter samsvarer med den godkjente type. Slike kontroller skal utføres så raskt som mulig, og senest innen 6 måneder etter datoen for anmodning.

4. Den myndighet som har typegodkjent kjøretøyet skal anmode den staten(e) som har utstedet typegodkjenning for den/det relevante system, del, tekniske enhet eller delvis oppbygde kjøretøy, om å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at kjøretøyene som er i produksjon, igjen samsvarer med den godkjente typen. Slike tiltak skal treffes så raskt som mulig og senest seks måneder etter datoen for anmodningen, om nødvendig i samarbeid med den staten som kom med anmodningen. Dette gjelder både:

typegodkjenning av en kjøretøytype der et kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes et systems, en dels eller teknisk enhets manglende ansvar, og
etappevis typegodkjenning der et etappevis ferdigoppbygd kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes manglende samsvar for et system, en del eller en teknisk enhet som er en del av det delvis oppbygde kjøretøyet, eller for selve det delvis oppbygde kjøretøyet.

§ 3-14. Melding om vedtak

Ethvert vedtak om å nekte eller tilbakekalle typegodkjenning, nekte registrering eller forby salg, truffet i henhold til bestemmelser som er vedtatt for å gjennomføre direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF , skal være utførlig begrunnet.

Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 31, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 3-15. Underretning om godkjenningsmyndigheter og tekniske instanser

1. Vegdirektoratet skal underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om navn og adresse til:

godkjenningsmyndighetene, og eventuelt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for,
de tekniske instanser de har utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelaboratorier (EN 45001), idet følgende bestemmelser skal overholdes:
1. en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene gir mulighet for det,
2. for dette direktivs formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at godkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.

2. Det forutsettes at en utpekt teknisk instans oppfyller den harmoniserte standarden.

Tredjestaters instanser kan bare utpekes til tekniske instanser innenfor rammene av multilaterale eller bilaterale avtaler mellom EØS og tredjestater.

§ 3-16. Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektivene

1. Etter hvert som særdirektivene trer i kraft:

skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom det søkes om dette. Dette gjelder likevel ikke for bilbelter som nevnt i § 3-1 nr. 6.
skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg, registrering, omsetning eller bruk av disse kjøretøyer på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet,
skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningene som kreves etter særdirektivet, fylle ut typegodkjenningsdokumentet i samsvar med det relevante særdirektiv. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For kjøretøy av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.

2. Med unntak av § 3-8 og § 3-9, skal bestemmelsene i denne paragraf ikke gi adgang til unntak frå bestemmelser i særdirektiver som er ufravikelige.

Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner

§ 4-1. Generelt

1. Bestemmelsene i dette kapitel gjelder typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner og deres deler og tekniske enheter i samsvar med direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2013/60/EU .

Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.

2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakt.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakt skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

5. Bestemmelsene får ikke anvendelse for:

Motorvogn med høyeste konstruksjonshastighet på 6 km/t eller mindre.
Motorvogner beregnet på å styres av gående.
Motorvogner beregnet på bruk av fysisk funksjonshemmede personer.
Motorvogner beregnet på bruk i konkurranser på veg eller i terrenget.
Landbrukstraktorer og -maskiner eller lignende maskiner.
Motorvogner konstruert hovedsaklig for terrengkjøring og fritidsbruk, med tre symmetrisk plasserte hjul, der det ene er plassert foran.
Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.

6. Dette kapittel får heller ikke anvendelse på deler og tekniske enheter for kjøretøyer nevnt i nr. 5, med mindre de er beregnet på å monteres på kjøretøyer som omfattes av dette kapittel.

7. Oppheves.

8. Typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes ved EØF-typegodkjenning.

9. Ved enkeltgodkjenning av kjøretøy skal – for kjøretøy som omfattes av dette kap. – typegodkjenninger av deler og tekniske enheter, foretatt i EØS-stat i henhold til direktiv 2002/24/EF , godtas.

10. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

11. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

12. Bestemmelsene i dette kapittel anvendes for nye typegodkjenninger fra 1. oktober 1999.

Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 juni 2014 nr. 772.

§ 4-2. Søknad om typegodkjenning

Søknad om typegodkjenning av kjøretøyer eller deler skal innsendes av produsenten til Vegdirektoratet. Søknaden skal ledsages av et opplysningsdokument, som for typegodkjenning av kjøretøyer følger mønsteret i vedlegg II, og for typegodkjenning av deler følger mønsteret i et vedlegg eller tillegg til hvert særdirektiv for den aktuelle tekniske enhet eller del, samt av andre dokumenter nevnt i opplysningsdokumentet.

§ 4-3. Typegodkjenning

1. Typegodkjenning skal gis for alle kjøretøytyper, deler eller tekniske enheter som oppfyller følgende vilkår:

kjøretøytypen skal oppfylle de tekniske krav i særdirektivene og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I,
den tekniske enheten eller delen skal oppfylle de tekniske krav i det aktuelle særdirektiv og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I.

2. Før typegodkjenning gis, skal Vegdirektoratet, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i den EØS-stat der produksjonen finner sted eller der produktet innføres i EØS-området, treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene i vedlegg VI etterkommes, slik at nye kjøretøyer som produseres, markedsføres, selges eller tas i bruk, og nye tekniske enheter eller deler som produseres, er i samsvar med den godkjente typen.

3. Vegdirektoratet skal, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i EØS-staten der produksjonen finner sted eller der produktet innføres i EØS-området, sikre at bestemmelsene i vedlegg VI fortsatt overholdes.

4. Når en søknad om typegodkjenning er ledsaget av en eller flere typegodkjenningsdokumenter utstedt av en eller flere andre EØS-stater skal disse godtas, uten at Vegdirektoratet foretar de kontroller som kreves etter nr. 1 bokstav b for typegodkjente deler og/eller tekniske enheter.

5. Hver EØS-stat skal være ansvarlig for de typegodkjenninger den har gitt. Vedkommende myndighet i EØS-staten som gir typegodkjenning for en kjøretøytype, skal kontrollere produksjonssamsvaret, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene som har utstedt typegodkjenningsdokumentene for deler eller teknisk enheter.

6. For alle kjøretøytyper som det gis typegodkjenning for, skal det fylles ut alle deler av typegodkjenningsdokumentet oppført i vedlegg III.

7. For alle typer tekniske enheter eller deler som det gis typegodkjenning for, skal alle deler av typegodkjenningsdokumentet, for deler som er oppført i et vedlegg eller tillegg til hvert særdirektiv som gjelder den aktuelle tekniske enhet eller del, fylles ut.

§ 4-4. Samsvarssertifikat

1. For hvert kjøretøy produsert i samsvar med den godkjente typen skal produsenten utstede et samsvarssertifikat som skal være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 92/61/EØF . Fra 9. november 2003 skal samsvarssertifikatet være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 2002/24/EF , dog kan tidligere mønster etter direktiv 92/61/EØF benyttes i inntil 12 måneder etter dette på anmodning fra fabrikant. Samsvarssertifikater utstedt på basis av typegodkjenninger utstedt før 9. november 2003 og utvidelser av typegodkjenninger i henhold til bestemmelsene i direktiv 92/61/EØF , skal være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 2002/24/EF fra 9. november 2004.

§ 4-5. Typegodkjenningsmerke

1. Alle kjøretøyer produsert i samsvar med den godkjente typen, skal være påført et typegodkjenningsmerke som består av:

typegodkjenningsnummeret,
liten bokstav «e», fulgt av identifikasjonsnummeret eller nasjonalitetsbokstavene til den EØS-stat som har foretatt typegodkjenningen,
kjøretøyets identifikasjon i form av en numerisk eller alfanumerisk kode.

2. Alle tekniske enheter og deler produsert i samsvar med den godkjente typen skal dersom det relevante særdirektiv krever det, være påført et typegodkjenningsmerke som oppfyller kravene fastsatt i vedlegg V.

Opplysningene på typegodkjenningsmerket kan imidlertid suppleres med ytterligere opplysninger som gjør det mulig å identifisere særlige egenskaper ved den aktuelle tekniske enhet eller del, og som eventuelt skal angis i de eventuelle særdirektiver om disse tekniske enheter eller deler.

§ 4-6. Ansvar for produksjon

1. Produsenten er ansvarlig for at konstruksjonen av hvert kjøretøy og produksjonen av hver tekniske enhet eller del er i samsvar med den godkjente typen. Innehaveren av typegodkjenningen skal underrette Vegdirektoratet om endelig produksjonsstans, samt om enhver endring av opplysningene i opplysningsdokumentet.

2. Dersom Vegdirektoratet finner at en endring av en slik art ikke medfører endring av det utstedte typegodkjenningsdokumentet eller ny utstedelse av et slikt dokument, skal de underrette produsenten om dette.

3. Dersom Vegdirektoratet fastslår at en endring av opplysningene i opplysningsdokumentet tilsier nye kontroller eller prøver, skal produsenten underrettes om dette og foreta disse prøvene. Dersom kontrollene eller prøvene medfører endring av det utstedte typegodkjenningsdokumentet eller ny utstedelse av et slikt dokument, skal Vegdirektoratet senest en måned etter utstedelsesdatoen sende de ajourførte dokumentene til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.

4. Dersom et typegodkjenningsdokument ikke lenger får virkning som følge av at produksjonen av den godkjente typen kjøretøy eller del opphører, skal Vegdirektoratet, innen en måned, underrette vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité.

§ 4-7. Manglende samsvar

1. Dersom EØS-staten som har gitt typegodkjenning, fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler ikke er i samsvar med den godkjente typen, skal den treffe nødvendige tiltak for å sikre at det igjen er samsvar mellom produksjonen og den godkjente typen. Vedkommende myndigheter i EØS-staten skal underrette vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité om tiltakene som er truffet, som eventuelt kan omfatte tilbakekalling av typegodkjenningen.

2. Dersom en annen EØS-stat fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler ikke er i samsvar med den typen som er typegodkjent i Norge, kan den anmode Statens vegvesen om å kontrollere de fastslåtte avvik. Kontrollen skal foretas innen seks måneder etter at anmodningen er mottatt. Dersom det fastslås mangel på samsvar, skal Statens vegvesen treffe tiltakene nevnt i nr. 1.

3. Vedkommende myndigheter (i EFTA-statene) skal innen en måned underrette hverandre og EFTA-statenes faste komité om enhver tilbakekalling av typegodkjenning og om begrunnelsen for dette tiltaket.

4. Dersom EØS-staten har gitt typegodkjenning, bestrider at det foreligger mangel på samsvar som den er underrettet om, skal de berørte EØS-statene forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkningsorgan skal holdes underrettet og skal om nødvendig få i stand passende samråd for å komme fram til en løsning.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 4-8. Midlertidig forbud

Dersom Statens vegvesen fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler av en godkjent type utgjør en fare for trafikksikkerheten, kan den for et tidsrom på høyst seks måneder forby at disse selges, tas i bruk eller fortsatt brukes på sitt territorium. Statens vegvesen skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og begrunnelsen for det.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 4-9. Melding om vedtak

Enhver beslutning om nekte eller tilbakekalle typegodkjenningen av kjøretøyer eller deler, eller å forby salg eller bruk av et kjøretøy, en teknisk enhet eller en del, truffet i henhold til bestemmelsene i dette kap., skal være utførlig begrunnet.

§ 4-10. Underretning om godkjenningsmyndigheten og tekniske instanser

1. Vegdirektoratet skal underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om navn og adresse til:

godkjenningsmyndighetene, og eventuellt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for, og
de tekniske instanser som er utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelabratorier (EN 45001), idet følgende bestemmelser skal overholdes:
1. en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene uttrykkelig gir mulighet for det.
2. for dette kapittels formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at typegodkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.

2. Det forutsettes at en utpekt teknisk instans oppfyller den harmoniserte standarden, men EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes faste komité kan om nødvendig anmode EFTA-statene om bevis for dette.

Tredjestaters instanser kan bare utnevnes til tekniske instanser innenfor rammen av multilaterale eller bilaterale avtaler avtaler mellom EØS og tredjestater.

§ 4-11. Fri bevegelighet – unntak og overgangsbestemmelser

1. EFTA-statene kan ikke forby at nye kjøretøyer som er i samsvar med dette kap., markedsføres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes. Bare kjøretøyer som er i samsvar med dette kap., kan registreres for første gang.

2. EØS-statene kan ikke forby markedsføring, salg eller bruk av nye tekniske enheter eller deler som er i samsvar med dette direktiv. Bare tekniske enheter eller deler som er i samsvar med dette direktiv, kan markedsføres og selges for første gang for bruk i EØS-statene.

3. Som unntak fra nr. 1 og 2 gjelder følgende:

de EØS-stater som i sin nasjonale lovgivning om mopeder har særbestemmelser om pedaler og/eller om kraftoverføringssystemet og om begrensning av massen, kan likevel fortsatt anvende særbestemmelsene i et tidsrom på høyst tre år etter at dette direktivet er gjennomført.
Vegdirektoratet kan unnta kjøretøyer, tekniske enheter eller deler fra ett eller flere av kravene i særdirektivene, dersom kjøretøyene, de tekniske enhetene eller delene er beregnet på
- en produksjon i små serier på høyst 200 enheter pr. år pr. type kjøretøy, teknisk enhet eller del, eller
- de væpnede styrker, instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden, sivilforsvaret eller offentlig bygge- og anleggsvirksomhet.

De andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité skal underrettes om slike unntak innen en måned etter at de er gitt.

typegodkjenninger gitt på nasjonalt plan før gjennomføringen av direktiv eller av de særdirektiver som erstatter de tilsvarende nasjonale bestemmelser, skal forbli gyldige i de EØS-stater som har gitt typegodkjenningene, i et tidsrom på høyst fire år fra den dato direktiv eller de relevante særdirektiver får virkning den nasjonale lovgivning.

§ 4-12. Restkjøretøy

1. Vegdirektoratet kan, innenfor det begrensede antall fastsatt i vedlegg VIII og for et begrenset tidsrom på tolv måneder, regnet fra den dato typegodkjenningen ble ugyldig, registrere nye kjøretøy av en kjøretøytype hvis typegodkjenningen ikke lenger er gyldig.

Denne bestemmelsen får anvendelse bare på kjøretøy

som befant seg i EØS-området, og
som var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig, men som ikke var registrert eller tatt i bruk før denne typegodkjenningen ble ugyldig.

2. For at nr. 1 skal kunne anvendes på en eller flere kjøretøytyper i en bestemt gruppe, skal fabrikanten sende søknad om dette til Vegdirektoratet for kjøretøy som ønskes registrert i Norge.

Søknaden skal angi hvilke tekniske og/eller økonomiske begrunnelser den er basert på.

Innen tre måneder skal Vegdirektoratet avgjøre om, og for hvilket antall, slike kjøretøy aksepteres registrert.

Enhver EØS-stat som berøres av at slike kjøretøytyper tas i bruk, skal være ansvarlig for å sikre at produsenten overholder bestemmelsene i vedlegg VIII.

Vegdirektoratet skal hvert år sende EFTAs overvåkningsorgan en liste over de unntak som er gitt.

Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

Overskrift endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810.

§ 5-1. Generelt

1. Dette kapittel gjelder EF-typegodkjenning av traktor i henhold til direktiv 74/150/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF , fra 1. juli 2005 avløst av direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF og EF-typegodkjenning av tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin i henhold til direktiv 2003/37/EF fra 1. juli 2005, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Det gjelder også EF-typegodkjenning av systemer, komponenter og tekniske enheter beregnet til slike kjøretøy.

Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.

2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakter.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er utrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

5. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

6. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.

7. Typegodkjenning etter dette kapittelet er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver for traktor i klassene T1, T2 og T3 fra følgende tidspunkter:

1. juli 2005 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og
1. juli 2009 for nye registreringer.

For øvrige klasser av traktorer og for tilhengere og utskiftbare trukne maskiner er kapittelet obligatorisk fra følgende tidspunkter:

Tre år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF , for EF-typegodkjenning av ny type kjøretøy, og
Seks år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv og direktiv , for registrering av nytt kjøretøy.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.

§ 5-2. Søknad om typegodkjenning

Søknad om EØF-typegodkjenning skal innsendes av produsenten eller dennes representant. Søknaden skal være vedlagt et opplysningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg I, og dokumentene nevnt der.

§ 5-3. Typegodkjenning

1. For å bli godkjent må traktortyper oppfylle følgende vilkår:

traktortypen må være i samsvar med dataene i opplysningsdokumentet.
traktortypen må oppfylle kravene til verifisering oppført i mønsteret for typegodkjenningsdokumentet i vedlegg II.

2. Vegdirektoratet skal om nødvendig, og eventuelt i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene, treffe nødvendige tiltak for å kontrollere at produksjonsmodellene er i samsvar med den godkjente prototypen. Denne kontrollen skal bare omfatte stikkprøvekontroller.

Alle punkter i typegodkjenningsdokumentet skal fylles ut for hver traktortype som godkjennes.

3. Vegdirektoratet skal for hver traktortype som godkjennes eller nektes godkjent, innen en måned, sende kopi av opplysningsdokumentet og godkjenningsdokumentet til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.

§ 5-4. Samsvarssertifikat

1. Produsenten eller dennes representant i registreringsstaten skal for hver traktor som produseres i samsvar med den godkjente prototypen, fylle ut et samsvarssertifikat, hvis mønster er angitt i vedlegg III.

2. Vegdirektoratet kan likevel i forbindelse med beskatning av traktorer eller utstedelse av registreringsdokumenter kreve at samsvarssertifikatet skal inneholde opplysninger som ikke er nevnt i vedlegg III, forutsatt at opplysningene tydelig fremgår av opplysningsdokumentet eller kan utledes av det ved enkle beregninger.

3. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet i nr. 1 for kjøretøy som er beregnet til bruk for de væpnede styrker, sivilforsvaret, brannvesenet og instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810.

§ 5-5. Unntak

Vegdirektoratet kan etter søknad gjøre unntak fra en eller flere bestemmelser i et eller flere særdirektiv for følgende kjøretøy:

kjøretøy som produseres i små serier, jf. direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF , artikkel 9
restkjøretøy, jf. direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv , artikkel 10 og

§ 5-6. Endring i produksjonen

1. Produsenten eller dennes representant skal informere Vegdirektoratet om eventuell produksjonsstans og om endringer i opplysningene i opplysningsdokumentet. Dette gjelder typegodkjenninger foretatt i Norge.

2. Dersom en anser at en slik endring ikke krever endring av det eksisterende typegodkjenningsdokumentet eller utstedelse av et nytt typegodkjenningsdokument, skal Vegdirektoratet underrette produsenten om dette, og i regelmessige, samlede forsendelser sende vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité kopier av endringer i opplysningsdokumenter som allerede er distribuert.

3. Dersom en fastslår at en endring i et opplysningsdokument vil kreve nye kontroller eller prøvinger, og at det følgelig er nødvendig å endre det eksisterende typegodkjenningsdokumentet eller fylle ut et nytt typegodkjenningsdokument, skal en underrette produsenten om dette, og oversende de nye dokumentene til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité innen en måned etter utfylling.

4. Når et typegodkjenningsdokument endres eller byttes ut, eller når produksjonen av den godkjente traktortypen opphører, skal Vegdirektoratet innen en måned oversende vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité serienummeret til den siste traktoren som ble produsert i samsvar med det gamle dokumentet, og eventuelt serie-nummeret til den første traktoren som produseres i samsvar med det nye endrede dokumentet.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-5).

§ 5-7. Fri bevegelighet

1. Nye traktorer utstyrt med samsvarssertifikat kan ikke med begrunnelse i konstruksjon eller virkemåte nektes registrert, tatt i bruk, solgt eller fortsatt brukt.

2. Sertifikatet skal likevel ikke være til hinder for at det treffes slike tiltak når det gjelder traktorer som ikke er i samsvar med den godkjente prototypen.

Mangel på samsvar med den godkjente prototypen foreligger når det i forhold til opplysningsdokumentet fastslås avvik som det ikke er gitt tillatelse til etter § 5-5 nr. 2 eller 3 av vedkommende myndighet som ga typegodkjenningen. En traktor skal ikke anses å avvike fra den godkjente typen dersom eventuelle grenseverdier fastsatt i særdirektivene ikke overskrides.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-6).

§ 5-8. Manglende samsvar

1. Dersom det fastslås at flere traktorer utstyrt med samme type samsvarssertifikat ikke er i samsvar med type typegodkjent i Norge, skal det treffes nødvendige tiltak for å sikre at produksjonen er i samsvar med den godkjente typen. Statens vegvesen skal underrette myndighetene i de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om tiltakene, som eventuelt kan omfatte tilbakekallelse av EØF-typegodkjenningen.

Vegdirektoratet skal treffe samme tiltak dersom de av vedkommende myndigheter i en annen EØS-stat underrettes om slik mangel på samsvar.

2. Vedkommende myndigheter i EFTA-statene skal innen en måned underrette hverandre og EFTAs overvåkningsorgan om tilbakekallelse av en EØF-typegodkjenning, og om grunnene for dette tiltaket.

3. Dersom det bestrides at det foreligger mangel på samsvar som den er underrettet om, skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten.

EFTA s overvåkningsorgan skal holdes underrettet. De skal eventuelt få i stand passende samråd med tanke på å finne en løsning.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-7), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 5-9. Midlertidig forbud

1. Dersom det fastslås at en bestemt type traktorer er en fare for sikkerheten på veiene eller under arbeidet til tross for at de er utstyrt med et forskrifts-messig utstedt samsvarssertifikat, kan Statens vegvesen, i en periode på høyst seks måneder nekte å registrere nye traktorer av denne type eller forby at de selges, tas i bruk eller fortsatt brukes i Norge. Statens vegvesen skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om dette, og oppgi grunnene for beslutningen. Det aktuelle EU- eller EFTA-organ kan treffe passende tiltak i henhold til EØS-avtalen, herunder forlenge perioden.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-8), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 5-10. Typegodkjenning av deler m.m.

1. Når det er utrykkelig hjemmel for det i særdirektivene, kan det også gis EØF-typegodkjenning for typer av innretninger eller deler av traktorer som utgjør en teknisk enhet.

2. Når den tekniske enhet som skal typegodkjennes fyller sin funksjon eller fremviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler på traktoren, og det derfor kan kontrolleres at ett eller flere krav er oppfylt bare når den tekniske enheten som skal typegodkjennes virker sammen med andre traktordeler, enten de er reelle eller simulerte, må omfanget av EØF-typegodkjenningen for den tekniske enheten begrenses tilsvarende. EØF-typegodkjenningsdokumentet for en teknisk enhet skal da angi eventuelle restriksjoner på bruken av den, og eventuelle krav til montering. Kontroll med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når traktoren gis EØF-typegodkjenning.

3. Innehaveren av en EØF-typegodkjenning for en teknisk enhet gitt i samsvar med denne paragraf skal likevel ha plikt til ikke bare å fylle ut det sertifikat som er fastsatt i § 5-4 nr. 1, men også å sette handelsnavnet eller varemerket, typebetegnelsen, samt typegodkjenningsnummeret dersom særdirektivet bestemmer det, på hver enhet som produseres i samsvar med den godkjente typen.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-9).

§ 5-11. Overgangsregler – Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektiver

1. Etter hvert som særdirektivene trer i kraft:

skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom det søkes om dette,
skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg, registrering eller bruk av disse traktorene på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet,
skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningsdokumentet nevnt i § 5-2, fylle ut typegodkjenningsdokumentet. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For traktor av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-10).

§ 5-12. Melding om vedtak

Ethvert vedtak om å nekte eller tilbakekalle typegodkjenning, nekte registrering eller forby salg, truffet i henhold til bestemmelser som er vedtatt for å gjennomføre direktiv 74/150/EØF , som endret senest ved direktiv 2001/3/EF , skal være utførlig begrunnet.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-11).

Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.

Kapitteloverskriften endret ved forskrift 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 6-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.

1. Dette kapittel kommer til anvendelse når annen fremgangsmåte ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5. Bestemmelsene i § 6-4 nr. 1 fjerde ledd, § 6-7, § 6-8 nr. 2 annet ledd og § 6-15 nr. 1 og 2 gjelder også for EØF-typegodkjenninger.

2. Når dette kapittel kommer til anvendelse, gjelder, under hensyntagen til prinsippene i § 3-1, § 3-16, § 4-1, § 4-11, § 5-1 og § 5-6, de nasjonale krav beskrevet i det følgende.

3. De nasjonale krav til traktor i det følgende gjelder fram til 1. juli 2005 også for jordbruks- og skogbrukstraktor, dersom ikke kapittel 5 skal anvendes. Fra 1. juli 2005 gjelder følgende nasjonale bestemmelser for godkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin som definert i § 2-4:

Enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T1, T2 og T3 skjer etter kravene som er angitt i kapittel 5, jf. § 5-1 nr. 7.
Type- og enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T5 skjer etter kravene i de følgende kapitler i forskriften. Typegodkjenninger utstedt på grunnlag av kravene som gjaldt før 1. juli 2005 kan for nye registreringer av traktor i gruppe T5 benyttes fram til 1. januar 2010.
Type- eller enkeltgodkjenning av tilhenger til traktor (gruppe R) skjer etter kravene til tilhenger i de følgende kapitler i forskriften.
Type- eller enkeltgodkjenning av utskiftbar trukket maskin (gruppe S) skjer etter kravene til tilhengerredskap i de følgende kapitler i forskriften.
Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T4 og C4 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF , bilag II, kapittel B, tillegg 1 eller angitte likeverdige standarder.
Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe C1, C2, C3 og C5 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF , bilag II, kapittel B, med følgende presiseringer
- Kravene til totalvekt (pkt. 1.1) følger denne forskrifts kapittel 10,
- Kravene til styring (pkt. 5.1) følger denne forskrifts kapittel 21,
- Kravene til bremser (pkt. 7.1) følger denne forskrifts kapittel 26,
- Krav til førersete (pkt. 12.1) følger denne forskrifts kapittel 18,

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 19 jan 2007 nr. 54, 15 mai 2007 nr. 519, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 6-2. Godkjenningsmyndighet

1. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for typegodkjenning av kjøretøy og deler og utstyr til kjøretøy.

2. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for enkeltgodkjenninger av kjøretøy.

3. Kjøretøy eller deler eller utstyr som det er godkjenningsplikt for etter andre lover enn vegtrafikkloven skal, i tillegg til den godkjenning som foretas etter disse forskrifter, være godkjent av vedkommende myndighet etter den andre lovgivningen.

Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 27 okt 2008 nr. 1157, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 7 des 2022 nr. 2212.

§ 6-3. Godkjenning av kjøretøy

1. Registreringspliktig kjøretøy skal være godkjent før det tas i bruk.

For ny bil og tilhenger til bil som er dokumentert EF-typegodkjent i annet EØS-land i samsvar med direktiv 2007/46/EF som endret ved forordning (EF) nr. 1060/2008 og fra 29. april 2010 som endret ved forordning (EF) nr. 385/2009 skal anses som godkjent. Det samme gjelder kjøretøy dokumentert etter forordning (EF) nr. 78/2009 , forordning (EF) nr. 79/2009 , forordning (EF) nr. 443/2009 , forordning , forordning , forordning , direktiv som endret ved beslutning 14. juli 2010, forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning , forordning og forordning . Kjøretøygruppe som angitt i godkjenningen skal benyttes. Dokumentert oppfylt kravnivå eller EF-typegodkjenning for systemer, komponenter, tekniske enheter og delvis oppbygde kjøretøy etter nevnte rettsakter kan benyttes som ledd i enkeltgodkjenning eller nasjonal typegodkjenning. For buss klasse II gjelder dette ledd bare dersom bussen er utstyrt med bilbelte som tilfredsstiller kravene i direktiv og direktiv . Ambulansebil skal i tillegg oppfylle kravene til sikring av båre og pasient på båre i .

§ 6-3a. Godkjenning av jord- og skogbrukstraktor

Ny jord- og skogbrukstraktor som er dokumentert EF-typegodkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 167/2013 skal anses som godkjent. Det samme gjelder jord- og skogbrukstraktor dokumentert etter forordning (EU) nr. 1322/2014 , forordning (EU) 2015/68 , forordning (EU) 2015/96 og forordning (EU) 2015/208 i samsvar med de administrative bestemmelsene i forordning (EU) 2015/504 .

§ 6-3b. Godkjenning av to- og trehjulede motorvogner

Ny to- og trehjulet motorvogn som er dokumentert EF-typegodkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 168/2013 skal anses som godkjent. Det samme gjelder to- og trehjulet motorvogn dokumentert etter forordning (EU) nr. 4/2014 , forordning (EU) nr. 44/2014 og forordning (EU) nr. 134/2014 i samsvar med de administrative bestemmelsene i forordning (EU) 901/2014 .

Tilføyd ved forskrift 19 sep 2013 nr. 1106, endret ved forskrifter 6 juni 2014 nr. 705, 18 nov 2014 nr. 1449.

§ 6-4. Merking av godkjenningspliktig kjøretøy

1. Godkjenningspliktig kjøretøy skal være tydelig merket med merke, understellsnummer (fabrikasjonsnummer) og typebetegnelse.

Understellsnummeret skal være angitt ved pregning i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.

Bil eller tilhenger/tilhengerredskap som tilfredsstiller kravene i direktiv 76/114/EØF , som endret ved direktiv 78/507/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 2006/27/EF , og jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/173/EØF vedlegg V, eventuelt som endret ved direktiv , ev. som erstattet ved , anses å oppfylle bestemmelsene i første og annet ledd.

§ 6-5. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/139/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2009/139/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv og direktiv .

§ 6-6. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2006/27/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF som endret ved direktiv 2006/27/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

§ 6-7. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/25/EF ).

1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF som endret ved direktiv 1999/25/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

§ 6-8. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/34/EØF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

§ 6-9. Endring av godkjent kjøretøy

1. Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for trafikksikkerheten, eksempelvis i bærende konstruksjoner, styring, forstilling, bremser o.l., eller dersom kjøretøyet blir utstyrt med trekkdel for tilhenger (gjelder ikke for biler med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg), tipp, kran e.l. Godkjent kjøretøy skal også fremstilles for ny godkjenning dersom det er påført omfattende skader ved kollisjon, utforkjøring e.l. Det vises for øvrig til kap. 7.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-7), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-8).

§ 6-10. Ansvar for at godkjenningsplikten er oppfylt

1. Kjøretøyets eier eller den som på eierens vegne har rådighet over det er ansvarlig for at kjøretøyet fremstilles for godkjenning.

2. Norsk produsent av deler eller utstyr er ansvarlig for at eventuell godkjenningsplikt for deler eller utstyr er oppfyllt. For del eller utstyr som ikke er produsert her i landet er importøren ansvarlig.

Den som fører godkjenningspliktige deler eller utstyr i handel har plikt til å bringe på det rene om delen eller utstyret er godkjent. Det er forbudt å føre i handel til vedkommende formål deler eller utstyr som ikke er godkjent dersom godkjenning kreves etter denne forskrift, herunder om det kreves EØF-typegodkjenning.

3. For typegodkjent del eller utstyr er den som typegodkjenningen er utstedt til ansvarlig for at de enkelte eksemplarer ved levering er identisk med det godkjente eksemplar.

4. For typegodkjent kjøretøy er både innenlandsk fabrikant/importør og forhandler ansvarlig for at kjøretøyene ved levering er identiske med det typegodkjente eksemplar.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-8), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-9).

§ 6-11. Søknad om godkjenning

1. Ved typegodkjenning skal skriftlig søknad på fastsatt blankett sendes Vegdirektoratet. Søknaden skal være på norsk.

Søknad for kjøretøy produsert i Norge skal underskrives av fabrikanten. Søknad for andre kjøretøy skal underskrives av importøren.

2. Ved enkeltgodkjenning skal kjøretøyet fremstilles på det sted og til den tid som Statens vegvesen bestemmer. Importert kjøretøy må være gått over til fri disponering etter vareførselsloven før det kan søkes om godkjenning.

3. Kjøretøy skal fremstilles med det utstyr og i slik stand at dets egenvekt kan bringes på det rene. Dersom det finnes nødvendig, kan godkjenningsmyndigheten forlange at kjøretøyet også fremstilles med last.

Godkjenningsmyndigheten kan forlange at tilhenger fremstilles til godkjenning sammen med en bestemt motorvogn og tilhengerens godkjenning kan begrenses til trekking etter en bestemt motorvogn.

4. Ved typegodkjenning skal det sammen med søknaden vedlegges følgende:

Prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av virkemåten.
Fotografier som viser kjøretøyet sett skrått forfra på den ene siden og skrått bakfra på den andre siden.
Sammenstillingstegning som er påført alle hovedmål og dimensjons- og materialangivelse av bærende elementer. (Dette gjelder bare for tilhenger).

5. I forbindelse med søknad om typegodkjenning kan ellers forlanges utlevert nødvendig antall deler og utstyr for prøving og nærmere underlag i form av tegninger, beregninger, garantier e.l. Det kan videre stilles krav om spesielle undersøkelser ved prøveanstalt. Bestemmelsen i dette nr. gjelder i tillegg til det som måtte være fastsatt ellers i denne forskrift.

§ 6-12. Typegodkjenning av kjøretøy

1. Typegodkjenning kan bare gis for fabrikknye kjøretøy som i sin helhet er fremstillet i serieproduksjon. Mindre modifikasjoner kan imidlertid utføres av importør/forhandler. Vegdirektoratet fastsetter i hvert enkelt tilfelle hvor store endringer som tillates utført av andre enn kjøretøyprodusenten.

2. Typegodkjenning blir utstedt til søkeren og gjelder for kjøretøy av samme merke, modell og type som de foreviste og bare dersom kjøretøyene er produsert/importert av søkeren og er i overensstemmelse med typegodkjenningen. Søkeren er ansvarlig for at pliktene etter typegodkjenningsordningen overholdes.

3. Typegodkjenningen gjelder inntil det foretas endringer på kjøretøyene. Den som typegodkjenningen er utstedt til må skriftlig orientere Vegdirektoratet om endringer. Vegdirektoratet avgjør om det kreves ny typegodkjenning.

4. Det gis ikke nasjonal typegodkjenning for personbil (M1) med unntak av el-bil.

Første ledd trer i kraft 29. april 2009.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-10), 28 april 2009 nr. 458, 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-11).

§ 6-13. Obligatorisk typegodkjenning

1. Følgende motorvogner skal være typegodkjent før de tas i bruk:

personbil (M1) unntatt ambulansebil, jf. § 6-3 nr. 7
varebil (N1)
to- og trehjulede motorvogner (motorsykler og mopeder)
beltemotorsykkel.

2. Det tillates at motorvogn som er importert av eieren til eget bruk (privatimportert) fremstilles for enkeltgodkjenning.

3. Lisensiert rallybil, lisensiert trail- og lisensiert enduromotorsykkel som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukes under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjenning av motorsportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement, skal fremstilles for enkeltgodkjenning.

4. Bil som omfattes av unntaket etter § 1-15 kan bare enkeltgodkjennes. For bil i gruppe M1 som ikke tidligere er registrert, er adgangen ytterligere begrenset slik at samme importør ikke kan enkeltgodkjenne mer enn 10 biler av samme type som definert i direktiv 70/156/EØF som endret senest ved direktiv 2001/116/EF , jf. også nr. 8.

§ 6-14. Frivillig typegodkjenning

Følgende kjøretøy kan typegodkjennes:

traktor
buss med mindre enn 17 passasjerplasser
lastebil med tillatt totalvekt ikke over 7.500 kg
forutsatt at de fremstilles i serie på minst 25 stk. pr. år:
- tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t
- tilhenger med konstruktiv hastighetover 30 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-12), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-13).

§ 6-15. Stikkprøvekontroll av typegodkjent kjøretøy

1. Når eksemplar av typegodkjent kjøretøy meldes til registrering, kan Statens vegvesen kreve det fremstilt for stikkprøvekontroll (enkeltgodkjenning). Forhandleren plikter da å fremstille kjøretøyet på anvist tid og sted.

2. Når Vegdirektoratet krever det, må fabrikant/importør fremstille det ønskede antall eksemplarer av typegodkjente kjøretøy for kontroll på anvist tid og sted. Kjøretøyene må være fabrikknye, klargjorte og i overensstemmelse med typegodkjennningen.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-13), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-14), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 6-16. Tilbakekalling av typegodkjenning m.m.

1. Godkjenning kan tilbakekalles for avgrenset tid eller for alltid dersom de fastsatte krav ikke lenger er oppfylt eller kjøretøy, del eller utstyr ikke lenger er i samsvar med det typegodkjente.

2. Fabrikant/importør eller forhandler som ikke oppfyller de plikter som han har påtatt seg kan nektes adgang til å benytte seg av typegodkjenningsordningen. Det samme gjelder dersom en forhandler utleverer kjøretøy med understellsnummer og kjennemerke som ikke stemmer overens med vognkortet.

3. Vegdirektoratet kan nekte fabrikant/importør eller forhandler adgangen til å få sine kjøretøy registrert for en viss periode dersom det oppdages at

kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningen
konstruksjon, innretning eller utstyr avviker fra det som ble dokumentert, bevitnet eller garantert ved typegodkjenningen
mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler.

4. Statens vegvesen kan pålegge forhandler å fremstille alle kjøretøy for enkeltgodkjenning i en nærmere bestemt periode dersom det oppdages at kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningen.

5. Dersom det med rimelig sikkerhet kan antas at mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler kan Vegdirektoratet pålegge fabrikant/importør å modifisere alle registrerte kjøretøy i modellserien slik at de blir i forskriftsmessig og trafikksikkerhetsmessig stand.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-14), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-15), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 6-17. Kontroll

1. Godkjenningsmyndigheten eller politiet kan når som helst gi pålegg om at kjøretøy skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen (plasskontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.

2. Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger kan når som helst uten varsel kontrollere kjøretøy på vilkårlig sted (utekontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.

3. Statens vegvesen eller den det bemyndiger kan på vilkårlig tidspunkt foreta kontroll av godkjenningspliktige deler og utstyr.

Den som produserer eller fører i handel godkjenningspliktige deler eller utstyr, har plikt til å låne ut nødvendige eksemplarer til kontroll når dette kreves.

Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-15), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-16), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 7. Reparasjon – ombygging – oppbygging

§ 7-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.

Dette kapittel kommer til anvendelse når andre bestemmelser ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5.

§ 7-2. Reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøy

1.Definisjoner

1.1

Understell: Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul, styreinnretning, motor og drivverk.

1.2

Karosseri: Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.

1.3

Ramme: Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.

1.4

Selvbærende karosseri: Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til – eventuelt via korte rammeseksjoner – uten at særskilt ramme under hele kjøretøyet er nødvendig.

1.5

Hovedkomponenter på motorsykkel: Motorsykkel består av to hovedkomponenter:

ramme
motor.

1.6

Reparasjon: Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., herunder utskifting av deler og komponenter, som kan anses som vanlig vedlikehold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging, jf. pkt. 1.7 og 1.8.

1.7

Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende mv. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.

1.8

Oppbygging: Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøyer, eller av deler og kjøretøy som nevnt i kombinasjon, til et kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.

2.Reparasjon av kjøretøy

2.1

For kjøretøy som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder.

Med omfattende skade menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.

2.2

Kjøretøyet anses som reparert bl.a. når:

2.2.1

karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.2

ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.3

en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.

2.2.4

én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, repareres eller skiftes ut med identiske deler på motorsykkel. Dette gjelder uavhengig av om det tidligere er godkjent ombygging av den andre hovedkomponenten.

3.Ombygging av kjøretøy

3.1

Kjøretøy skal framstilles for Statens vegvesen til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

3.2

Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:

3.2.1

personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.

3.2.2

karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skiftes ut med karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter for øvrig. Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

3.2.3

det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

3.2.4

én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler. Denne hovedkomponenten kan bygges om eller skiftes ut flere ganger.

3.2.5

det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning enn originalt.

3.3

Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.

4.Oppbygging av kjøretøy

4.1

Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for Statens vegvesen for godkjenning.

4.2

Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:

4.2.1

karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.

4.2.2

karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

4.2.3

selvbærende karosseri er skiftet.

4.2.4

ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.

4.2.5

begge hovedkomponentene på motorsykkel, motor og ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler.

4.3

Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.

4.4

Dersom skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i pkt. 4.3.

5.Understellsnummer

5.1

Når reparasjon eller ombygging av kjøretøy vil medføre at kjøretøyets understellsnummer blir beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyet før reparasjon påbegynnes, og etter at reparasjon er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles for Statens vegvesen. Etter nærmere avtale mellom Statens vegvesen og vedkommende verksted, person, firma mv. som skal utføre reparasjonen, kan dog erklæring fra den som utfører reparasjonen om at understellsnummeret er blitt beskadiget eller fjernet, godtas ved den etterfølgende kontroll/godkjenning uten at kjøretøyet på forhånd er fremstilt for Statens vegvesen. Slik avtale må eventuelt inngås før reparasjonen påbegynnes.

5.2

Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på nytt ved preging eller tilsvarende i rammen/karosseriet.

Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, angis på samme måte kjøretøyets opprinnelige understellsnummer. Har den/det innsatte ramme/karosseri annet understellsnummer innpreget fra før, skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.

5.3

Ved ombygging av motorsykkel skal hovedkomponentene motor og ramme utstyres med et varig identifikasjonsnummer, dersom de ikke er utstyrt med dette. Det påhviler den som fremstiller kjøretøyet for godkjenning å dokumentere benyttede hovedkomponenters opprinnelse, ved fremleggelse av registreringsdokumenter, kvitteringer eller lignende.

5.4

Oppbygd kjøretøy skal utstyres med understellsnummer.

5.4.1

Understellsnummer for enkelt kjøretøy tildeles av Statens vegvesen. Nummeret skal i alminnelighet være samme bokstav-/sifferkombinasjon som i kjøretøyets kjennemerke.

5.4.2

Understellsnummer ved produksjon av flere kjøretøy tildeles av produsenten. I spesielle tilfelle kan dog forholdes i samsvar med pkt. 5.4.1. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig, når annet understellsnummer blir tildelt.

5.4.3

Understellsnummer skal være angitt ved preging eller tilsvarende i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.

5.4.4

Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitetsmerking (understellsnummer, typebetegnelse mv.) er riktig, når det oppstår tvil om dette.

6.Registreringsdokumenter

6.1

Når registrert kjøretøy har fått understellsnummer innpreget ifølge bestemmelsene i pkt. 5.1 skal det gjøres anmerking om forholdet på registerkortet og i anmerkningsrubrikken i vognkortet. For avregistrert kjøretøy gjøres anmerkning på registerkortet. Tilsvarende anmerkninger gjøres også om andre forhold som vil ha betydning under senere kontroller.

6.2

Når registrert kjøretøy etter ombygging er endret slik at det ikke lenger er i samsvar med det som er angitt på registreringskortet og i vognkortet, rettes registreringskortet, og det utstedes nytt vognkort, samtidig som Motorvognregisteret tilsendes melding på blankett nr. 227a. For avregistrert kjøretøy rettes registreringskortet.

6.3

Oppbygd kjøretøy meldes til registrering på ny blankett nr. 221 (opprettes nytt registerkort). Oppbygd kjøretøy som oppfyller betingelsene i pkt. 4.4 skal beholde sitt opprinnelige registreringsår, men oppbyggingsåret anmerkes i vognkortet.

For kjøretøy som er oppbygd her i landet, kreves ikke at blanketten er stemplet av tollvesenet. I stedet skal framlegges særskilt bevis for at engangsavgift er betalt i den utstrekning det er fastsatt at slik avgift skal svares.

7.Krav om dokumentasjon

For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.

Slik dokumentasjon som nevnt i første ledd, kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av Statens vegvesen. I tillegg til kravet i første ledd, gjelder følgende:

Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.

Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.

Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter ECE 100.

Endret ved forskrifter 6 des 2006 nr. 1371 (i kraft 1 jan 2007), 17 april 2007 nr. 419, 10 juli 2013 nr. 893, 9 des 2013 nr. 1431 (i kraft 1 jan 2014), 23 des 2015 nr. 1844 (i kraft 1 jan 2016), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 8. Spesielle kjøretøy

§ 8-1. Generelle krav til buss (direktiv 2001/85/EF )

1.Kravnivå

Kjøretøy som nevnt i nr. 2 skal tilfredsstille kravene i direktiv 2001/85/EF .

Kravene i bilag VII til direktivet om krav til tekniske hjelpemidler som forenkler adgangsforholdene for bevegelseshemmede passasjerer er obligatorisk bare for buss i klasse I. Hvis buss i andre klasser er utstyrt med innretninger for forflytningshemmede og/eller rullestolbrukere, skal de relevante krav i bilag VII være oppfylt.

For krav til innvendig materialer i buss gjelder § 8-2.

2.Virkeområde

Disse bestemmelsene gjelder for alle kjøretøy i gruppe M2 og M3. Kjøretøyene inndeles i klasser som nevnt nedenfor, og klassen(e) skal fremgå av vognkortet.

Kjøretøy med mer enn 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i tre klasser. Kjøretøy kan tilhøre mer enn en klasse, og kan i så fall godkjennes i de klasser den tilhører:
Klasse I: Kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning.
Klasse II: Kjøretøy som hovedsakelig er innrettet med sitteplasser og konstruert for å ta med stående passasjerer i midtgangen og/eller i et område som ikke er større enn det som er avsatt til to dobbeltseter.
Klasse III: Kjøretøy som utelukkende er innrettet med sitteplasser.

Kjøretøy med inntil 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i to klasser:
Klasse A: Kjøretøy som er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen har seter, og skal være innrettet med ståplasser.
Klasse B: Kjøretøy som ikke er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen er ikke innrettet med ståplasser.

I tillegg gjelder følgende definisjon:
Leddbuss: Kjøretøy som består av to eller flere stive seksjoner som er koblet til hverandre med et ledd og hvor passasjerrommene står i forbindelse med hverandre slik at passasjerene fritt kan bevege seg mellom dem. De stive seksjonene er permanent bundet til hverandre, og kan kun adskilles ved hjelp av utstyr som normalt bare finnes på et verksted.

3.Alternativ standard

Ingen.

4.Godkjenning

Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5.Ikrafttreden

Denne paragraf trer i kraft 13. februar 2004 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

For lavgulvsbusser i klasse I eller II med typegodkjenning i henhold til direktiv 76/756/EØF fra før 13. august 2002 og som er omfattet av bestemmelsene om maksimal ganghelning på 12,5% som fastsatt i punkt 7.7.6.2 i bilag 1 til direktiv 2001/85/EF , trer bestemmelsene i kraft 13. februar 2005.

§ 8-2. Krav til innvendig materiale i buss (direktiv 95/28/EF )

Materialer som benyttes innvendig i kjøretøy i gruppe M med flere enn 22 passasjerplasser utover føreren og som omfattes av § 8-1, skal ha forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF .

§ 8-2a. Sitteplass for barn yngre enn 3 år

1.Krav

For buss, med unntak av buss gruppe M3 klasse I, skal det være minst to sitteplasser som er godkjent for barn yngre enn 3 år eller minst to sitteplasser hvor det kan festes sikringsutstyr for barn yngre enn 3 år. Hvis alternativ to benyttes, skal sikringsutstyret være godkjent og merket i henhold til ECE-reg. nr. 44.03, og det skal være med i kjøretøyet til enhver tid.

2.Ikrafttreden

Denne paragrafen trer i kraft 1. januar 2008 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

Tilføyd ved forskrift 27 april 2006 nr. 449 (i kraft 1 jan 2008). Stadfestet ved vedtak 11 des 2009 nr. 1505.

§ 8-3. (Opphevet 1 aug 2010, jf. forskrift 28 juni 2010 nr. 1040.)

§ 8-4. Spesielle bestemmelser for buss

Generelt

1.1

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for buss med 17 eller flere passasjerplasser foruten føreren (se dog nr. 24) som ikke omfattes av § 8-1. Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene i andre kapitler i denne forskrift.

Definisjoner

2.1

Bussklasse: Det transportområde bussen er konstruert for og beregnet brukt til. En buss kan være slik konstruert at den kan brukes i mer enn en klasse, men skal da godkjennes særskilt for hver klasse. Bussklassen(e) skal føres inn i vognkortet, f.eks. «Buss kl. 3».

2.1.1

Bussklasse 1. Buss som har mer enn 45% av det totale passasjerantallet registrert for ståplasser.

2.1.2

Bussklasse 2. Buss som har opptil 45% av det totale passasjerantallet registrert for ståplasser.

2.1.3

Bussklasse 3. Buss som er innrettet til særlige formål. (Herunder turbilkjøring).

2.2

Leddbuss: Buss av klasse 1, 2 eller 3 som består av to separate passasjerkabiner. Disse er ved hjelp av en leddseksjon forbundet med hverandre på en slik måte at kabinene kan svinges og vris i forhold til hverandre samtidig som passasjerene fritt kan passere fra den ene kabinen til den andre.

§ 8-5. Lisensierte rally-biler

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.

2. For slike rally-biler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

2.1.

Grensen for maksimal støy er 100 dB(A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51.

2.2.

Bestemmelsene om avgass i kap. 25 gjelder ikke.

2.3.

Låsepinner for bilpanser tillates brukt når de er tilfredsstillende beskyttet ved gummimateriale e.l. eller det er montert passende avvisere ved låsepinnene.

2.4.

Piggdekk tillates brukt med følgende begrensninger:

Pigglengde maksimalt 20 mm.
Piggvekt maksimalt 4 gram.
Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm.
Piggflensens diameter maksimalt 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk).

§ 8-6. Lisensiert trial- og enduromotorsykler

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for trial- og enduromotorsykler som er (skal) registrert (registreres) 1. gang i Norge 1. januar 1997 eller senere og som brukes til konkurranse- og organisert treningskjøring i henhold til reglementet og godkjenning av motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.

2. Trial- og enduromotorsykler defineres i denne sammenheng som motorsykler som er i overensstemmelse med motorsportforbunds reglement for slike motorsykler, er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukes til henholdsvis trial- og endurokonkurransekjøring og/eller trening, samt til kjøring til og fra slike arrangementer.

3. For slike trial- og enduromotorsykler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

3.1

Grensen for maksimalt støynivå er 87 dB (A) for trialmotorsykkel ved en gjennomsnittlig stempehastighet på 6,5 m/s og 94 dB (A) for enduromotorsykkel ved en gjennomsnittlig stempelhastighet på 11 m/s målt ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51.

Turtallet som skal benyttes under støymåling, bestemmes etter følgende formel:
N = (30.000 X CM) / L
der
N = turtall i omdr/s
CM = gjennomsnittlig stempelhastighet i m/s (6,5m/s for trial- og 11 m/s for enduromotorsykkel)
L = slaglengde i mm.

3.2

Både trial- og enduromotorsykkel tillates brukt uten speil.

3.3

Både trial- og enduromotorsykkel tillates brukt uten tenningslås, hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning med likeverdig sikkerhet.

3.4

Skjerming av hjul skal være i overensstemmelse med reglement utstedt av motorsportforbund.

§ 8-7. Spesielle bestemmelser for ambulansebil

1.Generelt

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for ambulansebil som skal godkjennes etter 1. oktober 2006 og gjelder i tillegg til bestemmelsene ellers i denne forskrift.

2.Definisjoner

2.1

Ambulansebil: Motorvogn gruppe M som er spesielt utstyrt for transport av syke eller tilskadekomne personer.

2.2

NS-EN-1789: Betegnelse på vedtatt norsk og europeisk ambulansestandard, 1. utgave mars 2000 som endret ved NS-EN-1789:1999/A1, 1. utgave mars 2003. Også senere utgaver av samme standard kan legges til grunn.

3.Innfesting av utstyr, herunder båre, samt innfesting av pasient på båre

Alt utstyr i bårerom, herunder båre, skal kunne innfestes eller innplasseres i kjøretøyet på en forsvarlig måte. Båre skal være utstyrt slik at liggende pasient kan fastholdes til båren på en forsvarlig måte.

Kravene i dette nummeret anses oppfylt hvis kravene i NS-EN-1789, pkt. 4.5.9 og 5.3, er oppfylt.

4.Beskyttelsesvegg

4.1

Det skal være montert beskyttelsesvegg mellom fører- og bårerom. Denne skal tilfredsstille følgende krav:

Veggen skal dekke hele rommets bredde og høyde.

Kap. 10. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner

§ 10-1. Generelt om vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner

1. Kjøretøy skal være konstruert og overfor godkjenningsmyndigheten garantert av fabrikanten for største aksellast, boggilast og totalvekt, og for største totalvekt av eventuell tilhenger/tilhengerredskap til kjøretøyet. Dette er ikke til hinder for at samme basiskjøretøy kan ha ulik totalvekt når det er klassifisert i de ulike kjøretøygruppene M og N.

2. For bil og tilhenger til bil som er produsert i flere trinn, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og den informasjon om kjøretøyet og dets deler fra tidligere trinn i produksjonen som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr. 1, eller har systemer som sikrer utlevering og utveksling av slike dokumenter og slik informasjon.

For bil og tilhenger til bil som er oppbygd, jf. kapittel 7, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og den informasjon om kjøretøyet og dets deler fra produsentene av komponentene som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr. 1.

Fabrikantens garanti for største totalvekt kan være angitt på fabrikasjonsskilt, klebelapp eller lignende. Slik vektangivelse skal være solid festet på et iøynefallende og lett tilgjengelig sted på en del som vanligvis ikke vil bli erstattet ved bruk og skal være lett leselig og ikke kunne slettes.

Vektangivelse fra fabrikanten på fabrikasjonsskilt i henhold til direktiv 76/114/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 78/507/EØF og direktiv 87/354/EØF , godtas som vektgaranti. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 92/21/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF , når det gjelder biler i gruppe M1 og etter direktiv 97/27/EF når det gjelder biler i andre grupper enn M1, godtas som vektgaranti.

Erklæring fra andre enn fabrikanten om at en bil eller tilhenger til bil på de punkter som har betydning for vektangivelsen er lik en annen som det foreligger vektgaranti for, godtas ikke som vektgaranti.

3. For motorvogn med tillatt totalvekt til og med 3.500 kg, kan ikke tillatt tilhengervekt for tilhenger med brems settes høyere enn motorvognens tillatte totalvekt. Dog kan terrenggående kjøretøyer som tilsvarer definisjonen i direktiv 70/156/EØF , som endret ved direktiv 87/403/EØF , ha tillatt tilhengervekt inntil 1,5 ganger motorvognens tillatte totalvekt. Tillatt tilhengervekt får ikke under noen omstendighet overstige 3.500 kg.

Tillatt tilhengervekt for tilhenger uten brems kan ikke settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt og får ikke overstige 750 kg.

De tillatte tilhengervekter skal være fastsatt slik at motorvognen med tilhenger skal kunne igangsettes 5 ganger i løpet av 5 minutter i en stigning på 12% med vogntog lastet til dets tillatte totalvekt.

Uansett bestemmelsene i første og tredje ledd kan godkjenningsmyndigheten fastsette tilhengervekt lik motorvognens egenvekt, dog ikke høyere enn fabrikantens garanterte tilhengervekt etter nr. 1.

For to- og trehjulede motorvogner kan ikke tillatt tilhengervekt settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt.

4. Kjøretøy skal være slik konstruert at egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og er hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20% av nevnte vekter må hvile på de styrende hjul.

Traktorer som oppfyller kravene i direktiv 74/151/EØF , eventuelt endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 88/410/EØF , direktiv 97/54/EF , direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF , eller direktiv , anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Tilsvarende gjelder for biler kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv , eventuelt som endret ved direktiv , for biler/tilhengere unntatt kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv , og for to- og trehjulede motorvogner som oppfyller bestemmelsene i direktiv , eventuelt som endret ved direktiv .

5. Kjøretøyets dimensjoner i samsvar med direktiv 92/21/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF , for biler kategori M1, i samsvar med direktiv 97/27/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2003/19/EF , for andre biler/tilhengere enn kategori M1 og i samsvar med direktiv 93/93/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF , for to- og trehjulede motorvogner, skal godtas.

6. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.

7. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 93/93/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF skal godtas.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 7 mars 2005 nr. 222, 21 des 2006 nr. 1634, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 27 okt 2008 nr. 1157, 18 juni 2010 nr. 928.

§ 10-2. Definisjon av fabrikant av bil og tilhenger til bil

Med «fabrikant» av en bil eller tilhenger til bil menes en fysisk eller juridisk person som er ansvarlig for konstruksjonen og fremstillingen av en bil eller tilhenger til bil med henblikk på markedsføring under denne persons navn eller fabrikat eller enhver fysisk eller juridisk person, som har konstruert og fremstilt en bil eller tilhenger til bil til eget bruk.

For godkjenning er det en forutsetning at fabrikant av bil og tilhenger til bil sin WMI-kode inngår i understellsnummeret, jf. § 6-4 sjette ledd.

Med «fabrikantens representant» menes enhver fysisk eller juridisk person som er behørig utnevnt av fabrikant av bil eller tilhenger til bil til å representere denne overfor godkjenningsmyndigheten og handle på fabrikantens vegne, innenfor de områder som er omfattet av dette kapittel. Hvor det i dette kapittel henvises til uttrykket «fabrikant» av bil eller tilhenger til bil, skal dette forstås som enten fabrikanten eller fabrikantens representant.

Endret ved forskrift 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 10-3. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/93/EØF , som endret ved direktiv 2004/86/EF )

1. Kravnivå direktiv 93/93/EØF , som endret ved direktiv 2004/86/EF (om masser og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv .

§ 10-4. Vektgaranti og vektfordeling for to- og trehjulede motorvogner

0. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 10-3. Bestemmelsene gjelder likevel for alle kjøretøy med tilhengerkopling godkjent etter § 38-3 nr. 5 første ledd.

1. Når fabrikanten ikke har garantert for største aktuelle totalvekt av eventuell tilhenger til en to- eller trehjuled motorvogn, kan godkjenningsmyndigheten uansett det som er sagt i § 10-1, fastsettes tilhengervekt. Tillatt aktuelle tilhengervekt skal ikke fastsettes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt (uten fører og uten montert tilhengerfeste). Dette gjelder også når fabrikanten har garantert høyere vekt. Tillatt aktuell tilhengervekt kan ikke fastsettes høyere enn den tilhengervekten som tilhengerfestet kan godkjennes for. Når motorsykkel har sidevogn, må sidevogn ha godkjent brems dersom motorsykkelen skal kunne godkjennes for trekking av tilhenger. I så tilfelle regnes sidevognen med i motorsykkelens egenvekt og danner grunnlag for fastsettelse av tillatt aktuell tilhengervekt.

2. Oppheves.

Endret ved forskrift 10 des 2010 nr. 1590.

§ 10-5. Vektgaranti og vektfordeling for beltebil og beltemotorsykkel

1. Beltebil og beltemotorsykkel skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største totalvekt.

2. Beltebil og beltemotorsykkel skal være slik konstruert at deres egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt mellom beltene og hensiktsmessig fordelt langs de enkelte belter.

§ 10-6. Vektgaranti og vektfordeling for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i bilag I til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF , eller bilag I til direktiv 2009/63/EF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 12. Aksler, fjærer, belter og støtdempere

§ 12-1. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på bil

Bils aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største aksellast eller boggilast.

Bil skal være tilfredsstillende avfjæret. Fjæringen må være tilstrekkelig avdempet.

Uoriginale støtdempere

3.1

Uoriginale støtdempere (deriblant nivåregulerende støtdempere), hjelpefjærer e.l. som f.eks. har til hensikt å gjøre bilen bedre egnet som trekkvogn eller bedre egnet til stor bagasjeromsbelastning kan monteres på bil uten spesiell godkjenning. Hensikten med monteringen må imidlertid ikke være å øke bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast eller for å heve eller senke bilen utover det som er normalt nivå for vedkommende biltype og årsmodell. Montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt må ikke gjøres i stedet for reparasjon av nedseget fjær.

3.2

En forutsetning for montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt er at angjeldende biltype og årsmodell finnes med i dele-/utstyrsfabrikantens lister over biler som utstyret er egnet for og at delene/utstyret monteres etter fabrikantens anvisninger.

3.3

Ved montering av nivåregulerende støtdempere forutsettes det dessuten at disse på lett måte skal kunne senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning. Monteringsanvisningen for nivåregulerende støtdempere skal bl.a. anvise en sikker måte å montere luftslangene på. Ved siden av betjeningsinnretningen/påfyllingsventilen for slike støtdempere skal det festes et skilt (etikett) med følgende påskrifter på norsk, dansk eller svensk:

Bilen må senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning.
Bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast må ikke overskrides.

3.4

Er det i det enkelte tilfelle grunn til tvil om delene/utstyret på forsvarlig måte kan monteres på angjeldende biltype og årsmodell, skal det foruten monteringsanvisning også kunne fremlegges dokumentasjon fra bilfabrikanten for at delene/utstyret kan benyttes på angjeldende bil.

3.5

Ved montering av nivåregulerende støtdempere, hjelpefjærer e.l. på biler med ventil som reduserer bremsetrykket bak etter nedfjæringen, skal det kunne fremlegges monteringsanvisning og dokumentasjon fra bilfabrikanten som nevnt i nr. 3.4. Dokumentasjon kreves imidlertid ikke når bilfabrikanten selv har nivåregulerende støtdempere som fabrikkmontert utstyr eller ekstrautstyr for den aktuelle bilmodellen og dette kan dokumenteres ved instruksjonsbok, tilbehørskatalog eller på annen fullgod måte.

3.6

Liste, monteringsanvisning og dokumentasjon, eventuelt instruksjonsbok eller tilbehørskatalog, som nevnt foran, skal alltid medfølge bilen, med mindre Statens vegvesen har gjort anmerkning i vognkortet om godkjent montering av uoriginale støtdempere, hjelpefjærer e.l.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 12-2. Opphevet

§ 12-3. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på beltebil og beltemotorsykkel

1. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha aksler, belter, styreski og/eller styrehjul som har tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

§ 12-4. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på traktor og motorredskap

1. Traktors og motorredskaps aksler, fjærer, hjul med dekk, belter mv. må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

§ 12-5. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på tilhenger og tilhengerredskap

1. Tilhenger og tilhengerredskaps aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

Under forutsetning av at kjøretøyfabrikanten garanterer for største aksel-/boggilast og største vertikale belastning på tilhengerkoplingen, er det nok at styrken er tilstrekkelig i forhold til den største totalvekt som fremkommer ved summering av største aksel-/boggilast og største vertikale belastning på tilhengerkoplingen. For tilhenger/tilhengerredskap beregnet for personbil eller varebil skal det i så fall ikke regnes med større vertikal belastning på tilhengerkoplingen enn 75 kg, selv om tilhengeren/tilhenger- redskapen er godkjent med større tillatt koplingslast.

2. Tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal være avfjæret. Slik tilhenger skal også ha tilfredsstillende anordning for demping av fjæringsbevegelsene når tilhengerens største totalvekt er over 500 kg, men ikke over 2.000 kg.

Kravet om fjæring gjelder ikke tilhenger til bil når tilhengeren er beregnet til transport av spesielt gods, når det er nødvendig av hensyn til tilhengerens stabilitet. Slik tilhenger skal bak være merket med skilt som angir at største hastighet ikke må overstige 30 km/t.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810.

Kap. 13. Hjul, dekk

§ 13-1. Generelt om hjul, dekk

For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Definisjoner

1.1

Diagonaldekk: Dekk hvor cordlagene som strekker seg fra bead til bead i dekket er lagt slik at de danner vinkler betydelig mindre enn 90° med senterlinjen langs dekkets bane.

1.2

Diagonalbeltedekk: Dekk som er bygd opp på samme måte som diagonaldekk, men hvor stammen er omhyllet av et belte bestående av to eller flere lag av cordmaterialer med liten strekkforlengelse som danner vinkler med senterlinjen langs dekkets bane som er mindre enn stammecorden.

1.3

Radialdekk: Dekk hvor cordlagene som strekker seg fra bead til bead i dekket er lagt slik at de danner en vinkel tilnærmet 90° med senterlinjen langs dekkets bane. Stammen i dekket er omhyllet av et belte med liten strekkforlengelse.

1.4

Vinterdekk: Dekk for vinterkjøring som har mønsterdybde 3 mm eller mer, er særskilt fremstilt for vinterkjøring og som er merket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and Snow».

Generelle bestemmelser om hjul og dekk

2.0

Dekk til bil og tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/23/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 2001/43/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i dette kapittel når det gjelder krav til og montering av dekk.

2.1

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.

2.2

Kjøretøy må ha hjul som er beregnet for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.

2.3

På bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det være plass for kjettinger på alle hjul mellom hjul og avskjerming, og i sikker avstand til øvrige komponenter i hjulhuset.

2.4

Hastighet

2.4.1

Motorvogn med totalvekt ikke over 3 500 kg og alle utrykningskjøretøyer skal være utstyrt med hjul beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. Det er likevel tillatt å bruke vinterdekk (dekk merket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and Snow») når disse er merket for en hastighet på 160 km/t eller mer, selv om kjøretøyet er konstruert for en høyere hastighet.

2.4.2

Motorvogn med totalvekt over 3 500 kg, med unntak av utrykningskjøretøyer, skal være utstyrt med hjul beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for, når kjøretøyet har maks hastighet mindre enn 110 km/t. På slikt kjøretøy med maks hastighet 110 km/t eller mer er det tilstrekkelig at dekkene er merket for en hastighet lik 110 km/t. For buss klasse 1 kreves ikke høyere hastighetsmerking enn 90 km/t. På slikt kjøretøy med påmontert hastighetsbegrenser i samsvar med direktiv 92/24/EØF , kreves en hastighetsmerking på 90 km/t eller mer.

2.4.3

Tilhenger og tilhengerredskap som er beregnet for å trekkes av bil, skal ha hjul beregnet for minst 100 km/t.

2.5

Hjul må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse. Kjøretøy må ikke ha hjul av slik type eller dimensjon at det har uheldig innflytelse på kjøretøyets styring, bremsing mv.

2.6

Kjøretøy må være utstyrt med felg av dimensjon, materialkvalitet og type som er godkjent av kjøretøyfabrikanten eller felg med minst tilsvarende egenskaper. Dekk skal passe til felgen.

Felg med variabel boltesirkel tillates ikke.

2.7

Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.

Krav til dekk

3.1.1

Tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg og bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde på minst 1,6 mm i hovedrillene i midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. For vinterdekk (dekk merket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and snow») med eller uten pigger skal mønsterdybde være på minst 3 mm i hovedrillene i midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets.

3.1.2

Bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg, to- og trehjulede motorvogner og tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t og med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde på minst 1,6 mm i hovedrillene i midterste 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. Det samme gjelder for traktor og tilhengerredskap med konstruktiv hastighet over 40 km//t og motorredskap med konstruktiv hastighet over 30 km/t.

3.2

Dekkene skal tilnærmet ha slikt trykk som bestemt av kjøretøy- eller dekkfabrikanten og må ikke overstige dekkfabrikantens fastsatte maksimaltrykk. Det er ikke i noe tilfelle tillatt å bruke større lufttrykk enn 900 kPa (9 bar). Lufttrykket skal måles når dekkene er kalde.

3.3

Dekk må ikke ha hull, skår, sprekker eller andre skader som når inn til eller blottlegger corden. Dekk må ikke vise tegn til brudd i stammen eller til separasjon. Dekk må ikke ha nevneverdige høyde- eller sidekast.

3.4

I dekk er det ikke tillatt å skjære noen form for nytt mønster som går dypere enn bunnen i dekkets originale mønster, med mindre dekket har innpreget merking som tilkjennegir at dette er tillatt av fabrikanten. I dekk for kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg er det ikke i noe tilfelle tillatt å skjære noen form for nytt mønster.

3.5

Ved skifte av dekk fra diagonaldekk til radialdekk skal det påses at dekkets bæreevne er tilstrekkelig og at dekket er tilpasset felgen. Det forutsettes overgang til tilsvarende dimensjon for radialdekk, med en maksimal variasjon på ± 5%, jf. STRO-normen.

3.6

Ved vurdering av hva dekk tåler, følges STRO-normen og ETRTO-normen.

Merking

4.1

For dekk produsert etter 1. januar 2010 til bil og tilhenger til bil skal dekk med felg oppfylle følgende krav:

Dekk, bortsett fra regummierte dekk, skal være godkjent og merket i henhold til direktiv 92/23/EØF eller ECE-regulativ 30, 54 eller 64.
Regummierte dekk skal være godkjent og merket i henhold til ECE-regulativ 108 eller 109.

4.2

Felg med dekk produsert før 1. januar 2010 skal være merket ved hjelp av innpregning eller lignende med fabrikantens navn eller merke og med dimensjon (type). Merkingen bør stå på utsiden av felgen og være synlig når dekket er montert.

4.3

For dekk produsert før 1. januar 2010 skal disse ved hjelp av innstøpning være tydelig og varig merket med:

Fabrikantens navn eller merke, og for regummierte dekk, vulkanisørens navn og hjemland.
«Regummiert» eller tilsvarende betegnelse dersom dekket er pålagt ny bane.
Dekkdimensjon.
PR (ply rating) – angivelse eller annen styrkebetegnelse, overensstemmende med STRO (Scandinavian Tire & Rim Organization) eller ETRTO (European Tire & Rim Technical Organization).
«Tubeless» dersom dekket kan brukes uten slange.
Dessuten skal dekk for personbiler og lette varebiler (tillatt totalvekt t.o.m. 2 200 kg) være merket med:
1. Dekktype
  Følgende betegnelser skal brukes:
  Diagonaldekk: Ingen spesiell merking
  Diagonalbeltedekk: B
  Radialdekk: R
2. Følgende betegnelser brukes:De øvrige hastighetsgrenser er:1) 2) 3) gjelder i tillegg følgende symboler for øvre hastighetsgrense:– L = maks. hast. 120 km/t– M = maks. hast. 130 km/t– N = maks. hast. 140 km/t– P = maks. hast. 150 km/t– Q = maks. hast. 160 km/t– R = maks. hast. 170 km/t– T = maks. hast. 190 km/t– U = maks. hast. 200 km/t– H = maks. hast. 210 km/t– V = maks. hast. 240 km/t

4.4

Dekk som på grunn av fabrikasjonsfeil, av fabrikanten er funnet uegnet til bruk på motorvogner, skal ved innpregning, innbrenning e.l. på begge sider være tydelig og varig merket «Ikke for motorvogner». På slike dekk kreves ikke annen merking. Slike dekk tillates ikke brukt på motorvogner eller tilhenger/tilhengerredskap til motorvogn.

Reservehjul

Reservehjul produsert før 1. januar 2010 skal for å kunne brukes tilfredsstille de samme krav som stilles til et kjøretøys øvrige hjul. Dog kan ved tilfeldig og kortvarig bruk etter skade på hjul på sommerføre benyttes piggdekk og på vinterføre sommerdekk. Blanding av forskjellige dekktyper kan også tillates i slike tilfelle.

Bytte av dekk/felg

6.0

Bestemmelsen gjelder for dekk/felg produsert før 1. januar 2010.

6.1

Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under følgende forutsetninger:

Sporviddeendringen må ikke overskride det som er tillatt av kjøretøyfabrikanten eller godtatt av TÜV (Technische Überwachungs Verein) i Tyskland for vedkommende motorvogn. Det kan kreves dokumentert at sporvidde eller innpresning er tillatt. Dokumentasjon i form av ABE (Allgemeine Betriebserlaubnis) for felg eller utdrag (kopi) av TÜV Raderkatalog eller separat TÜV godkjenning godtas.
Plassforholdene i hjulhuset må være tilstrekkelige slik at dekk og/eller felg ikke kommer i kontakt med kjøretøydetaljer ved fullt styreutslag og/eller maksimale fjæringsbevegelser.
Rulleomkretsen på hjulene må holdes innenfor ± 5% av rulleomkretsen på de hjul som kjøretøyet normalt er utstyrt med fra kjøretøyfabrikanten.
Dekkene må være godkjent for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.
Dekkene må være beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. For vinterdekk er det tilstrekkelig at dekkene er beregnet for 160 km/t. For kjøretøy som lovlig kan benytte C- eller LT-dekk, er det tilstrekkelig at vinterdekkene er beregnet for 130 km/t.
Felg og dekk må passe sammen i henhold til STRO-normen.
Det må ikke brukes mellomlegg/plate/«spacer» som øker sporvidden med mindre kjøretøyfabrikanten har tillatt dette eller det foreligger dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a.

6.2

Dersom sporvidden endres mer enn 15 mm – dvs. at felgenes innpresning endres mer enn 7,5 mm – skal kjøretøyet fremstilles for Statens vegvesen for ny godkjenning. Det må fremlegges dokumentasjon for at sporviddeendringen er tillatt. Statens vegvesen gjør anmerkning om endringen i vognkort og registerkort. Dersom sporvidden endres 15 mm eller mindre frafalles kravet om fremstilling for ny godkjenning etter § 3-4.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 13-2. Dekk på bil – støy (direktiv 2001/43/EF som endret ved direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117)

Kravnivå:
Direktiv 92/23/EØF som endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117.
Virkeområde m.m.:
Kjøretøy i gruppe M, N og O samt nye dekk til disse uansett om de er originalmontert eller er en reservedel unntatt regummierte dekk.

§ 13-3. Hjul, dekk på bil

1. Bil skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må være beskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmeste reparasjonssted.

2. På bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg skal alle dekk være av samme type (diagonaldekk, radialdekk, sommerdekk eller vinterdekk). Det kan likevel benyttes dekk av forskjellig fabrikant og mønsterutforming.

3. For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:

Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.
Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
Største tillatte vekt pr. pigg er 1,1 g.
Største tillatte statiske piggkraft for slike pigger er 120 N eller lavere.
Annen type pigg kan godkjennes dersom det fra et uavhengig kompetent laboratorium kan dokumenteres at piggene vegslitasje- og veggrepsmessig, har minst like gode egenskaper som en piggtype tilsvarende ovennevnte krav.
Største tillatte vekt pr. pigg for lette lastebildekk (C-dekk eller Reinforced dekk) som brukes på bil der slike dekk er foreskrevet av bilfabrikant, er 2,3 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 180 N.
Statisk piggkraft skal måles ved 20 °C ± 4 °C. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).

§ 13-4. Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 1)

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 1 (Dekk på motorvogner med to eller tre hjul og montering av disse).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternative standarder: ECE-reg.nr. 30.02, 54.00, 64.00 og 75.00. For motorsykkel med sidevogn og for mopeder og motorsykler med tre eller fire hjul – direktiv .

§ 13-5. Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner

1. To- og trehjulede motorvogner skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

2. For pigging av dekk til to- og trehjulede motorvogner gjelder følgende:

Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk før det tas i bruk må ikke overstige 1,2 mm.
Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 1,5 mm.
Største tillatte antall pigger:
- hjuldimensjon t.o.m. 15″: 110 stk.
- hjuldimensjon f.o.m. 16″: 150 stk.
Største tillatte vekt pr. pigg er 2,5 g.
Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med største tillatte overheng, og med korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen.)
Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.

§ 13-6. Hjul, dekk på traktor og motorredskap

1. Traktor og motorredskap skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

2. For pigging av dekk til traktor og motorredskap gjelder følgende:

Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.
Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.
Største tillatte antall pigger er 0,5 pigger pr. cm av rulleomkretsen.
Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.

På utrykningskjøretøy kan det benyttes inntil 100 flere pigger enn det som fremgår av bestemmelsene foran.

3. Dekk til traktor og tilhenger til traktor godkjent etter ECE-regulativ 106 godtas når merkingen er utført i henhold til regulativet.

Endret ved forskrifter 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 13-7. Hjul, dekk på tilhenger og tilhengerredskap

1. Tilhenger og tilhengerredskap som har en konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Statens vegvesen. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

2. For pigging av dekk til tilhenger eller tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:

Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.
Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
Største tillatte vekt pr. pigg er 1,8 g.
Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).

3. For pigging av dekk til tilhenger og tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:

Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.
Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.
Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.

Kap. 14. Karosseri, lasteplan m.m.

§ 14-1. Generelt om karosseri og lasteplan

1. Kjøretøy skal være slik innrettet at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.

Bil som tilfredstiller kravene i direktiv 77/649/EØF , endret ved direktiv 81/643/EØF , direktiv 88/366/EØF og direktiv 90/630/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

Jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/347/EØF , endret ved direktiv 79/1073/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 97/54/EF eller direktiv 2008/2/EF , anses for å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

2. Kjøretøy må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel. Hengslede luker, karmer o.l. på sidene må ikke være slik innrettet at de ved åpning kan bli sperret i utstående stilling.

Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/483/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF eller direktiv 87/354/EØF , og som senest endret ved direktiv 2007/15/EF , eller som tilfredsstiller kravene i ECE regulativ nr. 26, som senest endret ved serie 03, tillegg 1, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Det samme gjelder bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/114/EØF .

Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.

Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv , endret ved direktiv eller direktiv , eller i ECE-reg.nr. 21, serie 01, tillegg 1, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i tredje ledd.

3. På kjøretøy som har eksosoppvarmet lasteplan eller lastekasse skal det inne i førerhuset, på lett synlig sted, plasseres et metallskilt med følgende påskrift:

Oppvarmet lasteplan. Må ikke brukes til transport av sprengstoff eller andre brannfarlige varer.

Endret ved forskrifter 26 jan 2009 nr. 100, 13 mars 2009 nr. 301.

§ 14-2. Innvendig utforming av karosseri – kravnivå 2000/4/EF

Med ikrafttredelse 8. april 2002 skal det ved EØF-typegodkjenning av M1-bil fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 74/60/EØF , som senest endret ved direktiv 2000/4/EF , er tilfredsstilt.

Med ikrafttredelse 8. april 2003 skal M1-biler, som er utstyrt med elektrisk drevne ruter, soltak eller lignende, ved registrering første gang, tilfredsstille kravene i direktiv 74/60/EØF , som senest endret ved direktiv 2000/4/EF .

§ 14-3. Frontale beskyttelsessystemer

1. Kravnivå: Direktiv 2005/66/EF og vedtak 2006/368/EF .

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M1 og N1.

Gjelder både for frontale beskyttelsessystemer som:

Leveres påmontert eller med kjøretøyet, eller
fremstår som en separat teknisk enhet (ettermontering).

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Dersom et kjøretøy er utstyrt med frontalt beskyttelsessystem skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant/kompetent uavhengig laboratorium for at kjøretøy og/eller det separate frontale beskyttelsessystemet er i tråd med direktiv 2005/66/EF og testet etter vedtak 2006/368/EF . Ved ettermontering av frontalt beskyttelsessystem skal kjøretøyet fremvises for Statens vegvesen til ny godkjenning, jf. nr. 3.1.

§ 14-4. Karosseri og lasteplan på bil

1. Avstanden fra bakkant av karosseri, lasteplan e.l. til senter av bakaksel eller bakakselkombinasjonens vektsenter ved største aksellast/boggilast/trippelboggilast må ikke overstige 70% av akselavstanden målt til nevnte vektsenter og må høyst være 4 meter.

Bak dette tillates lasteutstyr, hengsler, låser o.l. dersom utstyret ligger innenfor en likesidet trekant med karosseriet/lasteplanets bakre begrensning som grunnlinje, men dog slik at karosseriet eller utstyret skal tilfredsstille bestemmelsene i § 14-1 nr. 2 og i kap. 33.

Ved beregning av akselavstand og overheng skal det ikke tas hensyn til styrbare aksler. Har bilen flere styrbare aksler, måles akselavstanden fra den forreste akselen.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for buss eller for renovasjonsbil med komprimeringsaggregat.

2. Bil med slepeinnretninger som tilfredsstiller kravene i direktiv 77/389/EØF eventuelt som endret ved direktiv 96/64/EF , skal godtas.

Endret ved forskrifter 18 aug 2006 nr. 984, 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-3).

§ 14-5. Karosseri og lasteplan på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/31/EØF , direktiv 2000/72/EF , direktiv 2009/78/EF , direktiv 97/24/EF kapittel 3 og direktiv 2006/27/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2009/78/EF (om parkeringsstøtter for motorvogner med to hjul) og direktiv (utstikkende deler på to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv .

§ 14-6. Støtteben på motorsykkel og moped

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tohjulede motorvogner som ikke omfattes av § 14-4.

2. Motorsykkel og moped med to hjul skal ha parkeringsstøtte.

3. Parkeringsstøtten skal holde kjøretøyet i oppreist stilling når den er stanset (parkert).

4. Parkeringsstøtten skal være slik innrettet at den, når den avlastes for kjøretøyets vekt, automatisk føres til en hvilestilling eller må plasseres i hvilestilling før kjøretøyet lar seg kjøre. Når parkeringsstøtten er plassert i hvilestilling, må den ikke kunne forårsake unødig fare ved at den berører vegbanen under kjøring, rager utenfor kjøretøyet eller på annen måte. Parkeringsstøtten må være så godt festet i hvilestillingen at den ikke kan komme ut av denne under kjøringen.

5. Parkeringsstøtte som oppfyller kravene i direktiv 93/31/EØF , ev. som endret ved direktiv 2000/72/EF , eller direktiv 2009/78/EF , anses å oppfylle kravene i denne paragraf.

Endret ved forskrifter 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-5), .

§ 14-7. Karosseri og lasteplan på jord- eller skogbrukstraktor

1. Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller bestemmelsene i direktiv 74/152/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 88/412/EØF eller direktiv 97/54/EF , eller direktiv 2009/60/EF , skal aksepteres, for så vidt gjelder eventuelt påmontert lasteplan.

2. Slepeanordning foran til jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 79/533/EØF , eventuelt som endret ved direktiv , direktiv , eller direktiv , skal godtas.

§ 14-8. Karosseri og lasteplan på tilhenger

1. For semitrailer er største tillatte avstand fra king pins senterakse horisontalt til semitrailerens bakre begrensning 12 m. Største tillatte avstand til king pins senterakse horisontalt til et hvilket som helst punkt på semitrailerens forkant er 2,04 m og største tillatte avstand fra king pin horisontalt til teoretisk svingsentrum for akslene er 8,15 m.

Endret ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-7).

Kap. 16. Bilbelter/sikkerhetsbelter/merking

§ 16-1. Generelt om bilbelter

1. Det finnes følgende typer rullebelter:

Type 1. Rulle uten låsing. Rulle der beltet ved liten kraft rulles ut i sin hele lengde, og som ikke gir mulighet for justering av uttrukket beltelengde.

Type 2. Rulle som brukeren må låse opp manuelt for å kunne trekke ut ønsket beltelengde, og som låses automatisk når innretningen ikke lenger betjenes.

Type 3. Rulle med automatisk låsing. Rulle med mulighet for å trekke beltet ut til ønsket lengde, og som automatisk tilpasser beltet til brukeren når beltelåsen lukkes. Beltet kan bare trekkes lenger ut ved positivt inngrep fra brukeren.

Type 4. Rulle med nødlåsing. Rulle som under normale kjøreforhold ikke hindrer brukerens bevegelsesfrihet. Rullen har en justeringsinnretning som automatisk tilpasser beltelengden til brukeren, og en låsemekanisme som aktiveres ved reduksjon av bilens hastighet, ved uttrekk av beltet fra rullen eller på annen automatisk måte (enkel låsemekanisme), eller ved en kombinasjon av disse faktorene (dobbel låsemekanisme).

Type 4N. Rulle med nødlåsing, men med høyere aktiveringsterskel enn type 4. Skal ikke brukes i M1-biler.

2. Godkjenningsmerkingen på beltet skal inneholde følgende:

Beltets godkjenningsnummer (under sirkelen eller rektanglet) og
E pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i en sirkel. Godkjent etter ECE-reg.nr. 16
Eller:
e pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i et rektangel. Godkjent etter et EU-direktiv.

3. Tilleggssymboler, plassert over sirkelen etter rektanglet:

A. Trepunktsbelte.
B. Hoftebelte.
C. Firepunktsbelte.
D. Diagonalbelte.
S. Spesialbelte.
e. Belte med energiabsorberende innretning.
r. Rullebelte. Bokstaven etterfølges av tall som angir rullens type.
m. Rullebelte med nødlåsing med dobbel låsemekanisme.
Z. Belte som er en del av et sikringsutstyr.

§ 16-2. Krav til og krav om bilbelter – kravnivå direktiv 2000/3/EF som endret ved direktiv 2005/40/EF

1. Ikrafttredelse.

For typegodkjenning av M₁-biler trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. oktober 2001 og for nye registreringer 1. oktober 2002. Direktiv 2005/40/EF trer i kraft 21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse av typegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nye registreringer. Kravet om trepunktsbelte på alle plasser i M₁-biler trer dog først i kraft 1. april 2002 for typegodkjenning og 1. oktober 2004 for nye registreringer.

Bil i gruppe M₁ med originalmontert integrert barnesikringsutstyr som registreres første gang 30. april 2001 eller senere, skal tilfredsstille direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv 2000/3/EF .

§ 16-3. Krav til og krav om bilbelter (direktiv 96/36/EF ) og festepunkter (direktiv 96/38/EF )

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 16-2.

2. Ikrafttredelse.

For M2-biler med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mindre trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. oktober 1999 for typegodkjenning av ny type bil, og 1. oktober 2001 for nye registreringer. For alle andre biler trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. april 1998 for typegodkjenning av ny type bil, og 1. oktober 1999 for nye registreringer. Uten hensyn til nevnte ikrafttredelsesdatoer trer direktivets bestemmelse om advarselmerking i forbindelse med kollisjonspute i kraft 1. april 1998 for nye typegodkjenninger og nye registreringer.

For kategori M3 (buss) omfatter direktivet busser som ikke er spesielt innrettet for bymessig trafikk, det vil si at det omfatter busser klasse 2 og 3 etter § 8-3 og busser i klasse II og III etter § 8-1.

3. Bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv . Minimumskravene etter direktiv er at beltene skal være av følgende typer på ulike seter i ulike grupper biler:

§ 16-4. Krav til og krav om bilbelter (ECE-reg.nr. 16.04) og festepunkter (ECE-reg.nr. 14-02)

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 16-2.

2. I bil med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg skal plasser for fører og passasjer i forsete være utstyrt med bilbelter som tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv 90/628/EØF . Festepunktene skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF , som senest endret ved direktiv 82/318/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 90/629/EØF . I personbil med totalvekt mindre enn 3.500 kg og med to seterader skal i tillegg plassene for passasjerer i baksetet være utstyrt med slike bilbelter og slike festepunkter.

§ 16-5. Alternativ standard

1. Adgangen til førstegangsregistrering av bil med bilbelter etter alternativ standard gjelder ikke for bil gruppe M1.

2. Ved typegodkjenning og enkeltgodkjenning kan, på sitteplasser der denne forskrift krever E- eller e-godkjente bilbelter og festepunkter, alternativt godtas belter og fester godkjent etter FMVSS (Federal Motor Vehicle Safety Standards) 209 og 210. Beltene skal være av type som fastsatt i denne forskrift, og det er videre en forutsetning at beltene har dobbel låsemekanisme, dvs. at de låses både ved g-påvirkning på rullen og ved raskt uttrekk.

§ 16-6. Krav til bilbelter/festepunkter på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter

1. Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv 90/628/EØF , direktiv 96/36/EF , direktiv 2000/3/EF eller direktiv 2005/40/EF . Festepunktene skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF , som senest endret ved direktiv og direktiv , eventuelt som endret ved direktiv . Dette må dokumenteres av beltefabrikanten, kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium, basert på prøver eller beregning. Dersom dette ikke kan dokumenteres, kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:

§ 16-7. Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjuls motorsykler (direktiv 97/24/EF kapittel 11 og direktiv 2006/27/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 11 (Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjuls motorsykler) endret ved direktiv 2006/27/EF .

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv , med tre eller fire hjul med karosseri. Unntatt er trehjuls mopeder, firehjuls mopeder og firehjuls motorsykler som har en egenmasse ikke over 250 kg. Med egenmasse menes slik som definert i nr. 2. Hvis forankringspunkter finnes skal dog direktivets krav tilfredsstilles.

§ 16-8. Bilbelter i traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha montert bilbelter som tilfredsstiller kravene i direktiv 77/541/EØF som senest endret ved direktiv 2005/40/EF . Festepunktene skal tilfredsstille direktiv 76/115/EØF som senest endret ved direktiv 2005/41/EF , jf. § 16-6.

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 17. Inn- og utgang, nødutgang

§ 17-1. Dører på biler og deres tilhengere

1. Kravnivå: Direktiv 70/387/EØF som endret senest ved direktiv 2001/31/EF .

2. Virkeområde: M₁ og N.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 11-02, tillegg 1.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

Kategori	Typegodkj. av ny type kjt.	Registrering
M₁ , N og O	15. juni 2002	–

Endret ved forskrift 27 sep 2011 nr. 955.

§ 17-2. Inn- og utgang på bil

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 17-1.

2. Dører som på lukket bil gir adgang til førerplassen må kunne låses på en sikker måte. I fører- eller passasjerrom med flere dører må minst to av dem alltid kunne åpnes fra innsiden selv om de er låst utenfra. Når dørene i tillegg er låst med ekstraordinær låseanordning som må aktiveres spesielt (tyverisikring), bortfaller kravet om innvendig åpning. I slike rom med bare en dør må det være minst en nødutgang som ikke er plassert på samme side som døren. Lukkede godsrom med dør(er) som er selvlåsende (smekklås), skal ha enten minst en dør som på en enkel måte kan åpnes fra innsiden eller ha minst en nødutgang av type og størrelse som angitt i § 17-4.

3. Dører på sidene – unntatt dobbeltdører – må ikke være hengslet i bakkant. Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide til å holde dørene sikkert lukket. Innvendige betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning av dørene unngås.

4. Biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/387/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 98/90/EF eller direktiv 2001/31/EF , eller ECE-reg.nr. 11.02, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 2 og 3.

§ 17-3. Inn- og utgang på tilhenger og tilhengerredskap

1. I lukkede godsrom med dør(er) som er selvlåsende (smekklås) skal alltid minst en dør på en enkel måte kunne åpnes fra innsiden selv om den er låst fra utsiden.

2. Bestemmelsen i § 17-2 nr. 4 gjelder tilsvarende.

§ 17-4. Nødutganger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for buss med mindre enn 17 passasjerplasser som ikke omfattes av § 8-1.

Buss skal ha minst en nødutgang på hver side og minst en nødutgang i bussens tak eller bakvegg. Der hvor ordinære dører (døråpninger) kan nås direkte fra halve seteraden fra hver side trengs dog ikke nødutganger på hver side.

Nødutgang kan være nødutgangsdør, nødutgangsvindu eller nødutgangsluke. Nødutgang skal være slik plassert at den kan nås uten at man må bevege seg over/forbi mer enn en seterad.

Dersom det er nødvendig å bevege seg over en seterad for å nå nødutgang, skal den frie avstand mellom tak og topp av seterygg/hodestøtte eller annen hindring minst være 500 mm.

Nødutgangsdør

3.1

Nødutgangsdør skal minst ha en lysåpning på 900 x 500 mm.

3.2

Nødutgangsdør skal kunne åpnes både utenfra og innenfra. Den må kunne åpnes innenfra uten nøkkel, selv om den er låst utenfra.

Nødutgangsvindu

4.1

Nødutgangsvindu skal ha en størrelse på minst 400 x 500 mm.

4.2

Nødutgansgvindu skal kunne åpnes ved hjelp av rivelist eller ved knusing ved hjelp av fast montert anordning eller hammer montert i holder. Fast montert anordning og hammer som knuser vindusglasset tillates bare brukt der hvor det er herdet glass i vinduene.

Kap. 18. Sitteinnretninger, persontall

§ 18-1. Generelt om sitteinnretninger og persontall

1. Sitteinnretninger skal være solide, godt festet og stå støtt. De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødig fare for fører eller passasjer ved oppbremsning, sammenstøt o.l. Hengslede og leddete sitteinnretninger og rygglener til slike skal kunne festes sikkert i den stilling de skal stå under bruk.

2. Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling. Sitteinnretning for passasjerer må være formet slik at passasjerene og sitteinnretningene ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

3. Bil som tilfredsstiller direktiv 74/408/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 81/577/EØF , direktiv 96/37/EF eller direktiv 2005/39/EF , og direktiv 74/60/EØF , som endret ved direktiv 78/632/EØF , anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

4. Antall sitteplasser bestemmes av fabrikanten ut fra den plass som finnes og største aksellaster og totalvekt, med følgende unntak, jf. også § 6-3 nr. 6:

Tohjuls moped tillates ikke registrert for passasjerer.
For beltebil gjelder ikke begrensningen i forhold til største aksellaster.
Tilhenger/tilhengerredskap tillates ikke registrert for transport av personer.
I bårerom i ambulansebil tillates ikke sitteinnretning foran båre som registrert sitteplass. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettet sitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Med området foran båre menes hele høyden av området i bårens forlengelse framover.

Ved bestemmelse av antall sitteplasser skal det tas hensyn til dimensjonskrav m.m. som fremkommer i dette kapittel. Dette innebærer blant annet at fabrikanten ikke kan fastsette et antall sitteplasser som medfører klassifisering som buss, med mindre dimensjonskravene til seter for buss er oppfylt. Det innebærer også at det skal være tilstrekkelig nyttelast (75 kg for hver sitteplass) og at hver sitteplass er utstyrt med bilbelter i henhold til kap. 16.

5. Fastmonterte sitteinnretninger er ikke tillatt i godsrom og på lasteplan for kjøretøy i kategori N. Dette gjelder ikke militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

6. Når sittearrangement i bil etter 15. mars 2004 modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.

Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 18 aug 2006 nr. 984.

§ 18-2. Krav til seter (direktiv 96/37/EF og direktiv 2005/39/EF )

1. Ikrafttredelse

Direktiv 96/37/EF

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
M og N₁	1. april 1998	1. oktober 1999
M₂ tillatt totalvekt ≤ 3500 kg	1. oktober 1999	1. oktober 2001

Direktiv 2005/39/EF

§ 18-3. Sitteinnretninger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser som ikke omfattes av § 8-1

1. Plass for sittende passasjerer skal være minst 450 mm bred i området fra sitteputen og oppover til 500 mm over denne. Over 500 mm tillates plassen ved vegg å smalne av innover med maksimalt 15° oppover til en høyde over sitteputen på 900 mm. Sitteputens høyde over gulvet skal være minst 300 mm. I en avstand på 150 mm innover fra vegg tillates dog at høyden reduseres til 150 mm. (Se fig. 1.) Kravet om minimum 300 mm høyde fra gulv til sittepute kan fravikes for seter over hjulkasser og mellomakseltunnel.

Den vertikale avstanden fra sitteputen til tak eller annen hindring skal være minst 900 mm målt fra midt i sitteputen.

2. Seteputens dybde og bredde skal være minst 400 mm x 400 mm.

Den horisontale avstanden fra seteryggen og framover i sitteinnretningen som passasjer skal ha til disposisjon skal være minst 650 mm målt i en høyde av 50 mm over sitteputen. (Se fig. 1.) I en høyde på 100 mm fra gulvet skal benplassen i lengderetningen være minimum 300 mm. Målet på 300 mm kan godt være parallellforskjøvet i forhold til det som er vist i figuren.

Ryggputens høyde over sitteputen skal være minimum 400 mm.

3. Måling skal skje ved ubelastede seter, og med ryggputene stående i oppreist stilling dersom ryggputene er justerbare. Seter som er justerbare i lengderetningen skal stå i midtposisjon ved måling.

4. Høyden fra gulv til tak i passasjerrommet skal være minimum 1.300 mm, i en lengde målt fra midt i første passasjersete til midt i siste passasjersete og i en bredde målt midt i det ytterste passasjersete på den ene siden til midt i det ytterste passasjersete på den andre siden.

5. Dersom bussen er slik utformet at det er direkte adgang til samtlige seterader gjennom dører fra begge sider av bussen, kan kravet om 1.300 mm takhøyde i nr. 4 fravikes.

Fig. 1

6. Langsgående seter skal ved fremre og bakre begrensning ha en solid støtteskjerm eller tilsvarende anordning. Rygg på tverrstilt sete som er plassert umiddelbart framfor, anses som tilfredsstillende. Langsgående seter som har plass til flere enn tre personer skal for hver andre setepute være utstyrt med armstøtte eller annen anordning som hindrer passasjerene i å skli fremover.

§ 18-4. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/79/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2009/79/EF (om sikringsutstyr for passasjer på motorvogner med to hjul).

2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 18-5. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/24/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/32/EØF som endret ved direktiv 1999/24/EF (om sikringsutstyr for passasjer på motorvogner med to hjul).

2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

§ 18-6. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/32/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/32/EØF (om sikringsutstyr for passasjerer på motorvogner med to hjul).

2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 18-7. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner

1. Motorsykkel (uten sidevogn) tillates ikke registrert for mer enn to personer.

2. Motorsykkel som registreres for to personer skal være utstyrt med hensiktsmessig bøyle plassert bak sitteinnretningen hvor passasjeren kan holde seg fast og/eller setestropp med wire eller fiberinnlegg som tåler en kraft på 2.000 N.

Motorsykkel som tilfredsstiller direktiv 93/32/EØF anses å møte dette kravet.

3. To- og trehjulet motorvogn skal ha tilfredsstillende fothviler, fotbrett e.l. og kjedekasse i tilslutning til sitteinnretning for fører og passasjer.

To fothvilere regnes som tilfredsstillende for kjøretøy som registreres for en person. For kjøretøy som registreres for to personer regnes 4 fothvilere som tilfredsstillende.

Det er ikke tillatt med fester e.l. for flere fothvilere enn det antall som regnes som tilfredsstillende i forhold til det antall personer kjøretøyet registreres for.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for to- og trehjulede motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Endret ved forskrift 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 18-6).

§ 18-8. Sitteinnretninger og persontall på beltemotorsykkel

1. Beltemotorsykkel tillates ikke registrert for mer enn to personer.

2. Beltemotorsykkel som registreres for to personer, skal være utstyrt med hensiktsmessig bøyle/håndtak med tilstrekkelig styrke plassert bak eller på siden av sitteinnretningen hvor passasjeren kan holde seg fast, eller setestropp med wire eller fiberinnlegg som tåler en kraft på 2000 N og som er plassert mellom fører og passasjer.

3. Kravene i nr. 2 trer i kraft 15. april 2005 for nye typegodkjenninger og for nye registreringer.

Endret ved forskrifter 31 mars 2005 nr. 274, 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 18-7).

§ 18-9. Sitteinnretninger på traktor

1. Sitteinnretning skal ha tilfredsstillende fotstøtte. Sitteinnretning, fotstøtte mv. skal være slik plassert og avskjermet at fører og passasjerer er effektivt beskyttet mot hjul og andre bevegelige eller spisse eller skarpe deler. Ingen del av sitteinnretningen eller fotstøtten må rage utenfor motorvognens karosseri, hjul eller annen solid del av motorvognen. På traktor av type som skal være utstyrt med førervern, skal sitteinnretningene være slik plassert at fører og passasjerer har tilfredsstillende beskyttelse av vernet.

2. Sitteinnretningene skal ha en bredde av minst 40 cm pr. person.

Endret ved forskrift 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 18-8).

Kap. 19. Betjeningsinnretninger m.m.

§ 19-1. Generelt om betjeningsinnretninger

1. Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring må være slik innrettet og plassert at føreren kan betjene dem på en lett og sikker måte, også når det brukes bilbelte. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

2. Betjeningsinnretninger på biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/316/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 93/91/EØF eller direktiv 94/53/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.

Det samme gjelder for betjeningsinnretninger på to- og trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/29/EØF eventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF , eller direktiv 2009/80/EF , og på jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 86/415/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF og direktiv 2010/22/EU .

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som vurderes etter direktiv 93/29/EØF eventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF , som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003. For kjøretøy som vurderes etter direktiv 2009/80/EF gjelder bestemmelsene for typegodkjenning av kjøretøy som finner sted etter 1. januar 2010.

4. For typegodkjenning av biler gjelder bestemmelsene i denne paragraf til 6. september 2002.

Endret ved forskrifter 15 sep 2010 nr. 1273, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012).

§ 19-2. Betjeningsinnretninger på bil (direktiv 94/53/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 94/53/EF .

2. Virkeområde: For alle motorvogner i gruppe M og N.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

For typegodkjenning av ny type kjøretøy trer kravene i kraft 6. september 2002.

§ 19-3. Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/80/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2009/80/EF (om merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer på to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 60.00.

§ 19-4. Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/29/EØF og direktiv 2000/74/EF ).

1. Kravnivå: Direktiv 93/29/EØF (om merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer på to- og trehjulede motorvogner), fra 1. juli 2002 som endret ved direktiv 2000/74/EF .

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv .

Kap. 20. Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg

Overskriften endret ved forskrift 30 okt 2007 nr. 1201.

§ 20-1. Oppvarming og ventilasjon i bil og deres tilhengere (direktiv 2001/56/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2004/78/EF og senest endret ved direktiv 2006/119/EF )

1. Fører- og eventuelt passasjerrom skal være utstyrt med oppvarmingsanlegg i henhold til direktiv 2001/56/EF .

For LPG-fyrt varmeanlegg gjelder kravene i direktiv 2001/56/EF som endret ved direktiv 2004/78/EF , som senest endret ved direktiv 2006/119/EF .

2. Virkeområde: Alle kjøretøy i gruppe M, N og O som er utstyrt med oppvarmingsanlegg.

3. Alternativ standard: ECE-reg. nr. 122.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden direktiv 2001/56/EF :

9. mai 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
9. mai 2005 for salg og at komponenter tas i bruk som separate tekniske enheter, registrering av nye kjøretøy, unntatt kjøretøy som har varmeapparat som utnytter spillvarme og som bruker vann som varmemedium.

6. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (direktiv 2001/56/EF som endret ved 2004/78/EF ):

1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
1. januar 2007 for salg og at komponenter tas i bruk som separate, tekniske enheter og for registrering av nye kjøretøy.

7. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (2001/56/EF som endret ved 2006/119/EF ):

1. april 2008 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

Endret ved forskrifter 7 mars 2005 nr. 222, 30 okt 2007 nr. 1201, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 20-2. Oppvarming og ventilasjon på bil

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 20-1.

2. Lukket førerrom skal kunne oppvarmes og ventileres på tilfredsstillende måte. Bil som tilfredsstiller direktiv 78/548/EØF eller direktiv 2001/56/EF anses å oppfylle dette kravet.

§ 20-3. Klimaanlegg (direktiv 2006/40/EF og forordning (EF) nr. 706/2007 )

1. Kravnivå: Direktiv 2006/40/EF .

2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1 klasse I (med referansevekt ≤ 1305), jf. § 2-2 annet og tredje ledd, jf. § 25-5 nr. 4.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved typegodkjenning av ny bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium om at direktiv 2006/40/EF er tilfredsstilt. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 21. Styring

§ 21-1. Generelt om styring

Definisjoner.

1.1Styreinnretning:

Den komplette innretning som gjør det mulig å styre motorvognen, herunder ratt, styre, rattaksel, rattakselhylse, rattnav, styregir, styrestag og parallellstag.

1.2Ratt:

Den del av styreinnretningen som betjenes av føreren.

1.3Styre:

Den del av styreinnretningen – bortsett fra ratt som betjenes av føreren.

1.4Rattaksel:

Den eller de deler av styreinnretningen som overfører det vridende moment fra rattet til styregiret.

1.5Rattakselhylse:

Den hylse, hus e.l. som helt eller delvis omslutter rattakselen.

1.6Rattnav:

Den del av rattet som er festet til rattakselen og omslutter denne.

1.7Styregir:

Fellesbetegnelse for snekke, tannstang eller tilsvarende innretning som overfører rattakselens roterende bevegelser til stagenes lineære bevegelse.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger eller tilhengerredskap.

Motorvogn skal være konstruert slik at den kan styres på en lett og sikker måte.

Den betjeningskraft som er nødvendig for å føre motorvognen fra en rettlinjet bevegelsesretning over til en sirkelformet bevegelsesretning hvor sirkelen har en radius på 12 m skal ikke under noen del av manøvren overstige 25 kp. Er motorvognen utstyrt med hjelpekraftstyring, skal kraften ikke overstige 60 kp når hjelpekraften er utkoplet.

Ved måling av betjeningskraften skal motorvognen styres fra en rettlinjet bevegelse med 10 km/t inn i en spiral. I det øyeblikk når rattstillingen tilsvarer en vendesirkel med 12 m radius, skal betjeningskraften måles på rattet. Tiden fra begynnelsen av betjeningen av rattet til det øyeblikket målestillingen nås skal i normaltilfelle ikke overskride 4 sekunder, med eventuell hjelpekraft frakoplet ikke mer enn 6 sekunder. Prøven foretas med styreutslag både til venstre og høyre. Ved prøven skal motorvognen ha største tillatte totalvekt, den av fabrikanten angitte fordeling av totalvekten på akslene og det foreskrevne lufttrykk i dekkene.

Ratt eller styre skal være slik plassert og ha slik stilling at føreren gis en gunstig og sikker kjørestilling.

De deler og komponenter av styringen som befinner seg ved førerplassen skal være slik utformet, utstyrt og plassert at førerens klær, smykker mv. ikke kan hake seg fast ved vanlige manøvreringsbevegelser.

Kjøretøy som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 92/62/EØF , direktiv 1999/7/EF eller ECE-reg.nr. 79.00, tillegg 2, rettelse 1 eller ECE-reg.nr. 79.01, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 3 og 4.

Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller kravene i direktiv 75/321/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 88/411/EØF , direktiv eller direktiv , eller direktiv , anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 3 og 4.

Endret ved forskrift 18 juni 2010 nr. 928.

§ 21-2. Styring av bil

Styreinnretningen må være slik at tilstrekkelig styreutslag oppnås. Minste svingradius – målt til ytterste forhjuls spor – må ikke være større enn 12 m. Styreinnretningen skal være konstruert slik at den virker selvopprettende.

Rattets diameter skal være 30 cm eller mer, men mindre enn 60 cm.

Bil som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF eller ECE-reg.nr. 79, tillegg 2, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.

Ettermontering av hjelpekraftstyring.

3.1

Ettermontering av hjelpekraftstyring (servostyring) på bil som ikke originalt fra fabrikken er utstyrt med slikt, tillates på følgende vilkår:

Bil som påmonteres hjelpekraftstyring skal fremstilles hos Statens vegvesen for godkjenning av styreinnretningen.
Det skal ved godkjenningen fremlegges retningslinjer fra produsenten eller bilfabrikanten for montering av vedkommende type styreinnretning på vedkommende type bil. Retningslinjene skal være på norsk, dansk eller svensk og være entydige og klare. Retningslinjene skal være fulgt ved monteringen.
Det må ikke foretas sveising på de deler av styringen som ligger mellom hjulene og det punkt hvor hjelpekraften eller dens reaksjonskraft virker. (Fullt belastede deler). Styredeler som ligger mellom dette punkt og styreinnretningen (delvis belastede deler) kan sveises dersom det foreligger bekreftelse fra kompetent institusjon om at det aktuelle materiale er godt sveisbart ved nærmere definerte sveisebetingelser og at disse betingelser er oppfylt. Det må fremlegges bevitnelse fra institusjonen som foretar sveisekontrollen om at sveisingen er fullgod.

§ 21-3. Opphevet

§ 21-4. Styring på tilhenger/tilhengerredskap

Styreinnretning for tilhenger/tilhengerredskap må være slik konstruert at den virker på en lett og sikker måte.

Tilhenger/tilhengerredskap som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF eller ECE-reg.nr. 79, tillegg 2, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

Kap. 22. Drivstoffanlegg

§ 22-1. Generelt om drivstoffanlegg

1. Motorvogns drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være solid og fritt for lekkasje. Anlegget må være slik utført, plassert, festet og beskyttet at det ikke påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuell lekkasje så langt mulig unngås.

Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktige mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skal brukes og ikke være lett brennbare.

Motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/221/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF , direktiv 81/333/EØF , direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i første og annet ledd.

2. Drivstofftank av plast tillates, så sant den for følgende kategorier motorvogner tilfredsstiller følgende krav:

For bil: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 70/221/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF , direktiv 81/333/EØF , direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF .
For beltemotorsykkel: Som nevnt under a) eller SAE Recommended Practice J 288, October 1972.

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

4. Bestemmelsene i nr. 2 litra a gjelder for biler som er typegodkjent i Norge før 3. mai 2002 eller som registreres før 3. mai 2003.

5. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder traktor som er godkjent før 1. juli 2005.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 18 juni 2010 nr. 928.

§ 22-2. Drivstofftank på bil (direktiv 70/221/EØF og direktiv 2000/8/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som endret ved direktiv 2000/8/EF .

2. Virkeområde m.m.: Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 70/156/EØF .

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved registrering av nytt ikke-typegodkjent kjøretøy med drivstofftank av plast og ved typegodkjenning av ny type kjøretøy skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

§ 22-3. LPG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 67)

1. Kravnivå: ECE-regulativ 67.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M og N.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse: For nye typegodkjenninger 1. januar 2008 og for nye registreringer 1. januar 2009.

Tilføyd ved forskrift 30 mars 2007 nr. 376.

§ 22-4. CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 110)

1. Kravnivå: ECE-regulativ 110.

2. Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse: 1. mai 2007.

Tilføyd ved forskrift 30 mars 2007 nr. 376.

§ 22-5. Ettermontering av LPG- og CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 115)

Kravnivå: ECE-regulativ 115.
Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av § 1.4 i regulativ 115.
Alternativ standard: Ingen.
Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.
- Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i ECE-reg. 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt.
- Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen.
- Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato og distriktskode.
Ikrafttredelse: Ettermontering av CNG-anlegg: fra 1. mai 2007 godtas dokumentasjon i henhold til regulativet og fra 1. januar 2008 er regulativet obligatorisk. Ettermontering av LPG-drivstoffanlegg: 1. januar 2008.

§ 22-6. LPG-drivstoffanlegg på bil

Generelt

1.1

Med LPG (Liquefied Petroleum Gas) menes hydrokarboner som ved normalt trykk og normal temperatur er i gassfase og som ved moderat kompresjon går over til væskefase. Disse hydrokarboner består hovedsaklig av propan, butan og propen, samt blandinger av disse.

1.2

Gassbeholder og -ledninger samt øvrige deler i LPG-anlegget skal være slik utformet, plassert og festet at vibrasjoner, deformasjoner, last, passasjerer mv. ikke medfører risiko for slitasje eller brudd ved normal bruk av bilen. Utstyr og installasjon skal videre være slik at muligheten for alvorlige gasslekasjer i ulykkessituasjoner minimeres.

1.3

Alle deler i gassanlegget skal være egnet for LPG og være dimensjonerte for de trykk og temperaturer som kan oppstå.

1.4

Sveising skal ikke benyttes for å feste komponenter.

1.5

Slanger, fordamper/trykkregulator, reduksjonsventil og armatur for tank skal være merket med fabrikat- og typebetegnelse. Anlegget skal for lette kjøretøy (totalvekt ikke over 3.500 kg) leveres som komplett sett fra én leverandør, og være tilpasset den aktuelle bilmodell mht. sikkerhet og avgass.

1.6

«E-merkede» komponenter iht. ECE-reg.nr. 67 skal uten videre godkjennes.

LPG-tank

2.1

§ 22-7. Drivstofftank på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 6)

Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 6 (drivstofftank på to- og trehjulede motorvogner).

Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

§ 22-8. Drivstofftank på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Drivstofftank til traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i vedlegg III til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF eller direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2000/8/EF , eller bilag III til direktiv 2009/63/EF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv , som endret ved direktiv og direktiv . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 23. Motor og drivverk

§ 23-1. Motor og drivverk på bil

1. Bil med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg I, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

2. Bil skal ha en effekt på minst 5,89 kW pr. tonn av største totalvekt. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269//EØF , som endret ved direktiv 88/195/EØF og direktiv 89/491/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF . Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.

For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF , som endret senest ved direktiv 1999/99/EF . Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85, tillegg 2.

3. Ved godkjenning av bil som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og/eller slagvolum, skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning kan underlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF , endret ved direktiv 88/195/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF , direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF . Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.

For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF , som endret senest ved direktiv . Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg. 85, tillegg 2. I henhold til direktiv skal gassbiler med bensintank på over 15 liter effektmåles med begge drivstoffer. Det skal fremlegge underlag som viser begge effektmålingene. Den høyeste skal legges til grunn.

4. Nr. 3 første og tredje ledd trer i kraft 1. januar 1998.

Nr. 2 andre ledd og nr. 3 andre ledd trer i kraft for typegodkjenning 1. november 2000.

§ 23-2. Tiltak mot ulovlig inngrep på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 7)

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 7 (tiltak mot ulovlige inngrep på tohjulede mopeder og motorsykler).

2. Virkeområde: Tohjulede mopeder og tohjulede lette motorsykler.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 23-3. Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/41/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 95/1/EF som senest endret ved direktiv 2002/41/EF (om konstruktiv maksimalhastighet samt motorens maksimale dreiemoment og nettoeffekt for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 2002/24/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 2002/24/EF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 23-4. Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 95/1/EF og direktiv 2006/27/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 95/1/EF (om konstruktiv maksimalhastighet samt motorens maksimale dreiemoment og nettoeffekt for to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF .

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv .

§ 23-5. Motor og drivverk på to- og trehjulet motorsykkel

1. Oppheves.

2. Ved godkjenning av motorsykkel som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og slagvolum, skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning skal underlaget være dokument fra fabrikant eller fra importør med fabrikantens fullmakt. For moped og lett motorsykkel skal ikke effekten være redusert til lavere effekt enn den opprinnelige ved hjelp av enkle reversible løsninger. Motorer som tilfredsstiller kravene i direktiv 97/24/EF kap. 7 anses å tilfredsstille dette. Effekten skal være angitt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF , jf. § 23-3. Alternativt kan effekten være angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85. Dersom effekten etter disse standarder ikke er kjent, kan motoreffekten etter andre standarder brukes. Disse vil gi omtrent samme eller høyere effekttall enn ovennevnte standarder. Hjuleffekten tillates ikke brukt.

3. Nr. 2 trer i kraft 1. januar 1998.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder to- og trehjulede motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

§ 23-6. Motor og drivverk på beltebil og beltemotorsykkel

1. Beltebil skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

2. Ved godkjenning av beltemotorsykkel skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser motorens effekt. Ved enkeltgodkjenning kan underlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort.

3. Beltemotorsykkel skal være utstyrt med en lett tilgjengelig anordning som motoren kan stoppes med (stoppknapp). Anordningen skal være slik innrettet at den blir stående i stillingen «stopp» når den aktiveres.

Beltemotorsykkel skal være utstyrt med en anordning som automatisk stopper beltemotorsykkelen dersom føreren faller av kjøretøyet (dødmannsknapp).

4. Kravene i nr. 2 og 3 trer i kraft 15. april 2005 for nye typegodkjenninger og for nye registreringer.

Endret ved forskrift 31 mars 2005 nr. 274.

§ 23-7. Motor og drivverk på traktor

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha reversgir som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF som senest endret ved direktiv 97/39/EF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 23-8. Motor og drivverk på traktor godkjent før 1. juli 2005 og motorredskap

1. Traktor som er godkjent før 1. juli 2005 og motorredskap med egenvekt over 400 kg skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

2. Reversgir på jordbruks- eller skobrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 79/533/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv 1999/58/EF , skal godtas.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 23-7).

Kap. 24. Støy

§ 24-1. Generelt om støy

1. Motorvogn skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvikler unødig eller generende støy.

2. Lyddempere skal ikke kunne settes ut av funksjon under kjøring.

3. Det skal ikke foretas endringer på lyddempere, motor eller annet som fører til høyere støynivå enn det som var tillatt for motorvognen ved første gangs registrering i Norge. Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves fremlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.

Støykapsling skal ikke endres eller fjernes.

Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves framlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.

4. Motorvognens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden etter ECE.Reg. No. 51 skal normalt være verdier oppgitt av motorvognfabrikanten. I de tilfeller der slike data ikke er tilgjengelige, kan i stedet godtas oppgitt verdier målt av kompetent laboratorium.

Ved måling etter standstøymålemetoden skal motorvogn i bruk ikke ha høyere støynivå enn 5 dB (A) over det nivå som er oppgitt av fabrikanten for ny motorvogn, respektive 2 dB (A) over det nivå som er målt av laboratorium på det aktuelle eksemplar. Verdien i vognkortet er det som er oppgitt av fabrikanten (merket F), respektive målt av laboratorium (merket L).

§ 24-2. Alminnelige bestemmelser om støy fra bil

1. For bil med spjeld i eksosrøret gjelder støykravene for begge stillinger av spjeldet.

2. Bil med eksosoppvarmet lasteplan skal ha et rimelig støynivå under tipping.

§ 24-3. Støy fra bil – kravnivå direktiv 1999/101/EF

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF , som senest endret ved direktiv 1999/101/EF og direktiv 2007/34/EF . Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Grenseverdier for støynivå er som for direktiv 92/97/EØF , gjengitt i § 24-5, pkt. 3.

4. Unntak fra grenseverdier er som for direktiv 92/97/EØF , gjengitt i § 24-5, pkt. 4.

5. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 96/20/EF eller direktiv 1999/101/EF .

6. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 2000 for typegodkjenning av bil og typegodkjenning av eksosanlegg.

Endret ved forskrift 17 des 2008 nr. 1532.

§ 24-4. Støy fra bil – kravnivå direktiv 96/20/EF

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF , som senest endret ved direktiv 96/20/EF . Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Grenseverdier for støynivå er som for direktiv 92/97/EØF , gjengitt i § 24-5, pkt. 3.

4. Unntak fra grenseverdier er som for direktiv 92/97/EØF , gjengitt i , . 4.

§ 24-5. Støy fra bil – kravnivå direktiv 92/97/EØF

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente biler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF , som endret senest ved direktiv 92/97/EØF . Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Akselerasjonsstøy. Støynivå etter direktiv 92/97/EØF :

Bil som er innrettet for transport av personer, og som har sitteplass for høyst ni personer, førerplass medregnet

74 dB(A)

§ 24-6. Støy fra bil – kravnivå ECE-reg.nr. 51-01

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente biler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 51 Amendment 01. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:

Personbil		77 dB(A)
Buss- og varebil
	– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg	78 dB(A)
	– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg	79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
	– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)	80 dB(A)
	– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)	83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
	– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk)	81 dB(A)
	– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)	83 dB(A)

§ 24-7. Støy fra to- eller trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 9, direktiv 2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 9 (tillatt støynivå for og eksosanlegg til to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF .

§ 24-8. Støy fra motorsykler

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for motorsykler og erstatningseksosanlegg som ikke omfattes av § 24-7.

2. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente motorsykler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at motor sykkelen tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 41 Amendment 01. Motorsykkelens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 41-01

Motorsykkel med motor med slagvolum
– ikke over 80 cm³	77 dB(A)
– over 80 cm³ t.o.m. 175 cm³	80 dB(A)
– over 175 cm³	82 dB(A)

4. Som alternativ dokumentasjon kan godtas dokumentasjon for direktiv 78/1015/EØF , som endret senest ved direktiv 89/235/EØF , eventuelt som avløst av direktiv 97/24/EF .

§ 24-9. Støy fra moped – kravnivå ECE-reg.nr. 63-00

1. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente mopeder – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at mopeden tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 63-00 (unamended). Mopedens støynivå/turtall ved standstøymetoden etter ECE-reg.nr. 63 skal oppgis.

2. Støynivå etter ECE-reg.nr. 63-00

Moped med maksimalhastighet 30 km/t eller lavere	70 dB(A)
Moped med maksimalhastighet over 30 km/t	73 dB(A)

§ 24-10. Støy fra beltemotorsykkel

1. Ved typegodkjenning og – for ikke typegodkjente beltemotorsykler – ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at beltemotorsykkelen tilfredsstiller følgende krav:

Støynivået målt etter målemetoden beskrevet i ECE-reg.nr. 41-01 eller direktiv 78/1015/EØF , endret ved direktiv 87/56/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 89/235/EØF , skal ikke overstige 85 dB (A).

§ 24-11. Støy fra traktor

Traktor som tilfredsstiller kravene i vedlegg VI til direktiv 74/151/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 88/410/EØF , direktiv 97/54/EF , direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF , eller vedlegg VI til direktiv anses å tilfredsstille kravene i nr. 1 og 2.

Kap. 25. Avgass

§ 25-1. Avgasser – generelle krav til motorvogn

1. Motorvogn skal være innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.

Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre avgass fra motor og eventuelt varmeapparat ut i friluft på en hensiktsmessig måte.

§ 25-2. Avgasser – generelle krav til bil

1. Bil skal holdes i en slik forfatning at utslippet av forurensende avgasser ikke blir nevneverdig endret. Dyser, justering mv. skal til enhver tid være som foreskrevet av fabrikanten, og eventuelle forseglinger tillates bare brutt når det skjer i overensstemmelse med fabrikantens retningslinjer.

2. Det er forbudt å montere utstyr som øker utslippet av forurensede avgasser med mindre det fremlegges dokumentasjon for at bilen tilfredsstiller de krav som ble lagt til grunn da den ble registrert første gang i Norge og utstyret er godkjent av Statens vegvesen.

Ettermontering av avgassetterbehandlingsutstyr (f.eks. 3-veis katalysator og partikkelfilter) er bare tillatt dersom det foreligger dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at utstyret er utprøvd og tilpasset vedkommende biltype. Av dokumentasjonen skal det fremgå hvilken avgasstandard (EU-direktiv, ECE-regulativ osv.) biltypen er prøvet etter og tilfredsstiller.

3. Nr. 2 annet ledd trer i kraft 1. november 2000 for ettermontering og ibruktagelse, uansett når bilen er registrert.

Endret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 25-3. Avgasser – krav til bil i bruk

1. Bil i bruk skal være slik vedlikeholdt og justert at følgende krav, som finnes i direktiv 96/96/EF , er tilfredsstilt.

For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren ikke styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med lambdasonde:
Konsentrasjon av CO ved tomgang skal ikke overskride 3,5 volumprosent.
For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med lambdasonde:
Konsentrasjonen av CO ved tomgang skal ikke overskride 0,5 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,3% eller etter fabrikantens anvisning.
Ved forhøyet tomgang – minst 2.000 o/min – skal konsentrasjonen av CO ikke overskride 0,3 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,2% eller etter fabrikantens anvisning. Lambdaverdien skal ligge innenfor 1 ± 0,03 eller etter fabrikantens anvisning.
Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF , skal tilfredsstille de strengere grenseverdiene angitt over:
Kategori/klasse Kjøretøyvekt, kg Biler med bensinmotor registrert første gang fra og med³
M1

Kategori/klasse	Kjøretøyvekt, kg	Biler med bensinmotor registrert første gang fra og med³
M1

For bil med dieselmotor:
Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 2,5 m^-1 for bil med sugemotor. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m^-1 eller etter fabrikantens anvisning.

Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 3,0 m^-1 for bil med turbolader. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m^-1 eller etter fabrikantens anvisning.

Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF trinn B («Euro 4, lette») eller kjøretøy med dieselmotor som tilfredsstiller direktiv 88/77/EØF , senest endret ved direktiv 1999/96/EF trinn B1, B2 eller C («Euro 4, tunge», «Euro 5, tunge» eller Enhanced Environmentally Vehicle, EEV), skal tilfredsstille de strengere grenseverdiene over:

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for biler med dieselmotor (Euro 4, 5)³
M1	–	TTV¹ ≤ 2500 2500 < TTV≤ 3500	1. januar 2006 1. januar 2007
M2, M3

2. Reservedels-/utskiftningskatalysator (direktiv 2002/80/EF , direktiv 2003/76/EF )

Som reservedels-/utskiftningskatalysator, skal personbiler (M1) og varebiler (N1) som er avgassgodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF , endret ved direktiv 2002/80/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2003/76/EF , benytte reservedels-/utskiftningskatalysator som er beregnet for å erstatte katalysatortypen som er originalmontert (omfattet av bilens avgasstypegodkjenning) på bilen. Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal være typegodkjent som en separat teknisk enhet som definert i artikkel 4(1)(d) i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv , som endret ved direktiv og tilfredsstille kravene i direktiv , som endret ved direktiv og senest ved direktiv .

I henhold til bilag XIII nr. 7 til direktivet skal det ved markedsføring/salg av reservedels-/utskiftningskatalysator kunne identifiseres ved angivelse av katalysatorprodusentens navn eller merke, de kjøretøymodeller med produksjonsår som katalysatoren er beregnet for, og dersom det er relevant, en merking av om katalysatoren er egnet brukt på kjøretøy med egendiagnosesystem (OBD). Disse opplysningene skal for eksempel enten være i form av en folder som ledsager katalysatoren eller påført emballasje, og må i alle fall finnes i en produktkatalog som distribueres til salgsstedet av produsenten av reservedels-/utskiftningskatalysator.

3. Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. juli 2003 for EØF-typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysator som separat enhet. Det er fortsatt tillatt å selge og montere nye reservedels-/utskiftningskatalysatorer med tidligere typegodkjenninger beregnet for kjøretøy som allerede er i bruk, jf. nr. 4.

4. Reservedels-/utskiftningskatalysator (direktiv 98/77/EF )

Som alternativ til original reservedelskatalysator, skal personbiler (M₁ ) og varebiler (N₁ ) som er avgassgodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF og som ikke har montert egendiagnosesystemer (OBD), benytte reservedels-/utskiftningskatalysator som er beregnet for å erstatte katalysatortypen som er originalmontert (omfattet av bilens avgasstypegodkjenning) på bilen. Reservedelskatalysatoren skal være typegodkjent som en separat teknisk enhet som definert i artikkel 4(1)(d) i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 98/14/EF og tilfredsstiller kravene i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/77/EØF .

5. Bestemmelsene i nr. 4 trer i kraft 1. oktober 1999 for godkjenning/registrering av bil, godkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysator som separat enhet, montering og ibruktagelse av reservedels-/utskiftningskatalysator uansett når bilen er registrert.

Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 jan 2005 nr. 32, 7 mars 2005 nr. 222.

§ 25-4. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008 ) «Euro 5 og Euro 6, lette»

EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zt (forordning (EF) nr. 715/2007 ) om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til avgassutslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy (Euro 5 og Euro 6), og om adgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon om kjøretøy, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zu (forordning (EF) nr. 692/2008 ) om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til avgassutslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy (Euro 5 og Euro 6), og om adgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon om kjøretøy, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 25-5. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF , direktiv 1999/102/EF , direktiv 2001/1/EF , direktiv 2001/100/EF , direktiv 2002/80/EF og direktiv 2003/76/EF ), år 2005 («Euro 4, lette»)

§ 25-6. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF , direktiv 1999/102/EF , direktiv 2001/1/EF , direktiv 2001/100/EF , direktiv 2002/80/EF og direktiv direktiv 2003/76/EF ), år 2000 («Euro 3, lette»)

§ 25-7. Avgasser – krav til bil som kan drives med NG/LPG ved første gangs registrering (direktiv 98/77/EF )

1. Kravnivå:

Direktiv 98/77/EF (om avgassutslipp fra eksosrør ved normal temperatur, drivstoffordampning fra tank og drivstoffsystem, utslipp av veivhusgasser og holdbarhet av utstyr for utslippsreduksjon for person- og varebiler.)

2. Virkeområde:

Biler som drives av naturgass (NG) eller Liquid Petroleum Gas (LPG) eller som kan drives av enten bensin eller NG/LPG. Med hensyn til direktivets virkeområde for øvrig vises til § 25-9 (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF ), nr. 3.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard:

§ 25-8. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 96/69/EF )

1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 1997 for typegodkjenning og registrering av ny bil i gruppe I, 1. januar 1998 for typegodkjenning av ny type bil i gruppe II og III og 1. oktober 1998 for nye registreringer av bil i gruppe II og III.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 96/69/EF , skal det ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktorer (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon av hastigheten oppgis.

3. Med hensyn til direktivets virkeområde vises til § 25-9 nr. 3 (direktiv 94/12/EF og direktiv ).

§ 25-9. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF )

1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. januar 1996 for typegodkjenning av ny type bil og 1. januar 1997 for nye registreringer. Direktiv 96/44/EF får virkning fra 1. november 1997 for nye typegodkjenninger.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 94/12/EF og direktiv , skal det ved typegodkjenning av ny bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

§ 25-10. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 93/59/EØF )

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for motorvogner som ikke omfattes av § 25-8 eller § 25-9.

2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 93/59/EØF , skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt:

Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktor (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon av hastigheten oppgis.

3. Direktivets virkeområde

Virkeområde for direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv , er i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1 som følger:

§ 25-11. Avgasser – krav til bil med referansemasse over 2610 kg ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF , som endret ved direktiv 2005/78/EF , direktiv 2006/51/EF og direktiv 2008/74/EF ) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge)

1. Kravnivå:

Direktiv 2005/55/EF , som endret ved direktiv 2005/78/EF , direktiv og direktiv .

§ 25-11A. Avgasser – krav til bil (> 3,5 t) ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF , som endret ved direktiv 2005/78/EF og direktiv 2006/51/EF ) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge, euro 3 tunge)

1. Kravnivå:

Direktiv 2005/55/EF , som endret ved direktiv 2005/78/EF og direktiv 2006/51/EF .

§ 25-12. Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (2001/27/EF ), år 2008 («Euro 5, tunge»)

1. Kravnivå:

Direktiv 2001/27/EF , «Euro 5, tunge».

2. Virkeområde m.m.:

Denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 25-11.

Virkeområde for direktiv 88/77/EØF , som endret ved direktiv 2001/27/EF , i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1 som følger:

«Dette direktiv gjelder for forurensende gasser og partikler fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med kompresjonstenning, og for forurensende gasser fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med elektrisk tenning og bruker naturgass eller LPG, og for motorer med kompresjonstenning og elektrisk tenning som definert i artikkel 1, med unntak av kjøretøyer i gruppene N, N og M som er typegodkjent i samsvar med direktiv , sist endret ved direktiv ».

§ 25-13. Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved før ste gangs registrering (2001/27/EF ), år 2005 («Euro 4, tunge»)

1. Kravnivå:

Direktiv 2001/27/EF , «Euro 4, tunge».

2. Virkeområde m.m.:

Det vises til § 25-12, nr. 2.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard:

ECE-reg. nr. 49.04.

4. Godkjenning:

Det vises til § 25-12, nr. 4 med unntak av hvilke testsykluser og grenseverdier som kommer til anvendelse:

Alle motorer skal fra 1. oktober 2005 testes både med ESC+ELR og ETC unntatt gassmotorer som kun skal testes med ETC.

Grenseverdier for dieseldrevne motorer – ESC- og ELR-test

Kravnivå	CO g/kWh	HC g/kWh	NO_x

§ 25-14. Avgasser – krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (1999/96/EF og 2001/27/EF ), år 2000 («Euro 3, tunge»)

1. Kravnivå:

Direktiv 1999/96/EF og direktiv 2001/27/EF , «Euro 3, tunge».

2. Virkeområde m.m.:

Det vises til § 25-12 nr. 2.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.

4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF , som senest endret ved direktiv ev. direktiv (jf. nr. 5), skal det ved typegodkjenning av ny type motor og ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

§ 25-15. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF , («Euro 2») eventuelt som endret ved direktiv 96/1/EF )

1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1995 for nye typegodkjenninger og 1. oktober 1996 for nye registreringer.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF , som endret ved direktiv 91/542/EØF , kravnivå B («Euro 2»), og ved direktiv 96/1/EF , skal det ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv , kravnivå B, eventuelt som endret ved direktiv , er tilfredsstilt.

§ 25-16. Avgasser – krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF , «Euro 1»)

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 25-15.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF , som endret ved direktiv 91/542/EØF , kravnivå «A» («Euro 1»), skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

3. Med hensyn til direktivets virkeområde vises til § 25-15 nr. 3.

4. Grenseverdier «A», Prototypekrav (TAS = Type Approval Standard):

Masse av CO g/k Wh	Masse av HC g/k Wh	Masse av NOg/k Wh

§ 25-17. Stikkprøvekontroll av produksjonen (typegodkjente biler)

Vegdirektoratet kan kontrollere at nye biler – eller nye motorer – tilfredsstiller kravene i disse bestemmelser. Utslippskravene kontrolleres etter prøveprosedyrene fastsatt i de respektive direktiver. Biler – eller motorer – som skal kontrolleres, skal være innkjørt og stilles kostnadsfritt til disposisjon for Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet velger ut bilene – eller motorene – og bestemmer tidspunkt og sted. Dersom bilen – eller motoren – ikke oppfyller kravene, og fabrikanten ber om at flere biler – eller motorer – prøves, skal disse prøvene gjøres på fabrikantens bekostning. Ved stikkprøvekontroll av produksjonen i henhold til denne paragraf vil alle biler, uansett hvilke krav de er godkjent etter, bli prøvd i samsvar med det aktuelle EU-direktiv.

Endret ved forskrifter 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-15), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-16).

§ 25-18. Alternativ dokumentasjon

1. Som alternativ til EU-direktivene nevnt i § 25-10 og § 25-16, kan det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti for at en av følgende bestemmelser er tilfredsstilt:

Amerikanske føderale bestemmelser for lette biler; for bensindrevne biler LDV (Light Duty Vehicles) 1983, og for dieseldrevne biler LDV 1987.
Amerikanske føderale bestemmelser for tyngre biler, LDT (Light Duty Trucks) 1990.
Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1991.
Svenske bestemmelser SNFS 1987: 3 (A 12)/SNFS 1989:8 (A 13) eller SNFS 1992:4 (A 14). Sistnevnte inneholder miljøklassene C1 og C2.
Tyske bestemmelser StVZO § 47 Anlage XXIII.

2. Som alternativ til EU-direktivet nevnt i § 25-15, kan det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti for at følgende bestemmelser er tilfredsstilt:

Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1994.

3. Ovennevnte regelverk opererer med andre grenser mellom lette og tunge biler enn de aktuelle EU-direktivene. Tilfredsstillelse av ovennevnte regelverk godtas selv om den aktuelle bilen etter EU-direktivene tilhører en annen kategori.

Endret ved forskrifter 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-16), (tidligere § 25-17).

§ 25-19. Røykutslipp – krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF , alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008 )

Ikrafttredelse
Bestemmelsene i denne bestemmelsen trer i kraft 3. januar 2009 for typegodkjenning av ny type bil og for nye registreringer. Inntil 1. januar 2013 kan nye kjøretøy alternativt godkjennes og registreres i henhold til § 25-19A. Fra 2. januar 2013 skal nye kjøretøy godkjennes og registreres i henhold til § 25-19.
For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv som endret ved direktiv , alternativt forordning som endret ved forordning er tilfredsstilt.

§ 25-19A. Røykutslipp – krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 72/306/EØF , som senest endret ved direktiv 2005/21/EF )

Ikrafttredelse og varighet
Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil og 1. oktober 1999 for nye registreringer. Bestemmelsene gjelder frem til 1. januar 2013.
For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 72/306/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF , direktiv 97/20/EF eller direktiv er tilfredsstilt.

§ 25-20. Avgasskrav for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/51/EF , direktiv 2003/77/EF , direktiv 2006/72/EF , B-krav og holdbarhet fra 2006, og direktiv 2009/108/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2003/77/EF (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner) og senest ved direktiv .

§ 25-21. Avgasskrav motorsykler og trehjuls motorsykler (direktiv 2002/51/EF , A-krav fra 2003)

Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2002/51/EF (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner).

Virkeområde: Motorsykler og trehjuls motorsykler som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv .

§ 25-22. Avgasskrav til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 5 og direktiv 2006/27/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner) som endret ved direktiv 2006/27/EF .

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv .

§ 25-23. Krav til reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF , som endret ved direktiv 2005/30/EF , som senest endret ved direktiv 2006/120/EF )

1. Reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulet motorvogn skal tilfredsstille kravene til reservedels-/utskiftningskatalysator i direktiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF , som senest endret ved direktiv 2006/120/EF .

§ 25-24. Avgasskrav til jord- eller skogbrukstraktor og traktor i gruppe T5 (direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF , direktiv 2010/22/EU og direktiv 2011/72/EU )

1. Kravnivå:

Direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF , trinn I, II, III og IV (jf. direktiv ), direktiv og direktiv .

§ 25-25. Avgasser – krav

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktorer som godkjennes før 1. juli 2005 og ikke omfattes av § 25-24.

2. Traktor med dieselmotor som tilfredsstiller kravene i direktiv 2000/25/EF eller direktiv 77/537/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv 97/54/EF , anses å tilfredsstille kravene i § 25-1.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 3 april 2006 nr. 452 (tidligere § 25-21), 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-23), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-24), 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 25-26. Avgasskrav til motorredskap (direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF , trinn III A og III B.

2. Virkeområde: Motorredskap som faller inn under definisjonen av mobile, ikke veigående maskiner i direktiv 2004/26/EF artikkel 2 jf. bilag 1 pkt. 1 med motor med kompresjonstenning med effekt på minst 130 kW men mindre enn 560 kW.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke forsvarets militærtaktiske kjøretøy.

Kap. 26. Bremser

§ 26-1. Bremseanlegg på bil og tilhenger (direktiv 98/12/EF og direktiv 2002/78/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 71/320/EØF (om bremser for biler og deres tilhengere) som senest endret ved direktiv 98/12/EF eller direktiv 2002/78/EF .

Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.

Alternative standarder: ECE-reg.nr. 13.08 for kjøretøy og ECE-reg.nr. 90.01 for reservedeler.

4.Godkjenning:

4.1

Det skal fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF eller direktiv 2002/78/EF . Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

4.2

Ved godkjenning av bremseanlegg skal det foreligge følgende underlag:

4.2.1

For kjøretøy med trykkluftmekanisk bremseanlegg.

Bremseberegning med angivelse av akselfabrikant og/eller type, hjuldimensjon, bremsesylinder/-membranstørrelse, hevarmslengde samt bremsebelggets fabrikat, typebetegnelse og merking. Kjøretøyets fabrikat og typebetegnelse skal fremgå.

4.2.2

Prinsippskisse av bremseanlegg med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av deres virkemåte, detaljtegning av komponenter og beregningsgrunnlag mv. dersom godkjenningsmyndigheten finner det nødvendig.

4.2.3

Påløpsbremseanlegg skal være godkjent av Vegdirektoratet.

Ikrafttreden:

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. oktober 1999	31. mars 2001

6.Reservedelsbremsebelegg

Med virkning fra 1. oktober 1999 er det ikke tillatt å ta i bruk reservedelsbremsebelegg som inneholder asbest.

For kjøretøy i gruppene M₁ med totalvekt inntil 3.500 kg, M2 med totalvekt inntil 3500 kg, N₁ , O₁ og O₂ og som er EØF-typegodkjent i henhold til direktiv 71/320/EØF , som endret ved direktiv 98/12/EF , eventuelt som senest endret ved direktiv 2002/78/EF , jf. ikrafttreden i punkt 7, skal reservedelsbremsebelegg som selges eller tas i bruk være typegodkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Ikrafttreden

Kategori, tillatt totalvekt	Direktiv	Salg og ibruktagelse
Reservedelsbremsebelegg for M₁ ≤ 3500 kg, M₂ ≤ 3500 kg N₁ , O₁ og O₂	98/12/EF	31. mars 2001
Reservedelsbremsebelegg for M₁ ≤ 3500 kg, M₂ ≤3500 kg N₁ , O₁ og O₂	2002/78/EF	1. august 2003

For biler som er typegodkjent før ikrafttredelsen av direktiv 71/320/EØF som endret ved direktiv 98/12/EF , skal det tillates salg og ibruktagning av reservedelsbremsebelegg som ikke er i strid med bestemmelsene i direktiv , som endret ved direktiv , som var gjeldende på tidspunktet for første ibruktagning av kjøretøyene. Bremsebeleggene må under ingen omstendighet inneholde asbest.

§ 26-2. Bremseanlegg på bil og tilhenger (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke kjøretøy som omfattes av § 26-1)

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ikke for bil som omfattes av § 26-1 eller for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 26-3. Bestemmelsen for så vidt gjelder tilhengere, gjelder bare for tilhengere gruppe O som ikke omfattes av § 26-1. Bestemmelsen kan anvendes også for andre tilhengere etter produsenten eller eiers ønske.

1.Krav

Bil og tilhenger skal ha bremseanlegg som oppfyller kravene i direktiv 71/320/EØF , endret ved direktiv 74/132/EØF , direktiv 75/524/EØF , direktiv 79/489/EØF , direktiv , direktiv og eventuelt som endret ved direktiv , eller i ECE-reg.nr. 13, serie 05 med krav om ABS-bremser etter ECE-reg.nr. 13, serie 06.

§ 26-3. Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/14/EØF og direktiv 2006/27/EF )

Kravnivå: Direktiv 93/14/EØF (om bremser på to- og trehjulede motorvogner), som endret ved direktiv 2006/27/EF .

Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv .

§ 26-4. Bremseanlegg på traktor

1. Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 71/320/EØF som senest endret ved direktiv 2002/78/EF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 26-5. Generelt om bremser

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 26-1 – § 26-4. Den gjelder heller ikke for andre tilhengere enn gruppe O dersom § 26-1 eller § 26-2 anvendes.

1.Definisjoner

1.1

Bremseanlegg: Den kombinasjon av deler som til sammen har til oppgave å gi en regulert hastighetsreduksjon og stanse et kjøretøy som er i bevegelse eller å hindre at et kjøretøy som er i ro setter seg i bevegelse. Bremseanlegg består av betjeningsinnretning, overføringsinnretning og bremseinnretning.

1.1.1

Betjeningsinnretning: Den del av bremseanlegget som direkte betjenes av føreren for å tilføre overføringsinnretningen den nødvendige energi for bremsing, eller for å kontrollere denne energien. Energien kan enten være førerens muskelarbeid eller en annen form for energi som reguleres av føreren, en tilhengers kinetiske energi (for tilhenger) eller en kombinasjon av de nevnte energikilder.

1.1.2

Overføringsinnretning: De deler som ligger mellom betjeningsinnretningen og bremseinnretningen og som forbinder disse med hverandre. Overføringsinnretningen kan være mekanisk, hydraulisk, pneumatisk, elektrisk eller en kombinasjon av disse. Energireservoar som tjener til å forsterke eller erstatte førerens muskelarbeid ved bremsing, regnes som en del av overføringsinnretningen.

1.1.2.1

Enkelkrets overføring: Samme overføringsinnretning overfører kraften fra føreren og/eller et energireservoar til alle avbremsede hjul.

§ 26-6. Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 26-3.

Motorsykkel eller moped med to hjul skal ha driftsbremseanlegg. Trehjuls motorsykkel eller moped og motorsykkel med to hjul og sidevogn skal ha driftsbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg.

2.Driftsbremseanlegg

2.1.

Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50 kp på bremsehendelen.

2.2.

Motorsykkel eller moped med to hjul skal ha to separate driftsbremseanlegg. Det ene skal virke på forhjulet og det andre på bakhjulet.

Trehjuls motorsykkel eller moped skal enten ha to separate driftsbremseanlegg som til sammen gir virkning på samtlige hjul, eller ett driftsbremseanlegg hvor overføringsinnretningen er oppdelt i to eller flere kretser og som virker på alle hjul.

Sidevogn til motorsykkel skal – dersom kravet til bremsevirkning ikke er oppfylt ved hjelp av motorsykkelens driftsbremseanlegg alene – ha driftsbremseanlegg som er koplet til motorsykkelens bakhjulsbrems.

På trehjuls motorsykkel eller moped skal bremseanleggene eller kretsene være slik oppdelt at kjøretøyets retningsstabilitet ikke settes i fare ved betjening av det ene bremseanlegg, eller dersom en krets skulle falle ut.

2.3.

Driftsbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 med unntak av nr. 3.2.1.

§ 26-7. Bremseanlegg på beltebil og beltemotorsykkel

Beltebil og beltemotorsykkel skal ha driftsbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg.

Kravet om parkeringsbremseanlegg gjelder ikke for beltemotorsykkel dersom tregheten i belter og overføring er tilstrekkelig for å holde kjøretøyet i ro i en helning på 16%.

Unntaket fra kravet om parkeringsbremseanlegg gjelder for kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. juli 2002 eller som registreres første gang i Norge før 1. juli 2003.

2.Driftsbremseanlegg

2.1

Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50 kp på bremsehendelen.

2.2

Bremseanlegg hvor den foreskrevne driftsbremsevirkning ikke kan oppnås uten bruk av lagret energi, skal ha en optisk eller akustisk varselinnretning som skal tre i funksjon før det trykk eller tilsvarende som står til rådighet for bremsing er sunket under 65% av beregningstrykket.

2.3

Driftsbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2.

I tabell 11 er kravene til driftsbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført.

Krav til driftsbremseanleggets virkning på beltebil og beltemotorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2.

Tabell 11
Begynnelseshastighet V	Den hastigheten kjøretøyet er konstruert for
Største betjeningskraft for håndbetjente anlegg

§ 26-8. Bremseanlegg på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktor som godkjennes før 1. juli 2005, unntatt jordbruks- og skogbrukstraktor som omfattes av § 26-4 nr. 2.

Traktor og motorredskap skal ha driftsbremseanlegg, nødbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg.

Kravet om nødbremseanlegg gjelder ikke for traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 50 km/t. Kravet gjelder heller ikke for traktor og motorredskap som har belter.

2.Driftsbremseanlegg

2.1

Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

2.2

På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t skal driftsbremseanlegget virke på alle hjul.

På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t, men ikke over 50 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul som bærer 70% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.

På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul som bærer 50% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.

2.3

2.4

§ 26-9. Bremseanlegg på tilhenger konstruert for en hastighet på over 40 km/t

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger gruppe O. De gjelder heller ikke for andre tilhengere dersom § 26-1 eller § 26-2 anvendes.

2.Tilhenger skal ha:

2.1

driftsbremseanlegg dersom tilhengerens største totalvekt er over 300 kg,

2.2

automatisk bremseanlegg dersom tilhengerens største totalvekt er over 1500 kg,

2.3

parkeringsbremseanlegg dersom tilhengerens største totalvekt er 750 kg eller mer.

3.Driftsbremseanlegg

3.1

Driftsbremseanlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

3.2

Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type når tilhengerens største totalvekt er over 2000 kg.

Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående eller påløpstype når tilhengerens største totalvekt ikke er over 2000 kg.

3.3

Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjul.

3.4

Tilhengerbremseanlegg som skal koples til trekkvognens bremsesystem må være slik at kravene til trekkvognens bremseanlegg og dets virkning på trekkvognen er oppfylt selv om tilhengeren er tilkoplet.

§ 26-10. Bremseanlegg for tilhenger konstruert for en hastighet ikke over 40 km/t og tilhengerredskap

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger gruppe O (eller for andre tilhengere dersom § 26-1 eller § 26-2 anvendes).

2.Tilhenger og tilhengerredskap skal ha:

2.1

Driftsbremseanlegg dersom tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt er over 4.000 kg.

2.2

Parkeringsbremseanlegg eller parkeringsklosser dersom tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt er over 750 kg.

3.Anlegg

3.1

Driftsbremseanlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen

3.2

Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type eller separat betjent når tilhengeren eller tilhengerredskapens største totalvekt er over 3.500 kg.

Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type, av påløpstype eller separat betjent når tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt ikke er over 3.500 kg.

3.3

Driftsbremseanlegget skal virke på hjul som tilsammen bærer 50% eller mer av tilhengerens eller tilhengerredskapens sum av aksel-/boggilast såvel med som uten last.

3.4

Kap. 27. Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy

§ 27-1. Generelt om elektrisk utstyr og elektromagnetisk støy

1. Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strømstyrke det skal føre. Ledninger skal være godt isolert og være slik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning. Sikringer skal være riktig dimensjonert.

2. Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektromagnetisk støy.

3. For motorvogner som har motor med elektrisk tenning, gjelder at det elektriske anlegget skal være utført og vedlikeholdt slik at den elektromagnetiske energien fra anlegget ved normal bruk ikke forstyrrer radio- og fjernsynsmottaking eller mottaking av annen radiotjeneste.

4. For alle kjøretøy i gruppe M, N og O gjelder at de ikke skal ha unødig og forstyrrende emisjon av elektromagnetisk støy og at de selv skal ha en rimelig grad av immunitet overfor elektromagnetisk støy.

5. Nr. 4 trer i kraft 1. oktober 2002.

§ 27-2. Elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøy i gruppe M, N, og O (direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF , direktiv 2005/49/EF , direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF , direktiv 2005/49/EF , direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF .

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N, og O. Kravene omfatter ikke ettermontert utstyr som ikke har en sikkerhetsmessig funksjon. Slikt utstyr skal ha en samsvarserklæring i henhold til prosedyren i direktiv 89/336/EØF om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektromagnetisk kompatibilitet og direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr.

3. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 10.01.

4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være merket og godkjent etter ovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse.

Kategori	For godkj. av ny type kjt.	For nye registreringer
Kjt. i gruppe M, N og O	1. juli 2006	1. januar 2009

Tilføyd ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226, endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 8 des 2006 nr. 1505, 17 april 2007 nr. 419.

§ 27-3. Elektromagnetisk støy fra kjøretøy i gruppe M, N og O

1. Motorvogn som har motor som tilfredsstiller kravene i direktiv 72/245/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF , eller i ECE-reg.nr. 10 serie 01 anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.

2. Kjøretøy som tilfredstiller kravene i direktiv 72/245/EØF , som senest endret ved direktiv 95/54/EF , anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 4.

Endret ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-2).

§ 27-4. Elektromagnetiske egenskaper ved to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 8)

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 8 (Elektromagnetisk kompatibilitet for to- og trehjulede motorvogner og uavhengige tekniske elektriske eller elektroniske enheter).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

§ 27-5. Elektromagnetisk støy fra to- og trehjulede motorvogner

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 27-3.

2. Motorvogn som har motor som tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 10.01, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.

3. Komplekse komponenter (elektromotorer, termostater, elektroniske kort, mv.) som ikke er originalmontert og som ikke utelukkende er beregnet for to- og trehjulede motorvogner, kan alternativt tilfredsstille direktiv 89/336/EØF som endret ved direktiv 92/31/EØF og direktiv 93/68/EØF (være CE-merket).

Endret ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-4).

§ 27-6. Elektromagnetisk støy fra traktor

Traktor som har motor med elektrisk tenning som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/322/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 97/54/EF , direktiv 2000/2/EF eller direktiv 2001/3/EF , eller direktiv 2009/64/EF , anses å tilfredsstille kravene i nr. 2 og 3.

§ 27-7. Elektromagnetisk støy for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF , eller direktiv 2009/64/EF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 27-8. Elektromagnetisk støy for jordbruks- eller skogbrukstraktor som godkjennes før 1. juli 2005 (direktiv 2001/3/EF )

1. Kravnivå:

Direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF .

2. Virkeområde m.m.:

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- og skogbrukstraktorer.

Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- og skogbrukstraktorer.

Bestemmelsene gjelder ikke for traktor som godkjennes etter 1. juli 2005.

3. Alternativ standard:

Ingen.

4. Godkjenning:

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at jordbruks- og skogbrukstraktor tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når jordbruks- og skogbrukstraktor er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv . Alternativt kan jordbruks- og skogbrukstraktor, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Kap. 28. Lys, lyssignal, refleks

§ 28-1. Krav til lysutstyr på bil og tilhenger til bil

Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som angitt i tabellen nedenfor.

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Ikrafttreden ved typegodkjenning av ny type bil	Ikrafttreden nye registreringer
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 91/663/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 2007/35/EF	10. juli 2011	10. juli 2011
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 2008/89/EF	7. februar 2011 (gruppene M1 og N1)
Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 2008/89/EF	7. august 2012 (øvrige grupper)
Direktiv 76/757/EØF	Direktiv 97/29/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/758/EØF	Direktiv 97/30/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/759/EØF	Direktiv 89/277/EØF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/759/EØF	Direktiv 1999/15/EF	1. april 2001
Direktiv 76/760/EØF	Direktiv 97/31/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/761/EØF	Direktiv 89/517/EØF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/761/EØF	Direktiv 1999/17/EF	1. april 2001
Direktiv 76/762/EØF	Direktiv 87/354/EØF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 76/762/EØF	Direktiv 1999/18/EF	1. april 2001
Direktiv 77/538/EØF	Direktiv 1999/14/EF	1. april 2001
Direktiv 77/539/EØF	Direktiv 97/32/EF	1. oktober 1998	1. oktober 1999
Direktiv 77/540/EØF	Direktiv 1999/16/EF	1. april 2001

Uansett ikrafttreden av nye lyktedirektiver er det tillatt å selge og å ta i bruk reservedelslykter som er godkjent i henhold til de respektive lyktedirektiver som gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert første gang.

Alle lys, lyssignaler og refleks på biler og deres tilhengere, med unntak av det som er angitt i nr. 3 og 4, skal være godkjent og montert slik at de tilfredsstiller kravene i direktivene angitt i tabellen.

Lykt for:	Merking: (kode på lykt)	Direktiv: (grunndirektiv)	Som senest endret ved: (gjeldende kravnivå)
Lysmontering		Direktiv 76/756/EØF	Direktiv 97/28/EF og direktiv 2007/35/EF og direktiv 2008/89/EF
Fjernlys	R	direktiv 76/761/EØF

3.Alternative standarder til direktivene i tabellen i nr. 2

ECE-regulativer

Lykt for:	Merking: (kode på lykt)	ECE-Regulativ:	Serie:	Tillegg:	Rettelse:
Lysmontering		48	01	1 og 2	1 t.o.m. 4 til 01
Fjernlys	R	1	01	1 t.o.m. 6	1 til 01, 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 4
		5	02	1 t.o.m. 3	1 til rev. 3
		8	04	1 t.o.m. 7	1 til tillegg 4 og 1 til rev. 3
		20	02	1 t.o.m. 5	1 til tillegg 3 og 1 til rev. 2

Utover kravene i direktivene og alternative standarder (avvikene gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning) tillates i tillegg følgende annet lys- og refleksutstyr:

4.1

For kjørelys gjelder bestemmelsene i § 28-4 nr. 11.

4.2

For blått blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 2.

4.3

For gult blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 3.

4.4

For taklykt for drosje gjelder bestemmelsene i § 28-4 nr. 12

4.5

For reklameskilter gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 7

4.6

For arbeidslys gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 8

4.7

For instrumentlys m.m. gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 11

4.8

For refleksbjelke bak som indikerer kjøretøyets/vogntogets størrelse gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 15 og § 28-20 nr. 1.

4.9

Ekstra fjernlys for bil

Antall: Fritt antall lykter for ekstra fjernlys.
Lysstyrke: Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke.
Plassering: Lykter for ekstra fjernlys må plasseres symmetrisk i forhold til bilens langsgående senterlinje. Det er ikke krav om parvis montering.

4.10

Toppmarkeringslys

Foran på bil med bredde på 1.80 m eller mer tillates utover kravene i § 28-1 nr. 2 og 3 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys (dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg. Lysene skal plasseres som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
På bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifikasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.
Plassering
I bredden: Symmetrisk om kjøretøyets midtplan i lengderetningen. Lyktene skal være plassert slik at avstanden mellom dem er minimum 150 mm og maksimum 300 mm.
I høyden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. For øvrig skal horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på lyktens lysflate ikke være lavere enn horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på frontrutens gjennomsiktige sone.
I lengden: De fremre lyktene skal plasseres enten på førerhus eller på påbygg og de bakre lyktene skal plasseres bak på kjøretøyet.

4.11

For sidemarkeringslys gjelder bestemmelsene i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. Men på bil med bredde på 1,80 m eller mer, tillates i tillegg på hver av bilens sider 2 stk. lykter av type kombinerte toppmarkeringslykter som lyser hvitt forover og rødt bakover. Monteringskrav i høyden som for sidemarkeringslys og i lengden ikke mer enn 1000 mm fra lastbærerens (eller gods-/passasjerrommets) respektive fremre og bakerste kant/begrensning. Avstanden for lyktene som er montert på fremre begrensning, kan eventuelt økes slik at lyktene kan sees fra førerplassen gjennom bilens utvendige speil. Avstanden til andre lykter skal være min. 200 mm. Videre kan avstanden fra bilens ytre sideplan og ut til lyktens lysende flate være maks. 50 mm dersom den er montert på en gummiarm eller lignende som gir etter for en kraft på 2 kp med angrepspunkt i lyktens senter med kraftretning som følger horisontalplanet i bilens lengderetning.

På tilhenger kan det monteres lykter som nevnt i leddet ovenfor på begge sider foran og bak, med samme monteringskrav som for bil.

4.12

For markeringslys bak (baklys) for bil og tilhenger, gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: Inntil 10 ekstra (dvs. 12 totalt) fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.
Plassering
I bredden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
For lykter som monteres nede skal høyden over bakken være: Ikke mindre enn 350 mm, ikke mer enn 1.500 mm, eller ikke mer enn 2.100 mm er dersom karosseriets form gjør det umulig å overholde grensen på 1500 mm (som angitt i direktivet). For lykter som monteres oppe, skal avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant ikke være mer enn 400 mm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
I lengden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
Alternative standarder:
Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.13

For tåkelys bak gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg: Bil og tilhenger kan være utstyrt med tåkelys bak.

4.14

For retningslys bak for bil og tilhenger gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: To ekstra oppe.
Plassering.
I bredden: Som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
Alternative standarder:
Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.15

For lykter for stopplys for bil og tilhenger gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: To ekstra montert oppe.
Plassering.
I bredden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.
I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.16

For reflekterende merking på ambulansebil gjelder bestemmelsene i § 8-7 nr. 6.2 og 6.3.

Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 31 okt 2008 nr. 1184, 2 nov 2009 nr. 1331, 8 aug 2011 nr. 813, 27 sep 2011 nr. 955, 27 sep 2011 nr. 969, 27 sep 2018 nr. 1478 (i kraft 1 okt 2018).

§ 28-2. Krav til lysutstyr på to- og trehjulede motorvogner

Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som angitt i tabellen nedenfor.

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Ikrafttredelse ved typegodkjenning av ny type kjøretøy	Ikrafttredelse nye registreringer
Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Ikrafttredelse ved typegodkjenning av ny type kjøretøy	Ikrafttredelse nye registreringer
Direktiv 93/92/EØF	Ikke endret	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 93/92/EØF	Direktiv 2000/73/EF

§ 28-3. Generelt om lysutstyr (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1 og § 28-2)

Kjøretøy må ikke ha andre lykter eller refleksanordninger enn de som er påbudt eller tillatt etter kap. 28.

Bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 76/756/EØF , som endret ved direktiv 80/233/EØF , direktiv 82/244/EØF , direktiv 83/276/EØF , direktiv 84/8/EØF , direktiv og direktiv , eller kravene i ECE-reg.nr. 48, tillegg 2, anses å oppfylle bestemmelsene i dette kapittel når det gjelder montering (herunder antall) av lys, lyssignal og refleks.

§ 28-4. Lysutstyr som bil skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)

FJERNLYS

Bil skal ha enten to eller fire lykter som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1

Lyktene skal tilfredstille minst ett av følgende krav (Lyktene kan være merket i kombinasjon med nærlys):

Være E-merket med symbolene R (ECE-reg.nr. 1), SR (ECE-reg.nr. 5), HR (ECE-reg.nr. 8) eller HC/R eller HC (ECE-reg.nr. 20), hhv. serie 01/03/02/04/02, tillegg 3/-/2/4/3/, rettelse 1/1/-/-/.
Være e-merket med symbolet R i henhold til direktiv 76/761/EØF , som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF .

§ 28-5. Lysutstyr som bil kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)

KURVE-/TÅKELYS

Bil kan ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kurve-/tåkelys.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg.nr. 19.
Være e-merket med symbolet B i henhold til direktiv 76/762/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF eller direktiv 1999/18/EF .
Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alternativ a eller b.

§ 28-6. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)

FJERNLYS

To- og trehjulede motorvogner skal ha minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57 eller MBH i henhold ECE-reg.nr. 72.
Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1 eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 8.
Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF .

§ 28-7. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde ikke over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)

FJERNLYS

To- og trehjuls motorvogn skal ha en eller to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 1.1.

1.2

Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 100 m fremover. For moped er kravet 50 m.

1.3

Lyktene skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys (for de kjøretøyer som har slikt lys), baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Dette krav gjelder dog ikke ved bruk av lyshorn.

NÆRLYS

To- og trehjuls motorvogn skal ha en lykt foran som gir hvitt eller gult nærlys.

2.1

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 2.1.

2.2

Lykten skal være slik innstilt at den belyser vegbanen minst 40 m fremover. For moped er kravet 20 m.

2.3

Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

§ 28-8. Lysutstyr som sidevogn til motorsykkel skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)

PARKERINGSLYS

Sidevogn til motorsykkel skal ha en lykt som gir hvitt parkeringslys fremover.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 77, tillegg 2, rettelse 1.
Være e-merket i henhold til direktiv 76/758/EØF , som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF .
Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

§ 28-9. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner og sidevogn til motorsykkel kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2)

To- og trehjuls motorvogn og sidevogn til motorsykkel kan ha retningslys, nødsignallys, kjørelys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Parkeringslys som nevnt i direktiv 77/540/EØF kan også tillates.

To- og trehjuls motorvogn med bredde ikke over 100 cm kan ha enten en eller to lykter som gir kjørelys og en lykt som gir hjelpefjernlys. Benyttes to lykter som gir kjørelys, skal disse lyse sammen med nærlyset og avstanden mellom dem skal være minst 40 cm. Avstanden fra lykter for kjørelys til lykt for nærlys må være større enn 10 cm. Sidevogn til motorsykkel kan dog bare ha en lykt for kjørelys, en lykt som gir hjelpefjernlys og en lykt som gir kurve-/tåkelys. På to- og trehjuls motorvogn skal, hvis det benyttes en lykt som gir kjørelys og en lykt som gir kurve-/tåkelys, lyktene være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til kjøretøyets ytterste kant er like stor til begge sider. På sidevogn til motorsykkel skal lyktene plasseres slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til sidevognens ytterste kant er mindre enn 40 cm. Parkerings lys som nevnt i direktiv 77/540/EØF kan også tillates.

§ 28-10. Lysutstyr som beltebil og beltemotorsykkel med bredde over 130 cm skal ha

FJERNLYS

Beltebil/beltemotorsykkel skal ha minst to lykter som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1, med symbol SR i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller med symbol HR i henhold til ECE-reg.nr. 5.
Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57.
Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF , som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF .

§ 28-11. Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel med bredde ikke over 130 cm skal ha

FJERNLYS

Beltebil/beltemotorsykkel skal ha en eller to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket med symbol R, SR eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 57.
Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57.
Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

1.2

Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 100 m fremover.

1.3

Lykten(e) skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys (for de beltebiler/beltemotorsykler som har slikt lys), baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Dette krav gjelder dog ikke ved bruk av lyshorn.

1.4

Når beltebil/beltemotorsykkel er lukket, skal fjernlyset være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når fjernlyset er tent.

NÆRLYS

Beltebil/beltemotorsykkel skal ha en eller to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.

§ 28-12. Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel kan ha:

Beltebil/beltemotorsykkel kan ha nødsignallys, kjørelys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at beltebil/beltemotorsykkel trekker tilhenger/tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Parkeringslys som nevnt i direktiv 77/540/EØF kan også tillates.

Beltebil/beltemotorsykkel med bredde ikke over 130 cm kan dog bare ha en lykt som gir hjelpefjernlys og en lykt som gir kurve-/tåkelys. På beltebil/beltemotorsykkel skal lykt som gir kurve-/tåkelys være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til beltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant er like stor til begge sider. De kan ha enten en eller to lykter som gir kjørelys. Benyttes to lykter som gir kjørelys, skal disse lyse sammen med nærlys, og avstanden mellom dem skal være minst 40 cm. Avstanden fra lykter for kjørelys til lykt for nærlys må være større enn 10 cm.

For øvrig må forannevnte lykter og refleksanordninger oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-4 nr. 6 og § 28-5.

Dessuten kan beltebil/beltemotorsykkel som er åpen ha retningslys. Lyktene må oppfylle de krav som er angitt i § 28-11 nr. 3.

PARKERINGSLYS

§ 28-13. Lysutstyr på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Lykter og lyssignaler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i direktiv 79/532/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF , eller direktiv 2009/68/EF . Monteringen skal være i samsvar med bestemmelsene i § 28-14 og § 28-17.

§ 28-14. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 30 km/t skal ha. Gjelder ikke traktor som godkjennes etter 1. juli 2005

FJERNLYS

Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/3/9, rettelse 1/1/-/-/-/2, SR i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 5.
Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF , som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/517/EØF .

§ 28-15. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 10 km/t men ikke over 30 km/t, skal ha

NÆRLYS

Traktor og motorredskap skal ha to lykter som gir hvitt eller gult nærlys.

Motorvogn som er bestemt til å føres av gående person skal, når den er tilkoplet tilhenger eller tilhengerredskap, ha en eller to lykter som nevnt.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1, SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller HC i henhold til ECE-reg.nr. 8.
Være e-merket i henhold til direktiv 79/532/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv 97/54/EF , eller direktiv .

§ 28-16. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 10 km/t skal ha

NÆRLYS

Traktor og motorredskap skal ha en eller to lykter som gir hvitt eller gult nærlys.

1.2

Lyset/lysene skal ha tilstrekkelig sidespredning og belyse vegbanen minst 20 m fremover.

1.3

Lyset fra hver av lyktene skal ha slik styrke at det gir følgende belysning 25 m foran lykten:

1.3.1

1,5 lux eller mer i ethvert punkt som ligger midt foran lykten og mellom 37,5 og 75 cm under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum.

1.3.2

Mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger over horisontalplanet gjennom lyktens sentrum. På høyre side av lyktens sentrum kan dog planet for 0,7-luxgrensen skrå 15° oppover til høyre (sett i de utgående lysstrålers retning).

1.4

Lykten(e) skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når traktoren eller motorredskapen er ubelastet.

Dersom traktoren eller motorredskapen påmonteres spesielt utstyr (f.eks. snøplog) som dekker den (de) ordinære lykten(e) som gir nærlys, kan det monteres ekstra lykt(er) for nærlys i den høyde som er nødvendig.

1.5

Lykt(er) som er plassert slik på traktoren eller motorredskapen at dens (deres) øverste kant ligger mer enn 120 cm over vegbanen (jf. nr. 1.4 annet ledd), må være innstilt slik at belysningen 25 m foran lykt(ene) er mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger 110 cm eller mer over vegbanen.

§ 28-17. Lysutstyr som traktor og motorredskap kan ha

Traktor og motorredskap kan ha nødsignallys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at traktoren eller motorredskapen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys, lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom og varsellykter som gir blinkende, blått lys forover.

Lykter og refleksanordninger må oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-4 nr. 6 og § 28-5.

Dessuten kan traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t ha fjernlys og stopplys, og traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 10 km/t ha retningslys.

Fjernlyset må minst tilfredsstille kravet til «M»-merking (ECE-reg.nr. 1). Øvrige lykter må oppfylle de krav som er angitt i § 28-14 nr. 6 og § 28-15 nr. 3.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 28-16), 31 mars 2005 nr. 274.

§ 28-18. Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)

MARKERINGSLYS

Tilhenger skal ha minst to lykter foran som gir hvitt makeringslys, når tilhengeren er bredere enn 160 cm eller er bredere enn den trekkende motorvogn.

1.1

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 4.1.

1.2

Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 10° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrum som er parallelt med tilhengerens lengdeakse.

1.3

Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 190 cm. Målene skal tas når tilhengeren er ubelastet.

1.4

Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 15 cm fra tilhengerens ytterste kant.

1.5

Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke på den trekkende motorvogn er tent.

REFLEKS FORAN

Tilhenger skal ha minst to hvite refleksanordninger foran.

§ 28-19. Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t skal ha

Tilhenger skal ha minst to hvite refleksanordninger foran.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 2.

Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningslys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 3.

Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 5.

Tilhenger skal ha minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 7.

VARSELSKILT

Tilhenger skal ha varselskilt bak som varsler at det er et saktegående kjøretøy.

5.1

Varselskiltet skal tilfredsstille kravene i § 28-15 nr. 7.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 28-18), 31 mars 2005 nr. 274.

§ 28-20. Lysutstyr som tilhengerredskap skal ha

Tilhengerredskap skal ha minst to hvite refleksanordninger foran.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 2.

Tilhengerredskap skal ha minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningslys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 3.

Tilhengerredskap skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 5.

Tilhengerredskap skal ha minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen på den trekkende motorvogn betjenes, når tilhengerredskapen er konstruert for en hastighet på over 30 km/t.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 8.

Tilhengerredskap skal ha minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 7.

VARSELSKILT

Tilhengerredskap skal ha varselskilt bak som varsler at det er et saktegående kjøretøy.

§ 28-21. Lysutstyr som tilhenger og tilhengerredskap kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1)

Tilhenger og tilhengerredskap kan ha retningslys foran og på sidene, markeringslys, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Dessuten kan tilhenger i gruppe O3 og O4 og tilhengerredskap ha refleksanordninger på siden eller bak som indikerer kjøretøyets/vogntogets størrelse. Refleksbjelke bak skal være godkjent i henhold til ECE-reg.nr. 70.00. Reflekser som striper eller konturmarkering på siden og/eller bak skal være godkjent i henhold til ECE-reg.nr. 104.00. Innenfor en konturmarkering er det tillatt med reflekterende grafikk i henhold til regulativet.

Dessuten kan tilhenger som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t og tilhengerredskap ha nødsignallys, tilhenger og tilhengerredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t ha stopplys og tilhenger som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t ha lys for kjennemerke.

Nevnte lykter skal oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-18 nr. 4, 6 og 8.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 28-20), 31 mars 2005 nr. 274.

Kap. 29. Lydsignal

§ 29-1. Generelt om lydsignal

1. Definisjoner

1.1.

Lydtrykknivå: Logaritmisk forholdstall angitt i decibel (dB) mellom det aktuelle lydtrykk og et referansetrykk på 20 mikropascal (μPa).

For lydmåling i dette kapittel benyttes måleenheten dB (A), hvilket innebærer at måleresultatene også påvirkes av frekvensen.

1.2

Signalhorn med jevn tonehøyde: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal med konstant tone, frekvens og lydtrykksnivå.

1.3

Signalhorn med vekslende tonehøyde: To eller flere signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som automatisk veksler mellom to adskilte, jevne tonehøyder (grunntoner).

1.4.

Sirene: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som varierer kontinuerlig mellom to frekvenser (ytterfrekvenser) og innenfor et periodeområde målt pr. minutt.

2. Motorvogn, unntatt beltemotorsykkel, skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke være overdrevet kraftig eller skingrende. Motorvogn kan ha to forskjellige lydsignaler. Det må ikke kunne veksles automatisk mellom disse.

Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan i tillegg ha signalhorn med stor lydstyrke. Tonehøyden skal ikke være jevn.

Signalhorn med vekslende tonehøyde tillates ikke.

3. Måling av lydtrykk på signalhornet skal gjøres på basis av kurve A etter IEC-standarden (International Electrotechnical Commission) med lydtrykkmåler som spesifisert i IEC publikasjon nr. 179 1965 «Precision sound level meters».

Målingen skal foretas i frie og mest mulig stille omgivelser eller i ekkofritt rom. Utendørs måling skal foretas på horisontal veg med fast dekke. Det skal ikke være lydreflekterende eller akustisk forstyrrende gjenstander som bygninger, trær, hekker, løs snø, høyt gress e.l. nærmere enn 20 m fra lydtrykkmåleren. Under målingen må personer ikke oppholde seg mellom mikrofon og signalhornet eller i umiddelbar nærhet av mikrofonen.

Måling skal ikke foretas under nedbør eller i tett tåke. Støynivået fra andre støykilder, iberegnet vindstøy, skal ligge minst 10 dB (A) under de målte verdier.

4. Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1-6.2.6 i ECE-reg.nr. 28 eller i vedlegg I nr. 1 i direktiv 70/388/EØF , eventuelt som endret i direktiv 87/354/EØF .

5. Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m. Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 m over bakken. Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje. Motorvognens motor skal være stoppet under prøven.

6. Trykkluftdrevet signalhorn kan være tilkoplet egen energikilde eller være koplet til motorvognens trykkluftanlegg.

Trykkluftdrevet signalhorn på motorvogn med trykkluftbremseanlegg må bare tilføres energi på en slik måte at bruken av signalhornet eller feil i dette ikke kan medføre at det trykk som står til rådighet for bremsing i noen krets underskrider 65% av bremseanleggets beregningstrykk. Mellom trykkluftbeholder og signalhorn må det være installert en reduksjonsventil som sikrer det driftstrykk signalhornet er bygget for.

Vakuumdrevet signalhorn skal være tilkoplet egen energikilde.

7. Lydtrykket for signalhorn med jevn tonehøyde skal være høyst 118 dB (A) etter målemetoden i nr. 4 og 106 dB (A) etter målemetoden i nr. 5, men ikke lavere enn:

	Målemetode i nr. 4	Målemetode i nr. 5
Bil:	105 dB (A)	93 dB (A)
To- og trehjulet motorvogn:	101 dB (A)	89 dB (A)
Beltebil/beltemotorsykkel:	101 dB (A)	89 dB (A)
Traktor/motorredskap:	101 dB (A)	89 dB (A)

Signalhorn målt under målebetingelser som angitt i nr. 3 og etter målemetode som angitt i nr. 4 skal i frekvensområdet mellom 1.800 Hz og 3.550 Hz gi et lydtrykk som er høyere enn det samlede lydtrykket for de frekvenser som ligger over 3.550 Hz. Lydtrykket skal i nevnte frekvensområde minst ha de verdier som nevnt i forrige ledd.

Lydsignal kan være sammensatt av lyd fra flere signalhorn. I så fall skal de gi en sammensatt lyd som tilfredsstiller kravene til lydtrykksnivå og frekvensområde.

8. I sirene skal lydtrykket for hver av grunntonene være 113-121 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 4 og 101-109 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 5.

Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1.200 Hz.

Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.

I tillegg til sirene som beskrevet i de foregående ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon («yelp»):

Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i nr. 4 eller nr. 5, må være lavere enn 121 dB (A), respektive 109 dB (A).
Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1.600 Hz.
Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250.
Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder. Sirenen («yelp») skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert.
Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.

9. Ved første gangs godkjenning og ved godkjenning av ettermontert signalhorn skal det fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller produsenten eller fra kompetent uavhengig laboratorium om at signalhornet er målt etter de foreskrevne målemetoder og målebetingelser og at lydtrykket og frekvensene tilfredsstiller kravene.

Slik bevitnelse kreves ikke for signalhorn med jevn tonehøyde dersom signalhornet eller motorvognen er E-merket i samsvar med ECE-reg.nr. 28 eller er e-merket i samsvar med direktiv 70/388/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF .

For to- og trehjulede motorvogner godtas at signalhorn tilfredsstiller kravene i direktiv 93/30/EØF , og er e-merket i henhold til dette.

For jordbruks- eller skogbrukstraktor gjelder at bevitnelse ikke kreves dersom traktoren eller signalhornet er e-merket i henhold til direktiv 74/151/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv , direktiv eller direktiv , eller direktiv .

10. Når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, får bestemmelsene i nr. 3, 4, 5, 6 og 7 i denne paragraf bare anvendelse for motorvogner typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Eksempel på merking av lydsignalinnretningen:

Fig. 1

1471	Dette merket på lydsignalinnretningen viser at den er prøvd etter gjeldende ECE-regulativ.
	Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.

Fig. 2

1471	Dette merket på lydsignalinnretninger viser at den er prøvd etter direktiv 70/388/EØF .
	Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.

Fig. 3

28	Eksempel på merking av kjøretøyet:
	Dette merket på et kjøretøy viser at kjøretøyets lydsignalinnretning er prøvd etter ECE-reg.nr. 28.
	Tallet 4 viser hvilket land prøven er foretatt i, her Nederland.

11. Bestemmelsene i denne paragraf får bare anvendelse på traktor godkjent før 1. juli 2005.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 18 juni 2010 nr. 928, 20 juni 2014 nr. 841 (i kraft 1 juli 2014), 9 april 2018 nr. 544 (i kraft 10 april 2018).

§ 29-2. Signalhorn på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/30/EØF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/30/EØF (om signalhorn på to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 28.00.

4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 29-3. Signalhorn på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Signalhorn til traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i vedlegg IV til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF eller bilag IV til direktiv 2009/63/EF .

Kap. 30. Speil

§ 30-1. Generelt om speil

1. Speil skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.

2. Speil skal være utført uten skarpe kanter, spisser mv. og for øvrig slik at unødig fare ved berøring eller sammenstøt unngås.

Speil skal dessuten være slik utført at gjenstående deler ikke er til unødig fare ved brudd på steder hvor slikt kan påregnes skje ved slag mot speilet.

Innvendig speil som er slik plassert at førerens eller passasjerers hode kan støte mot det under kollisjon e.l. skal være slik konstruert at foten brekker, løsner eller gir etter uten å etterlate skarpe kanter, spisser e.l. når speilet bakfra (mot speilflaten) eller fra sidene, i ethvert plan innenfor en vinkel av 45° over og under horisontalplanet gjennom speilets senter, utsettes for en kraft som er 40 kp eller mer.

Utvendig speil som rager utenfor kjøretøyets ytre begrensningslinje skal være slik konstruert at det gir etter og blir ført innenfor nevnte begrensningslinje når det utsettes for en kraft forfra eller bakfra, parallelt med kjøretøyets, lengdeakse, som er 25 kp eller mer.

Utvendig speil som er anbragt foran et vertikalplan midt mellom støtfangerens og frontrutens forreste punkt, vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse, skal være slik konstruert at det gir etter når det utsetttes for en kraft forfra, parallelt med kjøretøyets lengdeakse, som er 25 kp eller mer. Dette gjelder ikke for speil hvor huset er plassert helt ned til karosseriet i myk overgang fra dette uten fremspring e.l. og hvor speilets høyde ikke er større enn bredden.

Speil skal være stillbart. Det skal være slik utført at innstillingen ikke forandres på grunn av rystelser som normalt vil kunne oppstå i kjøretøyet eller på grunn av trykket fra fartsvinden.

Innvendig speil og utvendig speil på den siden hvor rattet er anbragt skal være slik utført at de kan innstilles uten hjelp av verktøy.

Speil skal være godt festet på kjøretøyet.

3. Speilflaten skal være plan eller svakt konveks.

Krumningsradius for konveks speilflate skal ikke være mindre enn 1.200 mm.

Speilflaten skal gjengi det reflekterende bilde på tydelig måte uten nevneverdig forvrengning og slik at farger og lyssignaler kan identifiseres.

For speil med to eller flere speilflater, som er forskjøvet i en viss vinkel i forhold til hverandre for å oppnå større synsfelt, skal de fastsatte krav til minimumsstørrelse på speilflaten og til synsfelt for de forskjellige kjøretøygrupper gjelde for hovedspeilflaten.

4. Speil skal være slik plassert at det ikke unødig, og ikke mer enn det som er forsvarlig, reduserer sikten fremover eller til noen av sidene.

Utvendig speil skal være slik plassert at hele speilflaten kan sees gjennom sideruten eller gjennom den del av frontruten som rengjøres av vinduspusserne.

Utvendig speil skal være slik plassert at det så lite som mulig blir ragende utenfor kjøretøyets ytre begrensning, utover det som er nødvendig for å oppfylle kravene om synsfelt.

Utvendig speil på den side hvor rattet er anbragt skal være plassert slik at det kan innstilles fra førerplassen.

5. Speil skal gi slikt synsfelt at føreren i normal kjørestilling har tilstrekkelig oversikt over vegbanen og trafikken bakenfor.

Innvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet er i bakerste stilling, kan se vegbanen i en bredde av minst 3,5 m til hver side for vertikalplanet gjennom kjøretøyets lengdeakse på en avstand av 20 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.

Utvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet står i bakerste stilling, kan se vegbanen

på venstre side i en bredde av minst 2,5 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.
på høyre side i en bredde av minst 2 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre så langt bakover som øyet rekker.

Bredden måles fra et vertikalplan parallelt med kjøretøyets lengdeakse som tangerer kjøretøyet på den side som speilet er plassert.

For vogntog, hvor tilhengeren/tilhengerredskapen er bredere enn trekkvognen, måles bredden fra et vertikalplan som tangerer tilhengeren/-tilhengerredskapen parallelt med vogntogets lengdeakse.

Minst ett speil på kjøretøy som trekker tilhenger/tilhengerredskap skal gi slikt synsfelt at tilhengeren/tilhengerredskapen kan sees.

Er tilhengeren/tilhengerredskapen like bred eller bredere enn trekkvognen, skal minst begge sider av tilhengeren/tilhengerredskapen kunne sees i de utvendige speil.

6. Speil som tilfredsstiller ECE-regulativ nr. 46 (er E-merket) eller direktiv 71/127/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF , direktiv 85/205/EØF , direktiv 86/562/EØF , direktiv 88/321/EØF eller direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF (er e-merket) godkjennes, selv om de avviker fra bestemmelsene i dette kapittel.

7. For kjøretøy som omfattes av § 30-2, § 30-3 eller § 30-4 kommer bestemmelsene i denne paragraf ikke til anvendelse.

Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 50, 14 okt 2005 nr. 1226.

§ 30-2. Speil på bil (direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF og direktiv 2007/38/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF .

2. Virkeområde: Alle kjøretøy M og N, med unntak for M2 og M3 leddbuss i klasse I (som definert i bilag I til direktiv 2001/85/EF ), som angitt i direktiv artikkel 2 . 7.

§ 30-3. Speil på bil

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 30-2.

2. Bil skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersom bilen på grunn av bruksområde eller nødvendige konstruktive hensyn er bygd slik at speilet aldri kan brukes.

3. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:

På bil med største lengde mindre enn 6 m: minst 70 cm²
På buss med største lengde 6 m eller mer: minst 300 cm²
På annen bil enn buss med største lengde 6 m eller mer: konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

4. Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 71/127/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF , direktiv , direktiv , direktiv eller direktiv , eller kravene i ECE-reg.nr. 46, serie 01, tillegg 2, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 2 og 3.

§ 30-4. Speil på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 4)

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 4 (førerspeil til to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. ECE-reg.nr. 81.00.

§ 30-5. Speil på to- og trehjuls motorvogn

1. Åpen to- og trehjuls motorvogn skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side.

Lukket to- og trehjuls motorvogn skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersom motorsykkelen på grunn av bruksområde eller nødvendige konstruktive hensyn er bygd slik at speilet aldri kan brukes.

2. Innvendig og utvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

3. To- og trehjulet motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 80/780/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 80/1272/EØF eventuelt som erstattet av direktiv 97/24/EF kap. 4, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

Endret ved forskrift 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-4).

§ 30-6. Speil på beltebil

1. Beltebil skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.

2. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:

På beltebil med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm² .
På beltebil med største lengde over 6 m konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

Endret ved forskrift 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-5).

§ 30-7. Speil på traktor og motorredskap

1. Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 15 km/t og som har lukket førerhus skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.

Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 15 km/t og som ikke har førerhus (åpen) skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side.

2. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:

På traktor og motorredskap med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm² .
På traktor og motorredskap med største lengde mer enn 6 m: konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

3. Jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/346/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 97/54/EF eller direktiv , eller direktiv , anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

Kap. 31. Vindu m.m.

§ 31-1. Generelt om vindu

Definisjoner

1.1.

Sikkerhetsglass: Fellesbetegnelse for følgende vindusmaterialer:

1.1.1

Laminert glass: Glass bestående av to eller flere glasskikt som holdes sammen av mellomliggende lag av plastisk materiale og som har den egenskap at glassbitene blir hengende i mellomlagene når glasset går i stykker og som har en viss elastisitet.

1.1.2

Herdet glass: Glass bestående av et enkelt lag som ved spesiell behandling er gitt stor holdfasthet mot slag med butte gjenstander og som har den egenskap at det ved brudd sprekker opp i et stort antall deler uten skarpe kanter.

1.1.3

Plast: Akrylplast o.l. gjennomsiktige materialer.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger/tilhengerredskap.

Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig fra begge sider. Det må være slik utført at gjenstander som sees gjennom det ikke blir forvrengt. Det samme gjelder for vindskjerm som fører skal se gjennom.

Som solfilter godtas svakt farget glass som ikke gir større reduksjon av lysgjennomslipp enn angitt i den amerikanske standarden ASA Z-26.1 – 1966, July 15 1966. Andre former for solfilter som f.eks. påsprøytet eller påklebet film tillates ikke på noen del av vinduene som fører skal ha sikt gjennom (frontvindu og sidevinduer foran). Utrykningskjøretøys blå lys skal i alle tilfelle kunne ses gjennom bakvindu i motorvogn hvor innvendig speil kreves.

Kanter som fører eller passasjerer kan komme i kontakt med skal være slik utført eller beskyttet at unødig fare unngås.

Laminert glass i frontvindu, hvor dette kreves eller er montert, skal oppfylle kravene i ASA Z-26.1 – 1966, July 15 1966 eller ECE-Reg. No 43.

Motorvogn med frontrute skal ha effektiv selvvirkende vinduspusser. Når frontruten er bred nok, skal det være to slike samtidig virkende vinduspussere.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for beltekjøretøy av åpen type med største bredde 1 m eller mindre eller som i driftsferdig stand ikke veier over 400 kg.

§ 31-2. Vindu på bil (direktiv 2001/92/EF )

Kravnivå: Direktiv 92/22/EØF som senest endret ved direktiv 2001/92/EF .

Virkeområde: Alle kjøretøy i gruppe M, N og O.

Alternativ standard: ECE-reg.nr. 43.

Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen (komponenten) er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og E-/e-merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 31-3. Vindu på bil

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 31-2.

Frontvindu skal være av laminert glass. Andre vinduer skal være av laminert eller herdet glass. Vindu – unntatt frontvindu – som skal brukes som nødutgang skal ikke være av laminert glass. Innvendig vindu og takvindu kan være av plast.

Den som fremstiller bilen for godkjenning skal fremlegge bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten om at frontvindu oppfyller kravet i § 31-1 nr. 4. Slik bevitnelse kreves ikke dersom glasskvaliteten fremgår av glass- eller kjøretøyfabrikantens merking på eller i glasset.

Sikkerhetsglass og rutemateriale som tilfredsstiller direktiv 92/22/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 2001/92/EF (er e-merket) anses å oppfylle bestemmelsene i dette nr. og i § 31-1.

Bil med frontvindu skal ha effektiv vindusspyler og motordreven vinduspusser med minst to hastigheter og som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet. Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/318/EØF , eventuelt som endret ved direktiv , anses å oppfylle disse kravene.

§ 31-4. Vindu på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 12)

Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 12 (ruter, vinduspusser, vindusspyler og defroster til frontruter på tre- og firehjulede mopeder og tre- og firehjulede motorsykler, med karosseri).

Virkeområde: Tre- og firehjulede mopeder og tre- og firehjulede motorsykler, med karosseri.

Alternativ standard: Ingen.

Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv , som senest endret ved direktiv . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 31-5. Vindu på to- eller trehjuls motorvogn

Vindu skal være av laminert eller herdet glass. Innvendig vindu og takvindu kan dog være av plast. Det samme gjelder vindskjerm som føreren kan se over på åpen to- eller trehjuls motorvogn.

Frontvindu, eller deler av det, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.

Lukket to- eller trehjuls motorvogn skal ha effektiv vindusspyler, effektiv defroster og motordreven vinduspusser med minst to hastigheter og som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet.

Lukket to- eller trehjuls motorvogn skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

§ 31-6. Vindu på beltebil og beltemotorsykkel

Vindu skal være av laminert eller herdet glass. Innvendig vindu og takvindu kan dog være av plast. Det samme gjelder vindskjerm som føreren kan se over på åpen beltebil/beltemotorsykkel.

Frontvindu, eller deler av det, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.

Beltebil med frontvindu skal ha motordreven vinduspusser som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet. Lukket beltebil skal ha effektiv defroster. Lukket beltemotorsykkel skal ha effektiv defroster og motordreven vinduspusser som nevnt.

Lukket beltebil/beltemotorsykkel skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

§ 31-7. Vindu på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 92/22/EF som senest endret ved direktiv 2001/92/EF . For krav til vinduspusser, defroster, vindusspyler og solskjerm gjelder kravene i § 31-8 nr. 4.

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 31-8. Vindu på traktor som ikke omfattes av § 31-7 og motorredskap

Vindu på traktor/motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 30 km/t skal være av sikkerhetsglass. Frontruten skal være av laminert eller herdet glass.

Frontrute på traktor/motorredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t skal være av sikkerhetsglass.

Frontvindu som nevnt i første ledd, eller deler av det, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.

Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller kravene i direktiv 89/173/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF eller direktiv 2006/26/EF , ev. som erstattet ved direktiv 2009/144/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.

Kap. 32. Skjerming av hjul

§ 32-1. Generelt om skjerming av hjul

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner eller for beltebil/beltemotorsykkel.

For traktor gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 40 km/h. For motorredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 50 km/h.

For tilhenger/tilhengerredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har en konstruktiv hastighet over 40 km/h.

Oppheves.

2. Kjøretøys hjul skal være tilstrekkelig skjermet. Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik at den mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- og steinsprut fra hjulene.

Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for kjøretøyets fjæringsbevegelse. På bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg skal det dessuten være plass for kjettinger.

3. Bestemmelsene om skjerming av hjul skal være oppfylt med hjulene i normalstilling rett fram og med kjøretøyet i ubelastet tilstand. To- eller trehjuls motorvogn skal være belastet med fører.

For kjøretøy med manuelt eller automatisk regulerbart nivåreguleringssystem skal bestemmelsene være oppfylt ved den normalstilling som er foreskrevet av fabrikanten.

4. For kjøretøy med boggi- eller trippelaksel kan hjulene på samme side ha felles avskjerming, som foran det forreste hjulets sentrum og bakom det bakerste hjulets sentrum oppfyller bestemmelsene om avskjerming. Denne avskjerming skal være forbundet med en vannrett del over hjulene som skal oppfylle kravene til profildyp. Denne del av avskjermingen kan utgjøres av kjøretøyets karosseri/lasteplan.

5. Avskjermingen skal være godt festet til kjøretøyets karosseri eller bærende deler og skal være utformet uten skarpe kanter, utstikkende deler e.l. som kan medføre unødvendig fare for andre trafikanter.

6. Avskjermingen kan bestå av flere deler, forutsatt at delene samlet danner en ubrutt enhet. Avskjermingen kan være demonterbar, enten som enhet eller i flere deler.

7. Skjerming av hjul kan utgjøres av hjulhus, karosseri, separat skjerm, del av skjerm, lasteplan, skvettlapp e.l.

8. Ved bruk av skvettlapp skal denne minst skjerme hele dekkets bredde ved enkeltmonterte hjul og de to dekkenes bredde ved tvillinghjul.

9. Personbil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/549/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 94/78/EF , eller bil som oppfyller kravene i direktiv 91/226/EØF , anses å oppfylle kravene i nr. 1-8.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 7 mars 2005 nr. 222.

§ 32-2. Skjerming av hjul på bil

For bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:

1.1

Hjulene skal være avskjermet i hele dekkets bredde fra 30° foran til 50° bak vertikalplanet gjennom hjulsenteret. I tilfelle bilen har tvillinghjul skal det regnes med den totale bredden over begge dekkene.

Se fig. 1a og 1b.

1.2

Bak skal avskjermingen minst fortsette ned til et horisontalplan 150 mm over hjulsenteret. Avskjermingen kan i dette området smalne av, men den må minst dekke indre halvpart av dekkets bredde 150 mm over hjulsenteret. I tilfelle bilen har tvillinghjul, må avskjermingen minst dekke indre halvpart av ytre og hele indre hjul. Se fig. 1a og 1b.

1.3

Mellom 30° foran og 50° bak vertikalplanet gjennom hjulsenteret skal avskjermingen ha neddratte kanter på sidene. Kantene skal være utformet slik at avskjermingen får en tverrsnittsdybde på minst 30 mm målt oppover i vertikalplanet gjennom hjulsenteret. Se fig. 1a og 1b. Tverrsnittsdybden kan gradvis reduseres til 0 ved 30° foran og 50° bak dette vertikalplan. Se fig. 1a.

1.4

Avstanden mellom avskjermingens kanter og hjulsenteret skal ikke overstige 2 ganger dekkets radius innen området fra 30° foran til 50° bak vertikalplanet gjennom hjulsenteret. Se fig. 1a.


Fig. 1a	Fig. 1b

For bil med største totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:

§ 32-3. Opphevet.

§ 32-4. Skjerming av hjul på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha skjerming av hjul som tilfredsstiller kravene i direktiv 91/226/EØF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810, endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.

§ 32-5. Skjerming av hjul på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap, begge med konstruktiv hastighet over 50 km/t.

2. Hjul på traktor og motorredskap med største totalvekt ikke over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg.

3. Hjul på traktor og motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt over 3.500 kg.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 32-4).

§ 32-6. Skjerming av hjul på tilhenger og tilhengerredskap

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tilhenger/tilhengerredskap med konstruktiv hastighet over 40 km/t.

2. Hjul på tilhenger/tilhengerredskap med største totalvekt ikke over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg. Det kreves ikke slik avskjerming dersom karosseri/lasteplan gir gunstigere sprutvinkel målt fra hjulets understøttelsespunkt.

3. Hjul på tilhenger/tilhengerredskap med største totalvekt over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bil med største totalvekt over 3.500 kg.

4. Tilhenger/tilhengerredskap som oppfyller bestemmelsene i direktiv 91/226/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf.

Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 32-5).

Kap. 33. Underkjøringshinder

§ 33-1. Underkjøringshinder bak på kjøretøy

1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2006/20/EF .

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.

3. Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om underkjøringshinder:

trekkbiler for semitrailere,
spesialtilhengere for transport av tømmerstokker og andre lange gjenstander,
kjøretøyer som med underkjøringshinder bak ville bli hindret i sin bruk.

4. Ikrafttreden:

Kategori	For typegodkjenning av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Alle	11. september 2007	11. mars 2010

Tilføyd ved forskrift 30 mars 2007 nr. 390.

§ 33-2. Underkjøringshinder bak på kjøretøy (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av bestemmelsene i § 33-1)

Utførelse, plassering mv.

1.1

Underkjøringshinder er en horisontal bjelke e.l. som er montert på kjøretøy og som strekker seg over kjøretøyets bredde eller del av kjøretøyets bredde. Det har til oppgave å hindre eller redusere skader på personer og kjøretøy ved påkjøring bakfra.

Underkjøringshinder skal være fast forbundet med kjøretøyets ramme eller annen bærende del eller deler.

1.2

Underkjøringshinder bak på kjøretøy skal være slik plassert at avstanden fra vegbanen til underkant av underkjøringshinderet ved ubelastet kjøretøy ikke noe sted er mer enn 550 mm. På kjøretøy med oppløftbar boggiaksel kan nevnte avstand være 650 mm, målt ved ubelastet kjøretøy og med boggiakselen i oppløftet stilling.

1.3

Underkjøringshinder skal være slik utført at avstanden fra bakerste del av underkjøringshinderet til kjøretøyets bakre begrensning ikke overstiger 400 mm, verken før eller etter at underkjøringshinderet har blitt utsatt for de krefter som er angitt i nr. 2.

1.4

Bredden på underkjøringshinderet får ikke noe sted overstige bakakselens bredde, målt fra hjulenes ytterste kant hvor det ses bort fra dekkets utbulning ved vegbanen, eller være mer enn 100 mm kortere på hver side. Er det flere bakaksler på kjøretøyet, skal den bredeste akselen være målangivende.

1.5

Bredden på underkjøringshinderet tillates også målt etter tilsvarende svenske bestemmelser, hvilket innebærer at avstanden fra kjøretøyets ytterste begrensning til underkjøringshinderet ikke får understige 100 mm og ikke overstige 200 mm.

§ 33-3. Underkjøringshinder bak på bil

1. Lastebil skal ha underkjøringshinder bak.

Endret ved forskrift 30 mars 2007 nr. 390 (tidligere § 33-2).

§ 33-4. Avskjerming mot underkjøring foran på bil

1. Kravnivå: Direktiv 2000/40/EF med tekniske krav i henhold til FN/ECE-regulativ nr. 93.

2. Virkeområde: Bil i gruppe N2 og N3 med unntak av terrengkjøretøy og kjøretøy hvis bruk ikke er forenlig med bestemmelsene for underkjøringshinder foran.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	Registrering
N₂ og N₃ unntatt terrengkjøretøy	10. august 2003	10. august 2003

Endret ved forskrifter 30 mars 2007 nr. 390 (tidligere § 33-3), 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 33-5. Underkjøringshinder på motorredskap

1. Motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for en hastighet på over 50 km/t skal ha underkjøringshinder bak.

Endret ved forskrift 30 mars 2007 nr. 390 (tidligere § 33-4).

§ 33-6. Underkjøringshinder på tilhenger

1. Tilhenger med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for en hastighet på over 40 km/t skal ha underkjøringshinder bak.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 mars 2007 nr. 390 (tidligere § 33-5).

Kap. 34. Låsutstyr, tyverisikring

§ 34-1. Generelt om låseutstyr

1. Motorvogn, herunder lukket to- eller trehjuls motorvogn, skal, foruten eventuell dørlås, ha fast montert enten tenningslås, girlås, rattlås eller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke motorvognen.

Motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 74/61/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 95/56/EF , anses å tilfredsstille bestemmelsene i første ledd.

2. Åpen to- eller trehjuls motorvogn skal, foruten eventuell tenningslås, ha hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning med likeverdig sikkerhet.

To- eller trehjuls motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 93/33/EØF anses å tilfredsstille kravene i første ledd.

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

§ 34-2. Låsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/23/EF )

1. Kravnivå: direktiv 93/33/EØF som endret ved direktiv 1999/23/EF (om sikringsutstyr mot uvedkommende bruk av to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF , med unntak av mopeder, men dersom sikringsutstyr er montert skal kravene i direktivet tilfredsstilles.

3. Alternativ standard: direktiv 74/61/EØF .

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. juli 2000

Endret ved forskrift 16 nov 2004 nr. 1470.

§ 34-3. Låseutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/33/EØF )

1. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for to- og trehjulede motorvogner som ikke omfattes av § 34-2.

2. Kravnivå: Direktiv 93/33/EØF (om sikringsutstyr mot uvedkommende bruk av to- og trehjulede motorvogner).

3. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF , med unntak av moped, men dersom sikringsutstyr er montert på moped skal kravene i direktivet tilfredsstilles.

Kap. 35. Hastighetsmåler

§ 35-1. Hastighetsmåler på bil

1. Bil skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

Hastighetsmåler som oppfyller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg II, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF , eller ECE-reg.nr. 39, tillegg 1 anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

§ 35-2. Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2000/7/EF )

1. Kravnivå:

Direktiv 2000/7/EF .

2. Virkeområde m.m.:

Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske kjøretøy registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard:

ECE-reg.nr. 39.

4. Godkjenning:

Ved EØF-typegodkjenning og registrering av to- og trehjulede motorvogner skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft 1. juli 2001 for to- og trehjulede motorvogner (1. juli 2002 for mopeder).

Endret ved forskrift 16 nov 2004 nr. 1470.

§ 35-3. Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 35-2.

2. To- og trehjulede motorvogner skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

3. Nr. 2 gjelder ikke for kjøretøy typegodkjent eller registrert etter enkeltgodkjenning i perioden 1. oktober 1999 til 1. juni 2001.

4. Dersom kjøretøy som er typegodkjent eller registrert etter enkeltgodkjenning i perioden 1. oktober 1999 til 1. juni 2001, er utstyrt med hastighetsmåler, gjelder likevel nr. 2.

5. To- og trehjulede motorvogner utstyrt med hastighetsmåler som tilfredsstiller ECE-reg.nr. 39 eller direktiv 2000/7/EF anses å tilfredsstille nr. 1.

§ 35-4. Hastighetsmåler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha hastighetsmåler som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF som senest endret ved direktiv 97/39/EF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 35-5. Hastighetsmåler på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap

Traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap, begge konstruert for en hastighet over 50 km/t skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrift 31 mars 2005 nr. 274.

Kap. 38. Tilhengerkopling – drag

§ 38-1. Generelt om tilhengerkopling, drag

1. Oppheves.

2. Frem til 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på trekkende kjøretøy (trekkdel) og den del som er montert på tilhenger/tilhengerredskap for å koples til trekkdelen (dragdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet løsing. Etter 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på motorvogn (trekkdel) og den del som er montert på tilhenger/tilhengerredskap (dragdel) skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet utløsning.

Tilhengerkopling som tilfredsstiller kravene i direktiv 94/20/EF , eventuelt direktiv 97/24/EF , kapittel 10, når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, anses å oppfylle kravene i første ledd. Tilhengerkopling til jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/173/EØF vedlegg IV, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF eller direktiv 2002/1/EF , ev. som erstattet ved direktiv 2009/144/EF , anses også å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

3. Godkjent kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning dersom det utstyres med trekkdel for tilhenger/tilhengerredskap, se § 6-8.

Endret ved forskrifter 22 mai 2008 nr. 483, 26 mai 2011 nr. 555, 26 juli 2011 nr. 793, 27 sep 2011 nr. 955.

§ 38-2. Tilhengerkopling på bil

1. Bestemmelsene i nr. 1-3 gjelder for personbil og varebil.

2. Bilens trekkdel skal ha tydelig og varig merking som angir fabrikat og største tillatte tilhengervekt.

For trekkdel som er typegodkjent i henhold til direktiv 94/20/EF er merking som angitt i direktivet tilstrekkelig.

3. Bilens trekkdel skal ha en kule med diameter 50 mm.

§ 38-3. Tilhengerkopling til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 10)

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 10 (tilkoplingsanordninger for tilhenger til to- og trehjulede motorvogner).

3. Alternativ standard: Ingen

§ 38-4. Tilhengerkopling på to- og trehjulede motorvogner

1. Dersom to- og trehjulet motorvogn har tilhengerfeste (trekkdel) med kule, skal kulediameteren være 50 mm. Dersom motorvognen har trekkdel med annen utførelse, f.eks. for å trekke tilhenger med ett hjul, skal motorvogn og tilhenger godkjennes sammen og dette anmerkes i vognkortene. Tilhenger til motorsykkel med sidevogn behøver ikke spore sentrisk i forhold til selve motorsykkelen.

2. Tilhengerfeste (trekkdel) og dets montering, skal være godkjent før bruk. Ved godkjenningen kan underlag fra tilhengerfestefabrikanten, motorvognfabrikanten eller uavhengig laboratorium legges til grunn.

3. Tilhengerfestet skal være merket slik at det kan identifiseres i forhold til det underlag som fremlegges ved godkjenning.

§ 38-5. Tilhengerkopling, drag på tilhenger og tilhengerredskap

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tilhenger/tilhengerredskap til personbil, varebil og to- og trehjulede motorvogner.

2. Drag på tilhenger/tilhengerredskap skal være solid utført, godt festet og tilstrekkelig dimensjonert i forhold til kjøretøyets største totalvekt og type.

3. Tilhenger/tilhengerredskapens dragdel skal passe til trekkdelen.

4. Tilhenger/tilhengerredskap, som ikke har bremser som settes til automatisk dersom tilhengeren skilles fra trekkvognen under fart, skal være festet til trekkvognen ved en tilleggsforbindelse. Tilleggsforbindelsen skal være to kjettinger eller ståltau. Tillegggsforbindelsen, inklusive kroker og innfesting, skal hver ha en bruddstyrke som minst er lik tilhengerens største tillatte totalvekt. Lenkene må være så korte at tilhengerdraget ikke kan falle ned i vegen og skal være så lange at de ikke begrenser svingmulighetene.

§ 38-6. Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2009/144/EF )

1. Kravnivå:

Direktiv 2009/144/EF .

2. Virkeområde

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- eller skogbrukstraktorer.

Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.

3. Alternativ standard:

Ingen

4. Godkjenning

Ved typegodkjenning av ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 2009/144/EF er tilfredsstilt.

5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft for typegodkjenning 1. juni 2010.

Tilføyd ved forskrift 26 juli 2011 nr. 793.

§ 38-7. Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2000/1/EF )

1. Kravnivå:

Direktiv 89/173/EØF som endret ved direktiv 2000/1/EF .

2. Virkeområde

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- eller skogbrukstraktorer.

Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.

3. Alternativ standard:

Ingen

4. Godkjenning

Kap. 39. Kjennemerker, antall og plassering

§ 39-1. Generelt om kjennemerke

1. Statens vegvesen fastsetter platekvalitet, utforming av plate, utforming av tegn og plassering av tegn på de enkelte kjennemerker.

2. Reglene i kap. 39 gjelder ikke kjøretøyer som omfattes av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-15 første til tredje ledd.

Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 24 okt 2016 nr. 1246 (i kraft 1 nov 2016), 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 39-2. Generelt om plassering og antall kjennemerker

Plass for og antall kjennemerker

1.1

Bil skal ha plass for kjennemerke foran og bak. Beltemotorsykkel skal ha plass for kjennemerke foran eller på venstre side mellom fotbrett og sete. Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha plass for kjennemerke bak. Plassen skal ha tilstrekkelig størrelse og rimelig høyde over vegbanen.

Plassering

2.1

Midten av kjennemerket skal være plassert så nær kjøretøyets midtlinje som mulig og må for kjennemerke bak ikke komme til høyre for kjøretøyets midtlinje. Plassering av kjennemerke bak i forbindelse med venstre baklysenhet godtas imidlertid. Kjennemerke skal ikke stikke ut utenfor kjøretøyets sidebegrensning.

2.2

På alle kjøretøygrupper unntatt beltemotorsykkel skal kjennemerke være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselige. Det tillates et avvik på 30 grader oppover og 15 grader nedover fra vertikalplanet. Såfremt kjennemerkets øvre kant er høyere enn 120 cm fra vegbanen, tillates et avvik på 15 grader nedover fra vertikalplanet.

Synbarhet, festing

3.1

Kjennemerke skal være godt synlig og ikke dekket av uvedkommende gjenstander. Dette gjelder likevel ikke for beltemotorsykkel som har kjennemerke plassert på venstre side når denne er belastet med fører/passasjer.

3.2

Kjennemerke skal være sikkert festet til kjøretøyet.

3.2.1

Dersom kjennemerke er festet med skruer, må skruehodene være slik plassert at de ikke forandrer lesbarheten eller gjør det mulig å mistyde bokstaver eller tall.

3.2.2

Skruehodet skal ha samme eller tilnærmet samme farge som fargen på det sted på platen hvor skruene er festet.

EF-tilpasning.

4.1

Bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/222/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf og i § 39-2 og § 39-8 for så vidt gjelder plasseringssteder for og montering av bakre kjennemerker.

4.2

Jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent før 1. juli 2005 som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/151/EØF vedlegg II, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF , direktiv 88/410/EØF , direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf for så vidt gjelder plasseringssted for og montering av bakre kjennemerke.

4.3

To- eller trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/94/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 1999/26/EF , eller direktiv 2009/62/EF , anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf og § 39-6, for så vidt gjelder plasseringssted for bakre kjennemerke.

For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep 2010 nr. 1273.

§ 39-3. Plassering av kjennemerker på bil

1. Kjennemerket foran skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av kjennemerket er 25 cm eller mer, mens høyden fra vegbanen til øverste kant skal være mindre enn 80 cm.

For kjennemerke bak skal de tilsvarende høyder være hhv. 30 cm og 120 cm.

I særlige tilfelle, hvor en bils konstruksjon eller det utstyr den brukes med gjør det nødvendig, kan høyden fra vegbanen til øverste kant av kjennemerket økes til den høyde som er nødvendig.

Målene skal tas når bilen er ubelastet.

2. Kjennemerke skal være godt synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis og utover danne en vinkel på minst 30° med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30° oppover, målt i forhold til horisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover. Såfremt kjennemerkets øverste kant er høyere enn 120 cm fra vegbanen, skal det nederste plan danne en vinkel på minst 15° nedover i forhold til horisontalplanet.

§ 39-4. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/62/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2009/62/EF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

§ 39-5. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/26/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/94/EØF som endret ved direktiv 1999/26/EF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

§ 39-6. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/94/EØF )

1. Kravnivå: Direktiv 93/94/EØF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF .

3. Alternativ standard: Ingen.

§ 39-7. Plassering av kjennemerke på to- eller trehjuls motorvogn

1. Kjennemerke skal være synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis og utover danne en vinkel på minst 30° med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30° oppover, målt i forhold til horisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover.

Endret ved forskrift 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 39-6).

§ 39-8. Plassering av kjennemerke på tilhenger til bil

Plassering av kjennemerke på tilhenger til bil skal skje i samsvar med § 39-2.

Endret ved forskrift 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 39-7).

§ 39-9. Plassering av kjennemerke på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i bilag II til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved direktiv 98/38/EF , eller bilag II til direktiv 2009/63/EF når det gjelder plasseringssted for og montering av bakre kjennemerke.

§ 39-10. Størrelse på kjennemerke

For kjøretøy som registreres for første gang eller som bytter kjennemerker etter 1. januar 2002 gjelder følgende:

1.1

Stort, smalt kjennemerke skal være 52 cm bredt og 11 cm høyt.

1.2

Stort, høyt kjennemerke skal være 34 cm bredt og 21 cm høyt.

1.3

Lite, smalt kjennemerke skal være 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt.

1.4

Lite, høyt kjennemerke skal være 22 cm bredt og 15,2 cm høyt.

1.5

US-skilt skal være 30,3 cm bredt og 15,3 cm høyt.

1.6

Stort, smalt kjennemerke til tilhenger skal være 47 cm bredt og 11 cm høyt.

For kjøretøy som er registrert eller har byttet kjennemerker før 1. januar 2002 gjelder følgende:

2.1

Stort, smalt kjennemerke skal være 11 cm høyt og maks. 52 cm bredt.

2.2

Stort, høyt kjennemerke skal være 21 cm høyt og maks. 34 cm bredt.

2.3

Lite, smalt kjennemerke skal være 8 cm høyt og maks. 34 cm bredt.

§ 39-11. Type kjennemerke etter kjøretøygruppe

1. Bil skal ha store kjennemerker. De kan være smale eller høye.

Bil kan i enkelte tilfeller tildeles lite kjennemerke. De kan være smale eller høye. Bil kan i enkelte tilfeller også tildeles kjennemerke i størrelse 30,3 x 15,3 cm. Slikt kjennemerke kan tildeles bil hvor eier må foreta tilpasninger eller ombygginger for å få montert stort kjennemerke. Statens vegvesen fatter vedtak om tildeling av slikt kjennemerke.

Lisensiert rallybil som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift, skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

For lite kjennemerke tildelt 31. mai 2005 eller senere, men før 1. oktober 2008 gjelder følgende forutsatt at dette er anmerket i vognkortet; bil kan benytte lite kjennemerke bak, dersom det fra fabrikanten ikke er avsatt plass nok til stort kjennemerke.

Bestemmelsen i fjerde ledd trer i kraft 31. mai 2005.

For lite kjennemerke tildelt før 31. mai 2005 gjelder følgende forutsatt at dette er anmerket i vognkortet; bil som originalt ikke har plass nok for stort kjennemerke på det stedet fabrikanten har avsatt for dette, kan bruke lite kjennemerke, smalt eller høyt. Dersom slik bil originalt har plass til stort kjennemerke foran eller bak der fabrikanten har avsatt plass til dette, skal slikt kjennemerke brukes der.

Bestemmelsen i sjette ledd trer i kraft 1. oktober 2001.

2. Motorsykkel skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

3. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

4. Traktor og motorredskap skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

5. Tilhenger skal ha stort kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

Tilhenger med bredde ikke over 1.25 m kan ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 39-9), , , (i kraft 1 okt 2008), (tidligere § 39-10), (i kraft 1 jan 2017), (i kraft 1 jan 2020), (i kraft 26 okt 2020).

§ 39-12. Nasjonalitetsmerke

1. Integrert nasjonalitetsmerke

Nasjonalitetsmerke kan inngå som en del av kjennemerket. Dette må være levert av den produsenten Statens vegvesen benytter og kan ikke påføres i etterkant.

Integrert nasjonalitetsmerke skal bestå av den latinske bokstaven N malt i hvitt og supplert av det norske flagget. Begge symboler skal stå på blå, retroreflekterende bakgrunn. Bokstaven skal være 20 mm høy for stort kjennemerke og 16 mm høy for lite kjennemerke.

Nasjonalitetsmerket skal være plassert helt til venstre på kjennemerket. Flagget skal være plassert over bokstaven.

2. Separat nasjonalitetsmerke

Utstyres kjøretøyet med separat nasjonalitetsmerke skal dette være utført som eget merke og må ikke være kombinert med nasjonalitetsflagg eller annet. Det må ikke være en del av kjennemerket.

Merket skal være utformet som en ellipse med hvit bunn og være påført den latinske bokstaven N malt i sort og plassert symmetrisk om ellipsens midtpunkt. Ellipsen skal være minst 175 mm bred og 115 mm høy. Bokstaven skal ha en høyde på minst 80 mm og strektykkelse minst 10 mm.

Når separat nasjonalitetsmerke benyttes skal dette være plassert bak på kjøretøyet og må ikke festes på en slik måte at det kan forveksles med kjennemerket eller hindre dets leselighet.

Det skal være plassert vertikalt eller tilnærmet vertikalt og vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse. Den lengste akse skal være horisontal.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 39-10), 10 nov 2006 nr. 1286, 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 39-11).

Kap. 43. Barnesikringsutstyr

§ 43-1. Generelt om barnesikringsutstyr i bil

1. Utstyr for sikring av barn deles inn i 5 vektklasser:

Gruppe 0:	For barn fra	0 –	9 kg
Gruppe 0+	For barn fra	0 –	13 kg
Gruppe 1:	For barn fra	9 –	18 kg
Gruppe 2:	For barn fra	15 –	25 kg
Gruppe 3:	For barn fra	22 –	36 kg

2. Utstyret deles videre inn i 3 kategorier:

Universell som anvendes på alle typer kjøretøy.

Halv-universell som anvendes på nærmere spesifiserte kjøretøy.

Særskilt kjøretøy som anvendes på en bestemt type kjøretøy.

3. Utstyret kan dessuten være av 2 klasser

En integrert klasse bestående av en kombinasjon av bånd eller fleksible komponenter med en sikkerhetslås, instillingsanordning, innfestingsanordning og i noen tilfelle en ekstra stol og/eller fangpute som kan festes med sitt eget (egne) bånd.

En ikke-integrert klasse som kan bestå av en del av et sikringsutstyr som, når det anvendes sammen med et voksenbelte som løper rundt barnets kropp eller holder fast den anordning som barnet er plassert i, danner et fullstendig sikringsutstyr for barn.

4. Sikringsutstyr for barn skal være av godkjent type og skal, dersom det tas i bruk, være montert på betryggende måte.

5. Opphevet.

6. Sikringsutstyret skal være forsynt med godkjenningsmerke i henhold til gjeldende ECE-regulativ, se fig. 1, eller gjeldende EU-direktiv, se figur 2.

I eksemplet i figur 1 er utstyret godkjent for bruk av alle typer kjøretøy, for barn fra 3-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 032439 i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 (03 i godkjenningsnummeret.

Fig. 1

Følgende symboler nyttes:

Bokstaven «E» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av en sirkel.
Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).
Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).
Utstyrets godkjenningsnummer (under sirkelen).

I eksemplet i figur 2 er utstyret godkjent for bruk i alle typer kjøretøy, for barn fra 9-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 03 1234 i henhold til direktiv 77/541/EØF , som endret ved direktiv 2000/3/EF (03 i godkjenningsnummeret referer til direktiv 2000/3/EF ).

Fig. 2

Følgende symboler nyttes:

Bokstaven «e» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av et rektangel.
Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).
Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).
Utstyrets godkjenningsnummer (under rektangelet).

§ 43-2. Integrert barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF , ECE-reg.nr. 44.03)

1. Originalmontert integrert barnesikringsutstyr i M₁-biler skal fra 30. april 2001 tilfredsstille direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv 2000/3/EF .

2. Montert integrert barnesikringsutstyr i N1- og M2-biler med tillatt totalvekt høyst 3,5 tonn skal fra 1. oktober 2002 tilfredsstille direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv 2000/3/EF .

§ 43-3. Barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF , ECE-reg.nr. 44.03)

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for barnesikringsutstyr som ikke omfattes av § 43-2.

2. Barnesikringsutstyr som selges eller tas i bruk første gang 1. oktober 1998 eller senere, skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 eller direktiv 77/541/EØF , som senest endret ved direktiv 2000/3/EF . Videre må utstyret monteres og brukes som forutsatt av fabrikanten.

3. Barnesikringsutstyr som utleies ervervsmessig 1. januar 2003 eller senere, skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 eller, som et unntak som utløper 1. juli 2003, være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.02.

4. Utstyr som ikke omfattes av ECE-reg.nr. 44.03, kan i særlige tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.

§ 43-4. Barnesikringsutstyr i bil (ECE-reg.nr. 44.02)

1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for barnesikringsutstyr som ikke omfattes av § 43-2.

2. For at utstyret skal anses som godkjent, må det tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 44.02. Dette må kunne dokumenteres av fabrikanten av utstyret eller av prøvelaboratorium. Videre må utstyret monteres som forutsatt av fabrikanten.

3. Utstyr som ikke omfattes av ECE-reg.nr. 44.02 kan i særlige tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.

4. Utstyr som tilfredsstiller senere endringer av ECE-krav, vil også bli godkjent i Norge.

Kap. 44. Sidehinder

§ 44-1. Generelt om sidehinder på kjøretøy

Definisjon.

1.1

Sidehinder: Horisontal(e) bjelke(r), plate(r) e.l. som sammen med en fremre vertikal vinklet plate, en bjelke e.l. danner en enhet som strekker seg langs kjøretøyets sider og har en utforming som hindrer fotgjengere, syklister og i størst mulig utstrekning mopedister/motorsyklister, e.l. fra å komme inn under kjøretøyets bakre hjul.

Utførelse, plassering. Se fig. 1-3.

2.1

Sidehinderets utvendige deler skal danne en sammensatt barriere hvor delene er i plan med hverandre.

De nevnte deler skal ha en slett eller horisontal bølget overflate. Alle utvendige kanter og hjørner skal være avrundet med en radius ikke mindre enn 2,5 mm.

2.2

De deler sidehinderet er sammensatt av, samt dets innfesting til kjøretøyet, skal oppfylle de foreskrevne krav til styrke. Sidehinderet kan, dersom et normalt sidehinder vil vanskeliggjøre bruken og/eller vedlikeholdet av kjøretøyet, være hengslet og/eller avtagbart såfremt innfestingen i normalstilling har tilstrekkelig styrke og er tilstrekkelig sikret mot å løsne.

2.3

Avstanden fra vegbanen til sidehinderets underkant får ikke være større enn 550 mm når kjøretøyet er ubelastet.

2.4

Avstanden mellom påbygget og oversiden av sidehinderet skal være maks. 350 mm når påbygget blir berørt eller skåret av et tenkt vertikalt plan som tangerer det ytre bakhjulets utside og som går parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

2.4.1

Når påbyggets ytterste begrensning er innenfor vertikalplanet som nevnt i nr. 2.4, skal sidehinderets øverste kant være i plan med påbygget eller minst 950 mm over vegbanen.

2.4.2

Når det tenkte vertikale plan som nevnt i nr. 2.4 skjærer påbygget i en avstand fra vegbanen på mer enn 1,3 m, skal avstanden fra sidehinderets øverste kant til vegbanen være min. 950 mm.

2.5

Sidehinderet må ikke strekke seg ut over kjøretøyets maksimale bredde og må ikke være plassert mer enn 120 mm innenfor kjøretøyets maksimale bredde.

2.5.1

Sidehinderets bakkant må, i en lengde på minst 250 mm fra dets bakre begrensning, ikke være mer enn 30 mm innenfor det ytre bakhjulets utside.

2.6

Avstanden fra sidehinderets bakkant til fremste del av det nærmeste bakenforliggende hjul får ikke være mer enn 300 mm.

2.7

Sidehinderets horisontale, langsgående bjelke(r), plate(r) e.l. skal ha et vertikalt tverrsnitt med en høyde på minst 100 mm. Den fremre vertikale vinklete platen, bjelken e.l. skal strekke seg minst 100 mm innover fra sidehinderets ytterkant og minst 100 mm bakover fra sidehinderets forkant, målt henholdsvis vinkelrett på og parallelt med kjøretøyets lengdeakse. Sidehinderet får ikke ha noen vertikal åpning større enn 300 mm.

2.8

Sidehinderet får ikke brukes til innfesting av bremserør (luft eller hydrauliske).

Prøve eller beregning av sidehinderets styrke, innfesting mv.

3.1

Ved prøving skal sidehinderet være festet på samme måte som det skal være festet til kjøretøyet. Dersom sidehinderet er festet til kjøretøyet under prøven, skal kjøretøyet plasseres på en horisontal plan flate, styrende hjul skal være låst i rett fram stilling og kjøretøyet skal være ubelastet.

3.2

En statisk belastningsprøve skal være utført som fastsatt i nr. 3.2.1 nedenfor. Kraften skal anbringes på sidehinderet på vilkårlig sted og overføres til sidehinderet ved hjelp av en rund plate med diameter 220 mm ± 10 mm.

3.2.1

Kraften som skal belaste sidehinderet skal være på 1 KN (101,5 kp).

Ved belastningsprøven gjelder at

ikke noen del av sidehinderet får forflytte seg mer enn 150 mm.
ikke noen del av sidehinderet som befinner seg mindre enn 250 mm fra dets bakkant får forflytte seg mer enn 30 mm.

3.3

Foruten prøve som nevnt i nr. 3.1 og 3.2 godtas også beregninger som viser at sidehinderet og dets innfesting har tilstrekkelig styrke til å klare kravene i den foran nevnte statiske belastningsprøven.

Krav om merking

4.1

Sidehinder skal på varig måte være merket med fabrikat og type og kan i tillegg være E-merket (godkjent etter bestemmelser gitt av Economic Commission for Europe).

Krav om bevitnelse

5.1

Ved type- eller enkeltgodkjenning, skal den som framstiller kjøretøy for godkjenning, framlegge bevitnelse fra kjøretøyfabrikant, fabrikant av sidehinder og stagbraketter og/eller festebraketter, eller fra kompetent, uavhengig instans om at det på kjøretøyet monterte sidehinder med stag/festebraketter tilfredstiller bestemmelsene i nr. 2 og 3.

5.2

Bevitnelse som nevnt kreves ikke fremlagt dersom det kan dokumenteres at sidehinderet oppfyller kravene i direktiv 89/297/EØF eller kravene i ECE-reg.nr. 73.

Unntak fra kravet om sidehinder

6.1

Følgende kjøretøy er unntatt fra overnevnte bestemmelser:

6.1.1

Kjøretøy under transport fra leverandør eller forhandler til karosseri- eller annet påbyggerverksted.

6.1.2

Kjøretøy der rammen, karosseriet eller annen konstruksjonsdel etter godkjenningsmyndighetens vurderinger er utformet slik at det med hensyn til beskyttelsesfunksjon i hovedsak kan likestilles med sidehinder etter disse bestemmelser.

6.1.3

Kjøretøy som registreres for bruk utenfor offentlig veg (registrert med svarte kjennemerker med gule tegn), samt kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg.

6.1.4

Militærtaktiske kjøretøyer som er militært registrert.

6.1.5

Trekkbil til semitrailer.

6.1.6

Tilhengere spesielt konstruert og bygd for transport av meget lange gjenstander som ikke kan deles opp, som helstamme tømmer, stålbjelker, osv.

6.2

Kjøretøy som er utstyrt med utfellbare støtteben for økt stabilitet ved lasting/lossing (f.eks. for kran), kan i sidehinderet ha åpning for disse dersom det er nødvendig for støttebenas bevegelse.

6.3

På kjøretøy med forankringspunkt for sjøtransport tillates åpninger for forankringsstropper og lign. i den grad det er strengt nødvendig.

6.4

Statens vegvesen kan i enkelttilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelser, dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet av konstruksjons- eller bruksmessige årsaker ikke kan ha sidehinder etter disse bestemmelser.

Ikrafttredelse

7.1

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som registreres for bruk på offentlig veg første gang i Norge 1. oktober 1988 eller senere. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke traktor som godkjennes etter 1. juli 2005.

Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 jan 2007 nr. 54, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

§ 44-2. Sidehinder på bil

1. Bil gruppe N2 og N3 skal ha sidehinder, der avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.

2. Avstanden fra sidehinderets framkant til bakkant av nærmeste hjul foran sidehinderet får ikke være mer enn 300 mm.

Dersom førerhus/skjerm, ev. eksosrør/luftfilterinntak stikker ned mellom sidehinderets forkant og bakkant av nærmeste hjul, får avstanden fra forkant av sidehinderet til den aktuelle konstruksjonsdel ikke være over 100 mm.

§ 44-3. Sidehinder på motorredskap

1. Motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg, og som er konstruert for en hastighet på over 50 km/t, skal ha sidehinder, der avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.

2. Avstanden fra sidehinderets framkant til bakkant av nærmeste hjul foran sidehinderet får ikke være mer enn 300 mm.

§ 44-4. Sidehinder på tilhenger

1. Tilhenger i gruppe O3 og O4 skal ha sidehinder

når avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.
når tilhengeren er en semitrailer og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og senterlinjen gjennom king-pin er mer enn 4,5 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste.
når tilhengeren er en påhengsvogn og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og framkant av påbygget (karosseri, lasteplan e.l.) er mer enn 1,5 m.

2. For slepvogn gjelder at avstanden fra sidehinderets framkant til bakerste del av det nærmeste foranliggende hjul ikke får være mer enn 500 mm.

3. For semitrailer gjelder at avstanden fra sidehinderets framkant til et vertikalt plan gjennom king-pin-senter og vertikalt på semitrailerens lengdeakse ikke får være mer enn 2,7 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste.

Har semitraileren støtteben, gjelder dessuten at avstanden fra sidehinderets framkant til et vertikalt plan gjennom støttebenets innfestingspunkt og vertikalt på semitrailerens lengdeakse ikke får være mer enn 250 mm.

4. For påhengsvogn gjelder at sidehinderet skal trekkes fram til framkant av påbygget (karosseri, lasteplan e.l.) og derfra knekkes inn mot tilhengerdraget i en vinkel på maksimalt 45° (sidehinderet skal trekkes helt inn til tilhengerdraget, eller så langt inn mot draget som mulig).

5. For tilhenger som er uttrekkbar eller som har flyttbar aksel eller flyttbar akselkombinasjon skal kravene oppfylles når den er skjøvet sammen til sin minste lengde/akselavstand; når den er trukket ut skal sidehinderet tilfredsstille § 44-4 nr. 2 eller § 44-1 nr. 2.6, men ikke nødvendigvis begge. Uttrekking av tilhengeren/akselavstanden må ikke føre til at det oppstår mellomrom i sidehinderets lengde.

§ 44-5. Sidehinder på tilhengere for tømmertransport

1. Som et alternativ til bestemmelsene i § 44-4 kan slepevogn for tømmertransport, som er uttrekkbar eller som har flyttbar aksel/akselkombinasjon utstyres med sidehinder laget av spennbånd. Det må tilfredsstille kravene i § 44-1 med unntak av nr. 2.1 andre ledd siste punktum.

2. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:

Spennbåndene skal være utstyrt med strammeanordning, enten automatisk eller manuell:

Automatisk strammeanordning skal stramme båndene til den kraft som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 44-1 nr. 3.
Manuell strammeanordning skal strammes med momentnøkkel og det skal være et lett synlig skilt som angir det moment som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 44-1 nr. 3.

Fig. 1

Fig. 2

Fig. 3

§ 44-6. Sidehinder på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005

Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha sidehinder som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/297/EØF .

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5 tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF . Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.

Kap. 45. Lastsikringsutstyr

§ 45-1. Lastsikringsutstyr

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder løst og fastmontert lastsikringsutstyr for motorvogn og tilhenger. Unntatt er sikringsutstyr for to- eller trehjuls motorvogn og beltekjøretøy og for innvendig last i personbil.

Fra 29. april 2009 gjelder denne paragraf ikke for bil og tilhenger til bil.

Ved første gangs registrering av kjøretøy som omfattes av disse bestemmelser, skal det på forlangende fremlegges dokumentasjon for at det fastmonterte sikringsutstyr tilfredstiller kravene til styrke og antall i denne forskrift. Dokumentasjonen, som skal være påført kjøretøyets understellsnummer, kan være basert på beregninger eller prøver. Ved beregninger settes friksjonskoeffisienten mellom lastbærer og last til 0,2. Hvis høyere verdi skal benyttes, må dette sannsynliggjøres, f.eks. ved forsøk.

Lastbærer.

Lastebærer er den del av kjøretøyet som er konstruert for transport av last. Lastbærer kan være åpent lasteplan, lukket godsrom, tank, lastebanker og staker eller lignende. Lastbærer og dens fastmonterte sikringsutstyr skal være festet til kjøretøyet på en slik måte at lastbærer med full last ikke forskyves ved de grunnleggende lastsikringskrav. Jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy. Lastbærer skal være utformet på en slik måte at den muliggjør sikring av lasten etter denne forskrift.

Forlem (beskyttelsesvegg)

4.1

Lastebil skal ha forlem (beskyttelsesvegg) som minst dekker førerhusets hele bredde og høyde. Semitrailer skal ha forlem med minst samme bredde som lastbærer og høyde minst 1,60 meter.

Forlem på lastebil og semitrailer kan være utført i hel plate, gitter, netting eller lignende eller som kombinasjon av disse. Forlem kan ha vindu hvis kravene i det etterfølgende er oppfylt.

Forlem (beskyttelsesvegg) – styrkekrav.

5.1

På et hvilket som helst sted på beskyttelsesveggen skal det kunne anbringes et kvadratisk prøvelegeme der sidene er 50 mm og kantenes radius er høyst 5 mm.

Via prøvelegemet påføres veggen i minst 10 sekunder en kraft på 3,0 N pr. kg av bilens nyttelast, dog ikke over 10 kN horisontalt mot veggen, parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

Ved prøven skal det ikke oppstå brudd og den varige deformasjon skal ikke overstige 0,2 meter. Hvis beskyttelsesveggen består av gitter eller netting, skal prøvelegemet ha anlegg på minst 2 tråder eller spiler.

5.2

Beskyttelsesvegg skal også, uten å briste eller få varig deformasjon på mer enn 0,2 meter, tåle en jevnt fordelt, fremoverrettet kraft på 3,0 N pr. kg av bilens nyttelast, dog høyst 60 kN.

5.3

Følgende unntak gjelder:

Forlem kreves ikke på kjøretøy som er spesielt innrettet for transport av lukket container i henhold til ISO eller tilsvarende nasjonal standard.
Forlem kreves ikke på kjøretøy som utelukkende er utstyrt med betongtrommel eller fast, formstabil tank.
På lastebil hvor langt gods transporteres dels på lasteplan og dels på lastegafler på siden av førerhuset behøver ikke forlemmen ha større bredde enn førerhuset.
På lastebil med kran montert foran forlemmen kan forlemmens høyde reduseres så mye som er nødvendig for at kranen skal kunne brukes, men den må ikke være lavere enn 1,0 meter. Det samme gjelder for semitrailer koplet til trekkbil med påmontert kran.
Forlem kreves ikke på nedbygget («svanehals») semitrailer som er spesielt innrettet for transport av tunge maskiner e.l. på den nedbyggede del.

5.4

Som dokumentasjon på at overnevnte krav til forlem/beskyttelsesvegg er oppfylt, kan godtas:

Prøverapport som viser at en identisk vegg og dens innfesting har gjennomgått belastningsprøve og har tilstrekkelig styrke.
Beregninger som viser at en identisk vegg og dens innfesting har tilstrekkelig styrke.
Ved enkeltgodkjenning kan Statens vegvesen etter eget skjønn godta vegg som åpenbart har tilstrekkelig styrke, selv om det ikke foreligger dokumentasjon som nevnt ovenfor.

Sidelemmer, baklem o.l.

6.1

Lemmer, grinder, bommer og vegger på sidene og bak skal være slik anordnet og festet og ha en slik styrke at den bredde som er angitt i kjøretøyets vognkort ikke overskrides ved lastet kjøretøy, og at de kan tåle de krefter som er fastsatt i de grunnleggende lastsikringskrav.

6.2

Utstyr for sideveis lastsikring skal ha en slik styrke at det, når det er montert på kjøretøyet, uten varig deformasjon kan tåle en horisontal, utoverrettet kraft på tvers av kjøretøyet tilsvarende en tredjedel av kjøretøyets nyttelast. Kraften skal virke i en høyde på 0,1 meter over kjøretøyets bunn og kan ved prøven fordeles på en flate med høyde 0,1 meter og med samme lengde som lastbæreren.

6.3

For kjøretøy som er innrettet for en bestemt type gods og hvor innredningen er utført slik at kjøretøyet ikke kan anses egnet for annen type transport, skal lastsikringen ha en slik styrke og være slik festet at den last kjøretøyet er innrettet for, holdes på plass når kjøretøyet har en helning på 28° i forhold til horisontalplanet. Ved prøven skal kjøretøyet være lastet til tillatt totalvekt. Dokumentasjon basert på prøver eller beregninger kan kreves fremlagt ved registrering.

Støtter plassert langs lastbærerens sider.

Sidestøtte skal være slik anordnet og festet at den bredde som er angitt i kjøretøyets vognkort ikke overskrides ved stillestående kjøretøy lastet til tillatt totalvekt, og at den kan tåle de krefter som er fastsatt i de grunnleggende lastsikringskrav. Sidestøtte skal være slik montert og festet at den ikke utilsiktet kan frigjøres eller løsne fra sin innfesting.

Støtter plassert langs midten av lasteplan.

Midtstøtte skal ha slik styrke og innfesting at den ikke blir varig deformert av lastens innvirkning under transport. Midtstøtte skal være slik montert og festet at den ikke utilsiktet kan frigjøres eller løsne fra sin innfesting.

Festeanordning for surring

9.1

Festeanordninger for surring skal være slik utformet og ha en slik styrke at deres samlede bruddstyrke minst tilsvarer vekten av den tillatte nyttelast. Videre skal hver enkelt festeanordning, avhengig av kjøretøyets tilatte totalvekt, minst ha en slik bruddlast som fremgår av tabellen nedenfor. For varebil som er avledet av en personbil («personbilderivat») er kravet trekkraft på festeanordningen 2.500 N.

Ved beregning/prøving av bruddlast skal styrken fastlegges i de retninger belastningen kan forekomme i praktisk bruk.

Kjøretøyets totalvekt (kg)	Trekkraft på festeanordning (N)
– 1500	2500
1501-3500	5000
3501-5000	10000
5001-7000	15000
– 7001	20000

9.2

Hver festeanordning for surring av tømmer og trelast på kjøretøy med banker og sidestøtter skal være slik utformet og dimensjonert at den kan tåle en strekkraft på minst 40000 N. På kjøretøy som er spesielt utrustet og innrettet for transport av tømmer skal det være montert automatisk(e) strammeanordning(er) for lastsurring(er).

9.3

Festeanordninger for surring i lasteplan eller skapgulv skal være plassert parvis motstående langs lasteplanets (gulvets) sider. Avstanden fra lasteplanets (gulvets) ytterkanter skal være høyst 0,25 meter. Hvis godsrommet er omgitt av faste vegger, kan festeanordningene være plassert på disse, men ikke høyere enn rommets halve høyde. Hvis sideveggene har mer enn en rad festeanordninger, skal en rad være plassert i nedre halvdel av godsrommet. Ved hver langside skal forreste og bakerste festeanordning være plassert høyst 0,25 meter fra fremre respektive bakre kortside. Avstanden mellom festeanordningene skal være høyst 1,2 meter. Hvis det kan vises at dette konstruktivt er svært vanskelig, kan avstanden økes til høyst 1,5 m.

9.4

Hvis syntetisk fiberbånd skal festes til eller gå gjennom ring eller krok, skal indre diameter på denne være minst 50 mm.

Hvis festeanordning er utformet som krok, skal det være sikring som hindrer at kroken glir ut hvis surringen løsner.

9.5

Montering av festeanordning i kjøretøyets understell skal skje etter kjøretøyfabrikantens anvisning dersom slik kan skaffes.

10.

Krav til lasteflaten ved transport av kjøretøy.

Flaten skal være slik utformet at klosser til stenging av hjulene kan festes i denne.

11.

Surringsmateriell.

11.1

Kjetting som benyttes til surring skal være seigherdet og av kvalitet som minst tilsvarer ISO 3076 eller DIN 3076 Grade 80 (T).

11.2

Syntetisk fiberbånd som benyttes til surring skal være UV-bestandig og ha mekaniske egenskaper minst lik polyester. Sømmene skal være av samme materiale som båndet. Båndet må tåle olje, fett og svake syrer.

11.3

Bånd som tåler en strekkraft på 20000 N skal være tydelig og varig merket med:

Produsent eller leverandør
Strekkraft (enkel part i rett strekk). Hvis andre deler enn båndet, f.eks. lås, krok e.l. har mindre strekkraft, skal denne angis
Produksjonsår
Materialtype.

11.4

Bånd som tåler en strekkraft på 40000 N eller mer skal være overflatebehandlet slik at nedsmussing og skader reduseres.

12.

Surringsspennere.

12.1

Surringsspennere skal ha slik styrke og innfesting at de kan tåle den samme belastning som kreves for festeanordning for surring. Manuelt opererte surringsspennere skal kunne gi en spennkraft i den tilsluttede surringsdelen som tilsvarer minst 10% av bruddstyrken ved en kraft på betjeningsdelen på 500 N. Surringsspenner skal være utstyrt med sperre som hindrer at spent surring kan løsne uten at sperren er frigjort.

12.2

Automatisk surringsspenner skal være utstyrt med anordning som tydelig varsler føreren hvis spennerens strammelengde er fullt utnyttet. Hvis drivkraft til surringsspenner tas fra kjøretøyets bremsesystem eller annet system som er viktig for sikker drift av kjøretøyet, skal det være montert en ventil som sikrer at kjøretøyet kan manøvreres på vanlig måte hvis lekkasje eller annen feil oppstår i spennerens betjeningssystem.

13.

Låseanordning for container.

Hver låseanordning og dens befestigelse i kjøretøyet skal ha en slik styrke at den kan tåle følgende belastninger:

Langs kjøretøyet: Halvdelen av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.
Til sidene og oppover: en fjerdedel av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.

14.

Usymmetrisk plassert last og lastestativ.

14.1

Sidemontert/skråstilt lastestativ (f.eks. stativ for transport av stående glassruter, skråstilte plater o.l.), skal være tydelig og varig merket med leverandørs navn eller varemerke og med tillatt last.

14.2

Stativets befestigelse skal, med full last, tåle de grunnleggende lastsikringskrav. Ved førstegangs registrering av kjøretøy med slikt utstyr skal det på forlangende fremlegges beregning/attestasjon som viser dette. Montering skal gjøres etter kjøretøyfabrikantens anvisninger hvis slike kan skaffes.

14.3

Videre kan det forlanges fremlagt opplysning fra kjøretøyfabrikant om hvilken skjevbelastning av kjøretøyet som tillates og opplysning om hvilke forsterkninger som eventuelt kreves.

14.4

Sidemontert lastestativ kan stikke inntil 0,15 meter utenfor kjøretøyets bredde over forskjermer i originalutførelse, på den ene side eller på begge sider, forutsatt at den totale bredde ikke overstiger 2,50 meter.

15.

Taklastbærer (takgrind, skistativ o.l.).

Taklastbærer som skal monteres på biltak skal være tydelig og varig merket med fabrikantens eller leverandørens firmanavn eller varemerke og med tillatt last.

Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 28 april 2009 nr. 458, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 47. Hastighetsbegrenser

§ 47-1. Hastighetsbegrenser på bil

1. Bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som godkjennes fra 1. januar 2005 skal i henhold til direktiv 92/6/EØF , senest endret ved direktiv 2002/85/EF , være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF , som senest endret ved direktiv 2004/11/EF .

Bil i gruppe N2, med tillatt totalvekt ikke over 7500 kg, og M2 kan etter 1. januar 2005 godkjennes uten hastighetsbegrenser dersom de bare skal benyttes til nasjonal transport. Bil som godkjennes etter dette unntaket må innen 1. januar 2008 ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF , som senest endret ved direktiv 2002/85/EF .

Bil som tilfredsstiller grenseverdiene i direktiv 88/77/EØF (euro-3 motorer) og som er registrert mellom 1. oktober 2001 og 1. januar 2005 skal ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF , som senest endret ved direktiv 2002/85/EF innen følgende datoer:

Bil gruppe N2 (lastebil)
- 1. januar 2006 for internasjonal transport
- 1. januar 2007 for nasjonal transport.
Bil gruppe M2 (buss) og gruppe M3 (buss) med største tillatte totalvekt fra 5 til 10 tonn
- 1. januar 2006 for internasjonal transport

2. Bil gruppe M3 med totalvekt over 10.000 kg og bil gruppe N3, registrert etter 1. januar 1988 og som ikke faller inn under punkt 1, skal i henhold til direktiv 92/6/EØF være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF , som senest endret ved direktiv 2004/11/EF .

3. Følgende kjøretøy er unntatt for kravet om hastighetsbegrenser:

Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykkningskjøretøy samt politiets biler.
Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.
Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen.
Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.

4. Hastighetsbegrenser skal for bil i gruppe N2 og N3 være innstilt til maksimalt 90 km/h. Dette anses oppfylt dersom enten:

hastighetsbegrenseren justeres etter fabrikantens opplysninger om maksimal toleranse, slik at justert hastighet er maksimalt 90 km/h minus maksimal toleranse, eller
hastighetsbegrenseren justeres ved bruk av hastighetssimulator, slik at maksimal hastighet ikke overstiger 90 km/h.

Dersom maksimal toleranse ikke er oppgitt eller verkstedet ikke har hastighetssimulator, skal hastighetsbegrenseren justeres til 85 km/h.

5. Hastighetsbegrenser for bil gruppe M2 og M3 skal være innstilt til maksimalt 100 km/h.

6. Hastighetsbegrenseren skal være plombert mot uautorisert justering eller energiavbrudd. Spesialverktøy for montering av hastighetsbegrensere kan erstatte plombering.

7. Montering, justering og plombering, samt reparasjon av hastighetsbegrenser kan bare utføres av godkjent verksted for montering av hastighetsbegrenser, i henhold til direktiv 92/24/EØF , som senest endret ved direktiv 2004/11/EF .

8. Bilfabrikant kan likevel foreta montering, justering og plombering på nye biler i samsvar med direktiv 92/24/EØF , som senest endret ved direktiv 2004/11/EF .

9. Montering, justering kan foretas av utenlandsk verksted som nasjonalt er godkjent til å foreta montering av hastighetsbegrensere.

10. Bare verksted som er godkjent som monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskrivere, kan godkjennes for montering av hastighetsbegrensere. Verkstedpersonale som foretar arbeid med hastighetsbegrenser skal av fabrikanten for vedkommende type hastighetsbegrenser ha fått opplæring i arbeidet.

11. Verkstedet må ha utstyr for montering av hastighetsbegrenser beskrevet av fabrikanten av vedkommende type hastighetsbegrenser.

12. Ved montering, justering og plombering av hastighetsbegrenser skal det på godt synlig sted i førerhuset monteres installasjonsmerke. Installasjonsmerke, som kan kombineres med installasjonsplaten for fartsskriver, skal inneholde følgende opplysninger:

verkstedets navn og adresse
justert hastighet
dekkdimensjon
dato for montering/reparasjon.

13. Etter montering/reparasjon av hastighetsbegrenser skal det utfylles kontrollkort, som skal ha følgende opplysninger:

fabrikant, samt kjøretøyets registreringsnummer
kjøretøyets kilometerstand ved montering
dekkdimensjon og rulleomkrets
hastighetsbegrenserens type og merke
justert hastighet
antall plomber
monterings/reparasjons dato
verkstedets underskrift og stempel.

Kortet skal oppbevares i minst to år, og skal kunne forevises Statens vegvesen eller politiet ved kontroll.

14. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet for monteringsverksted for hastighetsbegrensere. Søknad om godkjenning som monteringsverksted for hastighetsbegrensere sendes Statens vegvesen. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon fra fabrikant eller importør av vedkommende type hastighetsbegrenser om at verkstedet har nødvendig utstyr for montering av hastighetsbegrenser. Videre skal kopi av godkjenningsbevis for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver vedlegges.

15. Godkjent verksted vil få tildelt godkjenningsbevis og identifikasjonsnummer som vil være likt med nummeret for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver.

16. Ved opphør av verkstedet skal skriftlig melding sendes Statens vegvesen.

Endret ved forskrifter 30 sep 2004 nr. 1306, 16 nov 2004 nr. 1471, 7 mars 2005 nr. 222, 30 mars 2007 nr. 390, 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020).

Kap. 48. Kollisjonsegenskaper for bil

§ 48-1. Krav til styreinnretningens egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 74/297/EØF )

1. Styreinnretning samt det utstyr som eventuelt er anbrakt på styreinnretningen, slik som overføringer og betjeningshåndtak for rattgir, hornknapp, rattlås mv., skal være slik utført og plassert at det ikke voldes unødig skade på fører ved kollisjon e.l.

2. Ved godkjenning av personbil som ikke er frembygd, skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium om at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 74/297/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 91/662/EØF . Bil som tilfredsstiller direktiv 96/79/EF anses å tilfredsstille vedlegg I punkt 5 i nevnte direktiv. Alternativt kan tilsvarende fremlegges for ECE-reg.nr. 12. Dokumentasjon/bevitnelse/garanti som nevnt kreves ikke hvis bil er e-merket i henhold til nevnte direktiv eller E-merket i henhold til nevnte regulativ.

3. Med frembygd bil menes bil som har rattnavnet plassert innenfor den forreste fjerdedel av bilens totale lengde.

§ 48-2. Krav til egenskaper ved kollisjon fra siden (direktiv 96/27/EF )

1. Ikrafttredelse

Bestemmelsen i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke er typegodkjent i henhold til to av følgende tre direktiver: direktiv 70/387/EØF (dørlåser og -hengsler), direktiv 74/483/EØF (utvendig utforming) og direktiv 76/115/EØF (festepunkter for bilbelter). Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 2003 for nye registreringer.

2. For M1- og N1-biler skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse//garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/27/EF er tilfredsstilt.

§ 48-3. Krav til egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 96/79/EF , direktiv 1999/98/EF )

1. Ikrafttredelse

Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke er typegodkjent i henhold til direktiv 74/297/EØF . Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. oktober 2003 for nye registreringer. Bestemmelsene i nr. 3 trer i kraft 1. april 2001.

2. For M1-biler med tillatt totalvekt ikke over 2500 kg, unntatt etappevis oppbygde kjøretøy produsert i små serier, skal det ved typegodkjenning – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/79/EF , eventuelt som endret ved direktiv 1999/98/EF , er tilfredsstilt.

§ 48-4. Krav til egenskaper ved kollisjon med myke trafikanter (direktiv 2003/102/EF )

1. Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som følger:

Fra 1. oktober 2005 skal det ikke utstedes EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2. Dette gjelder bare hvis biltypen med hensyn til karosseriets konstruksjon og utforming foran A-stolpene skiller seg vesentlig fra biltype som har fått EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning før denne dato.
Fra 1. september 2010 skal det ikke utstedes EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2.
Fra 31. desember 2012 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2.

Kap. 49. Drivstofforbruk og CO₂ -utslipp

§ 49-1. Opplysninger om drivstofforbruk og CO₂ -utslipp fra personbil

1. Ved godkjenning av personbil (M₁ ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO₂ -utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 1999/100/EF .

2. Nr. 1 trer i kraft:

Tillatt totalvekt	For nye typegodkjenninger	For nye registreringer
≤ 2500	1. november 2000	1. januar 2001
> 2500	1. januar 2001	1. januar 2002

Endret ved forskrift 18 jan 2005 nr. 32.

§ 49-2. Opplysninger om drivstofforbruk og CO₂ -utslipp fra varebil

1. Ved godkjenning av varebil (N₁ ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO₂ -utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 2004/3/EF . Unntatt er varebiler med motorer avgasstypegodkjent i henhold til direktiv 88/77/EØF som erstattet av direktiv 2005/55/EF , når kjøretøyfabrikantens samlede årlige produksjon av varebiler (N₁ ) på verdensplan er på under 2000 enheter. Direktivet gjelder heller ikke for restkjøretøy og kjøretøy som anses konstruert med spesiell teknologi slik at de ikke kan tilfredsstille kravene (bestemmelsene i artikkel 8, nr. 2 i direktiv 70/156/EØF kommer til anvendelse).

2. Nr. 1 trer i kraft:

Klasse	Kjøretøyvekt, kg	Typegodkjenning	Registrering
I	RV¹ ≤ 1305	1. januar 2005²	1. januar 2006²
II	1305 < RV ≤ 1760	1. januar 2007²	1. januar 2008²
III	1760 < RV	1. januar 2007²	1. januar 2008²

Tilføyd ved forskrift 18 jan 2005 nr. 32. Endret ved forskrift 22 sep 2008 nr. 1038.

§ 49-3. Opplysninger om drivstofforbruk og CO₂ -utslipp fra to- og trehjulede motorvogner

Ved godkjenning av to- og trehjulede motorvogner (jf. direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO₂ -utslipp i henhold til direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2002/51/EF (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner).

Kap. 50. Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring

Kapittel 50 tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548.

§ 50-1. Krav til gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring av kasserte kjøretøy (direktiv 2005/64/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF )

1. Kravnivå: Direktiv 2005/64/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF .

2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1, som definert i del A i bilag II til direktiv 70/156/EØF , og på nye eller gjenbrukte komponenter til slike kjøretøy. Unntatt:

Kjøretøy som er til spesiell bruk, definert i del A, pkt. 5 i bilag II til direktiv 70/156/EØF
kjøretøy i klasse N1 som er bygd i flere etapper hvis basiskjøretøy er i overensstemmelse med dette direktiv
kjøretøy som er produsert i små serier, omtalt i artikkel 8, stk. 2 litra a) i direktiv 70/156/EØF .

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning:

Ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 2005/64/EF eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF er tilfredsstilt.

5. Ikrafttreden:

Direktiv	For godkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
2005/64/EF	15. desember 2008	15. juni 2010
2009/1/EF	1. januar 2012	–

Tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548. Endret ved forskrifter 17 april 2007 nr. 419, 29 juni 2007 nr. 831, 1 nov 2011 nr. 1068.

Vedlegg 1 til kjøretøyforskriften.

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av biler og deres tilhengere (særdirektiver), jf. direktiv 70/156/EØF

Emne	Direktiv- nummer	Senest endret ved direktiv- nummer	Gjelder
			M₁	M₂	M₃	N₁	N₂	N₃	O₁	O₂	O₃	O₄
1. Lydnivå	70/157/EØF	2007/34/EF	x	x	x	x	x	x
2. Utslipp	70/220/EØF	2003/76/EF	x	x	x	x	x	x
3. Drivstofftanker/bakre verneinnretninger	70/221/EØF	2006/20/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
4. Monteringssted for bakre kjennemerke	70/222/EØF		x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
5. Styreinnretninger	70/311/EØF	1999/7/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
6. Dørlåser og -hengsler	70/387/EØF	2001/31/EF	x			x	x	x	x	x	x	x
7. Signalhorn	70/388/EØF		x	x	x	x	x	x
8. Utstyr for indirekte sikt	2003/97/EF	2005/27/EF	x	x	x	x	x	x
9. Bremser	71/320/EØF	2002/78/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
10. Radiostøydemping	72/245/EØF	2005/83/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
11. Utslipp fra dieselmotor	72/306/EØF	2005/21/EF	x	x	x	x	x	x
12. Innvendig utstyr	74/60/EØF	2000/4/EF	x
13. Tyverisikring	74/61/EØF	95/56/EF	x	x	x	x	x	x
14. Styreinnretningens oppførsel ved sammenstøt	74/297/EØF	91/622/EØF	x			x
15. Setestyrke	74/408/EØF	2005/39/EF	x	x	x	x	x	x
16. Utvendig utstikkende deler	74/483/EØF	2007/15/EF	x
17. Hastighetsmåler og reversgir	75/443/EØF	97/39/EF	x	x	x	x	x	x
18. Kjennemerke (lovfestede)	76/114/EØF	78/507/EØF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
19. Bilbeltefester	76/115/EØF	2005/41/EF	x	x	x	x	x	x
20. Lysanlegg	76/756/EØF	2008/89/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
21. Refleksanordninger	76/757/EØF	97/29/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
22. Lykter (markering, stopp, bak)	76/758/EØF	97/30/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
23. Lykter for retningslys	76/759/EØF	1999/15/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
24 Lykter for kjennemerke	76/760/EØF	97/31/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
25. Frontlykter (herunder glødelamper)	76/761/EØF	1999/17/EF	x	x	x	x	x	x
26. Lykter for kurve-/tåkelys foran	76/762/EØF	1999/18/EF	x	x	x	x	x	x
27. Slepeinnretniger	77/389/EØF	96/64/EF	x	x	x	x	x	x
28. Lykter for tåkelys bak	77/538/EØF	1999/14/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
29. Lykter for ryggelys	77/539/EØF	97/32/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
30. Lykter for parkeringslys	77/540/EØF	1999/16/EF	x	x	x	x	x	x
31. Bilbelter	77/541/EØF	2005/40/EF	x	x	x	x	x	x
32. Synsfelt forover	77/649/EØF	90/630/EØF	x
33. Merking av betjeningsinnretninger	78/316/EØF	94/53/EF	x	x	x	x	x	x
34. Avising/avdugging	78/317/EØF		x
35. Vindusvisker/-vindusspyleranlegg	78/318/EØF	94/68/EF	x
36. Varmeanlegg	2001/56/EF	2006/119/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
37. Hjulavskjerming	78/549/EØF	94/78/EF	x
38. Hodestøtter	78/932/EØF		x
39. Drivstofforbruk og CO₂ -utslipp	80/1268/EØF	2004/3/EF	x			x
40. Motoreffekt	80/1269/EØF	1999/99/EF	x	x	x	x	x	x
41. Utslipp fra diesel- og gassmotorer	88/77/EØF	2006/51/EF	x	x	x	x	x	x
42. Sidevern	89/297/EØF						x	x			x	x
43. Innretninger mot vannsprut	91/226/EØF						x	x			x	x
44. Masser og dimensjoner (M₁ )	92/21/EØF	95/48/EF	x
45. Sikkerhetsglass	92/22/EØF	2001/92/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
46. Dekk	92/23/EØF	2005/11/EF	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
47. Hastighetsbegrensere	92/24/EØF	2004/11/EF		X	X		X	X
48. Masser og dimensjoner (andre kjøretøyer enn dem nevnt i nr. 44)	97/27/EF			x	x	x	x	x	x	x	x	x
49. Utvendige utstikkende deler på førerhus	92/114/EØF					x	x	x
50. Koplinger	94/20/EF		x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
51. Brennbarhet	95/28/EF				x
52. Busser	2001/85/EF			x	x
53. Egenskaper ved kollisjon forfra	96/79/EF	99/98/EF	x
54. Egenskaper ved kollisjon fra siden	96/27/EF		x			x
56. Kjøretøy for transport av farlig gods	98/91/EF					x	x	x	x	x	x	x
57. Beskyttelse foran mot underkjøring	2000/40/EF						x	x
58. Fotgjengerbeskyttelse	2003/102/EF		x			x
59. Frontal beskyttelse	2005/66/EF		x			x
60. Gjenbruk/gjenvinning	2005/64/EØF		x			x
61. Klimaanlegg	2006/40/EF		x			x¹

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner (særdirektiver), jf. direktiv 2002/24/EF :

Nr.	Emne	Direktivnummer	Seneste endringsdirektiv	Kapittel
18	Motoreffekt og -moment	95/1/EØF	2002/41/EF
19	Tiltak mot ulovlige inngrep	97/24/EF		7
20	Drivstofftank

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (særdirektiver), jf. direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF

Nummer og emne	Direktivnummer og vedlegg	Senest endret ved direktivnummer	Gyldighetsområde (Se tillegg 1 til kapittel B i vedlegg II til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF , for T4 og C4)
			T1	T2	T3	T5	C	R

Forklaring:

X = gyldig under de foreliggende omstendigheter.

(X) = gyldig etter eventuell endring.¹⁵

SD = særdirektiv.

– = ikke relevant.

I = det samme som for T avhengig av klassene.

Vedlegg I lagt inn slik det lød pr 14. mai 2004 og senere endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 23 des 2004 nr. 1810, 18 jan 2005 nr. 32, 26 jan 2005 nr. 50, 7 mars 2005 nr. 222, 14 okt 2005 nr. 1226, 30 nov 2005 nr. 1344, 3 april 2006 nr. 452, 8 mai 2006 nr. 486, 30 juni 2006 nr. 867, 18 aug 2006 nr. 984, 2 nov 2006 nr. 1204, 8 des 2006 nr. 1505, 15 des 2006 nr. 1548, 21 des 2006 nr. 1634, 14 feb 2007 nr. 224, 17 april 2007 nr. 419, 2 mai 2007 nr. 463, 30 okt 2007 nr. 1201, 22 sep 2008 nr. 1038, 27 okt 2008 nr. 1157, 31 okt 2008 nr. 1184, 17 des 2008 nr. 1532, 26 jan 2009 nr. 100, 13 mars 2009 nr. 301, 2 nov 2009 nr. 1331, 31 mai 2010 nr. 734, 18 juni 2010 nr. 928, 15 sep 2010 nr. 1273, 5 mai 2011 nr. 458, 26 juli 2011 nr. 793, 12 okt 2011 nr. 1019, 1 nov 2011 nr. 1068, 13 des 2011 nr. 1274, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012), 11 des 2012 nr. 1192 (i kraft 23 mai 2013, jf. forskrift 23 mai 2013 nr. 575), 9 okt 2013 nr. 1206, 18 juni 2014 nr. 772.

2. Ellers gjelder følgende definisjoner:

Moped: Motorvogn med to hjul (motorvogn gruppe L1e) eller tre hjul (motorvogn gruppe L2e) som har en høyeste konstruksjonshastighet som ikke overstiger 45 km/t og som har motor som oppfyller vilkårene angitt i annet eller tredje avsnitt.
Motorvogn med to hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm³ dersom den har forbrenningsmotor, eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har elektrisk motor.
Motorvogn med tre hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm³ dersom den har elektrisk tenning, eller maksimal nettoeffekt på høyst 4 kW hvis den har en annen forbrenningsmotor eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har en elektrisk motor.
Som moped regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse på under 350 kg (motorvogn gruppe L6e), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t, som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning (eller største netto effekt på 4 kW eller mindre for andre forbrenningsmotortyper eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW for elektrisk motor).
Alternativt kan definisjonen av moped i forskrift om krav til kjøretøy anvendes for nasjonale typegodkjenninger før 1. oktober 1996.
Motorsykkel: Motorvogn med to hjul, med sidevogn (motorvogn gruppe L4e) eller uten sidevogn (motorvogn gruppe L3e), som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm³ , dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t.
Trehjuls motorsykkel: Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm³ dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t (motorvogn gruppe L5e).
Som trehjuls motorsykkel regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse som ikke overstiger 400 kg (motorvogn gruppe L7e) (550 kg for motorvogner beregnet for godstransport), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, som har motor hvis største netto effekt ikke overstiger 15 kW, med unntak av de firehjuls motorsykler som er nevnt i nr. 2 bokstav a fjerde ledd.
For kjøretøy typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller kjøretøy registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003, skal firehjuls motorsykkel som nevnt likevel regnes som bil.
Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 125 cm³ , og effekt ikke over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF jf. § 23-3.
Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF , jf. § 23-3, og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt.
Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 125 cm³ og/eller effekt over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF , jf. § 23-3.

4. For godkjenningspliktig kjøretøy fastsetter godkjenningsmyndigheten største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med. Disse skal være i henhold til kravene i kapittel 10, med følgende unntak:

Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er fastsatt i første ledd, når angrepspunktet har slik plassering at de største vekter ikke kan utnyttes.
Største totalvekt, aksellast og boggilast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran.
Følgende kjøretøy kan godkjennes for største aksellast, boggilast og totalvekt som er lavere enn angitt i første ledd, etter følgende retningslinjer:
1. Buss (M2 og M3). Største aksellast, boggilast og totalvekt beregnes ut fra største lasts størrelse og plassering. Største last beregnes ut fra antallet sitteplasser og påbudte ståplasser.
2. Traktor. Største aksellast, boggilast og totalvekt fastsettes ut fra dekkenes bæreevne eller ut fra de vekter og trykk som er benyttet under varmbremsprøven dersom de er mindre.
3. Motorredskap. For motorredskap som ikke er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fra egenvektens størrelse og fordeling på akslene og vekten og plasseringen av fører og passasjerer.
  For motorredskap som er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fra dekkenes bæreevne.
For motorsykkel som ombygges med sidevogn kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte totalvekt slik den er garantert av motorsykkelprodusenten og tillatt totalvekt for sidevognen slik denne er garantert av sidevognprodusenten. For motorsykkel som ombygges til trike kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte foraksellast slik den er garantert av motorsykkelfabrikanten og tillatt bakaksellast slik denne er garantert av fabrikant av trike-sett.
Ved eventuell tilbakebygging til 2-hjuls motorsykkel skal motorsykkelens opprinnelige tillatte vekter, slik de var garantert av motorsykkelfabrikanten, benyttes.
Eieren kan søke om endring av tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg.
- Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant.
- Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøykategorien det søkes godkjenning for. Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen.
- Kjøretøykategorien til kjøretøyet endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt.

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. juni 2010

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. juli 2007

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003

3.1

Kollisjonsbeskyttelse

Buss skal i frontvegg og på begge langsider ha kollisjonsbeskyttelse i en forutsatt risikosone i bussens front og sider på et avsnitt liggende i 1.000 og 1.500 mm over marken. Høyden skal ved nedre begrensning måles ved tjenestevekt og den øvre begrensningen ved totalvekt. Beskyttelse skal være av nedenfor spesifisert utførelse.

Kollisjonsbeskyttelse i front og sider kan inngå som bærende del i bussens karosseri eller utgjøre en separat konstruert detalj med solid innfesting i karosseristammen.

Front respektive sidebeskyttelse ifølge ovennenvnte skal ha minst den styrke som oppnås med en 2,5 mm respektive 1,25 mm tykk stålplate med en bruddgrense på minst 420 N/mm² (42 kp/mm² ) og en forlengning ved brudd på minst 20%. Ved bruk av aluminium skal det i front- og sidebeskyttelse benyttes materialer som minst har den styrken som oppnås med en 3,4 respektive 1,7 mm tykk plate med en bruddgrense på minst 330 N/mm² og en forlengning ved brudd på minst 10%. Beskyttelsesplaten kan være oppdelt i seksjoner under forutsetning av at seksjonenes innbyrdes forbindelse og deres fastsetting mot karosseriet er slik at holdfastheten tilsvarer den ved hel plate.

Frontbeskyttelse skal være plassert med øverste kant i høyde med vinduslinjen, men behøver ikke være plassert høyere enn 1.500 mm over marken om vinduslinjen ligger høyere. Beskyttelsen skal være minst 500 mm høy, og strekke seg over hele kjøretøyets bredde. På den siden hvor føreren er plassert skal platen fortsette langs karosseriets side til minst i høyde med bakerste delen av førerstolen i dens bakerste posisjon. Beskyttelsens nedre kant skal minst gå ned til 1.000 mm over marken eller til nærmeste gulvflate om denne ligger lavere enn 1.000 mm over marken. Nødvendig avbrudd for radiator, lyktebrønner og andre aggregat kan gjøres.

Vindusrute med lavere plassert nedre kant enn 1.300 mm over marken, skal, om foreskrevet beskyttelse ikke finnes innenfor vinduet, holdfasthetsmessig være analogt med de i tredje og fjerde ledd angitte krav gjeldende vinduets areal under høyden 1.300 mm.

Sidebeskyttelse skal være plassert på karosseriets begge sider med øverste kant i høyde med vinduslinje, men behøver ikke være plassert høyere enn 1,5 m over marken, om vinduslinjen ligger høyere. Beskyttelsen skal være minst 0,5 m høy, og strekke seg fra frontbeskyttelsen langs karosserisiden til bussens bakre ende med avbrudd for døråpninger. Beskyttelsens nedre kant skal minst gå ned til nærmeste gulvflater om disse ligger lavere enn 1 m over marken. Ligger passasjerkupeens gulvnivå høyere enn 1 m over marknivå, trenger beskyttelsen ikke gå lenger ned enn dette nivå. Ligger gulvnivået høyere enn 1,5 m over marknivå, kreves det ikke sidebeskyttelse. Se fig. 2.

Fig. 2

7.2

Plassering, dimensjoner.

Måling skal skje ved ubelastede seter, og med ryggputene stående i oppreist stilling.

Plass for sittende passsasjer skal være minst 450 mm bred i området fra seteputen og oppover til 650 mm over denne. Seteputen må imidlertid ikke være smalere enn 400 mm. Se fig. 5.

Fig. 5

Seteputens dybde skal være minst 400 mm.

Ryggputens høyde over ubelastet setepute skal være minst 500 mm.

Seteputens høyde over gulvet skal være 400-525 mm. Ved hjulkasser tillates høyden redusert til minimum 350 mm og for seter som også er beregnet for handikappede personer tillates høyden økt til maksimum 575 mm. Høyden skal måles fra gulvet til et horisontalplan som tangerer forkanten av den fremre, øvre ubelastede seteputen og innenfor et område på 280 x 280 mm umiddelbart foran setet. Se fig. 3.

Den horisontale avstanden fra seteryggen og framover til bakkant av foranstående sete, fast vegg eller annen hindring, skal være minst 680 mm målt i alle høyder mellom seteputen og et punkt 620 mm over gulvet. Når setene står mot hverandre skal avstanden mellom seteryggene i samme høyde over gulvet som nevnt være minst 1.300 mm målt i oppreist stilling. Se fig. 6.

Fig. 6

Seter som vender mot fast vegg skal ha en klaring på minst 280 mm mellom seteputens forkant og veggen. Denne klaringen skal økes til 300 mm i området fra gulvet og 100 mm over dette. Se fig. 7.

Fig. 7

Langsgående seter skal ved fremre og bakre begrensing ha en solid støtteskjerm eller tilsvarende anordning. Rygg på tverrstilt sete som er plassert umiddelbart framfor anses som tilfredsstillende. Langsgående seter som har plass til flere enn tre personer skal for hver andre setepute være utstyrt med armstøtte eller annen anordning som hindrer passasjerene å skli framover.

Som plass for sittende passasjerer skal ikke klappseter medregnes. (I stoler hvor seteputen automatisk slås opp når den ikke er i bruk skal disse ikke regnes som klappseter.) Maksimalt to doble klappseter som er montert på bussens sidevegg kan tillates i ståplassarealet der det er anledning til å medbringe barnevogn(er). Disse klappsetene regnes ikke som sitteplasser.

Er tverrstilte seter forskjøvet i forhold til hverandre (siksakplassering), skal avstanden målt i høyde med seteputen fra indre sete diagonalt til foranstående ytre sete være minst 250 mm. Se fig. 8.

Fig. 8

10.2

Nødutgangsvindu

Minste antall nødutgangsvinduer skal være:

Passasjerantall	Antall nødutgangsvinduer
t.o.m. 30	4
31 – 60	5
61 eller flere	6

Vindusflatens areal skal være minst 0,5 m² . I dette arealet skal det være mulig å innskrive et rektangel som er 500 mm høyt og 700 mm langt. Hvis vindu i frontvegg eller bakvegg benyttes som nødutgang skal arealet være av minst samme størrelse som her nevnt.

Er vindusflatens areal av en slik størrelse at det foreskrevne rektangel kan innskrives to ganger, kan vinduet godkjennes som to nødutgangsvinduer. Hvis det her benyttes rivelist eller tilsvarende som nødåpningsmetode, skal listen være utstyrt med to betjeningshåndtak plassert slik at håndtakene hver for seg lett kan betjenes.

Nødutgangsvindu skal kunne åpnes ved rivelist eller ved knusing ved hjelp av fast montert anordning eller hammer montert i holder. Fast montert anordning og hammer som knuser vindusglasset tillates bare brukt der hvor det er herdet glass i vinduene.

Betjeningskraften for rivelist får ikke overstige 300 N (30 kp). Fast montert anordning som knuser vindusglasset må være enkel å bruke. Nødvendig betjeningskraft for å utløse vindusknuseresn må ikke overstige 150 N (15 kp). Kraften som trengs for å løsne hammer fra holder må ikke overstige 150 N (15 kp).

Nødhammerens spiss skal være slik utformet at den ved slag mot ruten knuser en herdet glassrute uten bruk av unormalt stor kraft.

Nødhammeren skal være plombert til holderen.

10.3

Nødutgangsluker

Nødutgangsluker skal på en enkel måte kunne åpnes. Betjeningskraften for å åpne nødutgansluken skal ikke overstige 300 N (30 kp).

Åpningen som dekkes av takluken skal ha et areal på minst 0,4 m² . I denne flaten skal kunne innskrives et rektangel på 500 x 700 mm.

Minste antall takluker skal være:

Passasjerantall	Antall takluke
t.o.m. 30	1
31 – 60	2
61 eller flere	3

Ved plassering av taklukene deles passasjerrrommet på tvers i samme antall like lange deler som antall påbudte takluker. Hver takluke plasseres deretter omtrent midt i hver del dog slik at innbyrdes avstand blir minst 2.000 mm.

20.

Skilter og oppslag mv.

Skilter eller oppslag med følgende tekst og/eller symboler skal i tilstrekkelig antall forefinnes i de type busser hvor det er aktuelt:

Største antall sitteplasser........stk.
Største antall ståplasser..........stk.
Største antall sitteplasser ved skolebarnkjøring.............. stk.
«Røyking forbudt» i avdeling for ikke-røkere
«Røyking tillatt» i avdeling for røkere
«Forstyrr ikke føreren»
«Reservert handikappede»
«Brannslukker» ved plasseringsstedet
«Brannslukkerskilt» med henvisningspil, plassert i passasjerrommets bakerste del
«Førstehjelpsskrin» ved plasseringsstedet
«Førstehjelpsskrinskilt» med henvisningspil, plassert med tanke på plasseringsstedet
«Nødutgang» ved nødutgangsdør, -vindu og -takluke
«Plass for barnevogn» ved oppstillingsplass for barnevogn
«Gå ikke over veien før bussen har kjørt».

Innvendig i bussen skal det i nær tilknytning til nødåpningsanordning for inn- og utgangsdør samt ved tilsvarende plasser på nødutgangsdør, nødutgangsvindu, nødtutgangsluke og betjeningsanordning for utløseren av guidestol finnes symbol, symbol/tekst eller kun tekst gjeldende nødåpningsmetode.

Skilter/symboler som nevnt over gjeldende førstehjelpsskrin, nødutgangs- respektive nødutgangsmetode og betjening av guidestol skal være utført med hvit tekst/symboler på grønn bunn. Skilter gjeldende brannslukningapparater skal ha hvit tekst/symboler på rød bunn.

Bokstavhøyden skal være minst 12 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/9 av bokstavhøyden. Ved bruk av symboler skal disse i side være minst 70 mm.

Buss av kl. 1 og 2 skal i front ha destinasjons- og/eller rutenummerskilt. Typene i destinajsonsskiltet skal ha en minste høyde av 110 mm. Rutenummerskilt skal ha en minste høyde av 180 mm. Strektykkelsen skal i begge tilfelle være minst 1/9 av høyden.

Buss av kl. 1 skal i tillegg ha destinasjons- og/eller rutenummerskilt plassert i bussens fremre, høyre halvdel og i bussens bakvegg hvor typene skal ha en minste høyde av 110 cm med strektykkelse minst 1/6 av høyden.

På buss i skolerute skal foran og bak være plassert skolebarnskilt. Skiltet skal være kvadratisk med sider 400 mm. Bokstavhøyden skal være minst 100 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/6 av bokstavhøyden. Skiltets overkant skal være plassert høyest 1.500 mm over veibanene. Skiltets bunn skal være av hvitt lysreflekterende materiale. Symbol og typer skal være røde (ikke lysreflekterende). Se fig. 16,

Fig. 16

5. Ikrafttreden:

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle (direktiv 93/93/EØF )	1. oktober 1999	17. juni 2003
Endret fastsettelse av egenmasse for firehjuls moped i gruppe L6e og firehjuls motorsykkel L7e beregnet for varetransport (direktiv 2004/86/EF )	1. juli 2005

Godkjenning:

Ved typegodkjenning av ny type kjøretøy og dekk skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 92/23/EØF som senest endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF , alternativt ECE-regulativ 30 eller 54, er tilfredsstilt.

Dekkene er delt opp i 3 brukskategorier med forskjellige grenseverdier:

C1, dekk som hovedsakelig er konstruert for personbiler (M₁ ) og deres tilhengere,
C2, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M₂ og M₃ ), varebiler (N₁ ) og lastebiler (N₂ og N₃ ) og deres tilhengere og hvor dekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 140 km/t eller mer,
C3, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M₂ og M₃ ), varebiler (N₁ ) og lastebiler (N₂ og N₃ ) og hvor dekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 130 km/t eller mindre, samt dekk som er godkjent for 1500 kg eller mer.

Grenseverdiene for personbildekk (C1) i dB(A) er:

Dekk kl.	Nominell dekk-bredde (mm)	A		B¹		C¹ ²
C1a	≤145	til 30. juni 2007	72	fra 1. juli 2007	71	70
C1b	>145≤165	til 30. juni 2007	73	fra 1. juli 2007	72	71
C1c	>165≤185	til 30. juni 2007	74	fra 1. juli 2007	73	72
C1d	>185≤215	til 30. juni 2008	75	fra 1. juli 2008	74	74
C1e	>215	til 30. juni 2009	76	fra 1. juli 2009	75	75

Forsterkede (merket «Reinforced») har 1 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over. Spesialdekk (jf. direktiv 92/23/EØF : for eksempel dekk til blandet bruk (på veg og i terreng) og i begrenset hastighet) har 2 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over.

Grenseverdiene for buss-, vare- og lastebildekk (C2 og C3) i dB(A) er:

Bruk/dekk	C2	C3
normal (sommerdekk til vanlig veg)	75	76
vinterdekk (M+S)	77	78
Spesialdekk	78	79

Merking av dekkene som viser at de er prøvet og tilfredsstiller støykravene skal se slik ut:

Nummereringen over er tatt med som eksempel. 3-tallet inne i rektangelet betyr at dekket er typegodkjent i Italia og med typegodkjenningsnummer «687», «00» at dette er et vare- eller lastebildekk og «-s» at typegodkjenningen dekker bilag V (støy) i direktivet. For øvrig krever ikke (eller forbyr heller ikke) direktivet at dekkene skal merkes for eksempel med det målte støytallet.

I henhold til artikkel 3 skal det senest 4. august 2003 vedtas et endringsdirektiv (via the Committee for Adaptation to Technical Progress) for å introdusere veggrepstester for dekk. Basert på erfaringene med innføringen av dekkstøygrenseverdier og med hensyntagen til tekniske fremskritt skal Kommisjonen innen 4. august 2004 rapportere til Parlamentet og Rådet om hvor forsvarlig det er å innføre B- og C-grenseverdiene uten at dette går ut over sikkerheten. Basert på denne rapporten skal Kommisjonen innen 4. august 2005 foreslå endringsdirektiv for å introdusere krav på områder som berører sikkerhet, miljø og rullemotstand.

Ikrafttreden:

4. august 2003 for typegodkjenning av ny type dekk.
4. februar 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
4. februar 2005 for registrering av kjøretøy.
Fra tidspunktene under skal nye dekk som selges eller tas i bruk tilfredsstille kravene i direktivet:
Dekklasse Nominell dekkbredde (mm) Salg og bruk av nye dekk
C1a, b, c ≤185 1. oktober 2009
C1d >185≤215 1. oktober 2010
C1e >215 1. oktober 2011
C2 og C3 alle 1. oktober 2009

Dekklasse	Nominell dekkbredde (mm)	Salg og bruk av nye dekk
C1a, b, c	≤185	1. oktober 2009
C1d	>185≤215	1. oktober 2010
C1e	>215	1. oktober 2011
C2 og C3	alle	1. oktober 2009

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003

6. Ikrafttreden:

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 2009/78/EF		Alle (to hjul)	1. januar 2010
Direktiv 97/24/EF , kapittel 3	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 97/24/EF , kapittel 3	2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–
Direktiv 93/31/EØF	Ikke endret	Alle (to hjul)	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 93/31/EØF	2000/72/EF	Alle (to hjul)	1. august 2002	–

5. Ikrafttreden:

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 97/24/EØF , kapittel 11	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 97/24/EØF , kapittel 11	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–

5. Ikrafttreden:

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Direktiv 93/29/EØF	–	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 93/29/EØF	Direktiv 2000/74/EF	Alle	1. juli 2002	–

5. Ikrafttredelse for direktiv 2006/40/EF :

Typegodkjenning:

Fra 21. desember 2007 kan medlemsstatene ikke, med begrunnelse i utslipp fra klimaanlegg:

nekte typegodkjenning av ny type kjøretøy
forby registrering, salg eller at nye kjøretøy tas i bruk.

Fra 21. juni 2008 kan medlemsstatene ikke lenger typegodkjenne kjøretøy med installerte klimaanlegg som er konstruert for å inneholde kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med mindre lekkasjene fra anlegget ikke overstiger 40 g fluorholdige drivhusgasser i året for anlegg med én fordamper, og 60 g i året for anlegg med to fordampere.

Fra 21. juni 2009 skal medlemsstatene når det gjelder nye kjøretøy med klimaanlegg som benytter kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med mindre lekkasjene fra anlegget ikke overstiger 40 g fluorholdige drivhusgasser i året for anlegg med én fordamper, og 60 g i året for anlegg med to fordampere:

nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.

Fra 1. januar 2011 kan ikke medlemsstatene typegodkjenne kjøretøytyper med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150.

Fra 1. januar 2017 skal medlemsstatene hva angår nye kjøretøy med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150:

nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.

Ettermontering:

Fra 1. januar 2011 kan ikke klimaanlegg som inneholder klimagasser med en GWP-verdi på mer enn 150 ettermonteres i kjøretøy som er typegodkjent fra den dato.

Fra 1. januar 2017 kan ikke slike anlegg ettermonteres i noen kjøretøy.

Etterfylling:

Klimaanlegg som er montert i kjøretøy som er typegodkjent 1. januar 2011 eller senere kan ikke påfylles fluorholdige kjølemedier, som drivhusgass med en GWP-verdi på mer enn 150.

Fra 1. januar 2017 kan ingen klimaanlegg i kjøretøy påfylles fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med unntak av etterfylling av klimaanlegg som inneholder slike kjølemedier, og som er montert i kjøretøyene før denne dato.

Dersom det er et unormalt stort utslipp eller stor utsiving av kjølemediet fra systemet, skal ikke tjenesteytere som tilbyr service og reparasjon av klimaanlegg fylle slikt utstyr med fluorholdige drivhusgasser før nødvendig reparasjon er utført.

5. Ikrafttreden:

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 95/1/EF	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 95/1/EF	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–

5. Ikrafttreden:

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 97/24/EØF , kapittel 9	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 97/24/EØF , kapittel 9	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–
Direktiv 97/24/EØF , kapittel 9	Direktiv 2009/108/EF	Alle	1. mai 2010	–

Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF med senere endringer, skal det ved typegodkjenning av ny type bil – og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering – fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 70/220/EØF som senest endret ved direktiv 98/69/EF , direktiv 1999/102/EF , direktiv 2001/1/EF (jf. nr. 5.1 og 5.2), direktiv 2001/100/EF (jf. § 25-6 nr. 4.6), direktiv 2002/80/EF (jf. nr. 5.3) og direktiv 2003/76/EF (jf. nr. 5.3) er tilfredsstilt.

Bilene gjennomgår seks forskjellige prøver og må tilfredsstille krav om egendiagnostikk (OBD). Med hensyn til beskrivelse av type I – type VI-prøvene og OBD vises til § 25-6, nr. 4.1-4.7 med unntak av grenseverdiene for type I-prøven.

Grenseverdier i henhold til direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/69/EF vedlegg I nr. 5.3.1.4 rad B i tabellen, «Euro 4, lette»:

			Grenseverdier – år 2005
Kategori/ klasse		Referansevekt, kg	CO g/km		HC g/km	NO_x g/km		HC + NO_x g/km	Partikler g/km
Kat.	Kl.		Bensin	Diesel	Bensin	Bensin	Diesel	Diesel	Diesel
M¹	–	alle	1,0	0,50

5.1.

Direktiv 98/69/EF , «Euro 4, lette»:

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for
Kat.	Klas.		Typegodkjenning	Registrering
M₁	–	TTV¹ ≤ 2.500	1. januar 2005	1. januar 2006
		TTV > 2.500	1. januar 2006	1. januar 2007
N₁	I	RV² ≤ 1.305	1. januar 2005	1. januar 2006
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	1. januar 2006	1. januar 2007
	III	1.760< RV	1. januar 2006	1. januar 2007

5.2.

Tidspunkter fra når person- og varebiler skal ha OBD-system installert avhengig av motor- og drivstofftype, diesel, LPG og naturgass (NG)

Diesel:	Direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 1999/102/EF , vedlegg I nr. 8.2 og 8.3
LPG og NG:	Direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 2001/1/EF , vedlegg I nr. 8.1.2

Biler som underkastes typegodkjenning og/eller skal registreres, skal fra tidspunktene under være utstyrt med OBD-system:

			Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering
Kat./kl.		Kjt. vekt, kg	Diesel (1999/102/EF )		LPG og naturgass (2001/1/EF )
Kat.	Kl.		Typ.	Reg.	Typ.	Reg.
M₁	–	TTV² ≤2500	1. januar 2003 1. januar 2005¹	1. januar 2004 1. januar 2006¹	1. januar 2003	1. januar 2004
		TTV>2500	1. januar 2006	1. januar 2007	1. januar 2006	1. januar 2007
N₁	I	RV³ ≤1305	1. januar 2005	1. januar 2006	1. januar 2003	1. januar 2004
	II	1305<RV≤1760	1. januar 2006	1. januar 2007	1. januar 2006	1. januar 2007
	III	1760<RV	1. januar 2006	1. januar 2007	1. januar 2006	1. januar 2007

5.3

Direktiv 2002/80/EF artikkel 2 og direktiv 2003/76/EF artikkel 2:

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for
Kat.	Klas.		Typegodkjenning 2002/80/EF	Typegodkjenning 2003/76/EF	Registrering³ 2003/76/EF
M₁	–	TTV¹ ≤2500	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2006
		TTV>2500	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007
N₁	I	RV² ≤1305	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2006
	II	1305<RV≤1760	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007
	III	1760<RV	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007

Grenseverdier i henhold til direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/69/EF vedlegg I nr. 5.3.1.4 rad A i tabellen, «Euro 3, lette»:

			Grenseverdier – år 2000
Kategori/ klasse		Referansevekt, kg	CO g/km		HC g/km	NO_x g/km		HC + NO_x g/km	Partikler g/km
Kat.	Kl.		Bensin	Diesel	Bensin	Bensin	Diesel	Diesel	Diesel
M¹	–	alle	2,3	0,64	0,20	0,15	0,50	0,56	0,05
N₁ ²	I	RV ≤ 1.305	2,3	0,64	0,20	0,15	0,50	0,56	0,05
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	4,17	0,80	0,25	0,18	0,65	0,72	0,07
	III	1.760 < RV	5,22	0,95	0,29	0,21	0,78	0,86	0,10

4.6.

Type VI-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter kaldstart ved lav omgivelsestemperatur, -7 °C). Gjelder bare bil med motor med elektrisk tenning (bensinmotor).

Bilene kjøres på bensin i bysyklusdelen av type I-prøvesyklusen ved -7 °C med krav til CO og HC for M₁ og N₁ .

Grenseverdier og ikrafttredelser for gjennomføring av lavtemperaturprøve (-7 ° C) under typegodkjenning (direktiv 2001/100/EF ):

Kat.	Kl.	Ref. vekt,³ kg	CO, g/km	HC, g/km	Ikrafttr. typegodkj.
M₁ ¹	–	alle¹	15	1.8	1. januar 2002
N₁	I	RV ≤ 1305	15	1.8	1. januar 2002
N₁ ²	II	1305 < RV ≤ 1760	24	2.7	1. januar 2003
	III	1760 < RV	30	3.2	1. januar 2003

Biler med motor med elektrisk tenning som bare kan gå på gass (LPG/naturgass), eventuelt at bilen også har en bensintank på 15 liter eller mindre og hvor drift på bensin kun er beregnet på nødsituasjoner eller start av motor, behøver ikke gjennomføre lavtemperaturtesten.

4.7.

OBD. Direktivet inneholder krav om at visse biler skal være utstyrt med egendiagnosesystem, «On Board Diagnostics» (OBD) for overvåkning av utstyr for utslippskontroll og utstyr som kan påvirke utslipp. Dersom det monteres på biler som ikke omfattes av kravet om at de skal ha dette installert, må disse likevel følge de tekniske kravene til OBD.

Systemet skal greie å identifisere sannsynlige områder hvor ev. feil finnes ved at feilkoder lagres i datamaskinens minne. Feilkodene skal kunne avleses gjennom et standardisert grensesnitt for feildiagnoseoverføring. Grensesnittet skal ISO-standardiseres som definert i direktivets anneks XI, appendix 1, nr. 6.5.3.

OBD-systemet skal kunne oppdage feil som medfører at utslippet overstiger/har oversteget grensene satt under:

Kategori/ klasse		(RV) (kg)	(CO) (g/km)		(HC) (g/km)		(NO_x ) (g/km)		(PM)¹ (g/km)
Kategori	Kl.		Bensin/gass	Diesel	Bensin/gass	Diesel	Bensin/gass	Diesel	Diesel
M²	–	alle	3,20	3,20	0,40	0,40	0,60	1,20	0,18
N₁ ³ ⁴	I	RV ≤ 1.305	3,20	3,20	0,40	0,40	0,60	1,20	0,18
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	5,80	4,00	0,50	0,50	0,70	1,60	0,23
	III	1.760 < RV	7,30	4,80	0,60	0,60	0,80	1,90	0,28

For at dette skal anses for å være oppfylt må OBD minst overvåke følgende:

Bensin-/gassmotor:

Reduksjon av katalysatorvirkningsgraden, men bare mht. utslipp av HC.
Tilstedeværelse av feiltenninger.
Forringelse av oksygensensoren (lambda(λ)-sonden i eksosstrømmen).
Andre kontrollsystemer, dersom feil oppstår, som kan tenkes å resultere i at utslippet overstiger grensene i tabellen.
Den elektroniske kretsen for fordampningskontrollen fra tank- og drivstoffsystem må minst omfattes av en kretskontinuitetskontroll.

Dieselmotor:

Dersom bilen har katalysator, skal dens effektivitet overvåkes.
Dersom bilen har partikkelfelle, skal dens funksjonalitet og integritet overvåkes.
Den elektroniske kretsen som styrer dieselinnsprøytningen herunder mengde og tidspunkt, skal undergå kretskontinuitetskontroll og kontroll på om kretsen virker.
Andre kontrollsystemer, som kan tenkes å resultere i at utslippet overstiger grensene i tabellen, dersom feil oppstår, som f.eks. komponenter som overvåker inntaksluftstrøm (og temperaturer) og ladetrykk (og tilhørende sensorer), skal overvåkes.

5.1

Direktiv 98/69/EF , «Euro 3, lette»

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for
Kat.	Klas.		Typegodkjenning	Registrering
M₁	–	TTV¹ ≤ 2.500	1. januar 2000	1. januar 2001
		TTV > 2.500	1. januar 2001	1. januar 2002
N₁	I	RV² ≤ 1.305	1. januar 2000	1. januar 2001
	II	1.305 < RV ≤ 1.760	1. januar 2001	1. januar 2002
	III	1.760< RV	1. januar 2001	1. januar 2002

5.2.

Tidspunkter fra når person- og varebiler skal ha OBD-system installert avhengig av motor- og drivstofftype, bensin, diesel, LPG og naturgass (NG)

Bensin:	Direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 98/69/EF artikkel 2, og vedlegg I nr. 8.1 (eller direktiv 70/220/EØF , som endret ved direktiv 2001/1/EF , vedlegg I nr. 8.1.1)
Diesel:	Direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 1999/102/EF , vedlegg I nr. 8.2 og 8.3
LPG og NG:	Direktiv 70/220/EØF , som senest endret ved direktiv 2001/1/EF , vedlegg I nr. 8.1.2.

Biler som underkastes typegodkjenning og/eller skal registreres, skal fra tidspunktene under være utstyrt med OBD-system:

			Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering
Kat./kl.		Kjt. vekt, kg	Bensin 98/69/EF		Diesel 1999/102/EF		LPG og naturgass 2001/1/EF
Kat.	Kl.		Typ.	Reg.	Typ.	Reg.	Type	Reg.
M₁	–	TTV² ≤2500

5.3

Direktiv 2002/80/EF artikkel 2 og direktiv 2003/76/EF artikkel 2:

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt, kg	Ikrafttredelser for
Kat.	Klas.		Typegodkjenning 2002/80/EF	Typegodkjenning 2003/76/EF	Registrering³ 2003/76/EF
M₁	–	TTV¹ ≤2500	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2006
		TTV>2500	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007
N₁	I	RV² ≤1305	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2006
	II	1305<RV≤1760	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007
	III	1760<RV	1. juli 2003	4. september 2004	1. januar 2007

5.4.

Biler med dieselmotor utstyrt med direkteinnsprøytning, som er typegodkjent i henhold til lempningene i fotnote 1 til tabellen i § 25-8 (direktiv 96/96/EF ), nr. 4.1 (tilsvarende avsnitt 5.3.1.4 i anneks I til direktiv 96/69/EF ), kan registreres frem til følgende datoer:

Kategori/klasse		Kjøretøyvekt/antall personer	Ikrafttredelse for
Kat.	Klas.		registrering
M₁	–	Antall personer inkl. føreren ≤ 6	1. januar 2001
		Antall personer inkl. føreren > 6	1. januar 2002
		TTV¹ ≤ 2.500	1. januar 2001
		TTV > 2.500	1. januar 2002
N₁	I	RV² ≤ 1.305 og TTV¹ ≤ 2.500	1. januar 2001
	I	RV² ≤ 1.305 og TTV > 2.500	1. januar 2002
	II	1035 < RV ≤ 1.760	1. januar 2002
	III	1.760 < RV	1. januar 2002

4.1

Type I-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter kaldstart)

Grenseverdier
Kjøretøygruppe		Referansemasse (kg)	Grenseverdier
			Masse av CO (g/km)		Kombinert masse av HC og NO_x (g/km)		Masse av partikler (g/km)
			Bensin	Diesel	Bensin	Diesel¹	Diesel¹
M²		alle	2.2	1.0	0.5	0.7	0.08
N1³	I	Rv ≤ 1.250	2.2	1.0	0.5	0.7	0.08
	II	1.250 < Rv ≤ 1.700	4.0	1.25	0.6	1.7	0.12
	III	1.700 < Rv	5.0	1.5	0.7	1.2	0.17

4.1

Type I-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter en kaldstart).

Grenseverdier
Kjøretøygruppe		Referansemasse (kg)	Grenseverdier
			Masse av CO (g/km)		Kombinert masse av HC og NO_x (g/km)		Masse av partikler (g/km)
			Bensin	Diesel	Bensin	Diesel	Diesel
M²		alle	2,2	1,0	0,5	0,7¹	0,08¹
N³	Gruppe I	Rv ≤ 1.250	2,72		0,97		0,14
	Gruppe II	1.250 < Rv ≤ 1.700	5,17		1,4		0,19
	Gruppe III	1.700 < Rv	6,9		1,7		0,25

4.1

Type I-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgasser etter en kaldstart).

Grenseverdier, Prototypkrav (TAS= Type Approval Standard):
Kjøretøygruppe		Referansemasse (kg)	Grenseverdier
			Masse av CO (g/km)	Kombinert masse av HC og NO_x (g/km)	Masse av partikler¹ (g/km)
M²		alle	2,72	0,97	0,14
N³	Gruppe I	Rv ≤ 1.250	2,72	0,97	0,14
	Gruppe II	1.250 < Rv ≤ 1.700	5,17	1,4	0,19
	Gruppe III	1.700 < Rv	6,9	1,7	0,25

1 For dieselmotorer

2 Unntak:

Kjøretøy beregnet på flere enn seks personer medregnet føreren,
Kjøretøy med største tillatte totalvekt over 2.500 kg,

3 Også kjøretøy i gruppe M som fastsatt i fotnote 2.

Grenseverdier, Produksjonskrav (COP= Conformity og Production):
Kjøretøygruppe		Referansemasse (kg)	Grenseverdier
			Masse av CO (g/km)	Kombinert masse av HC og NO_x (g/km)	Masse av partikler¹ (g/km)
M²		alle	3,16	1,13	0,18
N1³	Gruppe I	Rv ≤ 1.250	3,16	1,13	0,18
	Gruppe II	1.250 < Rv ≤ 1.700	6,0	1,6	0,22
	Gruppe III	1.700 < Rv	8,0	2,0	0,29

1 For dieselmotorer.

2 Unntak:

Kjøretøy beregnet på flere enn seks personer medregnet føreren,
Kjøretøy med største tillatte totalvekt over 2.500 kg,

3 Også kjøretøy i gruppe M som fastsatt i fotnote 2.

Grenseverdier for dieseldrevne motorer – ESC- og ELR-test

Kravnivå	CO g/kWh	HC g/kWh	NO_x g/kWh	PM g/kWh	Røk m^-1
A (2000), euro 3	2,1	0,66	5,0	0,10 0,13^b	0,8
B1 (2005), euro 4	1,5	0,46	3,5	0,02	0,5
B2 (2008), euro 5	1,5	0,46	2,0	0,02	0,5
C (EEV)^a	1,5	0,25	2,0	0,02	0,15

Grenseverdier for diesel- og gassmotorer – ETC-test

Kravnivå	CO g/kWh	NMHC g/kWh	CH₄ ^a g/kWh	NO_x g/kWh	PM^b g/kWh
A (2000), euro 3	5,45	0,78	1,6	5,0	0,16 0,21^d
B1 (2005), euro 4	4,0	0,55	1,1	3,5	0,03
B2 (2008), euro 5	4,0	0,55	1,1	2,0	0,03
C (EEV)^c	3,0	0,40	0,65	2,0	0,02

5. Ikrafttreden

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger og for nye registreringer og salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy:

Direktiv	Motortype	Typegodkjenning	Registrering
1999/96/EF	Kompresjon/gass	1. november 2000	1. oktober 2001
2001/27/EF	Kompresjon	15. juni 2002	15. juni 2002
	Gass	15. juni 2002	1. oktober 2003

1 For motorer som yter 85 kW eller mindre, skal en koeffisient på 1,7 anvendes på grenseverdien for partikkelutslipp.

Grenseverdier «A», produksjonskrav (COP = Conformity og Production):
Masse av CO g/k Wh	Masse av HC g/k Wh	Masse av NO_x g/k Wh	Masse av partikler g/k Wh
4,9	1,23	9,0	0,4¹

4.1 Motorsykkel (ikke moped eller trehjuls motorsykkel) skal bl.a. tilfredsstille krav til grenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontroll og førstegangsregistrering:

Kategori	Motorstørrelse	Grenseverdier, g/km
		CO	HC	NO_X
Tohjuls motorsykkel	I (≤150 cm³ )¹ II (> 150 cm³ )²	2,0 2,0	0,8 0,3	0,15 0,15

Eventuelt kan fabrikanten velge å avgassteste motorvognene etter global teknisk forskrift (GTR) fra FNs Økonomiske Kommisjon for Europa (FN/ECE) nr. 2, som er en alternativ typegodkjenningsprosedyre. Motorsykler testet etter GTR nr. 2 skal tilfredsstille nedenstående grenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontroll og førstegangsregistrering:

Kategori	Motorstørrelse	Grenseverdier, g/km
		CO	HC	NO_X
Tohjuls motorsykkel	< 130 km/t ≥ 130 km/t	2,62 2,62	0,75 0,33	0,17 0,22

5.1 Generelt

Direktiv (grunndirektiv)	Senest endret ved direktiv	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
97/24/EØF	2006/72/EF	Alle	1. januar 2006	1. januar 2007^*
97/24/EØF	2009/108/EF	Alle	1. mai 2010	–

Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF . Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Motorsykkel og trehjuls motorsykkel (ikke moped) skal bl.a. tilfredsstille krav til grenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontroll og førstegangsregistrering:

Kategori	Motorstørrelse	Grenseverdier, g/km
		CO	HC	NO_X
Motorsykkel	I ( ≤ 150 cm³ )	5,5	1,2	0,3
	II ( > 150 cm³ )	5,5	1,0	0,3
Tre- og firehjuls motorsykkel (bensin)	alle	7,0	1,5	0,4
Tre- og firehjuls motorsykkel (diesel)	alle	2,0	1,0	0,65

Det er forbudt å bruke manipulasjonsanordninger og/eller irrasjonell utslippskontrollstrategi, jf. direktiv 97/24/EF , som senest endret ved direktiv 2002/51/EF , kapittel 5, vedlegg II nr. 2.3.

Ikrafttreden:

Kategori	For typegodkjenning av ny type	For nye registreringer
Motorsykler og trehjuls motorsykler	15. november 2003	1. juli 2004
Tohjuls trial- og enduromotorsykler (jf. direktiv 92/61/EØF )	1. januar 2004	1. juli 2005

Grenseverdier for trinn II i direktiv 2000/25/EF :

Effekt, kW	CO, g/kWh	HC, g/kWh	NO_x, g/kWh	PM, g/kWh
E: 130 ≤ P < 560	3,5	1,0	6,0	0,2
F: 75 ≤ P < 130	5,0	1,0	6,0	0,3
G: 37 ≤ P < 75	5,0	1,3	7,0	0,4
D: 18 ≤ P < 37	5,5	1,5	8,0	0,8

Grenseverdier for trinn III A i direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF :

Effekt, kW	CO, g/kWh	Sum av HC og NO_x, g/kWh	PM, g/kWh
H: 130 ≤ P < 560	3,5	4,0	0,2
I: 75 ≤ P < 130	5,0	4,0	0,3
J: 37 ≤ P < 75	5,0	4,7	0,4
K: 18 ≤ P < 37	5,5	7,5	0,6

Grenseverdier for trinn III B i direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF :

Effekt, kW	CO, g/kWh	HC, g/kWh	NO_x, g/kWh	PM, g/kWh
L: 130 ≤ P < 560	3,5	0,19	2,0	0,025
M: 75 ≤ P < 130	5,0	0,19	3,3	0,025
N: 56 ≤ P < 75	5,0	0,19	3,3	0,025
P: 37 ≤ P < 56	5,0	4,7 (sum HC+ NO_x, g/kWh)		0,025

Trinn I i direktiv 2000/25/EF :

Effekt, kW	Typegodkjenning	Ibruktagning (2)	Ibruktagning (1)
A: 130 ≤ P < 560	–	1. juli 2001	1. juli 2003
B: 75 ≤ P < 130	27. mars 2001	1. juli 2001	1. juli 2003
C: 37 ≤ P < 75	27. mars 2001	1. juli 2001	1. juli 2003

Trinn II i direktiv 2000/25/EF :

Effekt, kW	Typegodkjenning	Ibruktagning (2)	Ibruktagning (1)
E: 130 ≤ P < 560	27. mars 2001	1. juli 2002	1. juli 2004
F: 75 ≤ P < 130	1. januar 2002	1. juli 2003	1. januar 2005
G: 37 ≤ P < 75	1. januar 2003	1. januar 2004	1. januar 2006
D: 18 ≤ P < 37	27. mars 2001	1. januar 2002	1. januar 2004

Trinn III A i direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF :

Effekt, kW	Typegodkjenning	Ibruktagning (2)	Ibruktagning (1)
H: 130 ≤ P < 560	31. desember 2005	31. desember 2005	31. desember 2007
I: 75 ≤ P < 130	31. desember 2005	31. desember 2006	31. desember 2008
J: 37 ≤ P < 75	31. desember 2006	31. desember 2007	31. desember 2009
K: 18 ≤ P < 37	31. desember 2005	31. desember 2006	31. desember 2008

Trinn III B i direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF og direktiv 2011/87/EU (se^* ):

Effekt, kW	Typegodkjenning	Ibruktagning (2)	Ibruktagning (1)
L: 130 ≤ P < 560	31. desember 2009	31. desember 2010	31. desember 2012
M: 75 ≤ P < 130	31. desember 2010	31. desember 2011	31. desember 2013
N: 56 ≤ P < 75	31. desember 2010	31. desember 2011	31. desember 2013
P: 37 ≤ P < 56	31. desember 2011	31. desember 2012	31. desember 2014

Trinn IV i direktiv 2000/25/EF , som endret ved direktiv 2005/13/EF og direktiv 2011/87/EU (se ^* ):

Effekt, kW	Typegodkjenning	Ibruktagning (2)	Ibruktagning (1)
Q: 130 ≤ P < 560	31. desember 2012	31. desember 2013	31. desember 2015
R: 56 ≤ P < 130	30. september 2013	30. september 2014	30. september 2016

Grenseverdi for trinn III A i direktiv 97/68/EF , som endret ved direktiv 2004/26/EF :

Kategori: Nettoeffekt (P), (kW)	Karbonmonoksid (CO), (g/kWh)	Sum av hydrokarboner og nitrogenoksider (HC+NO_x ), (g/kWh)	Partikler (PT), (g/kWh)
RC A: 130 kW < P	3,5	4,0	0,20

Grenseverdi for trinn III B i direktiv 97/68/EF , som endret ved direktiv 2004/26/EF :

Kategori: Nettoeffekt (P), (kW)	Karbonmonoksid (CO), (g/kWh)	Hydrokarboner (HC), (g/kWh)	Nitrogenoksider (NO_x ), (g/kWh)	Partikler (PT), (g/kWh)
RC B: 130 kW < P	3,5	0,19	2,0	0,025

5. Ikrafttreden:

Kategori:	Typegodkjenning	Ibruktagning (2)	Ibruktagning (1)
RC A (trinn III A)	30. juni 2005	31. desember 2005	31. desember 2007
RC B (trinn III B)	31. desember 2010	31. desember 2011	31. desember 2013

Ikrafttreden:

Direktiv (grunndirektiv)	Som senest endret ved	Kategori	For typegodkj. av ny type kjøretøy	For nye registreringer
Direktiv 93/14/EØF	Ikke endret	Alle	1. oktober 1999	17. juni 2003
Direktiv 93/14/EØF	Direktiv 2006/27/EF	Alle	1. juli 2007	–

3.3.3.3

Varmkjøring av bremsene på tilhenger foregår på følgende måte:

Tilhengeren lastet til største totalvekt trekkes med konstant hastighet 40 km/t over en horisontal strekning på 1,7 km mens bremsene utvikler en bremsekraft som sammen med kjøremotstanden utgjør 7% av tilhengerens vekt. For semitrailer skal bremsekraften sammen med kjøremotstanden være 7% av summen av aksellast/boggilast. (Dette tilsvarer den bremsekraft som skal til for å holde konstant hastighet 40 km/t utfor en helning på 7%).

Dersom trekkvognen ikke har motorstyrke til å trekke tilhengeren i 40 km/t, kan varmkjøringen foregå ved lavere hastighet, men da over lengre strekning. Bremsekraften skal være som foran nevnt. Sammenhørende hastigheter og strekninger er oppsatt i tabell 2.
Prøvebetingelser for varmkjøring ved gjentatte bremsinger
Tabell 1

Prøvebetingelser Type av kjøretøy	V₁ km/t	V₂ km/t	Δt sek.	n
Traktor/motorredskap konstruert for en hastighet på over 30 km/t	80% V max ≤120	1/2 V₁	60	20

Symbolene har følgende betydning:
V₁ – Hastighet ved bremsingens begynnelse
V₂ – Hastighet ved bremsingens slutt
Δt – Varigheten av en bremsesyklus, dvs. tiden som medgår fra begynnelsen av en avbremsing til begynnelsen av neste
n – Antall bremsinger.
Sammenhørende verdier for hastighet og strekning ved varmkjøring av bremsene på tilhenger ved sammenhengende bremsing
Tabell 2

Hastighet	Strekning
40 km/t	1,7 km
30 km/t	1.95 km
20 km/t	2,5 km
15 km/t	3,1 km

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på tohjuls moped ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1)

Tabell 6
Bremseanlegg	Bakhjulsbremseanlegg	Begge bremseanlegg
Belastning	Fører alene	Fører alene
Begynnelseshastighet V	40 km/t	40 km/t
Største betjeningskraft håndbetjent anlegg	20 kp	20 kp
Største betjeningskraft fotbetjent anlegg	40 kp	40 kp
Største stopplengde (formel)	S = 0,1 V + (V² /55)m	S = 0,1 V + (V² /110)m
Største stopplengde (beregnet)	34 m	19 m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	2,1 m/sek² (21,5%)	4,2 m/sek² (43%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på trehjuls moped ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1.)

Tabell 7
Bremseanlegg	Forhjulsbremseanlegg	Bakhjulsbremseanlegg	Begge bremseanlegg
Belastning	Fører alene/Fører og last	Fører alene/Fører og last	Fører alene/Fører og last
Begynnelseshastighet V	40 km/t	40 km/t	40 km/t
Største betjeningskraft for håndbetjent anlegg	20 kp	20 kp	20 kp
Største betjeningskraft for fotbetjent anlegg	40 kp	40 kp	40 kp
Største stopplengde (formel)	S = 0,1 V + (v² /45)m	S = 0,1 V + (v² /45)m	S = 0,1 V + (v² /110)m
Største stopplengde (beregnet)	40 m	40 m	19 m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	1,7 m/sek² (17,5%)	1,7 m/sek² (17,5%)	4,2 m/sek² (43%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på tohjuls motorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1)

Tabell 8
Bremseanlegg	Forhjulsbremseanlegg	Bakhjulsbremseanlegg	Bakhjulsbremseanlegg	Begge bremseanlegg
Belastning	Fører alene	Fører alene	Fører og last	Fører alene
Begynnelseshastighet V	40 km/t	40 km/t	40 km/t	60 km/t
Største betjeningskraft for håndbetjent anlegg	20 kp	20 kp	20 kp	20 kp
Største betjeningskraft for fotbetjent anlegg	50 kp	50 kp	50 kp	50 kp
Største stopplengde (formel)	S = 0,1 V + (v² /100)m	S = 0,1 V + (v² /80)m	S = 0,1 V + (v² /95)m	S = 0,1 V + (v² /130)m
Største stopplengde (beregnet)	20 m	24 m	21 m	34 m
Tilsvarende minste midlere retardasjon	3,9 m/sek² (40%)	3,1 m/sek² (31,5%)	3,7 m/sek² (38%)	5,0 m/sek² (51%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på motorsykkel med sidevogn ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1)

Tabell 9
Bremseanlegg	Begge bremseanlegg
Belastning	Fører alene/Fører og last
Begynnelseshastighet V	60 km/t
Største betjeningskraft for håndbetjente anlegg	20 kp
Største betjeningskraft for fotbetjente anlegg	50 kp
Største stopplengde (formel)	S = 0,1 V + (v² /120)m
Største stopplengde (beregnet)	36 m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	4,6 m/sek² (47%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på trehjuls motorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1)

Tabell 10
Bremseanlegg	Forhjulsbremseanlegg	Bakhjulsbremseanlegg	Begge bremseanlegg
Belastning	Fører alene/Fører og last	Fører alene/Fører og last	Fører alene/Fører og last
Begynnelseshastighet V	40 km/t	40 km/t	60 km/t
Største betjeningskraft for håndbetjent anlegg	20 kp	20 kp	20 kp
Største betjeningskraft for fotbetjent anlegg	50 kp	50 kp	50 kp
Største stopplengde (formel)	S = 0,1 V + (v² /50)m	S = 0,1 V + (v² /50)m	S = 0,1 V + (v² /120)m
Største stopplengde (beregnet)	36 m	36 m	36 m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	1,9 m/sek² (19,5%)	1,9 m/sek² (19,5%)	4,6 m/sek² (47%)

Krav til driftsbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2

Tabell 12
Kjøretøy	Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t	Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t men ikke over 50 km/t	Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t
Begynnelseshastighet V	60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60 km/t ikke kan oppnås	Den hastighet kjøretøyet er konstruert for	Den hastighet kjøretøyet er konstruert for
Største betjeningskraft	60 kp	60 kp	60 kp
Største stopplengde i m (formel)	S = 0,15 V + (V² /115)m	S = 0,15 V + (V² /92)m	S = 0,15 V + (V² /65)m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	4,4 m/sek² (44%)	3,5 m/sek² (35,5%)	2,5 m/sek² (25,5%)

Krav til driftsbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap ved bremseprøve med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3

Tabell 13
Kjøretøy	Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t	Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t men ikke over 50 km/t	Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t
Begynnelseshastighet V	80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for, dog ikke over 60 km/t	80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for	80% av den hastighet kjøretøyet er konstruert for
Største betjeningskraft	60 kp	60 kp	60 kp
Største stopplengde i m (formel)	S = 0,15 V + (V² /92)m	S = 0,15 V + (V² /74)m	S = 0,15 V + (V² /52)m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	3,5 m/sek² (35,5%)	2,8 m/sek² (28,5%)	2,0 m/sek² (20,5%)

Krav til nødbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap uten belter konstruert for en hastighet av over 50 km/t bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2

Tabell 14
Begynnelseshastighet V	60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60 km/t kan oppnås
Største betjeningskraft	60 kp
Største stopplengde (formel)	S = 0,15 V + (V² /57,5)m
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	2,5 m/sek² (25,5%)

Krav til driftsbremseanleggets virkning på tilhenger konstruert for en hastighet av 40 km/t eller mer ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 og med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3

Tabell 15
Bremseprøve	Med kald brems	Med varm brems
Begynnelseshastighet V	60 km/t	60 km/t
Minste bremsekraft i % av summen av største aksellast/boggilast	45%	36%
Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon	4,4 m/sek²	3,5 m/sek²

Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Society of Automotive Engineers (SAE) Standards

Lykt for:	Merking:	Standard nummer:
Fjernlys	DOT	FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108
Nærlys	DOT	FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108
Markeringslys bak (baklys)	DOT eller SAE-T	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J585 eller SAE J2040
Retningslys bak	DOT, SAE-I eller SAE-AI	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J588 eller SAE J2261
Stopplys	DOT eller SAE-S	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE J586, SAE J1432, SAE J1957 eller SAE J2261

Kravnivå: Direktiv 93/92/EØF (om montering av lys og lyssignaler på to- og trehjulede motorvogner), fra 1. juli 2002 som endret ved direktiv 2000/73/EF , eller direktiv 2009/67/EF , og direktiv 97/24/EF kapittel 2 (lykter og lyssignalinnretninger til to- og trehjulede motorvogner). Alle lys, lyssignaler og reflekser på to- og trehjulede motorvogner, med unntak av det som er angitt i nr. 4 og 5, skal være godkjent og montert slik at de tilfredsstiller kravene i direktivene angitt i tabellen. Kjøretøy må ikke ha andre lykter eller refleksanordninger enn de som er påbudt eller tillatt etter denne paragraf.

Lykt for:	Merking: (kode på lykt i tillegg til e-merking)	Direktiv: (gjeldende kravnivå)
Lysmontering		Direktiv 93/92/EØF som endret ved direktiv 2000/73/EF , eller direktiv 2009/67/EF
Fjernlys	(ikke krav på moped) R, HR, MB eller MBH	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Nærlys	R, HR, MB eller MBH For moped ingen kode	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Tåkelys foran	B	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Retningslys	11 foran og 12 bak	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Nødsignallys	11 foran og 12 bak	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Stopplys	S1 eller S2	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Lys for kjennemerke bak	Ingen kode	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Markeringslys foran (Parklys)	A	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Markeringslys bak (Baklys)	R	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Tåkelys bak	F	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Refleksanordninger (foran, bak, siden og pedaler)	I	Direktiv 97/24/EF kapittel 2
Lyspærer	Ingen kode	Direktiv 97/24/EF kapittel 2

Tabellen viser typegodkjenningskravene for de forskjellige lykte- og reflekstyper. Når det gjelder antallet lykter og for hvilke kjøretøygrupper de skal eller kan anvendes, henvises det til lysmonteringsdirektivet (direktiv 93/92/EØF som endret ved direktiv 2000/73/EF , eller direktiv 2009/67/EF ).

4.Alternative standarder:

ECE-regulativer:

Lykt for:	Merking: (kode på lykt i tillegg til E-merking)	ECE-regulativ nummer: (gjeldende kravnivå)
Lysmontering		53.00
Fjernlys	(ikke krav på moped)
	R, eller HR	1.00, 8.00 eller 20.02
	Ingen kode	56.00 (kun moped)
	MB	57.00
	MBH	72.00
	HS2	82.00
Nærlys	C eller CR	1.00, 8.00 eller 20.02
	Ingen kode	56.00 (kun moped)
	MB	57.00
	MBH	72.00
	HS2	82.00
Tåkelys foran	B	19.02
Retningslys	50 R i tillegg til 11 foran, 12 bak og 31 kombinert.	50.00
	1 foran og 2 bak	6.01
Nødsignallys	50 R i tillegg til 11 foran, 12 bak og 31 kombinert.	50.00
	1 foran og 2 bak	6.01
Stopplys	50 R	50.00
	S	7.01
Lys for kjennemerke bak	50 R	50.00
	Ingen kode	4.00
Markeringslys foran	50 R	50.00
Parklys	A	7.01
Markeringslys bak (Baklys)	50 R	50.00
	R	7.01
Tåkelys bak	F	38.00
Refleksanordninger (foran, bak, siden og pedaler)	I	3.02
Lyspærer		37.03

Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Society of Automotive Engineers (SAE) Standards

Lykt for:	Merking:	Standard nummer:
Fjernlys	DOT	FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108
Nærlys	DOT	FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108
Markeringslys bak (baklys)	DOT eller SAE	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller aktuell SAE-standard
Retningslys	DOT, SAE-I eller SAE-AI	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller SAE J131
Stopplys	DOT eller SAE-S	FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller SAE J1167

13.

Pærer til lykter skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 37 eller annen standard med tilsvarende krav, f.eks. e-merket.

Tabell 1
Merkespenning	Wattforbruk	Prøvespenning	Type pærer
6 volt	55 watt	6,3 volt	H₁ -H₂ -H₃
12 volt	55 watt	13,2 volt	H₁ -H₂ -H₃
24 volt	70 watt	28,0 volt	H₁ -H₂ -H₃
12 volt	60/55 watt	13,2 volt	H₄
24 volt	75/70 watt	28,0 volt	H₄

Tabell 2
Hvitt lys
	x	y
Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4: Hjørnepunkt 5: Hjørnepunkt 6:	0,310 0,310 0,442 0,500 0,500 0,453	0,348 0,282 0,382 0,382 0,440 0,440
Gult lys
	x	y
Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4:	0,524 0,540 0,476 0,466	0,442 0,452 0,516 0,500
Oransje lys
	x	y
Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4:	0,546 0,612 0,618 0,560	0,426 0,382 0,382 0,440
Rødt lys
	x	y
Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4:	0,645 0,721 0,735 0,665	0,335 0,259 0,265 0,335
Blått lys
	x	y
Hjørnepunkt 1: Hjørnepunkt 2: Hjørnepunkt 3: Hjørnepunkt 4:	0,090 0,148 0,233 0,186	0,137 0,025 0,167 0,214

1.1 Tillatt totalvekt	2009/63/EF ¹ I		X	X	X	X	(x)	(x)	(x)
1.2 Kjennemerke	2009/63/EF ¹ II		X	X	X	X	I	(x)	(x)
1.3 Drivstofftank	2009/63/EF ¹ III		X	X	X	X	I	–	–
1.4 Front og hjulvekter	2009/63/EF ¹ IV		X	X	X	(x)	I	–	–
1.5 Lydsignalapparat	2009/63/EF ¹ V		X	X	X	X	I	–	–
1.6 Støynivå (utvendig)	2009/63/EF ¹ VI		X	X	X	(x)	I	–	–
2.1 Maksimalhastighet	2009/60/EF ⁹		x	x	x	(x)	I	–	–
2.2 Lastbærer	2009/60/EF ⁹		x	x	x	(x)	I	–	–
3.1 Førerspeil	2009/59/EF ¹⁰		x	x		(x)	I	–	–
4.1. Synsfelt og vindusviskere	2008/2/EF ²		x	x	x	(x)	I
5.1 Styreinnretning	2009/66/EF ³		X	X	X	(X)	(x)	–	–
6.1 Elektromagnetisk støy	2009/64/EF ⁴		X	X	X	X	I	–	–
7.1 Bremsesystem	76/432/EØF	97/54/EF	x	x	x	–	(x)	(x)	(x)
	71/320/EØF	2002/78/EF	–	–	–	x	–	–	–
8.1 Passasjerseter	76/763/EØF	2010/52/EU	x	–	x	(x)	I	–	–
9.1 Støynivå (innvendig)	2009/76/EF ⁵		X	X	X	(X)	I	–	–
10.1 Veltevern	2009/57/EF ⁷		x	–	–	(x)	(x)	–	–
12.1 Førersete	78/764/EØF	1999/57/EF	x	x	x	(x)	(x)	–	–
13.1 Montering av lykter	2009/61/EF ¹¹		x	x	x	(x)	I	–	–
14.1 Lykter og lyssignaler	2009/68/EF ¹²		x	x	x	x	x	(x)	(x)
15.1 Slepeanordninger og revers	2009/58/EF ¹³		x	x	x	(x)	I	–	–
16.1 Veltevern (statisk prøving)	2009/75/EF ⁸		x	–	–	(x)	I	–	–
17.1 Førerplass og adgangsforhold	80/720/EØF	2010/22/EU	x	–	x	(x)	I	–	–
18.1 Kraftuttak	86/297/EØF	2012/24/EU	X	X	X	X	X	–	–
19.1 Bakmontert veltevern (smalsporede traktorer)	86/298/EØF	2010/22/EU	–	x	–	(x)	I	–	–
20.1 Montering av betjeningsanordninger	86/415/EØF	2010/22/EU	x	x	x	x	x	(x)	I
21.1 Frontmontert veltevern (smalsporede traktorer)	87/402/EØF	2010/22/EU	–	x	–	(x)	I	–	–
22.1 Dimensjoner og masse av påhengsvogn	2009/144/EF ⁶ I	2010/52/EU	X	X	X	(X)	I	(X)	(X)
22.2 Ruter	2009/144/EF ⁶ III	2010/52/EU	x	x	x	–	I	–	–
	92/22/EØF	2001/92/EF	–	–	–	x	–	–	–
22.3 Hastighetsregulator	2009/144/EF ⁶ II	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	–	–
22.4 Skjerming av bevegelige deler	2009/144/EF ⁶ II	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	–	–
22.5 Mekaniske forbindelser	2009/144/EF ⁶ IV	2013/8/EU	x	x	x	(x)	I	(x)	(x)
22.6 Foreskrevne skilt	2009/144/EF ⁶ V	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	(x)	(x)
22.7 Bremsesystemets forbindelse med tilhenger	2009/144/EF ⁶ VI	2010/52/EU	x	x	x	(x)	I	(x)	(x)
23.1 Avgass	2000/25/EF	2011/72/EU	x	x	x	x	x
24.1 Dekk¹⁴	(..../.../EF)		X	X	X	X	–	(X)	(X)
25.1 Stabilitet¹⁴	(..../.../EF)		–	–	–	SD	–	–	–
26.1 Festepunkter bilbelter	76/115/EØF	2005/41/EF	x	x	x	x	x	–	–
27.1 Bilbelter	77/541/EØF	2005/40/EF	–	–	–	x	–	–	–
28.1 Hastighetsmåler og revers	75/443/EØF	97/39/EF	–	–	–	x	–	–	–
29.1 Avskjermingssystem	91/226/EØF		–	–	–	x	–	(x)	–
30.1 Hastighetsbegrenser	92/24/EØF		–	–	–	x	–	–	–
31.1 Bakovervendte beskyttelsesanordninger¹⁴	(..../.../EF)		–	–	–	–	–	SD	–
32.1 Sidebeskyttelse	89/297/EØF		–	–	–	x	–	(x)	–

«Standard» dekk (uten hastighetsmerking) med
10 ″ felg:	120 km/t
12 ″ felg:	135 km/t
13 ″ felg og større:	150 km/t
«Speed»-dekk med 10 ″ felg:	150 km/t
12 ″ felg:	160 km/t
13 ″ dekk og større:	175 km/t
«High speed»-dekk med 10 ″ felg:	175 km/t
12 ″ felg:	185 km/t
13 ″ dekk og større:	200 km/t
«Very high speed»-dekk:	over 200 km/t

«Standard» dekk (uten hastighetsmerking):	150 km/t
«Speed»-dekk:	180 km/t
«High speed»-dekk:	210 km/t
«Very high speed»-dekk:	over 210 km/t

M₁	Forovervendte forseter, ytre:	Ar4m
	Forovervendte forseter, midtre:	Ar4m
	Forovervendte, andre enn forseter, ytre:	Ar4m
	Forovervendte, andre enn forseter, midtre:	Ar4m
	Bakovervendte seter:	B, Br3, Br4m

M1	Forovervendte forseter, ytre:	Ar4m
	Forovervendte forseter, midtre:	B, Br3, Br4m eller A, Ar4m. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområde definert i direktivet.
	Forovervendte, andre enn forseter, ytre:	Ar4m, Br4m. Hoftebelte tillatt hvis setet er plassert innenfor en passasje definert i direktivet.
	Forovervendte, andre enn forseter, midtre:	B, Br3 Br4m
	Bakovervendte seter:	B, Br3, Br4m
M2 ≤ 3,5 t	Forovervendte seter:	Ar4m, Ar4Nm
	Bakovervendte seter:	Br3, Br4m, Br4Nm
M2 > 3,5 t og M3	Forovervendte seter:	Br3, Br4m, Br4Nm eller Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt på visse betingelser angitt i direktivet.
	Bakovervendte seter:	Br3, Br4m, Br4Nm
	Forovervendte forseter, ytre:	Ar4m, Ar4Nm
N1	Forovervendte forseter, ytre:	Ar4m, Ar4Nm
	Forovervendte forseter midtre:	Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tilatt hvis frontruta er utenfor referanseområder definert i direktivet.
	Forovervendte, andre enn forseter, ytre:	B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.
	Forovervendte, andre enn forseter, midtre:	B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.
	Bakovervendte seter:	Intet
N2 og N3	Forovervendte forseter, ytre:	B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområde definert i direktiver, samt for førersetet.
	Forovervendte forseter, midtre:	B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm. Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenfor referanseområder definert i direktivet.
	Forovervendte, andre enn forseter:	B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebelte påbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.
	Bakovervendte seter:	Intet.

Diagonaldekk:	Ingen spesiell merking
Diagonalbeltedekk:	B
Radialdekk:	R

M₁ , N₁		21. april 2006	20. oktober 2006	20. oktober 2007
M₂ , M₃	III eller B	21. april 2006	20. oktober 2006	20. oktober 2007

Kravnivå	Typegodkjenning	Registrering
B1 (2005), euro 4	1. oktober 2005	1. oktober 2006
B2 (2008), euro 5	1. oktober 2008	1. oktober 2009

Kravnivå	CO g/kWh	HC g/kWh	NO_x g/kWh	PM g/kWh	Røk m^-1
A (2000)	2,1	0,66	5,0	0,10 0,13^a	0,8
C, (EEV)^b	1,5	0,25	2,0	0,02	0,15

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Alle (moped etappe 1)	1. oktober 1999	17. juni 2003
Moped etappe 2	17. juni 2002	17. juni 2003

Kategori	For typeg. av ny type kjt.	For nye registreringer
Orig. katalysator	1. juli 2007
Orig. utskiftningskatalysator	1. juli 2007

Effekt, kW	CO, g/kWh	HC, g/kWh	NO_x, g/kWh	PM, g/kWh
A: 130 ≤ P < 560	5,0	1,3	9,2	0,54
B: 75 ≤ P < 130	5,0	1,3	9,2	0,70
C: 37 ≤ P < 75	6,5	1,3	9,2	0,85

Kategori	For typegodkjenning av ny type	For nye registreringer
To- og trehjulede motorvogner	1. januar 2006	–
Tohjulede motorvogner med motor >150 cm³	1. januar 2006	1. januar 2007

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Forskriftens virkeområde m.m.

§ 1-2. Forholdet til tidligere bestemmelser

§ 1-3. Forholdet til nye bestemmelser

§ 1-4. Ombygging av kjøretøyer

§ 1-5. Krav til kjøretøy/utstyr i bruk

§ 1-6. Unntak ved ikrafttredelse av nye bestemmelser

§ 1-7. Unntak for bruktimporterte kjøretøy

§ 1-8. Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norge

§ 1-9. Bevaringsverdige kjøretøy

§ 1-10. Unntak for kjøretøy som brukes utenfor offentlig veg m.m.

§ 1-11. Andre unntak

§ 1-12. Generelt om ikrafttredelse

§ 1-13. Ikrafttredelse av denne forskrift

§ 1-14. Betaling for godkjenning av kjøretøyer

§ 1-15. Spesielle unntak for bil i gruppe M1 og N1

§ 1-16. Spesielle unntak for bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3

Kap. 2. Definisjoner

§ 2-1. Definisjoner etter vegtrafikkloven

§ 2-2. Definisjoner av biler og deres tilhengere

§ 2-3. Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler)

§ 2-4. Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

§ 2-5. Andre definisjoner av kjøretøy

§ 2-6. Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m.

§ 2-7. Definisjoner – godkjenning

Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere

§ 3-0.

§ 3-1. Generelt

§ 3-2. Søknad om typegodkjenning

§ 3-3. Typegodkjenning

§ 3-4. Endringer av typegodkjenninger

§ 3-5. Samsvarssertifikat

§ 3-6. Registrering og bruk

§ 3-7. Unntak – alternative rutiner

§ 3-8. Kjøretøyer produsert i små serier

§ 3-9. Restkjøretøyer

§ 3-10. Spesielle kjøretøyer

§ 3-11. Likeverdige standarder

§ 3-12. Tiltak som gjelder produksjonsansvar

§ 3-13. Mangel på samsvar med den godkjente type

§ 3-14. Melding om vedtak

§ 3-15. Underretning om godkjenningsmyndigheter og tekniske instanser

§ 3-16. Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektivene

Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner

§ 4-1. Generelt

§ 4-2. Søknad om typegodkjenning

§ 4-3. Typegodkjenning

§ 4-4. Samsvarssertifikat

§ 4-5. Typegodkjenningsmerke

§ 4-6. Ansvar for produksjon

§ 4-7. Manglende samsvar

§ 4-8. Midlertidig forbud

§ 4-9. Melding om vedtak

§ 4-10. Underretning om godkjenningsmyndigheten og tekniske instanser

§ 4-11. Fri bevegelighet – unntak og overgangsbestemmelser

§ 4-12. Restkjøretøy

Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

§ 5-1. Generelt

§ 5-2. Søknad om typegodkjenning

§ 5-3. Typegodkjenning

§ 5-4. Samsvarssertifikat

§ 5-5. Unntak

§ 5-6. Endring i produksjonen

§ 5-7. Fri bevegelighet

§ 5-8. Manglende samsvar

§ 5-9. Midlertidig forbud

§ 5-10. Typegodkjenning av deler m.m.

§ 5-11. Overgangsregler – Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektiver

§ 5-12. Melding om vedtak

Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.

§ 6-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.

§ 6-2. Godkjenningsmyndighet

§ 6-3. Godkjenning av kjøretøy

§ 6-3a. Godkjenning av jord- og skogbrukstraktor

§ 6-3b. Godkjenning av to- og trehjulede motorvogner

§ 6-4. Merking av godkjenningspliktig kjøretøy

§ 6-5. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/139/EF )

§ 6-6. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2006/27/EF )

§ 6-7. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/25/EF ).