Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1Virkeområde og formål
Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir anestesisykepleierutdanning.Forskriften gjelder for anestesisykepleierutdanning på 90 og 120 studiepoeng.Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. § 2Formål med utdanningen
Utdanningen bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier, ett års relevant arbeidserfaring, og skal gjennomføres i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder. Institusjonene kan også tilby mastergrad etter universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 med krav om minst to års relevant arbeidspraksis. Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i anestesisykepleie og kvalifiserer for arbeid som anestesisykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Gjennomføring av masterutdanningen skal gi kompetanse i forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og i klinisk pasientarbeid med pasienten som skal ha anestesi spesielt.Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i anestesisykepleie og kvalifiserer til arbeid som anestesisykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.Utdanningen skal sikre kvaliteten på anestesisykepleien som ytes til pasienter i alle aldre på ulike helsetjenestenivåer både i og utenfor sykehus. Utdanningen legger vekt på utøvelse av anestesisykepleie og anestesiologisk virksomhet i og utenfor operasjonsavdelinger, hvor anestesisykepleier selvstendig skal kunne gjennomføre anestesi til funksjonsfriske pasienter klassifisert som ASA I og II, og i samarbeid med anestesilege og andre profesjoner til mer komplekse pasienter og inngrep. Utdanningen skal gi kandidaten kompetanse i preanestetiske vurderinger, planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av generell anestesi, regional anestesi og ikke-våken sedasjon samt observasjon med anestesiberedskap og overvåkning. Videre skal utdanningen gi kompetanse i ivaretakelse av akutt og kritisk syke pasienter i ulike kontekster som for eksempel smertebehandling, prehospitalt arbeid, transportmedisin, nyfødtresuscitering, hjertestans- og traumeteam, ved katastrofer og i beredskapssituasjoner og i tverrfaglige team.Utdanningen skal gi teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen anestesisykepleie i tråd med samfunnets krav. Kandidaten skal gjennom utdanningen bli selvstendig ved å utvikle situasjonsbevissthet, observasjons-, vurderings- og beslutningskompetanse, samt evne til å håndtere planlagte, komplekse og uforutsigbare pasientsituasjoner.Utdanningen skal legge grunnlag for livslang læring og motivere kandidaten til å tilegne seg ny kompetanse gjennom hele arbeidskarrieren.Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. De skal kunne medvirke til innovasjon, endrings- og forbedringsarbeid og brukermedvirkning på individ- og systemnivå.Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. § 3Kompetanseområder
Anestesisykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 for utdanning på 120 studiepoeng og kapittel 2–7 for utdanning på 90 studiepoeng, under følgende kompetanseområder:- Anestesisykepleie som fag og profesjon
- Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
- Digital kompetanse og medisinsk utstyr
- Faglig ledelse og samhandling
- Kvalitet og pasientsikkerhet
- Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
- Forskning, kvalitetsarbeid og formidling.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet anestesisykepleie som fag og profesjon
§ 4Anestesisykepleie som fag og profesjon – kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om anestesisykepleiens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie, tradisjon og plass i samfunnet
- har inngående kunnskap om anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder
- har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens organisering, profesjonens etiske retningslinjer, relevante lover og forskrifter, inkludert krav til dokumentasjon av anestesi.
§ 5Anestesisykepleie som fag og profesjon – ferdigheter
Kandidaten- kan analysere anestesisykepleierens kompetanseområde og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
- kan kritisk analysere og anvende egen kompetanse og situasjonsforståelse for å yte omsorg, fremme helse og velvære for den enkelte pasient, i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammer for yrkesutøvelse
- kan bruke relevante verktøy for å dokumentere anestesiforløp og anestesisykepleien
- kan selvstendig bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
§ 7Klinisk anestesiutøvelse, observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om kommunikasjon, opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende
- har inngående kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse, pasientmedvirkning og pasienterfaringer innen anestesisykepleie
- har avansert kunnskap om ulike pasientgrupper, fra det premature barnet til den komplekse pasienten med sammensatte lidelser
- har avansert kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter
- har avansert kunnskap i fysiologi og patofysiologi som er relevant for yrkesutøvelsen
- har avansert kunnskap i anestesiologi
- har spesialisert innsikt i farmakologi og legemidler som brukes ved anestesi, avansert smertebehandling og palliasjon
- har spesialisert innsikt i vurdering og sikring av pasientens luftveier og ventilasjon
- har spesialisert innsikt i vasoaktiv behandling, væskebehandling og transfusjoner
- har spesialisert innsikt i intravaskulær og intraossøs tilgang
- har spesialisert innsikt i regionale og sentrale blokader
- har inngående kunnskap om akuttmedisinske og intensivmedisinske tilstander
- har inngående kunnskap om kirurgiske metoder og leiring av pasient under anestesi
- har inngående kunnskap om relevant mikrobiologi, infeksjonssykdommer, antibiotikabehandling og resistensutvikling nasjonalt og globalt
- har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak
- har inngående kunnskap om anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområde digital kompetanse og medisinsk utstyr
§ 10Digital kompetanse og medisinsk utstyr – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen
- har spesialisert innsikt i funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet.
§ 11Digital kompetanse og medisinsk utstyr – ferdigheter
Kandidaten- kan bruke relevante metoder for å forberede, kontrollere og anvende anestesiapparatur, monitorer, relevant medisinsk utstyr og digitale verktøy
- kan analysere, forstå og tolke digitale parameter opp mot kliniske funn
- kan bruke relevante metoder for å ivareta pasienters og pårørendes behov i et komplekst høyteknologisk miljø
- kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse og samhandling
§ 13Faglig ledelse og samhandling – kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om ledelse av eget fagområde
- har inngående kunnskap om samhandlings- og kommunikasjonsverktøy
- har inngående kunnskap om betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
- har inngående kunnskap om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
- har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.
§ 14Faglig ledelse og samhandling – ferdigheter
Kandidaten- kan bruke samhandlings- og kommunikasjonsverktøy for å ivareta god pasientbehandling og pasientmedvirkning
- kan analysere og vurdere fagspesifikke og overlappende funksjoner for å fremme god samhandling mellom profesjonene
- kan bruke relevante metoder til å lede og organisere eget arbeid
- kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområde kvalitet og pasientsikkerhet
§ 16Kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om pasientsikkerhetsteori, kvalitets- og forbedringsmetodikk, og innovasjon innenfor anestesisykepleie
- har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø
- har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av anestesisykepleie.
§ 17Kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheter
Kandidaten- kan bruke relevant pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetoder i klinisk praksis for å opprettholde anestesisykepleie av høy kvalitet
- kan analysere og forholde seg kritisk til utvikling, nytenkning og innovasjon
- kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområde vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
§ 19Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – kunnskap
Kandidaten- har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for anestesisykepleie
- har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen anestesisykepleie.
§ 20Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis – ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
- kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
- kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid.
Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, kvalitetsarbeid og formidling
§ 22Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – kunnskap
Kandidaten- har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av sensitive data, som er relevant for anestesisykepleie
- har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
- har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av anestesisykepleie.
§ 23Forskning, kvalitetsarbeid og formidling – ferdigheter
Kandidaten- kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen anestesisykepleie
- kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
- kan gjennomføre et selvstendig avgrenset anestesisykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper.
Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier
§ 25Studiets oppbygging
Utdanningen skal sikre at det faglige innholdet, de pedagogiske virkemidlene og praksisstudiene er integrert slik at læringsutbyttene kan oppnås. Det skal tilrettelegges for at kandidater kan avslutte utdanningen etter 90 studiepoeng. Utdanningsinstitusjonene skal samarbeide med tjenestesektoren/tjenestene om hvordan dette mest hensiktsmessig kan organiseres ved den enkelte utdanningsinstitusjon.Utdanningen skal ha en oppbygning som viser hvordan de ulike kompetanseområdene bygger på hverandre og bidrar til at klinisk og vitenskapelig kompetanse utvikles og integreres.Utdanningen skal gi et tilstrekkelig naturvitenskapelig og anestesiologisk kunnskapsgrunnlag for å sikre kandidatens sluttkompetanse. Sentrale områder i utdanningen skal være anestesisykepleierens handlingskompetanse, selvstendige funksjon og funksjon i tverrfaglige team.Utdanningens organisering skal legge til rette for stadig veksling og integrasjon mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Gjennom hele studiet anvendes læringsformer der studenten integrerer forskningsbasert, erfaringsbasert og pasienterfaringsbasert kunnskap. § 26Praksisstudier
Kvalitet i praksisstudiene og hvordan det virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonen er avgjørende for den samlede studiekvaliteten.Praksisstudier skal ha et omfang på minimum 30 uker med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke i direkte pasientnært arbeid. I tillegg skal det i løpet av utdanningen inngå minimum 10 dager simulering og ferdighetstrening. Dette for å forberede studentene til praksisstudier og sikre at læringsutbytter oppnås innenfor komplekse, livstruende og sjelden forekommende situasjoner. Praksisstudiene skal være knyttet til oppnåelse av læringsutbytter i kap. 2 til 7.Praksisstudier skal legge til rette for utvikling av funksjonsdyktighet og handlingskompetanse innen anestesisykepleie. Utdanningens organisering skal legge til rette for stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske feltet. Praksisstudiene organiseres slik at studenten får erfaring med og utvikler kompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Det bør legges til rette for praksisstudier gjennomgående i hele utdanningen.Praksis skal organiseres slik at studenten kan oppnå de angitte læringsutbyttene. Som et minimum kreves det at kandidatene får erfaring med ulike anestesiformer som total intravenøs anestesi, inhalasjonsanestesi, regional og lokal anestesi. Det bør tilstrebes at studenten får erfaring med de anestesiologiske utfordringene ved ulike kirurgiske metoder som større bløtdels-, ortopedisk-, obstetrisk-, øre-nese-hals-kirurgi og anestesi ved ulike undersøkelser og behandlinger i og utenfor operasjonsavdelinger. Studenten skal også få erfaring med anestesi til barn og akutt kirurgi, samt håndtering av kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.Ved utvelgelse av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere.Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, og skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og evaluering. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder er anestesisykepleier, fortrinnsvis med masterkompetanse. Praksisveileder bør som hovedregel i tillegg ha formell veiledningskompetanse. Veiledning kan ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning, og aktørene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 27Ikrafttredelse og overgangsordninger